Gå til innhold

Er ateisme like "feil" som religion?


Anbefalte innlegg

Det er et tredje alternativ. Man kan likestille de to mulighetene og ikke være noen av delene. Både ateisme og teisme er antagelser som ikke kan bevises/motbevises og valget baserer seg derfor på at hva man tror. I det øyeblikket man klar over muligheten for at det finnes guder, men allikevel har fravær av tro gjør man en antagelse som ikke er basert på hva man vet, men hva man tror. Altså tror ateister også.

Nei, det er feil.

http://www.youtube.com/watch?v=sNDZb0KtJDk

"There is the most extraordinary resistance amongst some people to recognize this definition of atheism."

Endret av Abigor
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvorfor mener du at ateister ikke gjør en antagelse når de velger bort et alternativ uten bevis?

 

Du aksepterer ikke nullhypotesen?

Du mener at nullhypotesen er at det ikke finnes noen guder og at den alternative hypotesen er at det finnes guder? I så fall kan vi selvfølgelig ikke bevise den alternative hypotesen og dermed ikke motbevise nullhypotesen. At vi ikke kan motbevise nullhypotesen betyr ikke at vi har bevist nullhypotesen.

 

Vi kan også bytte om nullhypotesen og den alternative hypotesen, og resultatet blir det samme. Uansett kan ikke nullhypotesen bekreftes så lenge den bare er en nullhypotese i eksperimentet. Og siden hverken ateisme eller teisme kan bekreftes som alternativ hypotese bør begge muligheter likestilles.

Lenke til kommentar

Hei, Akinakes.

 

Enig i at en ateist som ikke kjenner til muligheten for at det finnes guder ikke har gjort noen slike antagelser, men man må nødvendigvis kjenne til muligheten når man kjenner til begrepet ateist. Altså vil alle som kaller seg selv ateister ha tatt et valg.

 

Ironisk nok gjør du også en antakelse ved å si så. Uansett, hovedinnvendinga mi går på "muligheten" du snakker om her. Kan du si deg enig i følgende resonnement?:

 

P1. x kjenner til begrepet "ateist"

P2. alle som kjenner til begrepet ateist, kjenner nødv. til muligheten for 'at det finnes guder'

C1. alle som kaller seg ateister har tatt et valg

 

La oss se på holdbarheten. Er du enig eller uenig i påstanden "alle som kaller seg ateister legger til grunn en deskriptiv forståelse for egen tro"? Mao. alle som kaller seg ateister, forstår sin posisjon utelukkende naturvitenskapelig (nevrologisk). Ved en enighet her, er du uenig i din egen konklusjon (C1). Videre, er du enig i påstanden "det finnes de som kjenner til begrepet "ateist", som ikke forstår dens ekstensjon"? Det er ikke meningen å være pirkete av den grunn alene, men ved å presisere språket unngår du argumentative fallgruver som ser ut til å være opposisjonens forté.

 

Ditt andre eksempel er lite gjennomtenkt da don't believe betyr tror ikke. Selv om du kanskje mener mangel på tro har man allikevel gjort en antagelse om at det ikke finnes guder som man ikke har bevis for.

 

Det er avgjørende her, å forstå hvilket objekt predikatet (å være i fravær av tro) står til. Det er ikke eksplisert hvorvidt det er fravær av ontologisk tro eller religiøs tro. Er du uenig i selve distinksjonen her, vil jeg bruke et spedbarns fravær av kjennskap og følgelig "tro" (du har sagt deg enig i denne definisjonen) som refereanse for begrepet "tro", i kontekst med "religiøs tro".

 

Nei, du forvirrer deg i selvmotsigelser fordi en eller annen har lært deg at ateisme også er å tro, slik som teisme, men dette viser seg å være helt usant. Du forsøker så stadig å lage nye spilleregler som tillater deg å kalle ateisme for en tro - der det ikke er tilfellet: Ateisme gjør ikke en antakelse, slik du hevder. Du lyger for å få det til å stemme, slutt med det.

 

Jeg har vært ganske konsekvent igjennom hele tråden så jeg skjønner ikke hvorfor du mener jeg stadig lager nye spilleregler. Jeg mener ikke at ateisme er å tro fordi noen har fortalt meg det, men fordi jeg mener det følger logisk. Hvilke selvmotsigelser sikter du til?

 

Jeg mener (basert utelukkende på disse to sitatene) at dere begge er ute å seiler. Det er verken logisk eller gitt hva begrepsdefinisjonen er, om dere er uenige vil jeg utfordre til en (kognitiv) meningsfull diskusjon om hva begrepet skal være. For å spare tid kan jeg konkludere med at den ikke finnes, da språk er subjektorientert og ikke et felles subjekt for diskusjon eller utledning.

Endret av Gareth
Lenke til kommentar

Hei, Abigor.

 

Hvorfor forsøker dere ikke å finne en felles språklig grunn og redusere diskusjonen til hva den faktisk er? Du "taper" ingenting ved å ad hoc gi opp din rigorøse definisjon av begrepet til fordel for klarhet i hva dere faktisk forsøker å kommunisere. Det er et artig fenomen, hvordan konnotasjoner skaper egenverdi i definisjoner til den grad hvor det prominerer og overgår de facto mening.

Lenke til kommentar

Enig i at en ateist som ikke kjenner til muligheten for at det finnes guder ikke har gjort noen slike antagelser, men man må nødvendigvis kjenne til muligheten når man kjenner til begrepet ateist. Altså vil alle som kaller seg selv ateister ha tatt et valg.

Jeg har ikke tatt et "valg". Jeg har bare fortsatt med det jeg altid har ment. Jeg ble presentert for en gudehypotese, men avfeide denne.

Mener du at denne avvisningen av hypotesen er å "tro"? Hvordan kan du forklare dette, siden mitt forhold til "gud" overhode ikke forandret seg før og etter at jeg ble presentert hypotesen?

 

At man ikke bryr seg om gud betyr sier ingenting om man tror på gud eller ikke og det alene er ikke nok til å bestemme om vedkommende er teist, ateist eller ingen av delene.

"Jo, i dont give a shit" betyr å ikke ta standpunkt. Og om man ikke faktisk tror det finnes en gud, er man ateist.

 

Ditt andre eksempel er lite gjennomtenkt da don't believe betyr tror ikke. Selv om du kanskje mener mangel på tro har man allikevel gjort en antagelse om at det ikke finnes guder som man ikke har bevis for.

Man har ikke gjort en atangelse om at det ikke finnes guder.

Man har bare ikke antatt at det finnes guder.

 

Fører den ene av disse automatisk til den andre? dersom man ikke antar at det finnes guder, må man da også anta at det ikke finnes guder? Det må man etter min mening ikke!

 

Jeg har vært ganske konsekvent igjennom hele tråden så jeg skjønner ikke hvorfor du mener jeg stadig lager nye spilleregler. Jeg mener ikke at ateisme er å tro fordi noen har fortalt meg det, men fordi jeg mener det følger logisk. Hvilke selvmotsigelser sikter du til?

Din logikk er feil.

 

Hvorfor mener du at ateister ikke gjør en antagelse når de velger bort et alternativ uten bevis? Du påstår at jeg lyver, men du begrunner det ikke. Argumentasjonen din er hovedsaklig at ateister ikke tror fordi du tror at det er sånn.

Det er ikke et valg når du ikke tror på julenisse, troll, hulder, spaghettimonster, buggleguggen, fnisefranken, dappedutten, konglegnotten og andre produkter av min fantasi?

 

Hvor er da logikken i det? Prøver du å hevde at det å ikke tro på dappedutten er en tro, på linje med å faktisk tro på den?

Lenke til kommentar

Hvorfor mener du at ateister ikke gjør en antagelse når de velger bort et alternativ uten bevis?

 

Du aksepterer ikke nullhypotesen?

Du mener at nullhypotesen er at det ikke finnes noen guder og at den alternative hypotesen er at det finnes guder? I så fall kan vi selvfølgelig ikke bevise den alternative hypotesen og dermed ikke motbevise nullhypotesen. At vi ikke kan motbevise nullhypotesen betyr ikke at vi har bevist nullhypotesen.

 

Vi kan også bytte om nullhypotesen og den alternative hypotesen, og resultatet blir det samme. Uansett kan ikke nullhypotesen bekreftes så lenge den bare er en nullhypotese i eksperimentet. Og siden hverken ateisme eller teisme kan bekreftes som alternativ hypotese bør begge muligheter likestilles.

 

Svarer ditt vitner om at du ikke vet hva begrepet går ut på. Nullhypotesen kanskje det viktigste aspektet ved moderne rasjonalitet og vitenskapsteori. Den går kort og greit ut på at man antar at et gitt fenomen ikke forekommer før man har tilstrekkelig bevis på at det gjør nettopp det. Alternativet til dette er å anta at alt (virkelig eller ikke, tenkelig eller utenkelig, logisk eller ulogisk) finnes og forekommer inntil det motsatte er bevist, og det sier vel egentlig seg selv at dette er ganske umulig.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hei, Okapi.

 

Svarer ditt vitner om at du ikke vet hva begrepet går ut på. Nullhypotesen kanskje det viktigste aspektet ved moderne rasjonalitet og vitenskapsteori. Den går kort og greit ut på at man antar at et gitt fenomen ikke forekommer før man har tilstrekkelig bevis på at det gjør nettopp det. Alternativet til dette er å anta at alt (virkelig eller ikke, tenkelig eller utenkelig, logisk eller ulogisk) finnes og forekommer inntil det motsatte er bevist, og det sier vel egentlig seg selv at dette er ganske umulig.

 

Er du enig i at for at alternativet til kriteriet "tilstrekkelig bevist" skal innbefatte "alt", så må tilstrekkelige bevis, strekke utover alle indisier? Det kan være til hjelp å sjekke ut Duheim-Quinetesen, som i et nøtteskall sier at: ingenting er isolert sett (konklusivt) verifiser/falsifisert, men at all vitenskapelig veri/falsi utledes av antakelser gjort andre steder i vitenskapen. Man kan tilpasse vitenskapen til å akseptere hvilken som helst hypotese, med nok moderering andre steder i vitenskapen.

Endret av Gareth
Lenke til kommentar

Hei, Okapi.

 

Svarer ditt vitner om at du ikke vet hva begrepet går ut på. Nullhypotesen kanskje det viktigste aspektet ved moderne rasjonalitet og vitenskapsteori. Den går kort og greit ut på at man antar at et gitt fenomen ikke forekommer før man har tilstrekkelig bevis på at det gjør nettopp det. Alternativet til dette er å anta at alt (virkelig eller ikke, tenkelig eller utenkelig, logisk eller ulogisk) finnes og forekommer inntil det motsatte er bevist, og det sier vel egentlig seg selv at dette er ganske umulig.

 

Er du enig i at for at alternativet til kriteriet "tilstrekkelig bevist" skal innbefatte "alt", så må tilstrekkelige bevis, strekke utover alle indisier? Det kan være til hjelp å sjekke ut Duheim-Quinetesen, som i et nøtteskall sier at: ingenting er isolert sett (konklusivt) verifiser/falsifisert, men at all vitenskapelig veri/falsi utledes av antakelser gjort andre steder i vitenskapen. Man kan tilpasse vitenskapen til å akseptere hvilken som helst hypotese, med nok moderering andre steder i vitenskapen.

 

Finner ikke noe problematisk med Duheim-Quinetesen, men ser heller ikke i hvilken grad den er relevant for nullhypotesens gyldighet. Kunne du utdype, og videre, mener du nullhypotesen ikke er gyldig?

Lenke til kommentar

Hei, igjen.

 

Det ser ikke ut til at du svarte på spørsmålet mitt. Var noe uklart?

 

Finner ikke noe problematisk med Duheim-Quinetesen, men ser heller ikke i hvilken grad den er relevant for nullhypotesens gyldighet. Kunne du utdype, og videre, mener du nullhypotesen ikke er gyldig?

 

Problematikken er rundt "tilstrekkelig bevis". Aksepterer du DQ-tesen, må du innta en pragmatisk posisjon og gi fra deg en eventuell oppfatning av "tilstrekkelig bevis". Jeg brukte tesen for å gjøre det veldig klart at dersom du mener at det som faller utenfor tilstrekkelig bevis er "alt" (som er "like ubegrunnet"), så innbefatter "tilstrekkelig bevis" alle indisier som kan skjelne mellom graden av begrunnelse. DQ-tesen sier at alt kan være begrunnet, men på bekostning av annen begrunnelse, slik at demarkasjonen du gjorde blir flytende.

Lenke til kommentar

Kan du si deg enig i følgende resonnement?:

 

P1. x kjenner til begrepet "ateist"

P2. alle som kjenner til begrepet ateist, kjenner nødv. til muligheten for 'at det finnes guder'

C1. alle som kaller seg ateister har tatt et valg

 

La oss se på holdbarheten. Er du enig eller uenig i påstanden "alle som kaller seg ateister legger til grunn en deskriptiv forståelse for egen tro"? Mao. alle som kaller seg ateister, forstår sin posisjon utelukkende naturvitenskapelig (nevrologisk). Ved en enighet her, er du uenig i din egen konklusjon (C1).

Nå har jeg ingen filosofisk utdannelse hvilket gjør det vanskelig å forstå hva du mener. Men hvis jeg forstår deg riktig har du rett i at det er flere forskjellige definisjoner av ateisme. Hvilket gjør konklusjonen ugyldig for noen definisjoner av ateist.

 

Videre, er du enig i påstanden "det finnes de som kjenner til begrepet "ateist", som ikke forstår dens ekstensjon"? Det er ikke meningen å være pirkete av den grunn alene, men ved å presisere språket unngår du argumentative fallgruver som ser ut til å være opposisjonens forté.

Selvfølgelig.

 

Jeg mener (basert utelukkende på disse to sitatene) at dere begge er ute å seiler. Det er verken logisk eller gitt hva begrepsdefinisjonen er, om dere er uenige vil jeg utfordre til en (kognitiv) meningsfull diskusjon om hva begrepet skal være. For å spare tid kan jeg konkludere med at den ikke finnes, da språk er subjektorientert og ikke et felles subjekt for diskusjon eller utledning.

Nå er det ikke mange sider siden jeg sist forklarte min tolkning av definisjonene, men jeg kan forklare det på en litt annen måte.

 

Mulighet M=-N: Fullstendig alternativ forklaring N

...

Mulighet M=-3: Fullstendig alternativ forklaring 3

Mulighet M=-2: Fullstendig alternativ forklaring 2

Mulighet M=-1: Fullstendig alternativ forklaring 1

Mulighet M=0: Gud(er) 1

Mulighet M=1: Gud(er) 2.

Mulighet M=2: Gud(er) 3

...

Mulighet M=N: Gud(er) N+1

 

Hvis M < 0: Ateist

Hvis M >= 0: Teist

 

Merk at enkelte av både de alternative forklaringene og gudene kan være ukjent for oss på dette tidspunktet.

 

Når noen påstår at teister tror, men ikke ateister betyr det at M >= 0 tror. Når de også påstår at de har fravær av tro, betyr det at de kun sitter igjen med mulighetene M < 0. De har altså valgt bort muligheter uten beviser.

 

Jeg likestiller alle mulighetene siden ingen er bevist og jeg mener at alle tror. Fravær av tro betyr i denne sammenhengen at man ikke sitter igjen med noen muligheter. Altså dekker ikke ateisme og teisme alle mulighetene. Dette er hva jeg tidligere har referert til som den tredje muligheten.

 

Det spiller ingen rolle for meg om hvordan vi definerer ateisme og teisme. Poenget er at siden mulighetene ikke er bevist, tror man når man velger en (eller flere) av dem.

Lenke til kommentar

Svarer ditt vitner om at du ikke vet hva begrepet går ut på. Nullhypotesen kanskje det viktigste aspektet ved moderne rasjonalitet og vitenskapsteori. Den går kort og greit ut på at man antar at et gitt fenomen ikke forekommer før man har tilstrekkelig bevis på at det gjør nettopp det. Alternativet til dette er å anta at alt (virkelig eller ikke, tenkelig eller utenkelig, logisk eller ulogisk) finnes og forekommer inntil det motsatte er bevist, og det sier vel egentlig seg selv at dette er ganske umulig.

 

Tror du blander nullhypoteser og Occam's razor. Occam's razor er forøvrig ikke en teori som er vitenskaplig bevist, om noe så kan det argumenteres for at den er motbevist.

Endret av Akinakes
Lenke til kommentar

Hei igjen, Akinakes.

 

Nå har jeg ingen filosofisk utdannelse hvilket gjør det vanskelig å forstå hva du mener.

 

Dette er et annet eksempel på slutninger jeg prøver å få deg til å legge av med. Det forutsettes ikke (nødvendigvis) filosofisk utdannelse for å forstå hva jeg mener. Er du enig i at det forutsettes at jeg forstår hva jeg selv skriver, er det f. eks nevneverdig at jeg selv ikke har noen filosofisk utdannelse. Igjen, jeg pirker ikke for pirkingens skyld.

 

Men hvis jeg forstår deg riktig har du rett i at det er flere forskjellige definisjoner av ateisme. Hvilket gjør konklusjonen ugyldig for noen definisjoner av ateist.

 

Hovedpoenget mitt her er at det ikke er holdbart å påstå at "det å kalle seg ateist" er kausalt betinget det å ha tatt et valg og videre at det å kalle seg ateist ikke forutsetter at man er det. Å si at begrepet "ateist" plukker ut "de som kaller seg ateister" og følgelig "at de har tatt et valg" utgjør en definisjon jeg aldri har hørt før. Jeg spurte deg om du var enig i enkelte aspekter ved definisjonen på "ateist" som er inkompatible med resonnementet (f. eks. hvorvidt man er ateist i kraft av en nevrologisk tilstand eller proklamasjon), fordi jeg ante en forvirring.

 

Nå er det ikke mange sider siden jeg sist forklarte min tolkning av definisjonene, men jeg kan forklare det på en litt annen måte.

 

(...)

 

Artig forklaring!

 

Det siste jeg vil forespørre er din definisjon på "tro". Jeg tror jeg kan se for meg hva du legger i det, og jeg vil hoppe over et ledd i kommunikasjonen her, ved å anta det - så kan du rette meg om utgangspunktet her ikke stemmer med din oppfatning.

 

Ateistene her ser ut til å operere med et par oppfatninger ulike dine:

 

1. 'det å ikke tro' er ikke å utelukke (det er utelukkende binært)

2. 'det å ikke tro' forutsetter ikke annen tro

3. en person som ikke tror på noe og ikke utelukker noe kan kalles en ateist

 

Er dette tilfellet, så er uenigheten oppklart med det.

 

Fravær av tro betyr i denne sammenhengen at man ikke sitter igjen med noen muligheter.

 

Okei, da gir det mer mening for meg. Du mener det å tro er å være åpen for muligheter?

 

Altså dekker ikke ateisme og teisme alle mulighetene. Dette er hva jeg tidligere har referert til som den tredje muligheten.

 

Hva har du referert til som den tredje muligheten?

Endret av Gareth
Lenke til kommentar

Nå har jeg ingen filosofisk utdannelse hvilket gjør det vanskelig å forstå hva du mener. Men hvis jeg forstår deg riktig har du rett i at det er flere forskjellige definisjoner av ateisme. Hvilket gjør konklusjonen ugyldig for noen definisjoner av ateist.

Den mest inkluderende definisjonen av ateisme er "fravær av gudetro". Alle andre definisjoner er underkategorier av denne.

Dette er hva jeg tidligere har referert til som den tredje muligheten.

 

Det spiller ingen rolle for meg om hvordan vi definerer ateisme og teisme. Poenget er at siden mulighetene ikke er bevist, tror man når man velger en (eller flere) av dem.

Denne tredje muligheten er inkludert i ateisme. Ateisme sier ingenting om tro, kun fravær av tro. Videoen forklarer dette på en god måte.

post-118993-0-72442600-1347363043_thumb.jpg

Endret av Abigor
Lenke til kommentar

Dette er et annet eksempel på slutninger jeg prøver å få deg til å legge av med. Det forutsettes ikke (nødvendigvis) filosofisk utdannelse for å forstå hva jeg mener. Er du enig i at det forutsettes at jeg forstår hva jeg selv skriver, er det f. eks nevneverdig at jeg selv ikke har noen filosofisk utdannelse. Igjen, jeg pirker ikke for pirkingens skyld.

Det jeg siktet til var at du brukte fremmedord i sammenhenger hvor det var vanskelig å skjønne hva du mente, selv med google. Det var ikke meningen din som var problemet, men hvordan du ordla deg. Jeg antar at du faktisk formulerer deg korrekt og forstålig, og at det er i mottakerleddet kommunikasjonen svikter. Men det er vanskelig å svare på spørsmålene dine når jeg er ikke skjønner spørsmålet.

 

Det siste jeg vil forespørre er din definisjon på "tro". Jeg tror jeg kan se for meg hva du legger i det, og jeg vil hoppe over et ledd i kommunikasjonen her, ved å anta det - så kan du rette meg om utgangspunktet her ikke stemmer med din oppfatning.

Jeg bruker tro i betydningen at man ikke vet, men allikevel forholder seg til det man tror på som en mulighet.

 

Hva de som kaller seg ateister mener får de selv forklare.

 

 

Altså dekker ikke ateisme og teisme alle mulighetene. Dette er hva jeg tidligere har referert til som den tredje muligheten.

 

Hva har du referert til som den tredje muligheten?

Dette var litt dårlig ordvalg av meg. Ateisme og teisme dekker alle mulige forklaringer (altså verdier av M), men ikke alle mulige standpunkt til forklaringene.

 

Hvis man er åpen for alle verdier av M (siden de ikke er motbevist) er man både ateist og teist. Hvis man ikke er åpen for noen verdier av M (siden de ikke er bevist) er man hverken ateist eller teist. Disse to standpunktene har jeg tidligere referert til som en tredje mulighet hvor man likestiller ateisme og teisme.

Lenke til kommentar

Den mest inkluderende definisjonen av ateisme er "fravær av gudetro". Alle andre definisjoner er underkategorier av denne.

Hvis du ser på definisjonen min over. Er du enig i at "fravær av gudetro" utelukker mulighetene M >= 0? Er du i såfall enig at man ikke har bevis for at det er riktig å utelukke dem?

 

Denne tredje muligheten er inkludert i ateisme. Ateisme sier ingenting om tro, kun fravær av tro. Videoen forklarer dette på en god måte.

Mener du at ateisme inkluderer muligheten for at det finnes guder?

Endret av Akinakes
Lenke til kommentar

Hvis du ser på definisjonen min over. Er du enig i at "fravær av gudetro" utelukker mulighetene M &--#62;= 0? Er du i såfall enig at man ikke har bevis for at det er riktig å utelukke dem?

Du har bygd deg opp en slags konstruksjon rundt ateisme og teisme som jeg ikke har sett noe annet sted og som jeg ærlig talt ikke forstå meningen eller verdien med. Fravær av gudetro sier ingenting om fravær av bevis. Dersom det var bevist eller motbevist at guder eksisterer så kan man likefullt være ateist. Bevis er irrelevant for fravær av gudetro.

Mener du at ateisme inkluderer muligheten for at det finnes guder?

Jeg misforstod det du kaller den tredje mulighet. Ateisme i sin bredeste form sier ingenting om muligheten for at det finnes guder.

 

En underkategori for ateisme kan være troen på mulighet for at guder kan eksistere. Det vil isåfall være positiv ateisme, den ikke-benektende.

Endret av Abigor
Lenke til kommentar

Du har bygd deg opp en slags konstruksjon rundt ateisme og teisme som jeg ikke har sett noe annet sted og som jeg ærlig talt ikke forstå meningen eller verdien med. Fravær av gudetro sier ingenting om fravær av bevis. Dersom det var bevist eller motbevist at guder eksisterer så kan man likefullt være ateist. Bevis er irrelevant for fravær av gudetro

Grunnen til at jeg drar inn bevis er at hvis man konkluderer uten bevis så tror man. Det stemmer at jeg ikke har kopiert den fremstillingen av definisjonen, men laget den selv. Allikevel mener jeg den følger den generelle definisjonen og hensikten er å illustrere at ateister også tror.

Lenke til kommentar

Hei igjen, Akinakes!

 

Jeg bruker tro i betydningen at man ikke vet, men allikevel forholder seg til det man tror på som en mulighet.

 

Så du bruker "tro" i en erkjennelsesforstand: en overbevisning f. eks.? Det trenger forsåvidt ikke å være problematisk, såfremt du presiserer hva tro står til (det jeg tidligere sa var "hvilket objekt predikatet peker ut"). For det er ikke gitt at "tro" i seg selv refererer til, f. eks eksistens eller mulighet. Man kan ha tro på noen f. eks, og er det ikke mer nærliggende å snakke om "tiltro" når man sier "tro" i religiøs sammenheng? Jeg tenker da spesielt på religioner hvor erkjennelse (tro på eksistensen av en gud) er en forutsetning.

 

Hva de som kaller seg ateister mener får de selv forklare.

 

Men er ikke dette kjernen? Du ser ut til å avfeie veldig fort, noe som ser ut til å være hjertet i saken her.

 

Dette var litt dårlig ordvalg av meg. Ateisme og teisme dekker alle mulige forklaringer (altså verdier av M), men ikke alle mulige standpunkt til forklaringene.

 

Hadde det ikke vært mer pragmatisk om de gjorde det?

 

Hvis man er åpen for alle verdier av M (siden de ikke er motbevist) er man både ateist og teist.

 

Rent språk er ikke dette praktisk, da. Ateist og teist er av etymologi i et ekskluderende forhold (gitt prefiksen). De to begrepene (ateist og teist) er allerede delt opp i flere underkategorier, slik som sterk og svak - hvorav de referer til de to definisjonene av tro jeg nevnte over.

Endret av Gareth
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...