Kunder på jobben din!

[Bikeridr]

Kanskje ikke akkurat kunderelatert (ok, eller vi var "kunden").

Det er en litt gammel historie, men morsom (for meg) likevel.

 

Jeg var på en båt i Mexico-Gulfen og vi bestilte en støvsuger fra USA. Siden de bruker 120V snoket vi opp en leverandør som kalte seg "The 220V Shop" med slogan "We deliver everything 220V".

Så vi tok sjansen på å bruke dem, men spesifiserte minst 3 plasser på innkjøpsordren at vi måtte ha en 220V støvsuger.

 

Hva får vi ombord? Joda en 1.600 Watt, 120 Volts støvsuger med det der überfjottete "kabelskoene" amerikanerne kaller "støpsel". Men det var ikke alt; for nedi eska lå det nemlig en transformator på 220/120 Volt. Med max belastning 50Watt (nok til en normal lyspære), som de mente vi skulle bruke.

Dessverre hadde vi flusst opp med (hjernelamme) amerikanere ombord og som, før jeg rakk å trekke pusten, hadde plugget dette sammen og startet "støvsugingen".

Resultatet?

Joda, etter ca 0,3 sekunder tok transformatoren fyr og ytterligere 0,8 sekunder senere var det igrunnen jævlig mørkt i rommet som skulle støvsuges..

 

Enden på visa?

*JEG*, i kraft av min stilling ombord, fikk skylda for å ha "pcb-forgiftet" hele gjengen nede i tåkeheimen.

Nuvel, som staut Nordlenning visste jeg å bite fra meg. Heldigvis trenger ikke jeg å "ta hensyn" til "kundene" mine og kan be de reise langflatt til hælv*te om jeg vil, og det med Kapteinens fulle velsignelse.

[Hanske]

I Tyskland har de et helt eget system, hvor varene ender på et bittelite område, slik at kunder legger de tilbake i vognen når de er betalt, og pakker på benker i utgangsdøren.

 

Husker Lidl var sånn.

Nordmenn forstod ikke hva de skulle gjøre, så de pakket varene oppi posene direkte fra den mikroskopiske oppsamlingsplassen i enden av rullebåndet.

Og den var så liten at det ikke var plass til alt.

 

Lidl har sikkert brukt en tysk arkitekt, og ikke tilpasset butikken til noirske vaner.

 

For meg virker det i hvert fall idiotisk å ta varene fra oppsamlingsplassen til handlevogna, og så videre til hylla langs veggen for så å legge dem i poser.

Muligens et sekund raskere for den ansatte, men kunden må jo flytte varene en ekstra gang.

 

Ja, Lidls butikker er like over hele verden. Bortsett fra de som er i allerede eksisterende bygg. I Tyskland finner du Penny Markt, Netto etc i helt like bygg som Lidl hadde. Det blir litt strevsomt for kundene, men det hender det blir trangt ved enden av kassa, så jeg synes den tyske modellen er best.

[sunde1990]

Kan garantere at om en butikkansatt eller tyttebærpolitimann hadde krevd å få sjekke lommene mine, hadde han måttet gi opp.

Ikke fordi jeg har stjålet noe, og har noe å skjule.

Men fordi jeg nekter å la meg trakassere.

 

En ansatt kan kun spør om å få sjekke lommene osv, hvis han har sett deg stjele og du er forbi det siste betalingspunktet i butikken? Er hvertfall blitt fortalt det av sjefen der jeg jobber.

 

Nei. Nei. Nei. Nei. NEI. Privatpersoner har aldri rett til å ransake for å finne bevis - og burde heller aldri "spørre" om å få gjøre det. Den som har utført en sivil pågripelse har kun lov til å sjekke etter våpen eller andre gjenstander som han kan bruke til å motsette seg pågripelsen.

 

Hvis du finner noe på ham, hva da? Når politiet kommer vil han kunne si at du prøvde å plante det på ham. Your word against his.

 

Er derfor det er kjekt med videokamera i butikken :)Så det du prøver å fortelle meg at alle kan stejele fordi du ikke vil bli tatt uansett?

[Skavold]

I England og Sverige ser jeg stadig skilt om at varene skal en og en og at strkkoden vendes mot kunden slik av varen slås lett inn.

De butikkene jeg bruker her i Wales har ikke noe skilt om slikt. Her setter jeg bare kurven min på disken, så slår kassadama inn varene og putter de i pose til meg. Det er ikke alle som putter varene i poser, men hun som jobber på Co-operative borti veien her gjør det - mens huns smiler og gir meg et blunk når jeg er på vei ut døra

 

Sånn for øvrig opplever jeg butikkansatte som langt hyggeligere her enn i Norge. Alltid med en en "Hello, how are you?", og i motsetning til amerikanerne bryr de seg faktisk. Han ene på Co-open er lidenskapelig Dungeons&Dragons-spiller, og vi har gjerne en liten prat om TV-spill og slikt mens han scanner varene. Dessuten er de litt mer serviceinnstilt virker det som. Ikke vanskelig å skjønne at jeg generelt trives her borte.

 

"You're Norwegian? Really? Why the f**k did you come to Wales?" - om jeg hadde fått en hundrings for hver gang jeg hadde hørt den ...

[Ajaco]

Jaaah. Fler telefonselgere her? Selger avisabonnementer over telefon.

 

Mange morsome historier, men tenkte å nøye med med noen stereotyper jeg må ringe hver gang jeg jobber jeg.

 

Vi har:

 

Den fraværende - Tar aldri telefonen. Av den grunn forblir personen på listenem, og derfor ringt ganske ofte - fordi vi ikke sletter / skriver en responskode før vi har fått kontakt med kunden. Det hender et par av de tar telefonen, og eksploderer - for å kjefte oss ned med hvor jævla mye vi maser. Forståelig nok.

 

Den "fraværende" - Nesten som personen over, bare at her ringer vi i kanskje 20 sec, for så å komme til opptatt signal. Like gøy hver gang.

 

Den narkomane - Trenger jeg si mer? Noen av de høres ut som har røyka en kilo hasj, for så å skyte inn all verdens dritt i blodet sitt. Tar et sted mellom 5-10 sec før jeg får svar, og det er som reget et "hæ?" "ja" eller "nei".

 

Den ensome - Alltid gamle damer. Disse forteller meg livshistorien sin. Gjerne fler ganger. Uheldigvis kan jeg ikke bare legge på, både fordi jeg ikke har lov, og fordi jeg ikke har samvittighet til det. De vil bare ha noen å prate med. Det kan være koselig å prate med den ensome, dersom jeg nettop har hatt mange sure.

 

Den sure - Finner to versjoner av denne. Den ene legger på før jeg rekker å si hvor jeg ringer fra. Den andre derimot, er mer intressant. Denne personen skriker/hyler/brøler i telefonrøret om hvor elendig avisa mi er, eller hvor stgt vi har skrevet om stedet de bor. Det kan også være andre ting, som for eksempel at nå må vi faenmeg se til å drite langt i å ringe de hele jævla tiden! (Da er det forresten morsomt å sjekke historikken, og se at sist vi ringte var i 2006).

 

Den glade - Disse gjør dagen min bedre. De er kjempeglade, nesten litt for glade. Ler, vitser, og forklarer gjerne hvorfor de ikke ønsker, eller ønsker, avisen vår.

 

Den slitsomme - Denne kunden gir seg aldri. Personen spør de utroligste spørsmål. Bare for å plage meg, selvfølgelig. De finnes jo ikke intresserte. "Den slitsomme" er en type du ikke tar feil av. Har du møtt én, kjenner du igjen alle sammen på flekken. Det er ikke så mange som bryr seg om hvor mange sider avisen har i gjennomsnitt, hvor mange reklame-adds det er, eller hvor lenge postbudet har vært ansatt.

 

Den døve - Dette må være en av de jævligste. Disse personene må du SKRIKE til, også må du prate L A N G S O M T. Du må gjerne gjenta ting fler ganger. G J E N T A . T I N G . F L E R . G A N G E R ! ! ! De har ofte høreapparater også. Noen av de skaper en forjævli feedback, av en eller annen grunn.

 

Utlendingen - Disse kan som regel ikke norsk. Nesten like jævli som den døve, da du vet på forhånd at de ikke kjøper. Jeg har solgt en god del abonnementer siden jeg startet, og aldri har jeg solgt til en utlending. Kanskje ikke så rart, mtp at jeg selger en norsk avis. Litt tungvindt med en avis på norsk, om du ikke kan språket! Her må jeg også prate langsomt til tider, og gjerne høyt også - fordi det er alltd sinsnykt mye bakgrunnsstøy.

 

Veteranen - Disse har hat abonnement i 20+ år tidligere, og sagt opp abonnementet sitt for mindre enn et år siden. De fleste av disse er veldig hyggelig å prate med - men herregud så hårsåre noen av de er. Sist jeg ringte til en "veteran" ble det en enveis bannekonkuranse på telefonen (hvor han, som eneste deltaker, selvfølgelig vant).

 

Den gjerrige - Åh, vi nordmenn er gjerrige vi! Vi ER så gjerrige. Dere skulle bare visst hvor gjerrige folk er. Her om dagen ringte jeg til en kunde, som hadde abonnert på avisa i over 20 år. I 2010 hadde hun sagt opp. Grunnen var at avisen hadde gått ned fra 6 dager i uken, til 5. Da fikk hun jo ikke det hun hadde betalt for! Dette fant hun seg ikke i. Det har også vært andre tilfeller, hvor trofaste abonnementer har sagt opp avisa, fordi de ikke har fått godskrevet en feillevert avis på abonnementet sitt. Det at jeg kan gi de 25% avslag, 2 uker gratis, OG godskrive denne éne avisen er ikke nok til å få de tilbake som kunder.

 

Den ubesluttsomme - Disse er også temmelig irriterende å prate med. Jeg gir dem et tilbud, og de kan nøle i alt fra 10-15 minutter, før de så takker nei. I disse 10-15 minuttene må jeg spille alle kortene jeg har. Fordelskort, rabatter, svada om hvor deilig det er med avisen og en kopp kaffe om morningen, at jeg kan slenge på 2 uker - dersom det gjør saken bedre, at det er kjekt å følge med på lokalnyheter, at de kan få den tilsendt på epost i pdf format om ønskelig, at den er iPad kompatibel osvosv. Jævli irriterende å ikke få salg etter det.

 

Den demente - Litt som den døve, men uten behov for å heve stemmen. Må gjenta meg selv ørten ganger, fordi de glemte hva jeg sa.

 

Det er en del av de. Kunne sikkert lagd fler stereotyper, men det er sent. Om fler har jobbet som telefonselgere, skal jegl ove at de kjenner igjen de aller, aller fleste her.

 

God natt!

Endret 18. januar 2011 av Ajaco

[xaco]

Jaaah. Fler telefonselgere her? Selger avisabonnementer over telefon.

 

Jeg forstår ikke hvordan folk orker å jobbe som telefonselgere, dere må være en av de mest forhatte yrkesgruppene i landet.

[Bikeridr]

Veteranen - Disse har hat abonnement i 20+ år tidligere, og sagt opp abonnementet sitt for mindre enn et år siden. De fleste av disse er veldig hyggelig å prate med - men herregud så hårsåre noen av de er. Sist jeg ringte til en "veteran" ble det en enveis bannekonkuranse på telefonen (hvor han, som eneste deltaker, selvfølgelig vant).

Her er jeg. Og jeg er stolt av det.

Hvis jeg har sagt opp et abonnement eller avsluttet en tjeneste fra en/flere tilbyder(e) så er jeg ferdig med det. Når jeg da blir ringt opp av slike i.d.i.o.t.e.r av noen telemarketer'e som skal fortelle meg "hvor bra" abonnementet/tjenesten er blitt og skal gi meg "et godt gjenkomsttilbud" (som selvfølgelig blir 3x dyrere året etter), ja, da ser jeg rødt og begynner å lete frem balltreet mitt.

 

Jeg er forøvrig reservert i Br.Sund uten at det ser ut til å hjelpe.

Endret 18. januar 2011 av Marekatten

[Niqābninja]

Jeg er forøvrig reservert i Br.Sund uten at det ser ut til å hjelpe.

Har du vært kunde tidligere, har de fortsatt lov til å ringe deg.

[Bikeridr]

Jeg er forøvrig reservert i Br.Sund uten at det ser ut til å hjelpe.

Har du vært kunde tidligere, har de fortsatt lov til å ringe deg.

Yepp, og derfor er reservering i Brønnøysund bare en total vits og bortkastet tøv.

[Opptatt]

I England og Sverige ser jeg stadig skilt om at varene skal en og en og at strkkoden vendes mot kunden slik av varen slås lett inn. Alle, unntatt nordmenn på harrytur, respekterer dette. I Tyskland har de et helt eget system, hvor varene ender på et bittelite område, slik at kunder legger de tilbake i vognen når de er betalt, og pakker på benker i utgangsdøren. Dette er den beste løsningen. Ellers er tyske butikker de verste i verden. De ansatte er belærende og frekke, og går alltid etter oss ungdommer for å sjekke om vi stjeler. Særlig når vi snakker norsk - de tror vi er russere.

Nei faen! Det må jo være den mest håpløse løsningen noen gang! Hvorfor skal du putte varene i handlevogna, og så på rullebåndet, så skal personen i kassa skanne det, legge det på et nattbord, så skal du igjen putte varen i handevogna, betale for deg, og så flytte deg bort til en hylle, hvor du skal pakke varene dine i poser. Det er jo så mye ekstra arbeid!

 

Jeg synes det beste er at de i kassa pakker varene for deg, slik som de gjør her i statene. Det eneste som irriterer meg litt er at de putter alt i hver sin pose (typ, en pakke egg i denne posen, to brus i denne posen, ost i denne posen), synes det er litt sløsing... Men posene her koster jo ingenting, så det er ikke noen krise…

 

Har også noen kundeopplevelser å dele. Når jeg er i butikken her, og betaler med kortet mitt, får jeg ofte spørsmål om hvor jeg er fra, og kan ofte ende opp i lange samtaler med de i kassa, hvor det viste seg at det ene barnebarnet hadde vært i Sverige i sommer, eller at datteren bodde et par år i Finland, og snakker flytende finsk.

 

Og de på McDonalds så rart på meg når jeg sa hvor mye en BigMac kostet i Norge…

[Hotel Papa]

Jaaah. Fler telefonselgere her? Selger avisabonnementer over telefon.

 

Jeg forstår ikke hvordan folk orker å jobbe som telefonselgere, dere må være en av de mest forhatte yrkesgruppene i landet.

 

Parkeringsvakter er værre...

[Niqābninja]

Yepp, og derfor er reservering i Brønnøysund bare en total vits og bortkastet tøv.

Ta kontakt med de, og be de fjerne deg fra listene sine.

 

Det stemmer ikke. Er man reservert er man reservert, selv om enkelte føler seg berettiget til å ta kontakt hvis de har fått tak i nummeret ditt selv.

Det er ikke snakk om "å få tak i nummeret selv", det er snakk om en tidligere kunde, som de har lov til å ringe for å prøve å vinne tilbake. Kunden har frivillig oppgitt nummeret sitt ved en tidligere anledning, de går ikke gjennom listene sine med tidligere kunder (som ikke har reservert seg direkte hos de).

[Frohman]

Det kommer nok helt ann på hvem som ansetter, og hvem som er din overordnede. Jeg jobbet på en stor el-kjede (nevner ikke navn, vil ikke sverte noen) i cirka ett år før jeg ble lei av det stadige maset og jaget fra min overordnede og ledelsen om fortjeneste, omsetning, mersalg og så videre.

Jobber også på en stor elkjede og sliter voldsomt med å "lure" folk til å kjøpe ting de ikke trenger. Noen ganger gidder jeg ikke gjøre en innsats engang, hvis folk har bestemt seg så får de kjøpe hva de vil, uavhengig av fortjeneste. Og det går greit slik, jeg liker heller å gi objektive synspunkter, enn å prakke på folk noe de ikke trenger. Det strider faktisk imot min egen integritet.

[Black Star]

En diskusjon om telefonselgere, og en diskusjon om servicenivå i andre land, lang som et vondt år, er slettet.

 

Off-topic vil fortsatt slettes uten forvarsel. De aller fleste leser denne tråden for å lese historier vi har opplevd med kunder, ikke for å lese side opp og side ned med endeløse diskusjoner om hver eneste historie en kundebehandler opplever.

 

Prøv å husk det nå da

[bamsefar]

Jaaah. Fler telefonselgere her? Selger avisabonnementer over telefon.

 

Jeg forstår ikke hvordan folk orker å jobbe som telefonselgere, dere må være en av de mest forhatte yrkesgruppene i landet.

 

Hvorfor? Vel, fordi det som oftest er veldig godt betalt for de som gjør det godt! De som slenger rundt bemerkninger om bonusordninger her, provisjon der, ville fått hakeslipp om de viste hva slags siffer som kan rulle inn på et skift, om du er dyktig! Har selv bakgrunn i fra den mer respektable delen av bransjen, TM i forbindelse med avisabonnement. Om du er god å snakke for deg, kan speile kunden og ikke minst (dessverre) til tider oversnakke et produkt så kan du tjene gode penger. Altfor gode penger, spør du meg! Så finnes det selvfølgelig de som liker å snakke med mange mennesker, men ikke ønsker gjøre dette ansikt til ansikt. Diskusjonen videre skal jeg ikke gå inn på da den er slått død av mod, men jeg kunne virkelig ønske at flere skjønte at det sitter mennesker i den andre siden av røret, som i så mange andre yrker som ikke nødvendigvis er nr.1 på popularitetsskalaen.

 

Min grunn for å prøve meg i yrket var at det var en deltidsjobb som passet bra på den tiden, og det var en døråpner videre innenfor salg. I de månedene jeg holdt på vil jeg anta at jeg møtte på de fleste stereotypene beskrevet over, både til glede og fortvilelse!

 

Som nordlending satt jeg ofte på de nordligste avisene, da det er større sannsynlighet for salg enn om en bærumskar ringer. Dette slår dessverre også i den andre retningen, da nordlendinger drar fram det groveste når det er andre nordlendinger man snakker med, og ikke minst så FORSTÅR man faktisk fornærmelsene.

 

En episode jeg husker spesielt godt var en kveld hvor jeg skulle selge avisabonnement for en liten lokalavis i indre Troms. Avisen kom ut en gang i uken, kostet 299 året som introduksjonstilbud og for ordens skyld kaller vi avisen "Blåhatten". Jeg satt på en bunke nr som var stemplet nysalg, dvs at i følge våre systemer så har ingen andre ringt disse menneskene tidligere.

 

Advarsel: Inneholder dialekt for dramatisk effekt, salgsteknikk, hardt språk og mye annet du garantert har fått høre på telefonen oppigjennom årene. For ordens skyld så tar jeg stolthet i at jeg kunne stå inne for hva jeg presenterte. Jeg solgte nyheter, ikke krill eller annet fjams. Erfaringene ville jeg heller ikke vært foruten. Kan du selge på telefon hvor du har mindre i ditt arsenal, så har du et bedre utgangspunkt ved personlig salg, mener nå jeg.

 

Ring ring... Det tar lang tid før det svarer, før en eldre mannsstemme tar telefonen. La oss kalle han Olav Bastesen.

Olav: "Jaaa, d e han Oooolav du snakke me". Tenk dere en skikkelig langdryg, mørk brumlestemme.

Meg: "Go kveld, mitt navn e Navn Navnesen og æ ringe i fra "Blåhatten", lokalavisa di"

Olav: "Jammen du dæven, æ snakke jo me en av dokker jævla her forleden dag, gir dokker aldri opp?"

Meg: " Tykjen, dæ va d liv i. E du sikker på at d va "Blåhatten" d va snakk om? I følge mitt register så har ingen hær på bygget ringt t dæ før?!"

Olav: "Ja d e no ikje utenkeli. Hukommelsen går no når man blir gammel. Ka du sa d va du ringte i fra, "Blåhatten"?"

Meg: " D stemme d, æ ringe i fra Blåhatten, lokalavisa di. Har du fått me dæ ukas nyheta?"

Olav: " Nyheta? Æ veste no ikje at d va nåkka avis hær i bygda engang. Ka fan e d å skrive om hær?"

Meg: " D stemme no d du sir, for bare nån uka sia så va d nemli ikje nåkka avis. Den e helt ny og har bare vært ute i 3 uke så langt. Den komme ut en gang i uka og dekke bare lokalområdet ditt! D vise sæ faktisk at d e jævli mye å skrive om, ellers hadde d jo ikje vært nåkka grunnlag for denne avisa. Du e vel eni i at nyheta e godt lesestoff?"

Olav: " Ja d spørs no helt på ka slags nyheta d står skrevve om. Dæm dærre apapolitikeran dæm vil æ ikje læse nåkka om!"

Meg: "Dæm apepolitikeran ska du slæppe å læse om, d e som sagt bare lokalstoff, f.eks ka som ska skje me bygda, intervju me næringsliv, portrett av folk som bor hær. D e jo en go sak å støtte opp om, i di hær frafløttningstidern. Også sa du jo at du begynte å få dårli husk, da blir du jo påmint de viktige tingan som skjer, måtte d være salg eller arrangement! D hær må du rætt og slætt være me på"

 

Her tok samtalen plutselig en vri jeg ikke helt forutså, og man kan vel være enig om jeg var litt frekk, men man bruker den infoen man får.

 

Olav: "Gjør du narr av hukommelsen min? Ka fan vet du om den? Ikje tru at du vet nåkka om mæ din, fisefine byslamp! Æ høre du ikje e fra bygda! Æ e så lei av folk som dæ som trur dæm vet alt!

Meg: " Beklage virkeli om æ fornærma dæ, men som du sjøl sa så går jo husken når man blir gammel. Æ mente d ikje vondt, bare at nedskrivne ting, som i avisa, e jo en enkel måte å holde styr på ting!"

Olav: " Næi dæven, trur du ikje æ ha Post-its da? Æ klare no skrive ne ting sjøl, æ træng no ikje avisa t å påminne mæ om d. Sku æ liksom ringe inn t redaktøren og be han sætte inn en notis t mæ vær uke kanskje?"

Meg: "Heh, d va absolutt ikje sånn æ mente d, ei heller e vel d gjennomførbart.."

Olav: "Æ like ikje tonen din dær du humre, di hysræv. Du gjør mæ sint me antagelsan dine! Æ har en bror som e lensmann og får æ ikje ei unnskyldning på rappen så får du høre i fra han!"

Meg: "Bror din, han lensmannen, han sku tilfeldigvis ikje hete Hans Bastesen?"

Olav: "Jo d stæmme d! Korsn i hælvette veste du d?

Meg: "Jo du skjønne æ snakka me han for 5 minutta sia og han sa æ måtte ringe t dæ etterpå. Æ forklarte no han at æ fulgte liste, men sku du no se, ditt navn dokka jo opp. Han kjøpte næmli et årsabonnement og mente du også måtte få avisa sånn at dokker kunne ha nåkka å snakke om på di dærre fredagsmøtan dokkers som han fortalte mæ om!"

Olav: "............. Du får ringe han Hans og fortælle han at han e en drettsækk.. også får æ få et årsabonnement æ også!"

 

Smilte fra øre til øre etterpå!

Endret 18. januar 2011 av bamsefar

[Turtledove]

Nå tror jeg at jeg står med et smil fra øre til øre jeg!

Jeg hadde nettopp en gjest som gjorde dagen helt super!

 

Som en resepsjonist på et hotell, så er man borti veldig mange forskjellige type mennesker. De verste er de som reiser hele tiden, og krever vanvittig mye, og som oftest er misfornøyd med stort sett alt, uansett hva. Det hender jo at vi kommer over de som er veldig takknemlige også, men det er ikke på langt nær så mange som gruppen med reisende. - - Dette er faktisk grunnen til at en av mine kolleger (som har jobbet her i 20 år), har tenkt til å slutte når hun er lei, og begynne å vaske rumper til takknemlige pensjonister.

 

Uansett, for tiden har det vært tungt å dra på jobb, for hotellet går ikke så bra som det gjorde en gang i tiden, som igjen er grunnen til at de har valgt å si opp bl.a min stilling.

I dag fikk jeg en kjempe påminnelse om dette på starten av dagen av de to øverste da de la fram stramt budsjett osv.

 

Allikevel har jeg klart å spa fram et smil når det kommer gjester. Tydeligvis var det en gjest som var veldig fornøyd med servicen jeg hadde gitt! For han kom tilbake nesten rett etter jeg hadde gitt han romnøkkelen, og jeg tenkte først at det bare var enda en gjest som var misfornøyd med ett eller annet. Men det han sa var at han var så fornøyd med service, smil, og førsteinntrykk av hotellet

Jeg takket for det han sa, for det gjorde meg virkelig glad.

 

Han forsvant ut døra, og kom tilbake ca en halv time senere. Da hadde han med seg en liten pakke som han slang på disken, og sa: "Se her du! Nå holder du deg god og varm i vinter!". Det var en pakke med to par sokker i. Noe så koselig!

 

Han forsvant like fort (før jeg rakk å takke) som han kom.

Når jeg møtte på han senere på kvelden, benyttet jeg muligheten til å takke for gaven. Og da sa han at det var bare på sin plass! Han hadde ikke møtt så trivelig menneske på lenge, sa han. "Du er ei utrolig hyggelig jente!" Etterfulgt av at jeg måtte vite at jeg var en dyktig resepsjonist, en fantastisk representant for hotellet, og utrolig serviceminded.

Jeg visste nesten ikke hva jeg skulle si jeg. Han sa at "Sånne jenter/damer som deg fortjener det!". Jeg ble helt rørt jeg. Har ikke opplevd noe liknende..!

 

That made my day!

 

 

-- Jeg tenker at vi, en gang for alle, herved kan slå strek over at alle jenter/damer er sure og meggete når de har mensen med det samme! Ikke alle er det nemlig

[fiskebollebiff]

Har noen innom på jobben som regelrett insisterer på at jeg skal beholde vekselen. Gjerne eldre hyggelige menn.

Meg: Da blir det 20kr tilbake, versågod.

Kunde: Nei takk, bare behold vekselen du:)

Meg:Jo takk for tilbudet, men erlig talt så trenger jeg den ikke.

Kunde: JO, DU SKAL TA IMOT!!!!!!

Meg, tusen takk, ha en god dag videre:)

[Winydancer]

-- Jeg tenker at vi, en gang for alle, herved kan slå strek over at alle jenter/damer er sure og meggete når de har mensen med det samme! Ikke alle er det nemlig

 

Jenter er blinde. Fyren la helt klart ann på deg.

[The Barnacle]

Har noen innom på jobben som regelrett insisterer på at jeg skal beholde vekselen. Gjerne eldre hyggelige menn.

Meg: Da blir det 20kr tilbake, versågod.

Kunde: Nei takk, bare behold vekselen du:)

Meg:Jo takk for tilbudet, men erlig talt så trenger jeg den ikke.

Kunde: JO, DU SKAL TA IMOT!!!!!!

Meg, tusen takk, ha en god dag videre:)

 

Jeg: JEG VIL IKKE HA DIFFERANSE, TA DEN MYNTEN TILBAKE NÅ!. Men det sier jeg bare til de guttene min alder som gir meg da

 

Mynt mot telefonnummer?

Endret 18. januar 2011 av The Barnacle

[Mr. A]

Jenter er blinde. Fyren la helt klart ann på deg.

 

Visste ikke at det var så populært å legge an på folk med sokker