Camlon

AIs fordommer er en gjennomsnitt av dens treningsdata. Det er mye bedre enn individuelle fordommer. Jeg er en utvikler jeg også. Gårsdagens AI var dårlig, men idag så er de bedre enn mennesker på mange måter og AI-ene kommer bare til å bli bedre.

Jeg er uenig. AI er bedre enn mennesker til finne essensen i en sak. Mennesker blir ofte villedet av sine egne fordommer.

Det er riktig at AI ikke har ekte intelligens, men du tar feil hvis du tror mennesker har ekte intelligens. Vi er akkuratt som AI-en, vi gjør valg basert på tidligere erfaringer, tar ofte feil og gjør ikke en objektiv bedømning av rett og galt. Og AI har null problem med å etterligne alminnelig sunn fornuft.

Det er ikke vanskelig fordi chat AI-er lytter til deg. I en rettssak er AI-en ikke designet til fordel for den anklagede, vil ikke følge hans instrukser og vil være skeptisk til hans uttalelser, fordi den basert på erfaring fra tidligere rettssaker hvor vi vet at anklagede ofte lyver. Og når du prøver å lure chat AI-en, presenterer du ikke saken fra begge sider. Det blir mye vanskeligere å lure AI-en hvis du legger frem argumenter for begge perspektiver.

Det er ikke riktig. De nyeste modellene klarer det idag. Gi meg en utfordring som handler om å etterligne bevissthet, egoisme eller innsinkter med AI, og jeg kan vise deg. Det må omhandle tekst, fordi det er hva jeg har tilgang til. De samme spørsmålene har blitt stilt tidligere, fordi det har vært tusenvis av lignende rettsaker.

Det er ikke noe problem å etterligne bevissthet, egoisme eller innsinkter med AI. Så jeg ser virkelig ikke hva som er så forskjellig. Og den er ikke bare et leksikon, fordi den kan ta til seg informasjon, spørre relevante spørsmål og bruke det mot sitt leksikon. Det er også hva dommere gjør når de bedømmer passende straff.

Tror du mennesker er noe annerledes? Det vi kaller kreativitet er å bruke tekster eller bilder vi allerede kjenner til og gjøre små justeringer. Siden de aller meste som kalles orginalt er egentlig ikke orginalt, så er det heller ikke noe problem for AI å gjøre det samme. Og selv om AI ikke kan skille mellom fakta og fiksjon, så kan vi sørge for at AI-en trener på data som er korrekt. Vi kan lage en AI basert på lovverket og tidligere rettsaker. Da er den ikke lenger påvirket av hva Reddit mener er en passende straff, men følger straffen til tidligere saker.

Jeg ser at du skrev tidligere "Nei. I hvert fall ikke den typen «KI» som vi har pr. i dag. Den er ikke i stand til å faktisk forstå ting, noe som er ganske vesentlig om man er advokat eller dommer. " Det virker som om du bare har prøvd gratis AI-verktøy og så bestemt deg for at det ikke fungerer. Ja, det er riktig at GPT3.5 er dårlig til å forstå ting, men 4.0 er vesentlig bedre og 5.0 kommer ut snart. Og om man skulle erstatte dommere så blir de ikke erstattet med GPT3.5, 4.0 eller engang 5.0. De vil bli erstattet med spesialiserte AI verktøy som har blitt trent på tidligere rettsaker.

Som du sikkert allerede er klar over, kan boligpriser ikke alene forklare nedgangen. Fruktbarheten har falt i områder med lave boligpriser, og Finland, som har relativt lave boligpriser, har den laveste fruktbarheten i Skandinavia. Så alt utenom boligpriser har blitt bedre, men likevel går det feil vei? Og andre land som ifølge deg er mye verre for å oppdra barn, har mye høyere fruktbarhet og/eller unngått et kraftig fall i deres fruktbarhet. Synes du ikke det er merkelig?

Jeg så ikke på Subara's innlegg som en fasit, men en åpning for en konstruktiv debatt om hva som er årsaken til at fruktbarheten har falt. Istedenfor å høre din kritikk av et av hans mange punkter, så ville jeg vært mer interessert i å høre hva du mener har blitt verre de siste 15 årene. Og selv om individer har kontroll over sin egen selvrealisering, er de ikke immune mot samfunnets forventninger. Ser man hvordan andre lever livet på sosiale medier, og har venner og bekjente som drar på eksotiske rejser og dyrker hobbyer, så kan det føre til et miljø hvor selvrealisering ikke bare føles som en personlig reise, men også som en samfunnsmessig forventning.

Hvis du får deg en jobb i Sveits, så vil de høye levekostnadene bli kompensert med høye lønninger. Om du vil bo i et land med lavere skatter, så er det godt alternativ. Hvis du kan jobbe hvor du vil i verden, så ville jeg valgt et land med lavere levekostnader, enn livsstil og klima du liker og ikke for langt unna Norge sånn at du kan lett dra hjem og besøke familie og venner. Å bli i Norge er også et godt alternativ, skattene er ikke så høye og det gir deg en trygghet du ikke vil ha i land hvor du ikke har familie og god velferd.

Enig. Det er dette vi må snakke om, hvis vi ønsker å øke fruktbarheten til tidligere nivåer.

Debatten synes å lide av at man forsøker å identifisere løsningen før problemet er klarlagt. Kvinners utdanningsnivå har ikke økt betydelig siden 2010, og i Italia er utdanningsnivået lavt, noe som heller ikke har bidratt til økt fruktbarhet. Samfunnet har heller ikke blitt mindre likestilt enn det var i 2010, så det er også usannsynlig at dette er årsaken. For å forstå problemet, må vi vurdere faktorer som faktisk har forverret seg, i stedet for å fokusere på faktorer som man ønsker å endre av ideologiske årsaker.

Hadde dette vært årsaken til den lave fruktbarheten så hadde ikke Norge hatt lavere fruktbarhet enn land uten foreldrepermisjon, ingen omsorgsdager og mindre likestilt samfunn. Det forklarer heller ikke nedgangen, siden ingen av faktorene over har blitt verre de siste 15 årene.

AI overgår mennesker i fantasi og kreativitet, og kan definitivt avhøre vitner og evaluere deres svar. Den vil ha umiddelbar tilgang til tidligere rettssaker og kan anvende denne kunnskapen for å bedømme passende straff. Personlig mener jeg at AI kunne gjort en bedre jobb og redusert ventetidene. Men mange ville nok vært ukomfortable med tanken på å bli dømt av en AI, og motstanden fra juridiske institusjoner ville vært enorm. så det er lite sannsynlig at AI vil bli anvendt i rettssystemet i den nærmeste fremtiden.

Her forklarer du bare forskjellen mellom svar 4 og 5. Alle de andre svarene dine handlet om første scenario, så du hadde allerede byttet argument og motsagt deg selv flere ganger. Og forskjellen mellom de to scenarioene er ikke så stor som du hevder. Her var første scenario La oss anta at han vil få mest selvrealisering, er det da greit for han å forlate kona og barna for å kunne sykle verden rundt, mens kona må være hjemme og passe på barn og arbeide? Her var andre Jeg vil utdype dette ved å legge til detaljer i mitt forrige eksempel. En mann og en kvinne har sex på en fest, og kvinnen blir gravid. Mannens familie presser ham til å gifte seg med henne. Senere innser mannen at dette livet ikke er det han ønsker, og hans kone klarer seg fint uten ham. Er det da galt av ham å skille seg, forlate kona og barnet for å reise verden rundt på sykkel, mens kona må bli hjemme for å ta seg av barnet og jobbe? Det eneste jeg endret i scenarioet, var at jeg ga henne mer ansvar for situasjonen. Jeg gjorde ingen endringer i hvor mye selvrealisering de oppnådde, og i begge scenarioene blir kona tvunget til å bli hjemme med barna. Likevel ble du mye mer kritisk til henne når det var hun som hadde ansvaret for situasjonen. Dette viser det jeg hele tiden har sagt, ansvar er en viktig faktor, og neglisjering av dette for egen selvrealisering kan derfor ikke ses som ubetinget positivt.

Dette er hva du skrev i ditt opprinnelige innlegg "Å spørre seg om det er "for mye selvrealisering" er tullete, for selvrealisering er alltid bra. Det blir aldri for mye av det. Akkurat som at det ikke kan bli for mye likestilling." Så skrev du "Det du beskriver er ikke netto selvrealisering. Du har økt selvrealiseringen til mannen litt, og samtidig fjernet den helt fra kona." Så skrev du "se på de to handlingene separat og ikke som en sum. Det har aldri vært min intensjon å snakke om dette som en kollektiv sum" Så skrev du "det jeg sa var at det ikke er greit når man eksplisitt tvinger noen til å ikke få selvrealisering. Premisset ditt var at kona SKAL være hjemme med barnet" Så skrev du "eksempelet ditt klarer kona seg fint hjemme, og det impliserer at hun er fornøyd med å ta seg av barnet og jobbe samtidig. Intet problem observert. Til det siste: jeg forventer fortsatt at folk klarer tenke rasjonelt rundt egne valg og "plutselig ombestemme seg" på noe sånt får man pent bare ta på egen kappe" Og nå skriver du at du har aldri innrømmet at ansvar er en faktor. Hva er det du tror "får man pent bare ta på egen kappe" betyr?

Det bor i gjennomsnitt 2.2 personer per bolig. Om alle skal ha sitt eget hjem så trenger vi dobbelt så mange boliger, og det har vi ikke. Og fruktbarheten kommer til falle videre hvis flere og flere ender opp alene.

Det har vært studier om dette temaet, og Norge er et land med strenge sosiale normer. Folk dømmer hverandre basert på deres moral. Det er heller ikke spesielt kontroversielt at vi har et kollektivt ansvar for å etterlate et velfungerende samfunn til våre etterkommere. Jeg har ingen interesse i å leve i et samfunn fylt opp av individualistiske drittsekker som konstant klager over hvordan andre ødelegger for dem. https://www.nhh.no/en/nhh-bulletin/article-archive/older-articles/2011/june/norwegians-give-each-other-little-room-for-manoeuvre/

Det du skrev opprinnelig var "Å spørre seg om det er "for mye selvrealisering" er tullete, for selvrealisering er alltid bra. Det blir aldri for mye av det." Du skrev ikke "Selvrealisering er alltid bra. Det blir aldri for mye av det." Unntatt hvis din selvrealisering fører til mindre selvrealisering for noen andre Unntaket gjelder ikke om man har en avtale Unntaket gjelder ikke om man ombestemmer seg Unntaket gjelder ikke om man mangler ansvar og det er ikke et stort problem. Det som er spesielt interessant, er at du nå innrømmer at ansvar er en faktor, og det er den moralske faktoren som jeg tidligere har nevnt at du mangler. Ansvar kan handle om mer enn de tilfellene vi har nevnt. Du har ikke bare ansvar for din partner, men også for din familie, og vi har et kollektivt ansvar overfor samfunnet. Hvis folk fokuserer for mye på selvrealisering, og det fører til for få barn, så er det negativt fordi vi har et ansvar for å etterlate et velfungerende samfunn til våre etterkommere.

Hvis jeg ikke kan utføre min egen selvrealisering, fordi det forhindrer en annens selvrealisering, representerer det et kollektivt argument. Dette er faktisk mer kollektivt enn netto selvrealisering fordi det innebærer at man må ofre sin egen selvrealisering, selv om det bare medfører en liten reduksjon i selvrealisering for den andre. Jeg vil utdype dette ved å legge til detaljer i mitt forrige eksempel. En mann og en kvinne har sex på en fest, og kvinnen blir gravid. Mannens familie presser ham til å gifte seg med henne. Senere innser mannen at dette livet ikke er det han ønsker, og hans kone klarer seg fint uten ham. Er det da galt av ham å skille seg, forlate kona og barnet for å reise verden rundt på sykkel, mens kona må bli hjemme for å ta seg av barnet og jobbe? Årsaken til at mange mener det er akseptabelt i dette tilfellet, er at mannen ikke har ansvar for det som skjedde. Han var ikke den som bestemte seg for å få barn og ble presset inn i en situasjon han ikke ønsket. Fordi han ikke har ansvar for situasjonen, mens kona gjør det, har han ikke like mange forpliktelser overfor henne. Dette er en moralsk dimensjon du fullstendig overser når du sier at selvrealisering alltid er positivt så lenge den ikke skader andres selvrealisering. Hva om hun ombestemte seg senere, fordi hun merket at hun fikk mindre selvrealisering. Må da Youtuberen avslutte sin sykkeltur?

Nå motsier du deg selv. Du sa først at det alltid er positivt med mer selvrealisering. Jeg nevnte da et eksempel på selvrealisering hvor en mann forlater sin kone og barn for å sykle verden rundt, fordi det er viktig for hans selvrealisering. Du sa da at det ikke er positivt fordi han oppnår mindre selvrealisering enn henne (noe du ikke hadde bevis for). Det var du som brukte den kollektive summen for å argumentere at det var feil for ham å selvrealisere seg. Og hvis vi skal snakke om handlingene separat, så har han oppnådd mer selvrealisering og det vil ifølge din logikk være positivt om han forlater sin kone og barn for å sykle verden rundt. Jeg har ikke gitt deg informasjon om hvorfor han ønsker å selvrealisere seg. Du virker litt forutinntatt hvis du automatisk antar at han er verdens mest idiotiske mann uten å kjenne hele historien. Jeg baserte faktisk dette eksemplet på en YouTuber som forlot sin kone og barn for å sykle verden rundt, og han får lite kritikk på grunn av omstendighetene. Det er uansett irrelevant. Du skrev at det alltid er positivt med mer selvrealisering. Du skrev ikke at det alltid er positivt med mer selvrealisering, så lenge handlingen ikke er idiotisk.

Fordi I noen tilfeller så er det korrekt og du har sagt at det er alltid positivt om det øker netto selvrealisering. Jeg prøver å vise at din logikk om netto selvrealisering forsvarer avskyelige handlinger, og det har du tydeligvis forstått siden du nekter å svare. Dette er spørsmålet. "La oss anta at han vil få mest selvrealisering, er det da greit for han å forlate kona og barna for å kunne sykle verden rundt, mens kona må være hjemme og passe på barn og arbeide?". Jeg spurte også ChatGPT og den svarte Det som kan virke positivt fra en strengt utilitaristisk tilnærming, som søker å maksimere lykke eller selvrealisering for det største antallet mennesker, kan oppfattes annerledes i lys av andre etiske rammeverk.I et tradisjonelt etisk perspektiv, som vektlegger ansvar og forpliktelser overfor familie og nærmiljø, vil en slik handling sjelden anses som positiv. Å forlate familien for personlig selvrealisering kan sees som en handling av selvopptatthet og neglisjering av ens forpliktelser og ansvar, særlig når det innebærer å pålegge andre (som kona og barna) en uforholdsmessig byrde. Jeg er helt enig, teorien din om at det er alltid positivt å maksimere netto selvrealisering er feil.

Jeg skrev aldri at det er riktig for menn, men ikke for kvinner. Personlig mener jeg det er avskyelig for begge kjønn, fordi jeg er uenig at målet er å maksimere netto selvrealisering. Dette er spørsmålet. La oss anta at han vil få mest selvrealisering, er det da greit for han å forlate kona og barna for å kunne sykle verden rundt, mens kona må være hjemme og passe på barn og arbeide?

Jeg tror du har misforstått begrepet selvrealisering. Selvrealisering handler om å oppnå personlig vekst, utvikling og oppfyllelse ved å utnytte ens talenter, evner og interesser. Du vet derfor ikke at det har vært netto reduksjon i selvrealisering, fordi kona kan gjøre det bra under de vanskelige omstendighetene og det kan være veldig viktig for han å sykle verden rundt. La oss anta at han vil få mest selvrealisering, er det da greit for han å forlate kona og barna for å kunne sykle verden rundt, mens kona må være hjemme og passe på barn og arbeide. Og har man ikke lov til selvrealisering hvis noen er avhengig av deg og vil miste sine muligheter til selvrealisering?