Rastløs ungdom

[Odesseiron]

Tusen takk for tipsene

[- Slaktarn -]

Merker jeg kjenner meg igjen i det du skriver her.

Både bøker og spill blir som et hastverksprosjekt man prøver å komme seg igjennom så fort som mulig.

 

Det er litt synd, egentlig.

[Gulrotsaft]

Takk gud.

Trodde det bare var meg som følte det slik, men nå er et 1+ forumside samt en artikkel med flere som opplever et samme.

 

Jeg føler ofte at jeg kjøper spill fordi jeg har lyst til å se hva i alle dager det er fornoe.

Ofte er det knakende gode spill, men tidsklemma som ofte er nevnt blant oppegående individer som har mer å gjøre om dagen enn å stå opp forhindrer meg.

 

Som nevnt i artikkelen er det de spillene hvor man kan hoppe inn i fyre av et par kuler eller hva det nå enn måtte være og stikke etter 30-60 min som vinner når man ser gjennom steam biblioteket.

 

De mer langtekkelige spillene som er meget gode men nesten krever at du bruker mer tid blir ofte liggende til senere en gang når man har noen timer til overs og der blir de liggende alt for lenge. De blir faktisk liggende til neste store tittel som krever litt tid kommer ut og blir stadig skyvd bakover i køen med løfte om å bli tatt opp ved første anledning.

 

Har fortsatt masse New Vegas, Heroes VI, Deus Ex:HR og selvfølgelig Skyrim liggende som nevnt med lovnad om å bli plukket opp å bli spilt.

[Licht]

Vert til at det berre er eit fåtal av dei spela eg kjøper (ved release og seinare) som vert fullførde med ein gong. I år er vel det New Vegas, DXHR, Space Marine (inkludert maks level i MP), Bulletstorm og The Witcher 2. Alpha Protocol var ei kjekk overrasking eg kjøpte på billegsal, som og vert fullførd nokså kjapt - men seint. Medan Dragon Age 2 var det første totale bomkjøpet mitt på ein god del år. Utanom Skyward Sword trur eg ikkje det vert fleire i år, sjølv om Skyrim og BF3 er under konstant.

 

Likevel kjøper eg habituelt spel når Steam har sal, av og til og dagstilboda; eller ser etter undervurderte/ok-ish konsolltitlar til både Wii og 360 i billegkassa. Som eg kanskje, etter nokre månader, kjem til å starte på. Og runde eit år seinare. Eg synest at tidsbudsjettet ikkje strekk til, så det er jo godt - eller skremmande - at nokon som lev av spel har det på same vis.

[Big aim]

De trehyttene i artikkelen; hvilker spill er det?

[Odesseiron]

Det er Kelethin, hjembyen til Wood Elves i EverQuest.

[GungniR]

Dette kjenner jeg meg absolutt igjen i. Med full jobb, kone og barn må jeg rett og slett prioritere hva som skal prøves ut, og det er jo så utrolig mye å velge mellom! Har helt klart størst glede av prosessen hvor man lærer et spill å kjenne, og oppnår en mestringsfølelse når man har nådd et visst nivå. Deretter blir det mye gjentakelse og interessen dabber, og plutselig er det et nytt spill jeg sitter med

[Aspiranten]

Kjenner meg godt igjen i det du skriver her, og det andre legger til av egne erfaringer.

 

Jobb, kone, barn, flere hobbyer m.m. stjeler tid, oppmerksomhet og hjernekapasitet.

 

Jeg har også spilt f.eks. WoW og andre MMORPG`er, og jeg tror at det er i forbindelse med litt modning i etterkant av denne hardcore perioden jeg hadde, at jeg fant ut at "det gir ingen mening."

 

Den samme refleksjonen har fulgt med siden, og selv om Skyrim blåste meg baklengs inn i fuglekassa med sin vakre natur, så begynner jeg allerede å gå litt lei og spørre meg selv hvorfor jeg gidder å anstrenge meg i Skyrims verden allerede etter bare 40 timer. "Why bother? Hva oppnår jeg?". At det nå er mye repetisjon og lite nytt under himmelen i spillet hjelper ikke på.

 

Jeg sliter med det samme i Deus Ex 3. Men det er jo ikke så lenge siden jeg satt bom fast foran Red Dead Redemption eller The Witcher 1 og nistirret på skjermen i 30 timer på hver av de. Eller når jeg spilte igjennom Gothic 1 igjen. Så evnen til å konsentrere seg er der fortsatt, men jeg har blitt sinnsykt kresen på hva jeg delegerer tiden min på. Dersom hele opplegget går ut på å få liste A til å bli til Å, så detter jeg av. Det må rett og slett gi meg mening, og innhold. Spillet må motivere til fullførelse.

 

Det sliter de fleste spill med...

 

Det sagt, så tror jeg også at internett må ta sin del av skylden. Jeg var roligere før, og kunne konsentrere meg om noe. Nå kommer jeg på noe jeg vil google hele forbaska tiden, og da må jeg jo google det for å komme til bunns i det jeg lurer på. Så må jeg sjekke facebook, så gamer.no, så ett par andre fora jeg er medlem i.

 

Den informasjonsmengden vi har foran våre fingertupper nå, den hadde vi jo ikke før. Når Baldurs Gate var fresh så hadde vi tross alt ISDN og det var ikke på langt nær samme internettaktiviteten som det er nå.

[simes]

Opplever mye samme greia. Er nok mangelen på fritid som er problemet. I sommer storkoste jeg meg i maaange timer med the witcher 2, divinity 2, m.m. (jobber som lærer, lang "endeløs" sommerferie), men nå som høsten er her sliter jeg med å sette meg ned med skyrim i lengre økter. Kjipt.

[Fleskelars]

Argumentet "at man har blitt voksen" er nok ikke direkte annheten , gjennomsnitts gameren har en alder på 30-40 år. Det er heller at man har gått lei spill siden man aldri blir tilfredstilt lengre, ta dere en pause fra all spilling , eller vis litt selvdisiplin og velg bare ut få titler. Som flere av dere sier med dagens nett og ultrarask tilgang til informasjon samt den uendelige strømmen av spill krever at man er litt hard mot seg selv.

[Pivotal]

Høres veldig kjent ut det der Må pushe meg selv for å fullføre spill, selv om jeg storkoser meg med de. Jeg er dog fremdeles student så har ikke alle unskyldninge du har Men har definitivt endret seg siden jeg var yngre og spilte ting veldig veldig igjennom, gjerne mange ganger.

 

Koser meg fremdeles med skyrim, selv etter rimelig mange timer inn i spillet og har ikke lagt det fra meg enda. Håper jeg ikke gjør det på enda en stund. Tror ihvertfall jeg skal klare å bli ferdig med mainquesten

[gnugfur]

Tror problemet mitt er at jeg har for mye å ta meg til. Jeg elsker å game og har nettop handlet inn en M18X så jeg kan game i dødtiden på jobb også. (Oljearbeider)

 

Dog, når jeg er hjemme i 2-4 uker i slengen så bruker jeg mye av tiden min på helt andre ting. Står gjerne ute i stiv kuling og skrur på biler eller blir dradd inn under den sosiale kriterien at man må være sosial.

 

Begynte på nytt med Fallout New vegas etter at alle tilleggspakkene var kommet. Dette blir dritbra var tanken. Spilte meg frem til old world blues og lvl 15. Kom meg inn til de hylsprø forskerskapningene og der stoppet det. interessen fullstendig borte og jeg gikk over til noe annet igjen.

 

Derimot kan jeg sitte i dagesvis i strekk med gamle "drittspill". Her forleden dag (sitter på jobb nå) hadde vi et helt skift med dødtid. Fant frem laptoppen og plukket ut space rangers fra spillelisten. De 12 timene fløy formelig forbi. Og jeg er sulten etter mer. Jeg har spilt igjennom både eneren og toern tidligere. Men det er noe med gameplayen i det spillet som gjør at jeg aldri vil slutte.

 

Jeg har som OP spilt Everquest noen år og EVE i 7 år. Eve måtte jeg legge fra meg til slutt og angrer ikke på det valget.

 

Nå har jeg 640 spill på steam, samlingen vokser jevnt og trutt men kan ikke si at listen med komplette spill vokser i samme tempo.

 

Deus EX har jeg ikke greid å fullføre. Jeg ble drit lei allerede når man skal redde forskerene fra sin nye jobb. Dette var vel tre dager etter release, jeg har ikke tatt i spillet siden.

 

Derimot har jeg siden den gang muligens klokket inn 50 timer i BC2 og 33 timer i Battlefield 3.

 

Har jeg tapt meg? Er jeg blitt en casual gamer?

[Civilix]

Jeg kan ikke si at jeg opplever dette problemet enda(men har ikke tippet over 30 heller helt enda), men jeg tar nesten aldri bare å spiller et spill lengre.

 

Vandligvis har jeg en film(for å komme gjennom de flere hundre filmer alle forventer at du har sett) eller en "lets play" fra et annet spill på skjerm 2.(f.eks. skyrim har jeg ingen ønske om å spille, men kjekt å ha fått med historien)

 

skjerm 3 er vandligvis dedikert til diverse sosiale media, fordi det forventes jo at man er sosial hele tiden også.

 

Kansje det er at jeg gjør flere ting samtidig som gjør at ADD'n holder seg rolig og jeg kan konsentrere meg om å nyte spill for hvor enn lang periode jeg har tilgjenglig...

 

Når det gjelder bøker har jeg gitt opp, heldigvis er det ikke mange forventninger til nyere bøker blandt de jeg bruker tid sammen med, og klassikere, historie-, mytologi- og religion-bøker har jeg allerede lest alt som vandligvis refereres til.

[Nailer]

Lider av samme attention span fail som alle dere andre.

 

Batman Arkham City ødela jeg ved å begynne spillet på hard (la oss bare si det sånn at når du dør 100 ganger før du har kommet 5% ut i spillet så har du tatt deg vann over hodet). Så fikk jeg BF3.

 

BF3 er fett, men la det på hyllen litt etter jeg fikk Skyrim. Alle vennene mine spiller skyrim, så jeg har ikke noen å spille BF med lenger.

 

Skyrim er kjedelig. Det gjør meg rastløs, og krever utrolig lite skills for å gjennomføre selv på expert. Selv kamper mot drager er et eneste forutsigbart gjesp. Interfacet har flere ganger fått meg til å ville knuse noe i raseri.

[henrikrox]

morro å lese, føler akkurat det samme, når jeg spiller skyrim blir jeg bare stressa over alt jeg må gjøre, og klarer noen ganger ikke å nyte det. uff

 

begynner å bøli gammel

[chokke]

Mitt problem er at jeg ikke lar meg selv putte tid inn i et spill. For om jeg klarer å fokusere meg en time eller tre inn i et spill, så vet jeg at den tiden heller burde gått med til å jobbe med fag eller noe mer konstruktivt.

 

Sånn når Skyrim kom, så gikk det med altfor mange timer den første helgen, men etter det så er spillet blitt for stort og fritt og det gir meg ingenting å fullføre et oppdrag. Jeg er nok ingen person som liker RPG [i alle løse definisjoner] og må velge (eller slik jeg ser det, velge vekk) egenskaper. Spill som Vampire: The Masquerade som visstnok har blitt hedret til et fantastisk RPG, eller Alpha Protocol gir meg meget lite av å spille.

 

Men så har vi mer lineære spill som Metro 2033, Mirrors Edge, Cryostasis, Amnesia osv osv som jeg ikke klarer å sette meg ned med. Det er ikke motgang, frustrasjon eller noe annet, men en mental sperre som sier at du heller burde gjøre noe konstruktivt.

 

Mens indie-titler er det som gir meg glede.

 

Hjelper vel ikke at studiet er spillprogrammering heller . Så jeg tror, for min del ihvertfall, at en annen hobby slik at spill blir en belønning istedet for tidsfordriv er viktig.

Det var det da..

Endret 20. november 2011 av chokke

[Visjoner]

Føler nesten dette blir en bortforklaring når man egentlig burde innse at spillet/Skyrim faktisk ikke er så bra.

 

"Jeg blir ikke engasjert. Men det er jo Skyrim! Må være noe galt med meg..."

 

Dette gjelder Fallout New Vegas, The Witcher og flere andre spill også.

 

Skikkelig gode spill drar deg inn så du får problemer med å legge de fra deg, ikke motsatt. Forrige gang jeg hadde en slik opplevelse var vel Portal 2. Men jeg kan også nevne Half-Life 2, Riddick: Escape from Butcher's Bay, Risen og Gothic 2. Bethesda har desverre ikke det som skal til for slike opplevelser i mine øyne...

[eirikol1]

Kjenner meg godt igjen! på lista har eg ufattelig mange spel! Store spel, som skyrim og LA Noire!

[LMH]

Rein terapi å lese den tråden her

 

Kort fortalt er det frykteleg mange spel eg har lyst til å ha spelt, men eg veit jo i grunnen at eg aldri kjem til investere så mykje tid i dei at eg får gjort det. MGS-serien har eg aldri prøvd til dømes, men eg har frykteleg lyst til å vere ein av dei som kan glede seg kvar gong kojima (?) står på scena. Sliter også litt med at viss eg skal spele MGS4 så føler et at eg må ta alle dei andre først, noko som sjølvsagt tar ein del tid. No brukte eg berre MGS som eit døme, har ikkje tal på kor mange spel dette gjeld for.

 

Trur også ein del av problemet ligg i det at ein blir eldre. Ikkje på grunn av alderen i seg sjølv, men av at ein typisk får meir ansvar og andre aktivitetar nødvendigvis blir prioritert høgare. Full jobb, kanskje dame/kone og til og med barn, spe på med litt andre ymse sosiale aktivitetar, litt trening, ja så blir det så klart mindre tid til å stenge verda ute og flytte inn i Skyrim i dei 100+ timane ein lett kan bruke på det spelet.

[AltF4]

Hah, trodde jeg var den eneste som spilte Tiny Tower! Etter at jeg dinga 100 etasjer føles det faktisk mer som et spill enn noen sinne, og er perfekt avlastning når jeg sitter på porselenet, ligger og blir trøtt i senga eller har noen minutter til overs.

 

Ellers er jeg ganske enig, det har vært en sterk spillhøst og hvordan jeg hadde opplevd den om jeg virkelig var i form for stortitler kan jeg bare drømme om, men hverken Deus Ex Human Revolution, Rage, Batman AC eller Saints Row the Third har gitt meg det hakasleppet jeg vet jeg ville fått for ett år siden. Gode spill jeg liker godt, men de har altså ikke fått den sjokk-effekten jeg regnet med de ville få for et års tid siden. Nærmest kom nok DE HR, fordi det tok meg litt på senga hva gameplay angår, og var langt mer moro å spille enn jeg så for meg på forhånd. Men hakaslepp ble det altså ikke.