Nedward

Parkeringsselskapene er jeg godt kjent med. Dessverre. De har virkelig prøvd å vri seg unna. Er spent på hvordan den saken ender opp. Håper dem blir tvunget til å dokumentere kostnadene de faktisk har for å gjøre "oppslag". Denne gangen var det faktisk et boligbyggelag som krever miljøgebyr på papirfaktura for felleskostnader, med en kort tekst om at jeg slipper miljøgebyr hvis jeg bruker eFaktura-avtale eller avtalegiro. Har gitt dem beskjed om at det er uaktuelt å betale et lovstridig gebyr og henvist dem til Finansavtaleloven.

Det er greit å ha en mening om hva som er greit og ikke greit å være investert i. Men å utelukke en produsent av anleggsmaskiner på bakgrunn av at en enkelt kunde velger å bruke dem til brudd på folkeretten begynner å bli ganske fjernt. På den bakgrunnen blir det fort vanskelig. Er neste boikott Kellogs, fordi soldater i IDF får Honnikorn liksom? Det er ikke vinn-vinn. Det er et tap for fondet. USA er verdens suverent største kapitalmarked. Å produsere våpen og anleggsmaskiner er to helt forskjellige ting. Våpen er utelukkende produsert for krig. Anleggsmaskiner brukes normalt til konstruktive formål. Her har derimot en sluttkunde valgt å bruke maskinene til å ulovlige formål. Skal vi utelukke tau produsenter fordi man kan bruke tau til å begå selvmord? Eller bilprodusenter fordi biler brukes til fluktbiler etter ran?

Fortsatt en aktuell problemstilling for meg. 11 år senere. Utrolig nok. Noen som har noen anelse? Saken er lik som sist: Utsteder av faktura skal ha 50 kr i miljøgebyr, dog ikke fakturagebyr. Finner ingen logisk forklaring på hvorfor det må være akkurat en 50-lapp. De kaster jo ikke brevet dem sender heller. Det er det jo jeg som må bekoste.

Det understreker poenget. Å sammenligne jernbane i Norge med andre land er meningsløst. Det er totalt forskjellige forutsetninger for enten drift eller utbygging (evt. begge deler) i stort sett alle land.

I saken om Robin mot gigantene, så framkommer det hvorfor grønnsaker er billigere. Han leter etter deals. Han ender med å kaste masse også. Den jobben har Bama i stor grad allerede gjort. Når kjøpmannen i Rema trykker bestill, så er det ensartede, homogene, vaskede poteter han får. De snåle har forsvunnet til andre formål. Og slik fortsetter det. Ingen kjøpmann i en butikk med flere titalls millioner i omsetning har anledning til å ta inn et parti med Red Bull som går ut på dato om 5 dager for å selge det til halvparten av normalpris og fortsatt ta 3x innkjøpspris.

Hvis alt annet er likt, så er det selvsagt drømmejobben som skal velges. Dog aner jeg et dilemma rundt lønn eller relevant erfaring, eller en kombinasjon av disse: I drømmejobben som man elsker, så tenderer man å yte såpass bra at det burde ikke være et problem å øke lønnen og få andre oppgaver over litt tid. I den kjedelige jobben er det nærliggende å tenke at man gjør akkurat nok til å beholde jobben og blir stående på sted hvil.

Det er kanskje ikke helt riktig å sammenligne med Japan. Det er vesentlige forskjeller på det meste, ikke bare hvordan man forvalter jernbanen. I USA finnes det knapt tog som frakter mennesker, når man ser på hvor mye folk som bor der. Og tog som går på strøm er stort sett science fiction der borte. I Sveits er jernbanen godt utbygget. Men det koster også å bruke den. Overføringene fra staten er betydelig. Bedre befolkningsgrunnlag og folk bor tett, som gjør at det ikke er hundrevis av kilometer mellom stasjonene. Du får med andre ord igjen mye mer for hver krone du legger i vedlikehold. Men vi kan være enige om at VY, Bane-Nor og hva nå alle disse selskapene heter, med fordel kunne blitt slanket på administrativt nivå. Og det ene togselskapet som leverte bra, Flytoget, har dem begynt å ødelegge.

Mange sier ikke så mye om slike ting. Kanskje mest fordi man frykter for å bli stigmatisert. Selv har jeg en halvbror som har russisk mor. Naboen har vært gift med en russisk kvinne i en årrekke og de har flere barn sammen. Skulle ønske jeg kunne si at jeg forstår hvordan du har det, men det gjør jeg nok ikke. Men jeg forstår at det er vanskelig. Broren min har eksempelvis ikke kunnet reise til Russland de siste 6 årene fordi han risikerer å ende opp med å måtte avtjenr førstegangstjeneste. Broren hannes har ikke kunnet dratt til Russland siden 2003 av samme grunn. Slektninger har dem møtt i Ukraina. Men det har blitt umulig de siste årene. Ikke helt lik situasjon. Men det er altså flere som har helt uskyldige relasjoner til det landet, og må forholde seg til problemene det skaper. Det er virkelig ikke enkelt.

Hvordan blir det å rasere utbyttefesten?

Kanskje Trump-Putin-Traktaten. Der Trump og Putin deler Svalbard og Grønland mellom seg.

Det er faktisk ikke sikkert. Nord Stream var en seddelpresse for Russland. Å slå den ut har definitivt påvirket Russland negativt, økonomisk.

Den ene prosenten kommer ikke til å velte noe, verken opp eller ned. Så du har jo tenkt riktig, og fulgt en plan om diversifisering. Jeg tror ikke at det er ulønnsomt å velge et slikt fond som en del av en større strategi. På 10-årsbasis har ikke DNB global indeks gjort det bedre enn DNB sitt retail private equity-fond. Jeg har egentlig bare landet på at jeg ikke får det jeg vil ha. Jeg nevnte egentlig bare disse momentene i fall folk ikke er klar over hva de putter pengene sine i. For det er en vesentlig forskjell på et "ekte" PE-fond og det du kan kjøpe igjennom en aksjesparekonto.

Det er én måte til, det er å ha pensjonskonto hos DNB og velge en av deres pakker. Da er du direkte eksponert mot deres PE-fond, som normalt er forbeholdt dem som kan investere minst 500k €. Jeg hadde tenkt tanken om å sette litt penger i et slikt "listed private equity"-fond. Men motargumentene er ganske betydelige. Du er investert i selskapet som eier et PE-fond eller fond i fond. I noen tilfeller er det selskapet som er direkte eier. Det som skjer når du investerer i et selskap som eier fondet, er at den sitronen er klemt noen ganger før det blir din tur å klemme. Det du i praksis sitter igjen med er overskuddet av forvaltningshonorarene, etter morselskapets driftsutgifter. Andelseierne har tatt sitt, forvalter har tatt sitt, kreditorene har tatt sin bit av kaken som går til morselskapet, morselskapet har tatt sitt og forvalter av fondet ditt har tatt sitt honorar, og det du får er resten. Jeg synes ikke det er så veldig attraktivt. Med det sagt, så er det ikke slik at det nødvendigvis er en dårlig investering. Men det er ikke det samme som å være investert i PE.

Selvsagt burde jeg ha gjort det før. Problemet med å gjøre ting for første gang er dog at feil begås. Den ene kreditoren hadde ikke sendt noe krav, så jeg har naturligvis heller ikke vedkjent meg noe. Men nå har jeg fått det. Så da er jo det i orden. Det viktigste for meg er uansett at jeg får satt en strek for hele oppgjøret. Utfra det @Herr Brun skriver så virker det relativt greit å gjøre.

Har overtatt et dødsbo til skifte og er solidarisk ansvarlig for gjelden. Har skaffet meg relativt god oversikt ved hjelp av gjeldsregisteret og kontakt med banken. Men jeg sliter med to kreditorer, som bruker eviglang tid på å besvare e-post. Den ene er også svært tidkrevende å ringe til. Spørsmålet er som følgende: Kan jeg få utstedt proklama, og dersom disse kreditorerne ikke gir seg til kjenne, bortfaller kravene? Hensikten er todelt, å faktisk få en oversikt. Den andre er å få bort disse kravene og sperre for nye krav fra ukjente kreditorer. Det hører med at den ene kreditoren sendte meg et krav dagen etter at skifteattesten ble utstedt.

Hvordan er det åpenbart at det er et stort problem man er lite risikovillig i Norge? Kan du gi noen eksempler? Når det gjelder forskning, så er det delt. At staten finansierer bidrar til å gjøre det tilgjengelig for flere, framfor at det skal være et selskaps intellektuelle eiendom. Ikke nødvendigvis svært lønnsomt for ett enkelt selskap, men lønnsomt for samfunnet. Dog kan det bidra til bias, eller styring av forskning. Men udelt negativt er det ikke.

USA er en del større enn Norge og har en annen sammensetning av næringslivet. Det samme gjelder Sverige. Man får god nok avkastning i tradisjonelle næringer i Norge, da er det ikke like mye appetitt på spekulative investeringer innen teknologi og biotech. Det er fortsatt mer enn nok lønnsomt å investere milliarder i olje. Hvorfor skal frie markedskrefter ta unødvendig risiko innen f.eks. teknologi da? Den dagen det ikke er tilstrekkelig avkastning innen olje, så vil også pengeflyten skifte retning.

Pengene blir plassert i aksjer og obligasjoner. Det har blitt notert flere titalls om ikke over 100 selskaper på Oslo børs i den samme perioden. Det hentes MASSE penger i lån og aksjekapital i Norge. Det er energi, industri, finans, konsumerselskap, shipping. Hele spekteret. Dog med overvekt på shipping og offshore.

At det er svak BNP-vekst er ikke det samme som at det ikke er avkastning i aksjer og obligasjoner, eiendom osv. Edit 2: Det var@agvg som skrev dette.

Er det noen av partiene som har satt fokus på kommunalt vannstyre? Som i at dem ønsker å begrense kommunenes muligheter til å investere i ting som ikke er nødvendig for drifta. Eller å forsere vedlikehold for å unngå avgiftsøkninger. Dere skjønner tegninga.

Noe har i alle fall skjedd med bruktpriser på enkelte biler. Jeg kjøpte en 2015 mod. Peugot 208 diesel i 2017 til den nette sum av 110 000. Solgte den i 2020 for 89 000. Det var jeg fornøyd med. I dag ligger det 2012-2013 modeller ute til 70 - 90 000 på finn. Det er stort sett de samme prisene som var for en 3 år gammel bil i 2020.

Bortsett fra det du nevner, så er det noen ringvirkninger i forhold til FDV-tjenester under normal drift, eiendomsskatt og selskapsskatt (jeg tar det for gitt at et norsk selskap eier bygningen og leier den ut). Dog er jeg usikker på den selskapsskatten, for jeg tar det for gitt at noen investorer utenfor riksgrensen stiller med risikokapital som blir lånt ut (med betydelig rente) til det norsk-registrerte selskapet som eier bygget. Jeg registrerer dog at Aker fikk reservert 230 MW til ammoniakkfabrikken. Nå er prosjektet skrinlagt og utfra det jeg leser, så er dem ute av køen, men var det kanskje for den effekten som overskrider 230 MW (dem søkte om 600 MW). Men: Datasenteret krever 230 MW. Er det slik at Aker beholdt reservasjonen og i praksis selger sin plass i køen? Jeg er ikke helt sikker på om jeg synes det er rett. Det virker sannsynlig med tanke på at oppstart er i 2026 allerede.

Janei... Det er fastsatte regler for avskrivning, en bedrift kan ikke velge hvor fort realaktiva skal avskrives. Jeg hadde faktisk ikke fått med meg at den såkalte maskinskatten ble vedtatt avviklet i 2017. Så det er eiendomsskatt man står igjen med.

Til punkt 2: Det er en forferdelig måte å måle noe som helst annet enn antall ansatte og energibehov. Øk strømforbruket uten å ansette noen, så har du plutselig god KPI? Det gir ikke mening, med mindre Hydro (eller aluminiumsproduksjon) har et konstant energibehov pr. tonn produsert. Dog vil ikke dette måltallet ta høyde for nyvinninger som øker virkningsgraden. Synes det hørtes lite intuitivt og merkelig ut. I "min" bransje måler vi oss på hvor mye energi (og vann) som kreves for å produsere en gitt mengde produkt. Mindre er selvsagt bedre. Skulle tro at TFLOPS/MWh er en god KPI for et slikt datasenter - ikke årsverk/MWh. Årsverk/TFLOPS kan gi mening. Det vesentlige er at jeg tviler på at et slikt datasenter kommer til å prestere dårlig på slike KPIer etter dagens standard. Så det eneste som er vesentlig er absolutt energibehov - og det er som påpekt langt innenfor hva som er tilgjengelig av overskudd i landsdelen. Angående skatt: Heldigvis har kommunen mulighet til å ilegge "maskinskatt" til bedrifter. Disse brikkene fra Nvidia er alt annet enn billige, så det er potensiale for en grei eiendomsskatt fra det foretaket. Jeg er dog prinsipielt helt enig i at det er en uting at man kan investere i Norge ved å låne penger internt i konsernet og ta høy rente for å kanalisere det som ellers ville vært skattbart overskudd som rentekostnader, som går til morselskapet eller en investorgruppe i et eller annet fond i utlandet.

Folk vil jo ha key-less go. Fint å slippe å dra med seg en ekstra nøkkel til tanklokket. Men ja.. Enig. Mye dill. Første gang feilsøkte dem litt. Så ny time for å skifte en del. Tar tid fordi du må demontere deksel på innsiden osv. Det løste ikke problemet. Tredje gang feilsøkte dem relativt lenge før dem fant noe. Også her demontering av ymse. Viste seg til slutt å være en bøyd pinne i en connector. Tror også dem flyttet noen ledninger fordi vinduet på førersiden ikke gikk helt ned. Grunnen til at det tok tid å bytte delen til låsen på tanklokket er det samme. Det måtte demonteres deksler inne i kupéen, så måtte ledningen til den gamle aktuatoren fiskes ut. Mye pirk etter som jeg forstod. Det hører med til historien at noen av disse feilene, tanklokk, skyvedør og dørlås sannsynligvis kommer av at bilen har vært mangelfullt reparert etter kollisjon da forrige eier hadde bilen. Mine personlige utgifter har vært service og registerreim og batteri. Så ca. 25k. Helt ærlig ville jeg nok ikke reparert mye av disse tingene hvis jeg måtte ha betalt selv. Og ikke minst: Toyota Proace er produsert av Stellantis (Peugeot). Dette er ikke helt unikt heller. Nytt ryggekamera til en 9 år gammel Kia? 12 000 pluss arbeid. Ny infortainmentenhet til samme Kia? Over 100k fikk jeg opplyst av merkeverksted. Det ER dyrt å få biler reparert på verksted. Ihvertfall når det er andre ting enn det som er dagligdags.