Nedward

1) Du kan flytte sparepengene som snart skal brukes til et pengemarkedsfond. Det gir litt bedre avkastning enn bankkonto og er praktisk talt like sikkert mtp. avkastningen. 2) Når det gjelder barna så er det en smakssak. Jeg og kona sparer til våre i indeks, som står på en såkalt investeringskonto (basicly livsforsikringskonto) i mitt navn, men med kona som mottaker dersom jeg skulle dø. Vær klar over at disse pengene vil være en del av ditt bo ved skilsmisse. Det samme ved dødsfall (med mindre det er en såkalt livsforsikring). Fordelen med å ha det i deres navn og ikke barna er at du kan vente til dem faktisk trenger pengene og vet hvordan de skal bruke dem, istedenfor at de får alt når de fyller 18. 3) Til dere selv så er det egentlig det samme som med barna. Det er egentlig hva dere føler for og hvilken tidshorisont dere har. Bankkonto, aksjefond, rentefond, betale ekstra på lån osv. 4) Det er sikkert ikke dumt å spare litt ekstra til pensjon. Det er noe gunstigere å sette pengene på pensjonskonto mtp. skatt. Framfor å bare ha dem på aksjesparekonto. Ulempen er at de er låst og at du tar en risiko med framtidig endring av skatteregler. Per dags dato er det 15 000 i skattefradrag for årlig innskudd og ved uttak beskattes det likt som pensjon istedenfor aksjeavkastning. Ved langsiktig sparing i aksjefond så er det typ et indeksfond med lave kostnader som er veien å gå. Typisk bør forvaltningskostnadene være 0.2% eller lavere. Så er det noen som tar alt inn i en globalt indeksfond, noen fordeler mellom global, Europa, osv. Det er egentlig en smakssak. Du kan jo lese litt rundt på nett om emnet. Det er skrevet mye om det.

Her kunne SSB hatt skikkelig data. Men det var ikke bransjen interessert i, så de måtte ta på seg å være vaktbikkjer for personvernet - som i alle andre tilfeller naturligvis er ivaretatt når de skal komme med relevante tilbud, basert på hva du har kjøpt tidligere. Hvis man ikke trodde bransjen hadde for mye makt fra før, så er dette et bevis. Bare synd at SSB ikke klarte å imøtekomme på noe, slik at det hadde vært litt mer høyoppløst prisinformasjon tilgjengelig. For jeg er av den samme oppfatningen - at disse tallene ikke ser ut til å stemme like bra bestandig.

Det er litt verre enn du skisserer faktisk. I 2018 var naturgass den største energibæreren til drivhus, elektrisitet på en 2. plass. Deretter (i tilfeldig rekkefølge) fjernvarme/spillvarme, flis, fyringsolje og LPG. Det er liten grunn til å tro at det har blitt radikalt annerledes før 2021/22. Med de sinnsyke gassprisene som har vært siden 2021, har det ført til en seigpining. Varmepumper er det eneste enkelt tilgjengelig alternativet som som kan få ned driftskostnadene, men høyere renter og slunken kasse vil nok gjøre overgangen treg. Nå har gassprisen begynt å komme ned mot historiske nivå, men gass selges i euro. Så svak krone bidrar til at prisnivået er høyere. I så måte er tollbarriærene på enkelte grønnsaker det eneste som står i veien for at vi skal få rimeligere grønnsaker. Det vil selvfølgelig også bety at norske produsenter må skille seg ut, framfor å lage smakløse tomater og kjipe agurker.

13k av 115k er over 10%, så det er nok feil. 700 fra januar til mai høres mer riktig ut.

NAV tar hensyn til egne utgifter. Men ikke faktiske utgifter. Standardsatser. Og ikke avdrag, kun renter (fra standardsatser). Det beste tipset er nok å være sparsommelig. Du kan forsøke å møte mor på halvveien (kanskje litt lengre) på bakgrunn av det du sier. Om du ikke godtar noe som helst, så blir det innkreving via NAV, men om det er mulig å prate med dette mennesket, så kan du kanskje forklare situasjonen. Er det et normalt oppgående menneske og det ikke er noen krangel utenom dette, så er det jo kanskje håp for å få litt mindre utgifter. Få i orden utleiedelen. Den tas ikke med i beregningen av barnebidrag, så det er jo en god nyhet. Du er jo mye uten barn, så du kan jobbe litt ekstra. Også må du være klar over at det er en økonomisk forskjell på annenhver helg (fredag - mandag, 3 netter) og annenhver helg + div. ferier. I følge bidragskalkulatoren til NAV, så vil du med inntekt på 450 000 og hun med 250 000, spare 1000 kr/mnd på annenhver helg pluss enkelte feriedager (sommer, vinterferie, jul osv.). Jeg vet ikke hva som er de realistiske tallene for deg, men du kan prøve deg fram. https://tjenester.nav.no/bidragskalkulator/innledning?0 Utover det er det ingen mirakelkur. Det koster å ha barn og noen må betale det. Du er intet unntak. Nei. Man har ikke krav på noe. Det er faktisk avhengig av hva som er best for barna. Meningen til barna spiller også en større rolle i å avgjøre hva som er best for dem dess eldre dem blir. Mor og far har rett til samvær, men utover det så er det ingen fastsatte rettigheter mtp. på hvor mye. Det er en individuell vurdering. Nei. Du kan ikke tvinge barna til det. Om du virkelig vil ha det annerledes, så er mekling og/eller retten den eneste farbare veien å gå, så sant du ikke får barn og barnemor med på noe annet. Det er heller ikke sikkert det blir et annerledes utfall i retten. Det blir i alle fall ikke 50/50. Det idømmes praktisk talt aldri, da det er en forutsetning at man har fungerende samarbeid (som man naturlig nok ikke har når man må i retten). Men igjen dette er jo noe du må vurdere utfra situasjonen din og deres. Du sier jo ikke noe om avstand eller noe annet enn at barna vil ha det slik. Har du vurdert å be om tilrettelegging av arbeidstiden din? Hvis jobben din er av en slik art at det er mulig, så kan du jo bruke det og på den måten være mer tilstede når barna kommer. Litt avhengig av hva situasjonen til mor er kan du påklage fastsettelsen av bidrag. I følge et rundskriv om hvordan reglene rundt barnebidrag skal tolkes, så heter det at: Du kjenner situasjonen nest best etter mor selv. Hvis hun ikke har noen spesiell grunn til å ikke jobbe, så har du klagemulighet. Men med så lite samvær så er det uansett en del å betale. https://lovdata.no/nav/rundskriv/r55-02-for

Så et hus på 200m2 som har energiklasse F kommer til å forbruke 58 000 kWh igjennom et år. 46 800 kWh for klasse E. Boenhetene jeg benytter er i mitt hus er 150m2, huset er fra 89 og jeg har ikke gjort andre tiltak enn å installere luft/luft varmepumpe. Jeg forbrukte 13 500 kWh i 2022 uten noen ekstra strømsparing. Det blir da 90 kWh/m2, eller klasse A. Tar jeg med utleiedelen som varmer opp gulvet i stua er jeg fortsatt på klasse A. Mulig jeg har gjort noe feil. Men jeg tror at dette ikke kommer til å resultere i millionregninger for folk. Her er tabellen jeg brukte for å finne karakteren min: https://www.energimerking.no/no/energimerking-bygg/om-energimerkesystemet-og-regelverket/karakterskalaen/

Min mor har leilighet i et borettslag, der er det en annen beboer som har valgt å bruke balkongen sin som lagringsplass for søppel. Det ser rett og slett ut som en søppelplass. Flere beboere har forsøkt å snakke med vedkommende, uten hell. Jeg er klar over at det kan legges ned forbud mot det hvis balkongen er definert som fellesareal, det har vi ikke lyktes i å finne i verken vedtekter eller ordensregler. Kjedelig nok virker det som at det aldri ble tatt høyde for dette i ordensreglene. Finnes det noen fornuftig måte å ta tak i dette? Beboeren påstår at det ikke er noe ulovlig med det, at det er æreskrenkelse å henvende seg direkte til hen om saken og at min mor krenker henne ved å henge opp flagget til en fotballklubb på kampdager, derfor kan hun ha søppelet sitt der.. Så det er jo en vei å gå. Men jeg har landet på at man bør gå til styret (igjen), men med noe tørt krutt som kan få dem til å reagere. Står det noe sted at det er ulovlig?

Ganske enkelt spørsmål som jeg selv sliter med å finne et fornuftig svar på. Min strømleverandør har bestemt seg for at de skal ha et miljøgebyr fra alle kunder som mottar papirfaktura. Er det noen lovverk som regulerer adgangen til å gjøre dette, og eventuelt størrelsen på gebyret?