rozon

Du må være tidenes mest tålmodige kunde.

Tror at hvis du må sortere ut mindre deler av et angrep som lovlig så vil det være best å samle alt under paraplyen terrorisme - for alle parter.

Nei. 7. oktober var et rent terrorangrep. I et militært angrep er sivile tap en kollateral skade ved f.eks. bombing av antatt legitime mål, mens å gå inn på en musikkfestival med machete er sivile tap en kausalitet av et terrorangrep. Et av kravene til en milits i folkeretten er at de skiller seg fra sivilbefolkningen. Ønsket om å minimere kollateral skade skal være like sterkt på begge sider av konflikten. Ulovlig stridende er den korrekte betegnelsen på disse terroristene, og de har ikke samme rett til beskyttelse som regulære stridende nettopp fordi de selv ikke følger folkeretten og dens krav. Nå er det rimelig opplagt at den palestinske staten ikke kontrollerer disse ulovlig stridende, så kravet om at staten skal selv ta ansvar for disse er urimelig. Det er derfor lite sannsynlig at den palestinske staten vil bli tiltalt for krigsforbrytelsen det er å bruke ulovlig stridende styrker. Vi har da det. Dersom en soldat utfører det vi vanligvis vil kalle terrorisme under en væpnet konflikt, vil uansett være brudd på folkeretten og kan dermed være en krigsforbrytelse. Vi har ikke en klar definisjon på hva terrorisme er, men vanligvis finner vi ut av det. Nei, det er brudd på folkeretten. Hvorvidt det er krigsforbrytelser eller kollateral skade er en totalvurdering for noen andre å gjøre. Men det er ikke terrorisme da det er utført av lovlig stridende i en væpnet konflikt. Å skape frykt som hensikt alene er ikke alltid terrorisme. Krig i seg selv skaper frykt i en befolkning, men er ikke nødvendigvis terror.

Ja, for Norge trenger ikke datasentere. Vi går jo i lusekofte og spiser Kvikklunch i skogen og sier "Hei" til alle vi ikke kjenner. Og selv om politikerne våre er på TikTok og andre SoMe så er det vel litt drøyt å gi dem æren for at vi trenger datasentre? Enig. Har liten tro på verken land- eller havvind som primærenergikilde. Ser på det å ha tilgang til det indre marked som en positiv ting jeg. At vi har et sted å selge varene våre liksom. Du vet at elektrifiseringen førte til at lampeføreryrket forsvant. Det var sikkert stor oppstandelse på julebordene til lampeførerne, men er sikkert på at de fleste taklet denne omstillingen helt greit på lang sikt. Sånn er det med næringslivet, det må omstilles og tilpasses de til enhver tid gjeldene forutsetninger. En ting som er skummelt er andelen av yrkesaktive i prosent av befolkningen som jevnt og trutt går nedover.

Dessverre er fortsatt strømmen for billig til at det investeres nok i utbygging av ny kraft. Forstå meg rett, jeg synes ikke strømmen skal være dyrere men allikevel er det behov for mer strøm i fremtiden. For å kunne bygge opp denne kapasiteten må det være en realistisk pris i forhold til investeringen, og der sliter man litt nå. Rent individuelt og på kort sikt føler jeg med deg. Og for å toppe det, når strømprisen er for lav og folk bruker for lite strøm så stiger nettleia. Kanskje en rettferdig løsning kunne vært x antall kWt som garanti til hver innbygger til kostpris fra vannkraft...? Kablene går begge veier, så kalle dem eksportkabler er litt misvisende. Jepp. Det samme kan vel sies om de fleste religioner - eller mer korrekt folkene som praktiserer dem. En religion gjør ingen skade alene, det må et menneske til - og vi som art er ganske jævlige til tider. Nja, du kutter svingene her. Ja, et fritt marked ønsker nok de fleste i FrP, men det må være konkurranse i markedet. For å oppnå dette kan det være nødvendig å sette rammer slik at baronene ikke blir tyranner. Når det gjelder bonden så er vel alle enige om hen skal ha betalt for varene sine? Målprisen fra Tine på melk er per 01.07.24 på 6.54 kroner per liter og man kan vel på en måte si at det ikke tilføres særlig verdi i leddene etter som tilsvarer utsalgspris på over 20 kroner per liter? Jeg tror det er rom for å gjøre endringer til fordel for bonden og forbrukeren, og samtidig fremme god konkurranse på dagligvaremarkedet. Må nesten legge til at jeg ikke representerer FrP på noe måte. Dette er mine meninger og konklusjoner. Korrekt. Ingen vil ha storforbrukere av kraft i sin nærhet, men alle vil ha utbygging av linjer. Ingen vil ha en motorvei i hagen, men alle vil kjøre til jobb uten kø. Det å være stat er ikke alltid like greit, og da må man ha langsiktige planer slik som vi har historie på med Nasjonal Transport Plan som ikke skal endres hvert 4. år. Kanskje en Nasjonal Kraft Plan ville vært noe? Og ja... Stem gjerne FrP, eller det du ellers måtte føle for. Men gjør din plikt for pokker - stem ved neste valg!

Hva du synes er vel egentlig knekkende likegyldig, og siden det meste av anbefalinger går mot dette vil en slik regel lett kunne bli betraktet som urimelig og dermed ikke gyldig. https://dinside.dagbladet.no/bolig/ikke-skyll-forst/80111620 https://sunoppvask.no/tips/skylle-eller-ikke-skylle/ https://www.kk.no/livet/ikke-gjor-dette/81114745 https://www.finishinfo.no/ultimate-oppvask/lasting/slik-fyller-du/ https://www.nrk.no/livsstil/_-ikke-skyll-oppvasken-pa-forhand-1.11947048 https://www.ranablad.no/eksperter-advarer-derfor-bor-du-ikke-skylle-oppvasken-for-den-settes-i-oppvaskmaskinen/s/5-42-617135 Hva sier kontrakten? Det skal være avtalt at du skal betale strøm og andre kostnader for at du skal plikte å betale dem jmf husleieloven § 3-1 og § 3-4. Jeg forstår skaden og sånn, men så lenge personen hadde tillatelse til å bruke dette rommet av en annen leier, så er det depositum til den som leier dette området, ikke den som har fått midlertidig låne området, som det eventuelt skal trekkes fra. Mellom leier og låner - en annen sak. Enig i at det virker litt merkelig, og kanskje TS betaler for noe annet siden det også er snakk om tilbakebetaling av depositum? Mer om leiegaranti her: https://www.husleie.no/ordbok-for-boligutleie/leiegaranti/

Men det viktigste argumentet blir ikke sjekket; er det bruk for deg i landet? Å ta opp borgere på måfå er jo nasjonal selvskading. Å bli en landsborger er ikke som å melde seg inn i en bokklubb. Dog kan det være mildere krav for norsk statsborgerskap enn for å få båtplass i en båtforening.

Diskutere var kanskje litt vidt begrep her, og mediumet vi snakker om her er såvidt jeg forstår TikTok så... Vet ikke om det er her dere henter erfaringene deres? Uansett ser jeg ikke "Stem FrP" som noe verre enn videoer som blir tagget ned med "Rasist" - begge deler er en uting men hva skal man gjøre? Det hjelper vertfall ikke å slå det opp i media, for vann på mølla...

Det som er trist er at det ikke er mulig å diskutere innvandring uten å bli stemplet som rasist. Det er mange som mener innvandring bør begrenses til våre behov (for arbeidskraft eksempelvis) uavhengig av andre faktorer som etnisitet, religion, kjønn eller annet. Selv da får man rasist stempel i panna. Og når det er umulig å diskutere saklig, så blir "Stem FrP" et akkurat like saklig svar. Det tenker nå jeg, uten at jeg bruker uttrykket selv.

Interessant. Jeg klipper litt fra husleieloven § 3-5 for deg: For meg høres det ut som den mest tvingende måten å gjøre dette på, der utleier må forholde seg til banken og dens frister istedet for "lille deg". Men ikke alltid bulldoser metoder er de beste...

Hva bedriften har interesse av er uvesentlig da de fortsatt må følge retningslinjene for rapportering av avvik, ref artikkel 33 i personopplysningsloven. Det kommer litt ann på situasjonen, men hvis du er ansatt i bedriften det gjelder så er det naturlig med intern varsling til nærmeste leder, tillitsvalgt, verneombud eller personvernombudet. Ref https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/personvern-pa-arbeidsplassen/varsling/

Som sagt, uten et skriftlig tilbud om stilling som inkluderer de punktene som er vesentlig for meg så hadde ikke jeg heller gjort noe. Mitt siste tilbud var på omtrent 30 sider, og inkluderte også krav fra arbeidsgiver i perioden før ansettelsen mtp ting som taushetsplikt, opptreden på sosiale media og så videre, som ikke alltid er like lett å skille når man går mellom konkurrerende bedrifter. Etter jeg har tiltrått dekkes disse i stor grad av lojalitetsplikten, og det er da ikke en del av arbeidsavtalen min. At noe blir "antydet" på et intervju ville ikke holdt stikk for meg.

Nå vet jeg ikke helt sikkert hva du mener med kontrakt. Det vanlige er at man får et (bindende) tilbud om stilling, der man svarer skriftlig innen utløpsfristen. I enkle tilfeller vil da en arbeidsavtale være vedlagt, men i de vanligste forhold er arbeidsavtale ikke klar på dette tidspunktet, og arbeidsgiver har inntil 7 dager etter oppstart å fikse dette. Tilbud om stilling vil normalt være dekkende for å dokumentere en ansettelse og vil inneholde informasjon om oppsigelse av avtalen for begge parter. Hvis du med kontrakt mener et formelt tilbud om stilling så forstår jeg at du ikke vil si opp jobben før du har dette, men hvis du mener en arbeidsavtale så er som sagt ikke dette et krav før senest 7 dager etter oppstart (eller samme dag for kortvarige ansettelser).

Kan ikke se at friluftsloven § 3a har relevans da veien ikke leder til utmark og ei heller inneholder paragrafen noe forbud om skilting. § 13 derimot forbyr ulovlige forbudsskilt, og i det henseende er skiltet problematisk da eiendommen helt eller delvis er tilgjengelig for almennheten i deler av året.

Skulle kanskje tro det, men alt arbeid du utfører for arbeidsgiver er pålagt, og arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. At den ansatte gis åpne rammer rundt tidspunkt for utførelsen av arbeidsoppgaven er uvesentlig for loven så lenge det skjer innenfor rammen (til loven). Fleksitid er en ordning innenfor aml reglene for alminnelig arbeidstid, og aml § 10-6 sier at det overskytende over lovens grense for alminnelig arbeidstid er overtidsarbeid. Dersom fleksavtalen ikke inkluderer gjennomsnittberegninger og dertil avgrensninger, vil fleksitid kunne bli aml-overtid selv om den er "frivillig jobbet". Veldig mange bedrifter har fleksibel arbeidstid uten å forstå omfanget - dessverre. Interessant diskusjon, men vi er vel litt utenfor topic?

Forskjellige arbeidssituasjoner gjør det urimelig å forvente at alle eventualiteter skal kontrolleres i lov, forskrift eller avtale. Du skal på den andre siden ikke utelukke at det finnes ledere som sier max 1 kopp kaffe - som besvares med 2 liters kopper hos de ansatte. Arbeidet tid utover daglig eller ukentlig arbeidstid defineres vanligvis som merarbeid og ikke overtid. Det er først når man overstiger grensene i aml at aml sin bestemmelse om overtid gjelder. Eventuell kompensasjon for merarbeid vil normalt være definert i den skriftlige arbeidsavtalen. Som arbeidsgiver skal du ha rimelig få hjerneceller i drift om du tvinger ansatte til å stå og drite på seg, og vil anta din karriere som arbeidsgiver vil bli særdeles lærerik men dog kort. Noen sjanse du kan oppsummere denne da jeg ikke får lest den. Jeg tenker spesielt om den kan være relevant for helsepersonnel i turnus der stilligsprosenten blir lavere i forbindelse med å få turnus til å gå opp. Her er det ofte snakk om 10-20% mindre stillingsprosent som må dekkes som normallønnet arbeid opp til 100%.

Tror både du og ChatGPT tar feil her. Dette er klippet fra Lovdata : https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-65

I utgangspunktet ikke, men det er noe helt annet å la en ansatt utføre et oppdrag enn å kjøpe tjenesten. Det vitner om dårlig etisk foretningsskikk å nappe folk å på et prosjekt til å jobbe på samme prosjekt, men skal litt til for å bli ulovlig. Husk at den informasjonen Ola samlet for å utarbeide tilbudet er betalt for av X, og Ola kan bryte lojalitetsplikten sin om hen bruker dette uvettig. Man kan ikke bruke et tilbud til så mye. Hvis du med tilbud mener en prosjektering så kan ikke Y bruke denne, da X har brukt sine ressurser til dette og eier prosjekteringen. Det vil vanligvis stå en klausul på at dokumentene tilhører X, men det skal egentlig ikke være nødvendig. Kort sagt, prøv å vær så lite "drittsekk" som mulig ovenfor tidligere arbeidsgiver - det kommer man lengst med.

Finn ut hva det står i ansettelseskontrakten din. I min står det så enkelt at man tas opp i "de til enhver tid gjeldene kollektive forsikringsordninger", og med en slik løs beskrivelse er avtalen min svak dersom jeg skulle gjort et krav som du ønsker. Hvilke forsikringer jeg har er derimot sikret i en særavtale, og kan da endres uten at jeg trenger en endringsoppsigelse.

Jeg ser litt på finn etter en EQC, men blir veldig forvirret av utstyrsnivå på de forskjellige annonsene. Noen som kan liste de forskjellige nivåene man har i EQC, og hvordan man ser forskjell på dem i en annonse?

Årsaken er vel fordi produsent har ansvaret, og dermed vil være uaktsom om kravene i lov og forskrift ikke er tilfredsstilt. Er jo hele intensjonen med New Approach neste ledd skal og må stole på forrige ledd. Derfor må også markedskontrollen fungere avskrekkende og avkjølende på produsentene. Det som bør skje er jo mer markedskontroll. Gjerne delt i to spor; "dangerous goods" der av feil har oppstått, og mer tilfeldige kontroller for å skremme bort useriøse produsenter. På den måten vil førstnevnte reduseres på rett tidspunkt - før skaden skjer.

Nja, ikke det saken dreier seg om. En slik løsning kan bli en del av en sluttløsning, men det betyr at Easee må svelge noen store kameler og ta på seg ansvaret for at dette gjøres for kundene. I tillegg vil det nok kunne komme søksmål i form av at produktet ikke lengre samsvarer med annonserte egenskaper.

Det du sier er at så lenge det er lovlig å kjøre, så er det ikke ulovlig å kjøre. 😛 Så lenge det ikke står bom eller skilt og den ikke leder direkte til bebyggelse, så er vel veien lovlig å bruke så langt jeg skjønner. Eksempel på lignende sak, men til forskjell ble det her åpnet vei uten lov/rett til å lage avkjørsel: https://www.dn.no/samfunn/apnet-privat-vei-rundt-bomstasjon/1-1-724773 https://www.kommunal-rapport.no/politikk/lager-omvei-for-a-omga-bom/69718!/ https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/friluftsliv/friluftsliv-og-allemannsretten/ofte-stilte-sporsmal-om-allemannsretten/#kjore_privat_vei

https://www.dsb.no/lover/elektriske-anlegg-og-elektrisk-utstyr/tema/elbil---lading-og-sikkerhet/#lading-fra-eksisterende-kontakter

Er egentlig litt skuffet. Har ikke Easee gjort noe som helst i positiv retning? Med de positive postene sine skulle man jo tro det kun sto om bagateller, men når jeg leser dokumentet så er det jo bare bagateller som er fikset.