Nedward

Fordi det er krig? Edit: Ser dem skiller på ordningen om kollektiv beskyttelse og asyl. Da er det vel nærliggende å tro at dem ønsker de rettighetene asylstatus gir, som dem ikke nødvendigvis får som flyktninger. Antar det har noe permanent oppholdstillatelse og/eller arbeidstillatelse å gjøre. Vet ikke helt hvordan dette fungerer i andre land enn Norge.

Min erfaring (eller smak) er at FP, Rema og xtra-hvitløksbaguetter er best. Synes at det er mindre smak i Hatting sine, samt at dem er tørrere. Og disse flate hvitløksbrødene som Rema(?) selger føles også smakløse og tørre. En sjelden gang er billigste best.

Det er egentlig helt uinteressant. Både at kronen har styrket seg siste døgn og at den har svekket seg siste 4 år. Til sammenligning så styrket dollar seg 22% mot kronen fra 31. desember 2013 til 31. desember 2014. Altså det første året H+Frp styrte landet. Ingen rop og skrik om det altså. Heller ikke at dollar styrket seg 40% mot kronen i perioden 31. desember 2013 til 31. desember 2021 ropes det om. Som om at politikken i Norge har så mye å si. Kronekursen gir seg helvete i om Støre, Listhaug eller Solberg er statsminister. Men de prøver å innbille deg at det har betydning.

Fordi strømselskapene selger mer enn bare energi til spotpris. Blant annet har Tibber "grid rewards". Fjordkraft selger solkonto, andre har fastpris og til slutt alle disse forvaltningsproduktene og variable avtalene. Samt Trumf, cash points og fordelsavtaler til forskjellige forbund. Derfor kan ikke bare nettselskapene bare overta det markedet. Dessuten tviler jeg på at det ville vært til kundenes fordel at småkommunenes melkekyr plutselig skal få diktere strømprisen i et monopolmarked. Som et minimum blir det enda mer byråkrati med regulering og begrensninger.

Fikk svar. Dem gir meg kreditnota på innbetalt gebyr og stryker det fra framtidige regninger. Utfra svaret å bedømme, så virker det som at praksis kun blir endret for meg (og alle andre som eventuelt klager).

Nei. Skatten har knapt økt siden 2020. Det er renten, renten og renten som har gjort det vanskelig. Boligprisene har stagnert på grunn av renten. Likviditeten i markedet har gått kraftig ned på grunn av renten og kostnadene på finansiering har økt på grunn av renten. Den kombinasjonen har gjort det vanskelig å leie ut. Leieprisene har økt kraftig i samme periode, men de som lever av å eie eiendom er også avhengig av økte verdivurderinger for å sikre seg finansiering til videre vekst.

Parkeringsselskapene er jeg godt kjent med. Dessverre. De har virkelig prøvd å vri seg unna. Er spent på hvordan den saken ender opp. Håper dem blir tvunget til å dokumentere kostnadene de faktisk har for å gjøre "oppslag". Denne gangen var det faktisk et boligbyggelag som krever miljøgebyr på papirfaktura for felleskostnader, med en kort tekst om at jeg slipper miljøgebyr hvis jeg bruker eFaktura-avtale eller avtalegiro. Har gitt dem beskjed om at det er uaktuelt å betale et lovstridig gebyr og henvist dem til Finansavtaleloven.

Det er greit å ha en mening om hva som er greit og ikke greit å være investert i. Men å utelukke en produsent av anleggsmaskiner på bakgrunn av at en enkelt kunde velger å bruke dem til brudd på folkeretten begynner å bli ganske fjernt. På den bakgrunnen blir det fort vanskelig. Er neste boikott Kellogs, fordi soldater i IDF får Honnikorn liksom? Det er ikke vinn-vinn. Det er et tap for fondet. USA er verdens suverent største kapitalmarked. Å produsere våpen og anleggsmaskiner er to helt forskjellige ting. Våpen er utelukkende produsert for krig. Anleggsmaskiner brukes normalt til konstruktive formål. Her har derimot en sluttkunde valgt å bruke maskinene til å ulovlige formål. Skal vi utelukke tau produsenter fordi man kan bruke tau til å begå selvmord? Eller bilprodusenter fordi biler brukes til fluktbiler etter ran?

Fortsatt en aktuell problemstilling for meg. 11 år senere. Utrolig nok. Noen som har noen anelse? Saken er lik som sist: Utsteder av faktura skal ha 50 kr i miljøgebyr, dog ikke fakturagebyr. Finner ingen logisk forklaring på hvorfor det må være akkurat en 50-lapp. De kaster jo ikke brevet dem sender heller. Det er det jo jeg som må bekoste.

Det understreker poenget. Å sammenligne jernbane i Norge med andre land er meningsløst. Det er totalt forskjellige forutsetninger for enten drift eller utbygging (evt. begge deler) i stort sett alle land.

I saken om Robin mot gigantene, så framkommer det hvorfor grønnsaker er billigere. Han leter etter deals. Han ender med å kaste masse også. Den jobben har Bama i stor grad allerede gjort. Når kjøpmannen i Rema trykker bestill, så er det ensartede, homogene, vaskede poteter han får. De snåle har forsvunnet til andre formål. Og slik fortsetter det. Ingen kjøpmann i en butikk med flere titalls millioner i omsetning har anledning til å ta inn et parti med Red Bull som går ut på dato om 5 dager for å selge det til halvparten av normalpris og fortsatt ta 3x innkjøpspris.

Hvis alt annet er likt, så er det selvsagt drømmejobben som skal velges. Dog aner jeg et dilemma rundt lønn eller relevant erfaring, eller en kombinasjon av disse: I drømmejobben som man elsker, så tenderer man å yte såpass bra at det burde ikke være et problem å øke lønnen og få andre oppgaver over litt tid. I den kjedelige jobben er det nærliggende å tenke at man gjør akkurat nok til å beholde jobben og blir stående på sted hvil.

Det er kanskje ikke helt riktig å sammenligne med Japan. Det er vesentlige forskjeller på det meste, ikke bare hvordan man forvalter jernbanen. I USA finnes det knapt tog som frakter mennesker, når man ser på hvor mye folk som bor der. Og tog som går på strøm er stort sett science fiction der borte. I Sveits er jernbanen godt utbygget. Men det koster også å bruke den. Overføringene fra staten er betydelig. Bedre befolkningsgrunnlag og folk bor tett, som gjør at det ikke er hundrevis av kilometer mellom stasjonene. Du får med andre ord igjen mye mer for hver krone du legger i vedlikehold. Men vi kan være enige om at VY, Bane-Nor og hva nå alle disse selskapene heter, med fordel kunne blitt slanket på administrativt nivå. Og det ene togselskapet som leverte bra, Flytoget, har dem begynt å ødelegge.

Mange sier ikke så mye om slike ting. Kanskje mest fordi man frykter for å bli stigmatisert. Selv har jeg en halvbror som har russisk mor. Naboen har vært gift med en russisk kvinne i en årrekke og de har flere barn sammen. Skulle ønske jeg kunne si at jeg forstår hvordan du har det, men det gjør jeg nok ikke. Men jeg forstår at det er vanskelig. Broren min har eksempelvis ikke kunnet reise til Russland de siste 6 årene fordi han risikerer å ende opp med å måtte avtjenr førstegangstjeneste. Broren hannes har ikke kunnet dratt til Russland siden 2003 av samme grunn. Slektninger har dem møtt i Ukraina. Men det har blitt umulig de siste årene. Ikke helt lik situasjon. Men det er altså flere som har helt uskyldige relasjoner til det landet, og må forholde seg til problemene det skaper. Det er virkelig ikke enkelt.

Hvordan blir det å rasere utbyttefesten?

Kanskje Trump-Putin-Traktaten. Der Trump og Putin deler Svalbard og Grønland mellom seg.

Det er faktisk ikke sikkert. Nord Stream var en seddelpresse for Russland. Å slå den ut har definitivt påvirket Russland negativt, økonomisk.

Den ene prosenten kommer ikke til å velte noe, verken opp eller ned. Så du har jo tenkt riktig, og fulgt en plan om diversifisering. Jeg tror ikke at det er ulønnsomt å velge et slikt fond som en del av en større strategi. På 10-årsbasis har ikke DNB global indeks gjort det bedre enn DNB sitt retail private equity-fond. Jeg har egentlig bare landet på at jeg ikke får det jeg vil ha. Jeg nevnte egentlig bare disse momentene i fall folk ikke er klar over hva de putter pengene sine i. For det er en vesentlig forskjell på et "ekte" PE-fond og det du kan kjøpe igjennom en aksjesparekonto.

Det er én måte til, det er å ha pensjonskonto hos DNB og velge en av deres pakker. Da er du direkte eksponert mot deres PE-fond, som normalt er forbeholdt dem som kan investere minst 500k €. Jeg hadde tenkt tanken om å sette litt penger i et slikt "listed private equity"-fond. Men motargumentene er ganske betydelige. Du er investert i selskapet som eier et PE-fond eller fond i fond. I noen tilfeller er det selskapet som er direkte eier. Det som skjer når du investerer i et selskap som eier fondet, er at den sitronen er klemt noen ganger før det blir din tur å klemme. Det du i praksis sitter igjen med er overskuddet av forvaltningshonorarene, etter morselskapets driftsutgifter. Andelseierne har tatt sitt, forvalter har tatt sitt, kreditorene har tatt sin bit av kaken som går til morselskapet, morselskapet har tatt sitt og forvalter av fondet ditt har tatt sitt honorar, og det du får er resten. Jeg synes ikke det er så veldig attraktivt. Med det sagt, så er det ikke slik at det nødvendigvis er en dårlig investering. Men det er ikke det samme som å være investert i PE.

Selvsagt burde jeg ha gjort det før. Problemet med å gjøre ting for første gang er dog at feil begås. Den ene kreditoren hadde ikke sendt noe krav, så jeg har naturligvis heller ikke vedkjent meg noe. Men nå har jeg fått det. Så da er jo det i orden. Det viktigste for meg er uansett at jeg får satt en strek for hele oppgjøret. Utfra det @Herr Brun skriver så virker det relativt greit å gjøre.

Har overtatt et dødsbo til skifte og er solidarisk ansvarlig for gjelden. Har skaffet meg relativt god oversikt ved hjelp av gjeldsregisteret og kontakt med banken. Men jeg sliter med to kreditorer, som bruker eviglang tid på å besvare e-post. Den ene er også svært tidkrevende å ringe til. Spørsmålet er som følgende: Kan jeg få utstedt proklama, og dersom disse kreditorerne ikke gir seg til kjenne, bortfaller kravene? Hensikten er todelt, å faktisk få en oversikt. Den andre er å få bort disse kravene og sperre for nye krav fra ukjente kreditorer. Det hører med at den ene kreditoren sendte meg et krav dagen etter at skifteattesten ble utstedt.

Hvordan er det åpenbart at det er et stort problem man er lite risikovillig i Norge? Kan du gi noen eksempler? Når det gjelder forskning, så er det delt. At staten finansierer bidrar til å gjøre det tilgjengelig for flere, framfor at det skal være et selskaps intellektuelle eiendom. Ikke nødvendigvis svært lønnsomt for ett enkelt selskap, men lønnsomt for samfunnet. Dog kan det bidra til bias, eller styring av forskning. Men udelt negativt er det ikke.

USA er en del større enn Norge og har en annen sammensetning av næringslivet. Det samme gjelder Sverige. Man får god nok avkastning i tradisjonelle næringer i Norge, da er det ikke like mye appetitt på spekulative investeringer innen teknologi og biotech. Det er fortsatt mer enn nok lønnsomt å investere milliarder i olje. Hvorfor skal frie markedskrefter ta unødvendig risiko innen f.eks. teknologi da? Den dagen det ikke er tilstrekkelig avkastning innen olje, så vil også pengeflyten skifte retning.

Pengene blir plassert i aksjer og obligasjoner. Det har blitt notert flere titalls om ikke over 100 selskaper på Oslo børs i den samme perioden. Det hentes MASSE penger i lån og aksjekapital i Norge. Det er energi, industri, finans, konsumerselskap, shipping. Hele spekteret. Dog med overvekt på shipping og offshore.

At det er svak BNP-vekst er ikke det samme som at det ikke er avkastning i aksjer og obligasjoner, eiendom osv. Edit 2: Det var@agvg som skrev dette.