Nedward

Det er jo ikke strøm noen har kjøpt til 64 kr/kWh... Kostnadene for å bygge et AI-datasenter er et sted mellom 9 og 10 USD/W, eller 90 og 100 millioner kr pr MW. Og det er i USA, kostnader til tomt, vann -og strømtilførsel kommer i tillegg. Det er varierende priser avhengig av hvor i verden du er. Samt at det er 2025-priser. Du kan nok trygt øke kostnaden noen hakk for et helt nytt datasenter. De 64 kr/kWh er ikke milevis unna kostnaden når du inkluderer alt. Men det er ikke noen som betaler så mye for strøm. Men det illustrerer også at det ikke har veldig mye å si for totalkostnaden om du betaler 0,5 eller 3 kr/kWh strømmen til datasenteret ditt. Inntektene vil nok havne hos kreditorene, nVidia og andre leverandører. Datasenteret kommer ikke til å være en seddelpresse. Kilde: https://reports.turnerandtownsend.com/data-centre-construction-cost-index-2025/data-centre-cost-trends?utm_source=chatgpt.com

Jeg tror det ville vært fruktbart for diskusjonen om du hadde en kilde på det tallet der. For jeg har svært vanskelig for å tro at lønnsheten i AI og datasenter generelt er så god at f.eks. Nscale/OpenAI kan betale 129 milliarder årlig for strøm til datasenteret i Narvik. Da forutsatt 100% last og oppetid (230 MW 24/7/365). At de kan være mindre prissensitive tror jeg på. Men ikke slik at dem finner det regningsvarende å betale en slik pris, som vi forøvrig ikke kommer til å se før det er ekstrem energimangel. Sannsynligvis har dem fått stoppordre hos staten lenge før det.

@BadCat Jeg kan ikke svare for alle, men jeg regner med at de fleste gjør som meg: Kjøper de varene som gir meg den kvaliteten og/eller prisen som passer meg best. Hvis Orkla og de andre virkelig brydde seg om bærekraft, så hadde dem kuttet ut makrell i 2019, da MSC-merket forsvant.

Du får ringe Havforskningsinstituttet å fortelle dem at det er helt feil at makrellen er truet siden du fikk mye på kroken i sommer. Gytebestanden har falt fra 13 millioner tonn i 2014 til 2,7 millioner tonn i 2025. MSC-serterfiseringen forsvant i 2019. Sånn sett er jeg overrasket over at det fortsatt selges makrell hos f.eks. Rema som ikke vil ha palmeolje i butikkene sine. Kilde: https://www.hi.no/hi/nyheter/2025/september/makrellbestanden-er-under-kritisk-niva

Er du eventyrlysten og ser bort fra at det begynner å bli relativt gammel hardware, så kan du finne deg en AMD BC-250 på ebay og låse opp alle kjernene. Prisen er dog blitt høy igjen pga. alle som skal bygge seg Steam Machine. Du får ihvertfall 40 CU og 8 kjerner.

Prismessig har If vært svært gunstige på hus og bil for min del. Fremtind (LOFavør) og KLP sine medlemspriser har vært gjennomgående høyere enn If på stort sett alt. Kun nå i år at KLP greide å gi lavest pris på en bilforsikring med kasko. Dog kan det være lurt å sjekke dekning også. Det er litt variasjon når man kjører på med utvidet dekning.

Norsk butikk med tilsvarende løsning koster 5795 pluss frakt. Derav over 5000. Jeg anerkjenner det som en løsning. Bare ikke like god som det kunne vært dersom bilen hadde blitt designet med det i tankene.

Har sett den der. Og det er jo en slags løsning. Kunne og burde vært gjort fra fabrikken, og på en bedre måte. Dessuten synes jeg over 5000 for en plastkasse er stivt.

Det er en tragedie at Stellantis ikke har maktet å få frunk i Peugeot e-5008. Hadde vært gull de gangene man trenger å bruke alle setene. Ser jeg kan kjøpe en kasse å legge inn, men det blir ikke like bra og tett som med noe som er fabrikkbygd og designet inn fra første stund.

Soyaandelen ligger på rundt 10% i norsk kyllingfôr i dag, ned fra omlag 19% for ti år siden. Soya brukes sannsynligvis som proteinkilde, ikke fett. Da er det SPC, med proteinandel på 70% som gjelder. Det er neppe der fettsyreprofilen kommer fra. Som fett brukes sannsynligvis raps (som billigste tilgjengelige olje). Ikke at det er noe bedre, men det riktige blir sannsynligvis at rapsolje i stor grad står for fettsyreprofilen, ikke soya. Kan tenkes at det tilsettes mindre mengder andre oljer for å oppnå teknisk -og/eller ernæringsmessigkvalitet. https://www.forskningsradet.no/suksesshistorier/prosjekter-naringslivet/kyllingfor/

Kort oppdatering: Det har ikke skjedd noe siden Onepark sa dem skulle sende saken til Kredinor i slutten av juli. Betalingsfristen er nå passert med 2 uker. Usikker på om det bare går tregt eller om de har forkastet saken uten å gi tilbakemelding. Ny oppdatering kommer når jeg har noe å oppdatere med.

problemet her er nok helst spenningsfall. Med 48V over 350 meter, belastning på 15W, så ender du opp med ca. 39V i enden. Hvis kamera klarer 39V og man ellers stoler på at signalintegriteten er god nok så. Jeg har ikke noen erfaring med å tøye grenser slik. Men tenker automatisk at man kanskje helst vil ha cat6a for best mulig utgangspunkt på signalintegritet. Når det gjelder spenning fall, så er databladet til kamera nøkkelen.

Når det gjelder digital kvittering, API osv. så har jo kjedene gjort seg vanskelig. Det er absolutt ikke et problem å bare gi en generell åpning. De hevder at det er så vanskelig og må gjøres riktig osv. Det eneste kjedene ønsker er å tåkelegge prisdannelsen mest mulig. I det sekundet at kundene begynner å sammenligne priser før handleturen har startet, så har kjedene tapt. Dette vet dem og dette kommer dem ikke til å la skje frivillig. Jeg tør å spå at minst en av kjedene kommer til å dra selskapet bak appen SeSum med på en lang og dyr tur igjennom rettsvesenet på tynt grunnlag. Slike apper er en eksistensiell trussel for Rema, Norgesgruppen og Coop.

Opplever ofte at det er mer beinfragmenter i typisk First Price, Xtra eller Prima-produkter. Altså koteletter, fisk osv. Så det hender at jeg rett og slett ikke gidder å kjøpe billig, når jeg må bruke tid på å foredle varen ytterligere. Eller bare kalt det for "betaling for dine data om dine handlevaner", som det egentlig er.

Dyktighet handler ikke om timing i den forstand at du forutser topper og bunner, men hvordan du håndterer blant annet risiko. I risikohåndtering kommer blant annet ulike aktivaklasser inn (renter, eiendom, råvarer, aksjer). Innen de ulike aktivaklassene har du undergrupper. Satt sammen i system kan du håndtere risiko, få mer avkastning utfra en gitt risiko osv. Da er du inne på dyktighet innen fondsinvesteringer. Har du kjøpt 100% teknologifond det siste 10året og blitt steinrik, så har du hatt en god porsjon flaks. Du har ikke vært dyktig.