Nedward

For å ha det sagt: Jeg synes at prisene er høy. Jeg argumenter vel egentlig ikke for at prisene er riktige eller lave. Men jeg synes det tegnet et forståelig bilde av noen av de mekanismene som setter prisen. I tillegg til at det er monopol. Jeg er ihvertfall ikke i tvil om at prisene hadde vært lavere om det var fri konkurranse. Det er jo også en del historikk man glemmer: De fiberselskapene som ble etablert av kraftselskap tidlig på 2000-tallet, ble jo etablert fordi man så en synergi forbindelse med framføring av strøm. Det er jo penger dem aldri betale. Som de nå håver inn på. Det er ikke gitt at utbyggingen egentlig koster 100k pr. sluttbruker. Det er tall jeg ikke har tilgang til. Mistenker at det er lavere. Til sammenligning: I forbindelse med at et fiberselskapet her i regionen ble oppkjøpt var det sagt i media at normpris for et slikt selskap lå på ~50k pr. abonnent. Så man ser jo hva ca. nedbetalingstid blir utfra årsregnskap og prisene til selskapene, samt at man må gjøre noen antakelser rundt kostnadsreduksjon pga. konsolidering osv. Kunne vært en interessant regneøvelse.

De har jo brukt Haaland og bare ham uten hans samtykke kommersielt, formentlig for å øke salget av billetter. Det er ikke riktig, uavhengig av om det er Haaland eller hvem som helst andre. Så kan det jo virke grådig at det reageres. Men samtidig er det mange andre som har betalt betydelige summer for det samme. Hvorfor skal dem fortsette å gjøre det dersom Norwegian kan gjøre det gratis, uten konsekvenser? Utover det, så kan det være kommersielle avtaler med andre som gjør at en opptreden for Norwegian er avtalebrudd. Det ville kanskje vært annerledes med landslaget som helhet. Men også der er det andre kommersielle interesser i form av sponsorer. Konklusjonen er enkel: Det er helt riktig sende krav til Norwegian. Uavhengig av om det var VM eller ikke.

Telenor prøvde jo en kort periode på det glade 2000-tallet med kvoter på båndbredde. Konseptet var jo forretningsmessig smart i teorien. Telenor betaler for mengden, ikke hastigheten. Så de hadde jo sikret seg. Problemet er at kundene kunne gå til hvilken som helst annen leverandør å betale kun for hastigheten. Det samme er gjeldende i dag også - så det er i teorien ikke noe dyrere å tilby 1 Gbps enn 1 Mbps - gitt at den totale mengden data er konstant. Folk har blitt vant til den modellen. På mobil er det omvendt. Ihvertfall delvis. Du betaler vel litt ekstra for mer fart også, men hovedsakelig er det datamengde du kjøper. Utover det, så mener jeg at det blir feil å si at det ikke er så veldig dyrt nå kun fordi det var dyrt før. Mye var veldig mye dyrere før i tiden. Mye har skjedd på 25 år. Spørsmålet er jo hva det faktisk koster. Det er det nok sprikende svar på. Ut fra regnskapstall jeg har sett på typisk lokale leverandører eid av kraftselskap, så er prisene ikke veldig mye høyere enn dem må være for å kunne drive forsvarlig og kunne investere videre. Noen unntak er det jo selvfølgelig. Derav truslene fra NKOM om regulering.

Gammel infrastruktur er lønnsomt. Edit: Ser at totalavkastningen var 6,8%. Det er ikke spesielt høyt. Men det kommer sannsynligvis av at det er store verdier bundet i installasjoner.

399 inn i måneden for en investering på 100000 er ikke lønnsomt. Fiberselskapet får jo 3-4 prosentpoeng bedre avkastning ved å sette pengene på en sparekonto i sin lokale bank. Typisk måtte dem ha ligget på en en månedspris på rundt 8-900 kr for å klare å få en meningsfull meravkastning over risikofri rente. Om jeg tar utgangspunkt i 6% internrente, altså årlig avkastning. Kostnader på 183 pr måned (drift og vedlikehold), levetid på 50 år og investerongskostnad på 100 000. Da ender du opp på 700 kr/mnd + mva. Altså 875 kr/mnd. Dette er ikke med inflasjonsjustering osv. Men det danner et bilde av hva det koster. I tillegg må man forholde seg til regnskapsregler for avskrivninger, ikke ha negativ egenkapital og eventuelle krav for likviditet, rentedekningsgrad m.m. fra kreditorer. Da må man nødvendigvis ha en bestemt pris. Har ikke satt meg inn i alt det. Men eksempelet over mener jeg står seg. 6% IRR er langt fra urimelig høyt. Arbeidsgiveren min krever mer enn det dobbelte for å vurdere en investering - bare for å sette det i perspektiv. Men: Det som er problemet her er at fiberselskapene krever disse 875 kronene sine på infrastruktur som ble bygget ut for mange år siden. Noe av dette er nedbetalt for lenge siden. I tillegg driver dem med oppkjøp og konsolidering. Det har en kostnad også. Så det er vel ikke nødvendigvis investeringskostnaden på en ny fiberinstallasjon som styrer prisene alene.

Fallhøyden måles fra vannoverflaten og til turbinen. Så det er jo svært geometriavhegig. Men i og med at de fleste magasiner har større grunnflate enn dybde, så vil utslaget være marginalt. Som jo flere allerede har påpekt skal du et vesentlig antall meter nedover før det får en stor innvirkning, og det er lineært. Alt annet likt, så er 1% reduksjon i fallhøyde 1% redusert effekt.

Jeg er ikke noe Støre-fan, bare så det er sagt. Men jeg synes at "fordi Støre" som poeng i en diskusjon om inflasjon er et ekstremt fordummende argument. Det er faktisk svært få holdepunkter for å legge skylden på Støre for prisveksten. Han har jo ikke vært statsminister i alle land i hele verden. Slusene for storstilt eksport (og import) har blitt åpnet inkrementelt av samtlige regjeringer i Norge det siste tiåret. EØS-avtalen forplikter oss til å bruke kablene. Det er ikke noe Støre alene har sørget for. Videre så er det også slik at dette er et utkast til et statsbudsjett. Det skal stemmes over i Stortinget også. For å få budsjettet vedtatt må man ha et flertall, for å få det flertallet må det forhandles. Dette vet selvfølgelig "Støre". Da justerer du enkelte poster som du vet er kjernesaker for dem du skal forhandle med, så kan du gi dem noe som er "gratis" for deg. Om det er strømstøtten i denne omgang gjenstår å se. Sist men ikke minst. Et CTRL+F-søk i dokumentet og et Google-søk finner ikke denne teksten som artikkelforfatteren angivelig har sitert: "Realnedgangen på 37 pst. fra 2026 til 2027 skyldes i hovedsak at strømprisene i 2026 anslås å være høyere enn i 2027. Dette gjør at anslåtte utbetalinger til strøm- stønadsordningene, inkludert Norgespris, reduseres". Ja, jeg har prøvd å søke på hele teksten i Google og finner kun saken fra abc nyheter. Når jeg søker på enkeltord i dokumentet dukker ingenting opp. Følgelig er det vanskelig å si noe om både troverdighet og om forfatteren egentlig har forstått riktig. Det er rett og slett ikke mulig å etterprøve påstandene hans.

Hvis man tror at fjernadministreringen av alle mulige hjemmesentraler på andre bredbåndsløsninger er ufeilbarlige... Jeg anser ikke "zero-click sms" for å være grunn til å unngå mobilt bredbånd.

Lite. Det kom plutselig et svar fra dem. De mener dommen kun gjelder leiebiler og at jeg er solidarisk ansvarlig for å betale parkeringsavgift når jeg har lånt bort bilen. Jeg påpekte at dommen handler om låntaker har fullmakt til å inngå avtaler på bileiersvegne og at det ikke finnes en egen avtalelov for selskaper og en annen for privatpersoner, derfor er dommen høyst relevant. Samt at solidaransvaret kun gjelder kontrollsanksjon, ikke ordinær avgift. Videre ba jeg dem hjemle påstandene sine om solidaransvar, dersom de vil at jeg skal gi meg. Det er snart to uker siden. Disse folkene jobber ikke med noe merkbart tidspress. Hadde egentlig håpet at saken havnet hos Kredinor - mistenker at de gjør en seriøs vurdering av gyldigheten på kravet uten å finne på masse ting.

Joda. Det er en ting i visse kretser. Har en "IOT-Boks" som står med M2M-abonement på 4G, på jobben som åpner en bom når klaret nummer ringer den. Man kan sende AT-kommandoer på SMS for å gjøre ulike ting. Eneste autentisering er riktig nummer på avsender. Tror og håper at Telenor sine 5G bokser for surfing er litt bedre enn det.

Fasit er at det er demonstrert ulike angrep mot forskjellig baseband modem. Slik jeg forstår det er det snakk om alt fra SMS med AT-kommandoer til falske basestasjoner. Jeg kan gjette at SMS med AT-kommandoer er et problem for svært få modem og sannsynligvis en utdatert metode.

Fiberhub er en mekanisme for å trenere tvungen åpning slik det ser ut i dag. 6 av 9 medlemmer er eid av Lyse og 9 av 9 er en del av Altibox-samarbeidet. Framstår som lite troverdig.

Jeg tenker at utgangspunktet er "nei" det er ikke raskere. Kanskje marginalt. Du må nok regne med noen virkedager. Er det øyeblikkelig likviditet du trenger i bakhånd er en sparekonto i samme bank du trenger. Alternativt kredittkort som du har rentefrihet på i 30-45 dager (men her er det ofte gebyr på kontantuttak, kontoverføring og regningsbetaling).

Buffer > sparing i fond Om du absolutt må det i et fond, så er det likviditetsfond du ønsker.

Rettelse: Vekter mye mer på asiatisk teknologi. TSMC, Samsung og SK Hynix utgjør 1/4 av fondet. TSMC er 15% alene. Men det er jo i Asia da. De selskapene er ikke høyt vektet i Nordnet Teknologi indeks da. Men det er kanskje feil fond å kjøpe hvis du vil bort fra teknologi på generell basis.