Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest HybelGutt

Jeg vil oppfordre alle som har hatt noen vanskelige første skoledager, til å skrive om det. Det er virkelig godt å lese om når man er i samme situasjon selv ;)

 

Selv har jeg flyttet til en annen by alene for å begynne på videregående skole. Jeg hadde problemer i hjembyen og måtte "flykte". Ting har ikke vært lett på det nye stedet. Jeg mangler venner og har ingenting å gjøre i friminuttene. Jeg tar med meg lommelerke på skolen hver dag og drikker for å holde nervene sammen. Nå gleder jeg meg bare til hele videregående er forbi...

 

Samme person som skriver her.

 

Det å ta seg en skikkelig joggetur gir meg en svært velkommen pause fra angsten og kvalmen. Det er som en måte å fortelle kroppen og hjernen at alle psykiske påkjenninger må midlertidig settes til side, og heller prioritere det imminente utfallet av "jakten på byttedyret".

Lenke til kommentar

Hater at folk dømmer meg etter utseendet mitt.

 

Folk syns alltid synd på meg fordi jeg ser så stygg ut, og da folk først snakker til meg er det kun av sympati.

 

Da de finner ut at jeg har en helt gjennomsnittlig personlighet blir det liksom OK å rakke ned på meg for utseendet mitt.

 

Missunner virkelig de som har potensiale til å forbrede utseendet sitt.

Lenke til kommentar

Fy fader. Studenttilbudet her i Oslo er for noen av oss elendig. Her skal en liksom ringe klokka 8.00 første virkedag i måneden for å komme inn i systemet. Joda, står opp tidlig og klargjør telefonen som om jeg skal ringe inn og svare på en eller annen teit konkuranse med stor premiepott og det eneste jeg møter er opptatt.

Opptatt, fra 8.00 til 8.45, 38 forsøk, alle opptatt. Sistgang prøvde jeg å ringe klokka 9 og da var alt fullt. Så jeg ga opp.

Neste gang blir det vel personlig oppmøte i håp om å få litt hjelp på veien..

Lenke til kommentar

Jeg har igjen forsovet meg, og bussen til skolen har allerede gått. Har svært liten lyst til å komme flere timer for sent, så rekner med at dette blir enda en dag hvor jeg sitter hjemme og glor i veggen. Det er en grei ting at jeg har legeerklæring på at jeg ofte kan blir borte fra skolen, men tanken på alt jeg går glipp av er uutholdelig. Jeg vil så gjerne være en god student som møter opp hver dag, som gjør sitt ytterste for å lære, og som får ting til.

Jeg er så skuffet og sint på meg selv for at jeg ikke klarer noen ting. Jeg forbanner meg selv for at jeg ikke klarer å stå opp om morgenen, forbanner meg selv fordi jeg er ikke har kontroll over noe lenger. Jeg hater dette.

Lenke til kommentar
Gjest Harley Quinn

Det eneste nav kan gjøre er å tilby sånne kurs, kurs hvor jeg liksom skulle lære å skrive cv og søkndad, noe jeg lærte på skole for flere år siden, nav er like håpløse som meg selv. Når alt de kan komme med på så lang tid er noen elendige kurs takker jeg bare nei og prøver heller enda hardere å finner en skikkelig jobb.

 

De har også vekterkurs, truckførerkurs og mye annet, men jeg er på avklaring og da er det litt annet...

Lenke til kommentar

Dette har jeg ventet på lenge, endelig har jeg fått den resepten jeg har ønsket i over et og et halvt år. Det kommer til å bli noen forferdelig tøffe måneder fremover, men er jeg sterk, klarer jeg å fortsette på skolen og ikke synke dypere. Jeg løy til legen her om dagen. Jeg sa jeg ikke hadde en depresjon, men det er feil. Medikamentet jeg skal begynne på skal ikke tas at personer med depresjoner, fordi det mest sannsynelig kommer til å forverre situasjonen. Paradokset er at det medikamentet skal behandle er det som har gitt meg depresjonen i utgangspunktet. Det står mellom å ta medikamentet og forverre depresjonen, men på samme til bli kvitt problemet, eller og ikke ta medikamentet, bli mer deprimert, og fortsette å ha problemet. Valget er lett.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Curiouse

Hva skal jeg liksom gjøre.

Går egentlig gjennom hver dag og har vel ikke så ekstremt mye livslyst.

Går på jobb, og betaler regninger, og fórer kattene mine.

Ingen venner.

Saken er ve at jeg ikke søker venner eller dame. Jeg er veldig deprimert og føler ikke at live tmitt er noe å rope hurra for.

Vil ikke bli bedre siden jeg ikke kan se for meg selv som sosial og med venner / kjæreste. Det er liksom ikke meg. Så derfor går jeg bare gjennom dagene helt livsløs og veldig likegyldig følelse til det meste.

Har ikke tenkt å ta selvmord eller noe sånn, men hva skal jeg liksom gjøre.

Hater livet mitt men ser ikke noe poeng med å bli "bedre" siden det er et liv jeg ikke søker.

 

Ble mye babling her nu.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg har ikke ord for hvor mye jeg hater mareritt. Jeg har klart å holde en nogenlunde normal døgnrytme i hele sommer. Jeg har passet på å få nok søvn og jeg har lagt alt jeg kan til rette for at søvnen skal være optimal. Og hva får jeg igjen for det? Mareritt. Det begynte i det små. En mareritt-ish drøm annen hver natt, kanskje. Men de siste ukene har det tatt helt av, nå er det flere ganger om natta hvor jeg våkner, hyperventilerer, kaldsvetter og er livredd. Det verste er vel de gangene jeg ikke fullstendig klarer skille virkelighet og drøm og bare blir liggende og vente. De gangene jeg smyger både ut og inn i drømmeland, som forøvrig høres mye koseligere ut enn det er om dagen.

Lenke til kommentar

Skulle bare ha en fin kveldstur ut. Kjøre og hører på musikk mens jeg kjørte den nye bilen min.

 

Var på vei hjem på en litt bekmørk vei, da en svart katt løper over veien og jeg får ikke til å stoppe i tide. Hørte bare et dunk og jeg frøs helt.

Stoppet bilen med en gang og løpte bort til katten. Fikk helt panikk, visste ikke hva jeg skulle gjøre. Ikke hadde jeg noe nummer til noen jeg kunne ringe.

Bestemte meg for å gå opp til ett av husene rett ved der jeg kjørte på katten.

Fikk beskjed om at de jeg snakket med at det var nok naboen sin katt..

Traff et par som gikk tur, og gikk til det huset jeg gikk til.

Var deres katt... Kjente bare hvor jævlig de må ha det når jeg sa at jeg hadde katten i bilen.

Verste følelsen jeg har hatt noen gang.

Dama bare begynte å gråte (selvfølgelig) og jeg gjorde det samme, prøvde å bare få ut noen ord. Om at jeg var utrolig lei meg for det som skjedde. At det var et uheld.

 

Typen bare sa takk for at jeg ga beskjed. Katten pustet og jeg bare håper de rakk og komme til en dyrelege og katten overlevde.

 

Sucky følelse. Skulle liksom være en kjekk biltur..

Lenke til kommentar

Kjip den med katta Leon :( Du viste ihvertfall empati, du gjorde det eneste du kunne gjøre :)

 

Men jeg vil egentlig fortelle litt om erfaringer rundt depressjoner osv.

Merker etter at jeg ble singel og bor alene at alt er som man gjør det til sjøl.

I dag f. eks merket jeg at tilværelsen begynte å bli litt grå. Tok meg sjøl i å nesten grine et par ganger da jeg tenkte på eksen. Men så begynte jeg heller å tenke at "jeg HAR det jo bra!". Deretter ryddet jeg leiligheten, kokte meg en kopp te og tente stearinlys og gjorde det skikkelig kozy, akkurat som eksen pleide å gjøre. Og jeg forstår nå hvorfor.. Det blir rett og slett koseligere :) Sitter og ser på Schindlers Liste og greier også. :)

 

Btw, anbefaler Buddhisme og meditasjon for dere som sliter med grå tilværelse, depresjon og ensomhet. Dere skal ikke frykte disse tingene, dere skal komme dere over dem. Dere skal heller ikke lytte til dem, bare observere dem, og la dem flyte forbi.

De siste tre-fire linjene er særdeles viktig, håper noen klarer å ta disse ordene litt til seg. PM meg om det er noe :)

Lenke til kommentar
Gjest råtabodl

Unniveristet tar faen meg knekken på meg. Jeg har gått på det i tre uker, men føler allerede at jeg ligger etter. Bare førsteutkastet til en oppgave som skal leveres i morgen tidlig dreper all glede. Klarer faen meg bare å presse inn én setning i minuttet. Stress. Om jeg glemmer oppgaven, er det forelesningen i forrige uke jeg glemte som presser på. Angsten for at jeg skal ligge bak. Gjøre det dårlig. Faen i helvete. Aner ikke hvorfor jeg bryr meg. Det er jo exfuck for FAEN. Om det ikke er akademiaen som fucker, så er det økonomien. Pengetellingen. Jeg eier ikke økonomisk styring. 2600 til mat og drikke. Hvordan skal jeg få det til å gå rundt? Jeg som glatt kan drikke for det beløpet i uken? Spillbudsjett er på kroner null. Høh. Selve underholdningsbudsjettet er på kroner null. Selv en fylleburger tar knekken på samvitigheten min siden det er matbudsjettet for tre dager. Røyk? Snus? Hvordan skal hjulet gå rundt? Jeg trenger min daglige dose med nikotin bare for å gjøre skolearbeidet. Det sosiale? Hvordan får man tid til det? Pengene? Jobbe? Skjer ikke. Hvor kommer tiden inn?

 

Jævla dritt.

Lenke til kommentar

Slutt å røyke. Du vil da føle deg lang mindre stresset. Det er 1-2 uker med helspenn og etter det vil du føle deg så MYE bedre.

 

For det andre så skaff deg en fryser. Lag maten selv, del opp i porsjoner og frys det ned. Det går mere enn fint å overleve på 2600 i måneden bare du planlegger litt. Ris, frosne kyllingfilet fra first price, couscous og frossen grønnsaksmix. Masse å velge i, bare lag maten selv og ikke gå for ferdigmat.

 

Når ting begynner å falle litt på plass vil du føle deg mye bedre, noe som også vil reflekteres i ditt skolearbeid.

 

:)

Lenke til kommentar

Unniveristet tar faen meg knekken på meg. Jeg har gått på det i tre uker, men føler allerede at jeg ligger etter. Bare førsteutkastet til en oppgave som skal leveres i morgen tidlig dreper all glede. Klarer faen meg bare å presse inn én setning i minuttet. Stress. Om jeg glemmer oppgaven, er det forelesningen i forrige uke jeg glemte som presser på. Angsten for at jeg skal ligge bak. Gjøre det dårlig. Faen i helvete. Aner ikke hvorfor jeg bryr meg. Det er jo exfuck for FAEN. Om det ikke er akademiaen som fucker, så er det økonomien. Pengetellingen. Jeg eier ikke økonomisk styring. 2600 til mat og drikke. Hvordan skal jeg få det til å gå rundt? Jeg som glatt kan drikke for det beløpet i uken? Spillbudsjett er på kroner null. Høh. Selve underholdningsbudsjettet er på kroner null. Selv en fylleburger tar knekken på samvitigheten min siden det er matbudsjettet for tre dager. Røyk? Snus? Hvordan skal hjulet gå rundt? Jeg trenger min daglige dose med nikotin bare for å gjøre skolearbeidet. Det sosiale? Hvordan får man tid til det? Pengene? Jobbe? Skjer ikke. Hvor kommer tiden inn?

 

Jævla dritt.

 

Du klager over at du har lite penger, men så både røyker, drikker og snuser du?

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...