leticia

Det samme ser man hvis man har et drap innen en familie. Skjer det innen en muslimsk familie omtales det som "æresdrap", mens en etnisk norsk familie, hvor familiefaren går berserk og utrydder kone og barn fordi kona har lyst å forlate ham, så er det en "familietragedie"... Jeg mener begge er æresdrap, begge er også familietragedier, hvorfor skille ordbruken på dem?

Det hender jeg tenker på det når jeg skal til Frankrike, som har opplevd endel, både på strand, konsert, tegneserieforlag, sikkert markeder også, kirker osv. Men prøver å tenke man må være skikkelig uheldig for å være på feil sted akkurat på det tidspunktet noen begår noe slikt. Og det har jo skjedd flere terrorangrep i Norge også. (Utført av bl.a. folk med kristen bakgrunn). Man kan aldri garantere seg helt mot terrorangrep, verken de Utført av islamske ekstremister eller av andre ekstremister. (Noen blir begått av folk som bare er psykisk syke også, uten at en ideologi ligger bak).

Du har sikkert mer kunnskap om dette enn meg. Jeg er egentlig bare lei av kriging / angrep uansett hvem som utfører dem. Flere angrep / mer hat, både den ene og andre veien.

Nei, feilen har kun de som utførte angrepet. I Sydney, gjerningspersonene, i Israel, de som er landets øverste ansvarlige.

Nei, ok - FN sine granskere er visst uenig med deg da. , https://www.vg.no/nyheter/i/B0gLM0/fn-granskere-israel-begaar-folkemord-i-gaza Holocaust også såklart - grusomt.

Jeg har ikke noe problem med å la være å blande inn Israel. Men som du sier selv her Så kan faktisk angrep(ene) mot jødene være direkte koblet til Israel som en reaksjon på Israels folkemord på Gaza. Da er det ikke så unaturlig at noen tar den koblingen mellom de 2 når de fordømmer. Den saken i USA som du nevner vet jeg ingenting om.

Kunne selvsagt skrevet Kristmesse, jul er ikke en kristelig høytid.

Hvorfor kan man ikke fordømme Israels folkemord, og samtidig fordømme det dødelige angrepet rettet mot jøder? Forøvrig så begynner dette dessverre å skje oftere og oftere når det nærmer seg høytider, som f.eks Christmas og påske. Hvorfor må religiøse (hvis dette er tilfellet her) drepe hverandre. Hvorfor? Fordi de ikke tror på samme guden? Helt psykt.

Jeg anser meg selv som nyateist. Men du får ikke svaret du leter etter hos meg, for jeg er faktisk for aktiv dødshjelp. Men ikke på det grunnlaget du etterspør. Hvis man skal få aktiv dødshjelp så syns jeg det er ekstremt viktig at man er ved sine fulle fem, ikke har depresjon eller andre psykiske vansker som kan bli bedre med behandling. Har man først tatt valget om aktiv dødshjelp, det er ingen angrerett på noe sånt etter man har gjort det liksom...

Helt ærlig - jeg er mest fristet til å påspandere han en enveis flybillett til et sted i Asia. For jeg vil ikke at norske kvinner skal ende opp i et forhold med en mann med slike holdninger. Men jeg ønsker faktisk ikke at noen kvinner skal bli utsatt for menn med slike holdninger, ikke kvinner fra noen verdensdeler... Menn med slike holdninger gjør seg best som single. Det mener jeg faktisk. Jeg ser likevel at dette kan bli et problem, hvis det medfører at bitterheten de allerede føler på, fører til et så sterkt hat mot selvstendige kvinner (slik faktisk mesteparten av norske kvinner i dag er) at de kan komme til å utøve vold mot kvinner. Det er en vanskelig balansegang dette, hvor bør innsatsen legges ned? Og er det overhodet mulig å få til en positiv endring? Man får ikke til en endring i folk før de selv innser at det er dem selv problemet ligger hos. Det er iallefall ingen menn med slike holdninger som "fortjener" en kvinne på noen måte spør du meg. Ja, det er fremdeles noe sympati å spore, for jeg tenker at det må finnes en årsak et sted langs veien som har ført til at man har blitt som man har blitt. Men først og fremst så ønsker jeg at alle andre kvinner skal få leve gode, selvstendige liv, uten å være avhengig av pengene til en mann for å oppnå dette, men heller stå trygt på egne bein, eventuelt med en støttende mann ved sin side som verdsetter kvinner som mennesker ikke bare som en avlshest...

Vet du, nå tenkte jeg egentlig at jeg skulle gi deg et langt og utgreiende svar her, men jeg ser at @barfoo har gitt deg et såpass godt svar at jeg heller trykker tommel opp der.

Nei, livet mitt er ikke kaos. Jeg er ikke infisert av religion.

Vi må skille mellom hva som er kjønn, og som dermed handler om biologi, og hva som er kjønnsroller. Som i større grad handler om normer og forventninger samfunnet direkte og indirekte setter opp for hvert biologiske kjønn. Kjønnsroller er også i endring og er ikke like i alle kulturer. Fordi forventningene kan være forskjellige, og at flere våger å tre ut av det som er akseptert oppførsel for sitt kjønn, selv om det følger sosiale sanksjoner med oppførselen som avviker fra det som regnes som "normalt". Menn, kvinner og alt imellom | Kaveh Rashidi Forskjellene mellom biologisk kjønn og kjønnsidentitet - Utforsk Sinnet Normer for kjønn og seksualitet - Samfunnskunnskap - NDLA

Jeg er enig. Likevel så faller det meste av det 3 skiftet på kvinner hvis man ser på det gjennomsnittlige parforholdet. https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/mors-usynlige-ekstravakt

Ja, de tillærte rollene er vanskelige å bryte ut av. https://lille.snl.no/kjønnsroller#:~:text=Kjønnsroller er forventninger til hvordan man skal,til kulturen og samfunnet der man bor.

Jeg gjør, men det har noe for seg med det du sier om risiko. Kvinner vurderer nok risikoen nøyere, slik at de ikke går i gang med noe bare for å "feile".

Det kan hende. Vet jo at endel kvinner ikke ønsker å gå til mannlig gynekolog f.eks.

Å verdsette / beundre noen som ikke gjengjelder følelsene, en typisk tøffel. Hva sier eller gjør du for å tro at du får bedre sjanse hos asiatiske kvinner? Og hvorfor sier du / gjør du ikke likedan når du snakker med norske kvinner? Du endrer altså oppførsel ut fra hvem du snakker med. Jeg opplever ikke @knopflerbruce som en som simper. Det må faktisk være mulig at man er enig med en feminist når man selv også setter pris på likestilling og at man ikke liker tradisjonelle kjønnsroller. På samme måte som du kan være enig med en på forumet her som også har antifeministiske eller Konservative holdninger. Nei, det har noe for seg enda, og feminister jobber for likestilling både for kvinner og menn. Ung uføretillegget ditt som du ikke får har ingenting med feminisme å gjøre. Dette er ikke et tillegg som kun gis til kvinner, det gis ut fra alvorlighetsgrad av sykdommen man har. Hvor langt i systemet har du tatt ung uføretillegg- saken? Har den vært oppe i trygderetten? Lagmannsretten? (Genuint interessert, mener ikke være frekk). Enig i at alle først og fremst må gå i seg selv. Men det har vel ingenting å si for deg om noen har valgt feil? Da er det bare å ta et nytt valg. Livet gir folk heldigvis normalt mer enn en sjanse. Mannen min har bare gode erfaringer han 🤣👌😘

Tenker du at kvinnelige psykologer ikke greier å sette seg inn i menns situasjon på samme måte som en mannlig psykolog ville gjort? Generelt i omsorgsyrker så har det nok med lønn å gjøre at menn ikke vil dit, pluss at de ikke har lyst å bli sett på som feminine (selv om psykolog lønn kanskje ikke er det beste eksempelet). Folk må få velge sin egen vei, men jeg syns det er interessant hvor stor del av valgene man tar som er medfødte, og hvor stor del som er tillærte. Vi har også endel yrker som er såkalt kjønnsnøytrale (hvor det er minimum 40 % av et kjønn i yrket), men det er bare 15 % som jobber i slike yrker. Da jeg var ferdig utdannet så var mitt yrke fremdeles mannsdominert, så har det vel blitt kjønnsnøytralt, og er kanskje i ferd med å ta en utvikling å gå helt motsatt vei, altså til å på sikt bli kvinnedominert. Så det skjer endringer selv om det ikke går like kjapt innen alle retninger. Det man kanskje merker best, er hvor mange kvinner som tar høyere utdanning nå i forhold til menn. Men kanskje det er lettere for menn å tjene godt som fagarbeidere enn det som det er for kvinnelige fagarbeidere, og derfor så velger kvinner å gå ett hakk eller 2 opp i studier for å sikre seg litt høyere lønn og litt mer interessante jobber.

Ja, det kom innenfra hos meg også, jeg tror ikke jeg syntes det var fryktelig gøy å spille det fordi de andre guttene spilte det. Men fordi jeg ville det selv. Heldigvis så hadde jeg familie som lot meg være meg selv, og jeg begynte på fotball selv om jeg var eneste jenta i klassen som spilte det. Jeg var også den første jenta guttene pleide ville ha med på lag når det skulle deles inn i lag i diverse idretter... Skjønner du viktigheten av å få være seg selv, og ikke hva samfunnet mener du passer best til, bare fordi hvilket kjønn du er født til? Å få spille fotball med gutta i friminuttene i stedet for typiske tradisjonelle rolige "jenteaktiviteter" ?

https://ndla.no/nb/r/sosiologi-og-sosialantropologi/kjonnsdelt-arbeidsliv-begynner-i-ungdommen/b8a2e03a99 Denne artikkelen setter fokus på at man velger slik som vennene gjør, i en alder hvor man er ganske sårbar er det vanskelig å skille seg ut. Det forsterker sosialiseringsargumentet. Men det er såklart en kombinasjon av medfødt og tillært.

Kan være fordi de ser hva andre barn av eget kjønn leker med?

Barnebarnet mitt (jente) liker bare de tingene som hennes pappa. Der går det både i gaming, lego og røff lek / superhelter. Slik jeg forstår det har han ikke prøvd med påvirkning i det hele tatt... Så jo, det er fullt mulig.

Kanskje det. Kanskje feministmannen min gidder å joine 😅 Colin liker å bruke feministstempelet på kvinner han ikke liker, men det er faktisk endel menn som er feminister også da 😃

Det ordet tenkte jeg også på, men ville helst unngå å si. 🫣