rozon

Men som @Svein M sier så er det ikke samme produkt. Det blir som å sammenligne sånne halvferdige poteter i vakuumpose med poetene i løsvekt. Sier ikke det ene er bedre enn det andre, det er bare to forskjellige produkter med forskjellige egenskaper. Akkurat som potetstappe fra pose, eller fra hele poteter.

Her synes jeg du tar feil @Tussi. Jeg er arbeidsgiver normalt sett, og fra mitt ståsted er det praktisk å ansette flere ansatte på deltid fordi jeg da har et buffer før jeg må betale overtid og det gir meg fleksibilitet gratis. Jeg kontrollerer begge ender i praksis, for å arbeide opp til 100% trenger ikke være særlig og tidsavgrenset. Denne dommen, hvis jeg forstår det riktig, vil korrigere dette. Og det er faktisk en korrigering fordi den ansatte og arbeidsgiver har blitt enige om at den ansatte yter en gitt del av sin tid til arbeidsgiver i bytte for penger. Skal arbeidsgiver ha flere timer utover 100% av det som er avtalt, skal dette ytes for overtidsbetaling. Jeg mener også det ville vært riktig om også denne jobbingen falt inn under "særlig og tidsavgrenset". Litt praktisk for helse - særlig og tidsavgrenset er en meget flytende terskel. I industrien tar det ikke mange dagene før fagrøyrsla banker på døren om en ansatt er sykemeldt og de gjenværende kompenserer med overtid. Likeledes slipper vi ikke unna at arbeidsgiver må ha en overkapasitet minst lik det gjennomsnittlige sykefraværet. Det er ikke verken særlig eller tidsavgrenset. En annen ting med det samme, turnus ordningene til helse er jo hinnsides. Du går en tre-skift ordning og får et maks timetall på X timer per uke. Da skal disse X timene være 100% stilling. Hvorfor? Jo fordi det er arbeidsgiver som velger at du skal gå en skiftordning som er lov- eller tariffbegrenset. Arbeidsgiver kunne jo like gjerne tatt deg av turnus og bare gitt deg dagvakter uten at du i praksis kunne sagt noe. Hvorfor skal en lov- eller tariffbegrensning gå på bekostning av den ansatte og ikke arbeidsgiver som har styringsrett?

Alle kan vel snakke med hvem de vil normalt sett. Skjønner ikke dette kunde/dommer snakket, så utdyp gjerne hva du snakker om. I en rettsak føres saker, og formalitetene rundt er en stor del av rettsikkerheten. Det kan ikke hvem som helst snakke om hva de vil med hvem de vil.

Å være "av svak natur" er ikke en forklaring, det er en merkelapp du setter på deg selv. Den gjør ingenting annet enn å gi deg en grunn til å fortsette som før. Du beskriver et mønster: ubehag → alkohol → konsekvenser → mer ubehag. Det handler ikke om natur eller personlighet, men om hva du gjør når impulsen kommer. Så lenge alkohol er svaret ditt, vil resten av livet fortsette å forfalle, uansett hvor mange planer du lager. Desperasjon og selvinnsikt er ikke det samme som endring. Mange vet nøyaktig hva de gjør galt uten å slutte av den grunn. Forskjellen kommer først når du begynner å handle motsatt av det som føles lett der og da. Ingen behandling, ingen forumtråd og ingen forståelse kan erstatte det. Før du selv gjør konkrete valg som bryter mønsteret - spesielt når du er edru - vil ingenting flytte seg. Dropp ideen om at dette handler om "svak natur". Det handler om valg du gjentar. Endring starter først når du slutter å unnskylde dem og begynner å gjøre noe annet.

Det er heller ikke spesielt kontroversielt å hevde at verdens befolkning på lang sikt vil måtte stabiliseres eller reduseres av hensyn til ressursbruk og bærekraft. Når fertiliteten faller i rike land, er det derfor ikke nødvendigvis et problem i et globalt perspektiv, men det skaper en nasjonal utfordring knyttet til alderssammensetning og forsørgerforhold. Innvandring fungerer i denne sammenhengen som en demografisk buffer, ikke en varig løsning. Innvandrere eldes også, og dersom lav fertilitet vedvarer, forskyves utfordringen snarere enn å løses. Den langsiktige effekten av innvandring bestemmes derfor i stor grad av sysselsettingsgrad, kompetanse og netto bidrag til produktivitet og skattebase. Sammensetningen av innvandringen har dermed større betydning enn volumet alene. Uten høy yrkesdeltakelse og produktivitetsbidrag vil en aldrende befolkning fortsatt føre til økende forsørgerbyrde og redusert finansielt handlingsrom i møte med fremtidige demografiske bølger.

Nei, vi trenger ikke innvandring. At vi trenger en jobb utført er ikke samsvarende med at vi trenger gi varig opphold utover den spesifikke jobbens varighet. All invandring er på Norge sin bekostning, til høy risiko og svært liten sjanse for akseptabel ROI i uoverskuelig fremtid. Det gjelder "alle" - ikke begrenset til innvandrere. Dersom vi kutter all (ny) innvandring blir det sikkert mye ledige sosionomer og miljøarbeidere ledige, og da kanskje vi kan få hjulpet de vi allerede har i landet opp til en god standard.

Økonomiske problemer trenger ikke være selvforskyldt/selvvalgt. Vi har satt ut denne prosessen til domstolene, og vi må i utgangspunktet gi dem tillitt til at de utfører dette oppdraget. Hvis vi er i tvil eller vil kontrollere utover det media gjør, så kan vi få innsyn i rettsdokumentene og dermed begrunnelsen til reduksjonen.

Det finnes mange grunner til at historisk lønn ikke bør brukes i en slik sak, og en må se på det faktiske grunnlaget for å gi en rettferdig straff. Det er ikke en endring av rettspraksis å bruke skjønn - 1.5x er fortsatt rettledende.

Arbeidsgiver har ingen kontroll på hva den ansatte gjør i feriefritiden. Og om den ansatte synes jordbærplukking er veldig avslappende og restituerende, så er det neppe ulovlig for den å drive med en slik gesjeft i feriefritiden sin. 😛 Lovens krav blir oppfylt med at arbeidsgiver gir feriefritid og den ansatte avvikler denne med å ikke møte opp til arbeidsforholdet i den gitte perioden.

De fleste arbeidsgivere (vertfall lønningsdamer) er veldig klar over dette. Og sikkert nettopp derfor TS poster i utgangspunktet.

Ferieloven krever at fraværet er avtalt eller fastsatt som ferie. I de mange arbeidsforhold er det avtalt at ferie trekkes i en mnd og feriepenger utbetales i samme mnd. For disse så skaper da ferie som ikke blir tatt ut et overheng til neste år. Arbeidsgiver har allerede trukket for 25 dager ferie og den ansatte har kanskje tatt ut 20. 5 dager er da trukket for inneværende år og selve uttaket av arbeidsfri skjer påfølgende år. Og det er jo også en avregning som må skje dersom den ansatte slutter etter at ferietrekket er gjort.

Hvis du slutter i jobben din 01.04, og du har tatt ut null dager ferie, så skal du fortsatt ha betalt hele feriepengene når du slutter.

Retten til ferie skjer 01.01 inneværende år. Feriepenger er opptjent fra året før, så de har du også rett til å få utbetalt fra 01.01 inneværende år - i hovedsak i forbindelse med lønnstrekket du har for uttak av ferie. Skjønner ikke helt hva du prøver å si her.

Det er ikke et fysiologisk behov på linje med mat og søvn. Men for mange har sex betydning for nærhet, selvfølelse og psykisk velvære. Hvor belastende fravær er varierer derfor veldig fra person til person.

https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidstid-og-organisering/ferie/