Gå til innhold

Refleksjon: Hva er vi så redde for?


Anbefalte innlegg

Den sterkeste effekten av rå mediepåvirkningen er at toleransen for slikt økes etter hvert. Ikke bare ovenfor spill og filmer, men følelseslivet svekkes generelt på alle områder.

 

Derom strides de lærde. Susan Sontag, for eksempel, argumenterer ene veien i sin klassiske bok "On Photography", men går tilbake på mange av sine tidligere meninger og argumenterer motsatt vei i "Regarding the Pain of Others". Jeg anbefaler begge to.

 

Jeg tror dette fenomenet særlig bør sees på som en del av "sosial arv". Kanskje er det her de største grunnleggende forandringene oppstår. Barn som ser "far" spille voldelige spill og se på fæle filmer med stor fornøyelse er typiske slike inntrykk som bokstavelig talt bygger barnas sjelsliv.

 

De som driver med reklame vet at den mest effektive reklamen er den som får folk til å identifisere seg med produktet. Voldelige spill kan ha en viss slik effekt. Et annet psykologisk fenomen er "teorien om kognitiv dissonans". Den går ut på at folk heller tilpasser normene etter virkeligheten enn omvendt. Underholder man seg med fæle ting vil altså i følge denne teorien "lage normer" som gjør dette riktig.

 

Flere slike ting kunne nevnes. Og summen av dem....... ?

 

Over tid tror jeg dette sakte og sikkert skaper holdninger som gir rom for å bygge ned de sosiale normene som opprettholder "høykulturer".

 

"Ufølsomhet" kan antagelig ligge på to plan. Men kan lære seg å stenge for de naturlige følelsene, eller man kan bli total ufølsom for andres lidelser tvers igjennom. Det trenger ikke bety at man er ond eller god. Men begge deler kan kanskje bryte ned motstanden mot annen vold og urett.

 

Når det gjelder folks moralske nivå, så har faktisk statens statistikkbyrå hatt årlige undersøkelser om dette siden femtiårene. De mener visst at vi nådde en topp rundt 1960. Og siden har det falt jevnt og trutt.

 

Jeg tror mediene er en sterk medvirkende årsak.

 

Og det man kanskje vet minst om er alle de usynlige grenseverdiene som ligger skjult i befolkningen. De flytter seg sikkert hele tiden. De som bestemmer når store kulturelle forandringer plutselig kan oppstå. Eller som bestemmer hvor mye som skal til før det f.eks oppstår anarki. Eller kanskje når det blir umulig og drive et forsikringsselskap.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Når det gjelder folks moralske nivå, så har faktisk statens statistikkbyrå hatt årlige undersøkelser om dette siden femtiårene. De mener visst at vi nådde en topp rundt 1960. Og siden har det falt jevnt og trutt.
Ok, her må jeg bare spørre: Hvordan i huleste heiteste kvantiserer man "folks moralske nivå"? Hva setter man som kriterier for hva som er "moralsk" og "ikke moralsk" (jfr. at moral til tross for hva visse verdensreligioner påstår beviselig ikke er en universell konstant).

 

Inntil du klarer å servere opp kilder, så vil jeg avfeie dette som ren og skjær bullshit.

Lenke til kommentar
Når det gjelder folks moralske nivå, så har faktisk statens statistikkbyrå hatt årlige undersøkelser om dette siden femtiårene. De mener visst at vi nådde en topp rundt 1960. Og siden har det falt jevnt og trutt.
Ok, her må jeg bare spørre: Hvordan i huleste heiteste kvantiserer man "folks moralske nivå"? Hva setter man som kriterier for hva som er "moralsk" og "ikke moralsk" (jfr. at moral til tross for hva visse verdensreligioner påstår beviselig ikke er en universell konstant).

 

Inntil du klarer å servere opp kilder, så vil jeg avfeie dette som ren og skjær bullshit.

 

Jeg gjør ikke krav på å bli trodd :) men det er bare slik at Statistisk sentralbyrå lager statistikk om vesentlige sider ved det norske samfunnet. Men ikke alt er offentlig tilgjengelig.

 

Moralsk nivå kan vel ikke være så vanskelig å forstå? Det dreier seg jo om det aller meste. Alt fra forsikringssvindel til kaninpreget sexkultur. Betalingspålitelighet, rusmisbruk and you name it. Nå ble nok dette litt OT, men det er jo i samme sjanger. Disse tingene påvirkes også veldig av forskjellige medier. Tenk f.eks på hvordan hippikulturen ble markedsført i mediene i sin tid (for de som er historisk interessert) På kort tid identifiserte tusenvis seg med "make love, not war" protestmusikk og hasj. Den gang var det noe nytt, så alle la merke til det. I dag er påvirkningen blitt så total at ingen lenger greier å skille mellom hva som er påvirkning eller ikke.

 

Det ligger store databaser med aviser på nettet. Leser man hva som var nyheter for 75 år siden, 50, 25 år siden osv. så er det vanskelig å benekte at det har skjedd mye rart med folk de siste tiårene. Selv hadde jeg en bekjent som ble sparket i hel av en hel gjeng. De sparket ham etter tur og fortsatte til lenge etter at han var dø. I retten var de bare "snille barn som angret", så de slapp fri ganske raskt. Men de ble ikke bedre.

 

Men det er antagelig med dette som med emnet for artikkelen. Mye forties. Den sosialdemokratiske fasaden skal forherliges. De tar helst bare frem enkeltsaker som brukes for å "oppdra befolkningen".

Lenke til kommentar
Når det gjelder folks moralske nivå, så har faktisk statens statistikkbyrå hatt årlige undersøkelser om dette siden femtiårene. De mener visst at vi nådde en topp rundt 1960. Og siden har det falt jevnt og trutt.
Ok, her må jeg bare spørre: Hvordan i huleste heiteste kvantiserer man "folks moralske nivå"? Hva setter man som kriterier for hva som er "moralsk" og "ikke moralsk" (jfr. at moral til tross for hva visse verdensreligioner påstår beviselig ikke er en universell konstant).

 

Inntil du klarer å servere opp kilder, så vil jeg avfeie dette som ren og skjær bullshit.

 

Vel, man skal ikke følge særlig mye med i vår del av verden, dvs verdens navle, før man ser at moralen er rimelig lite tilstede på flere områder. Vi sitter i dag i dette landet på egoismens høyborgs øverste tårn.

 

Hvorfor må man henvise til kilder om alt man selv mener? De fleste av oss er oppegående nok til å nytte våre egne vurderingsevner som regel.

 

Tor

Lenke til kommentar

Legger merke til at mange her (og ellers) har en underliggende tro at ting var bedre før og med bare litt innsats kan vi få orden på det hele igjen.

 

For noe vås.

 

Menneskeheten har vært fanget i en langsom spiral ned mot sluket helt siden den kravlet ut av jungelen. Vold, overgrep, tvang, mishandling, manipulering, maktsyke og dehumanisering av andre mennesker er enkelt og greit en logisk konsekvens som følge av en art som kun greier å måle sine fremskritt i teknologiske nyvinninger, helt ute av stand til å overkomme de overflødige huleboerinstinktene som en gang var så viktige for å overleve. Det finnes så mye godt i mennesker, så mye potensial til virkelig storhet. Men alle de patetiske, negative, jævlige etc. sidene vil for alltid hindre mennesket i å oppnå den storheten. Sorry, Nietzsche.

Lenke til kommentar
Legger merke til at mange her (og ellers) har en underliggende tro at ting var bedre før og med bare litt innsats kan vi få orden på det hele igjen.

 

Om ting var bedre før?

 

Så langt tilbake man kan vite noe sikkert om historien så har alt gått i bølger. Og det eneste som kan stoppe en nedadgående tendens er antagelig at folk innser hvor det bærer hen før økonomi og samfunnstrukturer bryter sammen. Enten det, eller så må det gå så fort at folk har muligheten til å ta opp tråden der de var før alt gikk nedenom. For tyskland sin del tror jeg det var lik. Det var ikke flere årsklasser som var helt fordervet enn at de som kunne ta til vettet greide å ro i land situasjonen. Andre typer sammenbrudd kunne man se i mange kolonier etter at de fikk sin egen frihet. Man så det i enkelte land i nazitiden og i land som ble lagt under kommunismen. Og det har vært mange perioder i norgeshistorien med svært dårlige tilstander. Det kan man lese i gamle bygdebøker og historiebøker.

 

Jeg synes det er interessant å lese historiebøker av forskjellige slag. Og jeg mener absolutt man kan spørre seg om hvorfor umenneskelig rå brutale nazitendenser plutselig fikk fritt utløp i enkelte land, mens i andre land prøvde man å bekjempe den. Det er tydelig at det er tilbøyeligheter som bygger seg opp i befolkningen. Så lenge det finnes en viss håndhevelse av lov og rett ser man kanskje bare toppen av isfjellet. Som feks: http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Jeg-ba-d...itt-962312.html Men plutselig kan noe utløse prosesser som effektivt bryter ned den samfunnstrukturen som i norge har blitt kalt velstandssamfunnet. Det er dette jeg tror skjer i slike tilfeller.

 

Synergieffekten av omsorgssvikt, rus, legitimering av vold og perversiteter som underholdning, likegyldighet til voldelig adferd og urett som ikke rammer en selv og annen lovløshet osv osv osv.... den tror jeg har et mye større ødeleggelsespotensiale enn de fleste aner. Det er kanskje som råte i en trekonstruksjon. Man ser det ikke før det hele begynner å bryte sammen.

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...
×
×
  • Opprett ny...