Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den enorme matteassistansetråden


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Har en liten oppgave som jeg lurer på hvordan jeg skal løse.

Den skal løses uten hjelpemidler:

 

 

8*(513+512)

<-Brøkstrek

 

512-511

 

 

Sjekket oppgaven i wolfram alpha, men fikk en forklaring med voldsomt mange "steps". Hvis det ikke er noen lettere måte å løse denne oppgaven på trenger dere ikke skrive hele forklaringen. Er da en vanlig oppgave i en yrkesfaglig praktisk mattebok så burde vel ikke være så veldig innviklet? :)

 

Det handler bare om å forstå hvordan potensene fungerer:

 

Er det ikke riktig at 5^13 = 5*5^12 ?

Er det ikke også riktig at 5^11 = (1/5)*5^12 ?

 

Slik kan du få alle ledd til å inneholde 5^12. Når alle ledd i en brøk, både over og under brøkstreken, inneholder en lik faktor, så kan du stryke denne faktoren i alle ledd og løse den gjenværende brøken.

Lenke til kommentar

Har en linje f(x)=9x-12

 

Hvordan finner man likningen til normalen til denne linja som går gjennom Origo?

Finner bare formel for avstand fra punkt til linje, ikke likning fra punkt til linje.

 

Hadde jeg visst hvilket punkt normalen treffer linja på, ville jo saken vært grei, men det er ikke før i neste oppgave at krysningspunktet skal regnes ut.

Endret av r2d290
Lenke til kommentar

Har en linje f(x)=9x-12

 

Hvordan finner man likningen til normalen til denne linja som går gjennom Origo?

Finner bare formel for avstand fra punkt til linje, ikke likning fra punkt til linje.

 

Hadde jeg visst hvilket punkt normalen treffer linja på, ville jo saken vært grei, men det er ikke før i neste oppgave at krysningspunktet skal regnes ut.

 

 

y2 = (-x/9)

Lenke til kommentar

 

 

Det er nok omvendt. Fastmasseprosenten av et stoff er det antall prosent en masse har i fast form i forhold til løsform. Så hvis et tømmer har 50% fastmasseprosent, og du har 10 m3 flis, så har det gått med 5 m3 tømmer.

 

Spesifikt for din oppgave så er det da: 7/0.38 = 18.4 m3

okei, da stoler jeg på deg :) rekker å endre det enda :)

Lenke til kommentar
Hei, har en oppgave jeg ikke forstår.
Oppgaven: Løs den lineære, homogene differenslikningen a(n) - 3/2an-1 + 1/2an-2=0 med initialkrav a(0)=-1 og a(1)=0.
Fasit: 1-21-n
Min løsning: Gjør oppgaven lettere med a(n)=rn og får rn - 3/2rn-1 + 1/2rn-2
Forenkler: rn-2(r2 - 3/2r + 1/2).
Karakteristisk likning: r2 - 3/2r + 1/2
Faktoriserer: (r-1)(r-1/2)
a(n)= C1n + C2 (1/2)n

C1 + C2 = -1
C1 + 1/2C2 = 0
Løser og finner C1=1 og C2=-2
Mitt svar: a(n)=1x1n - 2x(1/2)n =1-(1/2)n+4
Hvor gjør jeg feil ? Hva har jeg misforstått?
Endret av MrUrge
Lenke til kommentar

 

Hei, har en oppgave jeg ikke forstår.
Oppgaven: Løs den lineære, homogene differenslikningen a(n) - 3/2an-1 + 1/2an-2=0 med initialkrav a(0)=-1 og a(1)=0.
Fasit: 1-21-n
Min løsning: Gjør oppgaven lettere med a(n)=rn og får rn - 3/2rn-1 + 1/2rn-2
Forenkler: rn-2(r2 - 3/2r + 1/2).
Karakteristisk likning: r2 - 3/2r + 1/2
Faktoriserer: (r-1)(r-1/2)
a(n)= C1n + C2 (1/2)n

 

C1 + C2 = -1

C1 + 1/2C2 = 0

Løser og finner C1=1 og C2=-2

Mitt svar: a(n)=1x1n - 2x(1/2)n =1-(1/2)n+4
Hvor gjør jeg feil ? Hva har jeg misforstått?

 

Etter hva jeg ser så er det bare algebraen i svaret ditt som ikke stemmer. :) Du har riktig C1 og C2 basert på initialkravene, men 1*1^n - 2*(1/2)^n <=> 1 - 2^(1-n) , så derfor er det bare noe som har skjedd når du forkortet svaret.

Lenke til kommentar

Etter hva jeg ser så er det bare algebraen i svaret ditt som ikke stemmer. :) Du har riktig C1 og C2 basert på initialkravene, men 1*1^n - 2*(1/2)^n <=> 1 - 2^(1-n) , så derfor er det bare noe som har skjedd når du forkortet svaret.

Ok, kan du forklare meg hvordan jeg kommer fram til fasit ? Fordi sånn jeg har forstått det tror jeg muligens er feil tankegang. Tenker på første leddet at 1 x 1n er da hva må man gange 1 med for å få 1(forran) og som da blir plusset på i potensen. Så derfor må det andre leddet bli hva må man gange 1/2 med for å få 2. Det er 4 og blir da n+4 i potens. Er dette riktig ?

Lenke til kommentar

Ok, kan du forklare meg hvordan jeg kommer fram til fasit ? Fordi sånn jeg har forstått det tror jeg muligens er feil tankegang. Tenker på første leddet at 1 x 1n er da hva må man gange 1 med for å få 1(forran) og som da blir plusset på i potensen. Så derfor må det andre leddet bli hva må man gange 1/2 med for å få 2. Det er 4 og blir da n+4 i potens. Er dette riktig ?

 

Mulig jeg misforstår deg litt, men du er med på at (1/2)^n betyr (1/2) ganget med seg selv n ganger? Så (1/2)^4 vil da ikke bli 2, men (1/16). For å leke litt videre med potenser så kan du si at 2^3 = 2*2^2, og 2^3 = (1/2)2^4. Slike triks kan du bruke for å faktorisere og forkorte. Det er ikke alltid det er lett å bruke ren "text-book"-algebra til å se den korteste og beste løsningen, og da gjelder det bare å forstå potensens funksjon. Hvis du setter opp 2^(1-n) som en rekke, for eksempel hvor n er mellom 0 og 5, så ser du sikkert en sammenheng som korrelerer med den ekvivalente som du har fått. :)

Lenke til kommentar

Noen som klarer å bruke definisjon på Taylorpolynom til å finne "1 / (1-x) about x = 0, order n." Forstår at dette er et såkalt MacLaurin-tilfelle, men forsøker å derivere og uttrykket blir bare styggere og styggere. Hva gjør jeg?

 

Sliter veldig med intuisjonen hva angår Taylorpolynom, lineære approksimasjoner og feilintervall. Noen som vet om gode sider/videoer som kan forklare dette? Boken gjør antagelser jeg ikke skjønner noe av, og forelesning gjorde det ikke klarere...

Endret av Gjest
Lenke til kommentar

Noen som klarer å bruke definisjon på Taylorpolynom til å finne "1 / (1-x) about x = 0, order n." Forstår at dette er et såkalt MacLaurin-tilfelle, men forsøker å derivere og uttrykket blir bare styggere og styggere. Hva gjør jeg?

 

Sliter veldig med intuisjonen hva angår Taylorpolynom, lineære approksimasjoner og feilintervall. Noen som vet om gode sider/videoer som kan forklare dette? Boken gjør antagelser jeg ikke skjønner noe av, og forelesning gjorde det ikke klarere...

 

Hva legger du i å bruke definisjonen? Hvis du bare putter inn i formelen detter det jo et ganske så pent resultat ut?

 

Intuisjonen bak Taylorpolynom er at du ønsker å erstatte en (ekkel, vond og vanskelig) funksjon med et polynom som har samme verdi i punktet du tilnærmer rundt og samme verdi for de n første deriverte.

 

Hva får du når du deriverer? Jeg mistenker at du gjør noe galt der, det skal ikke bli noe særlig styggere.

Lenke til kommentar

Noen som klarer å bruke definisjon på Taylorpolynom til å finne "1 / (1-x) about x = 0, order n." Forstår at dette er et såkalt MacLaurin-tilfelle, men forsøker å derivere og uttrykket blir bare styggere og styggere. Hva gjør jeg?

 

Sliter veldig med intuisjonen hva angår Taylorpolynom, lineære approksimasjoner og feilintervall. Noen som vet om gode sider/videoer som kan forklare dette? Boken gjør antagelser jeg ikke skjønner noe av, og forelesning gjorde det ikke klarere...

 

Khan Academy har veldig mange gode videoer på både matte, fysikk, kjemi osv. Fant en video som skal forklare taylorrekker, og tilhørende maclaurinrekker. Du kan utforske siden videre og se om du finner noe mer spesifikt riktig dersom jeg ikke traff. :)

 

https://www.khanacademy.org/math/calculus/sequences_series_approx_calc/maclaurin_taylor/v/maclauren-and-taylor-series-intuition

 

Men ja, intuisjon er noe dritt ofte. Er flere ganger jeg har derivert til jeg har blitt grønn i øynene, og har til slutt satt med en følelse av at det er feil, men så har det vist seg å skulle være slik. :)

Endret av miodland
Lenke til kommentar

Kva er forskjellen mellom at noko konvergerer heilt sikkert, nesten sikkert eller i sannsyn mot noko? Nokon som veit?

Si du er i et sannsynlighetsrom chart?cht=tx&chl=(\Omega, \mathcal{F}, P). Hvis du har tilfeldig variabel chart?cht=tx&chl=X, altså at chart?cht=tx&chl=X:\Omega \to \mathbb{R} er chart?cht=tx&chl=\mathcal{F}-\mathcal{B}_{\mathbb{R}}-målbar (en kan selvsagt bruke noe annet enn chart?cht=tx&chl=\mathbb{R} her), og en følge chart?cht=tx&chl=(X_n) av tilfeldige variabler sier en at

 

chart?cht=tx&chl=X_n \to X helt sikkert hvis chart?cht=tx&chl=X_n \to X punktvis. Altså at chart?cht=tx&chl=X_n(\omega) \to X(\omega) for alle chart?cht=tx&chl=\omega \in \Omega.

 

chart?cht=tx&chl=X_n \to X nesten helt sikkert, som vanligvis skrives chart?cht=tx&chl=X_n \to X\,\text{a.s}, dersom chart?cht=tx&chl=X_n(\omega) \to X(\omega) for alle chart?cht=tx&chl=\omega \in \Omega \setminus N der chart?cht=tx&chl=P(N)=0. I generelle målrom er terminologien her "nesten overalt" i stedet.

 

chart?cht=tx&chl=X_n \to X i sannsynlighet dersom man for alle chart?cht=tx&chl=\epsilon > 0 har chart?cht=tx&chl=P(\{\omega \in \Omega : |X(\omega)-X_n(\omega)|\geq \epsilon\}) \to 0. Dette kalles konvergens i mål i generelle målrom.

Endret av Frexxia
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...