leticia

Hansien skrev (1 time siden):

Jeg tenker at mange har gått uvitende inn i rollen som forelder og projiserer dette over på de uten barn.

Kult.

fredrik2 skrev (27 minutter siden):

Är det så där du ser 3 skiftet för alla förhold? Alltså att kvinnen alltid gör allt i det jobbiga i 3 skiftet? Eller vad är det egentligen du menar med ditt eksempel? 

Forhold er forskjellige såklart. Men i all hovedsak så er det mødre som tar det 3 skiftet. Menn (generelt) har blitt mye flinkere til å bidra med det andre skiftet da. (og som nevnt tidligere i tråden så betyr det ikke nødvendigvis at det er noens feil, men at man er forskjellig "skrudd sammen"). Noen mødre vil ikke la far ta mer av det tredje skiftet, mens mange fedre heller ikke er interessert i å ta det. 

Fokuset mitt, for n'te gang er hvordan kombinasjonen av at man tar både skift 1 , 2 og 3, bidrar til økt sykefravær og uførhet. Jeg syns det er en interessant problemstilling, som man kanskje ikke enda har satt nok fokus på hvordan man skal løse. 

Hvem tar det tredje skiftet?

Gjør et siste forsøk slik at alle her kan forstå det tredje skiftet litt bedre...

Se for deg at du er i arbeid og dere jobber i team på 2 stykker. Kollegaen din kommer alltid for seint på jobb / vaktskifte, så hen får ikke med seg hva som har skjedd. Du må dermed forklare han det hver eneste gang. Hen er også veldig treig i jobben sin, slik at du må overta en del av han sin jobb. Han må forklares hver minste lille ting hen skal gjøre. Hen får likevel like mye utbetalt som deg, selv om fordelingen i arbeidsmengde kanskje er 70 / 130. Hen går også tidlig fra jobb  slik at du blir sittende igjen med papirarbeidet / nedlukking av arbeidsstedet. Du må ta deg av all planlegging fordi kollegaen din ikke er i stand til / eller ikke gidder...

Til slutt så greier du ikke mer av den ekstra arbeidsbelastningen blir sykemeldt og til slutt ufør...

Griever skrev (5 minutter siden):

Så trist at dere ble møtt sånn. Jeg tror jeg hadde tatt en meget berettiget alvorsprat med læreren det gjaldt, eventuelt tatt det videre om læreren ikke hører. Slikt er uakseptabelt. Hilsen mangeårig lærer på barne og ungdomsskole.

Det er litt seint nå da - mine er voksne - men ellers enig med deg 🙂

Gouldfan skrev (9 minutter siden):

Null problem.

Nå har min kone vært sykmeldt lenge etter operasjon, så jeg har alltid ansvar for skole og foreldremøter osv.

Jeg er som regel kontakt person også om barnet er sykt osv, fordi kona jobber mye.

Når hun har ledig eller mulighet så henter hun..

Jeg ser ikke noe problem med å dele på slikt ansvar....

Men det er oss, før så ringte de alltid kona, selvom hun var opptatt.

Men vi har vel blitt kjent og de vet hvem som er ledig.

Takk 🙂

Håper din kone snart kommer seg igjen 🩷

Det var det punktet om at de alltid ringte henne, selv om det var du som hadde hovedansvar jeg tenkte på.

Jeg har også hatt en lærer til min sønn som var veldig tydelig på at hun likte best å kommunisere med mor...

Bra at de endret holdning til deg / dere etterhvert da 😃

Hansien skrev (15 minutter siden):

Argumentet ditt blir det samme som kokken skal stå på kjøkkenet og svare at dette kan jeg ikke fordi jeg ikke er utdannet og praktiserer kokkefaget der jeg klagde på overstekt biff.

Å fortsette samtalen med dere (barnløse)?  "gutta boys" blir som å ha en usynlig sykdom hvor man ikke blir trodd fordi man ikke fysisk mangler et bein...

Det tredje skiftet er reelt og krevende, og man burde heller fokusere på hva man kan gjøre for å få ned sykefraværet fremfor fokuset på at man sprer beina litt for lite (fordi man er for sliten etter skift 1 , 2 og 3... 

Flere burde ta litt mer ansvar heller (og ja, for de som ikke har barn, så kan de gjerne få dette først før de forteller hvor enkelt alt er).

Hansien skrev (24 minutter siden):

Du har lov til å bruke egne ord. Og realiteten er at enkelte kan finne det utfordrende og plagsomt, men det er ikke det samme som at andre hadde tatt den løsningen på strak arm.

Det gjør jeg. Men det er greit å få frem erfaringer fra menn hvilke holdninger  de selv har blitt møtt med...

Hansien skrev (27 minutter siden):

Det er et forholdsvis nytt problem som vi driver og finner ut av. Jeg gir honnør til de men som har greid å trosse de kulturelle (utdaterte) normer og fått det til jeg, også applauderer jeg de som forsøker. Resten dør sakte, men sikkert ut.

Flott 👍

Hansien skrev (8 minutter siden):

Tar han feil?

Ja

Hansien skrev (1 time siden):

Ja, jeg ser du skriver at mor ble først ringt. Men det også kan løses med at far blir satt opp som kontaktperson som skal ringes først.

@Gouldfan innspill ønskes om hvordan det kan oppleves når man har satt opp far som hovedkontaktperson...

Hansien skrev (1 time siden):

Det å ikke makte det tredje skiftet vil jeg si at er symptomet. Problemene på hvorfor må man finne ut av.

Dette er jeg enig i, at man må finne ut hvorfor totalbelastningen blir for stor, og hvorfor det i hovedsak er kvinnen som tar dette skiftet.

Jeg har fokus på at dette har endel å si med tanke på sykefravær / uførhet, men det kan være andre innfallsvinkler også.

Hansien skrev (1 time siden):

At kvinner er mer emosjonelt påkoblet er en konsekvens av biologi kombinert med kultur. Det er ikke noe man retter på over natta, og uansett hvor urettferdig det er så må man nesten gi menn tid til å utvikle seg dithen 

Hvor mange tusen år må vi vente?

Hansien skrev (14 minutter siden):

Hvor mange barn eller sivilstatus er urelevant for argumentet mitt.

Selvsagt ikke irrelevant. Mange får seg en aha - opplevelse av å stå selv i en situasjon fremfor å bare se den fra utsiden / tenke seg til hvordan den kanskje ville ha vært.

Nå har jeg hatt en god partner hjemme, for skift 1 og 2, men det tredje skiftet kom likevel på meg. Ei heller syns jeg at det er så ekstremt "vanskelig med det tredje skiftet"  når man står i det, selv om dette skiftet er det hardeste. Jeg syns det er bedre at en har den totale oversikten (jo flere kokker jo mere søl). Likevel så er det mange som syns det tredje skiftet blir en for stor belastning kombinert med skift 1 og 2. Jeg syns vi bør høre på dem, ikke minst hvis dette kan bidra til at vi får ned sykefravær og uførhet. Det er kanskke de samme damene som opplever denne belastningen for høy som ikke "sprer beina så ofte" som menn skulle ønske?

Folk har forskjellig tålegrense også. Noen syns det er like mye slitsomt (eller mer slitsomt med 1 barn som vi syns det var med 5).

Hansien skrev (28 minutter siden):

Jeg er inneforstått at det å ha unger er en del ekstra arbeid, men jeg er tvilende på at det er så ekstremt som det tidvis legges frem som.

Ja det har man det. Legg på barn med ekstra utfordringer som må følges ekstra opp med skolemøter, bup, barn som skal følges opp på fritidsaktiviteter, dugnader hvor man har en syk forelder eller er aleneforelder (og kanskje syk i tillegg). Jeg kommer sikkert ikke på alle tingene engang som familier kan oppleve. Jeg har vært innom 3.skiftet med tanke på at skole  / barnehage alltid ringer til mor (først), et annet punkt som ikke er tatt opp er at selve barna gjerne oftere henvender seg til mor, fordi hun er mer emosjonelt påkoblet.

Nei du, det tredje skiftet er ikke oversolgt, tvert om...

Hansien skrev (6 minutter siden):

Ja. Det er jo selvfølgelig gaslightning når man ser på et problem fra et annet ståsted enn ens eget narrativ.. Det har nok mer med å se hverdagens oppgaver som et utfordring som kan løses, gjøre det enkelt også komme seg videre med hverdagen istedenfor å mentalt sliten seg ut med oppgaven og alle dets mikrodetaljer.

 

En oppgave tar ikke lang tid, flere oppgaver trenge heller ikke å ta lang tid og mange av utfordringene som legges i tredje skiftet, som har dukket opp her i tråden, er nok ting som løses ved å ta det fortløpende fremfor å bruke tid og energi på å planlegge når, hvordan, hvem og hva.

Og du hadde hvor mange barn sa du? Det er enkelt å komme med løsninger på "problemstillinger" man selv ikke har vært borti. Eller som man selv ikke tar del i, fordi man kommer til dekket bord, fordi kona uansett tar seg av det... 

At single barnløse menn (sikter ikke til deg her) kommer med en forklaring på at det tredje skiftet er easypeasy, tar ikke mye tid, og heller ikke er mentalt belastende, vel, jo, det høres ut som gaslighting og nedvurdering av den usynlige jobben som gjøres i andre familier. 

Kom tilbake når du tar både 1 skift, mesteparten av andre skift, og hele tredje skift i en storfamilie, så kan vi snakkes om hvor mye tid de forskjellige ting tar og hvor belastende de er  Egen erfaring er iallefall at skift 1 er det enkleste (som en ferie å regne), skift 2 er skikkelig kjedelig og tar for mye tid,  (sikkert fordi det føles kjedelig), og skift 3 er det mest belastende skiftet av de alle, fordi man hele tiden må være "på" på samme måte som en bedriftsleder må ha oversikt og kontroll over bedriften sin og at de ansatte har det bra slik at de yter bedre. Man er aldri bedre enn "det svakeste ledd" i virksomheten. 

Kvinner (med barn) får altså en naturlig ledererfaring i hjemmet, så jeg er ikke det minste overrasket over denne undersøkelsen som viser at kvinner er bedre ledere enn menn  

Kvinner er bra for business – og mye bedre enn menn! - ledernytt.no

Hansien skrev (30 minutter siden):

Det tar neppe mer enn 10-15 minutter å planlegge noe sånt noe som man kan bruke ukentlig, eller bi-ukentlig om man ønsker å rotere litt på maten og ha flere lister. En må ikke ha ny meny hver eneste uke.

Handling av dette taran jo når man vet hva man skal ha til middag den og den uka, så sant man ikke bor rett ved en matbutikk.

Det er ikke den enkelte tingen som tar så og så lang tid, (som man kan gaslighte og nedvurdere, at nei det er ikke såååå slitsomt) men hvor mye tid man totalt bruker, og den mentale belastningen over å ha oversikten fremfor å bare komme til "dekket bord". Det er helt greit å ta det tredje skiftet, hvis man er "bygget" forskjellig, slik at det er enklere for kvinnen å ta dette enn for mannen, men da får han ta mer av det andre skiftet, så belastningen blir litt mer lik... 

Når man klager over forskjell i sykefravær, så bør man faktisk finne ut hvorfor sykefraværet er høyere, og hva som kan gjøres for å få det ned. Både med tanke på den enkelte, og for samfunnet totalt. 

knopflerbruce skrev (6 timer siden):

Men det er jo i denne settingen at jeg mener kvinner (og menn i samme posisjon) ikke kan spille på de kortene du refererer til. Det er da like mye grunn til at mannen skal ned 20-30% for å få tid og ork til de samme oppgavene, er det ikke? Men igjen: hvis vi bare kjører stereotypen her, så kanskje kvinnen vil dette mest - men da er man jo ikke i en setting hvor mannen hverken krever eller ønsker noe sånt, men kanskje heller stilltiende aksepterer hennes sterke mening om å være mer hjemme. Dette selv om han sikkert godt kunne tenkt seg mer tid med barna selv. Da blir det ganske rart hvis han først må gi seg på det å få lov til å være en større del av barnas liv, samtidig som han må betale for at han "tapte" diskusjonen.

"Tredje skift" er sikkert riktig i en del tilfeller, men vi må samtidig erkjenne at det er en god del der ute som legger lista vel høyt for hva de putter inn i dette skiftet. Alt må ikke være superstrukturert og overtenkes, og det er ikke mannens skyld hvis kvinnen er skrudd sammen slik at ting bare ikke kan tas på sparket eller gjøres på low effort.

Sånn for å sakse litt fra en side om hva dette tredje skiftet innebærer:

"Jo, det kan være å holde oversikt over hva som trengs i barnehagen, planlegge for at oppvaskmaskin skal tømmes, tenke ut når middagen må igangsettes for å være klar til riktig tidspunkt, hvordan går det for minsten på skolen, huske på å holde kontakt med venner og familie, sørge for at dere knytter nye kontakter rundt barnehage og skole så barna får venner, budsjettere, planlegge matinnkjøp og matlaging, planlegge ferier og helger, lage nye rutiner ved barnehagestart og skolestart, og forberede jula."

Mesteparten av dette er rett og slett ikke nødvendig å detaljplanlegge. Jeg lurer faktisk litt på hva slags middager som må planlegges slik, og om man i det hele tatt har tenkt tanken på å effektivisere. Du trenger ikke bruke mange kaloriene for å beregne tiden det tar å mekke havregrøt, for eksempel. Eller f.eks. et par pakker fiskegrateng. Det er først når du skal kutte opp X antall råvarer, styre og herje, at det der blir avansert. Men, det er da INGEN som tvinger noen kvinne eller mann til å bruke så forbannet mye tid på en middag? Det er skrekkelig mange middager som i praksis defineres av koketiden til potetene alene, og det vet jo den som koker potetene hvor lang tid tar. Du trenger ikke regne på det.

"Planlegge innkjøp". Javel, ja... for man har selvsagt ikke noe særlig mat liggende i fryseren eller i skapet som man kan hente frem hvis man tilfeldigvis mangler en ingrediens? Det er bare ikke nødvendig at dette koster så innmari med krefter. Jeg spiser også brød, og varierer pålegget. Men jeg kan gjerne ta 4 skiver med samme pålegg samme dag, da det er enklest - og gir minst svinn. Så har du de som fisker frem hele kjøleskapet hver gang det skal lages frokost. Agurk må kuttes i skiver, paprika på osten må til. Smør på den og den skiven+++. Og alt dette er greit nok hvis man har tid og overskudd, men at man tviholder på det i tidsklemma og begynner å klage over "det tredje skiftet" er bare tanketomt. Da skaper man problemet selv.  Trenger jeg en matpakke bruker jeg de to minuttene som trengs på å fiske frem fire ferdigkuttede skiver, putter litt kaviar på alle, slenger et par osteskiver imellom og lager meg to sandwiches. Poenget er å ha nok liggende til at man kan mekke et eller annet hvis det trengs, ikke å gå og kverne på at det snart er tomt for servelat, hvetemel eller baconost. Og hvis man må improvisere litt (som man ofte gjør f.eks. med restemiddager), går det også fint.

...og hvem i huleste planlegger når oppvaskmaskinen skal tømmes, eller sågar vaskemaskinen? Den er ferdig en eller annen gang, så tar man det i en ledig stund i etterkant. DETTE KAN TAS PÅ SPARKET! Det er ikke nødvendig å sette det inn i noen timeplan, for det tar jo faen meg ikke mange minuttene å få det gjort.

Må man planlegge helger? Hva er feil med å ta det på sparket, om det ikke er noe større opplegg på gang? At man må legge litt innsats i å planlegge en langtur ser jeg, men de fleste helger handler vel mer om man skal ta seg en tur opp i marka eller til byen på lørdagen. Hvor er planleggingsbehovet? Det viktige er at de voksne er klar over om det eksisterer konkrete avtaler hos hverandre, men what else?

Nå aner jeg ikke hva du snakker om rundt disse eiendommene. Jeg snakker, og det er VELDIG tydelig fra det jeg skriver, om å gå ut på finn.no og kjøpe seg noe selv - ikke at man kjøper seg inn hos partneren. Altså at hvis en kvinne kommer til "dekket bord" (les: partner med et hus som allerede er kjøpt), så kan man kjøpe et landsted e.l. som man betaler med egne midler. Hvis partneren allerede har et hus og klarer å betjene lånet selv, trenger man jo ikke to personer til den jobben anyway. Og hvis de to kjøper noe sammen, fordeler man selvsagt også husets verdi etter hvor mye hver part bidrar med av EK og hvor mye hver part tar av renter og avdrag.

I en slik setting ville jeg ikke hatt noe imot å slippe noen inn som medeier - ikke minst fordi jeg ville hatt økonomi til å kjøpe ut vedkommende ved et brudd i utgangspunktet. Mannen (vi må jo, i stereotypiens navn, anta at dette er en mann) har jo fått lånet på sitt eget grunnlag, uten innblanding av utenforståendes EK eller inntekt. Men jeg ser som sagt ikke poenget - det eneste du sørger for er at hun blir deleier i huset, fremfor å sette de samme pengene i fondssparing eller noe annet. Som eiendom, hvis det er det som er viktig. At den enes inntekt går til huslån mens den andre dekker mat, er vi vel alle enige om er en elendig utgiftsfordeling - men jeg vet ikke hvor realistisk den er. Eller, gitt at dette er vanlig, hvorfor det ikke ringer noen bjeller hos de som får disse hverdagsutgiftene i fanget mens den andre slipper. Det er fullstendig åpenbart at alle avdrag på varige verdier er mer gunstig pengebruk for den som har verdiene enn rent forbruk, og det bør alle kvinner og menn være klar over hvis de har bestått en allmenndannende grunnskole.

Vi kan godt diskutere "tredje skift", men vi bør i alle fall ta utgangspunkt i et "godt nok"-nivå. F.eks. dette med at å bruke samme sort pålegg på alle brødskivene faktisk ER godt nok, og det samme med å ha havregrøt og andre "low effort"-måltider til middag faktisk er godt nok.

Blir egentlig ganske oppgitt av å lese gjennom dette innlegget.

Skjønner du ikke at det er forskjell på en person ( som deg) som bor alene og kan styre dagen sin som man vil, og en familie (som oss) på 2 voksne og 5 barn, og den logistikken som må på plass for å ha oversikt over hvem som skal hvor når? Det er et stort puslespill som skal på plass for å få hverdagen til å gå opp, og innimellom dette så kommer alle de uforutsette hendelser, f.eks som @qualbeen var kjapt innom, at man har barn med diagnoser som trenger ekstra oppfølging. Andre ting som kan nevnes er hendelser som har skjedd i barnehage og skole og de alltid ringer mor... (i noen tilfeller også selv om man har bedt om at de ringer far)...

Det tredje skiftet er reelt og nødvendjg å utføre, og henger nært sammen med det andre skiftet. Det blir i mange tilfeller en totalbelastning som blir for høy for den som utfører alle 3 skift, (oftest kvinner) og jeg syns det tredje skiftet burde få mye større fokus når man snakker om å få ned sykemeldinger og uførhet.

EDIT: PLanlegging av middager som et eksempel du har vært innom. Barn trenger forutsigbarhet, og vi planla derfor middag for 1 uke om gangen, og hang opp en oversikt over dette på kjøkkenet.

At du nedvurderer det tredje skiftet så veldig er nok bare et resultat av at du bor alene, og ikke har noen andre å ta hensyn til, og en kabal som skal opp, til det beste for alle familiemedlemmene.

(P.s - jeg har også bodd alene en gang i tiden, så jeg vet at det er noe helt annet å kun ha seg selv å tenke på enn å være organisator for mange).

qualbeen skrev (14 minutter siden):

Sålenge dere har snakket ut om dette, og den ene part ikke nekter den andre, så joda, for all del. Tommel opp! 😊 

Faktisk så har vi ikke snakket om det i det hele tatt. Jeg har ikke sett noen grunn til det når jeg ikke har et ønske om å kjøpe meg inn. Det vi dog har snakket litt om, er planlegging av en fremtid som pensjonister utenlands.

qualbeen skrev (16 minutter siden):

Men vi prøver hvertfall å bygge hverandre opp — ikke ned. Det burde være en selvfølgelighet mens samlivet fungerer. Ved et evnt brudd, er det dessverre ikke alle som klarer det. Det forstår jeg. Derfor må ting være på stell når samlivet smiler og alt går på skinner.

Det er viktig å bygge hverandre opp, fremfor ned. Man ønsker vel i hovedsak det beste for sin partner. Hvis ikke, er det som du sier ingen årsak til å holde sammen heller. 

qualbeen skrev (21 minutter siden):

En slik person ville jeg aldri vært! Nekte min fremtidige livsledsager mulighet til å delta på prisstigning av felles bolig?

Hva slags kjæreste er man, hvis man ikke ønsker vedkommende minst like gode muligheter for pensjon og økonomisk rikdom som en planlegger for seg selv? 

Hva er egentlig poenget med å leve sammen med et annet menneske, hvis man oppfører seg såpass kjipt mot vedkommende? Gjør personen en tjeneste; gjør det slutt først som sist, så får hvertfall motparten mulighet til å etablere samliv med noen helt andre før hen er gammal og ufør ... 🤨

Jeg har et positivt syn på deg pga dine innlegg.

Men du må tenke på at folk kan ha en annen holdning og levemåte enn deg selv. De ønsker kanskje å ha enerett på sin bolig som de har hatt i sitt eie over lang tid. Spesielt hvis dette er en arvet bolig / barndomshjemmet.

Jeg betaler f.eks veldig lav leie til min samboer, all inclusive. Men kunne aldri tenkt å kjøpe meg inn. Mitt valg, ikke hans. (Jeg ønsker ikke å eie fast eiendom i Norge). At jeg betaler lav leie bidrar til at jeg får investert i egne ting (fortrinnsvis aksjer).

Men ja, man burde ikke kreve så høy leie at partneren ikke får mulighet til å investere for seg selv.

knopflerbruce skrev (53 minutter siden):

Hæ? Selvsagt kan eieren av eiendommen nekte, men man kjøper da ikke ting som eieren ikke er interessert i å selge i utgangspunktet? Poenget mitt er at mannen/kvinnen ikke kan nekte kvinnen/mannen å bruke penger på et landsted/feriebolig hvis vedkommende ønsker det og har råd til det selv - og da går man f.eks. på finn.no og leter etter et egnet objekt, drar på visning, fikser finansiering og kjøper det. Jeg klarer heller ikke se for meg at noen skulle slått opp over noe sånt, heller. Ser du for deg at en mann/kvinne skulle endt et forhold fordi kvinnen/mannen kjøpte noe for egne penger som man har budsjett til å betale ned renter og avdrag på med egne penger? Jeg klarer ikke se hvilket rasjonale som skulle ligge til grunn der.

Høres ut som det er en misforståelse her. Vi snakket om et par, hvor det er snakk om at hun ville kjøpe seg inn? Det får hun ikke gjort hvis han ikke vil. At hun gjør hva hun vil med egne penger et et annet tema.

At man går og gjør store investeringer med egne penger kan det bli sur stemning av. Den andre parten ønsker kanskje at de skal gjøre felles investeringer. Å investere i noe eget kan gå ut over parets økonomi totalt sett.

knopflerbruce skrev (1 time siden):

Såvidt jeg vet, så vil man ende opp som medeier i en slik bolig dersom man er gift og "betaler leie" fordi leia tolkes i retten som å betale avdrag. Så regner man på denne brøken.

Det kan være tilfelle. Det kommer litt an på hvordan betalingen skjer, og dersom boligen er nedbetalt så er det ikke så mye avdrag å betale. Så må du huske på at det ikke er alle som inngår giftemål. Reglene er ikke helt like.

knopflerbruce skrev (1 time siden):

Jeg tar ikke 10 øre for å kjefte på gutta som legger ut dårlige bilder på Tinder og sutrer. Men dette er potensielt en analog den andre veien, hvor det er vanskelig å ikke komme med kritikk til dem som med åpne øyne går inn i noe sånt. De har all makt i verden til å ikke putte seg i en kjip økonomisk posisjon, men velger annerledes. Håpløst.

Jeg er egentlig enig,  men i stedet for å kritisere, så er informasjon og kunnskap en bedre vei å gå. Jeg jobber både for å opplyse kvinner om smarte økonomiske valg, samt  for at menn ikke skal la seg utnytte av såkalte "gold- diggers"... Også motsatt - hvis kjønnsrollene er snudd. 

knopflerbruce skrev (1 time siden):

Verdien av "det tredje skiftet" er vanskelig kvanitifserbart, fordi du kan fint ha to personer som tar ansvar på hver sin måte - mannen ved å yoloe alt, og kvinnen ved å detaljplanlegge. Men resultatet er jo det samme her, uavhengig av hvor mye tankevirksomhet som ligger til grunn. Vi kan jo ikke akkurat straffe menn som klarer å ta ting på sparket fordi kona potensielt ikke gjør det samme. Sånn om vi vil være stereotype. De som arbeider ineffektivt må nesten ta konsekvensen av sine flaws på egen kappe. Eller når mannen kler på ungen og driter i om fargene matcher, og hun blir fra seg over det. Selv om resultatet okke som er at ungen er påkledd og ikke lider noen nød. Problemet er jo når den ene gidder og den andre ikke, men samtidig syns jeg ikke man skal betale for perfeksjonisme i en setting hvor "godt nok" faktisk holder.

Å yolo-e ting som du nevner over her er ikke en del av det tredje skiftet, det er en del av det andre skiftet. Å planlegge for at man har vasket klær i tide slik at ungen har klær i det hele tatt er en del av det tredje skiftet. At man ser at man er i ferd med å gå tom for matvarer, er en del av det tredje skiftet, å dra til butikken og kjøpe maten er en del av det andre skiftet. Å planlegge bursdager, julefesten osv er en del av det tredje skiftet. Å handle inn er en del av det andre skiftet...

Det er udiskuterbart at kvinner tar det meste av det tredje skiftet. Det er unødvendig å krangle på det. Verdien av det er vanskeligere å måle. Men det bør være liten tvil om at når man foretar både skift 1 , mesteparten av skift 2 og 3, så er det mer slitsomt og fører til mer slitasje (også mentalt) enn hvis man kun tar skift 1 og  ( mindre deler av skift 2)At dette fører til at kvinner kanskje ikke orker sex like ofte, og at det derfor er skivebom fra Sanna at kvinner bør spre beina. Kvinner trenger mer verdsettelse for at de faktisk er bedriftsledere hjemme. Kvinner  blir oftere sykemeldte og uføre pga denne tredoble belastningen også. 

knopflerbruce skrev (1 time siden):

Jeg ser mye rare stillingsbrøker her og der, og når man først er inne på en arbeidsplass som kanskje har et par deltidsansatte, er det nok ofte mulig å flytte litt rundt på noen arbeidsoppgaver og justere lønn og arbeidstid deretter.

Du ser disse rare stillingsbrøkene i det private næringsliv hvor flest menn jobber? Eller ser du dem innen det offentlige, hvor man gjerne har stillingsbrøker på 14,32 %, 20, 9%, 32,46 %?

Innen mitt yrke kunne jeg bare drømme om noe annet enn 100 %...

knopflerbruce skrev (2 timer siden):

Jeg er klar over at det er en aldersforskjell i mange forhold, men det er ingen som nekter kvinnen å f.eks. være eieren av husstandens landsted/feriebolig/hytte f.eks. slik at denne parten får glede av den verdiøkningen. Det er jo heller ikke sånn at om en kvinne dater en mann som allerede har en bolig, så er det noe i veien for å putte penger i eiendom, uansett - om så er som investeringsobjekt.

Vel - eieren av eiendommen kan jo nekte... Hun har ingen rett til å kjøpe seg inn hvis han ikke ønsker det. Hun kan putte penger i egen eiendom eller f.eks i aksjer. Men det nytter fint lite hvis det ikke er penger til overs, fordi han krever såpass stor husleie av henne for å betale ned på sitt lån, i tillegg til andre utgifter dem måtte ha sammen. Ofte er det også slik at hun står for mat og daglig forbruk, selv om det ofte er han som spiser mest. 

knopflerbruce skrev (2 timer siden):

Det gir liten mening at den ene parten betaler lønn til noen som på eget initiativ går ned i stilling. Hvis den som går ned i stilling vil det selv, mener jeg det må være greit at man står for det valget som selvstendig individ - akkurat som man ville måttet gjøre det om man tok den samme avgjørelsen som enslig.

Jeg er enig i det. Men ofte så kommer en slik løsning frem på forslag fra den andre parten eller press fra denne, uten at noen kompensasjon blir tilbudt. Noen menn ser kun verdien i kroner når de skal oppsummere "bidrag til familien", og ikke det usynlige arbeidet som blir gjort hjemme. Ikke minst det tredje skiftet som jeg har vært innom tidligere i tråden. Jeg tenker at slike (dårlige) løsninger forekommer oftere i kristne familier, hvor forventningen er sterkere om at kvinnen skal være hjemme, mens mannen skal være familiens forsørger. Men også slike familier skiller lag, og jeg syns det er vanvittig trist om man ikke har sikret seg selv for at det kan skje. At man i verste fall blir værende i dårlige forhold fordi man ikke har økonomi til å bo alene fordi man har ofret alt for mann og barn. 

Og ja, jeg kunne skrevet kjønnsnøytralt om dette, slik som du gjør, men let's face it, det er ganske kjønnsdelt denne problemstillingen, selv om det også forekommer tilfeller andre veien. 

Jeg sier på ingen måte at dette er menns feil. Jeg syns bare at flere kvinner burde bli flinkere til å ta ansvar for eget liv og egen økonomiske situasjon, og ikke overlate dette til mannen. 

knopflerbruce skrev (2 timer siden):

grove trekk burde egentlig disse samtalene gå ca slik at man diskuterer hvor mye husstanden samlet trenger av en hjemmeværende part, og at hvis den som vil være hjemme også krever å få kompensasjon, så kan den som betaler legge ned et slags veto og kreve at man går ned likt i stilling så det ikke er noe grunnlag for å si at den ene kommer noe dårligere ut enn den andre.

Å gå likt ned i stilling er en fin tanke,  men veldig sjeldent gjennomførbart, da de fleste stillinger enten er 100 % eller 50 %. Og stillinger på 50 % forekommer mye oftere i typiske "kvinnedominerte yrker". Så t.o.m. arbeidslivet har lagt det opp til at kvinnene skal komme dårligere ut... (bevisst eller ubevisst). 

Jeg gjentar meg selv sannsynligvis, men jeg syns det er et særdeles dårlig forslag Sanna kommer med at man skal spre beina. Kommunikasjon om egne behov, både kvinnens behov og mannens behov kommer man lengst med (tror jeg). 

knopflerbruce skrev (1 time siden):

Det interessante oppi den diskusjonen er at vi har snakket om det i årtier, men LIKEVEL bestemmer altså husstander seg å gå i en slik retning, hvor en part "ofrer seg".

Og det er helt greit hvis en ønsker å gjøre dette. Men da må de passe på at den som ikke ofrer seg betaler lønn til den som går hjemme, tilsvarende hva den ville hatt i en jobb, og samtidig setter inn penger (f.eks) i fond for den som går hjemme sin fremtidige pensjon. På denne måten blir man mer likestilt hvis man går fra hverandre. Gjelder selvsagt i situasjoner hvor man velger å gå noe redusert, at den andre da får kompensere for den reduserte stillingsprosenten og pensjonen. 

knopflerbruce skrev (2 timer siden):

Jeg syns det er bra vi snakker om det, men etter mitt skjønn er det like idiotisk at folk i 2025 sitter i denne klemma som at folk begynner å røyke. Man kan ikke si "jeg visste ikke det var så farlig" lenger. Og ingen kan si "jeg skjønte ikke at jeg risikerte å tape pensjon og annet ved skilsmisse" når de velger å gå ned i stillingsprosent. Dette VET man, eller i det minste forventes å ha fått med seg hvis man ikke har levd under en stein i 20-30 år.

Litt av problemet her er at det er en aldersforskjell i de fleste forhold. Hvor mannen gjerne er ferdig med studiene, har jobbet noen år og kjøpt seg sin første bolig før han blir sammen med kvinnen. Kvinnen flytter da inn i hans leilighet / hus, og han får med seg verdistigningen på boligen, hun gjør det ikke (hvis ikke hun etterhvert kjøper seg inn, eller at de kjøper noe sammen). Han sitter ofte med et bedre grunnlag enn henne uansett. Hvis hun da i tillegg skal "ofre" seg når de får barn, ja du skjønner sikkert hvor skjevt dette kan bli? 

Jeg ser du skriver at du tenker kjønnsnøytralt. Men det er nå engang slik at det i hovedsak er menn som styrer parets økonomi, (både på godt og vondt) og at hun har altfor liten oversikt. Men hvis situasjonen er snudd så gir jeg selvsagt de samme rådene til mannen som jeg ville ha gitt til kvinnen. 

Tidlig i et forhold, og spesielt rundt tiden da man gifter seg, så er det noe uromantisk med det hele at man skal planlegge for at man skal gå fra hverandre, så det er kanskje ikke så rart at altfor få par tar den praten, om deres økonomiske fremtid. Jeg ofret meg f.eks ikke på noen måte, men det ble likevel utslagsgivende i jobbsøkingsprosessen at jeg var kvinne og hadde mange barn på den tiden for 20 år siden. Slike som meg skulle jo være hjemme og passe på barna, må vite... - det var ikke i tankene til private arbeidsgivere at mannen kunne gjøre dette... - men jobbe både dag, kveld og natt i det offentlige var det ingen som stilte spørsmål ved  

knopflerbruce skrev (2 timer siden):

Det er også et spørsmål om det er rimelig at den ene parten skal betale for at den andre har en sterk mening om at hen VIL være mer hjemme (f.eks. sammen med barna). Det er en prinsipiell forskjell mellom at den ene parten anmoder noen om å gå ned i stilling fordi hen mener at det trengs, og det at den andre parten på eget initiativ ønsker gå ned i stilling. I det sistnevnte tilfellet blir det sært om det er den som ikke tar initiativet som skal cashe ut til slutt.

Jeg er enig med deg i dette, at det er en vesentlig forskjell på om man ønsker det selv, eller blir presset til det. Ofte så tror jeg at det er en kombinasjon her, at man sammen ser behovet for at en går ned i stilling, men da må, som nevnt den som satses på karrieremessig kompensere den som går hjemme ganske kraftig. 

kremt skrev (2 timer siden):

Sanna har vel skjønt hvordan hun enkelt kan tjene mest mulig penger. Gift seg og deretter skill seg flere ganger = profitt hver gang for kvinnen. 

 

  Vis skjult innhold

 

Mhm... det er derfor man advarer om kvinnefella, fordi det er så lønnsomt å gifte seg for så å skille seg for kvinner?

"Det er fortsatt oftest mannen som kommer best økonomisk ut av en skilsmisse."

"Da de ble skilt, satt han igjen med ti millioner. Hun fikk gjeld."

https://www.dagbladet.no/tema/skilsmisse-fem-grep-redder-deg-okonomisk/83100997

https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/bgRane/den-stille-skilsmissen-jeg-har-ikke-raad-til-aa-gaa-fra-ham

 (betalingsmur på artiklene fra aftenbladet).

https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/Q7GoQA/det-er-feil-at-oekonomien-ikke-spiller-en-rolle-naar-man-vurderer-aa-gaa

Veldig mange kvinner blir sittende igjen med smuler når forholdet tar slutt.

Et samlivsbrudd kan fort ta knekken på økonomien, og særlig ser vi at kvinner går tapende ut av et brudd. 

https://www.skilsmisse.net/penger/kvinner-skilsmisse

Enten så er det noe du må ha misforstått her, eller så er det bevisst feilinformasjon fra din side angående kvinner og skilsmisse.

obygda skrev (5 minutter siden):

Som samfunn er vi dårlig rigget om folk ikke er i stand til å ta vare på seg selv i større grad.  Videre har vi lite felles verdier by og land om vi ikke forstår hverandre.

Det er jo endel av oss som får oppleve begge deler automatisk da, pga vi finner oss partner fra byen / bygda og flytter til deres hjemsted  

Vokteren skrev (2 timer siden):

Jeg var en gang sammen med en dame fra beste vestkant som ikke visste foran og bak på en malerkost.
Men klage og kjefte for å få andre til å gjøre tingene for seg var hun flink til.

Forholdet ble kortvarig…..

 Forrige sted jeg leide en bolig så var det et hull i veggen (innendørs) da jeg overtok leiligheten. Jeg sparklet det igjen, og malte hele veggen på ny. Så det er forskjell på kvinner. Du var nok uheldig og fant deg en fisefin ei, men dere var tydelig en dårlig match  Som nevnt så tror jeg kjønnsroller har endel å si, at man forventer forskjellig fra gutter og jenter når de er barn. Noen ganger bevisst, mens andre ganger ubevisst. Det er også forskjell på hvilke ferdigheter man trenger i bygd og by såklart, så også forskjeller der, men jeg kjenner til menn fra bygda som er mye mindre nevenyttige enn min Oslo - mann. Så litt stereotypiske fortellinger blir det jo når man tenker at de i byen ikke kan like mye. 

Jeg tror man blir litt lat også hvis det uansett er noen andre der som er flinkere enn deg, og gjør oppgaven fortere. Når det gjelder parforhold så syns jeg det er viktig at man kan både typisk "innearbeid" og typisk "utarbeid", har like god oversikt og kontroll over økonomien osv. Vi lever også i en annen tid enn tidligere, hvor veldig mange oppgaver er spesialiserte, (og man trenger minimum fagbrev for omtrent alt) og hvor den generelle praktiske kunnskapen blant folk er lavere. Rett og slett fordi vi trenger den normalt ikke i hverdagen vi lever i. (Vi bare leier den inn / betaler for den). 

Tja, kanskje det er noe med generasjonsforskjeller og kjønnsforskjeller å gjøre også.

Er sammen med en fra Oslo, som er temmelig praktisk. Mye mer enn meg som kommer fra et lite sted og som ikke er like praktisk. (Men ikke helt håpløs). Det handler nok mer om hva man ble opplært til som liten. Jeg skulle ønske jeg hadde blitt bedre opplært som liten, men håndterer fint hammer / spiker, sag og mindre praktiske oppgaver relatert til egen bil og eiendom likevel. Det kan hende at man i større grad går  glipp av lærdommen i praktiske oppgaver i Oslo, selv om det ikke gjelder for min mann da. Jeg tror egentlig at kjønnsforskjeller (hva man blir opplært til, sosiale forventninger) har mer å si enn om man kommer fra bygd eller by.

Jeg syns (for en gangs skyld) at dama har noen poenger, men ser likevel ikke noen grunn til at oslo - ungdom skal flytte fra byen til bygda på det grunnlaget hun skisserer.

Cyrio skrev (18 minutter siden):

Har du takstameter på termostaten også? 🙂

Sorry, klarte ikke å dy meg, det bare er så annerledes fra hva jeg er vant med selv. 

Har litt for ofte handlet inn gode viner og biffer til lørdagsmiddager som fruen har nytt godt av, samtidig har jeg kjørt alene gjennom flere landsdeler i hennes bil. Strømregningen går til den som tilfeldigvis hadde minst utgifter forrige måned eller den som ser den først og kommunen sender av en eller annen grunn kommunale avgifter direkte til meg. Men vi hadde nok begge blitt relativt satt ut om det skulle komme noe vippskrav den ene eller andre veien. 

Synes med andre ord felles økonomi er ganske digg, både fordi man blir litt obs med hva man faktisk bruker pengene på, men også fordi man (les: vi) får litt ekstra lagfølelse av at mitt er ditt og motsatt. 

Er egentlig ganske herlig at man er såpass forskjellig. 🙂

 

Jeg syns din måte å gjøre ting på høres skikkelig rotete ut, og uten noe særlig kontroll. Vår måte å gjøre ting på er ikke så "regimepreget" som det gjerne høres ut. Vi kan spandere ting på hverandre, men jeg (og han) syns det er greit å ha faste regler på hvordan vi ordner økonomien. På den måten så har vi bedre kontroll på hver vår kant, samtidig som vi koser oss sammen. (Ja, vi betaler for hver vår mat når vi går ut og spiser også, hvis ikke vi har bestemt på forhånd at en av oss skal spandere). 

Det er ikke slik at det kommer vippskrav ut av det blå akkurat, vi snakker om ting først. Og det syns jeg er aller viktigst her, at man kommuniserer seg imellom og blir enige om hvordan man gjør ting. Får jeg minne deg på at mange har betalingsanmerkninger / inkassokrav /trekk fra namsmann i lønn, 80 % flere menn enn kvinner (som både kan være et resultat av eget impulsive forbruk, men også som et resultat av dårlig samarbeid, eller at kona / dama bruker hans kort og har et for stort forbruk. 

Jeg (og han) er mer opptatt av selvstendighet og sunn økonomisk styring, så fellesøkonomi hadde nok vært alvorlig kjipt for vårt forhold. Vi hadde dog da barna var små en felleskonto vi satte inn penger på til regninger og uforutsette utgifter, hvor vi ikke satte inn likt, men prosentmessig etter hva vi hadde i nettoinntekt. Jeg syns en slik løsning, med delvis felles økonomi er en bedre løsning enn total felles økonomi. Jeg syns også at det bør være litt forskjeller på dette om man er gift eller samboer, og om man har barn eller ikke. Som sagt så innrettet vi oss annerledes da vi hadde mindreårige barn hjemme. Nå, når alle er voksne så ser vi annerledes på saken. 

Ethvert par må finne den løsningen som passer best for dem. Jeg ønsker at flere kvinner skal ta ansvar for sin egen økonomiske situasjon. Her er kvinner altfor dårlige. 

kåre b skrev (3 timer siden):

Hæ? Det høres meget spesielt ut, sender du vippskrav per kilometer, eller hvordan løser dere det? 

Tenker du at en person skal stå ansvarlig for kostnaden med å ha bil, betale bensin og bomregninger  mens den andre skal være "gratispassasjer"? Det høres mer spesielt i mine øyne. Vi har hver vår bil altså, men når vi kjører sammen (altså over lengre avstander) så bruker vi alltid min. Ja, det løses med å regne antall kilometer og legge til prisen for bom. Summen er lav egentlig, for verditap og verkstedkostnader som følge av kilometer er utelatt fra summen. 

Men okay,  når vi reiser på ferie med flere tusen kilometer tilbakelagt så syns du altså at det skal være gratis for den som ikke har bil...

Gjest f6a1d...fbc skrev (4 timer siden):

Vi snakket begge helt fra starten av om at vi ønsker separat økonomi i fremtiden, med unntak av noen ting. Mat er jo typisk en ting som går på fellesen.

Men den trenger ikke gjøre det. Vi har ikke felles matutgifter selv, bortsett fra noen ytterst få ting som smør og ost... Dette fordi vi spiser veldig forskjellig mat. Det er annerledes (og var det også for oss) da vi hadde mindreårige barn hjemme, da blir det vanskeligere å skille. Det løste vi med at vi handlet inn mat hver vår uke. (Annenhver).

Jeg syns ikke du er så unormal, økonomisk sett. Men syns du virker litt rigid og sær når det gjelder matvaner.

Foreslår at separat økonomi og å la være å kritisere hverandre for den andres forbruk / matvaner kan være en løsning for et fremtidig bra forhold. (Jeg syns godt hun kan betale for å sitte på i bilen din btw.) Det gjør mannen min når han sitter på i min bil.

Donkey Kong skrev (4 timer siden):

Katteavføring er til mindre sjenanse (eneste unntak er sandkasser). Man ser ikke katteavføring på fortau.  Katter gjør typisk fra seg i busker og kratt, og graver ofte ned avføringen instinktivt for å ikke tiltrekke seg rovdyr.

Uenig at den er til mindre sjenanse. De går ofte inn i hagene til folk og legger fra seg i blomsterbed o.l.

Hunder gjør også typisk fra seg i busker og kratt, og dekker til avføringen sin hvis de har muligheten. Det blir såklart vanskeligere med hunder som kun får gå tur i byene hvor det er færre busker og kratt.

Vi bor 5 - 10 minutter fra skogen. Hunder trives bedre der enn på asfalt. Da er vi tilbake til det jeg skreiv tidligere,  at ikke alle burde ha hund og katt. (Vi har også stor hage på 1000 m2 han kan boltre seg i).

Og som nevnt, vi plukker opp, tar hensyn til mulig angst og allergi hos folk. Jeg bare syns det er merkelig forskjellsbehandling hund versus katt...