leticia

Du sier noe der ja Jeg syns likevel det var oppløftende å få en finansminister som faktisk har bakgrunn innen riktig fagfelt.

At du ikke gir meg inntrykket av å ha høyere utdanning ut fra innleggene dine. Noe du også bekrefter her. Og at jeg regner med at det er derfor du reagerte så kraftig på @barfoo sin kommentar om "kun" videregående skole. Jeg antok likevel at du hadde noe høyere utdanning når du snakker om 8 år etter ungdomsskolen. Men jeg burde kanskje skjønt tegninga når ungdomsskolen, og ikke vgs ble referansepunktet. Som nevnt, det betyr ikke at man har mindre verdi. Det er forskjellige verdier å måle på. Alt handler ikke om utdanning, det kan f.eks være misogyni som @knopflerbruce har vært inne på, religion, konservativ versus liberale verdier. Vil man ha barn eller ikke, er det uenighet om hvor mange? Det er mange forskjellige årsaker til at folk kan passe sammen, men at andre ikke vil gjøre det. Poenget her er å finne noen man passer sammen med, hvor TS (som btw ikke har vært noe mer aktiv i tråden sin), lurer på hvorfor folk mener han sikter for høyt. At det har med yrke å gjøre er jo bare en antagelse. En antagelse som hvis den er riktig kanskje kan hjelpe TS (eller andre) å endre litt på i hvilke miljøer han leter etter kvinner hvor han kan få mer enn 1 date. Det jeg reagerer mest på (men ikke fra deg) er at enkelte synes å ville begrense kvinners valg, slik at de selv skal kunne få sine valg og ønsker innfridd. Fokuset er alltid på hva "de fortjener", "hva de vil ha", i stedet for "hva kan de tilby en annen person". Hun skal være sånn og sånn"," Jeg er for at hun får frihet hvis hun gjør som jeg vil - holdningen.... "... Så jeg mener @knopflerbruce har absolutt et poeng når han drar inn misogynistiske holdninger. Ja, jeg har hørt om eksponeringsterapi.

Ja det var ikke overraskende at FRP sine representanter hadde lavest utdanningsnivå...

Javel? Ingen jurister som er selvstendig næringsdrivende? Eller som jobber i det private i fellesskap med andre? Jeg ser hva du vil frem til. I den artikkelen jeg la ut tidligere i tråden så blir det beskrevet at hvis man har et mål om at Stortinget skal speilet befolkningen så er det negativt med for mange med høy utdanning. Men for kunnskapen, og kompleksiteten sin skyld, så er det en fordel. Enig i at mange ikke forstår dette. Jeg skulle gjerne sett flere samfunnsøkonomer på tinget, sånn helt ærlig. Jeg fikk vondt inni meg hver gang finansministerbonden vi hadde tidligere skulle forsøke seg på økonomiske analyser...

Helsefagarbeider er en spesifik utdanning som består av 2 år på videregående skole og så 2 år i lære, og en fagprøve. Man kan jobbe med mye forskjellig ja, men hierarkiet i helsevesenet er veldig tydelig og avklart / avgrenset. Jeg beklager, men jeg syns denne påstanden virker lite troverdig. Jeg er uenig at det er nedrakking. Det er en stadfesting av forskjell på utdanningsnivået. Å si "kun" sier noe om nivåinndelingen. Han kunne sagt ingen, lavt, lite utdanning. Hadde det gjort noen forskjell for din reaksjon? Som jeg sa til deg i forrige innlegg, så er det ikke lengden på en utdanning som setter et menneskets verdi. Men utdanningsnivået kan si noe om hvilket ambisjonsnivå, interesser og verdier man har. Har du et høyt ambisjonsnivå / karrierefokus så passer det kanskje best å finne seg en som er lik, og forstår deg. Eller så kan du finne en med lite karrierefokus, som kan ta mer av hjemmearbeidet. Begge deler kan funke. Men det må funke for begge. Kanskje ikke høyt utdannede kvinner (flere kvinner enn menn tar høyere utdanning) ser for seg at det vil funke så godt med en taxisjåfør? Det er vel ingen her som har sagt at folk som ikke har mer enn vgs ikke kan leve lykkelig sammen med en med høy utdanning. Det som det har blitt fokusert på er at "like barn leker best". Om det har med utdanning, verdier / holdninger, fritidsinteresser å gjøre, man bør ha noen felles holdepunkter et sted, iallefall hvis man skal være både en kjæreste og en venn. Trenger man kun fysisk nærhet, kan man såklart fungere sammen hvis man har gode venner på hver sin kant. Men jeg syns det høres ut som et litt kjedelig samliv. Dette er ikke riktig. Man trenger det ikke. Men det er en fordel.

Ikke meg du siterer. Men er ikke mindreverdighetskomplekser: " en reaksjon eller selvopplevelse hvor et individ føler seg sosialt mindre verdt enn andre mennesker, og blir sterkt plaget av dette." mindreverdighetskompleks – Store norske leksikon Det virker faktisk som det er du og ikke @barfoo som får denne reaksjonen her, på bakgrunn av kommentaren som barfoo skreiv, fordi du opplever at du "kun" er helsefagarbeider. (hvis brukernavnet ditt sier noe om utdanningen din da). Utdanning sier ingenting om menneskers verdi. Så du har ingen grunn til å føle deg mindreverdig. Og vi trenger alle yrker i samfunnet, det hadde ikke vært bra hvis ingen var høyt utdannet eller at alle var det... Men det er faktisk forskjell på folks nivåer, fatteevne på diverse tema. Tror du ikke at en jurist har større forutsetninger for å forstå kompleksiteten og oppbygningen av de lover de lager når de sitter på stortinget enn det en helsefagarbeider har? Jeg tenker at det er en god grunn for at stortingspolitikerne / listetoppene til stortinget i gjennomsnitt er høyere utdannet enn befolkningen som helhet. Nettopp fordi man ved akademisk tyngde har lettere for å forstå, og sette seg inn i komplekse sammenhenger. 81,7 prosent av partienes toppkandidater til stortingsvalget har en eller annen form for høyere utdanning, viser Khronos kartlegging. Det er skyhøyt over snittet i befolkningen ellers, der tallet er 37,9 prosent (2024-tall) ifølge Statistisk sentralbyrå. — Er det et problem hvis Stortinget ikke gjenspeiler befolkningens utdanningsnivå? — Det kommer an på hvilket mål man har. Er målet at det skal gjenspeile befolkningen, så er vi på vei bort fra det. På den annen side vil vi gjerne at dyktige folk skal lede landet. De skal forstå komplekse saker og forholde seg til et stort byråkrati, og da trengs det kunnskap, sier hun. Færre som «folk flest»: Stadig flere politiker­topper med høyere utdanning

Ser du har laget en tråd både om hvordan det er å bo i innlandet, og hvordan det er å bo på sørlandet. I tråden om innlandet så sier du at du ikke har råd til å bo i Oslo. Kanskje innfallsvinkelen / overskriften kunne vært hvor er det billigst å bo på sørøstlandet? Jeg vet ikke hvordan prisene er der nå, men Telemark kan være et godt kompromiss. Ikke så altfor langt fra Oslo, men samtidig langt nok unna til at prisene ikke er så altfor høye. Men du kan evt finne deg et eldre hus på bygda også. Du må nesten bare søke på finn, slik som du har fått tips om i tråden om innlandet.

Det er sant. Men bomringer kan dukke opp selv om man bor i et område som ikke har dem per nå. Det er fordeler og ulemper med det meste, også i forhold til om man bor i en by eller en bygd. Man må ta det med i beregningen når man planlegger hvor man bosetter seg.

Det kan godt hende at den vil øke. Jeg er ingen fan av bomringer selv altså, kjører gjerne utenom hvis jeg kan, og omveien ikke blir for lang. Jeg bare syns at vi må sette det litt i perspektiv av hvordan andre land løser ting. Har de en bedre ordning enn oss så kan vi se på om kanskje vi også kunne hatt en bedre løsning. Kanskje vår løsning ikke er så ille?

Nei, og akkurat det føles nok veldig urettferdig for de som har bomring i nærheten og som er avhengig av bil til jobb og fritidsaktiviteter, at de må betale mer enn oss som bor et stykke unna nærmeste bom.

Så omtrent som kilometersatsen når jeg kjører i Frankrike m.a.o. Men pga forskjell i bompenger, så betalte du sikkert mer enn meg totalt da jeg kjørte 40.000 km i året. Det blir litt urettferdig fordeling , jeg ser den. Så kanskje vi burde byttet ut ordningen med å heller ha en kilometerpris. Forsikring er så individuelt avhengig av hvilken bil man har, og hvilken type dekning man ønsker så jeg ser ikke helt relevansen med å ta med det i regnestykket.

Hvor mye koster bompenger per kilometer i Norge da? (Sånn i snitt vet jo at det er noen byer som er omgitt av bompenger og prisen blir høyere per kilometer. Noen som har eksempler på hvor mye de kjører i måneden i forhold til bompengeprisen? Den siste bompengeregningen min var på 67 kroner, andre måneder kan den være på over en 1000 - ing liksom, avhengig hvor jeg kjører hen. Vi har ikke bompenger i nærområdet hvor jeg bor. Må 6 - 7 mil for å komme til nærmeste bom. Kjører jeg i Frankrike så er det cirka 1 krone kilometeren å kjøre på motorveiene. Det kan fort bli 1000 kroner å komme seg fra nordøst til sør. Dyrere på rivieraen da. Kanskje vi ikke har så myenå klage over i Norge, sånn egentlig.

Da jeg laget tråden var jeg faktisk ikke klar over at kjønnsroller kun er sosialt betinget. Jeg lærte det langs veien. Det var uklarhet rundt begrepet for meg også, tydeligvis. Poenget var rett og slett å få frem at vi putter folk i bås ut fra hvilket kjønn de er født med, at dette er samfunnsstrukturer, som vi har blitt opplært til, og ofte forveksler med biologi. Likevel så ser jeg at endel av atferden vår har med kjønnet / altså biologien, hormoner osv å gjøre. Jeg syns det er vanskelig å skille om hva som er pga kjønn, / biologi og hvilken atferd som er på grunnlag av de kjønnsrollene vi har blitt vant med. Jeg bare tenker at mange litt for ofte bruker biologi - argumentet for å plassere folk, og det kan bli feil for de personene som ikke hellt kjenner seg igjen i, eller føler seg helt hjemme i den plasseringen. Hvis vi unngår å tenke at den og den bør gjøre sånn og sånn fordi den er født som (gutt / jente), så har vi kommet langt. Vi er jo tross alt mennesker alle sammen

Dette med homofili var en ny vinkling som ikke helt var i mine tanker. Disse som har slike nedlatende tanker om (især moderne) kvinner, har nok heller ikke et særlig positivt syn på homofili. Jeg tror det handler mer om et ønske om makt og kontroll, mindreverdighetskomplekser, muligens fordi deres eget liv er kaotisk. De trenger noe som er trygt og forutsigbart, behovet for omsorg er stort. Den tryggheten, forutsigbarheten og omsorgen søker de kanskje etter hos en kvinne. Men når kvinnene ikke er interessert, så fører det heller til denne avskyen for at kvinner selv bestemmer over sine liv, sin kropp. Ikke minst det at kvinner nå er økonomisk uavhengige, ser de på et hinder for denne makten og kontrollen. Og de har helt rett, kvinnefrigjøring, vedtatte rettigheter for kvinner, og spesielt den økonomiske friheten er ekstremt viktig for kvinner, slik at de skal unngå å måtte gå inn i, og bli værende i forhold som ikke er bra for dem.

Mental uhelse, var nok pga bl.a kristendommens sterke klør på den tiden, forbundet med skam og skyldfølelse. Alt skulle skyves under teppet, man gjemte f.eks bort folk hjemme, eller satte bort folk i institusjoner. Det er masse fokus på psykisk sykdom nå, noe som er bra, og kan forbedre folks liv.

Ja, det er ganske tydelig. Det blir litt ekstra vanskelig da, om man ønsker å tiltrekke seg noen som man egentlig avskyr. Kvinner skal få velge, såsant de velger slik "jeg' vil... Nei, det handler ikke om det, men hvilken personlighet som kan passe på partneren i forhold til sin egen. Min erfaring med menn generelt ( ikke bare de jeg har vært i forhold med, med) er at de med lav utdanning har større grad av misogynistiske holdninger, lavere ambisjoner enn meg selv, og passer ikke inn i mitt liv på noen måte. De har hatt større grad av psykisk uhelse også. (Ikke at mine opplevelser er en fasit, det viser bare hvor min såkalte "arroganse" kommer fra. Mange kvinner (som sikkert menn også) vil ha en partner som gir en total forbedring til sitt liv. For menn så blir livet i mye større grad forbedret av å bli sammen med en kvinne enn livet til kvinnen blir av å bli sammen med en mann. Det vises i bl.a. helsestastistikker. Hvordan helsen til en singel mann er versus en mann som har kvinne. (som bl.a maser på han for å få han til legen). Selv om kvinner har gått ut i arbeidslivet så gjør de likevel det meste hjemme, og har i større grad belastningen av det 3. skiftet. Det er også kvinnekroppen som tar hele belastningen av å gå gravid, både i nåtid og fremtid pga fødsesskader, så dette maset om at det ikke fødes nok barn kan man bare slutte med. Hver kvinne må bestemme hva hun vil utsette seg for, både med tanke på hvilken type menn hun bør gå for, og risikoen det er å gå gjennom et svangerskap. Det er altså ikke sikkert at hun får en total forbedring av sitt liv ved å få seg samboer. (Jeg unnlater å gå inn på voldsstatistikken, den er et helt kapittel for seg). Jeg ser det heller ikke for meg, men vi må ikke bli for kategoriske heller da. Det finnes helt klart en mellomting mellom det å være lavkulturell og å være en skikkelig nerd.

Det er en alvorlig sykdom. Rart du ikke har fått det med deg tidligere. Det har vært snakket jevnlig om at vi har en kronprinsesse som mulig hadde vært ufør pga denne sykdommen, om hun ikke hadde vært kronprinsesse. Hun har jo også måtte takke nei til kongelig representasjon pga sykdommen. Jeg tror ikke det vil ha noe å si for rettssaken til sønnen. Hun er tross alt eventuelt bare 1 av mange vitner, og det er andre bevis og vitneforklaringer som vil være viktigere.

Å ha interessante ting og samtaler og ting å snakke om med mennesker uten høyere utdannelse går helt fint. Noe annet er å bo med en som man ikke har noe særlig til felles med. Hvis hun kun er interessert i influensere, strikkeoppskrifter, og han i hva som skjer i verden politisk, økonomisk, i sport osv, så har de kanskje litt vanskelig for å sette seg inn i den andre sitt område, og mulighet for å ha en produktiv samtale. Man kan selvsagt ha slike interesser uavhengig av lengden på utdannelsen. Men generelt så tror jeg på at man befinner seg litt mer på samme "bølgelengde" hvis man har tilsvarende lang utdanning. (eller like interesser). Slik som jeg skreiv her: I yngre år var jeg kun sammen med menn med lav eller ingen utdanning, eksempler kokk, bussjåfør, murer. Var også sammen med en som var arbeidsledig uten utdanning. Å bli værende i lengre forhold med ovennevnte eksempler funket ikke for min del. Jeg trengte og trenger noen som holder et annet (altså høyere) akademisk nivå. Han må også ha samme verdisyn som meg, ikke nødvendigvis etter politisk parti, men livssyn ellers. Hvis ikke jeg hadde funnet dette så hadde jeg heller valgt å være singel. ---- Så det er altså ikke en enkeltfaktor som vil være avgjørende, som mye eller lite utdanning, men mye eller lite utdanning sier noe mer om "hele pakka", verdiene og målsetningene i livet er kanskje litt mer like. Om du syns det er arrogant, det kan jeg ikke bry meg noe om. Kvinner må ta de valgene som er rett for seg, ikke etter hva single menn har lyst på. Status betyr for min del ingenting, jeg er minimalist i den forstand at jeg ikke bryr meg om å ha masse ting, men du har nok rett i at for kvinner som gruppe, så er nok det viktigere enn for menn som gruppe. Men hvis man sier: "Kvinner går etter menn som tjener mer", så må man nesten se litt på forholdene bak. Menn generelt tjener mer enn kvinner. kanskje aller mest pga at flere kvinner enn menn jobber i yrker i offentlig sektor som er dårligere betalt, men også fordi kvinner tar den største omsorgsbyrden og blir hengende etter økonomisk. Det er dermed naturlig at kvinner finner seg en mann som tjener mer. På samme grunnlag, snittet for menns høyde ligger i Norge 15 cm over kvinners høyde. Det er helt naturlig da at de finner seg menn som er høyere enn dem... , og kanskje rundt 15 cm høyere, er en helt biologisk, naturlig passende forskjell... ? P.S. Menn bryr seg også om status, høy inntekt, kule biler, flotte hus osv. Men de jobber i større grad enn kvinner for å oppnå denne statusen på egenhånd som gruppe enn det kvinner gjør som gruppe. Det er tross alt enklere også å få til dette med en inntekt på 900.000 enn en på 500.000... (vilkårlige tall som eksempler på yrke i privat sektor versus offentlig).

Dette har absolutt ingenting med å gjøre at TS ikke har draget på damene. Jeg tror nok du må lete mer i den du siterer egnes holdninger. Holdninger til kvinner / feminisme. Enig. Mulighet for prevensjon er sannsynligvis hovedårsaken. At man nå kan selv bestemme hvor mange barn man vil ha (hvis man kan få barn) og når man skal få dem. Tilgang til trygge aborter er endel av dette. En annen betydelig årsak er om man har økonomien til det. Det er dyrt både med barn og med bolig, og jo flere barn jo større bolig trenger man. I tillegg så omgir vi oss med mye skadelige stoffer for kroppen vår, slik at dette også kan påvirke fertiliteten / muligheten til å få barn. Her har du hoppet rett inn i konspirasjonsteorier. Det er covid - vaksinasjoner han snakker om.

Poenget er at man i større grad bør få være seg selv, bli sett på som et individ i stedet for et kjønn. Uavhengig av hva dette måtte være. Man skal altså ikke bli presset inn i noen roller som er "strukturelt kulturelt samfunnsbestemt" pga kjønnet man fødes med. Man bør få velge fritt. Det skal mye til å tørre å bryte "vedtatte mønstere". Det er iallefall det som er mitt utgangspunkt.

Men hvis andre (her høyt utdannede kvinner, evt kvinner generelt) tenker at å gå inn i et samliv med en taxisjåfør er "under norm", så vil det gjøre datinglivet vanskeligere for taxisjåføren. I yngre år var jeg kun sammen med menn med lav eller ingen utdanning, eksempler kokk,bussjåfør, murer. Var også sammen med en som var arbeidsledig uten utdanning. Å bli værende i lengre forhold med ovennevnte eksempler funket ikke for min del. Jeg trengte og trenger noen som holder et annet (altså høyere) akademisk nivå. Han må også ha samme verdisyn som meg, ikke nødvendigvis etter politisk parti, men livssyn ellers. Hvis ikke jeg hadde funnet dette så hadde jeg heller valgt å være singel. Det finnes likevel kvinner til de fleste menn, hovedproblemet er å finne dem. Og man finner dem gjerne i den omgangskretsen eller hvor man ferdes på fritiden. Klart det blir vanskelig da hvis man ser for seg stereotypien at kvinnene drar inn til byene for å utdanne seg, mens mannfolka blir igjen på bygda. Men man må ikke gi opp. Man må først finne årsaken, før man virkelig kan sette igang med en endring, hvis man er villig til å endre seg da. Kanskje jeg tar helt feil at årsaken er yrket. Kan være noe med fremtreden, hvordan man konverserer i sosiale sammenhenger. Virker man kjedelig? Kan være hva som helst som ikke vi tenker på når vi har såpass lite informasjon 😊

Men også at motsetninger tiltrekker hverandre. Har man en god kombinasjon av likheter og forskjeller, så tror jeg man kommer lengst

Forsåvidt. Men den viljen var like sterk hos meg da jeg begynte i 1. klasse på vgs som da jeg var ferdig utdannet på universitetet. Egentlig sterkere vilje i yngre år. Var politisk aktiv fra jeg var rundt 16 - 30 år. Så jeg har mer tro på at det kommer innenfra. at det kan være en kombinasjon av intelligens / kunnskap, interesser og vilje er jeg mer tilbøyelig til å tro på enn at det kun er snakk om en enkeltfaktor. Jeg tror kanskje TS merker selv om det er yrket hans som gjør at kvinnene mister interessen, eller om det kan ha andre årsaker. Vi vet jo heller ikke om det kanskje er TS som er ekstremt kresen på visse faktorer. Kanskje hun må se ut som damene avbildet? Men uansett, når han får date, men ikke date nummer 2, da må det være noe som gjør at kjemien mellom dem ikke stemmer. Han må finne ut hva dette er, og evt gjøre endringer for å komme seg videre.

Noe forskjell kan det sikkert være på gruppenivå, spesielt hvis man utelukkende ser på såkalte "tradisjonelle forhold". Det er nok endel menn som syns det er greit å ha en ufør kone / samboer eller en som ikke satser på karriere (altså har en helt vanlig jobb f.eks som helsefagarbeider eller jobber deltid,) til å ta seg av det meste hjemme mens de selv sørger for det meste av inntekten til familien. Dette ❤️ Har en mann som er temmelig fornøyd med at vi kan se sport sammen på TV, delta i sport sammen, og diskutere politiske spørsmål. Vi har også omtrent samme verdisyn. Vi har ikke den samme utdanningen, men den er høy hos begge (økonom / ingeniør). Kjenner andre menn som er frustrert over at kvinnene deres er på et helt annet intellektuelt nivå enn han selv. Null interesse for hva som skjer i verden, kun interessert i influensere, håndarbeid o.l. Mennene er samfunnsengasjert, og trenger noen å diskutere politikk og livet med, og går dermed til andre for å gjøre dette. De har absolutt ingenting å snakke om sammen med sin kjæreste. Man trenger ikke være like, men at man har omtrent samme intelligensnivå, som du sier, er nok ganske avgjørende for mange. Ikke minst så kan det at begge har en ok inntekt være avgjørende for drømmer og planer sammen

Personer som tar imot telefon på legevakten kan nok til tider oppfattes (med rette) som spydige. De får nok mange telefoner fra folk som ønsker hjelp som mener at akkurat deres "tilstand" er viktig. Men det er de som tar telefonen sin jobb å sortere ut hva som kan vente, og hva som trenger øyeblikkelig hjelp. Det må sikkert være en stressende jobb, og jeg skjønner at de kan bli litt oppgitte av og til. Litt ekstremt at hun ber deg om å kaste det i søpla da. Paracet pleier å funke bra God bedring til dere alle.