Nedward

Soyaandelen ligger på rundt 10% i norsk kyllingfôr i dag, ned fra omlag 19% for ti år siden. Soya brukes sannsynligvis som proteinkilde, ikke fett. Da er det SPC, med proteinandel på 70% som gjelder. Det er neppe der fettsyreprofilen kommer fra. Som fett brukes sannsynligvis raps (som billigste tilgjengelige olje). Ikke at det er noe bedre, men det riktige blir sannsynligvis at rapsolje i stor grad står for fettsyreprofilen, ikke soya. Kan tenkes at det tilsettes mindre mengder andre oljer for å oppnå teknisk -og/eller ernæringsmessigkvalitet. https://www.forskningsradet.no/suksesshistorier/prosjekter-naringslivet/kyllingfor/

Kort oppdatering: Det har ikke skjedd noe siden Onepark sa dem skulle sende saken til Kredinor i slutten av juli. Betalingsfristen er nå passert med 2 uker. Usikker på om det bare går tregt eller om de har forkastet saken uten å gi tilbakemelding. Ny oppdatering kommer når jeg har noe å oppdatere med.

problemet her er nok helst spenningsfall. Med 48V over 350 meter, belastning på 15W, så ender du opp med ca. 39V i enden. Hvis kamera klarer 39V og man ellers stoler på at signalintegriteten er god nok så. Jeg har ikke noen erfaring med å tøye grenser slik. Men tenker automatisk at man kanskje helst vil ha cat6a for best mulig utgangspunkt på signalintegritet. Når det gjelder spenning fall, så er databladet til kamera nøkkelen.

Når det gjelder digital kvittering, API osv. så har jo kjedene gjort seg vanskelig. Det er absolutt ikke et problem å bare gi en generell åpning. De hevder at det er så vanskelig og må gjøres riktig osv. Det eneste kjedene ønsker er å tåkelegge prisdannelsen mest mulig. I det sekundet at kundene begynner å sammenligne priser før handleturen har startet, så har kjedene tapt. Dette vet dem og dette kommer dem ikke til å la skje frivillig. Jeg tør å spå at minst en av kjedene kommer til å dra selskapet bak appen SeSum med på en lang og dyr tur igjennom rettsvesenet på tynt grunnlag. Slike apper er en eksistensiell trussel for Rema, Norgesgruppen og Coop.

Opplever ofte at det er mer beinfragmenter i typisk First Price, Xtra eller Prima-produkter. Altså koteletter, fisk osv. Så det hender at jeg rett og slett ikke gidder å kjøpe billig, når jeg må bruke tid på å foredle varen ytterligere. Eller bare kalt det for "betaling for dine data om dine handlevaner", som det egentlig er.

Dyktighet handler ikke om timing i den forstand at du forutser topper og bunner, men hvordan du håndterer blant annet risiko. I risikohåndtering kommer blant annet ulike aktivaklasser inn (renter, eiendom, råvarer, aksjer). Innen de ulike aktivaklassene har du undergrupper. Satt sammen i system kan du håndtere risiko, få mer avkastning utfra en gitt risiko osv. Da er du inne på dyktighet innen fondsinvesteringer. Har du kjøpt 100% teknologifond det siste 10året og blitt steinrik, så har du hatt en god porsjon flaks. Du har ikke vært dyktig.

Dette har jeg en god illustrasjon på. I 2013 kjøpte jeg noen aksjer i Tesla. Solgte dem relativt kjapt etterpå fordi jeg fikk høydeskrekk. Aksjen hadde tross alt steget nesten 800% siden den kom på børs i 2010. Jeg har gått glipp av ~2900% avkastning på den tiden.

Kutting av fysisk distribusjon vil først og fremst føre til lavere kostnader og dermed økt lønnsomhet til utgiver og utvikler. Deretter, dersom markedssituasjonen tilsier det, vil det føre til lavere pris. Jeg holder ikke pusten for at dette blir markante priskutt, i et marked hvor allerede en betydelig andel er digitalt salg fra før.

Det er uansett aldri feil å redusere gjelden. Så blir det en ideologisk diskusjon om man skal ta den ekstra avkastningen aksjemarkedet gir deg, eller redusere gjeldsbelastning (bolig, bil, studielån). Når det gjelder tek-aksjer og verdsettelse så skal jeg ikke mene så mye om akkurat dét. Men det er jo fullt mulig å diversifisere fondsporteføljen din slik at du har flere ben å stå på ved å velge nordiske aksjer, norske, europeisk, spesifikke sektorer osv. I tillegg har du mulighet til å kjøpe ETFer som en investert likevektet i S&P500 slik at alle selskaper har lik vekting, altså 0,2%. Fra 1. Januar kan du til og med investere i rentefond på ASK. Du bruker begrepet indeksfond, men det finnes mange andre indekser enn global og emerging markets, som har svært lite tech og enda mindre AI.

Hvis dette skiltet henger på stedet da. Hvor bokstavelig skal det tolkes?

Å redusere antall byråkrater var ikke det du startet med. Du snakket om en generell motarbeidelse. Nå flytter du målstreken. Videre: Fra det private næringslivet er det ganske få holdepunkter for å si at arbeiderne motarbeider arbeidsgiver i effektivisering, som også reduserer behovet for ansatte. Har du hørt om ansatte hos Ekornes som saboterer roboter? Eller ansatte i Telenor som saboterer? Ja.. I det store og hele. Det er en haug med bedrifter i Norge som jobber kontinuerlig med effektivisering som medfører mindre behov for mennesker. Det er sjeldent de ansatte saboterer. Hvorfor mener du det er annerledes i embetsverket? Dessuten er det mer sannsynlig enn ikke, at dette blir løst med naturlig avgang. Det er en løsning som har stor aksept.

At det statistisk sett er flere AP -og SV-velgere (sett under ett, kanskje) enn FRP i embetsverket er ikke det samme som at dem aktivt motarbeider og trosser stillingsinstruks, lovverk m.m. I så fall bør du ha noe konkret å vise til. Helst mer enn anekdoter.

Det utfordrerkortet er billig politikk og retorikk. Det koster ikke noe å slenge ut "vi må sette ned skatten!" når du ikke er i nærheten av å være i posisjon til å faktisk gjøre det. Det er samme greia med Rødt som hvert år stemmer for reduksjon i lønna til stortingsrepresentantene. Det har null sjans for å skje, derfor kan dem gjøre det og høste støtte fra velgerne sine. Hvorvidt dem faktisk mener det.. Tja. Det får vi sannsynligvis aldri vite, siden dem neppe får flertall. Når du derimot er i posisjon til å gjøre noe, så kan du ikke slenge ut slikt uten å bli stilt til veggs med forventninger om å gjennomføre.

Bare for å understreke det fra start, jeg har ikke prøvd veldig mange ladere fra Kople. Men det er også de eneste laderne jeg har hatt gjentatte problemer med å bruke i Norge. Hovedsakelig at jeg ikke får startet lading eller at lading stopper etter 2-3 minutter. Får heller ikke registrert bilen med autolading (eller hva det heter, slik at du bare setter kontakten inn og trykker start). Eviny er det som har virker desidert best. Ingen problemer what so ever. Så bra at jeg ved to anledninger har fått tilnærmet gratis lading av ukjent årsak, på samme ladepunkt. Har ikke kontaktet kundeservice for å si det sånn. Tilsynelatende har lading stoppet iløpet av 1-2 minutter, men den fortsetter å levere strøm. Uten å registrere energi.

De prisene var jo ganske snille. De tar 699 for 500/500. Jeg må ut med 1069 for det samme produktet. I tillegg har dem tilbud med lavere hastigheter (under 100 Mbit) til en lavere pris. Det er jo ypperlig for dem som ikke har noe spesielt behov. Regner med at konkurransesituasjonen i Kristiansand er litt annerledes enn i nordre Nordland. Klamrer meg stadig til håpet om at Starlink klarer å kapre nok kunder her til at leverandøren bruker pris som virkemiddel.