Gå til innhold

Få et sunnere forhold til World of Warcraft


Anbefalte innlegg

Christeven, Hvem er du til å si at mennesker du verken kjenner eller ser er venner?

Så bra at du fikk klargjort det for meg, godt å vite at du vet hvem jeg har møtt og hvem jeg kjenner.

 

 

Slutt med WoW og se hvor mange av "vennene" som fortsatt kontakter deg og vil ha deg med på ting utenom WoW. Da ser du hvor dype og meningsfulle vennskapsbånd tiden i WoW har ført til.

 

De fleste du spiller regelmessig med har ikke vært interessert i å bli kjent med deg og kjenner deg heller ikke, det eneste de kjenner litt er karakteren din som de gjerne vet gearet og speccen på.

 

Hadde du spilt med RL-venner er det noe annet, for online-venner vil aldri bli det samme som noen du faktisk kjenner.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Slutt med WoW og se hvor mange av "vennene" som fortsatt kontakter deg og vil ha deg med på ting utenom WoW. Da ser du hvor dype og meningsfulle vennskapsbånd tiden i WoW har ført til.

 

De fleste du spiller regelmessig med har ikke vært interessert i å bli kjent med deg og kjenner deg heller ikke, det eneste de kjenner litt er karakteren din som de gjerne vet gearet og speccen på.

 

Hadde du spilt med RL-venner er det noe annet, for online-venner vil aldri bli det samme som noen du faktisk kjenner.

 

nå¨gjør du det igjen, du definerer noe utifra hva det betyr for deg. det virker ikke helt som om du godtar eller skjønner at andre sitter med andre syn og verdier på hva et vennskap er.

 

må en venn være en man deler ting av personlig natur med?

må en venn være en man møter på flere arenaer?

må en venn være en man har møtt?

 

at man kaller noen man prater med i times vis og flere dager i uken, virker ikke for meg som umulig at man kaller en venn. jeg for min del vil heller kalle sånne for bekjente, men det er meg.

 

man snakker sammen(mumble, vt,ts, skype,o.l.). man skriver til hverandre(ingame chat, msn, o.l.). man holder kontakten på sosiale nettverk(facebook o.l.). generelt så vet man mye mer om personen, enn kun gear og spec på karakteren de spiller.

 

slutter man å spille så mister man sikkert noen venner og bekjente, men sånn er det også ellers i livet. man kan miste venner, når man slutter i en jobb, flytter, slutter på skolen, o.l.

 

vennskap og bekjentskap går hånd i hånd, man vil nok av ganger i livet oppleve folk som venner når man har like interesser, og kontakten kan gå tapt når den ene eller begges interesser forandres, men det er ikke dermed sagt at det ikke er en god venn der og da.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Slutt med WoW og se hvor mange av "vennene" som fortsatt kontakter deg og vil ha deg med på ting utenom WoW. Da ser du hvor dype og meningsfulle vennskapsbånd tiden i WoW har ført til.

 

De fleste du spiller regelmessig med har ikke vært interessert i å bli kjent med deg og kjenner deg heller ikke, det eneste de kjenner litt er karakteren din som de gjerne vet gearet og speccen på.

 

Hadde du spilt med RL-venner er det noe annet, for online-venner vil aldri bli det samme som noen du faktisk kjenner.

 

Tull. Jeg har vært i et sosialt RP-guild i tre år, og dette er folk som bryr seg om personen bak avataren. Vi deler RL-problemer med hverandre, har kontakt utenfor WoW (via MSN/Skype), og da jeg skulle til London i fjor ble jeg tilbudt kost og losji av guild masteren. Jeg er rundt level 25, gear og skills betyr nada.

 

Hvis man ser hvor mange som har kommet sammen/giftet seg gjennom WoW, så ser man hvor mye de kan bry seg om en. Det har jo også vært flere begravelser her og der etter at guildies har dødd IRL (den ene jeg har opplevd varte dobbelt så lenge som en ekte begravelse). Man kan jo si at dette ikke betyr noe i forhold til å komme i den virkelige begravelsen, men det er klart at folk ikke har mulighet til å dra til et annet land når som helst.

 

Forøvrig er det svært mange som kun er venner fordi det er et lykkelig sammentreff at de befinner seg på samme sted, om én i et vennepar hadde flyttet på andre siden av landet er det store sjanser for at de hadde mistet kontakten. I mine pauser med WoW har jeg holdt kontakten gjennom andre metoder.

Endret av ShampooMacTavish
  • Liker 2
Lenke til kommentar

må en venn være en man deler ting av personlig natur med?

må en venn være en man møter på flere arenaer?

må en venn være en man har møtt?

Ja.. jeg syns det. Men med internett har jo begreper kanskje fått nye betydninger. Før internett, epost osv hadde man et begrep som het brevvenn (ikke det at jeg hadde det noen gang.. aldri spesielt flink til å skrive brev). Det kunne jo være en person man aldri traff... men jeg syns vel det engelske ordet "pen-pal" er bedre.... I dag har jeg 150 "venner" på Facebook, men 80% av de er ikke egentlig venner.. folk jeg gikk på skole sammen med for 20 år siden som jeg aldri har reell kontakt med er for meg ikke venner. Det er en jeg kjente en gang...

 

jeg for min del vil heller kalle sånne for bekjente, men det er meg.

Enig..bekjent kanskje, en kontakt....

 

En venn (for meg) er en person jeg faktisk deler ting med, som jeg treffer og gjør ting med, en som har en helt spesiell plass i hjertet ditt (og du i hans/hennes). En som består over tid på tross av at ting som jobb, skole osv endrer seg. En som tar del i dine gleder og sorger, gleder seg på dine vegne og støtter deg når du selv mister troen. En som er en aktiv del av livet ditt.

 

Og, for meg i hvert fall, kan ikke en guildmate være dette... Det betyr ikke at jeg ikke kan like personen (eller den personligheten jeg "ser" via vår felles spill-opplevelse), men det blir så langt fra en ekte venn at å bruke samme ordet blir meningsløst (for meg). Og jeg ville vel syns det er trist om folk opplever at det ikke er noe skille på guildmates og de man kaller sine venner IRL - det høres ut som en ensom tilværelse... for det betyr at det er hipp som happ om man tilbringer tid online eller med sine IRL venner....

Endret av pax1
Lenke til kommentar

Jeg må bare slenge meg på og si: God post! Jeg har selv vært avhengi av WoW, og du er veldig rett i så og si alt du skriver. Siden jeg har kommet meg bort fra avhengihet av spill generelt ønsker jeg å legge til en ting jeg kan se nå som jeg ser tilbake på min mmo-avhengihet:

 

Hvis du har gjort bommerten å anse guild/klan som venner kan du ta testen, si til dem at du slutter med WoW og at du trenger hjelp til noe - f.eks. en livskrise. Se hvor mange av "vennene" i guilden som stiller opp for deg..

 

Her har jeg ikke noe eksempel fra WoW, men fra "floppen" Age of Conan. Etter å ha sluttet med WoW og diverse lignende spill savnet jeg et MMO og startet (for 5. gang) med AoC. Noen dager ut i spillet fikk jeg kontakt med en veldig hyggelig person jeg i dag ikke husker navnet på. Ble til slutt med i guilden hans og merket en ting som virkelig var "mindfuck" for meg. Det første jeg ble fortalt var at guildleaderen var politi-offiser av noe slag og at de ikke hadde hørt fra han på flere dager. _Alle_ i guildet var oppriktig bekymret og gjorde det de kunne for å få kontakt med han. Han hadde ingen spesielle funksjoner annet enn for det sosiale, så dette hadde ingenting med raids o.l. som ble droppet.

En dag jeg kom på etter krangling med min x-kjæreste fikk jeg raskt spørsmål om hva som var galt. Jeg åpnet meg halveis for dem og fortalte hva som hadde skjedd. Flere tilbudte meg å komme til dem for å få litt avbrekk og slappe av!

 

Nå kan jeg ikke si at dette er noe man møter hver dag, spesielt ikke i spill som WoW. Jeg ønsker bare å påpeke at man kan faktisk (i teorien) få seg ekte, gode, nære venner i slike spill.

 

Når det er sagt: Hold dere for all del unna det. De timene du har brukt på å skaffe gear og ingredienser vil slå tilbake på deg, og du vil sitte der og lure på hvorfor du ikke gjorde noe annet med livet ditt.. Ja, det er mye enklere å få kontakt på slike steder, men hvorfor ikke ta i bruk samme "metode" for å komme i kontakt med folk i ditt nærsamfunn? Tro meg, det fungerer.

 

Etter å ha sluttet helt med alt av MMO har jeg raskt klart å bygge opp en grei vennekrets. Mye takketvære at jeg har lært meg hvordan jeg "random" prater med folk, og mye fordi jeg i det siste har tenkt på at hver eneste dag jeg kaster bort på å stirre på en dataskjerm er i lengen bortkastet, ihvertfall når det blir så mange timer at timene kan regnes om til år, kanskje etterhvert tiår?

 

"Bortkastet tid du nøyt å kaste bort er ikke bortkastet" er det noe som heter - bare husk at du ikke vil nyte det i det lange løp :)

 

Over og ut.

 

Takk for en fin post og beklager dette lange svaret. Følte bare trang til å poste noe litt meningsfylt her.

Lenke til kommentar

Fin post.

Synd du ble såpass avhenging, men flott at du klarte å slutte å spille! :)

Finns helt klart mange som opplever det samme som du opplevde med spillet. Helt naturlig, da det er rundt 12 millioner som spiller WoW på verdensbasis.

 

Står fortsatt på mitt at det er et fåtall som blir så avhengig at man sitter å spiller timer etter timer hver eneste dag, og klarer ikke å la være.

Det store flertallet klarer å kontrollere dette.

Men igjen, det finnes tilfeller som deg, og det er trist.

Lenke til kommentar

Med forsvare så mener du å lyve mest mulig og strø salt i sårene til de som har problemer?

 

Jeg forsvarer det jeg liker også, inkludert wow, men jeg ødelegger jo for meg selv og andre ved å ty til lobbytaktikker..

 

Dette baserer jeg på hvor mange jeg har rekruttert passivt inn til wow, jeg vet hva som gjør folk positive og negativt innstilt til spillet. Løgner og vrangforestillinger som ikke får deg til å virke spesielt glup er turn-off for de fleste. Men hvis du kan være levende bevis på at det er mulig å spille uten at livet går i dass blir flere interessert i å prøve..

For hver wow-hater som begynner å spille er det en mindre person som hater noe han/hun ikke vet helt hva er.

 

Desinformasjon og vrangforestillinger øker sjansen for misbruk.

Det er større sjanse for at noen som ikke forstår at tennvæske kan være farlig vil misbruke det blant annet fordi de ikke vet at den burde oppbevares utilgjengelig for barn.

Lenke til kommentar

Christeven, Noen påstår at wow ikke er vanedannende, noe det er.

Noen påstår at guildvenner er fullgode erstatninger for virkelige venner, noe de ikke er.

Andre påstår at wow er lærerikt og at man kan legge wowkarrieren sin på CVen.

Mye rare tanker om wow som er på tur..

 

Men jeg forsvarer wow, det er ikke slik at alle misbruker det og ihvertfall ikke hele tiden.

Det er helt greit å ha wow som et supplement til livet, en hobby man har i tillegg. Dette kan ingen klage på og de som vil klage de er gjerne ikke klar over at du spiller spill engang.

Problemene oppstår for de som erstatter livet sitt med et virtuelt liv i en virtuell verden. Slike spillere ødelegger ikke bare for seg selv men også for sine nærmeste

Lenke til kommentar

Christeven, Noen påstår at wow ikke er vanedannende, noe det er.

Noen påstår at guildvenner er fullgode erstatninger for virkelige venner, noe de ikke er.

Andre påstår at wow er lærerikt og at man kan legge wowkarrieren sin på CVen.

Mye rare tanker om wow som er på tur..

 

Beklager, men jeg tror du tar feil angående venner i WoW. DU synes kanskje ikke at å ha venner i et virtuelt spill kan erstatte virkelige venner, men det er mange som føler det sånn. Jeg sier ikke at jeg selv synes dette, men sier heller ikke at det er noe galt i det. Hva betyr det så om det er noen som er naturlig asosiale, og mye heller koser seg hjemme alene enn ute med andre? Jeg blir litt oppgitt når noen mener at det er feil at folk sitter hjemme og aldri møter folk, som om det er fasiten på å ha et godt liv.

 

Jeg så en gang et program om verdensmesteren i memorering. Altså, han så gjennom en kortstokk én gang, og kunne huske rekkefølgen på kortene igjen senere. Han bodde alene, hadde lite (men noe) kontakt med familien, men han hadde det supert. Som han sa, han var en ensom ulv, og det er det mange nerder som er også. La nå folk holde seg for seg selv om de ønsker det.

 

Forøvrig kan jeg jo nevne at en av mine aller beste venner er en jeg møtte online, og han sitter jeg faktisk og prater med på Skype akkurat nå, noe jeg antakeligvis har brukt langt over 1000 timer på å gjøre siden vi først pratet sammen for halvannet år siden. Vi har møttes seks-sju ganger, men prater sammen så godt som hver dag. Jeg bryr meg oppriktig om hva som skjer i livet hans, og jeg tror han har det på samme måte for meg.

 

Folk blir ofte avhengige av WoW, og du må gjerne prøve å "omvende" de som har et godt sosialt liv fra før om du kan, men mange av de som graver seg ned i tusenvis av timer i dataspill har det best der de er.

Endret av ShampooMacTavish
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Slutt med WoW og se hvor mange av "vennene" som fortsatt kontakter deg og vil ha deg med på ting utenom WoW. Da ser du hvor dype og meningsfulle vennskapsbånd tiden i WoW har ført til.

 

Jeg er ganske sikker på at Cowboy Bob ikke ville ignorert og glemt meg dersom jeg sluttet med WoW. Nei vent, han har ikke hatt playtime på rundt en måned.

 

Nå må jeg avslutte min vane der jeg snakker med han daglig fordi vi er venner.

Lenke til kommentar

Christeven, Noen påstår at wow ikke er vanedannende, noe det er.

Noen påstår at guildvenner er fullgode erstatninger for virkelige venner, noe de ikke er.

 

Noen påstår at subjektive meninger er fakta, noe de ikke er.

 

Og noen baserer meningene sine på fakta fremfor gjetting og antagelser.

 

Lmthaman, Det er flere her som mener guildvenner kan erstatte virkelige venner.

Å ha guildvenner er det ikke noe galt i men når du dropper kontakt med dine virkelige venner for å være med guildvennen er man ute og kjører. Tankegangen blir like snodig som å påstå at en cyber-kjæreste er vel så bra som en kone..

 

ShampooMacTavish,

"Folk blir ofte avhengige av WoW, og du må gjerne prøve å "omvende" de som har et godt sosialt liv fra før om du kan, men mange av de som graver seg ned i tusenvis av timer i dataspill har det best der de er."

 

De har det ikke best der. Graver du deg ned i et spill på den måten blir du ensom og du føler livet blir meningsløst, som om du sitter i en båt som bare går dithen strømmen fører den. Det er så kjipt at noen begår selvmord.

 

 

Det er helt greit å spille for å ha det gøy i livet, men hvis du lever kun for å ha det gøy i spillet er du litt langt ute på jordet. Noe som man merker når serveren eller internettet er nede og gamecardet løper ut..

Samme tingen gjelder for internettvennene, det er helt ok og ha det men hvis du erstatter dine virkelige venner med dem så lager du et stort sosialt tomrom som internettvennene ikke kan fylle.

 

Pokey, Det må du ikke men hvis du slutter så er det flere som du brukte å se daglig som ikke vil kontakte deg lengre. De kutter deg ut rett og slett. Har du ikke sett "farvel-postene" som så mange lager når de slutter å spille? En historie om hvor fin tid de har hatt men at det nå er på tide å si takk og farvel? Det er som om du reiser til en annen verden med båt og spillerene som er igjen sitter triste på kaien og vinker som om du aldri kommer tilbake.

Mens i realiteten har du ikke flyttet deg en meter, du er fremdeles samme person med tilgang til chat, skype, msn, facebook og alt mulig annet og enhver person som likte å ha kontakt med deg vil fortsette å ha det.

Endret av Pycnopodia
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...