Sniktitt: The Elder Scrolls V: Skyrim (PC, PS3, X360)

[KayAU]

Jeg forstår allikevel "skuffelsen" til disse hardcore fans, fordi de ofte snakker om spesifikke mangler, og selv ønsker de perfeksjon. Men da er jo de fleste spill en stor skuffelse, inkludert Portal, Halo 3, Doom 3, Deadspace m.m. Eller GTA4 til XBOX, for den saks skyld. Man kan alltids finne feil og mangler i et spill, men i alt hadde Oblivion ganske få og ubetydelige feil. Repetitive dialoger og dungeons, dårlig chargen (ansikter, eksempelvis), supergrådig "Horse Armor" DLC (før den kom med gratis i GOTY edition), samt noen bugs her og der. Men dersom dette er hva folk klager over, så er ikke spillet veldig problematisk.

Det er ikkje først og fremst dette folk klagar over. Det punktet folk har klaga mest på, er heilt klart nivåskaleringa. Skalering av det ein finn i kister, og automatisk generering av ting har òg blitt kritisert mykje. Sjølv brukar eg å trekke fram at spelverda ikkje reagerar truverdig på handlingane dine eller statusen din.

 

Eg synest ikkje ein kan lene seg på salstal for å "objektivt" diskutere kor bra eit spel er. Eg kan drage fram dei vanlege døma: utifrå ein slik tenkemåte blir Britney Spears sin musikk noko av det aller beste, Twilight-filmane må vere kjempebra, og alle store, kjente filmar eller artistar må vere betre enn alle små og ukjende. Omtalar er ein betre indikator, men den er òg problematisk. Marknadsføring og storleiken på ein spelproduksjon har det med å påverke karakteren. I tilfellet Oblivion synest eg det er påfallande at so å seie INGEN anmeldarar nemnte nokon av dei av spelarane mykje omdiskuterte designvalga (som t.d. nivåskalering). Det er òg påfallande når ein ser på Metacritic kor stor skilnaden er på Metascore og User score.

 

Det er eigentleg meir interessant å sjå kva spelpressa skriv ein del år seinare. I Oblivion sitt tilfelle dukkar det ikkje so ofte opp i topp 10-lister som ein skulle ha trudd utifrå dei første omtalane. Eit spel som Baldur's Gate 2 derimot, blir fortsatt hylla. Kva er grunnen til det?

 

So kva står vi att med? Eg trur vi må diskutere og argumentere utifrå merittar og eigenskapar vi kan sjå. Eg kan t.d. påstå at skalering av fiendar gjer spelet mindre spennande fordi eg aldri treng å frykte kva eg kan møte i skogen, medan du kan påstå at dette er bra fordi du kan utforske alle områda frå starten av utan å utsette deg for stor fare.

 

Eg synest ikkje Oblivion var eit frykteleg spel, men skuffa vart eg, og oppskrytt synest eg definitivt det er. Det hadde nokre gode sider, og nokre dårlege. Det var ein 6 av 10 for meg.

 

Kay

[Balthier]

Jeg synes noen fiender kan være skalerte, andre hardcore numbnuts. Win/win, da, er det ikke?

[-kga-]

Håper de klarer å få fikset det slik at det blir artig å utforske igjen. Det var det eneste jeg synstes var dårlig med Oblivion. Husker jeg for første gang fant det sverde oppe på det tene skapet i Ballmore(?) i Morrowind for første gang, det var artig. Eller når jeg fant ett sikkerlig bra skjold hengene høyt oppe på veggen i en hule. Hadde jeg ikke tilfeldig vis sett opp så hadde jeg aldri funnet skjoldet. Sånne øyeblikk gjør det artig å utforske.

[Licht]

Man kan alltids finne feil og mangler i et spill, men i alt hadde Oblivion ganske få og ubetydelige feil.

 

Jeg fant denne kommentaren under RPS sin sniktitt på Skyrim, den er en grei oppsummering av ting jeg har skrevet mange ganger før:

 

Oblivion was a horrifically broken game on every level, though, this is the thing. From a purely nuts-and-bolts perspective, there has probably never been a more broken “mainstream” ( a qualifier I use to discount games like Big Rigs) game, on so many different levels. From the infamous auto-leveller, to the variable weapon damage outputs, to the completely-and-utterly levelled loot, to the heavy reliance on scripting, to the nonsensical objective marker, to the fast travel system which removed any need to explore or route-plan, to the click-heavy interface. Even from that, purely objective standpoint, it was broken. Once you get into more subjective areas (like the streamlining of skillsets to make customisation harder, the removal of all chance of failure from both combat and magic, the cast-and-fight system which homogenised all playstyles into a fighter-mage, the idiotic decision to make stamina a useless stat, the removal of the ability to wear clothes under armour, the removal of all rivalry and mutual exclusivity from factions to remove the Morrowind sense of rivalry, the idiotic rushing of the main-quest storyline to effectively de-legitimatise all side quests (as the world is technically in danger if you procrastinate), etc etc. We can even go into the really subjective and talk about the horrifically over-generic art style, homogeneity of environments, lack of art assets by comparison to Morrowind resulting in endless repetition of assets… I could keep on at this for years.

 

Even though “I enjoyed Oblivion” is a perfectly valid and correct statement (from your perspective and, to a lesser extent, mine) that does not invalidate the fact that it took the entire RPG design rulebook and re-wrote it in lolcat.

 

- Kilde

 

 

Men for å være ærlig, tror jeg heller problemet ligger i at enkelte fans egentlig ikke er fans av Elder Scrolls serien, men snarere fanatiske Morrowind fanboys. All forandring ses på med forakt

 

Den store forskjellen i spranget fra Morrowind til Oblivion i sammenlikning med sprangene fra Arena til Daggerfall til Morrowind, er at forandringene ikke lenger stammer fra et ønske om å forbedre og raffinere i en av flere retninger.

 

Daggerfall var for eksempel gigantisk, til tross for at man bare kunne bevege seg i High Rock og Hammerfell (Arena lot deg dra på tvers av hele Tamriel), men man betalte for det med tilfeldig genererte omgivelser som etter hvert ble litt generiske. I Morrowind gjorde de et (etter min mening, nokså fornuftig) valg med å krympe spillområdet betraktelig, for å kunne håndlage det ned til minste detalj. Det lot dem for eksempel gå fullstendig berserk med ulike grupperingers kultur, gjenspeilet i arkitektur, fordi de selv laget reglene. Den logiske veien framover i Oblivion ville være å tendere i en av disse to retningene (enormt, men generisk; eller mindre, men, detaljert, organisk og originalt). I stedet valgte de å lage et spillområde som var sammenliknbart med Morrowind i størrelse, men likevel gjennomført generisk, kunstig, og bundet av noen arbitrære estetiske retningslinjer de plukket opp fra fantasyens mainstreamrenessanse i kjølvannet av LoTR-filmene.

 

Dette, og noen andre av forandringene i Oblivion var rene feilsteg som overhodet ikke virket, noe de selv har innsett i ettertid (ie. jumping the shark med level-scaling og levelled loot). Andre forandringer tok ikke sikte på å gjøre Oblivion til et bedre spill, men på å gjøre det bedre å spille på en 15" SD-TV med et dual-analog-oppsett (clunky interface, karakterer som snakker i onelinere for å ha plass til den svære teksten nederst).

 

Eksempler på forandringer av den sorten man så mellom tidligere spill er blant andre ønsket om et mer kinetisk kampsystem og litt høyere tempo for magikere - disse er helt kurante, selv om jeg ikke alltid setter pris på formen de tar. Problemet med Oblivion i forhold til tidligere titler var at denne typen forandringer fullstendig druknet i alle tåpelighetene, og ofte settes i sammenheng med dem. Noe som i grunn ikke er så rart - å trekke en linje mellom høyere actionfokus, konsolltilpasninger, og noen designvalg som er så katastrofalt dårlige at de virker som ren neddumming er en nokså intuitiv sak. Også om Bethesda ikke egentlig gjorde disse valgene med noe overordnet mål.

 

Jeg synes virkelig ikke frustrasjonen rundt Oblivion (og skepsisen til Skyrim) er særlig vanskelig å forstå. Spesielt ikke når spillpressen nærmest erklærte Oblivion for å være messias mens de enda red gjennom hype-regnbuen på enhjørningene sine i 2006, og mange fremdeles har vanskelig for å vedgå at de bommet litt når de overhodet ikke fikk med seg alle problemene.

[shikton]

Blir fiendene fortsatt sterkere etterhvert som spilleren blir det?

[maanemann]

Men for å være ærlig, tror jeg heller problemet ligger i at enkelte fans egentlig ikke er fans av Elder Scrolls serien, men snarere fanatiske Morrowind fanboys. All forandring ses på med forakt, selv om de overhodet ikke har noe utgangspunkt ennå for å vite noe som helst om hvor bra eller dårlig de er (siden du må faktisk spille spillet og se elementene i aksjon, før du kan bedømme).

 

Dette er en interesant vinkling som det faktisk kan være noe i. Selvom hvert enkelt spill står på egne ben, er det definitivt noen fellesnevnere: åpneheten og den fantastiske loren for å nevne et par. Så varierer det hva hver enkelt tittel er god på og fokuserer på.

 

Arena og daggerfall hadde et enormt mangfold, og en enorm verden. Daggerfall hadde politikk, det hadde ikke Arena i samme omfang ihverfall. Oblivion hadde by far den beste grafikken, men hadde forenklet for mye. Morrowind står igjen som den gylne middelvei og det mest komplette spillet kanskje. I tillegg til 2 meget solide utvidelser.

 

At spillene er såpass forskjellige er jo bra fordi det betyr at utviklerne "dytter konvolutten hver gang", og ikke bare gir ut hva som funka sist gang på nytt. Samtidig er det også veldig forståeli at de har behov for å variere da de jobber med en tittel hver dag i 6 år.

 

Desverre førte ekonomiske behov og nåfortidens "tut og kjør" til at Oblivion gkk for lang i feil retning. I ettertid har nyere titler som DA2 (ja vet at det ikke har noe ned TES å gjøre) gått enda lenger i den retning. Det spillet er jo nærmest "len deg tilbake og se spillet spille seg selv".

 

Forhåpentligvis kan Bethesda nå koste på seg å være litt motstrøms igjen.

[maanemann]

Nå ser plutselig min forrige post ut som om jeg har lest Zealuus sin post og lagd en light versjon av hans. :-\ Jaja..

 

I stedet valgte de å lage et spillområde som var sammenliknbart med Morrowind i størrelse, men likevel gjennomført generisk, kunstig,

 

Jepp er jo ironisk at Bethesda skrøt av at alle ting var håndplassert inn I Oblivion.

Da skulle man aksnkje tro at som det meste håndlaget her i verden ville hulene og portalene være unike, istedet ble de nærmest mer kopierte enn hva randomgeneratoren i Daggerfall greide.

 

Enig i folk ofte glemmer hva Bethesda gjorde riktig i forhold til Oblivion. Levelscaling og dynamisk loot gorde at folk f.eks glemmer at combaten føles mer "på kroppen" I Oblivion enn i Morrowind.

Dog simplere. Daggerfall hadde mer sofistikert sverd svinging enn Morrowind som hadde mer sofistikert enn Oblivion. Har også sans for å bruke høyre musknapp til blocking. Håper dette kan litt mindre Auto enn i Morrowind/Oblivion og at du har mer kontroll over blokking/bruk av skjold)

 

Videre var jo sniking og bueskyting godt utviklet i Oblivion fra tidligere titler. Bueskyting i Morrowind var vel rett og slett litt tamt.

Endret 10. juni 2011 av maanemann

[Licht]

Tja, bueskyting var klart utviklet (noe som kanskje hang sammen med inklusjonen av en fysikkmotor for første gang), men igjen synes jeg ikke utviklingen var dramatisk nok til å forsvare offeret, som her var at de kuttet alle andre former for avstandsangrep.

[maanemann]

Tja, bueskyting var klart utviklet (noe som kanskje hang sammen med inklusjonen av en fysikkmotor for første gang), men igjen synes jeg ikke utviklingen var dramatisk nok til å forsvare offeret, som her var at de kuttet alle andre former for avstandsangrep.

 

Jeg synes det var verdt det. Husker at jeg opprinelig ikke likte at man ikke kunne ha crossbow, når det ble annonsert, og "deppet" litt for det. Når spillet kom ut tenkte jeg aldri mer over det. I Morrowind er det vel ikke en ballistisk bane en gang? Tror pila bare går rett frem og du knapt ser den. Så er det liksom litt left to be decided om du fortsatt gjør mer skade om du holder knappen lenger inne. Bueskytingen virket litt kastet med i spillet i siste liten. Synes huske det var minst like bra i Daggerfall.

 

Du hadde jo magi som avstandsangrep i Oblivion da...

 

 

Uansett håper jeg at vi ihvertfall ikke får se mindre, men heller mer våpen variasjon denne gangen. Det er jeg ihvertfall enig i.

Endret 10. juni 2011 av maanemann

[wajkoepkal]

Muligens årets spill.

[Malavok]

Man kan alltids finne feil og mangler i et spill, men i alt hadde Oblivion ganske få og ubetydelige feil.

 

Jeg fant denne kommentaren under RPS sin sniktitt på Skyrim, den er en grei oppsummering av ting jeg har skrevet mange ganger før:

 

Oblivion was a horrifically broken game on every level, though, this is the thing. From a purely nuts-and-bolts perspective, there has probably never been a more broken “mainstream” ( a qualifier I use to discount games like Big Rigs) game, on so many different levels. From the infamous auto-leveller, to the variable weapon damage outputs, to the completely-and-utterly levelled loot, to the heavy reliance on scripting, to the nonsensical objective marker, to the fast travel system which removed any need to explore or route-plan, to the click-heavy interface. Even from that, purely objective standpoint, it was broken. Once you get into more subjective areas (like the streamlining of skillsets to make customisation harder, the removal of all chance of failure from both combat and magic, the cast-and-fight system which homogenised all playstyles into a fighter-mage, the idiotic decision to make stamina a useless stat, the removal of the ability to wear clothes under armour, the removal of all rivalry and mutual exclusivity from factions to remove the Morrowind sense of rivalry, the idiotic rushing of the main-quest storyline to effectively de-legitimatise all side quests (as the world is technically in danger if you procrastinate), etc etc. We can even go into the really subjective and talk about the horrifically over-generic art style, homogeneity of environments, lack of art assets by comparison to Morrowind resulting in endless repetition of assets… I could keep on at this for years.

 

Even though “I enjoyed Oblivion” is a perfectly valid and correct statement (from your perspective and, to a lesser extent, mine) that does not invalidate the fact that it took the entire RPG design rulebook and re-wrote it in lolcat.

 

- Kilde

 

 

Men for å være ærlig, tror jeg heller problemet ligger i at enkelte fans egentlig ikke er fans av Elder Scrolls serien, men snarere fanatiske Morrowind fanboys. All forandring ses på med forakt

 

Den store forskjellen i spranget fra Morrowind til Oblivion i sammenlikning med sprangene fra Arena til Daggerfall til Morrowind, er at forandringene ikke lenger stammer fra et ønske om å forbedre og raffinere i en av flere retninger.

 

Daggerfall var for eksempel gigantisk, til tross for at man bare kunne bevege seg i High Rock og Hammerfell (Arena lot deg dra på tvers av hele Tamriel), men man betalte for det med tilfeldig genererte omgivelser som etter hvert ble litt generiske. I Morrowind gjorde de et (etter min mening, nokså fornuftig) valg med å krympe spillområdet betraktelig, for å kunne håndlage det ned til minste detalj. Det lot dem for eksempel gå fullstendig berserk med ulike grupperingers kultur, gjenspeilet i arkitektur, fordi de selv laget reglene. Den logiske veien framover i Oblivion ville være å tendere i en av disse to retningene (enormt, men generisk; eller mindre, men, detaljert, organisk og originalt). I stedet valgte de å lage et spillområde som var sammenliknbart med Morrowind i størrelse, men likevel gjennomført generisk, kunstig, og bundet av noen arbitrære estetiske retningslinjer de plukket opp fra fantasyens mainstreamrenessanse i kjølvannet av LoTR-filmene.

 

Dette, og noen andre av forandringene i Oblivion var rene feilsteg som overhodet ikke virket, noe de selv har innsett i ettertid (ie. jumping the shark med level-scaling og levelled loot). Andre forandringer tok ikke sikte på å gjøre Oblivion til et bedre spill, men på å gjøre det bedre å spille på en 15" SD-TV med et dual-analog-oppsett (clunky interface, karakterer som snakker i onelinere for å ha plass til den svære teksten nederst).

 

Eksempler på forandringer av den sorten man så mellom tidligere spill er blant andre ønsket om et mer kinetisk kampsystem og litt høyere tempo for magikere - disse er helt kurante, selv om jeg ikke alltid setter pris på formen de tar. Problemet med Oblivion i forhold til tidligere titler var at denne typen forandringer fullstendig druknet i alle tåpelighetene, og ofte settes i sammenheng med dem. Noe som i grunn ikke er så rart - å trekke en linje mellom høyere actionfokus, konsolltilpasninger, og noen designvalg som er så katastrofalt dårlige at de virker som ren neddumming er en nokså intuitiv sak. Også om Bethesda ikke egentlig gjorde disse valgene med noe overordnet mål.

 

Jeg synes virkelig ikke frustrasjonen rundt Oblivion (og skepsisen til Skyrim) er særlig vanskelig å forstå. Spesielt ikke når spillpressen nærmest erklærte Oblivion for å være messias mens de enda red gjennom hype-regnbuen på enhjørningene sine i 2006, og mange fremdeles har vanskelig for å vedgå at de bommet litt når de overhodet ikke fikk med seg alle problemene.

 

Så fortell meg, hvilke rollesspill var det som overgikk Oblivion på den tiden det kom ut? Du glemmer en viktig faktor og det er den teknologiske generasjonen et spill blir produsert under, og den konkurransen de opplever på spesifikke områder.

 

Dersom Oblivion hadde vært en Morrowind klone, hadde det krevd voldsomme ofringer i grafikk o.a. som er nettopp de tingene som gjorde Oblivion synlig for verden. Når som Elder Scrolls er kjent for flere enn kun RPG hardcore fans, kan de fokusere på å forbedre ting.

 

Skyrim er absolutt en vinner, det er det første spillet i historien der du kan kjempe imot drager på en såpass realistisk måte, for eksempel. Med unntak av WoW, egentlig, som også har relativt episke dragekamper. Baldur's Gate, NWN o.a. spill SUGER i dragekamp.

 

Det er også andre elementer med Skyrim, men hele denne diskusjonen er poengløs. Jeg synes Oblivion var lngt bedre enn Morrowind på enkelte områder, og dårligere på andre. Mange Morrowind-fans glemmer også hvor elendig Morrowind var på sine egne områder. Men alt i alt vil Skyrim være mye mer likt Morrowind enn Oblivion, dette har Todd Howard allerede bekreftet.

 

Alt i alt synes jeg man bør slutte å hele tiden sammenligne spill. Det er svært gode grunner til hvorfor et spill blir designet som det blir, og mange av årsakene er tekniske. Det er ikke som å skrive en bok. Du bruker forskjellig teknologi for hver eneste gang, til og med når du låner ifra det gamle.

 

Prøv spillet, finn ut om dette var en bra opplevelse eller ikke, og post evt mangler i forum. Det er standard prosedyre. HVA om Oblivion var et helt annet spill som ikke hadde noe med Elder Scrolls å gjøre. Hadde folk klaget over det, da? Jeg har mine tvil.

[Malavok]

Jepp er jo ironisk at Bethesda skrøt av at alle ting var håndplassert inn I Oblivion.

Da skulle man aksnkje tro at som det meste håndlaget her i verden ville hulene og portalene være unike, istedet ble de nærmest mer kopierte enn hva randomgeneratoren i Daggerfall greide.

Du har tydeligvis aldri spilt Daggerfall, eller Morrowind for den saks skyld.

[Licht]

Hvorfor i alle dager hadde det krevd store offer både grafisk og ellers hvis Oblivion hadde vært en "Morrowind-klone" (noe det jo strengt tatt er, om vi bruker klone-begrepet på samme måte som f.eks. begrepet Diablo-klone)? De hadde allerede en motor som støttet fancy eyecandy som HDR, skygger og distant land. At de valgte å bruke motoren til å skape en middleware-generert verden hvor alt så likt ut og assets ble gjenbrukt over en lav sko, var ikke for å gjøre Oblivion mer tilgjengelig. Tilgjengeligheten var allerede sikret med kampsystemet, level-scaling og fjerningen av alle meningsfylte konsekvenser.

 

I forhold til konkurranse, så var for eksempel alt Obsidian gjorde i denne perioden mer interessant som rollespill - men de hadde overhodet ikke samme forutsetninger som Bethesda.

I 2006, som nå, og i 2002, og på slutten av nittitallet, var Bethesda de eneste som laget førstepersons rollespill, siden Might and Magic-serien var på vei ut i periferien da, og aldri har kommet tilbake. Oblivion hadde ingen umiddelbare konkurrenter, slik som f.eks. Battlefield og Call of Duty er nå. 2006 var for all del strålende timing, siden Oblivion rådde grunnen alene på Xbox, og kombinerte perspektivet og den grafiske polishen fra 2005s CoD 2 med en lett tilgjengelig fantasiverden, som på alle måter var i vinden like etter LoTR-filmene.

 

Om dragekampene er realistiske eller episke tror jeg ikke at jeg er kvalifisert til å uttale meg om, siden jeg ikke har vært med å drepe noen. "Mange av årsakene" til at spill er som de er, er kanskje tekniske i natur - men desto flere er rene designvalg. At du forsøker at å avskrive de dårlige designvalgene i Oblivion som uunngåelige resultater av tekniske begrensninger, tyder jo på at du også er klar over at det er mye som ikke er optimalt i Oblivion.

 

Og ja, hvis DA2 ikke hadde hett Dragon Age, hadde det ikke vært fullt så skuffende. Samme med TES og Oblivion. Men nå het de engang det de gjorde.

[Bentein]

Synd jeg ikke har pc til å dra noe nytt og må kjøpe det til 360 i såfall. For Oblivion skuffet stort, og som det sies her: "Forøvrig, så lenge de har mods er det håp." Og grei mangel på mods til 360 desverre

[Argoniel]

Pluss at jeg føler at hvis man trenger mods for å gjøre ett godt spill så har ikke utvikler gjort en god nok jobb.

[casemodd]

Så fortell meg, hvilke rollesspill var det som overgikk Oblivion på den tiden det kom ut? Du glemmer en viktig faktor og det er den teknologiske generasjonen et spill blir produsert under, og den konkurransen de opplever på spesifikke områder.

 

Dette er svært enkelt. Gothic 3 kom omtrent samtidig og var et mye bedre spill enn Oblivion, faktisk mange klasser over. På en scala fra 1-10 ville jeg gitt Oblivion 5/10. Gothic 3 ville jeg gitt 10/10 hvis det ikke hadde såpass med bugs og ytelsesproblemer i starten. Må derfor trekke til 8/10. Men etter alle patcher og alt funket som det skulle, var det en ren 10/10. Bakgrunnen for bugs i Gothic 3 må Jowood ta ansvaret for, som presset fram utgivelse lenge før Piranha Bytes var klare.

 

Piranha Bytes er de eneste i dag som leverer rollespill med kvalitet. De øvrige har dummet ned det meste og konsollifisert og gjort spillene slik at de gir lite innlevelse og generelt totalt sjarmløse. Dette er en trist utvikling der det snart ikke er spill igjen å få tak i for de som ønsker kvalitet fremfor simplifisering og fastfood-spill.

 

KayAU og Zealuu sier mye fornuftig i tråden her.

Endret 12. juni 2011 av casemodd

[Frijazz]

Dette er svært enkelt. Gothic 3 kom omtrent samtidig og var et mye bedre spill enn Oblivion, faktisk mange klasser over...

For min del var Gothic 3 helt elendig, og jeg prøvde meg flere ganger. Her satt nok PB listen for høyt men fikk det ikke helt til. Men smaken er jo forskjellig og flere på forumet her synes jo Gothic 3 er et knall spill.

 

Piranha Bytes er de eneste i dag som leverer rollespill med kvalitet. De øvrige har dummet ned det meste og konsollifisert og gjort spillene slik at de gir lite innlevelse og generelt totalt sjarmløse.

Du får håpe konsollifiseringen ikke når Risen 2 da!

Jeg er glade jeg ikke er så kresen, jeg har hatt stor gelde av Oblivion (moddet utgave), Dragon age 1, Mass Effect 1 og 2 og The Witcher. Risen var også et helt greit spill, men som vanlig med PB svært underholdende og variert den første halvdelen, og linjært og til tider direkte kjedelig resten.

 

Jeg ønsker en utvilking i spill og jeg ble veldig begeistret for Mass Effect 1 og 2. ME2 har jo ikke veldig mange rollespillelementer lenger, men likevel ble det et svært underholdende spill.

[simalarion]

Jeg ønsker en utvilking i spill og jeg ble veldig begeistret for Mass Effect 1 og 2. ME2 har jo ikke veldig mange rollespillelementer lenger, men likevel ble det et svært underholdende spill.

 

Men her beviser du bare at du ikke bryr deg om forenkling som å bli leid fra A til B tøff Cutscene, leid videre osv osv... Man trenger sette seg inn i noen ting for å runne eller klare spillene...

 

Til syvenedet å sist så har det mye med mestringsfølelse å gjøre, Mass Effekt 2 (og et pr av de andre spillene du nevner) blir så banalt i sin enkelhet at man mister dette totalt. Fint at du liker veldig komersielle spill men du bekrefter egentlig poenget mer en du argumenterer mot den.

 

Det er selvagt fortsatt et lite marked for de "kresene" men etter konsollenes førte spill til et mye større marked (hele familien) er det blit Big business (hollywodisering) og myyyye lenger mellom "nerde" titlene.

Endret 12. juni 2011 av simalarion

[Licht]

Det var da voldsomt. Mass Effect (og særlig Mass Effect 2) er det ganske mange som liker å regne som en av (enda) få representanter i en ny RPG-subsjanger: "Guns 'n Conversation". En annen representant er Alpha Protocol, men jeg regner med vi vil få se mange flere de neste årene. Personlig håper jeg at dette ikke er en "utvikling" (diskuterbart begrep), men forgreining inn i subsjangre. Forhåpentligvis demonstrerer jo titler som Age of Decadence og Dead State at det finnes et marked for den litt mer gammeldagse subsjangeren taktisk/turbasert.

 

Tilbake til GnC: Som navnet antyder ligger fokuset ca. 50/50 på action og dialoger, og RPG-delen representeres typisk ved valg og veiskiller i historien (skal rett nok innrømme at jeg synes Alpha Protocol er mye bedre på dette enn Mass Effect), mens klassiske kjennemerker som usynlige (eller synlige) terningsmekanikker og micromanagement av karakterer blir mer et lett krydder.

 

Om det med tiden blir en allmennt akseptert subsjanger, gjenstår jo å se. Men inntil videre kan det jo være greit å ha det i bakhodet, det blir slitsomt i lengden å skule PURGE THE HERESY hver gang noen liker noe som ikke er skapt av Black Isle, Piranha Bytes eller Troika, tilhørte Gold Series, bruker Infinity Engine, er TES pre-Oblivion. Sånn for å sette det litt på spissen.

[Frijazz]

Men her beviser du bare at du ikke bryr deg om forenkling som å bli leid fra A til B tøff Cutscene, leid videre osv osv... Man trenger sette seg inn i noen ting for å runne eller klare spillene...

Så fordi jeg liker Mass Effect så bryr jeg meg ikke om forenkling av spill? For et snevert syn på spill du har. Jeg viser at jeg faktisk liker flere typer spill.

 

Til syvenedet å sist så har det mye med mestringsfølelse å gjøre, Mass Effekt 2 (og et pr av de andre spillene du nevner) blir så banalt i sin enkelhet at man mister dette totalt. Fint at du liker veldig komersielle spill men du bekrefter egentlig poenget mer en du argumenterer mot den.

Mener du at det er uforenelig å like Mass Effect og spill som f eks Gothic 2?

Jeg ser at spillutviklingen forandrer seg, og noe av forandringene er faktisk veldig bra. Men for all del, jeg skulle også sett noen flere spill utelukkende bli utviklet for pc med tanke på en mer erfaren brukergruppe.