Jeg har dessverre liten tro på at en her vil finne enkle og raske løsninger, og jeg tror nok at det for både Norge og Sverige blir verre før det blir bedre, da jeg ikke akkurat tror det hjelper med "dyrtid" og eldrebølgen som vil gjøre kraftig innhugg i velferden som tross alt har bidratt til å dempe motsetningene i samfunnet. Utviklingen er nok for mange ikke uventet, men den har likevel gått forholdsvis fort, og jeg er redd problemene vil være mye vanskeligere å løse enn de var å skape. Så er det så klart en rekke gode tiltak en kan gjøre uten å gå på akkord med det liberale samfunnet vi tross alt ønsker, men jeg tror effekten vil være relativt begrenset og at en må regne med å ta tiden til hjelp og håpe at en på sikt kan integrere gruppene som har falt utenfor.
For mange blir det kanskje fremover vel så viktig å spørre seg hva en selv kan gjøre for å unngå konsekvensene av denne politikken og hvilke partier som legger best til rette for det. I både Norge og Sverige ser vi at "innfødte" gjerne velger vekk områder med stor innvandrerandel og "særskilt utsatte områder", så denne "nødplanken" er nok allerede tatt i bruk på tvers av partilinjer. Det jeg frykter vi vil se ettersom velferdstilbudet må reduseres og det statlige voldsmonopolet utfordres er en forskyving mot private alternativer, både når det gjelder velferd og sikkerhet. "Når krybben er tom bites hestene", og i et samfunn med sterke motsetninger og utenforskap er jeg redd en ikke kan regne med at viljen til å betale for "de andre" vil være like sterk. Særlig om en opplever at det går på bekostning av "sine egne" og de en bryr seg om.