Feature: – Jeg hæler ikke Final Fantasy

[Husam]

Det eneste positive med FF7 er det turbaserte kampsystemet. Historie, spenningskurve og stemning er fullstendig på jordet, som i så godt som alle asiatiske spill.

[Ping7]

Spilte gjennom FF6 på PlayStation en gang for lenge siden. Bra historie, men jeg kommer nok ikke til å røre FF serien igjen. Er så mange andre spill jeg heller vil bruke tiden min på

[Onkel Kompost]

Jeg synes denne artikkelserien er artig, jeg. Artig at folk prøver å utvide horisontene sine, og ser hvordan det går. Sånn sett var denne artikkelen minst like koselig som de tidligere i samme serie.

[ATWindsor]

 

 

Det er sant, det er noe nytt hvert år, men det har jo gjerne de samme problemene, feks enn oppsyltret rotete og middelmådig historie, noe som er ett problem for spill som fokuserer så mye på det.

 

AtW

 

 

Jeg syns historiene til de FF-spillene jeg har spilt er helt greie, jeg. Har dog bare spilt to stykk, FFVII og FFX.

 

I forhold til hvilke andre spill er FF sine historier "oppsyltret rotete og middelmådige"?

 

 

Det er få spill med god historie, men når man ofrer så mye for å få fortalt historien som i FF, så er en middelmådig historie ett større problem.

 

AtW

[Slovpeis]

Kudos til skribenten som tør å gi noe han har vært veldig skeptisk til en sjanse, ikke mange andre som ville ha gjort det.

[Schreiber]

FFVII var det aller første rpg-spillet som solgte i ordentlig blockbusterskala utenfor japan (det er fortsatt det mestselgende spillet i serien).

Justin Bieber og Nicki Minaj selger i bøtter og spann. Det betyr ikke at det er bra musikk.

 

" FFX var starten på en ny epoke med FF-spill"

Det var med FFX at serien begynte å falle, FFX-2 som kom med clothes-systemet

Clothes-systemet, som du kaller det, kom først i Final Fantasy 5, og har vært brukt i svært mange spill siden da. Inkludert Bravely Default, som mange mener er det beste JRPGet på mange år.

 

Og ja, fyren bak FF sluttet etter XI, så FFX og utover er laget av andre folk. Det er dermed en ny epoke for FF. Det er ikke uten grunn FFX var det første FFet noensinne som fikk en ekte oppfølger. Om det er en bra epoke eller ikke kan diskuteres.

Endret 16. mars 2014 av Schreiber

[samco]

Klarer ikke sjangeren finnes mye bedre rollespill en ff tullet.

[Spartapus]

 

 

" FFX var starten på en ny epoke med FF-spill"

Det var med FFX at serien begynte å falle, FFX-2 som kom med clothes-systemet

Clothes-systemet, som du kaller det, kom først i Final Fantasy 5, og har vært brukt i svært mange spill siden da.

 

Vi snakker vel egentlig om job-systemet her, som ikke er det samme som dress-spheres, selv om sistnevnte åpenbart er inspirert av førstnevnte. Job-systemet i FF5 er forøvrig en videreutvikling av systemet i FF3.

Endret 16. mars 2014 av Spartapus

[Efreeti]

Underlig å lese fra noen at de tror VII var det mest populære og banebrytende Final Fantasy-spillet når hele internett virker overbevist om at det er totalt overvurdert.

 

Men, som jeg har sagt i mange mange år nå, hvordan kan noe være overvurdert når alle syntes det er overvurdert?

[LoveAmiga]

Justin Bieber og Nicki Minaj selger i bøtter og spann. Det betyr ikke at det er bra musikk.

 

 

Musikk er vel det mest subjektive som fins. Ingen kan fortelle hva som er "bra" musikk. Det er opp til hver enkelt.

[liealot]

Virker som nesten alle her inne har glemt hvor sinnsykt bra grafikken på cutscenes var i FF7.

Da jeg var liten var det det aller beste jeg og kompisene mine hadde sett, og spillet kom på 3 (eller hva det fire?) CDer. Det var ett sinnsykt langt spill, med en historie veldig få andre spill hadde på den tiden, slik vi opplevde det. Pluss at de tok livet av en hovedkarakter, noe ingen andre spill gjorde på den tiden.

 

Du kan ikke spille FF7 nå og forstå hvordan det var for 15 år siden på playstation 1. Spillindustrien har kommet veldig langt siden den gang, og man har helt andre referansepunkter. Faktum er at veldig mange som spilte FF7 når det kom ut aldri hadde sett noe lignende, og det var en revolusjonerende opplevelse.

 

Spillet kom jo før Baldurs gate.

[Spartapus]

Virker som nesten alle her inne har glemt hvor sinnsykt bra grafikken på cutscenes var i FF7.

Da jeg var liten var det det aller beste jeg og kompisene mine hadde sett, og spillet kom på 3 (eller hva det fire?) CDer. Det var ett sinnsykt langt spill, med en historie veldig få andre spill hadde på den tiden, slik vi opplevde det. Pluss at de tok livet av en hovedkarakter, noe ingen andre spill gjorde på den tiden.

 

Du kan ikke spille FF7 nå og forstå hvordan det var for 15 år siden på playstation 1. Spillindustrien har kommet veldig langt siden den gang, og man har helt andre referansepunkter. Faktum er at veldig mange som spilte FF7 når det kom ut aldri hadde sett noe lignende, og det var en revolusjonerende opplevelse.

 

Signerer denne. Alle som fikk oppleve dette spillet når det kom bør regne seg selv som ekstremt heldige. Det kan selvfølgelig settes pris på i dag også, men da mest pga. historie, musikk og gameplay, mens man bare må bære over med de klumpete polygon-figurene.

 

Dette med å ta livet av en viktig karakter var imidlertid ikke helt nytt innenfor sjangeren, de andre spillene som har gjort dette er bare ikke like kjente. Såvidt jeg vet er Phantasy Star II på Sega Genesis/Megadrive det JRPGet som var først ute med dette (jeg går utfra at dette ikke teller som en spoiler lenger), og det kom ut i 1989.

[RadJostein]

Selv syns jeg de beste FF-spillene er 4, 6, 9 og 12.

[aphelion3]

Bra skrevet feature, med god analytisk tilnærming til hva man liker/ikke liker, flott! Er så godt som 100 % enig med artikkelforfatter. Har forsøkt meg på FF, formentlig 6 eller 7 da det kom ut, men det turbaserte, tilfeldig-kamp-systemet ødela umiddelbart hele opplevelsen. Senere forsøkte jeg å like Dragon Quest-serien, da jeg hadde så inderlig lyst til å oppleve de flotte miljøene, men igjen ble jeg stoppet av kampsystemet.

 

Den dag i dag, finner jeg uventet mye glede i Ni no Kuni, hvor man i det minste kan se fiendene på kartet, samt at det er litt mer hektisk og spennende i kamp med et delvis sanntids/turbasert system. Litt for mye "grinding" og håndholding, men veldig fin stemning og grei historie.

[IceBlitz]

Kan jeg spørre hva som gjør JRPG så interessant kontra vanlige RPG-er med tilnærmet samme spillmekanikker? Mener da i for av turn-based actions etc.

Har alltid lurt på dette, og syntes til og med det nesten kan se ut som om folk har en seksuell fetish for JRPG, så langt som folk er villige til å gå i FF-diskusjoner og hvor hardcore fans noen er.

 

EDIT: Mener ikke å være lite forståelsesfull, og er derfor jeg spør

Endret 17. mars 2014 av IceBlitz

[Spartapus]

Kan jeg spørre hva som gjør JRPG så interessant kontra vanlige RPG-er med tilnærmet samme spillmekanikker? Mener da i for av turn-based actions etc.

 

Har alltid lurt på dette, og syntes til og med det nesten kan se ut som om folk har en seksuell fetish for JRPG, så langt som folk er villige til å gå i FF-diskusjoner og hvor hardcore fans noen er.

 

EDIT: Mener ikke å være lite forståelsesfull, og er derfor jeg spør

 

Nå er vel JRPGer relativt "vanlige" RPGer, spesielt om vi snakker konsoll. Det er først med PS3/360-generasjonen at det er blitt et anstendig utvalg av vestlige rollespill på konsoll.

 

Å forklare smak er ikke lett. Nå liker jeg både vestlige og japanske rollespill, men om jeg skal trekke frem noe med de japanske må det være det grafiske designet, musikken og historiefortellingen, som vanligvis er forfriskende annerledes. Spesielt når det kommer til historiefortellingen foretrekker jeg at spillet vektlegger å fortelle en medrivende historie - som en god roman, med skikkelig dramaturgi, karakterutvikling og det hele - fremfor å gi meg mest mulig bevegelsesfrihet. Her tror jeg den store skillelinjen går mellom fans av vestlige og japanske rollespill.

 

Ellers er det nok en del tilfeldigheter inne i bildet. Jeg var så heldig å bli introdusert til sjangeren av spill som i dag figurerer på de fleste JRPG-fans sin topp 10-liste, som FF7, Suikoden og Breath of Fire 3. Det spørs om jeg hadde utviklet en like stor forkjærlighet for sjangeren om det første møtet var med FF13-2.

[IceBlitz]

 

Kan jeg spørre hva som gjør JRPG så interessant kontra vanlige RPG-er med tilnærmet samme spillmekanikker? Mener da i for av turn-based actions etc.

 

Har alltid lurt på dette, og syntes til og med det nesten kan se ut som om folk har en seksuell fetish for JRPG, så langt som folk er villige til å gå i FF-diskusjoner og hvor hardcore fans noen er.

 

EDIT: Mener ikke å være lite forståelsesfull, og er derfor jeg spør

 

Nå er vel JRPGer relativt "vanlige" RPGer, spesielt om vi snakker konsoll. Det er først med PS3/360-generasjonen at det er blitt et anstendig utvalg av vestlige rollespill på konsoll.

 

Å forklare smak er ikke lett. Nå liker jeg både vestlige og japanske rollespill, men om jeg skal trekke frem noe med de japanske må det være det grafiske designet, musikken og historiefortellingen, som vanligvis er forfriskende annerledes. Spesielt når det kommer til historiefortellingen foretrekker jeg at spillet vektlegger å fortelle en medrivende historie - som en god roman, med skikkelig dramaturgi, karakterutvikling og det hele - fremfor å gi meg mest mulig bevegelsesfrihet. Her tror jeg den store skillelinjen går mellom fans av vestlige og japanske rollespill.

 

Ellers er det nok en del tilfeldigheter inne i bildet. Jeg var så heldig å bli introdusert til sjangeren av spill som i dag figurerer på de fleste JRPG-fans sin topp 10-liste, som FF7, Suikoden og Breath of Fire 3. Det spørs om jeg hadde utviklet en like stor forkjærlighet for sjangeren om det første møtet var med FF13-2.

 

 

 

Takk for forklaringen.

 

Dette gav god forståelse emnet, og fikk nesten lyst til å prøve ett JRPG selv nå må jeg si

[Spartapus]

Fint å høre, men velg tittel med omhu. Som med alle sjangere handler det om å finne perlene i et hav av middelmådighet.

[Kenny Bones]

Det som fascinerte meg mest med Final Fantasy 7 var den innviklede historien. Det var også min første opplevelse med den type spill, og det kan godt hende det ikke var det "første" noe som helst. Det driter jeg egentlig i også, historien var så fascinerende, innviklet og spennende at man bare ble sugd inn. Fortsatt i dag er det få spill som tør gjøre slike vågale vendinger når det kommer til historiefortelling.

 

Jeg mener, jeg skjønner fortsatt ikke om Jenova tok over Sephiroth, eller om det var motsatt. Men det jeg vet er at Jenova var som et virus som prøvde å ta over verden. Og med det, klarte indirekte å få Shinra til å pumpe mako, for å svekke planeten så den var lettere å overta. Sephiroth befinner seg også i Northern Crater gjennom hele spillet, og styrer Cloud, og de andre klonene (Jenova reunion) mot seg (northern crater). Det at Jenova er den egentlige "bad guyen" i spillet, kommer ikke direkte frem som sådan. Man må lese litt mellom linjene, spillet forteller det ikke til deg direkte på den måten. Og det er det jeg liker med det. FF7 holdt deg overhodet ikke i hånda, og det overlot mye mer til fantasien enn det spill gjør i dag

 

Fortsatt tror jeg svært mange ikke forstår historien til FF7 helt riktig. For den er temmelig komplisert. Den grad FF8 og 9 ikke var i nærheten av. Dog var kanskje FF10 litt mer i nærheten.

[Judgement]

Første gang jeg spilte FFVII hadde jeg ikke minnekort. Spillet var så engasjerende for meg at konsollen ikke ble skrudd av på 3 uker for å ikke miste progress. Jeg husker så utrolig godt når jeg satt å spilte det. Jeg har aldri, ikke før og ikke etter blitt like engasjert av ett spill.

 

Det kan ha noe med tidsperioden å gjøre, min alder osv. Det driter jeg i, jeg koste meg masse med FFVII og det kommer alltid til å være det beste spillet jeg noen gang har spilt. På andreplassen kommer nok FFIX.

 

Men i forhold til artikkelen. Jeg tror Final Fantasy spillene er veldig polariserende. Enten liker du dem eller så liker du dem ikke. Derfor jeg mislikte FFXIII, det var for langt unna slik jeg ser for meg FF.