Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Anbefalte innlegg

Hei

 

Hva er definisjonen på overtid?

 

Du er skyldig et årsverk, 1950 timer per år.

 

Bedriften og de ansatte velger å være fleksible. Derfor så er det mulig for de ansatte å ta fri når de selv ønsker, og når noen tar fri i sin normale arbeidsturnus, så blir det generert minustid.

 

Denne minustiden må jobbes inn igjen.

 

Samtidig så er det slik hos bedriften, at når noen jobber overtid, så blir det generert plusstimer for de timene man har jobbet. Overtidstillegget blir selvfølgelig utbetalt utenom.

 

Hele poenget er jo at man skal gå i null, altså ikke jobbe mer eller mindre enn 1950 timer per år når man har med pluss/minus timer å gjøre.

 

Men, her kommer spørsmålet.

 

Bedriften mener vi skal ta fri når arbeidsmengden er liten, og da ender vi opp med minustimer, og så ønsker bedriften at de skal jobbe inn disse minustimene når de selv ønsker det. Selv på kort varsel så blir folk som har minustimer kallt inn.

 

Derfor så er det så utrolig viktig at vi har kan klart og tydelig finne en definisjon på hva som er overtid.

 

Jeg har sett hva som står på arbeidstilsynet, men det står ikke konkret om hva overtid er der.

 

Jeg må ha en mer tydelig definisjon slik at vi kan gå til bedriften og si at vi ønsker overtid, og ikke minustimer.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hei

 

Hva er definisjonen på overtid?

 

Du er skyldig et årsverk, 1950 timer per år.

 

Bedriften og de ansatte velger å være fleksible. Derfor så er det mulig for de ansatte å ta fri når de selv ønsker, og når noen tar fri i sin normale arbeidsturnus, så blir det generert minustid.

 

Denne minustiden må jobbes inn igjen.

 

Samtidig så er det slik hos bedriften, at når noen jobber overtid, så blir det generert plusstimer for de timene man har jobbet. Overtidstillegget blir selvfølgelig utbetalt utenom.

 

Hele poenget er jo at man skal gå i null, altså ikke jobbe mer eller mindre enn 1950 timer per år når man har med pluss/minus timer å gjøre.

 

Men, her kommer spørsmålet.

 

Bedriften mener vi skal ta fri når arbeidsmengden er liten, og da ender vi opp med minustimer, og så ønsker bedriften at de skal jobbe inn disse minustimene når de selv ønsker det. Selv på kort varsel så blir folk som har minustimer kallt inn.

 

Derfor så er det så utrolig viktig at vi har kan klart og tydelig finne en definisjon på hva som er overtid.

 

Jeg har sett hva som står på arbeidstilsynet, men det står ikke konkret om hva overtid er der.

 

Jeg må ha en mer tydelig definisjon slik at vi kan gå til bedriften og si at vi ønsker overtid, og ikke minustimer.

 

Dette står forklart i den Norske arbeidsmiljø loven, evt i tariffavtalen til bedriften om de har inngått spesial avtaler.

 

Men dette har vell ikke noe å si for deg som er på vei ut av dette vonde landet vårt?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det står eigentleg veldig greit i arbeidsmiljøloven:

 

 

§ 10-6.Overtid

(1) Arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det.

[...]

 

Så alt er avhengig av kva som er avtalt gjennom arbeidsavtalen.

Er det avtalt at du skal jobbe 37,5 time kvar veke så vil alt arbeid over dette være overtid.

Dersom det er avtalt at du kan jobbe mellom 27,5 timer og 47,5 timer i veka med eit gjennomsnitt på 1950 timer i året så er det ikkje overtid med mindre du går over rammene som er lagt i avtalen.

 

Så om løysninga som som arbeidgiver vil legge opp til er akseptabel eller ikkje vil være avhengig av kva du har signert på i arbeidsavtalen din.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Hei

 

Hva er definisjonen på overtid?

 

Du er skyldig et årsverk, 1950 timer per år.

 

Bedriften og de ansatte velger å være fleksible. Derfor så er det mulig for de ansatte å ta fri når de selv ønsker, og når noen tar fri i sin normale arbeidsturnus, så blir det generert minustid.

 

Denne minustiden må jobbes inn igjen.

 

Samtidig så er det slik hos bedriften, at når noen jobber overtid, så blir det generert plusstimer for de timene man har jobbet. Overtidstillegget blir selvfølgelig utbetalt utenom.

 

Hele poenget er jo at man skal gå i null, altså ikke jobbe mer eller mindre enn 1950 timer per år når man har med pluss/minus timer å gjøre.

 

Men, her kommer spørsmålet.

 

Bedriften mener vi skal ta fri når arbeidsmengden er liten, og da ender vi opp med minustimer, og så ønsker bedriften at de skal jobbe inn disse minustimene når de selv ønsker det. Selv på kort varsel så blir folk som har minustimer kallt inn.

 

Derfor så er det så utrolig viktig at vi har kan klart og tydelig finne en definisjon på hva som er overtid.

 

Jeg har sett hva som står på arbeidstilsynet, men det står ikke konkret om hva overtid er der.

 

Jeg må ha en mer tydelig definisjon slik at vi kan gå til bedriften og si at vi ønsker overtid, og ikke minustimer.

 

Dette står forklart i den Norske arbeidsmiljø loven, evt i tariffavtalen til bedriften om de har inngått spesial avtaler.

 

Men dette har vell ikke noe å si for deg som er på vei ut av dette vonde landet vårt?

 

Ja, jeg takker pent for svar, kjartan, og sier at jeg allerede har sjekket tariffavtale og arbeidsmiljøloven.

 

Men arbeidsmiljøloven sier ikke mye om hva overtid er, ei heller ikke en tariffavtale.

Lenke til kommentar

Det står eigentleg veldig greit i arbeidsmiljøloven:

 

 

§ 10-6.Overtid

(1) Arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det.

[...]

 

Så alt er avhengig av kva som er avtalt gjennom arbeidsavtalen.

Er det avtalt at du skal jobbe 37,5 time kvar veke så vil alt arbeid over dette være overtid.

Dersom det er avtalt at du kan jobbe mellom 27,5 timer og 47,5 timer i veka med eit gjennomsnitt på 1950 timer i året så er det ikkje overtid med mindre du går over rammene som er lagt i avtalen.

 

Så om løysninga som som arbeidgiver vil legge opp til er akseptabel eller ikkje vil være avhengig av kva du har signert på i arbeidsavtalen din.

Det står ingenting om dette i arbeidskontrakten. Ei heller i tariffavtaler.

Lenke til kommentar

Det er en fleksibel ordning som bedriften praktiserer for å unngå overtid, og fordi de planlegger arbeidsmengden slik at de ønsker flere jobb på bestemte tidspunkter, og derfor så gir de folk fri, slik at de kan jobbe disse timene igjen på et bestemt tidspunkt.

 

I utgangspunktet så går alle i null, altså 1950 per år og 37,5 per uke.

 

Det er ingen som jobber mer eller mindre enn det de er skyldig bedriften.

 

Det eneste ønsket er at det skal være fleksibilitet med tanke på at bedriften har ulikt bemanningsbehov og det blir derfor feil å kalle dette for overtidsarbeid.

 

Siden det i utgangspunktet ikke er noen som jobber OVER eller UNDER de timene de er skyldig bedriften.

 

Eneste forskjellen er at de kan ende opp med å jobbe natt og helligdager, men dette blir kompensert for med ubekvemstillegg.

Lenke til kommentar

 

Det står eigentleg veldig greit i arbeidsmiljøloven:

 

 

§ 10-6.Overtid

(1) Arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det.

[...]

 

Så alt er avhengig av kva som er avtalt gjennom arbeidsavtalen.

Er det avtalt at du skal jobbe 37,5 time kvar veke så vil alt arbeid over dette være overtid.

Dersom det er avtalt at du kan jobbe mellom 27,5 timer og 47,5 timer i veka med eit gjennomsnitt på 1950 timer i året så er det ikkje overtid med mindre du går over rammene som er lagt i avtalen.

 

Så om løysninga som som arbeidgiver vil legge opp til er akseptabel eller ikkje vil være avhengig av kva du har signert på i arbeidsavtalen din.

Det står ingenting om dette i arbeidskontrakten. Ei heller i tariffavtaler.

 

Dersom dere kan operere med minustid og plusstid MÅ dere ha en avtale på det. Bedriften må ha en avtale der det er avtalt kordan det skal håndteres.

Lenke til kommentar

 

 

Det står eigentleg veldig greit i arbeidsmiljøloven:

 

 

§ 10-6.Overtid

(1) Arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det.

[...]

 

Så alt er avhengig av kva som er avtalt gjennom arbeidsavtalen.

Er det avtalt at du skal jobbe 37,5 time kvar veke så vil alt arbeid over dette være overtid.

Dersom det er avtalt at du kan jobbe mellom 27,5 timer og 47,5 timer i veka med eit gjennomsnitt på 1950 timer i året så er det ikkje overtid med mindre du går over rammene som er lagt i avtalen.

 

Så om løysninga som som arbeidgiver vil legge opp til er akseptabel eller ikkje vil være avhengig av kva du har signert på i arbeidsavtalen din.

Det står ingenting om dette i arbeidskontrakten. Ei heller i tariffavtaler.

 

Dersom dere kan operere med minustid og plusstid MÅ dere ha en avtale på det. Bedriften må ha en avtale der det er avtalt kordan det skal håndteres.

 

Ja, vi holder på med en slik avtale. Men vi må få klarert ut alle spørsmål først.

Lenke til kommentar

Om denne ordninga ikkje er omtalt i din arbeidsavtale, eller i tariffavtalen så er dette ei ordning som arbeidsgiver pålegger deg. Det betyr at du har rett til å få jobbe 37,5 timer i veka. Dersom arbeidsgiver vil at du skal jobbe ekstra når det er høgsesong så blir alt dette rekna som overtid.

 

Arbeidsmiljølova omtaler også dette med gjennomsnittsberekning av arbeidstid, men merk at dette krever avtale.

 

§ 10-5.Gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid

(1) Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstid kan ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger ni timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. (2) Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger ti timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 54 timer i noen enkelt uke. (3) Arbeidstilsynet kan samtykke i at den alminnelige arbeidstiden i løpet av en periode på høyst 26 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den samlede arbeidstiden ikke overstiger 13 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker. Før Arbeidstilsynet treffer sin avgjørelse, skal ordningen av arbeidstiden drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte. Referat fra drøftingene samt utkast til arbeidsplan skal vedlegges søknaden. Arbeidstilsynet skal ved sin avgjørelse legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.

 

Arbeidsgiver kan ikkje ensidig gjere så store endringar når det gjeld arbeidstid, slike endringer vil ligge utanfor arbeidsgivers styringsrett.

Lenke til kommentar

Om denne ordninga ikkje er omtalt i din arbeidsavtale, eller i tariffavtalen så er dette ei ordning som arbeidsgiver pålegger deg. Det betyr at du har rett til å få jobbe 37,5 timer i veka. Dersom arbeidsgiver vil at du skal jobbe ekstra når det er høgsesong så blir alt dette rekna som overtid.

 

Arbeidsmiljølova omtaler også dette med gjennomsnittsberekning av arbeidstid, men merk at dette krever avtale.

 

§ 10-5.Gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid

(1) Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstid kan ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger ni timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. (2) Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger ti timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 54 timer i noen enkelt uke. (3) Arbeidstilsynet kan samtykke i at den alminnelige arbeidstiden i løpet av en periode på høyst 26 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den samlede arbeidstiden ikke overstiger 13 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker. Før Arbeidstilsynet treffer sin avgjørelse, skal ordningen av arbeidstiden drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte. Referat fra drøftingene samt utkast til arbeidsplan skal vedlegges søknaden. Arbeidstilsynet skal ved sin avgjørelse legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.

 

Arbeidsgiver kan ikkje ensidig gjere så store endringar når det gjeld arbeidstid, slike endringer vil ligge utanfor arbeidsgivers styringsrett.

 

Ja, vi jobber med en avtale om gjennomsnittsberegning.

Lenke til kommentar

Vi kommer til å fravike fra det som står i arbeidsmiljøloven ved hjelp innstillingsret fra fagforening.

 

Dvs. vi kommer allerede til å overstige 48 timer i løpet av en uke.

 

Det som er viktig er at hvileperiodene på min 8 timer blir ivaretatt.

 

Det virker som om folk er opptatt av å jobbe mye slik at de kan få lengre friperioder.

Lenke til kommentar

Vi kommer til å fravike fra det som står i arbeidsmiljøloven ved hjelp innstillingsret fra fagforening.

 

Dvs. vi kommer allerede til å overstige 48 timer i løpet av en uke.

 

Det som er viktig er at hvileperiodene på min 8 timer blir ivaretatt.

 

Det virker som om folk er opptatt av å jobbe mye slik at de kan få lengre friperioder.

 

Ja, folk vil det, helt til de ser at de ikkje får jobbe mye når de vil, eller fri når de vil, men at det er bedriften som bestemmer når de skal og ikkje skal jobbe.

 

Og skal det ikkje være 11 timer hvile?

Lenke til kommentar

Kvileperiode på 8 timer i løpet av 24 timar (28 timar i løpet av ei veke) er den kortaste kviletida som arbeidsgiver og tilitsvalgt kan avtale seg fram til.

Utan avtale er det 13 timer i løpet av 24 timar, eller 48 timar i løpet av ei veke som er minimums kviletida.

 

 

Dersom dere skal inngå ein slik avtale så er det svært viktig å legge inn begrensningar. Det er greit nok at arbeidstakarane vil jobbe mykje slik at dei får lengre perioder med arbeidsfri, men det er også viktig at denne avtalen beskytter folk mot seg sjølv. Faren for at folk blir utbrendte og dermed sjukemeldte er stor når ein åpner for at det skal kunne arbeidast i store delar av døgnet.

 

Husk at utan tydelige begrensningar så er det arbeidsgiver som bestemmer når det skal jobbast og når dere får kvile. Det skal være mulig å opprettholde både familieliv og eit sosialt liv utanom jobben.

 

Tenk også over at det er mykje tyngre å måtte jobbe overtid etter at du alt har jobba ein heil arbeidsdag, avtalen bør derfor ikkje legge seg opp på at dere skal jobbe det maksimale av kva som er lov etter arbeidsmiljølova. Det vil være lurt å legge opp til litt kortare arbeidsdagar, og med dugelig med overtidstillegg dersom dere må stå i jobb nokre timar lenger ein dag.

Lenke til kommentar

Det er fagforeningen som skal godkjenne arbeidstidsordningen.

 

Det er bedriften som er ansvarlig for bruken av arbeidstidsordningen.

 

Hvilke begrensninger tenker dere er viktigst å få med i avtalen?

 

I utgangspunktet så ønsker folk å jobbe så mye så mulig når de først er på jobb, da dette er en ren innarbeidingsordning.

 

Folk ønsker å reise hjem til sine familier etter at de har jobbet perioden sin.

Lenke til kommentar

Hei

 

Hva er definisjonen på overtid?

 

 

Bedriften mener vi skal ta fri når arbeidsmengden er liten, og da ender vi opp med minustimer, og så ønsker bedriften at de skal jobbe inn disse minustimene når de selv ønsker det. Selv på kort varsel så blir folk som har minustimer kallt inn.

 

 

Det er fagforeningen som skal godkjenne arbeidstidsordningen.

 

Det er bedriften som er ansvarlig for bruken av arbeidstidsordningen.

 

Hvilke begrensninger tenker dere er viktigst å få med i avtalen?

 

I utgangspunktet så ønsker folk å jobbe så mye så mulig når de først er på jobb, da dette er en ren innarbeidingsordning.

 

Folk ønsker å reise hjem til sine familier etter at de har jobbet perioden sin.

 

Her beskriver du to vidt forskjellige scenarioer.

 

Bedriften ønsker å kunne sende folk heim uten lønn når det er lite arbeid, for så å kreve at folk jobber lange dager uten overtidsbetaling når det er mye arbeid.

 

Folk ønsker å jobbe lange dager når de er på jobb, for så å kunne ta fri og være med familien, altså en rotasjonsordning som er vanlig på annleggsdrift.

 

Dere burde egentlig ha med dere en ansatt i fagforeningen i disse forhandlingene, ihvertfall i begynnelsen.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...