Gå til innhold

Fysisk avstraffelse av barn


Anbefalte innlegg

Tja, det spørs hvorvidt du skiller mellom skade/fornærmelse/krenkelse. Om du som mange andre definerer skade som noe som gir mén, gjør man jo ikke det med en smekk. Jeg snakker om såpass lite kraft at det svir litt, men ikke så noe hovner, blåmerke, brudd e.l. - det er selvsagt langt over streken. Såpass lite kraft at det er langt mindre vondt enn barn gir hverandre i voldsom lek med andre ord.

 

Det sier seg selv at du skader barnet ditt når du smekker h*n på hånden og det begynner å svi.

 

Se for deg deg selv som 10-åring. Du har gjort noe kraftig galt, og får valget mellom 5 klaps på baken(ris), eller 5 dager husarrest. Hva ville du valgt?

 

5 dagers husarrest selvsagt. Aner du hvor ydmykende det er å få ''klaps på baken''? Hvor lenge skal man liksom holde på med denne formen for disiplin? Når man tyr til vold så gjør man det til ''normen'', hva skal du gjøre når dattera di begynner å få mensen, begynner å se og oppføre seg som en kvinne? ''Legg deg på fanget og ned med buksa''??

Det blir en kortsiktig løsning og hindrer deg i å bruke bedre og langsiktige metoder for å disiplinere ditt barn.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
-Fikk du noen fysisk avstraffelse som barn, av noe som helst slag/type/mildhet/grovhet? I hva slags form?

 

Nei aldri.

 

-Tror du du var mer eller mindre veloppdragen som følge av dine foreldres holdning til fysisk avstraffelse? Klandrer du foreldrene dine for å ha straffet/ikke straffet deg fysisk?

 

Foreldrene mine har til tider vært irriterende tålmodige og satt seg ned og forklart hvorfor man ikke skal gjøre ditt og datt, og ikke gitt seg før de var sikre på at jeg forstod. Hvis jeg hadde gjordt eller sagt noe galt til noen forklarte de så grundig hvorfor det var galt at jeg gikk og ba om unnskyldning og virkelig mente det.

 

Jeg er veldig takknemlig for den måten jeg har blitt oppdratt på og har stor respekt for mine foreldre, noe jeg nok ikke hadde hatt hvis de hadde brukt fysisk avstraffelse. Tror nok også at oppdragelsen jeg har fått har gitt meg en god forståelse av mellommenneskelige forhold.

 

-Hvor mener du personlig grensen går for hva som er greit? Klaps på hånden, ris på baken, smekk på munnen, nulltoleranse?

 

Absolutt nulltoleranse.

 

-Er det bedre eller verre å bruke andre tvangsmidler, som husarrest, matnekt e.l. enn å bruke mildere former for klaps/smekk/ris?

 

Jeg synes ingen av delene hører hjemme i et sivilisert samfunn.

Har et par venner som har hatt diverse tvangsmidler som en del av oppdragelsen, og synes ikke det er greit, det har heller ikke hatt noen bra effekt på de og har ført til at forholdet til foreldrene ikke er så bra.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

5 dagers husarrest selvsagt. Aner du hvor ydmykende det er å få ''klaps på baken''? Hvor lenge skal man liksom holde på med denne formen for disiplin? Når man tyr til vold så gjør man det til ''normen'', hva skal du gjøre når dattera di begynner å få mensen, begynner å se og oppføre seg som en kvinne? ''Legg deg på fanget og ned med buksa''??

Det blir en kortsiktig løsning og hindrer deg i å bruke bedre og langsiktige metoder for å disiplinere ditt barn.

Les tråden litt nøyere, så ser du fort at jeg vet veldig godt hva det innebærer å få ris. Likevel ville jeg lett foretrukket det fremfor 5 dager husarrest.

 

(det virker som du tror jeg støtter fysisk avstraffelse her - jeg gjør ikke det, jeg bare argumenterer)

Finnes det noen grunn til at man ikke kan kombinere flere metoder, og endre dem underveis? Du kommer da vitterlig ikke til å bruke samme oppdragermetode på barnet ditt når det er ett som når det er 12?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

(det virker som du tror jeg støtter fysisk avstraffelse her - jeg gjør ikke det, jeg bare argumenterer)

Finnes det noen grunn til at man ikke kan kombinere flere metoder, og endre dem underveis? Du kommer da vitterlig ikke til å bruke samme oppdragermetode på barnet ditt når det er ett som når det er 12?

 

Når man har med barn å gjøre så handler det om å være konsekvent med det man gjør. Du kan ikke bruke vold mot dine barn mens de er små og uskyldige og begynne med å oppdra dem på ordentlig når de kommer i puberteten. Lykke til med å begynne med å disiplinere barnet når det er kommet i puberteten, for å si det sånn..

  • Liker 1
Lenke til kommentar

(det virker som du tror jeg støtter fysisk avstraffelse her - jeg gjør ikke det, jeg bare argumenterer)

Finnes det noen grunn til at man ikke kan kombinere flere metoder, og endre dem underveis? Du kommer da vitterlig ikke til å bruke samme oppdragermetode på barnet ditt når det er ett som når det er 12?

 

Når man har med barn å gjøre så handler det om å være konsekvent med det man gjør.

Å være konsekvent betyr ikke nødvendigvis lik straffemetode ved hver lik overtramp - det betyr simpelthen straff ved hver lik overtramp.

Og selv om man søker å være så konsekvent som mulig, er det soleklart at man må justere metodene sine underveis i oppveksten. Noen vil man finne fungerer dårlig, og må justere, mens noen finner man fungerer bra, og utvikler dem. Andre ganger får man tips og erfaringer fra mer erfarne, og kan justere ut fra det. Hvis du tror du klarer å holde på ett og samme straff-/belønning-/irettesettelses-system gjennom hele oppveksten er du nok litt naiv.

Lenke til kommentar

Fått meg to klaps opp igjennom oppveksten, ett av begge foreldre. Husker at det på ingen måte var hardt eller særlig smertefullt, men det var allikevel sjokkerende siden det i mitt hodet var noe jeg aldri hadde trodd foreldrene mine kunne finne på å gjøre. I begge tilfellene husker jeg selv veldig godt at jeg oppførte meg som et skikkelig rasshøl, og sånn sett opplevde jeg det som at jeg faktisk presset foreldrene min forbi tålegrensen deres, og jeg fikk veldig dårlig samvittighet i etterkant. Det gjorde også de, og vi bad hverandre om unnskyldning i etterkant av begge episodene. Sånn sett hadde det i grunnen en veldig god effekt, men det var nettopp fordi det var noe som ikke skulle skjedd. Det ble for min del også en del av den erkjennelsen av at ens foreldre ikke er perfekte, som alle må igjennom.

 

Ergo tenker jeg at fysisk avstrfaffelse av barn i prinsippet ikke skal forekomme, og all forskning tilsier jo at det generelt har en negativ effekt. Det er også derfor det blir forbudt i stadig flere land ved lov. Men det behøver ikke nødvendigvis å bety omsorgssvikt og BV-sak ved enkelttilfeller - foreldre er også mennesker. Men det avhenger også av alderen på barnet, samspillet i familien ellers, osv. En tenåring som har hatt en ellers trygg oppvekst vil nok tåle dette langt bedre enn en som kommer fra en "mindre velfungerende" familie. Men grunnholdningen bør altså være nulltoleranse.

 

Grensen for fysisk avstraffelse går for min del ved slag og klaps som medfører en grad av smerte. Holding og "geleiding" ser jeg ikke på som avstraffelse.

 

Ellers bør barneoppdragelse være konsekvent, men ikke rigid. Barn klarer å tilpasse seg endringer, så lenge det ikke blir så hyppig at det oppleves som utrygt. Endringer må jo også komme som en konsekvens av at barn blir mer modne. Man behandler ikke en 14-åring på samme måte som en på åtte.

Lenke til kommentar

Å være konsekvent betyr ikke nødvendigvis lik straffemetode ved hver lik overtramp - det betyr simpelthen straff ved hver lik overtramp.

Og selv om man søker å være så konsekvent som mulig, er det soleklart at man må justere metodene sine underveis i oppveksten. Noen vil man finne fungerer dårlig, og må justere, mens noen finner man fungerer bra, og utvikler dem. Andre ganger får man tips og erfaringer fra mer erfarne, og kan justere ut fra det. Hvis du tror du klarer å holde på ett og samme straff-/belønning-/irettesettelses-system gjennom hele oppveksten er du nok litt naiv.

 

Nei men det hadde fremdeles ikke fungert å plutselig bestemme seg for at man ikke skal slå lenger men bruke ord når barnet er kommet i puberteten. Det funker ikke sånn at man kan bestemme seg for å slutte å slå barna når de er blitt store nok til å ta igjen, for så å begynne med annen disiplin.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-1nDPpQXNWW

Nei fy til fysisk eller psykisk straff. Jeg har opplevd begge delene og kan bekrefte at det ikke lærte meg noe.

 

Men og gi barnet tid slik at h*n lærer selv er mye bedre, men man burde jo også sjekke at barnet faktisk har lærte noe. Er viktig og lære barn og tenke for seg selv.

Lenke til kommentar

Stiller meg meget positivt til fysisk avstraffelse av barn. Jeg ble selv fysisk straffet, og jeg mener at det har gjort meg til en bedre person.

 

Forøvrig, matnekt er en ting jeg ser på som forferdelig; dersom det er snakk om ett måltid for å vise et eksempel, er det akseptabelt; men å sulte et barn burde straffes hardt!

 

Jeg mener også at dersom fysisk avstraffelse blir til sterk vold, som kan medføre blåmerker og arr, burde foreldrene straffes for det. Litt ris på rumpen er jeg derimot positiv til.

 

Jeg er litt enig og litt uenig ^^

 

Det er stor forskjell på fysisk avstraffelse og fysisk avstraffelse...

 

Det å få en lusing over kjeften om en har vært i overkant slem er noe langt annet å bli regelrett banket opp eller verre...

 

Men jeg synes at null toleranse bør være en mal og at det blir feil å lære foreldre opp til å slå.

Lenke til kommentar

Jeg anbefaler alle her inne som er for litt klapsing og smekking og gud vet hva å lese Meningen med Volden av Per Isdal.

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=118638

 

Nei takk.. kjøper ikke en bok for å finne ut av dette problemet som strengt tatt er som alle andre ting her i verden, nemlig forskjellig fra person til person.

 

Blir litt teit å forsvare vold uansett årsak, men det er jo forskjell på en lusing og vold da...

 

Men uansett hva man blir utsatt for er det faktisk veldig subjektivt hva konsekvensen av den blir.

 

Jeg kan illustrere dette ganske enkelt for deg.

 

Person A blir ikke skadet psykisk fordi han skjønner hvorfor reaksjonen kom og eller har sinnsro nok til å komme over det.

 

Person B er mentalt ustabil fra før og blir en nevrotisk nervevrak som ikke klarer å se sammenhengen mellom sine egne handlinger og reaksjonen.

 

Sagt på en annen måte så blir det som en kriminell som ikke forstår samfunnets reaksjoner når han bryter loven og hater samfunnet (og politi) deretter. Denne mangelen på forståelse for handling og reaksjon kan sikkert være mange årsaker til, men det er uansett svært forskjellig hvordan folk reagerer.

 

Det er UMULIG å si at fysisk avstraffelse, uansett hvor mild, ikke er skadelig fordi alle er forskjellig. Men det er også feil å si at all fysisk avstraffelse er skadelig, nettopp av samme årsak.

 

Og nå skal det også sies at det er mange sadister som sikkert nyter følelsen av å ha makt over andre og lar dette gå utover sine nærmeste. Og nok engang som i så mange andre sider i vårt samfunn er det umulig å vite fordi vi kun ser de verste tilfellene og lager lover basert på de verste tilfellene.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Tingen er vel heller at boken sier at vold er potensielt sett skadelig, men også forklarer opphavet til en del vold og definerer vold videre slik at man får en bedre forståelse av det. Men om du bor i Tromsø skal du få låne den til og med. ;)

 

Jeg tror psykisk vold eller all vold uten mening er skadelig uansett..

 

Det er logisk..

 

Trenger ikke låne noen bok for å se sammenhengen :dontgetit:

Lenke til kommentar

Om min sønn ikke oppfører seg, så får han ris. Da skal det legges til at han bør være skikkelig slem/grusom. Ellers blir det husarrest ved andre overtramp.

 

Om min sønn etter myndig alder ikke har blitt skikkelig folk ut av, så er han ikke lenger min sønn.

 

Om min sønn blir en kriminell som begår vold/voldtekt/andre graverende forbrytelser, så trengs det intet rettssystem for å ta seg av han. Jeg tar meg av han selv. Han kommer til å forsvinne. For godt.

Lenke til kommentar

Nei, det er bra, men siden du mener det så siktet jeg nok ikke til deg med bokanbefalningen heller ;)

 

Nææ... då så... men er ikke helt sikker på at vi er 100% enige likevel altså....

 

Når det gjelder denne fjåtten av en prestedust så håper jeg slike folk faktisk møter sin herre fortere enn svint, og eller får samme behandling som deres gud gir folket.

 

men selv om jeg da altså mener at vold er en uting så er jeg villig til å akseptere berettiget fravik fra denne malen. Men da igjen så er det kun unntaksvise reaksjoner på handlinger og i en eller annen mild form.

 

Så da bryter jeg jo i en viss grad grensen for å akseptere fysisk avstraffelse i en viss grad selv om jeg likefullt er mot den.

 

Komplisert :dontgetit:

Lenke til kommentar

Jeg fikk ris på rumpa om jeg gjorde noe galt som 6-åring, gjorde ikke alle det?

 

Det hadde ingen effekt på meg derimot; det vil si at jeg ikke har noen psykiske plager på grunn av dette.

 

Jeg er selvsagt fullstendig imot fysisk avstraffelse.

Endret av stifa
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...