Joachim Vadseth

Jeg har ikke tatt av bufferen på evigheter, det er nederlag. Betaler meg selv 8-10k i fondspring hver måned ved lønningsdag. Så er det jo å prøve å bruke relativt lite og ‘spare’ det som står på brukskontoen også. Det er den summen jeg døler jeg sparer eller har til overs. Så er det igjen noen tusenlapper, kjempegreier. De går sjeldent til mer forbruk, heller i ekstra fondssparing neste måned for eksempel.

Det skal være en ganske liten bank med meeeget lukerativ sparerente og dårlig likviditet tror jeg for at en bank skal gå dukken i Norge for å dra nytte av dette ‘sikringafondet’ mot sparekontoen din. Vi må vertfall få en ny GFC. Ikke noe sikkerhet jeg savner eller kommer til å savne.

Ja det er akkurat feks om en skulle bestille en sydentur eller noe som overstiger grensa. Kom borti en slik situasjon i fjor da jeg traff beløpsgrensa, så økte jeg noe, som viste seg å ikke være nok likevel. Da måtte vi vente 14 dager eller noe for å få øke igjen! Jeg tenker om vi skal bruke noe større beløp så bør det jo planlegges, og da er det jo bare å løse inn noe fond.

Om det er noe som jeg trenger 50k til så er det jo sjeldent NÅ I DAG utgiften oppstår. Det er jo ting som ny sofa, vaskemaskin, vinterdekk og slike ting. Har jo kreditkort også til slike ting om betalingen ikke kan vente. Att ting svinger, det skjer, att ting stuper og halveres i verdi så tror jeg ikke de 50k på bufferen utgjør noe som helst annet enn psykologisk sikkerhet. Heller mot å flytte over! Mellomvalg, krakk, høye renter osv, whatever.

Jeg har 50k stående på buffer hos Bulder til 4,24% eller noe sånt. Så har jeg mye mer i aksjefond og rentefond. Jeg har sjeldent behov for å ta av de 50k-ene. Skal jeg heller bare sette bufferen i rentefond også? Jeg har nesten tilsvarende i DnB Likviditet som et eksperiment for å sammenligne. Blir jo en liten bump i Kron om jeg flytter bufferen

MAI er i det meste, men det er jo også inntektene. Se på Nvidia, Microsoft, AMD, Micron osv. De har jo massive inntekter. Bekymringen er vel når feks Alphabet utsteder en masse gjeld for å finansiere kjøpene sine av infrastruktur. Og de er ikke alene. Men det er jo til slutt oss forbrukere som må betale. Nå satte jo Microsoft opp prisene sine på business-delen og sparka en masse folk. Bra for capex.

Mener på jeg så en graf her en dag og ja noe statestikk om at juli har vært historisk positiv de siste 16 åra og att SP500 har vært høyere 100% av gangen juni har vært negativ, eller noe sånt. Home | Bluekurtic har masse stats. Mye kan skje frem mot september-oktober og inn mot november #mellomvalg. Prøver å berolige meg selv med all statestikken og historikken, men ingenting er 100% sikkert uansett - spørs bare hvor langt tilbake i tid en vil se på akkurat slike ting. Men jeg er positiv til juli!

Om renten er høy eller lav, så er det uansett begrenset hvor mye penger jeg har til å kjøpe is. Jeg forstår ikke att prisen på denne isen skal stige inn i det uendelige, dersom Ida ikke skulle gjøre noe med rentene. Det må da være forbigående uansett tenker nå jeg. Inflasjonen måles jo mot året eller måneden i fjor. Kanskje det bare tar lengre tid? Rente er jo en kostnad for bedriftene, så den prises jo også inn i tingene vi kjøper. Att banken min kan ta en høyere lånerente på penger de har lånt (ikke av Ida) et sted til en lavere rente som må gjøre meg fattigere og banken rikere..

Ingen økonom, men jeg tror ikke tilbydere priser varene sine lavere fordi jeg har fått dårligere råd - det har jo tilbyderne også? Om boliglånet mitt blir dyrere, så har vel banken jeg har det hos hentet de pengene i markedet ett sted til en lavere rente enn hva jeg har fått vil jeg tro?

Jeg sliter litt med å forstå att å øke en kostnad (rentene) skal føre til att kostnadene (inflasjonen) skal gå ned - det blir jo bare vondt værre? Prisvekst er vel midlertidig, det javner seg vel ut når en is koster 200kr i mainneste år? Om mer av mine penger går til Diplom-IS eller en bank i et par år, så sliter jeg jo med å ha like lite penger uansett. Det samme vil vel gjelde for bedrifter også. Det går jo i en ond sirkel uansett.

Jeg ville beholdt Storebrand-greiene. Du kan jo se hvilke fond som ligger i den fondspakka her: Storebrand Ekstra Offensiv Indeks A Ser ganske greit ut spør du meg i forhold til å bare ha DnB Global Indeks.

Jeg synes det er egentlig litt merkelig å si at 'å fjerne eller redusere en avgift er inflasjonsdrivende'. Det vil jo også si at lønnsøkning er inflasjonsdrivende, siden inflasjon drives at høyere etterspørsel enn tilbud på ting og tang. Mer penger i omløp, økte priser. Det kan gjerne være slik i praksis, men det er en særdeles dårlig unnskyldning. Inflasjonen justerer vel seg selv med tiden uansett, dersom man bare måler måned vs måned i fjor.

Dette går begge veier. Kjøper du valutasikrede fond så vil du jo slite med det samme når kronen svekker seg også.

Bra read neste 12 måneder

Men det vil vel også si x antall kroner og x antall uttak som regel?