
leticia
Medlemmer-
Innlegg
5 308 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
11
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av leticia
-
Kvinner - bare spre bena, sier Sanna Sarromaa
leticia svarte på DetteErBareMinMening sitt emne i Politikk og samfunn
Har aldri likt den kvinnen der og de fleste av uttalelsene hennes. Skal man høre på samlivsråd, så er det kanskje greit å høre på de fremste forskerne på emnet, fremfor en selverklært "ekspert". https://www.dagbladet.no/tema/samlivsekspert---mannen-har-nokkelen-til-et-lykkelig-parforhold/67642312 Hun har dog et poeng med tanke på at sex binder forholdet tettere sammen, men ikke pliktsex slik hun beskriver, det fører egentlig bare til større avsky mot mannen.- 360 svar
-
- 4
-
-
Vanskelig avstemming ettersom jeg sier ja til et parti den ene dagen og et annet neste dag 😅🫣 Økonomisk hører jeg til høyresiden, men med tanke på likestilling, rettigheter, menneskeverd o.l så er jeg "rød". Et lavest mulig FRP og KRF (og evt andre religiøse partier, ja takk!!
- 37 svar
-
- 2
-
-
Du skjønner at jo flere innbyggere vi får, jo flere i antall vil også være uføre? Det handler ikke så mye om lett eller vanskelig. Men hvor lang tid det tar før en trygd kommer på plass. Sagt på en annen måte, hvor lang tid det tar før NAV gir deg opp.. Men kravene for å bli det er strengere nå etter 2015 - reformen enn det var f.eks på 1990 - tallet. (Jeg har selv fulgt en sak (venninne) hvor det tok 13 år fra start på AAP til uføretrygd ble innvilget. I en annen sak var det tiltak hos NAV i 2 år uten at de greide finne en utplasseringsplass (arbeidsgiver). Dette var ikke en sak om uføre da, men det forteller noe om samarbeidet (eller mangel på) mellom NAV og arbeidsgivere. Det stopper gjerne opp hos arbeidsgiverne. For hvem vil egentlig ha noen som kanskje kan komme på jobb noen få timer i uka, og man aldri vet hvilken ukedag det vil være snakk om.
-
Det blir fort slik, enten eller, alt etter om det er aktoratets eller forsvarets vitner. Hvor mye vet egentlig en gammel bestemor som omtrent aldri ser barnebarna f.eks... Og hvis du har litt innsikt i slike saker så er det helt vanlig at man er en fantastisk person utenfor hjemmet, men en tyrann hjemme. (Jeg sier ikke at det er tilfelle i denne saken. Men å gå gjennom en slik rettssak, så offentlig, og så detaljert hvis det er oppspinn, det tror jeg ikke på. ).
- 604 svar
-
- 2
-
-
Å få hjelp er ikke et tegn på en uekte historie eller juks. Det er ingenting slikt (kronikken i VG) som blir sendt inn uten oppdrag fra, samtykke og samarbeid med den det gjelder. Din mor sin intuisjon trenger en kraftig oppdatering spør du meg...
- 604 svar
-
- 3
-
-
Bevisene i hver enkelt sak vurderes av den aktuelle retten. I mange saker er det ord mot ord (uten håndfaste bevis), som i f.eks voldtektssaker. Likevel så er det slik at i liknende saker så blir noen dømt, mens andre frikjent. Hva som skjer med denne saken i tingretten er egentlig uinteressant syns jeg. Den vil bli anket, og det er lagmannsretten som bestemmer. Personlig så mener jeg at norsk rett dømmer altfor ofte basert på indisier, og i denne saken så hvis retten vektlegger bevisene slik jeg selv ser saken, så blir det en domfellelse. Men... jeg tror ikke at det blir 2,5 år, kanskje 1,5 til 2 år. Men det får retten avgjøre. Årsaken til sannsynlig domfellelse er at man greier ikke å komme seg unna den håndkle - episoden, og at det er andre sterke vitnemål på hva som har foregått med tanke på psykisk vold. Det er også beskrevet materiell vold (som å hive eiendeler ut av vinduet) som også er en del av et psykisk vold bilde. (Dette er min vurdering, så kan andre ha sin egen vurdering. Det var en stund under rettssaken også jeg hadde en smule tvil, men etter å ha fått hele bildet, så er den lille tvilen forsvunnet.) Regner med at retten havner ned på samme avgjørelse.
- 604 svar
-
- 3
-
-
Sakene ligner ikke på hverandre, her er det snakk om en mor som ikke skal ha gitt sønnen helsehjelp, han har ikke gått på skole osv...
- 604 svar
-
- 3
-
-
-
Dette er en sak for lagmannsretten ja. Lagmannsretten har noen ganger en helt annen vurdering, både i forhold til frikjent / skyldig, og i forhold til straffeutmålingen.
- 604 svar
-
- 2
-
-
Ja, f eks så er det forskjell på hva tiltalte og sønnen som støtter ham har sagt i politiavhør og hva som ble sagt i retten. Det er også forskjell på hva kona til tiltalte sier i retten og hva hun beskriver i egen bok og i lydopptaket avspilt i retten. Forsvarets jobb (i enhver sak) er å så tvil om forklaringen(e) til aktoratets vitner, og komme opp med alternative forklaringer og få fokus bort fra tiltalte. Godt forsøk av forsvaret, som har kommet opp med flere (fantasifulle) teorier. Men det holder nok ikke til en frikjennelse.
- 604 svar
-
- 4
-
-
Forsvaret gjør alt de kan for å få sin klient frikjent.
- 604 svar
-
- 6
-
-
-
Ok, du vil ikke forstå. Litt mindre konspirasjonsteorier og litt mer fakta hadde ikke vært så dumt 🫣
- 604 svar
-
- 7
-
-
-
Du kan godt mene at et offer ikke bør være flau, fordi det ikke er deres feil. Men du kan ikke bestemme hvordan andre skal føle. Jeg syns også at du gjerne kan lese deg litt opp om temaet. https://www.psykologforeningen.no/fag-og-politikk/psykisk-helse/psykologiske-temaer/a-vaere-offer-for-vold-i-naere-relasjoner Den som fremstår som minst troverdig i denne saken er etter min mening moren, bl.a. fordi hun nektet å svare på spørsmål fra bistandsadvokaten.
- 604 svar
-
- 4
-
-
TS, du aner tydeligvis ikke mye om mekanismene her, hvordan man føler seg når man er utsatt for overgrep. Hvor flaut det er å fortelle om dette til noen, og hvorfor det tar folk laaaang tid å fortelle om overgrep de har vært utsatt for. Jakob sin kommentar er på ingen måte håpløst eller dustete. Det er bare en ærlig betraktning som mange voldsofre føler på.
- 604 svar
-
- 8
-
-
Historiene stemmer iallefall ikke ihop. Man skaper seg gjerne sin egen "sannhet" for å beholde egen ærefølelse, som nevnt i et annet innlegg litt over her. Nå har vi flere vitneforklaringer som tyder på at de har vært utsatt for vold, mens andre vitneforklaringer fremstiller tiltalte veldig positivt. Det er ingen her som kan si om hun (eller andre vitner) lyver ( har løyet i retten), man skaper seg sin egen virkelighetsoppfatning som sagt. Men det var ikke overraskende at hennes versjon kom til å være veldig lik tiltalte sin. Hun har valgt å bli værende. Hun hadde dratt fra han for lenge siden hvis hun var interessert i å støtte egne barn.
- 604 svar
-
- 3
-
-
Man skaper seg gjerne egne "sannheter " slik at hjernen er i stand til å takle virkeligheten / beholde egen ære. Spør dere, hvem har størst behov for å "skjule sannheten " her? Uansett avgjørelsen i saken nå i tingretten og i lagmannsretten, jeg støtter de 5 barna fullt ut. Legg også merke til hvem som har de mest detaljerte vitneforklaringene, det er gjerne hos dem man finner sannheten. Ikke hos en som nekter å svare på bistandsadvokatens spørsmål slik som moren i denne saken gjorde...
- 604 svar
-
- 4
-
-
Hva annet skal hun si? Hun har valgt å bli værende hos mannen. Det er (dessverre) altfor mange kvinner som velger å bli værende hos en voldelig mann fremfor å støtte sine egne barn i saker om vold og andre overgrep. Hun har iallefall garantert at de gjeldende 5 barna ikke vil ha noe mer med henne å gjøre.
- 604 svar
-
- 5
-
-
-
Jeg hater 17.mai, sannsynligvis sterkt traumatisert fra barndom da jeg var den eneste i klassen som hadde bunad. Hjelper ikke på at svigermor elsker 17.mai, falsk korpsmusikk og barnetog... Jeg reiser gjerne bort på 17.mai, men vi har ikke noen hjemmeboende barn som skal gå i tog heller da. Som barn, det eneste jeg likte med 17.mai, var å handle pølse / pommes frites etter toget, samt å dra på tivoli. Jeg tror de fleste voksne syns den dagen bare er styr, men som de gjennomfører på beste evne for "syns skyld for omverdenen", samt for å glede egne barn såklart.
- 82 svar
-
- 1
-
-
Takk for informasjonen. Det er mye fordommer ute og går på hva "innvandrere og flyktninger får" når de kommer til Norge. Ofte er det feilinformasjon, og hvordan saker blir vinklet som er et problem. Jeg syns forøvrig det er riktig at noen som allerede var uføre før de kom hit ikke skal få utbetalt uføretrygd, men må ha sosialstønad i stedet for, samtidig som det må være frustrerende å leve med å måtte søke sosialstønad måned etter måned.
-
Hos oss er det mer gult 😅 (løvetann)
-
Men endel av de har vel ikke rettigheter med tanke på uføretrygd og havner på sosialstønad i stedet for. @Tussi vet du noe om det?
-
Automatisk klipper er tingen 😜
-
Ja, og så er det endel medisinske utgifter som ikke dekkes av egenandelene og frikortet da 😉
-
Dette kan løses på andre måter, mange av funksjonene i skole og helse kan gjøres av andre personer, som ikke trenger være utdannet, eller iallefall ikke så høyt utdannet at de trenger å ha en bachelor eller master. (Jeg kommenterer ikke resten av innlegget ditt, siden jeg egentlig ikke har noe å tilføye der).
-
Nei, det samme kan jeg si til deg. Du vet ikke hvorfor snittet er så lavt. Er mange som har en urealistisk innbilning om at de skal greie et studie på høyere nivå, når de knapt kommer gjennom vgs. Spesielt bekymringsverdig er det når folk som sliter med å få ståkarakter i matte sikter seg inn som f.eks sykepleiere, lærere og økonomer. Her er jo regjeringen til god hjelp da med dumskapen sin om å fjerne karakterkravene de tidligere hadde for sykepleiere og lærere... Det kan virke som regjeringen tror at kvantitet (at flere nå kommer inn på studiet) er en bedre målefaktor enn kvalitet på studentene. Det hjelper fint lite å ha mange som begynner på studiet hvis de knapt har karret til seg en 2 er i viktige fag på vgs nivå, og uansett detter av studiet. Kan opplyse deg om at da jeg selv tok nevnte studie (men ikke på BI) så var strykprosenten på 40 % i både faget matematikk og i faget statistikk. Det forteller ganske mye om at her er det endel folk som har for dårlige grunnkunnskaper og sannsynligvis har valgt feil studie.
- 19 svar
-
- 1
-
-
En ting er at du med et så lavt snitt ikke kommer inn. En annen ting er at for å komme ut i andre enden med en bachelor så høres 3,2 altfor lavt ut for å greie å gjennomføre et slikt studie .