Den store fysikkassistansetråden

Jaffe · 7. desember 2012

Ja. Poenget ovenfor (antar du mener den øverste posten) var at det ikke nødvendigvis trenger å være noen kraft i bevegelsesretningen. Hvis det er akselerasjon i bevegelsesretningen så må det virke en kraft (f.eks. motordrag), men bevegelse i seg selv medfører ikke at det må virke en kraft.

frilufta · 7. desember 2012

Ja. Poenget ovenfor (antar du mener den øverste posten) var at det ikke nødvendigvis trenger å være noen kraft i bevegelsesretningen. Hvis det er akselerasjon i bevegelsesretningen så må det virke en kraft (f.eks. motordrag), men bevegelse i seg selv medfører ikke at det må virke en kraft.

Ok, jeg skjønner! Har fysikkeksamen i neste uke, og merker at jeg blir nervøs av alle de forskjellige oppgavevariantene med newtons lover. Men det er vel bare å holde hodet kaldt

frilufta · 8. desember 2012

Dette er kanskje et kontroversielt tema, jeg finner ikke så mye informasjon om det på nett. Hva vet dere om xenonforgiftning? Og da spesielt i forbindelse med Tsjernobyl-ulykken.

Simen1 · 8. desember 2012

Xenon er en edelgass så den burde være ugiftig. Men du tenker kanskje på enten fortrengelse av oksygen eller stråling fra radioaktive xenon-isotoper etter radioaktiv nedbryting av andre stoffer? I så fall er det fraværet av oksygen eller strålingen som er farlig, ikke Xenons kjemiske egenskaper (giftighet).

http://en.wikipedia....non#Precautions

Xenon is non-toxic, although it does dissolve in blood and belongs to a select group of substances that penetrate the blood–brain barrier, causing mild to full surgical anesthesia when inhaled in high concentrations with oxygen.[171]

171 = død lenke.

Endret 8. desember 2012 av Simen1

frilufta · 8. desember 2012

Det er kanskje det jeg tenker på ja, ikke vet jeg. Jeg har hørt ordet xenonforgiftning i forbindelse med fisjonsreaktorer, og lurer på hvordan de to fenomenene henger sammen.

Simen1 · 8. desember 2012

Nå tror jeg at jeg er på sporet av noe.

"Xenon-poisoning" er ikke et uttrykk for giftighet ovenfor mennesker, men handler om at Xenon-isotopen ¹³⁵Xe fungerer som en kraftig nøytron-absorbator i kjernefysiske reaktorer. Denne isotopen dannes under normal spalting av uran og fungerer som bremse på kjedereaksjonen. ¹³⁵Xe dannes når uranet nedbrytes og forblir i prosessen til det spaltes videre etter noen timer. Når reaktor-effekten reduseres så vil altså ¹³⁵Xe fortsette å være i reaktoren etter at reaktoreffekten er redusert. Reduserer man effekten raskt så vil man ha uforholdsvis mye av "bremsestoffet" ¹³⁵Xe i forhold til mengden spalting. Dvs. for mye bremsing, noe som kan kjøre reaktoren mye kraftigere ned enn tiltenkt.

Ved kjernekraftverket i Chernobyl var det nettopp dette som skjedde. Effekten ble skrudd ned fra 1000 til 700 MW, men reaktoren fikk for mye oppbremsing av ¹³⁵Xe og effekten ramlet helt ned mot 30 MW. Operatørene klarte å få dette opp til 160-200 MW, men det var fortsatt for lite. Reaktoren var såkalt Xenon-forgiftet.

Kortversjonen videre er at alt for mange kontrollstaver ble trukket ut og reaktoren for å forsøke å få opp effekten. Dette ga ustabil drift. Kjølesystemet ble kjørt feil grunnet operatørenes mistolkning av situasjonen og vannet begynte å koke så mye at det ble dannet gasslommer rundt uranstavene. Gasslommene reduserte varmeoverføringen og førte til ytterligere oppheting av uranstavene i reaktorkjernen. Situasjonen var ute av kontroll og de klarte ikke å hente den inn igjen. Det gikk ad dundas. Alt for mye menneskelig styring, mistolking, overreagerende valg og manglende sikkerhetsmekanismer for å forhindre ustabil drift.

Endret 9. desember 2012 av Simen1

frilufta · 9. desember 2012

Fantastisk! Tusen takk for hjelpen.

Lackadaisical · 9. desember 2012

Hjelp plz, og takk.

Bakitafrasnikaren · 9. desember 2012

Hjelp plz, og takk.

F = ma

s = v0t + (1/2)at2

Bruk dette til å syne at

W = F * s = (1/2)mv2

kwikdahl · 10. desember 2012

Fysikkproblem her!

Jeg og noen klassekamerater regner en del på den her og vi roter mellom å misforstå oppgaven og får forskjellige svar...

På oppgave a mener jeg at vi må trekke det lille loddet med en kraft som blir lik kraften det store trekker nedover, det store har en tyngde på 19,6 N og det små en tyngde på 4,9 N,

Jeg finner fram til et snordrag på 15,68 N... ved formelen S = 2g*m1*m2/m1+m2 = 2*9,8*2*0,5/2+0,5 = 15,68 N

Et annet svar er at snordraget 14,7 N eller 19,6 N...

Trenger virkelig hjelp til å løse disse to oppgavene....

Andreas345 · 10. desember 2012

La det tyngste loddet være m1 og det lette være m2.

Kloss 1.

$chart?cht=tx&chl=\sum F_1=F-m_1\cdot g = m_1\cdot a$

Kloss 2.

$chart?cht=tx&chl=\sum F_2=m_2\cdot g - F = m_2\cdot a$

I oppgave a spør de når $chart?cht=tx&chl=\sum F_1 > 0$ , dette gir F>19.62

oppgave b er egentlig et lurespørsmål siden akselerasjonen er den sammen for begge loddene. Klarer du b nå ved å kombinere likningene?

Endret 10. desember 2012 av Andreas345

kwikdahl · 11. desember 2012

oppgave b er egentlig et lurespørsmål siden akselerasjonen er den sammen for begge loddene. Klarer du b nå ved å kombinere likningene?

Den totale kraften over trinsen blir da altså 39,2 Newton siden snortrekket er 19,62 N på begge sider av den?

oppg. b:

Men systemet står jo i ro? kraften er jo lik på begge sidene av trinsen?

BJØLSENSKOLE · 11. desember 2012

Noen som kan forklare meg sammenhengen mellom temperatur og mikroskopiske egenskaper til et stoff?

takker veldig!

Herr · 12. desember 2012

Har eksamen i fysikk 1 neste uke og lurer på om noen har noen tips til forberedelser?

Så langt har jeg laget egne notater på de fleste kapitlene, og gjort oppgaver. Mest til bevegelse, kraft og energi.

Kanskje noen som har hatt eksamen som kan dele noe de skulle ønske de kunne på forhånd, klassiske eksamensoppgaver/forsøk? Hvor dypt må man kunne forskjellige temaer for å få god karakter (5/6).

cuadro · 12. desember 2012

Noen som kan forklare meg sammenhengen mellom temperatur og mikroskopiske egenskaper til et stoff?

takker veldig!

Ulike stoffer vil kunne inneha forskjellige egenskaper ved den samme temperaturen, derfor tolker jeg det slik at oppgaven egentlig er konstruert for fokusere på at temperaturen er en kvantitativ beskrivelse av den indre kinetiske energien til [en gass av et] stoff*.

http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/kinetic/molke.html#c1

*Jeg skriver <<"en gass av et stoff">> fordi beskrivelsen jeg legger ved er forbeholdt at vi snakker om en gass, men den mer generelle sammenhengen om at det er mer bevegelse i et stoff med høyere temperatur vil være riktig fremdeles (som for eksempel i metaller).

maikenflowers · 16. desember 2012

Har eksamen i fysikk 1 neste uke og lurer på om noen har noen tips til forberedelser?

Så langt har jeg laget egne notater på de fleste kapitlene, og gjort oppgaver. Mest til bevegelse, kraft og energi.

Kanskje noen som har hatt eksamen som kan dele noe de skulle ønske de kunne på forhånd, klassiske eksamensoppgaver/forsøk? Hvor dypt må man kunne forskjellige temaer for å få god karakter (5/6).

Jeg tok opp igjen eksamen i fysikk 1 og hadde eksamen 5. desember. Jeg fikk inntrykk av at en må kunne teorien veldig godt, da jeg måtte forklare mange temaer. Det er naturlig nok ikke så mye regning, og den er ikke så vanskelig. Men det kan jo hende at den forberedte delen har litt vanskeligere regning

Lami · 19. desember 2012

Hvor mange vannmolekylder er det i en regndråpe med masse 1 milligram? Tenk deg at du kunne telle 5 molekyler i sekundet. Hvor mange år ville du brukt på å telle molekylene i regndråpen?

Jeg har funnet ut hvor mange molekyler det er i en vanndråpe.

Vanndråpe: 1mg = 1*10^-3 = 1*10^-3 * 10^-3 = 10^-6

MH2o = 2mH + 1*mo = 2*1.008u + 16u =18.016*1.66*10^-23kg

Det er da antall molekyler hvis jeg husker rett.

Så vanndråpe/molekyler = tilnærmet 3.00*10^-20

Hva fant jeg her egnetlig? xD

Hvordan gjør jeg resten mtp teller 5 molekyler i sekundet?

Janhaa · 19. desember 2012

ant molekyler = 1 / (3.00*10^-20) = 3,34*10^19

siden 5 molekyler i sekundet, blir det:

(3,34*10^19) / 5 = 6,70*10^18 sek

så ant sek i ett år da...

Janhaa · 19. desember 2012

som blir - hvis jeg har regna riktig - ca 2,12*10^11 år...

laaaaaaaaaaaaaaaannngggg tid...

Alex T. · 25. desember 2012

Jeg har brukt litt tid på å forstå rødforskyvning, og føler at det nesten sitter. Det eneste jeg lurer på er hvordan absorpsjonslinjene forskyver seg mot den "røde delen" av spekteret? Er det fordi gasser i atmosfæren absorberer de? Hvor blir de av? For jeg vet at et absorpsjonsspekter viser hvilke fotoner som blir absorbert.

Den store fysikkassistansetråden

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Populær nå

Hvem er aktive 0 medlemmer