Den store fysikkassistansetråden

[Simen1]

Oppfølgingsspørsmål: Hva hvis man prøver å suge opp en væske under vann, la oss si på ti meters dyp. Der er trykket 2 bar, vil man da kunne få en 20 meter høy vannsøyle?

Ja, 20 meter fra der trykket er 2 bar. Du kan regne 1 bar lavere trykk per 10 meter vannsøyle, men siden det ikke går an å få lavere trykk enn 0 bar (absolutt vakuum) så gir det en begrensning.

 

Hvis man prøver høyere vannsøyle i praktiske forsøk, f.eks ved å fylle en slange med vann og så heve en tett ende mer enn 10 meter opp så vil vakuumet i toppen få vannet til å fordampe (H2O-gass) som da vil fylle rommet over vannflata. Vannflata synker til det nivå som gir nesten absolutt vakuum i toppen. Du kan bruke vannets fasediagram for trykk og temperatur til å finne ut hvor lavt trykket må være ved den aktuelle temperaturen, før tilstanden går over til gass.

[r2d290]

Men, hvis man har en 15 meter lang slange, og har bunnen av slangen like under overflaten av vannet i bunnen: Da vil altså de resterende 5 metrene bestå av vakuum på 0 bar hvis når man har sugd vannet opp så mye som det lar seg gjøre?

 

Samtidig har du følgende:

1 Bar = 10,197162 m H2O (meter vann)

 

Det vil si at når man har fått 10,2 meter vann opp i slangen, vil trykket ut av slangen i bunnen være lik trykket utenfor, og det er umulig å få inn mer?

 

Så, det er på sett og vis to ting som gjør at det ikke kan bli mer vann, for det første er det ikke noe mer luft i slangen som kan suges inn, og for det andre dytter vannet fra slangen i bunn like mye vann ut som trykket rundt vil tillate å presse inn i slangen, og dermed kan ikke noe komme inn?

 

 

 

Hvis man prøver høyere vannsøyle i praktiske forsøk, f.eks ved å fylle en slange med vann og så heve en tett ende mer enn 10 meter opp så vil vakuumet i toppen få vannet til å fordampe (H2O-gass) som da vil fylle rommet over vannflata. Vannflata synker til det nivå som gir nesten absolutt vakuum i toppen. Du kan bruke vannets fasediagram for trykk og temperatur til å finne ut hvor lavt trykket må være ved den aktuelle temperaturen, før tilstanden går over til gass.

Vil det si at jeg har forstått dette riktig? Jeg har en 15 meter slange, og suger opp 10 meter vann. Så holder jeg igjen bunnen av slangen med en finger, setter en trakt på toppen, og fyller opp de resterende 5 meterene med vann. Så fjerner jeg trakten, setter en finger på toppen av røret, og så fjerner jeg fingeren fra bunnen. Det som nå vil skje er at 5 meter vann vil sprute ut i bunnen, de 10 nederste metrene av røret vil bestå av vann, og de 5 øverste meterne vil bestå av damp under vakuum?

[Simen1]

- Ja, i hvert fall tilnærmet vakuum. Totaltrykket vil være damptrykket av vann ved den aktuelle temperaturen, så fremt det ikke er noen andre gasser der.

 

- Ja, når det er vakuum i toppena av slangen og trykket i bunnen av slangen er lik trykket like utenfor butten av slangen så vil den fraværende trykkdifferansen gjøre at vannet står i ro i slangeåpningen.

 

- Nei, det er ikke to ting, bare én. Det er vakuumet i toppen som er årsaken til at trykket i bunnen av slangen utlignes med vannet utenfor bunnen av slangen. Ett fenomen som står bak "begge" fenomenene.

 

- 15 meter slange - suger opp 10 meter. Hittil har du (tilnærmet) vakkum i toppen og 1 bar i bunnen av slangen. Så setter du en propp i bunnen - fortsatt samme trykkforhold. Så åpner du toppen for å sette en trakt der. I det øyeblikket du åpner "vakuumkammeret" så strømmer det luft inn der og gir 1 bar trykk over vannflaten. Like raskt som vakuumet fylles av luft vil trykket i vannsøylen øke med 1 bar. I bunnen får du 1 bar lufttrykk + 1 bar trykk fra vannsøyla = 2 bar totalt. Ok, så setter du trakta der og fyller på med 5 meter vann. Da vil fortsatt trykket over vannflata, nå helt i toppen av slangen, forbli 1 bar. Trykket i bunnen av slangen øker til 2,5 bar. (15 meter vannsøyle = 1,5 bar). Så fjerner du trakta og setter fingeren i toppen av slangen. Så langt skjer ingen ting. Det er først når du fjerner fingeren fra bunnen av slangen at det skjer noe. Da faller hele vannsøylen 5 meter, mens det blir vakuum i 5 meter av toppen av slangen. Noe av vannet helt i toppen av vannsøyla fordamper raskt og gir et svakt trykk. Derfor ikke absolutt vakuum, men bare tilnærmet vakuum. I følge fasediagrammet til vann vil det ved 20 grader celsius bli et trykk på ca 25 millibar over vannflata. Ved ca 0 grader celsius får man ca 6 millibar. Denne kombinasjonen er omtrent der trippelpunktet til vann er. Altså der vann i flytende, fast og gassform er i likevekt.

[r2d290]

Veldig bra! Tusen takk

[fyskjer1]

Hei. Kunne noen hjulpet meg med denne? A og B er grei, men C skjønner jeg ikke helt. I fasiten står det bare: hint: kula har konstant mekanisk energi.

 

https://www.dropbox.com/s/h595ikzaji4xx6t/20131110_150625.jpg

 

Så: Hva vil skje med kula dersom den passerer B med farten v_o=4 m/s?

 

EDIT: Fikk at H var lik 0,815 m, så regner med at det da bare betyr at den farer ut av renna, og helt opp til 0,815 m?

Endret 10. november 2013 av Ross13

[Gjest Slettet+123412]

Hei. Kunne noen hjulpet meg med denne? A og B er grei, men C skjønner jeg ikke helt. I fasiten står det bare: hint: kula har konstant mekanisk energi.

 

https://www.dropbox.com/s/h595ikzaji4xx6t/20131110_150625.jpg

 

Så: Hva vil skje med kula dersom den passerer B med farten v_o=4 m/s?

 

EDIT: Fikk at H var lik 0,815 m, så regner med at det da bare betyr at den farer ut av renna, og helt opp til 0,815 m?

Oppgaven er jo helt lik som i A, bare med en annen startfart, så hvis fremgangsmåten du brukte for å komme frem til 0.815 meter er den samme så stemmer det svaret.

Endret 10. november 2013 av Slettet+123412

[RaidN]

Hei. Kunne noen hjulpet meg med denne? A og B er grei, men C skjønner jeg ikke helt. I fasiten står det bare: hint: kula har konstant mekanisk energi.

 

https://www.dropbox.com/s/h595ikzaji4xx6t/20131110_150625.jpg

 

Så: Hva vil skje med kula dersom den passerer B med farten v_o=4 m/s?

 

EDIT: Fikk at H var lik 0,815 m, så regner med at det da bare betyr at den farer ut av renna, og helt opp til 0,815 m?

 

Poenget med c er å vise at en dobling av farten gir en firedobling av høyden. Dette kommer av at formelen for kinetisk energi inneholder v^2, mens den potensielle energien kun er avhengig av høyden i første potens. (Massen er lik, og g er konstant.)

[tuppenballe]

Hei alle fysikkmestere!

Går på tekniskfagskole og har akkurat begynt med fysikk for første gang i mitt liv. Har kommet over en oppgave jeg ikke får til. Den er som følger:

En forhjulsdrevet bil har massen på 1400kg. Bilen har vekt fordeling med 60% på forhjulene og 40% på bakhjulene. Friksjonstallet for den maksimale hvilefriksjonen mellom dekkene og veien er 0,85.

Finn den maksimale akselerasjonen bilen kan få på en horisental vei.


Noen som kan hjelpe meg med hvordan jeg løser denne?

på forhånd, tusen takk

[ZerothLaw]

Hei alle fysikkmestere!

 

Går på tekniskfagskole og har akkurat begynt med fysikk for første gang i mitt liv. Har kommet over en oppgave jeg ikke får til. Den er som følger:

 

En forhjulsdrevet bil har massen på 1400kg. Bilen har vekt fordeling med 60% på forhjulene og 40% på bakhjulene. Friksjonstallet for den maksimale hvilefriksjonen mellom dekkene og veien er 0,85.

 

Finn den maksimale akselerasjonen bilen kan få på en horisental vei.

 

 

Noen som kan hjelpe meg med hvordan jeg løser denne?

 

på forhånd, tusen takk

 

 

Maksimal akselerasjon er den akselerasjonen bilen kan ha uten at hjulene begynner å spinne. Maksimal kraft uten at hjulet spinner vil være lik friksjonskraften, som igjen er lik normalkraften på forhjulene multiplisert med friksjonskoeffisienten. Når du har funnet kraften så er det bare å dra nytte av at kraft er produktet av masse og akselerasjon.

[DexterMorgan]

-snip-

Endret 11. november 2013 av DexterMorgan

[vsm89]

Hei! Er denne tråden kun for fysikk 2 ?

Jeg tar fysikk 1 nå, og lurte på om noen kunne "forklare" meg noen av punktene i kompetansemålene:)

[ZerothLaw]

Hei! Er denne tråden kun for fysikk 2 ?

 

Jeg tar fysikk 1 nå, og lurte på om noen kunne "forklare" meg noen av punktene i kompetansemålene:)

 

Er vel en generell fysikktråd, så det er absolutt innenfor. Fyr løs!

[vsm89]

 

Er vel en generell fysikktråd, så det er absolutt innenfor. Fyr løs!

 

okei, tusen takk!

 

Å beskrive naturen med matematikk

 

- lage en eller flere matematiske modeller for sammenhenger mellom fysiske størrelser som er funnet eksperimentelt

- bruke matematiske modeller som kilde for kvalitativ og kvantitativ informasjon, presentere resultater og vurdere gyldighetsområdet for modellen

 

Den unge forskeren

- gjøre rede for og drøfte sentrale trekk ved vitenskapelig metode i fysikk

- gi eksempler på noen alternative forklaringsmodeller som ikke er forenlige med fysikkens forklaringer, og som heller ikke baserer seg på vitenskapelig metodikk

​- bruke simuleringsprogrammer til å vise fenomener og fysiske sammenhenger

 

 

Lurte på om noen kunne forklare litt hva de mener med disse punktene? Eventuelt hvilke kapitler de kan kobles opp mot? Har satt resten av punktene (som ikke er limt inn her) opp mot kapitlene i boka

Jeg bruker boka "Rom, Stoff, Tid".

[ZerothLaw]

For det første, "Rom, stoff, tid" er ganske greie bøker, og er skrevet lettfattelig etter det jeg husker. Et godt hjelpemiddel!

 

Å beskrive naturen med matematikk er et veldig generelt punkt vil jeg anta. Det handler bare om at det meste i naturen har en sammenheng, og kan beskrives ved hjelp av tall og størrelser. Når fenomen står i sammenheng til hverandre, kan jo også disse brukes til å beskrive andre fenomen. Eksempelvis ohms lov. Hele fysikk 1 er bare en innføring i mange forskjellige grener i fysikken, fra enkel mekanikk (dynamikk og statikk), til kvantefysikk og elementær partikkel- og bølgeteori. Derfor kan nok dette punktet kobles opp mot å være generelt for alle.

 

Når det gjelder "den unge forskeren", så syntes jeg det var noe diffust. Vitenskapelig metode er jo en veletablert metode for forskning (eksperiment basert på teori), og den kan du nok finne mer om ved et enkelt søk på Google. Eksempler på andre metoder som ikke er forenlige med fysikken er jeg derimot litt blank på. Første som poppet opp i mitt hode da var mer i "paranormal"-gaten, og da er jeg nok på viddene. Simuleringsprogrammer kommer du nok litt borti derimot, om kun så enkelt som bruk av funksjonsplotting etc. Sannsynligvis skal dere nok ha noen eksperimenter / laboratorieøvelser, og da er det nok noen finurlige hjelpemidler med i bildet.

 

Håper dette ga deg godt nok svar, og at du trives med fysikkfaget! Bare spør igjen dersom det er mer du lurer på. Hvis ikke får du ha en god helg!

[vsm89]

For det første, "Rom, stoff, tid" er ganske greie bøker, og er skrevet lettfattelig etter det jeg husker. Et godt hjelpemiddel!

 

Å beskrive naturen med matematikk er et veldig generelt punkt vil jeg anta. Det handler bare om at det meste i naturen har en sammenheng, og kan beskrives ved hjelp av tall og størrelser. Når fenomen står i sammenheng til hverandre, kan jo også disse brukes til å beskrive andre fenomen. Eksempelvis ohms lov. Hele fysikk 1 er bare en innføring i mange forskjellige grener i fysikken, fra enkel mekanikk (dynamikk og statikk), til kvantefysikk og elementær partikkel- og bølgeteori. Derfor kan nok dette punktet kobles opp mot å være generelt for alle.

 

Når det gjelder "den unge forskeren", så syntes jeg det var noe diffust. Vitenskapelig metode er jo en veletablert metode for forskning (eksperiment basert på teori), og den kan du nok finne mer om ved et enkelt søk på Google. Eksempler på andre metoder som ikke er forenlige med fysikken er jeg derimot litt blank på. Første som poppet opp i mitt hode da var mer i "paranormal"-gaten, og da er jeg nok på viddene. Simuleringsprogrammer kommer du nok litt borti derimot, om kun så enkelt som bruk av funksjonsplotting etc. Sannsynligvis skal dere nok ha noen eksperimenter / laboratorieøvelser, og da er det nok noen finurlige hjelpemidler med i bildet.

 

Håper dette ga deg godt nok svar, og at du trives med fysikkfaget! Bare spør igjen dersom det er mer du lurer på. Hvis ikke får du ha en god helg!

Tenkte veldig likt som du sier nå! Syntes de punktene var ganske diffuse.., synes generelt hele læreplanen er litt vag :/ men det får bare gå. Har eksamen på tirsdag, så får satse på at jeg har oppfattet resten av kompetansemålene riktig!

Tusen takk for svar!

[ZerothLaw]

Tenkte veldig likt som du sier nå! Syntes de punktene var ganske diffuse.., synes generelt hele læreplanen er litt vag :/ men det får bare gå. Har eksamen på tirsdag, så får satse på at jeg har oppfattet resten av kompetansemålene riktig!

Tusen takk for svar!

 

Ikke noe problem. Men det viktigste på en slik eksamen er at du kan prinsippene innenfor de forskjellige emnene, og slipper å bruke tid på å definere problemene. Lykke til

[vsm89]

 

Ikke noe problem. Men det viktigste på en slik eksamen er at du kan prinsippene innenfor de forskjellige emnene, og slipper å bruke tid på å definere problemene. Lykke til

Hva mener du med "definere problemene" ?

Jeg har lært meg de aller fleste formler, lover og konstanter utenat (har et godt øye for tall )

Jeg forstår hvorfor de ulike formlene blir sånn og sånn, og hva man bruker hvor osv..

Sliter mer med teorien egentlig.. Hvis du skjønner hva jeg mener?

[RaidN]

"definere problemene"

 

At du forstår oppgavene, og raskt kan identifisere noenlunde hva du må gjøre/bruke, samt hvordan du bør presentere svaret.

 

(Tror jeg han mente.)

[vsm89]

"definere problemene"

 

At du forstår oppgavene, og raskt kan identifisere noenlunde hva du må gjøre/bruke, samt hvordan du bør presentere svaret.

 

(Tror jeg han mente.)

Okei, det hørtes logisk ut

 

Tusen takk for svar begge to!

[vsm89]

Under eksamen:
Er det da av interesse (for sensor sin del) at jeg legger frem hvilke formler som brukes o.l. innen det temaet jeg skal presentere, eller er han mer interessert i å høre om teorier osv?

Noen som har hatt muntlig/praktisk eksamen i fysikk 1 som har noen gode tips?

Setter pris på svar:)

Endret 17. november 2013 av vsm89