Gå til innhold

Nervøs før jobbintervju!


Anbefalte innlegg

Jeg skal inn til mitt første jobbintervju neste mandag, og jeg skal vere erlig å si at jeg er nåkså nervøs!

 

Jeg fått hørt hvor viktig første inntrykk å slikt er på slike møter, men jeg trenger tips hva jeg skall spøre om og hva arbeidsgiveren ser etter når jeg er der.

 

Er veldig redd for at jeg skal si noe feil eller galt. :(

 

Jeg lurer også på hvordan man bør forberede seg på jobbintervjuer slik at man ikke sitter der som ett spørsmålstegn når man sitter der og blir grillet.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Tja, grillet er nok ikke det rette ordet for å beskrive et jobbintervju.

Generelt er det spørsmål som:

- Hvor ser du deg selv om 5 år? (vis ambisjoner, ikke si du vil jobbe i kassa hos den butikken du søker jobb hos f.eks.)

- Nevn et par negative egenskaper/sider ved deg selv? (her er det lurt å tenke ut litt i forkant, bør være egenskaper som kan snus til noe positivt.)

 

Ellers kan du spørre spørsmål ang. lønnsnivå, litt mer spesifikt hva jobben går ut på (om det ikke blir sagt i forkant/er helt obvious) osv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Gode tips som er gitt, men still spørsmål for å vise at du er interessert i stillingen. Men ikke spør for mye, eller om selvsagtheter.

 

Men det beste rådet jeg kan gi er å være deg selv.

 

Nå vet ikke jeg om hva slags type jobb du søker på. Men du kan også få spørsmål om hva du vet om dem. Så kan være en fordel å lese litt på forhånd om plassen du søker.

 

Lykke til :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Vær selvsikker, men ikke på en kvalm måte.

Vis engasjement, kom med spørsmål.

Vit dine gode sider, og dine negative sider(og hvordan du aktivt jobber med å forbedre dine negative sider selvfølgelig!)

Kom forberedt, vit hva de ser etter, hvilken bedrift det er og hva den står for.

Gjerne vær ærlig om hvor nervøs du er, jo fortere du kommer på "nett" med intervjuer jo bedre.

For all del, ikke sitt der som en stivpinne heller.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Beste rådet er vel egentlig å være seg sjølv, sjølv om det høyrest litt sånn standard svar aktig ut.

Det er viktig å ikkje spele ei rolle og oppføre deg slik du trur arbeidsgiver vil ha deg, dette vil bare føre til trøbbel seinare når du ikkje klarer å halde oppe inntrykket dei fekk av deg på intervjuet.

 

Det å være nervøs kan godt være ein fordel, det viser at du faktisk bryr deg om å få jobben.

 

Vær obs på at du kan få nokre spørsmål som kan være vanskelige å svare på slik som personlege eigenskapar, dårlige sider, korleis du takkler stress, osv.

 

Når det gjeld kva du skal nemne som negative sider så kan det være greit å være litt taktisk. Ser at du har fått råd om å bruke negative sider som kan snus til noke positivt, men dette fungerer kun om du kan sleppe unna med det utan at det virker for fake.

Det å seie at du "er alt for glad i å stå opp tidleg om morgenane" er ikkje ein slik negativ eigenskap som eigentleg er positiv som du slepp unna med. Så vær litt forsiktig der slik at du unngår at arbeidsgiver blir irritert fordi du kun svarer avvikande.

 

Ellers så bør du kle deg fint og være godt stelt, men ikkje gå over the top. Det kan være lurt å prøve å få eit inntrykk av korleis dei andre arbeiderane (og arbeidsgiver) går kledt på jobb.

Ikkje møt opp i dress om alle går i t-skjorter og ikkje møt opp i t-skjorte om alle bruker dressjakke og slips.

 

Såg også ein plass at ekspertane meinte at det var viktig med eit fast handtrykk, (husk å helse og presantere deg sjølv skikkelig forresten).

Akkurat det også er litt avhengig av kva slags jobb du skal søke. Jo betre stilling og jo meir ansvar du skal ha jo viktigare er det med eit solid og sjølvsikkert handtrykk.

Men om du skal søke på ei skikkelig lavstatus stilling der sjefen er ute etter ein som kan kommanderast rundt så bør du ikkje ha fastare handtrykk en arbeidsgiver har.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det er bare trynefaktor som avgjør. Tenk på utseendet og hårsveis. Klær er viktig. Signaliser tilhøriget med aktuell kultur.

Nettopp, det er også min erfaring. Sjekk hvordan folk på den arbeidsplassen oppfører/kler seg osv, og oppfør deg tilsvarende. Intervjuet er sjelden til for å bare sjekke om du er kvalifisert for jobben, men også om du passer inn i bedriften og blant de ansatte.

Lenke til kommentar

Er selv arbeidsgiver og det som er utrolig viktig er sefølgelig førestinntrykket. Ikke kle deg som du skal på fest eller noe liknende, være deg selv og ha en normal stil!. Vær vennlig og snakk, det er som sagt over ca. 10-15 spørsmål mye om hva som motivere deg, egenskaper, hvorfor du søkte osv... Gjerne ha med noen notater, og vis at du er forbredt til intervjuet Så blir det nok kanon :thumbup: .

Lenke til kommentar

For Guds skyld, vis interesse :) Arbeidsgivere er svært opptatt av at deres ansatte har lyst til å gjøre jobben. Ærlighet er veldig viktig. Hvis det er noe ved deg som du anser som en dårlig side, ikke nøl med å fortelle om det når de spør. Dette kan det være en god idé å forberede seg på, det er ikke alltid så lett å finne noe dårlig med seg selv helt på sparket. Jeg slet med det sist gang jeg var på jobbintervju.

Vis at du kan holde orden på deg selv og arbeidet du skal utføre. Punktlighet er viktig, IKKE kom for sent til intervjuet, gjerne ti minutter før tiden.

 

Arbeidsgiver kommer til å bruke noen minutter på å fortelle litt om selskapet, iløpet av denne tiden kan du finne ut hvordan vedkommende er og hva de ser etter. Å tilegne seg litt kunnskap om selskapet på egen hånd er en stor fordel.

Lenke til kommentar

Ser at noen skriver at det å ta med notater er et pluss, det tror jeg er avhengig av hvem som er arbeidsgiver. Jeg hadde ikke tatt det som pluss. Jeg anbefaler at du ikke bruker notater, man skal klare å snakke om seg selv uten bruk av notater mener nå jeg.

 

Ingenting og være nærvøs for. Bare vær deg selv, som mange andre poengterer her:)

 

Var også selv nervøs på mitt første intervju for 10 år siden, men det er som regel bare en hyggelig samtale.

Endret av untouch4ble
Lenke til kommentar

Okay, siden vi har enda en jobbsøker som muligens klarer å lese dette før han skal på intervju, slenger jeg inn litt mer:

 

Det ble nevnt at selvsikkerhet er viktig. Selvsikkerhet er utrolig viktig, for de aller fleste jobbtyper ihvertfall. Imidlertid kan det fort bli slik at det å fokusere på selvsikkerhet bare gjør deg mer nervøs. Før intervjuet bør du tenke over hvordan du vil presentere deg selv, selve presentasjonen er alfa og omega - da snakker jeg altså om en kort og direkte beskrivelse av deg selv.

Jeg har ikke vært på mange jobbintervjuer selv, jeg er 22 år gammel og det har vært noen få. Imidlertid har jeg vært på plenty befalsopptak der man kalles inn til intervju med offiser, hvor man skal presentere seg selv, svare på enkelte prinsipielle spørsmål, og offiseren skal da danne seg et bilde av deg som person og hvilke lederegenskaper du ser ut til å inneha. Prinsippet er akkurat det samme som et vanlig jobbintervju.

Cluet for min del er da å betrakte personen som en helt vanlig samtalepartner. Rekruttereren er en vanlig person som deg og meg, og han/hun er bare interessert i å bli kjent med deg og dine personlige egenskaper.

Du kan godt spe på med godord om deg selv, men sørg for å ikke bli pompøs. Vær gjerne ærlig, og presentér enkelte av dine dårligere egenskaper, men med måte.

 

En ting jeg lærte på et av disse utallige befalsskoleopptakene mine var at jeg unnskylder meg selv i tide og utide (jess, dette ble direkte påpekt av offiser). Det er visst svært vanlig på slike intervjuer, og dette er noe jeg har tatt til meg og blitt svært bevisst siden den gang. Anledningen var da at offiseren stilte meg det absurde spørsmålet "hvorfor skal vi ikke gi deg plass på befalsskolen?"

Når jeg da presenterer mine dårlige sider, som han insisterte på at jeg skulle gjøre, endte det opp med at hvert punkt skulle bortforklares. Dette er naturlig for en jobbsøker i en slik situasjon, men for en dreven rekrutterer blir det langdrygt å høre på disse unnskyldningene i lengden. Det kan fort oppfattes som usikkerhet i deres ende.

Dersom du velger å presentere enkelte dårlige egenskaper, slå deg til ro med at "slik er det". Ingen er perfekte, og ingen forventer at noen skal være det heller. Ærlighet når mye lenger hos de fleste enn en skulle tro, og teller særdeles mye bedre enn anstrengte unnskyldninger.

 

Håper jeg ikke skremmer noen ytterligere med talen min, men den røde tråden er: "ærlighet med måte, det er slik jeg er".

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...