leticia

Jeg tenkte heller ikke på behandling i helsevesenet, men i fra NAV. Poenget mitt er at 2 personer aldri vil være helt likestilte i en søknadsprosess. Det må individuell behandling inn. Det som kan være et problem, også innen sykdom er som du nevner at man blir behandlet ulikt fra gang til gang, som i at man f.eks har mange forskjellige saksbehandlere. For å si det sånn, det er lettere å beholde samme saksbehandler i 2 år enn i 13... Jeg tror at jobbing i NAV kan være ganske utmattende også, og at derfor så får de unødvendig mye gjennomtrekk av saksbehandlere som ikke er positivt for folk som er syke og som trenger kontinuitet. Angående bidrag, hadde vært fint om foreldre hadde greid å lage privatavtaler seg imellom. Nå har du tidligere fortalt litt bakgrunnshistorie, så jeg forstår at det ikke alltid går heller. Bidragskalkulatoren ligger ute på nett, så det er bare å bruke den for folk flest

Tja, vi hører om de som er i NAV systemet i mange år før de endelig får innvilget stønaden. Jeg har hørt at det i snitt tar 7,5 år, hvis tallet stemmer så vil det både være tilfeller hvor noen (som et tilfelle jeg vet om) måtte vente i 13 år, mens andre får innvilget etter 2 år fordi deres grad av sykdom er så mye tydeligere og sikkert at ikke kan kombineres med arbeid. Vi hører også om noen som tror at det bare er å gå ned på legekontoret og bestille en uføretrygd som om det var en vanlig sykemelding det var snakk om. De får seg sikkert en aha - opplevelse hvis de selv en dag havner i "uføre"... Det er også endel fordommer forbundet med uføre, at man setter "lupa" på naboen hva de selv mener naboen kan og ikke kan gjøre når de er uføre. Jeg tenker at de som har slike fordommer har et problem å skille mellom det å være ufør fra arbeid (som i å ikke kunne få og beholde en jobb slik at de kan fø på seg selv), og det å være ufør fra livet, (som i at man skal være sengebunden 24 /7/365). Jeg mener at det må være strengt, det er fellesskapets midler dette er snakk om, men man må også til en viss grad utøve skjønn. Jeg tror at noen ganger så ser nav at det vil koste mer å få folk i arbeid pga omfattende tilrettelegging, enn kostnaden det er å betale ut uføretrygd, spesielt gjelder dette hvis man nærmer seg pensjonsalder uansett.

Det er umulig å få den samme og korrekt behandling når folk med samme sykdom / tilstand både kan ha forskjellig grad av sykdommen, samt at kropper reagerer forskjellig på samme grad også. Covid er et godt eksempel på det. Samme virus, noen tålte det bedre enn andre. F.eks så hadde du større risiko å dø av det hvis du var mann fordi kvinner i snitt har bedre immunforsvar enn menn. Kvinner har dog andre problemer da, at når immunforsvaret er såpass godt så fører det oftere til at de ender opp med autoimmune sykdommer. Men 2 kvinnekropper kan også reagere forskjellig. Noen har sterkere smertegrense enn andre osv. Personlig så har jeg født alle mine uten noen form for smertestillende, mens andre kvinner, med cirka lik smerte vil ha "full pakke" smertelindring...

Akkurat når det gjelder dette så finnes det sykdommer / bevegelseshindringer som fører til at man ikke kan ta kollektivtrafikk, og den eneste muligheten man har er å bruke egen bil. Ellers enig på generelt grunnlag.

Jeg er enig med deg i at ting har blitt verre. Men jeg syns at nordmenn har litt skyld selv også ved at de ikke justerte seg til en fornuftig pengebruk da man begynte med renteøkningene for å kjøle ned økonomien. Mange nordmenn bare fortsatte forbruket som før, det må til slutt en dag gå galt når alle midler er oppbrukt og man må ty til kredittkort og forbrukslån...

Jeg sa at de er et borgerlig parti. Altså, på motsatt side som Sv / Rødt. Men i motsetning til f.eks FRP så har de større fokus på frihet for det enkelte mennesket og menneskeverd. Det gjør dem mest aktuelle for min del å stemme på blant de borgerlige. Frp fremstår bare mer og mer som et "minitrump - parti " med manglende mangfold, ønske om å ta bort fedrekvoten, fokus på Israel, motstand mot kvinneundertrykking er bare interessant for den kvinneundertrykking som foregår i islam, mens den kristne kvinneundertrykkingen går fint. Lengre straffer har ikke vist seg å bekjempe kriminalitet, det blir bare symbolpolitikk... Akkurat når det gjelder straff, mange av de som sitter i fengsel er folk med ubehandlede psykiske diagnoser. La oss heller bygge ut det psykiske helsevesenet fremfor å øke straffene...

Man skal fint kunne greie seg på folketrygden. Men det er ikke dumt å spare ved siden av selv hvis man ønsker å opprettholde sin levestandard som pensjonist. Jeg er ikke helt enig med deg i at fattige ikke har mulighet. Vi snakker om en relativ fattigdom i Norge. Det skal mye til å ikke kunne sette vekk noe. Selv det minste beløpet på 100 kroner måneden burde alle kunne greie å prioritere. Mer, om man har "dyre vaner" som f.eks snus og alkohol... Jeg tror mange ikke er klar over muligheten, eller ikke tenker over den. I tillegg til privat uføreforsikring, som du nevner, så har man også yrkesskadelovgivningen hvis man skulle bli skadet på jobb.

Ja, det er ulovlig. Nå finner jeg ikke akkurat slike eksempler på nett, men det er endel andre brudd på arbeidstidsbestemmelser fra kommuner som er dokumentert. - Vikarer har jobbet for mye – NRK Østfold – Lokale nyheter, TV og radio Oslo-skandalen vokser: Over 250.000 brudd på arbeidsmiljøloven – Stor-Oslo

For ikke å snakke om kreativ lønnsføring, som å skrive ekstravakter på feil dag for å slippe å betale overtid

Ja, det er han. Men å "løfte folk ut av fattigdom" har vist seg at ingen politiske partier / regjeringer til nå har fått til. Folk må ta litt ansvar selv også og innrette seg etter den situasjonen de er i. Jeg tenker på nordmenn generelt her, jeg syns vi forventer for mye av staten, og for lite av oss selv. Det er riktig at så stor andel som 25 % har en eller annen form for minstesats, men det er forskjell på minstesatsene også. De som har ung uføretillegg blir også regnet som å være på minstesats. Jeg må gå inn og sjekke på nav hvis jeg skal være helt nøyaktig, men mener på at minstesatsene ligger et sted mellom ca 300.000 - 385.000 om jeg ikke tar helt feil, avhengig av om man bor med samboer / ektefelle eller ikke. "Fordelen" med å ha så lav inntekt er at det heller ikke blir så mye skatt å betale. Utbetalingene vil ligge et sted mellom 20.000 og 26.000 i måneden. Det bør være nok til å leve for. Satsene på AAP er jeg enig i at er for lave. Problemet når det alltid er minstesatsene som det snakkes om som skal heves, er at det er noen andre som ligger litt over minstesatsene, og skal det være noen form for rettferdighet her, så bør også deres satser heves. Samtidig så er det noen som er såpass lavtlønte som er i 100 % stilling som ligger rett over denne inntekten igjen. Det vil føles urettferdig for dem hvis satsene blir for høye. Minstepensjonister som du nevner betaler knapt skatt, så de kommer ikke noe særlig dårligere ut enn det en uføretrygdet gjør. I tillegg sitter de ofte med nedbetalt bolig og privat pensjonsopptjening / arv som de kan ta av. Man bør tenke på en spareavtale til pensjon mens man er ung for å ha litt mer enn folketrygden å lene seg på.

Mange kunne hatt godt av å reise litt rundt i andre land og sett hvordan "syke og svake" behandles der hvor man ikke har en velferdsstat i samme grad som i Norge. Endel blir forsørget av familie, mens andre havner på gata. Jeg er ikke helt enig med deg i at man blir "kronet til et liv i evig fattigdom". Man må gjøre noen justeringer, ja, men hvis vi tar uføre som et eksempel så blir hovedparten av de ikke uføre før de er i 45 - 55 års alderen og videre oppover mot pensjonsalder. De har gjerne vært i jobb i lang tid, og hatt mulighet til å bygge seg verdier. Verre med de unge som aldri får samme mulighet hvis de ikke har mottatt arv da. Jeg skjønner ikke hvorfor du skal legge alt dette på Støre når ting ikke var bedre da det var "blå" regjering.

Jeg har vært innom det i en annen tråd, at det ikke alltid er den beste løsningen å bare slenge penger etter folk. Det kan være andre årsaker til at folk er relative fattige enn at de får for lav utbetaling. De som er friske må få hjelp til å komme i jobb, arbeidsgivere må være villig til å ta imot folk som trenger tilrettelegging, impulskontroll (eller mangel på) samt avhengighet av nytelsesprodukter spiller også inn. Jeg skulle ønske at folk kunne fått et obligatorisk økonomikurs, minimum å sette opp et eget budsjett, og faktisk vise at de kan følge det når de søker stønader gjentatte ganger hos NAV. (som sosialstønad). Jeg holder syke ute av regnestykket nå, men de som er for syke til å jobbe må få nok penger til å kunne leve for. Minstesats på AAP, spesielt for de under 25 år, er altfor lav sats. Det skal ikke være lukrativt, men heller ikke sveltihjel.

Venstre er et borgerlig parti, så ikke like langt unna FRP som SV / Rødt nei.

https://www.journalisten.no/journalister-og-redaktorer-beveger-seg-mot-venstre/611420 Før vi slenger frem og tilbake om hva som er hva, så syns jeg det er greit at vi får riktige tall å forholde oss til.

Nei, det er ikke det jeg sier. Og fattige / folk som sliter på arbeidsmarkedet ble vel ikke akkurat så veldig mye rikere sist FRP var i regjering. Så ifølge argumentasjonen din så gir det absolutt null mening å stemme på FRP igjen. Fattigdom er et litt mer komplekst emne enn at det avgjøres av hvem som styrer. Folk med samme utbetaling kan ha et helt forskjellig forbruk f.eks. Men det er vel liten tvil om hvem som har bidratt til å kutte i ordninger for å gi skattelette til de rikeste... FRP satt i regjeringen da det ble innført karensår på AAP som et eksempel.

Hvis du bruker de 250.000 på egen bolig så går pengene teknisk sett til deg, leier du så går pengene til noen andre. Studerer du siden du sier du bor i studentbolig? hvor lenge kan du bli boende der? Du har enda en god buffer hvis du har 100.000 kroner igjen av egenkapitalen din.

Nei, det syns jeg ikke er innafor. Men du kan lese mer her: Gjerdeloven: Alt du trenger å vite (gjerdekrav mot vei m.m.)

Hvis du leser hele artikkelen så får du vel tak på at han fremstår som konservativ? Det var ikke såååå uvanlig å gå inn for delt omsorg i 2010 f.eks. Jeg syns også han krisemaksimerer litt hva som skal til for å greie å leve som enslig (i form av lønn), ikke at det har noe å gjøre med å være høyrevridd altså. En skilsmisse er kostbar for begge kjønn, jeg syns ikke denne fremstillingen hans er helt riktig. Du har et poeng der. Men likevel så går FRP til valg på at "ingen under 40 år skal uføretrygdes", og når de har vært i regjering så har de bidratt til smålige velferdskutt, så jeg vet ikke helt hvor troverdige de skal oppfattes når det gjelder å "hjelpe de fattige".

Du forvirra meg her, trodde det var du som sa det rotet i første avsnitt Men så det var han som er intervjuet i artikkelen som kom med utsagnet. Det er ingen "hemmelighet" at nettavisen er FRP "sin avis". FRP har en måte å snakke på slik at fattige folk og folk med lav utdanning lettere biter på. Litt som hvordan Trump går fram. De er flinke da til nettopp det, det skal de ha. Hvem stemmer på Fremskrittspartiet? - Institutt for samfunnsforskning

Sånn er det med alle regjeringer - regjeringene er kjappe til å slå seg på brystet hvis det går bra, mens opposisjonen er kjappe med kritikk hvis det går dårlig. Man kan til en viss grad legge til rette for at økonomien skal gå bedre, mens folk likevel tar sine egne valg. F.eks med det som er nevnt her fra @Kajac om at det tok lenger tid å kjøle ned økonomien i Norge fordi folk fortsatte å forbruke som før. Norges Bank kunne sette opp renta for å stimulere til lavere forbruk, men folk tok likevel sine egne valg slik at det ikke funket like bra som Norges Bank så for seg det ville gjøre.

Men en del av dette er faktisk ikke lønnsinntekt. Det er fond i form av stipender, reklameinntekter / sponsorer, altså frivillige bidrag i form av gaver. Jeg vet ikke helt hva som er den beste sammenligningen, men hvis man vinner i lotto så må man ikke betale skatt på gevinsten, som om dette var en inntekt. Man må dog betale formuesskatt av beløpet hvis beløpet er såpass høyt at det kvalifiserer for det.

Ja, det kan gå mange flere arbeidstimer for en toppidrettsutøver enn for en burgerflipper med dårlig lønn. Man har en del mentaljobbing, reise til trening selve treningen og konkurransene, samlinger i inn og utland, reiser for å dra på konkurranser i inn og utland. Man må passe seg ekstra for å ikke bli syk (så å kombinere barn og idrett kan være vanskelig, da en liten forkjølelse kan redusere deg veldig). Det er masse man (og som heller ikke jeg sikkert) har tenkt på hvor mye som kreves. Og hvis man i tillegg skal kombinere dette med en vanlig jobb fordi idretten ikke er nok til å leve av (mange idretter er ikke det selv om man er best i verden) så sier det seg selv at man har endel mer krevende hverdag enn den burgerflipperen. Jeg ser null problemer med at man kan få utsatt skatt på noe av beløpet man bringer inn.

Ah, okay. Vi ser noen slike tilfeller, at mangel på arbeid, kombinert med småvondter, evt kombinert med at man uansett snart blir pensjonist fører til at det heller er uføretrygd enn arbeidsledighetstrygd som blir utbetalt. Man holder arbeidsledigheten nede på den måten, mens statistikken for trygdede ikke blir like "pen". Vi har likevel veldig stor andel av befolkningen i jobb. Ja det er greit nok i yrker man kan det, og hvis man har en jobb fra før. Men endel av økningen i uføre er blant de unge, og mange av de har ikke kommet seg inn på arbeidsmarkedet enda. Har man vært ufør i 10 - 20 år uten tilknytning til arbeidslivet er det nok også ganske vanskelig. Spesielt for kronisk syke hvor dagsformen kan variere noe enormt.

Det er en vanskelig problemstilling. For ulønnet permisjon går ut over mor som oftest tar denne. Med tanke på manglende økning i lønn og opptjening av pensjon. Jeg er enig med deg at det blir feil at han skal få svi ved barnefordeling hvis han har lagt ned en økonomisk ekstrainnsats slik at hun kan gå hjemme uten lønn. Jeg tenker den beste løsningen er at man unngår at noen trenger å ta ulønnet permisjon ved å gi rett til barnehageplass når permisjonstiden er slutt.

Jeg skjønner at det vekker følelser. Derfor svarer jeg ikke tilbake med samme mynt 😘 Jeg blir bare litt oppgitt i de tilfellene hvor man har vist veldig liten interesse med samvær med barnet mens man bodde sammen med mor, men plutselig skal ha barnet like mye når forholdet tar slutt. Barnets tilknytning / trygghet må gå foran. Jeg ønsker at fedre tar mer, og får lov til å ta mer ansvar fra dag 1 🙂 både av mor og av staten.