Den store fysikkassistansetråden

[Nordmo]

Det er bare å se på enhetene. husk at hertz = 1/s => X= (m/s)/(1/s)=m Veldig grei måte å sjekke om du har regnet rett. Stemmer ikke enhetene så har du gjort noe feil. Et godt triks å ta med seg i fysikken, spesielt på høyere nivå. Du kan alltids sjekke en fysikktabell og se på SI-enhetene. Der står bølgelengde oppgitt som meter.

 

Ah! Takk fikk akkurat en a-ha opplevlese!

[llisle39]

Noen som har peiling på oppgave b) ?

[Nordmo]

Punktene A,B og C danner en trekant med disse sidene: AB= 6.50 cm, BC= 82.2 cm, AC= 87,4 cm. A og B er to bølgekilder som svinger i takt med frekvensen 15.0Hz. Bølgefarten er 19.5 cm/s.

Hva blir svingetilstanden i C?

 

Først så regner jeg ut veiforskjelen fra A og B til C.

 

87.4 - 82.2 = 5.2 CM

 

Etter dette regner jeg ut bølgelengden ved å bruke formelen for det.

 

19.5/15 = 1.3CM

 

Jeg bruker da regelen for forsterkning og utslokning (Når veiforskjellen er et helt antall bølgelenger får vi forsterkning , hvis antall bølgelengder er en halv, halvannen osv.. får vi utslokning .)

 

Jeg kommer da fram til at det er fire bølgelender forskjell, dette er et helt tall derfor blir det forsterkning i punkt C.

 

 

Lurte bare på om jeg har regnet riktig og/eller brukt de riktigie begrepene.

[Nordmo]

Jeg står helt fast på denne oppgaven, vet ikke engang hva oppgaven spør om, noen som kan peke meg i riktig retning?

 

[Simen1]

Jeg har ikke tid til å forklare nå, men du får kanskje nok veiledning her:

 

http://en.wikipedia....slit_experiment

http://hyperphysics....mulslid.html#c2

http://www.youtube.com/watch?v=iZdWQKaykvs

 

Du kan jo også tenke over ligningene henholdsvis

Sin(x)+Sin(x+2pi*1/4)

Sin(x)+Sin(x+2pi*2)

Sin(x)+Sin(x+2pi*1)

Sin(x)+Sin(x+2pi*1/2)

Sin(x)+Sin(x)

Endret 19. november 2012 av Simen1

[Nordmo]

Jeg kom fram til at det hadde noe med dobbeltspaltings forsøket å gjøre, men hva er det faktisk oppgaven spør om?

Endret 19. november 2012 av Nordmo

[Simen1]

Før du trykker play på youtube-vidoeoen over så ser du en skisse med blant annet avstanden n. Altså lengdedifferansen mellom de to gule strekene. Ordet n hinter forsåvidt også svaret på oppgaven (n = heltall).

Endret 19. november 2012 av Simen1

[Lami]

1a)

Hjelp værsåsnill.

Hvilken formel er det? Jeg vet jo hverken akselerasjon, tid eller sluttfart! :/

Endret 20. november 2012 av Lami

[Jaffe]

Husk at den mekaniske energien til vogna er den samme i posisjon B og C. Hva er mekanisk energi i B, og hva er den i C? Dette kan du bruke til å finne farten i C.

[Lami]

Takker! Fant forresten ut av det rett etter jeg la opp bildet. Mekanisk energi bevart

 

Bare teit at det ikke står noe om formelen for mekanisk energi bevart i Gyldensfal tabeller og formler boken. Står bare: E=Ep+W

Hvordan skal jeg huske formelen jeg brukte: v^2 = kvadratroten av v0^2+2g(h0-h)

Når den ikke står i formelboken

Endret 20. november 2012 av Lami

[Jaffe]

Hvis du husker at og så har du jo alt du trenger. Den formelen du brukte kommer jo nettopp av dette!

[Lami]

Aha, okay

 

Men det var en b oppgave til teksten over:

"Hva er den minste farten vognen kan ha ved B dersom den skal komme opp til punktet E?"

 

Hvordan skal jeg løse denne? Sette inn en annen startfart enn 6,0m/s? :/

[Jaffe]

Hvor stor forskjell er det i potensiell energi mellom posisjon B og E? Er du enig i at vognen minst må ha nok kinetisk energi (og dermed fart) til at den kan "overvinne" den endringen i potensiell energi?

[Lami]

Men jeg får jo ikke noe i nærheten av 30, ei heller prosent. Jeg har regnet ut potensiell energi for B og E og funnet tallet i mellom (Pb-Pe)

Kinetisk større enn potensiell? Hvorfor? Må bevegelsesenergien være større enn kraften vi utfører på den?

 

 

--

 

Et annet spørsmål. Hvordan kan jeg finne friksjonsarbeid&kraften når jeg ikke vet friksjonstallet? :/

 

Jeg virker litt stuck når jeg ser formlene i boken under friksjon :/ trenger friksjonstallet.

Endret 20. november 2012 av Lami

[Jaffe]

Det er ingen andre krefter enn G som virker på vogna. Mekanisk energi ved punkt B er , ikke sant? Mekanisk energi ved punkt E, hvis vogna akkurat kommer seg opp er . Er du med på det?

 

Siden mekanisk energi er bevart, får vi da at , og da gjenstår det å løse for , som da blir den minste farten vogna kan ha i B for at den skal komme seg opp til E. Merk at vi ignorerer at vogna først går ned til C, og så opp igjen (hvorfor kan vi gjøre det?).

 

Til den neste oppgaven: Friksjonskraften gjør et arbeid som gjør at klossen mister all kinetisk energi, ikke sant? Hvor stor energi mister den? Samtidig vet vi at arbeid er kraft ganger strekning. Hva blir da kraften her (du kjenner strekningen og arbeidet)?

Endret 20. november 2012 av Jaffe

[hennanhennan]

Sentralt elastisk støt:

to legemer kolliderer. M1= 0.02kg, M2= 0,08kg, V1= 3,0m/s, V2=0

Hva er farten til disse legemene etter støtet?

 

Hadde satt stor pris på om noen ville vist meg utregningen

[maikenflowers]

Sentralt elastisk støt:

to legemer kolliderer. M1= 0.02kg, M2= 0,08kg, V1= 3,0m/s, V2=0

Hva er farten til disse legemene etter støtet?

 

Hadde satt stor pris på om noen ville vist meg utregningen

 

Både bevegelsesmengde og kinetisk energi er bevart - det gjør vel oppgaven en del enklere?

[Lami]

Til den neste oppgaven: Friksjonskraften gjør et arbeid som gjør at klossen mister all kinetisk energi, ikke sant? Hvor stor energi mister den? Samtidig vet vi at arbeid er kraft ganger strekning. Hva blir da kraften her (du kjenner strekningen og arbeidet)?

 

Jeg vet jo ikke arbeidet (W)?

 

 

EDIT: TROR JEG KLARTE DET!

Brukte formelen: WsummenF = 1/2 * 2kg*0m/s^2 - 1/2*2kg*3.0m/s^2 = -9 J.

Svaret er riktig! Rikti formel jeg brukte?

 

 

Og kraften: Wr=-Rs

Flytta over: R=W/s

R= -(9J)/3.5m

R=2,57N ~ 2,6N

 

Sant?

Endret 21. november 2012 av Lami

[Jaffe]

Det ser riktig ut! Flott

 

(Til det du siterte; det jeg mente der var at arbeidet må være lik den tapte energien. Den ble, som du fant, 9J.)

[Lami]

Woho Veldig gøy når man får det til faktisk

Selv noen oppgaver kan ta tid, men jeg brukte en del læreboken for å løse oppgavene, og i morgen får jeg kun lov å bruke formelheftet fra Gyldendal på prøven, jeg håper det går bra selv uten læreboken.

 

Sittet med fysikken fram til nå, for nå ga jeg opp. Jeg kom til virkningsgrad, og i boken står det kun 1 eksempel på virkningsgrad hvor man ALLEREDE har den! Det er dårlig, hva hvis man skal finne den! Dårlig bok.

 

Ihvertfall, for å oppsummere litt. Når man har konstant fart, kreftene som virker på den er kun fremover? Hvis vi ser bort i fra friksjon og luftmotstand. Hvis farten IKKE er konstant, er kreftene fortsatt kun fremover da? Eller er det slik at hvis farten ikke er konstant (altså at den på v^2 er 10m/s og v0^2 er 5m/s) så er det alltid friksjon eller luftmostand med i bildet og det vil virke krefter imot? Er denne like stor som kraften fremover?

 

Gjelder det jeg skrev over for konstant akselerasjon også?

 

 

EDIT: OG, når jeg skal finne ut f.eks akselerasjonen, kan jeg ta R(friksjon) og dele på effekten?

a = -R/W?

 

Fikk nemlig riktig svar når jeg tok friksjonen som var 1300kg som blir 1300N (?) og delte på effekten jeg hadde som var 6500. Eller var dette kun flaks?

Endret 21. november 2012 av Lami