Den store fysikkassistansetråden

[nicho_meg]

Okei! tusen takk

Men skjønner ikke helt hvorfor man ikke kan bruke bev. ligning 2 når vi har tid og akselerasjon?

 

s=(v0+v)*t/2=>(0+20)*3.2/2=32 Som er rett svar. Du har nok tastet feil inn på kalkulatoren.

[AKIversen]

Du kaster en ball loddrett opp i luften med utgangsfart 9,0m/s.

Skal nå finne ut på hvilken tidspunkt ballen er 3 meter over bakken. Det jeg tenker å gjøre er å endre veiformel 3 men sliter med å få den til å gjelde tid.

Takk for hjelp

[AppelsinMakrell]

Nvm

Endret 22. september 2013 av AppelsinMakrell

[Gjest Slettet+123412]

Du kaster en ball loddrett opp i luften med utgangsfart 9,0m/s.

Skal nå finne ut på hvilken tidspunkt ballen er 3 meter over bakken. Det jeg tenker å gjøre er å endre veiformel 3 men sliter med å få den til å gjelde tid.

Takk for hjelp

Kan kanskje hjelpe om du bruker den tidløse formelen for å finne v først? I den 3. bevegelseslikningen er det tross alt 2 ukjente (v og t).

[Torbjørn T.]

Vegformel 3, er det ? Det er ei andregradslikning for t, bruk andregradsformelen/abc-formelen.

[AKIversen]

Får det til å gå opp hvis jeg setter startfart som negativ og akselerasjon som positiv, men får det ikke til å gå opp hvis jeg gjør det motsatt

[Torbjørn T.]

Kan du vise kva du har gjort?

[tilkvelden]

Oppgave

You are an Angry Bird , and would like to shoot a nasty Green Pig at a distance

D, sitting at the same ground level as your cannon. You have control

of the angle of your cannon and the speed v of you as a projectile. You are

a Red Bird, and will therefore fly as a normal, frictionless projectile.

An infinitely thin obstacle of height h is placed at a distance d from

your cannon, between you and the target Pig.

?-Find a criterion for when your firing angle is large enough to avoid the

obstacle, while still hitting your target.

Har ikke peiling hvor jeg skal starte her, jeg kan finne fart og da har vi to mulige vinkler, men fart er også avhengig av vinkel

V=sqrt(D*g/sin(2*vinkel))

Endret 24. september 2013 av tilkvelden

[Pettersenper]

Hvordan finner jeg i₁? Jeg har prøvd å forenkle kretsen uten suksess.

 

[tilkvelden]

 

V=sqrt(D*g/sin(2*vinkel))

 

 

ok, jeg fant ut hva jeg må gjør.

finne likning for V_initial, V=sqrt(D*g/sin(2*vinkel))

 

og sette den inn i formel for y-posision = h

så får du vinkel direkte ved omforming

 

vinkel = arctan(hD/Dd-d^2)

 

 

[DaddyDrunk]

Noen som kan hjelpe med oppgaven?

 

 

 

I Oregon ligger en dyp innsjø og i denne sjøen ligger en 9,0 meter lang trestokk, som kalles The Old Man of the Lake. Stokken flyter i loddrett stilling, så den må være tyngre i nederste ende. Man har latt Old Man bevege seg uforstyrret rundt i sjøen i over 100 år, så man synes sikkert at han koser seg. Stokkens diameter er 60 cm og bare 120 cm stikker opp over vannflaten. Vi antar den er sylinderformet.

a) Beregn massen av Old Man.

[Simen1]

Stokken er åpenbart lettere enn vann siden den flyter. Massen av stokken er lik volumet den fortrenger * tettheten til væska den fortrenger.

 

Fortrengt volum (9m-1,2m) * pi * (0,3m)^2 = 2,205 m^3

 

Tettheten til vann er 1000 kg/m^3

 

Så er det bare å gange ut...

 

PS. Morsom oppgave fra virkeligheten. Det ligger bilder av stokken på google bildesøk. Antagelsen om sylinderform er selvsagt en forenkling, men det spiller jo ingen rolle for hensikten med oppgaven: å lære noe.

Endret 25. september 2013 av Simen1

[DaddyDrunk]

Takker! Kom frem til det samme på en litt annen måte. Men har blitt stående på andre del av oppgaven.

 

 

 

Vi antar du veier 80 kg.

b) Hvor langt ville Old Man synke nedover, hvis du satte deg opp på ham?

Det er mindre kjent at etter en stund fikk stokken en sønn med sjøen, Young Man, som også er 9,0 m og har samme dypgang som Old Man, men diameteren er 50 cm. En dag er avstanden 2,0 m mellom Old Man og Young Man, du legger en planke mellom dem og stiller deg opp og balanserer på planken (Fig. 1). Når du går nærmere Old Man, synker den litt mens Young Man stiger litt. Og omvendt hvis du går nærmere Young Man, så synker den mens Old Man stiger.

 

 

c) Hvor nært kan du komme Young Man, hvis høydeforskjellen mellom stokkene ikke skal overstige 10 cm? Se bort fra plankens masse og dens bøyning.

d) Og hvor nært kan du komme Old Man?

[ZerothLaw]

Takker! Kom frem til det samme på en litt annen måte. Men har blitt stående på andre del av oppgaven.

 

 

 

Vi antar du veier 80 kg.

b) Hvor langt ville Old Man synke nedover, hvis du satte deg opp på ham?

Det er mindre kjent at etter en stund fikk stokken en sønn med sjøen, Young Man, som også er 9,0 m og har samme dypgang som Old Man, men diameteren er 50 cm. En dag er avstanden 2,0 m mellom Old Man og Young Man, du legger en planke mellom dem og stiller deg opp og balanserer på planken (Fig. 1). Når du går nærmere Old Man, synker den litt mens Young Man stiger litt. Og omvendt hvis du går nærmere Young Man, så synker den mens Old Man stiger.

 

 

c) Hvor nært kan du komme Young Man, hvis høydeforskjellen mellom stokkene ikke skal overstige 10 cm? Se bort fra plankens masse og dens bøyning.

d) Og hvor nært kan du komme Old Man?

 

For b: Din masse på 80 kg vil være lik den massen av vann som blir fortrengt (lov om oppdrift). Altså vil 80 kg vann bli fortrengt, som er da 80/1000, eller 0.08 m3 omregnet til volum. Når stokkens diameter er 0.6 meter, kan du sette opp en likning med hensyn på stokkens lengde, eller høyde om du vil. volum av et sylinder er h(pi)r^2.

 

h(pi)r^2 = 0.08

h = 0.08/((pi)r^2)

h = 0.08/((pi)0.3^2) (r er diameteren 0.6 delt på to)

h = 0.28

 

Altså synker stokken ytterligere med 0.28 meter.

 

 

For c og d så må du nok anta at når du står på midten av planken så er dine 80 kg jevnt fordelt på begge stokkene (40 kg på hver), og du har 1 meter til senter av stokkene på hver side. Da kan du nok også anta et lineært forhold til vektfordelingen når du beveger deg, så hvis du f.eks beveger deg 0.5 meter mot den ene stokken så vil massen fordelt på den andre stokken bli redusert 0.5 ganger, og har da bare 20 kg. Med det prinsippet kan du sette opp en likning for høydeforskjellen med hensyn til avstand til en av stokkene. Høydeforskjellen, h, skal være 10 cm eller 0.1 meter. JEg har desverre ikke tid til å utlede likningen, men jeg håper du skjønner prinsippet Lykke til!

[Arcz]

Hei kan noen si meg hva dette betyr "Fysikkformler har ofte et begrenset gyldighetsområde"?

[Simen1]

Det betyr at man gjør noen forenklinger og antagelser som gjør formlene enklere. De gangene man trenger ekstrem nøyaktighet og/eller ekstreme inputverdier så legger man til de leddene som trengs. I dagligdags regning er disse leddene unødvendig kompliserende og i veien for effektiv regning.

 

Eksempler:

- Newtons lover tar ikke hensyn til relativistiske effekter. Relasjonene mellom masse, energi, hastighet, tid osv kan legges til dersom det er behov, men i dagligdags regning er det unødvendig. Skal du f.eks regne på kraft, akselerasjon, tid og masse i en kollisjon mellom to kjøretøy så trenger du ikke de relativistiske leddene. Skal du regner på GPS-satelittenes posisjoner så trenger du ekstrem nøyaktighet og bør ta med de relativistiske effektene. I masseregnskapet til partikler i synkrotroner der partiklene reiser nært lysets hastighet har du ekstreme inputverdier og trenger disse leddene.

 

- Regner du på gasser langt over kokepunktet trenger du ikke leddene om gassers ikke-idelle egenskaper (nær kondensering).

 

- Regner du på flytende legemer i en innsjø så trenger du ikke leddet om at vann er komprimerbart (tettheten varierer ørlite med dybde/trykk og temperatur). Du trenger ikke ta hensyn til ørlite saltinnhold, kalkinnhold i innsjøen når du beregner tettheten.

 

- Regner du på volumet av en vanntank på noen kubikkmeter trenger du ikke ta hensyn til at jorda er rund og regne overflaten som sfærisk. Du trenger heller ikke ta hensyn til det vannvolumet som trekkes opp av kapillæreffekten langs veggene. Men regner du på volumet av et verdenshav bør absolutt jordas krumming være med. Regner du på vannvolumer i størrelseorden milliliter vil kapillæreffekten ha stor betydning.

Endret 25. september 2013 av Simen1

[Hyuki]

Er to måneder inn i første år med fysikk. Og har helt glemt hvordan en deriverer, kan noen hjelpe meg?

[Torbjørn T.]

Er to måneder inn i første år med fysikk. Og har helt glemt hvordan en deriverer, kan noen hjelpe meg?

http://udl.no/matematikk/kalkulus Redigert: og http://udl.no/matematikk/oppgaver Endret 26. september 2013 av Torbjørn T.

[DaddyDrunk]

Sitter igjen fast på en oppgave da læreren vår er glad i abstrakte oppgaver. Har ikke vært borti dette forsøket tidligere og det eneste vi har fått utlevert er et bilde. oppgaven er som følger.

 

Oppgave 3

Utenfor Eivinds kontor henger et bilde av Sophus Henrichsen, overlærer i

fysikk 1890–1920, i ferd med å demonstrere noe for studentene. Siden hans

tid har fysikkundervisningen i Norge blitt mer teoretisk og abstrakt,

selvom eksperimenter er den direkte kilden til vår viten i fysikken. På

3-termin kurset har vi heller ingen praktiske lab-øvinger, bare formler. Og

så dette bildet da, gjengitt i Fig. 2.

a) Hva tror du vil skje når han fyller mere vann i trakten?

b) Hvilken formel kan man teste med overlærerens forsøksoppstilling?

c) Hvilken sammenheng tror du det er mellom massen av loddet på

vektskålen og vannstanden som er merket med en pinne?

d) På bordet står et glassrør som er jevntykk og et som er innsnevret. Hva

tror du overlæreren vil vise studentene ved å gjenta eksperimentet med

disse rør i stedet for trakten?

[ZerothLaw]

 

Sitter igjen fast på en oppgave da læreren vår er glad i abstrakte oppgaver. Har ikke vært borti dette forsøket tidligere og det eneste vi har fått utlevert er et bilde. oppgaven er som følger.

 

Oppgave 3

Utenfor Eivinds kontor henger et bilde av Sophus Henrichsen, overlærer i

fysikk 1890–1920, i ferd med å demonstrere noe for studentene. Siden hans

tid har fysikkundervisningen i Norge blitt mer teoretisk og abstrakt,

selvom eksperimenter er den direkte kilden til vår viten i fysikken. På

3-termin kurset har vi heller ingen praktiske lab-øvinger, bare formler. Og

så dette bildet da, gjengitt i Fig. 2.

a) Hva tror du vil skje når han fyller mere vann i trakten?

b) Hvilken formel kan man teste med overlærerens forsøksoppstilling?

c) Hvilken sammenheng tror du det er mellom massen av loddet på

vektskålen og vannstanden som er merket med en pinne?

d) På bordet står et glassrør som er jevntykk og et som er innsnevret. Hva

tror du overlæreren vil vise studentene ved å gjenta eksperimentet med

disse rør i stedet for trakten?

 

Antakeligvis så handler dette om statikk, og hvordan forskjellig fordelte laster påvirker et moment rundt en akse, samt enkel fluidmekanikk. Så veldig kort om oppgavene:

 

a: Vektskålen heves pga økende hydrostatisk trykk

b: M = Fa i kombinasjon med P=(rho)gh og P=F/A

c: Pinnen symboliserer likevekt mellom de to sidene av aksen som vekten dreier rundt

d: At pinnens plassering fortsatt er gjeldende da hydrostatisk trykk er definert av væskesøylens høyde, og ikke total masse i beholderen.