Få et sunnere forhold til World of Warcraft

[IntelAmdAti]

Har du noen gang logget inn og kjedet deg, og lurt på hvorfor du i det hele tatt spilte?

Jeg følte det slik for rundt to år siden og gjorde litt reflektering rundt spillet..

 

Jeg så på WoW som en slags underholdning som også kunne være en støtte dersom jeg skulle trenge det, hvis jeg var deppa eller nedfor kunne jeg alltid søke tilflukt og faktisk more meg med spillet. Dette var litt av grunnen til at jeg tillot at spillet alltid lå i bakhodet når jeg gjorde valg i det virkelige liv. "Skal jeg jobbe i morgen? Hmm, passer det med spillet?"

 

Det jeg kom frem til var noe i den grad at jeg elsket spillet litt, det var veldig moro og jeg hadde mange gode minner fra spillet - men det var ikke verdt å komme i veien for andre ting jeg elsket mer. Bra spill men jeg levde, pustet og åndet for litt andre ting enn glede skapt av en dataskjerm.

 

Som de fleste har fått med seg (kanskje med unntak av WoW-spillerene selv) så er WoW vanedannende i større grad enn for eksempel kabal og minesveiper, en del av spillerene har betalt dyrt for dette. Mange spillere er i en situasjon hvor de selv føler de spiller for mye men likevel ikke klarer å slutte - denne tråden er myntet på disse.

Dersom du er en av de utrolig mange spillerene som bare spiller et vanlig spill uten å føle det kan by på problemer eller vanskeligheter så er ikke denne tråden myntet på deg men du må gjerne poste meninger og tanker som du ønsker å dele likevel.

 

Jeg har hjulpet mennesker og jeg tror denne tråden kan hjelpe enda flere, for noen vil dette være akkurat det de trengte. Hjelp kommer noen ganger fra minst ventet hold når man er minst klar for det, snodige greier.

 

For å korte ned litt vil jeg si at målet med tråden er å hjelpe enkeltpersoner som sliter med å spille for mye til å gjøre noe med sine spillevaner - enten ved å trappe ned spilling eller å slutte dersom det er det de ønsker. Hjelpen kommer i form av en dialog hvor de kan sortere følelser og tanker og på den måten finne ut hva de virkelig ønsker.

 

Jeg kjenner noen som har vært virkelig avhengig av WoW og hvis jeg skal trekke frem noe de fleste har til felles så er det at de har utviklet usunne spillevaner under en livskrise, noe passelig kjipt skjer og de støtter seg til WoW og blir i prosessen sykelig avhengige. Med sykelig avhengig mener jeg så avhengig at det medfører problemer i det virkelige liv. At noen er avhengig av WoW plager ingen sålenge det ikke medfører problemer/ulage.

 

Hvorfor er WoW vanedannende?

 

Ganske enkelt:

Det er gøy

Det er lett tilgjengelig og billig

"sosialt"

 

Litt lenger inn i dybden handler det veldig mye om å føle at man mestrer noe. Man vil vise at man er flink, god, "skilled", "dyktig" - når andre anerkjenner din dyktighet føltes det godt. Det føltes også godt når du får nye items som gjør din helt eller karakter bedre, mange spillere opplever en kortvarig glederus når de får ettertraktede items og de spiller gjerne i uker for å få en bra item (lykkerus).

Selv om all tilbedelsen, "skillen", venner, beundrere og lignende er helt virtuell og falsk føltes det likevel godt - "your mind makes it real".

 

Hvis du har gjort bommerten å anse guild/klan som venner kan du ta testen, si til dem at du slutter med WoW og at du trenger hjelp til noe - f.eks. en livskrise. Se hvor mange av "vennene" i guilden som stiller opp for deg.. Vennskapet termineres når du slutter med WoW, og de hadde ikke stilt opp for deg dersom de ikke hadde fått dkp for det. Ikke så veldig nære bånd akkurat, dette er fordi mennesker trenger nærhet for å knytte seg til andre. Noen gang lurt på hvorfor så mange bryr seg så lite om barn som sulter i verden? De er for langt borte til at vi knytter oss emosjonelt til dem og slik er det også med guild og internett-venner.

 

De er ikke dine "venner", de stiller ikke opp for deg og de bryr seg ikke om deg - de bryr seg om karakteren din og de blåser i hvem som spiller den.

 

Det sosiale er en illusjon men likevel vanedannende.

 

 

/played 100 dager

/played 200 dager

/played 300 dager

 

Det er snakk om store mengder tid, all tiden som brukes i spillet kan ikke brukes til andre ting. Du kan ikke gå på treningsstudio samtidig som du spiller, kan ikke male og spille instrument samtidig som du spiller. All denne tiden blir en mørketid hvor du ikke får andre stimuli eller kan utvikle deg - istedenfor å lære noe nytt hver dag eller bli flinkere til hobby og aktiviteter så får man litt høyere ilvl..

Du møter høyst sannsynlig ikke den største kjærligheten mens du sitter hjemme på sofaen, alle vet at for å selge noe må du legge det ut for salg. Den tiden du er innlogget er du ikke på Auction House hvor jenter/gutter kan få øye på deg. Du kan ha verdens beste item til salgs men hva hjelper det hvis ingen vet om det?

 

 

Skal du trappe ned WoW vil det hjelpe å finne noe som kan fylle tomrommene. Dersom du ikke er flink til noe i det virkelige liv kan du få deg en hobby og dyrke den og bli flinkere enn andre på nettopp den tingen, det føltes hundre ganger diggere å ha ekte fans enn fans i et spill. Når folk vil lære av deg IRL får du tilfredsstilt behovet av å føle du mestrer noe og du trenger ikke å få den følelsen fra WoW. Ville du vært stolt over din bestefar hvis han hadde spilt dobbelt så mye WoW som deg?

 

 

Sosialt - Ikke vær redd. Frykt er ikke bare dumt det er også irrasjonelt og ugunstig.

Mange skoleelever er redd for matte, de føler de er dårlige i matte og har et spesielt hode som ikke forstår matte. Dette fører til at de aldri øver på matte. De gir opp før de har begynt.. Og det er også grunnen til at de ikke er gode på matte - de har klart å skape en illusjon av at det ikke er vits i å øve for de vil ikke få det til uansett. Sannheten er at det for mennesker er naturlig å bli flinkere til det vi bruker tid på, hadde disse matte-haterne tenkt at de ville bli flinkere i matte dess mer de øvde så ville de også ha blitt flinkere til matte. To identiske hjerner med ulik holdning ("jeg kan ikke matte uansett", "jeg kan bli flinkere i matte hvis jeg øver") vil gi kjempestore forskjeller i graden av mestring.

Frykt hindrer deg i å gjøre ting, ting som du ville hatt stor glede av å gjøre. Samme hvem du er så er du ikke 100% unik - sorry - det finnes mange med tilsvarende skjebner som din som du har mye til felles med. Det betyr at om du så er personifiseringen av "forever alone" så er det mange andre som også er det og dermed mange mennesker rundtom som digger deg fordi du er slik som de er. Mange mennesker som digger deg og syntes du er fantastisk, men de leter etter deg og du må hjelpe dem med å finne deg! Dess flere du møter dess flere skikkelig venner vil du møte, men det kan være litt som å lete etter nåla i høystakken. Ikke mist motet hvis folk er negative mot deg, du bare bruker de uansett for å finne frem til dem som fortjener ditt vennskap.

 

Ikke vær redd uten grunn, bli oppmerksom på irrasjonell frykt - frykt kun det du har grunn til å frykte og ikke la ubegrunnet frykt hindre deg i å oppleve nye ting og møte nye mennesker. Gjør det selv om det føltes galt!

 

 

Det er mye skriving om helt andre ting enn WoW og det er fordi det er helt nødvendig. Skal du slutte med WoW eller trappe det ned bør du gjøre det fordi du har mer lyst til å bruke tid på andre ting. Grunnen til at du har spilt mer WoW enn minesveiper er ikke fordi du hadde mest lyst til å spille minesveiper men omvendt..

Tenk deg at du fant noe som var enda gøyere enn WoW, du tenker "hvorfor skal jeg spille minesveiper eller WoW når jeg heller kan gjøre noe som er kjempegøy?" - du vil miste lysten til å spille WoW og det krever ikke viljestyrke eller noe annet.

 

 

Men det krever intelligens..

 

Smarte mennesker med høy intelligens ser mønster og ser potensielle farer som lurer i horisonten.

Mindre smarte mennesker med lavere intelligens ser ikke årsakssammenhenger og ser ikke potensielle farer som lurer i horisonten.

 

Alle IQ-tester dreier seg om å måle evne til å gjenkjenne mønster og forutse neste form/figur/tall, å legge sammen ting og forstå hva som blir neste i rekken.

 

Mindre smarte mennesker gjør ting de angrer på hele tiden, det gjør ikke smarte mennesker for de vet på forhånd at de vil komme til å angre på en handling og unngår dermed å gjøre det de vil komme til å angre på.

 

En mindre smart person vil være i stand til å kaste vekk livet sitt på et spill mens en smart person vil på forhånd velge en annen kurs slik at han/hun ikke ender opp med å angre på tidligere handlinger. Smarte mennesker mister ikke alt de eier og har grunnet gambling eller spill for de visste på forhånd hva som ville skje og tok unnastyringsmanøver.

 

Men ikke misforstå, jeg mener ikke det er dumt å spille spill eller MMO jeg sier det er dumt å miste alt man eier og har grunnet spill/gambling.

 

 

Lev livet - forvent at alle skal hjelpe deg og at alt skal gå din vei og gjør deg fortjent til det, det kan føltes som om hele universet konspirerer til din fordel. Motgang er bare bra for det tester deg selv og du kan bevise for deg selv hvor fantastisk du er som lett som ingenting takler de som får andre til å bare gi opp og legge seg.

 

 

Dette var noen få velmenende ord fra en med-gamer, måtte vi leve sunt hånd i hånd med vår gaming-hobby i alle våre dager slik at ingen plager oss unødig. Del gjerne dine tanker eller historier vedrørende dette, det er mange flere som leser og nikker enn det er som poster.

 

 

 

 

Advarsel! Dersom du ikke forandrer retning/kurs vil du snart ankomme din destinasjon............. Du får ingen ny sjanse, dette er alt du har.

[internet wizard]

 

Har du noen gang logget inn og kjedet deg, og lurt på hvorfor du i det hele tatt spilte?

Jeg følte det slik for rundt to år siden og gjorde litt reflektering rundt spillet..

 

Jeg så på WoW som en slags underholdning som også kunne være en støtte dersom jeg skulle trenge det, hvis jeg var deppa eller nedfor kunne jeg alltid søke tilflukt og faktisk more meg med spillet. Dette var litt av grunnen til at jeg tillot at spillet alltid lå i bakhodet når jeg gjorde valg i det virkelige liv. "Skal jeg jobbe i morgen? Hmm, passer det med spillet?"

 

Det jeg kom frem til var noe i den grad at jeg elsket spillet litt, det var veldig moro og jeg hadde mange gode minner fra spillet - men det var ikke verdt å komme i veien for andre ting jeg elsket mer. Bra spill men jeg levde, pustet og åndet for litt andre ting enn glede skapt av en dataskjerm.

 

Som de fleste har fått med seg (kanskje med unntak av WoW-spillerene selv) så er WoW vanedannende i større grad enn for eksempel kabal og minesveiper, en del av spillerene har betalt dyrt for dette. Mange spillere er i en situasjon hvor de selv føler de spiller for mye men likevel ikke klarer å slutte - denne tråden er myntet på disse.

Dersom du er en av de utrolig mange spillerene som bare spiller et vanlig spill uten å føle det kan by på problemer eller vanskeligheter så er ikke denne tråden myntet på deg men du må gjerne poste meninger og tanker som du ønsker å dele likevel.

 

Jeg har hjulpet mennesker og jeg tror denne tråden kan hjelpe enda flere, for noen vil dette være akkurat det de trengte. Hjelp kommer noen ganger fra minst ventet hold når man er minst klar for det, snodige greier.

 

For å korte ned litt vil jeg si at målet med tråden er å hjelpe enkeltpersoner som sliter med å spille for mye til å gjøre noe med sine spillevaner - enten ved å trappe ned spilling eller å slutte dersom det er det de ønsker. Hjelpen kommer i form av en dialog hvor de kan sortere følelser og tanker og på den måten finne ut hva de virkelig ønsker.

 

Jeg kjenner noen som har vært virkelig avhengig av WoW og hvis jeg skal trekke frem noe de fleste har til felles så er det at de har utviklet usunne spillevaner under en livskrise, noe passelig kjipt skjer og de støtter seg til WoW og blir i prosessen sykelig avhengige. Med sykelig avhengig mener jeg så avhengig at det medfører problemer i det virkelige liv. At noen er avhengig av WoW plager ingen sålenge det ikke medfører problemer/ulage.

 

Hvorfor er WoW vanedannende?

 

Ganske enkelt:

Det er gøy

Det er lett tilgjengelig og billig

"sosialt"

 

Litt lenger inn i dybden handler det veldig mye om å føle at man mestrer noe. Man vil vise at man er flink, god, "skilled", "dyktig" - når andre anerkjenner din dyktighet føltes det godt. Det føltes også godt når du får nye items som gjør din helt eller karakter bedre, mange spillere opplever en kortvarig glederus når de får ettertraktede items og de spiller gjerne i uker for å få en bra item (lykkerus).

Selv om all tilbedelsen, "skillen", venner, beundrere og lignende er helt virtuell og falsk føltes det likevel godt - "your mind makes it real".

 

Hvis du har gjort bommerten å anse guild/klan som venner kan du ta testen, si til dem at du slutter med WoW og at du trenger hjelp til noe - f.eks. en livskrise. Se hvor mange av "vennene" i guilden som stiller opp for deg.. Vennskapet termineres når du slutter med WoW, og de hadde ikke stilt opp for deg dersom de ikke hadde fått dkp for det. Ikke så veldig nære bånd akkurat, dette er fordi mennesker trenger nærhet for å knytte seg til andre. Noen gang lurt på hvorfor så mange bryr seg så lite om barn som sulter i verden? De er for langt borte til at vi knytter oss emosjonelt til dem og slik er det også med guild og internett-venner.

 

De er ikke dine "venner", de stiller ikke opp for deg og de bryr seg ikke om deg - de bryr seg om karakteren din og de blåser i hvem som spiller den.

 

Det sosiale er en illusjon men likevel vanedannende.

 

 

/played 100 dager

/played 200 dager

/played 300 dager

 

Det er snakk om store mengder tid, all tiden som brukes i spillet kan ikke brukes til andre ting. Du kan ikke gå på treningsstudio samtidig som du spiller, kan ikke male og spille instrument samtidig som du spiller. All denne tiden blir en mørketid hvor du ikke får andre stimuli eller kan utvikle deg - istedenfor å lære noe nytt hver dag eller bli flinkere til hobby og aktiviteter så får man litt høyere ilvl..

Du møter høyst sannsynlig ikke den største kjærligheten mens du sitter hjemme på sofaen, alle vet at for å selge noe må du legge det ut for salg. Den tiden du er innlogget er du ikke på Auction House hvor jenter/gutter kan få øye på deg. Du kan ha verdens beste item til salgs men hva hjelper det hvis ingen vet om det?

 

 

Skal du trappe ned WoW vil det hjelpe å finne noe som kan fylle tomrommene. Dersom du ikke er flink til noe i det virkelige liv kan du få deg en hobby og dyrke den og bli flinkere enn andre på nettopp den tingen, det føltes hundre ganger diggere å ha ekte fans enn fans i et spill. Når folk vil lære av deg IRL får du tilfredsstilt behovet av å føle du mestrer noe og du trenger ikke å få den følelsen fra WoW. Ville du vært stolt over din bestefar hvis han hadde spilt dobbelt så mye WoW som deg?

 

 

Sosialt - Ikke vær redd. Frykt er ikke bare dumt det er også irrasjonelt og ugunstig.

Mange skoleelever er redd for matte, de føler de er dårlige i matte og har et spesielt hode som ikke forstår matte. Dette fører til at de aldri øver på matte. De gir opp før de har begynt.. Og det er også grunnen til at de ikke er gode på matte - de har klart å skape en illusjon av at det ikke er vits i å øve for de vil ikke få det til uansett. Sannheten er at det for mennesker er naturlig å bli flinkere til det vi bruker tid på, hadde disse matte-haterne tenkt at de ville bli flinkere i matte dess mer de øvde så ville de også ha blitt flinkere til matte. To identiske hjerner med ulik holdning ("jeg kan ikke matte uansett", "jeg kan bli flinkere i matte hvis jeg øver") vil gi kjempestore forskjeller i graden av mestring.

Frykt hindrer deg i å gjøre ting, ting som du ville hatt stor glede av å gjøre. Samme hvem du er så er du ikke 100% unik - sorry - det finnes mange med tilsvarende skjebner som din som du har mye til felles med. Det betyr at om du så er personifiseringen av "forever alone" så er det mange andre som også er det og dermed mange mennesker rundtom som digger deg fordi du er slik som de er. Mange mennesker som digger deg og syntes du er fantastisk, men de leter etter deg og du må hjelpe dem med å finne deg! Dess flere du møter dess flere skikkelig venner vil du møte, men det kan være litt som å lete etter nåla i høystakken. Ikke mist motet hvis folk er negative mot deg, du bare bruker de uansett for å finne frem til dem som fortjener ditt vennskap.

 

Ikke vær redd uten grunn, bli oppmerksom på irrasjonell frykt - frykt kun det du har grunn til å frykte og ikke la ubegrunnet frykt hindre deg i å oppleve nye ting og møte nye mennesker. Gjør det selv om det føltes galt!

 

 

Det er mye skriving om helt andre ting enn WoW og det er fordi det er helt nødvendig. Skal du slutte med WoW eller trappe det ned bør du gjøre det fordi du har mer lyst til å bruke tid på andre ting. Grunnen til at du har spilt mer WoW enn minesveiper er ikke fordi du hadde mest lyst til å spille minesveiper men omvendt..

Tenk deg at du fant noe som var enda gøyere enn WoW, du tenker "hvorfor skal jeg spille minesveiper eller WoW når jeg heller kan gjøre noe som er kjempegøy?" - du vil miste lysten til å spille WoW og det krever ikke viljestyrke eller noe annet.

 

 

Men det krever intelligens..

 

Smarte mennesker med høy intelligens ser mønster og ser potensielle farer som lurer i horisonten.

Mindre smarte mennesker med lavere intelligens ser ikke årsakssammenhenger og ser ikke potensielle farer som lurer i horisonten.

 

Alle IQ-tester dreier seg om å måle evne til å gjenkjenne mønster og forutse neste form/figur/tall, å legge sammen ting og forstå hva som blir neste i rekken.

 

Mindre smarte mennesker gjør ting de angrer på hele tiden, det gjør ikke smarte mennesker for de vet på forhånd at de vil komme til å angre på en handling og unngår dermed å gjøre det de vil komme til å angre på.

 

En mindre smart person vil være i stand til å kaste vekk livet sitt på et spill mens en smart person vil på forhånd velge en annen kurs slik at han/hun ikke ender opp med å angre på tidligere handlinger. Smarte mennesker mister ikke alt de eier og har grunnet gambling eller spill for de visste på forhånd hva som ville skje og tok unnastyringsmanøver.

 

Men ikke misforstå, jeg mener ikke det er dumt å spille spill eller MMO jeg sier det er dumt å miste alt man eier og har grunnet spill/gambling.

 

 

Lev livet - forvent at alle skal hjelpe deg og at alt skal gå din vei og gjør deg fortjent til det, det kan føltes som om hele universet konspirerer til din fordel. Motgang er bare bra for det tester deg selv og du kan bevise for deg selv hvor fantastisk du er som lett som ingenting takler de som får andre til å bare gi opp og legge seg.

 

 

Dette var noen få velmenende ord fra en med-gamer, måtte vi leve sunt hånd i hånd med vår gaming-hobby i alle våre dager slik at ingen plager oss unødig. Del gjerne dine tanker eller historier vedrørende dette, det er mange flere som leser og nikker enn det er som poster.

 

 

 

 

Advarsel! Dersom du ikke forandrer retning/kurs vil du snart ankomme din destinasjon............. Du får ingen ny sjanse, dette er alt du har.

 

min mening om dette

Endret 1. februar 2011 av L4r5

[World Of Warcraft]

Bra tiltak

 

Har tidligere vært veldig avhengig av WoW, fra beta til slutten av TBC. Jeg skjønte ikke selv hvor avhengig jeg var, selv om venner påpekte til stadighet at alt jeg gjorde var å sitte foran PCen og game, så jeg ikke på meg selv som avhengig.

 

Avhengigheten gikk over av seg selv trur jeg, spillet ble kjedelig og mange ting forandret seg, mistet bla. kontakt med de fleste av in-game venner jeg hadde. Og etter hvert som spillet ble oppdatert ble spillet mer upersonlig, nå er det vell ingen som kjenner andre en guildies på serveren lenger.

 

Nå har jeg nylig kansellert kontoen min for første gang siden release... Og spiller Eve Online istede

[TheNarsissist]

Bra tiltak. Spilte litt wow for kanskje 3 år siden men sluttet ganske kjapt fordi det gikk så tregt og var så kjedelig. Var på lan med et par kompiser og de ville jeg skulle prøve igjen for et par uker siden. Jeg digget det, jeg kjønte mer og alt gikk så kjapt. La til en 10 dagers Wotlk trial på den gamle accounten min og kost meg med den i noen dager. Har tenkt litt på å begynne litt igjen, men når jeg leser dette tror jeg jeg dropper det. Sånn sitvasjonen min er nå, 16 år, veldig usosial, droppet ut av VG1, veldig deprimert og selvmordstanker fram og tilbake. Tror ikke dette et passende tidspunkt å starte. Tror egentlig jeg aldri kommer til å starte igjen. Kommer bare til å gjøre det enda værre.

[Bosch]

Utrolig bra skrevet! Jeg spiller ikke WoW, men synes dette var en bra tekst! Kudos

 

 

Edit: Tråden kunne kanskje vært flyttet til

"Helse" eller "Samliv og relasjoner"

Endret 1. februar 2011 av Berbashow

[PSV]

Hvis du har gjort bommerten å anse guild/klan som venner kan du ta testen, si til dem at du slutter med WoW og at du trenger hjelp til noe - f.eks. en livskrise. Se hvor mange av "vennene" i guilden som stiller opp for deg.. Vennskapet termineres når du slutter med WoW, og de hadde ikke stilt opp for deg dersom de ikke hadde fått dkp for det. Ikke så veldig nære bånd akkurat, dette er fordi mennesker trenger nærhet for å knytte seg til andre. Noen gang lurt på hvorfor så mange bryr seg så lite om barn som sulter i verden? De er for langt borte til at vi knytter oss emosjonelt til dem og slik er det også med guild og internett-venner.

 

De er ikke dine "venner", de stiller ikke opp for deg og de bryr seg ikke om deg - de bryr seg om karakteren din og de blåser i hvem som spiller den.

 

Hehe, glad du bringer dette opp. Godt mulig jeg er et unntak, eller bare generelt sett er veldig godt likt av mine ex-guildies, men de siste tre månedene har jeg flere unntak til denne generaliseringen:

 

- November: Noe fucker seg opp med hotelbestillingen min, jeg skal til utlandet og noe går galt med overnattingen. Jeg har aldri vært i dette landet før og aner ikke hva jeg kommer til. Tretten timer før jeg drar ser jeg at noe er galt med bestillingen og jeg har ikke noen plass å sove. Jeg snakker med en ex-guildie (som bor cirka en time unna dit jeg egentlig skal) jeg ikke har snakket med på kanskje et år. Han fikser meg overnatting ei natt hos ham, samt bestiller hotell videre under oppholdet mitt.

 

- November: Samme turen, jeg er ute på byen med fire ex-guildies som jeg ikke har snakket med minst et halvt år. Jeg skal ikke gå inn på noe, men at de redda rævva mi er iallefall helt sikkert, dette da på bekostning av sin egen moro.

 

- November: Jeg overnatter hos en ex-guildie i hovedstaden jeg ikke har snakket med på en god stund siden flyet mitt kommer hjem sent og jeg kommer meg ikke videre før neste dag.

 

- November: Jeg stikker på konsert i Oslo med en ex-guildie jeg ikke har snakket med på en stund. Her treffer vi enda en ex-guildie.

 

- Desember: Jeg hadde hatt det rimelig godt i romjula med en del mennesker jeg har vært i guild med, snakket med og til og med møtt før, hadde jeg ikke måttet jobbe. Denne gjengen skal nå til påska møtes for fjerde året på rad og hadde geografien tillatt det hadde jeg nok hengt med disse folkene mye mer.

 

- Desember: Jeg snakker med en guildie fra Vanilla, som jeg mildt sagt ikke har snakket med på fire år, men som jeg vet gikk juss da, nå er han utdannet advokat, og han hjalp meg med å unngå en ganske ukomfortabel situasjon, gratis. Nå snakker vi daglig igjen.

 

Hva som er ekstra morsomt med disse folkene, kontra mange av RL-vennene mine, er at flesteparten av de har samme interessene som meg, hører på samme musikken som meg, kan quote de samme seriene som meg, you name it. Hadde jeg bodd nærme noen av disse hadde jeg lett sosialisert mye mer enn det jeg gjør nå, for det er ikke nødvendigvis spillingen i seg selv som er viktigst for meg, det er rett og slett bare det å ha noen å sosialisere med. Jeg gidder som regel ikke å spille uten voice chat aktiv.

 

WoW har vært en gigantisk nettverksbygger for min del. Jeg kan dra flere steder i verden og få bo gratis akkurat nå (USA, Japan, England, Frankrike og mange flere) , hvor mange andre kan si det? Jeg kan få hjelp med nesten hva som helst. På <tilfeldig valgt RL-aktivitet> er det kanskje 100 folk (hvorav flesteparten fra ditt område), i WoW er det flere millioner spredt utover hele verden. Kanskje jeg er naiv som stoler blindt på folk jeg ikke har møtt før, men sålangt har det ikke skutt meg akkurat.

 

Jeg tror kritikken din mot WoW blir for ordinær og ensidig.

[IntelAmdAti]

Jeg føler det er omvendt, WoW plasserer ørten hindere i veien for de som vil spille sammen. De siste 20 wow-spillerene jeg har møtt som ville spille med meg kunne ikke det fordi WoW separerer spillerene i så stor grad.

 

Det er fint at du gjør det beste utav situasjonen og prøver å forme vennskap i WoW, men det betyr ikke at det er sosialt. Alle de 100 dagene /played kunne du vært ute og blitt kjent med mange flere enn den håndfullen bekjente du får gjennom WoW.

 

Men det er ingen uting å få bekjente i andre land, jeg har fått interesse for det samme - det er moro både å reise utenlands på besøk til venner og få besøk fra venner utenlands fra. Jeg ser derimot på WoW som en veldig dårlig måte å bli kjent på, kan hende det er meg som er merkelig men jeg føler jeg må faktisk møte personen for å kjenne han eller henne.

 

Drar du på en enkelt messe kan du bli kjent med ganske mange, jeg føler ikke det blir det samme å spille WoW selv om du bruker voice chat.

 

Men hvis du ikke føler deg truffet så var ikke teksten myntet på deg heller, men det er ganske aktuelt for mange wow-spillere men ikke alle (som presisert)

[BadCat]

Jeg føler at du intenst forsøker å skape en problemstilling som ikke eksisterer.

 

WoW krever innsats over tid. Hvorfor må det nødvendigvis bety at det er vanedannende? Er det da negativt å fortsette med tid som man liker å gjøre?

Hvis folk ikke greier å spille fornuftig, vil de ikke da uansett gjøre noe dumt et annet sted selv om de slutter å spille WoW? Når man har fullført ukens raiding, er da WoW så givende at man fortsetter å spille resten av uken (med unntak av random heroic dungeon inntil man når den ukentlige poengcapen) selv om det ikke er noe mer å hente før neste onsdag? Er det ikke da nok å følge med på guildens forum og slappe litt av inntil det så blir onsdag igjen for så å kjøre på effektivt for å bli ferdig for uken?

 

Intellekt kommer ikke an på hvor høy iq man har, men hvordan man bruker den intelligensen man har.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor du trekker frem intelligens overhodet. Det er mange intelligente mennesker som spiller MMO.

 

Dumme mennesker gjør de samme feilene om og om igjen i påvente av bedre resultat. Det er ikke nødvendigvis noe feil å spille MMO.

 

Hvis alternativet er å henge på kjøpesentre / utesteder / kjøre rundt i byen og konstant bruke flere tusen kroner i uken på å gjøre helt meningsløse ting så vil jeg si at det er mye bedre å spille MMO.

 

Vi lever i et sentralisert kapitalistisk slavesamfunn styrt av globalister der det enkelte individ stadig får mindre rettigheter og eksisterer verken frihet eller muligheter for å leve fritt bør det ikke være vanskelig å forstå at mange kan ha serdeles godt av å få drømme seg bort i en MMO-verden. Det går ikke i lengden å basere livet sitt på å bruke penger på å kjøpe ting man ikke trenger for å imponere folk man ikke bryr seg om samtidig som man stadig mister mer og mer av friheten. Vi er født som naturlige personer med rett til frihet. Isteden så lever vi på de fiktive entitetene som staten har opprettet ved å skrive navnene våre i store bokstaver. Folk tror de er nødt til diverse, men i praksis så er det folk selv som sier seg villig til å frasi seg rettighetene pga de er totalt uvitende om hva livet går ut på og hva det vil si å ha frihet. Jeg ser verdien i å kutte ut tidkrevende videospill, men det har igrunnen ikke noe for seg før folk våkner opp og går sammen om å få tilbake friheten sin.

 

WoW er noenlunde forunuftig satt opp med tanke på at det kun går an å gjøre RAID en gang per uke og man får kun belønning for den første random heroic dungeon per dag. Det bør ikke være noe problem å utføre spillets daglige gjøremål for så å logge seg ut inntil neste runde.

 

MMO er tidkrevende, men man lærer å bli effektiv. Spiller man med likesinnede kan man oppnå mye på kort tid. Det er en generell missforståelse om at de flinkeste på MMO bruker mest tid. De flinkeste er derimot så effektive at de gjør seg ferdig og så gjør de andre ting. Det er kun et kortere tidrom ved lanseringer av nytt innhold at de vier tid til å mestre de nye utfordringene før det er tilbake til et roligere spillemønster. Det meste og viktigste av raiding er organiseringen, planleggingen og kommunikasjonen som gjerne skjer utenfor spillet, feks på forum eller over TS/ventrilo/skype osv. En god spiller som spiller med likeverdige kan fullføre innholdet på noen dager mens en dårlig spiller som spiller med likeverdige kan spille 20 timer hver dag hele uken uten å få til noe som helst.

 

En som raider ønsker sannsynligvis å beseire samtlige raid på hard mode.

en som spiller PvP ønsker sannsynligvis å få fult PvP utstyr og ende opp med Gladiator-tittel på slutten av sesongen.

Spillet mestres når man når målet på en effektiv måte.

 

Noen mennesker ønsker å mestre hard mode raiding og oppnår selvrealisering ved dette mens andre ønsker å trene regelmessig for å få en veltrent kropp. Folk er forskjellige. Så lenge folk føler at de får noe ut av det de gjør så er det ingen andre sin oppgave å kritisere det.

I praksis så vil folk slutte å gjøre noe dersom de ikke lenger får noe ut av det.

 

Om man så spiller WoW hver dag trenger man ikke være avhengig. Det kan godt være at man setter andre ting foran de dager dette er aktuelt.

 

Ikke noe i livet realiserer seg øyeblikkelig ved et knips. Resultater oppnås ved å repetere rutiner over tid. Tanke => utførelse => realisering. Siden man ikke oppnår noe ekstra av å bruke all sin tid på andre aspekter av livet pga at det meste krever at man tar tiden til hjelp så kan man godt avse noen timer om dagen til å spille MMO dersom man faktisk ønsker å spille MMO og hvis man ikke ønsker å spille MMO så spiller man ikke MMO. Så enkelt er det egentlig.

 

Eksempel. Hvis det er den 3. i måneden og du skal på en tur den 20. så pakker du kofferten den 3. men du bruker ikke all tiden imellom på å lete etter ting du har glemt å pakke. Det kommer du på tilfeldig etterhvert, feks mens du spiller MMO eller gjør noe annet du har lyst til å gjøre.

 

Det er dumt å spille WoW med venner. At de er venner betyr ikke nødvendigvis at de er gode til å spille eller at de kan spille på en effektiv måte slik at de bidrar til at du kommer i mål. Å spille med venner kan faktisk føre til at du alrdi kommer i mål med spillet fordi at vennene dine stadig holder deg tilbake. Jeg har aldri hørt om noen som har mestret raiding på en god måte sammen med venner, men jeg har hørt om folk som har blitt venner med folk som de har mestret raiding sammen med. Dratt på IRL-guildtreff om sommeren osv. Dersom man spiller alene kan man flytte mellom realmer og guilder der man får forholdene slik man ønsker de. Dersom man spiller med venner så er man låst fast til å spille på realm eller i guild der vennene er. Dette kan være en stor ulempe som holder en tilbake. Det er sikkert unntak der noen venner lykkes med å spille sammen, men i de fleste tilfeller så er det en ulempe. Det skal ikke mere til enn at en av vennene plutselig setter kjæresten eller en annen hobby foran WoW, så går det i dass med samtlige venner og kanskje hele guilden om det er en liten guild basert på innsats fra disse vennene.

 

Spill effektivt og krev like mye fra de du spiller med som du gir av deg selv.

Endret 1. februar 2011 av BadCat

[El Fantasma]

Av alle trådene du har laget Pycno, er dette en av de bedre! Kudos!

Problemet er bare hvordan du generaliserer. DINE synspunkter og meninger framstiller du som om det skulle vært fakta, og oppforder samtidig til konstruktiv diskusjon.

Når noen kommenterer og svarer på dine innlegg, der man opplever spillet på en helt annen måte, kommer du med svar som "Flott at du opplever det slik, men det er ikke sånn det fungere fordi slik og slik er spillet".

Det funker ikke i det hele tatt for meg.

 

Dette med venner i WoW, tilgjengelighet osv. har du tatt opp i en annen tråd. Der var flesteparten uenig med deg, og opplevde det hele på en helt annen måte.

Likevel er det du som sitter med "fakta"...

[Leoron]

Godt skrevet for de det kanskje er tilegnet, men jeg vil si at det er veldig feilplassert.

Å legge det ut her er KUN for å provosere.

Greit at ditt liv består av å være et troll, men jeebus. Get a life, eller start å spill wow igjen please.

[IntelAmdAti]

Maverick, Årsaken til at vi er uenige er at vi har ulike synsvinkler, for eksempel kan du definere et par gamere på et forum som "mesteparten", mens jeg vet at gamere som henger på forum ikke er mesteparten. Det forundrer meg ikke om du kan tro noe er normalt fordi guildies eller andre guilder gjør det.

 

Generalisering er ikke nødvendigvis galt, er det galt å si at de fleste som spiller wow eier en pc?

 

Identiske ting kan føltes ulikt men det er likevel det samme. Selv om noen vil mene wow er sosialt så er det ikke det, det er asosialt fordi det er lite sosial interaksjon i forhold til mange andre aktiviteter.

 

Det vil si at man bør gjøre på andre ting også enn bare et spill.

 

Av og til vil noen personer nekte for at noe er galt eller uheldig. Noen foreldre lar barn leke med kniver, våpen og tennvæske mens andre ikke vil innrømme at det er mulig å bruke for mye tid på tv eller data - men det er en grense som flere etter hvert finner ut.

[nazrm]

Generalisering er ikke nødvendigvis galt, er det galt å si at de fleste som spiller wow eier en pc?

 

Hvorfor nevner du et helt urelatert eksempel? Det var snakk om din post, og i din post generaliserer du til de grader. Jeg er enig med budskapet, men sterkt uenig med hvordan det blir fremstilt. (inb4: Du liker ikke høre sannheten.)

 

Virker mer som en egotripp enn en genuin interesse for å informere om potensielle "farer" med MMO-spill. Og basert på dine tidligere poster er det klart at du også liker å diskutere for å diskutere.

[nilsnilspils]

All denne tiden blir en mørketid hvor du ikke får andre stimuli eller kan utvikle deg - istedenfor å lære noe nytt hver dag eller bli flinkere til hobby og aktiviteter så får man litt høyere ilvl..

 

Delvis enig, men jeg mener det avhenger litt av hvilken instilling du har til WoW.

 

Si at vi har 2 personer som spiller WoW.

 

Person nummer 1 liker å spille WoW. Og kun det. Følger kun råd som er gitt i /trade om utstyr og lignende, er for det meste blakk, har en idleratio i byer på 90%, og ellers bare suser rundt, men gjør det fordi det er lite annet å ta seg til.

Dette speiler litt personer du kanskje vil nå med innledningen din.

 

Person nummer 2 leser ElitistJerks, studerer Worldoflogs, sammenligner forskjellige karakterer med ens egen, og gjør alltid forandringer i spillestilen, bare det forbedrer noen ørsmå promille. Han leser seg opp på bosser, og tjener gull fordi han forstår hvordan Auction House fungerer, og han bruker addons flittig.

 

Jeg føler at person 1 like godt kunne ha sett på Step by Step på TvNorge for 16 gang og fått like mye stimuli. Men jeg mener at person 2 (og de finnes) får en del stimuli ved å alltid prøve å forbedre seg. Det ligger en del matte (selv om det kanskje ikke er den vanskligste) i å kalkulere seg frem til det som passer for deg. Du har verktøy som gjør jobben, men for å forstå hva som gjør ting bra, så er det fortsatt nødvendig med en del basiskunnskaper. Engelsken vil jeg også si kan virke som stimuli for person 2. Person 1 er nok mer en som hopper rundt og sier lol, men person 2 vil se ord som er fremmede og kanskje søke de opp i en ordbok for bedre forståelse av en helhet.

 

Bare min mening!

[El Fantasma]

Maverick, Årsaken til at vi er uenige er at vi har ulike synsvinkler, for eksempel kan du definere et par gamere på et forum som "mesteparten", mens jeg vet at gamere som henger på forum ikke er mesteparten. Det forundrer meg ikke om du kan tro noe er normalt fordi guildies eller andre guilder gjør det.

 

Generalisering er ikke nødvendigvis galt, er det galt å si at de fleste som spiller wow eier en pc?

 

Identiske ting kan føltes ulikt men det er likevel det samme. Selv om noen vil mene wow er sosialt så er det ikke det, det er asosialt fordi det er lite sosial interaksjon i forhold til mange andre aktiviteter.

 

Det vil si at man bør gjøre på andre ting også enn bare et spill.

 

Av og til vil noen personer nekte for at noe er galt eller uheldig. Noen foreldre lar barn leke med kniver, våpen og tennvæske mens andre ikke vil innrømme at det er mulig å bruke for mye tid på tv eller data - men det er en grense som flere etter hvert finner ut.

 

Lille venn, det er nåkk ikke du som bestemmer hva som er sosialt eller ikke. WoW kan absolutt være sosialt, hadde det ikke vært for den sosiale biten så hadde f.eks ikke JEG spillt WoW.

Du bekrefter bare det jeg påstår. Du tror at dine meninger er fakta. Ta fram en nål, og spreng den lille bobla du lever i mann.

Når du lager en tråd der 8 av 10 er uengig med deg, så er det mesteparten.

[IntelAmdAti]

Nils, Jeg er litt enig med deg i de positive sidene du nevner som mattekunnskaper og lignende, men husk på at tiden som brukes til dette brukes til wow istedenfor andre ting. De godene du nevner er ikke verdt tidsinvesteringen - selv om det er mindre hjernedødt enn tv.

 

Maverick, Dersom jeg prater med 100 mennesker og 5 er uenig - betyr det at mesteparten er uenig?

Hva som er sosialt eller ikke er blitt definert før vår tid. Når folk sier wow er asosialt er det fordi de som hevder det motsatte må strekke og tøye på definisjonen av sosialt samtidig som at det isåfall er en aktivitet med svært lite sosialt samvær sammenlignet med andre aktiviteter.

 

Det medfører at man går glipp av mye sosialt hvis man ikke gjør annet enn å spille wow - hvor sosialt er det å sitte alene hjemme i stuen?

[Heart Break Kid]

Dette er jo fortsatt ditt syn på saken, andre kan fremdeles mene noe annet. Eller?

[IntelAmdAti]

Noen har meninger basert på fakta mens andre unngår fakta. For min del er det kun viktig å ha rett, det er ikke viktig at andre forstår eller er enig med mindre det er i jobbsammenheng.

 

Det finnes folk som tror vi ikke har vært på månen også, folk tror akkurat det som de vil tro på.

 

Noen har meninger basert på fakta mens andre unngår fakta. For min del er det kun viktig å ha rett, det er ikke viktig at andre forstår eller er enig med mindre det er i jobbsammenheng.

 

Det finnes folk som tror vi ikke har vært på månen også, folk tror akkurat det som de vil tro på.

[Heart Break Kid]

Da kan du i det minste komme med kilder. For sånn jeg leser det, ser det mer ut som personlige meninger, enn faktaopplysninger.

[Boris Yeltsin]

Min oppfatning av "sosialt" er at man sosialiserer seg med andre mennesker. I den virtuelle verden er det jo ekte mennesker du sosialiserer deg med?

Endret 1. februar 2011 av Tiugama Kaa

[El Fantasma]

Maverick, Dersom jeg prater med 100 mennesker og 5 er uenig - betyr det at mesteparten er uenig?

Eee nei, men om du prater med 100 og 5 er enige med deg, så betyr det at mesteparten er uenig. Er jo slik det er i sakene dine som jeg har fått med meg. Er vel ikke slik at du får massiv støtte for postene dine? Eller dette er vel heller ikke riktig?

 

Når det gjelder sosialt eller asosialt, nåkk en gang så er det ikke du som bestemmer om WoW er det ene eller det andre.

Det kan faktisk være begge deler.

På lik linje som TV titting kan være både sosialt og asosialt.

Til du kommer med relevant dokumentasjon som sier at dette ikke er riktig, foreslår jeg at du bare legger dette på is.

 

Min oppfatning av "sosialt" er at man sosialiserer seg med andre mennesker. I den virtuelle verden er det jo ekte mennesker du sosialiserer deg med?

Helt korrekt.

Endret 1. februar 2011 av Maverick2002