Feature: – Jeg hæler ikke Final Fantasy

[Orwandel]

Jeg tror dette er min favorittserie på Gamer. Jeg likte denne artikkelen spesielt godt siden jeg har mange av de samme meningene om Final Fantasy spesielt, og JRPGs generelt. Her er min mening om Final Fantasy åtte:

 

Jeg prøvde FFVIII når det var nytt etter å ha hørt alt snakket om hvor bra det var. Jeg hadde ingen forutinntatte forventninger, og hadde heller ikke spilt Baldur's Gate (mitt favorittspill) på det tidspunktet (spilte det senere på året).

 

Jeg var imponert over den grafiske kvaliteten på filmsekvensene, men likte ikke designretningen noe særlig - hverken i selve spillet eller i filmsekvensene. Det virket mer som en løst sammensatt grøt av mange forskjellige idéer og inspirasjonskilder - alt fra steampunk, til western, cyberpunk, fantasy, og kawaii - som ikke hang sammen eller hadde en overordnet designfilosofi. Jeg slåss mot fantasy-drager med skytevåpen, og gikk rundt med sverd på et "moderne" tog, og hadde en cowboy sidekick. Verden føltes ikke logisk i det hele tatt for meg.

 

En annen ting som jeg ikke likte var de feminine mennene. Jeg har ikke noe imot menn som ikke vil se ut som tømmerhuggere, det var bare forvirrende med androgyne menn over alt. Jeg har også veldig lav terskel for kawaii, og de chocobo-fuglene fikk terskelen over på rødt. De passet enda mindre inn enn overdimensjonerte pistolsverd. Den pompøse stilen, dialogen og musikken gjorde ikke akkurat tingene bedre. Ordet som passer best for min del er *cringe*. Jeg synes også det var litt synd at når de gikk litt vekk fra anime-stil og hadde mer realistisk utseende karakterer, at ingen av de så japanske eller asiatiske ut. Alle har europeisk utseende av en eller annen grunn...

 

Kampsystemet irriterte meg grenseløst. Alt fra de frustrerende random encounters, til et kronglete menysystem, til magiske angrep som tok alt for lang tid, til det kunstige oppsettet til de turbaserte kampene etc. Jeg ble aldri engasjert i historien heller, og kan den dag i dag ikke huske noe som helst av den.

 

Heldigvis oppdaget jeg Baldur's Gate (som egentlig kom ut før) like etterpå, og det var for meg det perfekte rollespill med den tids teknologi. Jeg har ikke rørt et JRPG etter det.

 

Jeg har lagt merke til at noen i tråden har kalt meninger som minner om mine for anti-Japansk og rasistiske, og det er helt latterlig. Det er flere ting fra Japan som jeg liker. Spesielt anime som Ghost in the Shell, Ninja Scroll, og spesielt Sword of the Stranger (seriøst, den må du se hvis du er overhodet interessert i Japan/anime/samurai)samt Dead or Alive, gravure idoler og Lingeries Office (Neida (joda)).

 

 

Endret 9. februar 2015 av Orwandel

[Spartapus]

Jeg tror dette er min favorittserie på Gamer. Jeg likte denne artikkelen spesielt godt siden jeg har mange av de samme meningene om Final Fantasy spesielt, og JRPGs generelt. Her er min mening om Final Fantasy åtte:

 

Jeg prøvde FFVIII når det var nytt etter å ha hørt alt snakket om hvor bra det var. Jeg hadde ingen forutinntatte forventninger, og hadde heller ikke spilt Baldur's Gate (mitt favorittspill) på det tidspunktet (spilte det senere på året).

 

Jeg var imponert over den grafiske kvaliteten på filmsekvensene, men likte ikke designretningen noe særlig - hverken i selve spillet eller i filmsekvensene. Det virket mer som en løst sammensatt grøt av mange forskjellige idéer og inspirasjonskilder - alt fra steampunk, til western, cyberpunk, fantasy, og kawaii - som ikke hang sammen eller hadde en overordnet designfilosofi. Jeg slåss mot fantasy-drager med skytevåpen, og gikk rundt med sverd på et "moderne" tog, og hadde en cowboy sidekick. Verden føltes ikke logisk i det hele tatt for meg.

 

En annen ting som jeg ikke likte var de feminine mennene. Jeg har ikke noe imot menn som ikke vil se ut som tømmerhuggere, det var bare forvirrende med androgyne menn over alt. Jeg har også veldig lav terskel for kawaii, og de chocobo-fuglene fikk terskelen over på rødt. De passet enda mindre inn enn overdimensjonerte pistolsverd. Den pompøse stilen, dialogen og musikken gjorde ikke akkurat tingene bedre. Ordet som passer best for min del er *cringe*. Jeg synes også det var litt synd at når de gikk litt vekk fra anime-stil og hadde mer realistisk utseende karakterer, at ingen av de så japanske eller asiatiske ut. Alle har europeisk utseende av en eller annen grunn...

 

Kampsystemet irriterte meg grenseløst. Alt fra de frustrerende random encounters, til et kronglete menysystem, til magiske angrep som tok alt for lang tid, til det kunstige oppsettet til de turbaserte kampene etc. Jeg ble aldri engasjert i historien heller, og kan den dag i dag ikke huske noe som helst av den.

 

Heldigvis oppdaget jeg Baldur's Gate (som egentlig kom ut før) like etterpå, og det var for meg det perfekte rollespill med den tids teknologi. Jeg har ikke rørt et JRPG etter det.

 

Jeg har lagt merke til at noen i tråden har kalt meninger som minner om mine for anti-Japansk og rasistiske, og det er helt latterlig. Det er flere ting fra Japan som jeg liker. Spesielt anime som Ghost in the Shell, Ninja Scroll, og spesielt Sword of the Stranger (seriøst, den må du se hvis du er overhodet interessert i Japan/anime/samurai)samt Dead or Alive, gravure idoler og Lingeries Office (Neida (joda)).

 

Selv om det neppe ville utgjort noen forskjell for deg, er kanskje FF8 et av de spillene i serien jeg ikke ville at noen begynte med. Draw-systemet gjør dette spillet veldig repetivt og selv fans av serien sliter med å fullføre det. Jeg rundet det en gang men har ikke klart å komme helt i gjennom en gang til, tross flere forsøk.

 

Ellers er det jo helt riktig at verdenene ikke er logiske og at menneskene ser europeiske ut, og det er heller ingenting som tyder på at dette har vært noe mål for skaperne. Først i FF10 gikk man konsekvent inn for å skape en mer asiatisk verden, nettopp fordi alle de tidligere spillene bar mer preg av europeisk kultur (i det minste overfladisk sett) enn asiatisk, men det har å gjøre med at serien opprinnelig baserte seg på Dungeons & Dragons og europeisk middelalder.

 

Forøvrig en interessant post å lese siden jeg har i grunn hatt den eksakt motsatte opplevelsen i forhold til JRPGer og Baldur's Gate; tross gjentatte forsøkt med både BG1, 2, Icewind Dale, Neverwinter Nights og senest Divinity: Original Sin har jeg aldri klart å komme ordentlig inn i disse spillene. Det går som regel 5-10 timer og så er det noe annet som trekker oppmerksomheten min vekk.

 

Dette er også min favorittserie på Gamer. Dessverre er det såvidt jeg vet bare to artikler i denne serien så langt. Hvis denne serien hadde kommet mer regelmessig kunne det dyttet meg over til å bli betalende medlem.

Endret 9. februar 2015 av Spartapus

[Orwandel]

 

Heldigvis oppdaget jeg Baldur's Gate (som egentlig kom ut før) like etterpå, og det var for meg det perfekte rollespill med den tids teknologi. Jeg har ikke rørt et JRPG etter det.

 

Selv om det neppe ville utgjort noen forskjell for deg, er kanskje FF8 et av de spillene i serien jeg ikke ville at noen begynte med. Draw-systemet gjør dette spillet veldig repetivt og selv fans av serien sliter med å fullføre det. Jeg rundet det en gang men har ikke klart å komme helt i gjennom en gang til, tross flere forsøk.

 

Ellers er det jo helt riktig at verdenene ikke er logiske og at menneskene ser europeiske ut, og det er heller ingenting som tyder på at dette har vært noe mål for skaperne. Først i FF10 gikk man konsekvent inn for å skape en mer asiatisk verden, nettopp fordi alle de tidligere spillene bar mer preg av europeisk kultur (i det minste overfladisk sett) enn asiatisk, men det har å gjøre med at serien opprinnelig baserte seg på Dungeons & Dragons og europeisk middelalder.

 

Forøvrig en interessant post å lese siden jeg har i grunn hatt den eksakt motsatte opplevelsen i forhold til JRPGer og Baldur's Gate; tross gjentatte forsøkt med både BG1, 2, Icewind Dale, Neverwinter Nights og senest Divinity: Original Sin har jeg aldri klart å komme ordentlig inn i disse spillene. Det går som regel 5-10 timer og så er det noe annet som trekker oppmerksomheten min vekk.

 

Dette er også min favorittserie på Gamer. Dessverre er det såvidt jeg vet bare to artikler i denne serien så langt. Hvis denne serien hadde kommet mer regelmessig kunne det dyttet meg over til å bli betalende medlem.

 

 

Takk for svar. Hva er det du kaller draw-systemet?

 

Jeg skjønner hvorfor de har valgt europeiske karakterer, jeg skulle bare ønske at det var flere karakterer fra ulike bakgrunner i spill generelt - spesielt fra en Japansk utvikler. Dette er på ingen måte noe som trekker ned karakteren til spillet, bare en observasjon. Baldur's Gate-serien har faktisk mer mangfold, og det ER et rendyrket D&D-spill. I tillegg til at spillet har forskjellige raser, har det også mennesker fra ulike kulturer. Dynaheir, Cernd, Valygar, og Yoshimo er noen eksempler, samt at din egen karakter kan være fra hvilken som helst bakgrunn/kultur.

 

Folk er forskjellige, og det er jo bare bra, men kan jeg spørre om hva det er som gjør at du ikke liker Bioware-spillene? Er det kampsystemet/perspektivet? Hva med nyere titler, som KOTOR, Mass Effect og Dragon Age?

 

Det virker ofte som ens første møte med en viss type rollespill farger synet for den videre interessen. Jeg var f.eks. ikke interessert i action RPGs som Diablo etter å ha begynt karrieren med Baldur's Gate, da jeg fant de alt for overfladiske. Det er litt derfor jeg ikke liker MMOs så godt, heller, siden jeg ikke er vant til grinding og fokus på levle opp hele tiden (BG1 hadde 8 levels totalt), men forventer god historie, og at man kan påvirke verden. Det passer ikke så godt overens med de fleste MMOs.

 

Det jeg liker aller best med Baldur's Gate-serien, er random party banter, spesielt når de prøver å gjøre livet surt for hverandre. Som han her:

 

Endret 9. februar 2015 av Orwandel

[Spartapus]

 

 

Takk for svar. Hva er det du kaller draw-systemet?

 

Jeg skjønner hvorfor de har valgt europeiske karakterer, jeg skulle bare ønske at det var flere karakterer fra ulike bakgrunner i spill generelt - spesielt fra en Japansk utvikler. Dette er på ingen måte noe som trekker ned karakteren til spillet, bare en observasjon. Baldur's Gate-serien har faktisk mer mangfold, og det ER et rendyrket D&D-spill. I tillegg til at spillet har forskjellige raser, har det også mennesker fra ulike kulturer. Dynaheir, Cernd, Valygar, og Yoshimo er noen eksempler, samt at din egen karakter kan være fra hvilken som helst bakgrunn/kultur.

 

Folk er forskjellige, og det er jo bare bra, men kan jeg spørre om hva det er som gjør at du ikke liker Bioware-spillene? Er det kampsystemet/perspektivet? Hva med nyere titler, som KOTOR, Mass Effect og Dragon Age?

 

Det virker ofte som ens første møte med en viss type rollespill farger synet for den videre interessen. Jeg var f.eks. ikke interessert i action RPGs som Diablo etter å ha begynt karrieren med Baldur's Gate, da jeg fant de alt for overfladiske. Det er litt derfor jeg ikke liker MMOs så godt, heller, siden jeg ikke er vant til grinding og fokus på levle opp hele tiden (BG1 hadde 8 levels totalt), men forventer god historie, og at man kan påvirke verden. Det passer ikke så godt overens med de fleste MMOs.

 

 

Draw-systemet går utpå å øke dine stats ved å trekke magi ut av fiender og koble dem til en stat, også kjent som "junction". Hvis du f.eks. kobler 100 Fire til Strength vil du slå hardere, mens du får enda større effekt jo sterkere magien er. Problemet er at du per Draw bare trekker ut 3-4 spells, så for å få 100 av en spell på 3+ karakterer må du bruke veldig lang tid på drawing hver gang du møter en fiende med en ny spell. Det blir fort kjedelig. Et annet problem er at hvis du bruker opp spells som du har koblet til en stat vil den staten gå tilsvarende ned, og de spells du har koblet er naturligvis de sterkeste og de mest nyttige i kamp, for det er de som øker stats mest. Systemet er heller ikke spesielt godt balansert; du vil tidlig i spillet finne spells som øker Strength så mye at vanskelighetsgraden forsvinner og gjør alt annet enn fysiske angrep overflødig i de fleste kamper.

 

Jeg har aldri helt klart å sette fingeren på hvorfor jeg alltid faller av BG og lignende spill etter noen få timer. Jeg tror hovedproblemet for min del er fraværet av en sterk, sentral historie med karakterutvikling og det hele, og at det legges mer opp til fri utforsking. Fri utforsking er underholdende til et visst punkt, men så føler jeg at jeg har sett det som er å se og da er det bare en medrivende historie som holder på oppmerksomheten min. Dette er mye av grunnen til at jeg aldri har spilt et Elder Scrolls i mer enn rundt 20 timer - det er tiden det tar å gjøre sightseeing. Har det samme problemet nå med Dragon Age: Inqusition, som jeg har begynt å falle av de siste dagene. Når det er sagt var jeg en stor fan av Might&Magic-spillene til PC, som ikke kan sies å ha noen spesielt god historie, så det er absolutt en udefinerbar x-faktor her.

 

Jeg liker Mass Effect-trilogien veldig godt. Den har jeg faktisk vurdert å spille gjennom på nytt. Samme med DA:O. KotOR imponerte meg ikke, men jeg tror jeg spilte det altfor sent.

 

MMOer er helt uaktuelt. Jeg vil ha et konkret mål å nå, ikke et evig tidssluk.

Endret 9. februar 2015 av Spartapus