leticia

Da jeg skulle ut av leiligheten jeg leide i 2022 så ville huseier gjerne ha meg ut før normal oppsigelsestid var over, pga han ville tjene så mye mer på å leie ut til kommunen som trengte plass til ukrainere. Han ville ikke la den muligheten gå fra seg. Så det @Mannen med ljåen beskriver er faktisk reelt. Det var ikke NAV da, men kommunen. Jo flere folk vi forplikter oss til å ta imot, jo flere boliger vil vi trenge. Det blir ekstra press i markedet.

Ser ikke mye lovende ut. Får håpe det løsner i 2 omgang 🤨

Selvsagt enig. Jeg mente dessverre for TS sin kone. Ikke generelt. Jeg hadde f.eks en helt annen utdanning da jeg tok meg en ekstrajobb innen helse og omsorg i noen år. Jeg fikk ingenting for min høyere utdannelse, men siden jeg hadde omsorg for barn så slo det inn som relevant likevel, så jeg fikk flere års ansiennitet pga det. (husker ikke nå hvor mange år det var snakk om, men kan fort ha vært 6 år).

Nå sier du ikke om hvilken utdannelse det er snakk om, om det er mange jobber der ute som hun kan få, men ikke får. Eller om det bare er et smalt marked for den utdannelsen hun har. Men hun må ikke gi opp å søke innen den utdannelsen selv om hun "gror fast" i butikkbransjen. Det har noe med at utdannelsen skal passe til den jobben man har. Dessverre så teller ikke irrelevant utdannelse med i opptjeningsgrunnlaget for ansiennitet.

Dette høres for det første skikkelig uprofesjonelt ut. Og for det andre, hva slags jobb er dette? Det høres ut som en vanvittig lav lønn uavhengig om det er 210 eller 257 i timen.

Sant. Merker det bare på mannen (som er frisk) hvor lite kontakt det ble med vennene da vi flyttet til andre kanten av landet enn der de bodde. Han har kun kontakt med 1 av de 4-5 han hadde. Og å gå fra jevnlige fysiske treff til å kun sende en tekstmelding av og til. Dette er snakk om friske folk. For syke blir det enda større hindringer.

Mange opplever at nettverket forsvinner når man blir syk. Vil tro at det merkes sterkest hos de yngre. Når man aldri orker å "bli med ut " så gir mange venner opp å holde kontakten. Det er lettere å bli dumpet fra et forhold som ufør også, spesielt hvis man er mann.

Ene stedet jeg bodde hadde kun skolebuss, dvs at om sommeren så kom man seg ingen steder hvis man var hjemmeboende eldre uten bil og uten familie som kunne hjelpe til. Så ble nærbutikken nedlagt også... Tok man skolebussen inn til byen betydde dette at man måtte være i byen til skoledagen var slutt. Det var en regionbuss som gikk et stykke unna likevel, men når man er ubevegelig så ville gåturen bort der vært altfor lang til at det kunne være aktuelt for mange uføre, samt eldre.

Dette er ikke motsigende av det jeg sa. Jeg sa at mange uføre kan kjøre bil. Jeg er fullstendig klar over at mange har tilstander som gjør at dem ikke kan det også. Noen har også tilstander som gjør det umulig for dem å ta kollektivtrafikk, mens egen bil kan gå bra. Og noen kan ikke gjøre noen av delene. Ellers enig i det siste du skriver, om hvis man skal bevege seg rundt, så kan kostnaden ved bilen bli tilnærmet like dyrt å bo landlig til, som å ta kollektivt i en by.

Folk må nødvendigvis være i nærheten av der jobbene er. Men for de som ikke jobber, så burde flere tenke på om det kan "lønne seg" å flytte til bygdene våre. Akkurat når det gjelder nord - norge så er kanskje ikke det best f.eks for kronikere. pga kulda. De burde kanskje heller rette nesa ut av landet til varmere strøk. Uansett, som jeg var innom tidligere i tråden (og også har vært i andre tråder) så handler fattigdom ikke alltid om å få for lite utbetalt, men også om hvordan man forbruker det man har, hvor god kontroll man har på hverdagsøkonomien. Men jeg syns alle burde være sikret en utbetaling på 25.000 i måneden, som et minimum (i full stilling eller på en minstesats).

Ja, det er sant at dette kan være utfordringer på bygda. Aller helst så blir nok uføre boende der de allerede bor og har sitt nettverk da. Skal nok mye til at man flytter langtvekkistan, særlig hvis man ikke bor alene i utgangspunktet. (At man har partner og barn som er tilknyttet stedet man bor).

Hvordan tenker du et annet valgresultat hadde ført til mindre penger i lommene til Reitan &co?

Klart de kan. Hvorfor tenker du mobiliteten et dårlig? Det er vel oftest psykiske årsaker til uføretrygd, ikke fysiske. Mange kan dermed kjøre egen bil. Det er heller ikke slik at alle er på minstesats og får 20.000 utbetalt (tall nevnt tidligere i tråden).

Jeg er enig med deg i at hvis man er mobil ( ikke avhengig av å bo nært der jobbene er) så kan man fint flytte ut av byene / pressområdene. Men nå er det ikke slik at 370.000 uføre samles på samme sted og dermed presser prisene nevneverdig opp heller. Oslo, hvor trykket på boliger er høyest har vel landets laveste uførerate?

Ja, jeg er enig med deg i at det er overlegent med sekundærbolig og airbnb hvis alt går som smurt. Jeg har nok dessverre litt for liten tiltro til folk, og leter alltid etter hva som kan gå galt. Derfor tenker jeg at fond er en bedre løsning. Men som sagt, hvis alt går bra så har du en grei inntekt via sekundærbolig. Ble svindlet etter Airbnb-utleie: – Personnummer var nok Brukte Airbnb som narkolager: Skjulte hasj i malingsspann Kim leide ut med Airbnb – leiligheten ble brukt som bordell

Ok Egentlig så virker det som om du allerede har bestemt deg for å investere i sekundærbolig? Og bare trenger bekreftelse herfra at det er riktig valg?

Har ikke hele inntektsfordelingen. Men bøndene får betydelig mindre nå i prosent av det melka koster i butikken enn tilfellet var i 1985. – I 1985 fikk bonden 49 prosent av prisen på 1 liter melk. Nå er denne andelen under 25 prosent

Hvorfor tror du konkurranse fra utlandet er løsningen kjøpmennene foretrekker? De vil da måtte konkurrere mot utenlandske kjøpmenn som kan levere varer til rimeligere priser.

Det er jeg enig i 🙂

Ja, og det var nettopp det jeg ville frem til 🙂

Jeg kommer nok ikke til å kjøpe boka for å ta opp diskusjonen med deg. Men ser at en av forfatterne bl.a var bonde, så det er ikke sikkert at nøytraliteten angående det som er skrevet i boka er så stor. Boka var visstnok fra 2013, derfor syns jeg det blir naturlig å hente inn denne kommentaren fra 2012. https://www.forskning.no/landbruk-kronikk-naturressursforvaltning/kronikk-samfunnsmessig-gevinst-av-stordrift/1176782 Jeg er likevel enig med deg (og tydeligvis dermed boka) i at det er kjøpmennene som stikker av med det største kakestykket. Jeg ser tankegangen din om at livsgrunnlaget til bonden forsvinner, men er ikke de aller fleste bønder i full jobb ved siden av virksomheten som bonde da? Derav uttrykket "hobbybønder". Jeg ønsker som nevnt færre hobbybønder, og heller flere bønder som kan leve av dette viktige yrket på fulltid. Altså at vi subsidierer heltidsbønder mer, og at hobbybøndene får lov å holde på som det, nettopp en hobby som ikke bør subsidieres i samme grad. Det med dyrevelferden er et viktig poeng. Men finnes det noen holdepunkter at dyrene som holdes nedover Europa har det verre enn dyrene her hjemme? At det f eks brukes mer antibiotika i andre land enn i Norge er vel det eneste jeg kan se per nå som er en fordel med norsk landbruk. Så trenger vi andre bønder enn de som bare driver med dyr også. Produksjon av korn, frukt, grønnsaker f.eks.

Jeg benytter meg mye av "billigdisken" i butikken. Det er en kombo av at jeg ikke syns det er bra at maten ellers ville bli kastet, og at det er bra for egen økonomi også. Jeg trenger, som deg, ikke benytte meg av den av økonomiske årsaker. Jeg er også utaskjærs 25 % av året, så da kjøper jeg jo ikke norsk mat i det hele tatt, bortsett fra den evt norske laksen som de har importert... Det jeg virkelig ikke liker er hvordan butikkene oppfører seg nå når vi nærmer oss jul, med dumping av prisene / priskrig. Det er litt i andre enden av skalaen da, men syns det er ille at maten noen andre har laget skal nærmest bli sett på som uten verdi.

Jeg tenker vi helst må lete andre steder enn matprisene når vi snakker om de fattigste. Vi kan anta at de fattigste i større grad ikke eier sin egen bolig, og må ut på leiemarkedet. Og de som har råd til egen bolig, har gjerne så høye bokostnader pga huslån og vedlikehold at det er matbudsjettet som må vike. Huslånet / husleia må betales. Det er likevel maten mange reduserer på. Men det er ikke den som er hovedårsaken til at folk sliter.

Reduksjon av tollmurer kan være en løsning. Jeg er enig i at tollmurene må reduseres. Det er riktig. Men det bør gå an å ha 2 tanker i hodet samtidig. Å redusere tollsatsene slik at utenlandske aktører kommer seg inn på markedet slik at konkurransen blir litt mer rettferdig, uten at man fjerner dem helt. Samtidig så kan man gjøre landbruket mer effektivt. Stordriftsfordeler er en greie, vi har altfor mange småbønder (hobbybønder) etter min mening. Jeg syns også at de blir for mye subsidiert. Flere gårder burde samarbeide mer, f.eks om utstyr, maskiner og arbeidskraft. Ingenting i veien med hobbybønder altså, de bidrar på sin måte. Jeg bare syns subsidiene er litt for høye i forhold til bidraget.

Jeg skal ikke blande meg inn i hva som er best for alle, men syns det er veldig koselig å være i sørfrankrike på matmarkeder der. Men det er en annen kultur, vi har ikke de samme forutsetningene for å drive på den måten i Norge pga klimaet. Selvsagt har de vanlige butikker også, men matprisene er ikke like høye som de norske uansett. Andre varer kan dog noen ganger ligge høyere enn andre varer i Norge. Men de har iallefall skjønt at god tilgang til rimelig mat er viktig.