Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den store fysikkassistansetråden


Anbefalte innlegg

Ihvertfall, for å oppsummere litt. Når man har konstant fart, kreftene som virker på den er kun fremover?

Nei, her må du huske på Newtons lover. Newtons andre lov sier at summen av kreftene på en gjenstand er lik massen ganger akselerasjonen, ikke sant? Når farten er konstant så er akselerasjonen lik 0. Da må summen av kreftene være 0, som betyr at det enten ikke virker krefter, eller at de til sammen utligner hverandre.

 

Det er veldig vanlig å tenke at når noe beveger seg så må det virke en kraft i den retningen, men det er altså feil. Hvis du sparker en ball opp i lufta så virker det en kraft fra foten din akkurat når den treffer ballen. Men når ballen beveger seg oppover i lufta virker det ikke noen kraft i den retningen. Det virker bare én kraft, og det er tyngdekraften, som peker rett ned mot jorda.

 

Hvis vi ser bort i fra friksjon og luftmotstand. Hvis farten IKKE er konstant, er kreftene fortsatt kun fremover da?

Hvis farten ikke er konstant så endrer den seg. Da blir den enten større eller mindre. Hvis farten blir større så virker det en sum av krefter i samme retning som bevegelsen. Hvis farten blir mindre så virker det en sum av krefter i motsatt retning av bevegelsen.

 

Eller er det slik at hvis farten ikke er konstant (altså at den på v^2 er 10m/s og v0^2 er 5m/s) så er det alltid friksjon eller luftmostand med i bildet og det vil virke krefter imot? Er denne like stor som kraften fremover?

 

Gjelder det jeg skrev over for konstant akselerasjon også?

Hvis farten ikke er konstant så vet at det må virke en eller flere krefter. Det vil typisk være luftmotstand eller friksjon ja. Som jeg sa ovenfor så er det ingen kraft fremover, med mindre det faktisk er noe som trekker i gjenstanden. I en ideell verden uten friksjon og luftmotstand (osv.) så vil det være slik at hvis du gir en gjenstand en dytt, så vil den fortsette med den farten den får i uendeligheten. For at farten skal forandre seg må det virke en ny kraft på gjenstanden!

 

EDIT: OG, når jeg skal finne ut f.eks akselerasjonen, kan jeg ta R(friksjon) og dele på effekten?

a = -R/W?

 

Fikk nemlig riktig svar når jeg tok friksjonen som var 1300kg som blir 1300N (?) og delte på effekten jeg hadde som var 6500. Eller var dette kun flaks?

 

Kan du gjengi hvordan oppgaven er formulert? Det er litt vanskelig å tolke hva du har gjort :p

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

"I en eske med mål 12 cm x 18 cm x 24 cm fyller Lene noen gamle barnenøker, slik at esken og bøkene og esken til sammen veier 12 kg. Hun setter esken på spisebordet. Hva er det største trykket esken kan gi mot bordplaten?"

 

Svaret er 5,5 kPa.

 

Takker for hjelp på forhånd!

 

edit: fant det ut

Endret av Lackadaisical
Lenke til kommentar

1.123 Et fly stiger bratt oppover slik at fartsretningen en stund danner 45 grader med horisontalplanet. Akselerasjonen er da 8,5 m/s^2. Piloten har massen 75kg. finn kraften (størrelsen og retningen) som virker på piloten fra setet.

Fasit : 1.3 KN 24 grader oppover fra fartsretningen.

Utregning trenger jeg / framgangsmåte

Hjelp plis

Endret av xelenthawt
Lenke til kommentar

Her er løsning på oppgave 1.123 vedlegg

 

 

Kan noen hjelpe meg med en kjempelett oppgave som jeg ikke kan få til av en eller annen grunn?

1.115

En person står på en badevekt inne i en heis. Figur 1 viser utslaget på badevekten (54.5kilo) når heisen er i ro. Figur 2 viser utslaget i de første 5,0 s etter at heisen starter (52,5 kilo) Deretter går badevekten tilbake til utslaget på figur 1 (54,5kilo)

b Regn ut den største farten heisen kommer opp i.

Fasit 1.8m/s

post-291155-0-08245500-1354362639_thumb.jpg

Endret av tilkvelden
Lenke til kommentar

Vekten måler hvor mange kilo kraften (motkraften til normalkraften N på personen) som trykker på den svarer til i kilo basert på at den kraften er chart?cht=tx&chl=N = G = mg, slik det er når systemet er i ro. Når heisen er i bevegelse så er ikke normalkraften lenger lik G, men vekten viser jo fortsatt antall kilo som om kraften som virker er en motkraft til gravitasjonen. Med andre ord har vi at chart?cht=tx&chl=N = m^\prime g, der m' er denne nye massen som vekten viser. Samtidig vet vi at summen av kreftene på personen i heisen er chart?cht=tx&chl=\Sigma F = N - G = ma \ \Rightarrow \ N = m(a+g).

 

Nå har du mulighet til å finne akselerasjonen til heisen. Da er vel resten en smal sak? :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kortversjonen er at nye rentbrennende ovner har et ekstra forbrenningskammer, der CO forbrennes til CO2 ved optimale temperaturer. Gamle ovner mangler dette kammeret og skaper dermed mye uforbrent sot i røyken. Noe som også kan gi opphopning i pipa og pipebrann. Det er sotfriheten som er årsaken til navnet rentbrennende, men hovedfunksjonen for eieren er bedre energiutnyttelse. Omgivelsene setter nok pris på at de rentbrennende ovnene gir mindre sur røyk (sot og NOx).

Lenke til kommentar

Hvordan kan jeg bli bedre i fysikk? :(

De siste prøvene har gått dårlig, og på forrige trodde jeg det gikk bra men det gjorde det selvfølgelig ikke. Det var om kraft og slikt.

 

Og tror dere jeg kan bli bedre mot neste år? Eller er det slik hvis det går dårlig dette halvåret så går det like dårlig neste år? :/ Jeg har ikke lyst å bytte fag men vil heller ikke få så ræva karakterer som 2 og 2+ :(

Lenke til kommentar

For å svare på det siste: Ja, mye av stoffet i Fysikk 2 bygger på stoff fra Fysikk 1, og det krever at du har grei kontroll på Fysikk 1-stoffet. Men ikke ta sorgene på forskudd, du har jo et halvår på deg til å bli bedre i fysikk! Og fysikk handler jo ikke bare om mekanikk (krefter osv.), det kan jo være dere skal ha om andre ting som du skjønner bedre. :)

 

Jeg tror de fleste som begynner på fysikk syns det er vanskelig. Det er en ny måte å tenke på, og ord som "krefter", "akselerasjon" osv. blir gitt en ny og presis mening. Det kan være vanskelig å ha kontroll på alle disse begrepene, og det kan være vanskelig å bli kvitt sine egne oppfatninger av hva disse tingene er. Jeg skal ikke si at jeg vet hvordan du tenker, men basert på en del av de tidligere postene dine har jeg sett at du har hatt en del feiloppfatninger av disse begrepene (krefter og akselerasjon for eksempel).

 

Det kan kanskje være lurt om du setter deg ned og prøver å forstå sammenhengene mellom krefter og akselerasjon, krefter og fart, og så videre, når du har tid. Det er selve fundamentet i nesten all fysikk. Forstår du det så tror jeg mye annet blir veldig mye lettere å forstå. Det finnes videoer på youtube som forklarer dette bra; for eksempel disse.

Lenke til kommentar

Siden noe annet ikke er oppgitt så antar jeg at kula befinner seg i samme høyde som blinken når den skytes ut?

 

Her kan man nok tenke på flere måter, men det du i alle fall kan gjøre er å finne et uttrykk for hvor lang tid kula bruker på å nå bort til blinken når vi kjenner utgangsfart og vinkel. Så kan du bruke at når kula treffer blinken må y-posisjonen være den samme som ved start. Hvis vi legger nullnivå til starthøyden får vi da at y må være lik 0. Hvis du setter inn utrykket du fant for tida det tar bort til blinken vil du da få en ligning hvor vinkelen er den eneste ukjente. :)

Lenke til kommentar

For å svare på det siste: Ja, mye av stoffet i Fysikk 2 bygger på stoff fra Fysikk 1, og det krever at du har grei kontroll på Fysikk 1-stoffet. Men ikke ta sorgene på forskudd, du har jo et halvår på deg til å bli bedre i fysikk! Og fysikk handler jo ikke bare om mekanikk (krefter osv.), det kan jo være dere skal ha om andre ting som du skjønner bedre. :)

 

Jeg tror de fleste som begynner på fysikk syns det er vanskelig. Det er en ny måte å tenke på, og ord som "krefter", "akselerasjon" osv. blir gitt en ny og presis mening. Det kan være vanskelig å ha kontroll på alle disse begrepene, og det kan være vanskelig å bli kvitt sine egne oppfatninger av hva disse tingene er. Jeg skal ikke si at jeg vet hvordan du tenker, men basert på en del av de tidligere postene dine har jeg sett at du har hatt en del feiloppfatninger av disse begrepene (krefter og akselerasjon for eksempel).

 

Det kan kanskje være lurt om du setter deg ned og prøver å forstå sammenhengene mellom krefter og akselerasjon, krefter og fart, og så videre, når du har tid. Det er selve fundamentet i nesten all fysikk. Forstår du det så tror jeg mye annet blir veldig mye lettere å forstå. Det finnes videoer på youtube som forklarer dette bra; for eksempel disse.

 

Takker for svar. Hyggelig :)

 

Jeg tror ikke jeg tar fysikk 2, tenkte bare at det går bedre neste halvår. Læreren snakker om at folk må bytte hvis de finner ut at dette er for krevende og slikt, men nå er vi ferdig med krefter, fart og slikt og nå er det teknologi og slikr som står for tur. Jeg har ikke lyst å bytte til et annet fag, men som sagt så er det ikke gøy med ræva karakterer :(

Jeg håper bare at jeg kan gjøre det bedre etter jul, hvis ikke blir jeg deppa ass :p

 

Som du sier så har jeg hatt en del feiloppfattninger, det er riktig. Jeg synes krefter og akselerasjon har vært et litt forvirrende tema, og noe vanskelig med akselerasjon. Jeg sliter litt med å vite liksom når jeg skulle bruke formlene og hva oppgavene spør om til de kapittlene.

 

Jeg vet ikke om dette er noe jeg kan forbedre. Jeg vet heller ikke om hvis jeg har slitet med krefter og fart/aks nå, om jeg vil ha problemer med å få bedre karakterer i de neste kapittlene :(

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...