leticia

Man kan bl.a. finne tall hos NAV. https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/aap-nedsatt-arbeidsevne-og-uforetrygd-statistikk/uforetrygd

Jeg er enig med deg. Men slike saker "selger" godt for avisene. Lurer på om de er i stand til å finne en stakkars trengende som faktisk har behov for den matkassen. (altså at man finner noen som ikke har innsparingsmuligheter på noenting slik at man faktisk har behov for hjelp til mat). Jeg tenker at jo flere slike saker man fremhever i avisene, jo større vil strømmen til matkasseutdelingen bli. Da kan man bruke pengene på noe annet, som f.eks røyken. Mer kjennskap til ordningen vil gjøre at flere som ikke egentlig har behov for matkasseutdelingen vil benytte seg av den. Dette igjen vil gå ut over de som trenger den. Og da får avisene enda mer dramatiske overskrifter og selger mer aviser. Det er en evig rundgang dette. Personen i artikkelen får utbetalt 20.800 kroner til sammen. Det skal holde fint for å ikke trenge å benytte seg av matkasseordningen. Trangt vil det uansett være, men ikke så trangt.

Må bare kommentere denne i tillegg til de andre over. Jeg putter ikke alle som sliter i skuffen "sløserne og de uøkonomiske". Selv om man har forbedringspotensial i egen økonomi hvis noen andre enn deg selv går gjennom den, så betyr det verken at du er en sløser eller uøkonomisk. Men økonomiske råd for å få en bedre hverdag kan vel folk flest ha godt av Jeg siktet egentlig ikke spesielt til de med dårlig råd når jeg skrev dette, for jeg mener at alle kan ha godt av å få en gjennomgang av innsparingsmuligheter de ikke selv har tenkt på

Det jeg mener er at det hadde vært fint om man kunne snakke om trender, hva som er normalt og ikke om unntakene. Ikke alle kan er 3 små ord som altfor ofte blir brukt i argumentasjon. Det er en selvfølge at ikke alle kan, det vil alltid finnes unntak, men de er nettopp det, unntak. Nå kom jeg kun med noen eksempler da, ikke en generalisering om at dette er tilfellet for (upps) nesten alle... At alle ikke får de stønadene de måtte ha krav på kan jeg forsåvidt være enig i, men man er selv ansvarlig for å sette seg inn i regelverk for de stønader man måtte ha krav på. Så hender det at også NAV gjør feil, og der kommer det inn det du sier om at man må kjempe for å få dem. Hvor vanlig dette er vet jeg ikke, men ta uføretrygd som et eksempel så blir 80 % av søknadene innvilget ved første forsøk, noen blir i tillegg innvilget i klageprosessen. (Og man kan vel heller ikke gå ut ifra at alle som søker har krav på stønaden). Her går du i en klassisk felle. Å anta noe som jeg ikke har sagt. Jeg har slett ikke sidestilt alle med de eksemplene jeg har nevnt. De er kun det, eksempler. Faktisk så ser man ofte at man blir møtt med ekstra mye fordommer hvis man viser seg fram. Og dermed så er det ekstra viktig at aviser og TV er helt ærlige om saken de ønsker å sette søkelys på. NRK gikk f.eks på en blemme her i "bamseguttsaken". Andre saker kan være som den som er omtalt her, hvor avisene ikke har fått med seg alle inntekter som en alenemor har, selv om de ekstrainntektene er skattefrie. Som nevnt så har jeg ingen interesse av å diskutere enkeltpersoner som din mor, men jeg registrerer at det må ha vært en veldig vanskelig oppvekst for dere og et slitsomt liv for henne, og det er jeg lei meg for 😔 Det er viktig at de som jobber på slike steder faktisk har empatiske evner, og dessverre så er det ikke alltid slik.

Så absolutt

Mange gjør nok ikke det, og de som eventuelt måtte gjøre det har jo nettopp da vist at de ikke har forstått betydningen fysisk aktivitet har på helsa. Rett og slett litt ufornuftige med andre ord Jeg mener at dette blir en feilslutning. Ettersom man ikke trenger å gjøre en slik vurdering/ analyse i det hele tatt når man ønsker seg barn, eller ikke ønsker seg barn. Det er da mange folk som ikke ønsker seg barn som likevel ikke har et spesielt innholdsrikt liv med masse aktiviteter de ønsker å fortsette med. Som @Camlon har vært inne på så kan man fint innlemme barna sine i den aktiviteten man driver på med selv, akkurat slik som vi har gjort. Det er også noen av barna som har begynt med aktiviteter vi i utgangspunktet ikke holdt på med selv, og da har dette ført til at vi får enda flere forskjellige aktiviteter å holde på med sammen Forskjellen blir kanskje at de aktiviteter du gjør sammen med venner, som gaming, velger vi heller å tilbringe sammen med barna i idrettene de holder på med. Jeg føler rett og slett at du tar utgangspunkt i livet med små barn her. Men barn har den "ekle uvanen" med at de blir større og vokser opp, klarer seg mer selv enn da de var små, så når du nevner "barnepass" som en aktivitet så er den ikke akkurat evigvarende. Men har da også barnehageplass til dem og etterhvert så begynner de på skolen / SFO. Så det er kanskje ikke like mye jobb som du skal ha det til. Men kanskje mer glede av å dele felles aktiviteter utenom den tiden de er nødt til å være på skolen. Det er ikke slik at jeg har blitt sittende med alt alene heller akkurat. Vi er 2 foreldre som deler på å følge opp, i tillegg til hjelp fra storfamilien. Joda, jeg har bedre grunnlag for å avvise gaming som en aktivitet som gir meg lykke, ettersom jeg har prøvd gaming, og ikke fant det spesielt interessant, akkurat som sjakk som er en annen aktivitet du har vært inne på. Du derimot, har ikke prøvd livet med barn, og har dermed ikke like stort grunnlag for å avvise det som noe som vil gi deg lykke før du har prøvd. (Jeg vil på ingen måte påtvinge deg at du skal prøve å få barn altså, jeg mener at hver person er sjef i sitt eget liv, og jeg ser ikke ned på barnløse på noen måte).

Altså, hallo i luken. Du innførte selv begrepet, som i at folk som vil ha barn har tid til dette fordi de ellers sitter og tvinner og tommeltotter og ikke har mye å henge fingrene i, som du har. Da får du nesten tåle å høre at mange folk ser på dine aktiviteter som å tvinne tommeltotter i mye større grad enn det det er å ta ansvar for og oppdra barn. Og nå var det ikke engang barneoppdragelse jeg siktet til, men aktiviteter utenom barneoppdragelsen. Aktiviteter man gjør alene, og aktiviteter man gjør sammen med barna. Gaming er ikke idrett nei. Esport er heller ikke idrett. https://www.pressfire.no/artikkel/kronikk-e-sport-har-ingenting-i-et-seriost-idrettsforbundet-a-gjore wow - du aner tydeligvis ikke hvordan man leker med en ettåring hvis du tenker at man sitter på rassen og leker med den. Ettåringer er ganske aktive. Ja, og jeg forklarte deg hva jeg la i begrepet av fornuftige aktiviteter, nemlig fysisk aktivitet som idrett, som verken gaming eller esport er sånn jeg (og mange andre også ser det). Vel da får du kose deg med det, for du snakker strengt tatt til deg selv og motargumenterer mot deg selv, for det var du som brakte "jeg bruker tiden min på noe mer fornuftig og verdifullt enn deg, fordi jeg ikke har barn opp i debatten. Og så viste det seg at du virkelig ikke gjorde det likevel... Som @herzeleid sier, du møter deg selv i døra.

Her syns jeg du var ufin. Er du 90 år? Du snakker nemlig som en slik som ikke får til å bruke mikrobølgeovnen og mobiltelefon. Du driver ikke med noe annet enn fossroing og forsøk på å lage ordlapskaus av dette for å dekke over at du har dummet deg ut her Ja vi kan være enige om at å bli eksponert for barn kan like godt føre til barneønske som ønske om barnløshet. Min reaksjon handler utelukkende om antagelsen din om at folk som har mye å gjøre ikke har tid til barn. Flere av aktivitetene du nevner går heller ikke inn i kategorien av hva man har lyst å gjøre, som husarbeid og hagestell. Dette er ting som man "må gjøre", ikke ting som man har lyst til. (selv om det sikkert også finnes folk som syns slike ting er kjekt). Men du brukte i utgangpunktet ordene " å tvinne tommeltotter" som et begrep før man fikk barn ikke etter. Det blir dermed merkverdig at du mener at å være med barna sine er å tvinne tommeltotter. Ja jeg er ganske sikker på at de aktivitetene jeg og mine barn drev på med da de vokste opp som noe mer fornuftig enn å sitte inne og game. Innsatsen lagt ned her har ført til at de har nådd et høyt nivå i idrett. Bare så det er klart her så med fornuftig så mener jeg sunne aktiviteter hvor man får brukt kroppen sin skikkelig, både fysisk og mentalt. Så vet jeg at du kan argumentere for at man får brukt det mentale ved å spille gaming, men man sitter fremdeles på rassen og er ikke mye fysisk aktiv hvis dette er hva man bedriver dagene med.

Abort er kvinnehelse og familieplanlegging ja. Men det er også et verdispørsmål, hvor (spesielt de religiøse) ønsker å ha makt og kontroll over kvinnekroppen. De overser rett og slett egenverdien som kvinnen har, og at hun selv kan bestemme hva hun ønsker å ha boende i egen kropp med de belastninger et svangerskap og en fødsel er. Man ser jo ellers i helsevesenet også at kvinners helse blir nedprioritert og ikke tatt på alvor på samme måte som hos en mann. Attpåtil så er det noen som mener at en celleklump har større verdi enn en levende voksen kvinne. Det er mye sykt (eller mange syke) her i verden.

Nei, det kan også handle om kunnskapsløshet, at man har behov for å forklare ting rundt seg som man ikke evner å forstå. Men etterhvert som vi får mer og mer kunnskap vil det være mindre og mindre behov for religion. Jeg tror nok at du og jeg har en litt forskjellig tanke om hva religionens rolle er. Jeg ser på religion som maktovergrep, undertrykking og diskriminering. Du (slik jeg forstår deg, rett meg gjerne om det er feil) ser på religion som noe fint og nødvendig for at mennesker skal være komplette. Fotball og politikk anser jeg dermed som å ha lite med religions rolle å gjøre, hvis man ikke tenker på politikk som et maktovergrep, undertrykking og diskriminering da

Her er noen av dine utsagn @knopflerbruce. Vel, det er din fantasifulle hjerne som har tryllet frem denne påstanden. Min var den omvendte varianten av dette, og ikke den du siterte. (altså at man kan få mindre lyst på barn om man har for mye å gjøre) Hvis du skal diskutere, er det greit at du faktisk forholder deg til det folk skriver. Det er positivt å ha en fantasifull hjerne, da er man gjerne kreativ og løsningsorientert. Men akkurat her så har du ikke overlatt så veldig mye til fantasien. Jeg diskuterer det folk skriver, ikke det de egentlig har ment. Hvis de mener noe annet enn det de skriver så får de ordlegge seg bedre. Har du mye å fylle fritiden med, virker det ikke veldig forlokkende å ta på seg en slik oppgave er konklusjonen her. Hvis du går rundt og tvinner tommeltotter, er kanskje saken en litt annen. Dette var din opprinnelige reaksjon på en som skrev om lykken i hele storfamilien etter han fikk barn. At du ikke ville ha følt den samme lykken betyr ikke at denne personen gikk rundt og tvinnet tommeltotter før barnet kom, altså at han ikke hadde så mye å fylle fritiden sin med før han fikk barn. Det er jo realiteten at en må gjøre prioriteringer, og de av oss (undertegnede inkludert) som har mye å henge fingrene i, går ikke rundt og drømmer om et sånt gigaprosjekt. Etter som jeg kan se av det du har skrevet til nå så har du ikke mye å henge fingrene i, men bruker ting til å fylle dagene med nettopp fordi du ikke har mye å henge fingrene i. Jeg kommer tilbake til hva jeg mener med dette utsagnet lenger ned. Altså, hvis du sitter midt i et dataspill og hunden vil ut - må du nesten prioritere det over at hunden pisser på gulvet. Been there, done that. Det blir ikke bedre med unger i hus. Eller andre aktiviteter som helst ikke burde avbrytes av at et annet menneske eller dyr på død og liv MÅ ha oppmerksomheten din akkurat da. Ok, helt greit at du ikke ønsker å bruke tid på andre enn deg selv. Jeg bruker også mye tid generelt på å "loke rundt på internett". Hvordan fletter du det inn med et spedbarns behov? Folk greier fint å studere på universitet med spedbarn i hus. Dette er mer krevende enn å bare "loke rundt på internett", så det kan fint kombineres med et spedbarns behov, selv om ikke du ønsker å ta deg av et spedbarn. Det virker som du baserer seg på at folk tvinner tommeltotter timesvis hver dag. Det er det mange barnløse som ikke gjør. Ganske nedlatende holdning. Det var du som dro opp argumentet om at hvis man tvinnet tommeltotter så var det enklere å fylle tiden med barn. Du skriver her at det er mange barnløse som ikke tvinner tommeltotter timesvis hver dag. Og det er det heller ikke mange som ønsker seg barn som gjør. Det er ikke derfor man ønsker seg barn som sagt, fordi man har kjedelige liv i utgangspunktet. Noen av oss har mange hobbyer. Hadde gaming vært det eneste, ville man gjerne klart å navigere rundt det - men i dag gamet jeg mens jeg fulgte en sjakksending. Jeg skulle gjerne gjort chess puzzles 2-3 timer i kveld, men spørs om jeg rekker det. Før det må jeg feilsøke en PC, finpusse et leserbrev, starte det årlige oppryddingsprosjektet i de digitale musikkfilene, lage og spise middag og ta oppvasken som har stått for lenge som den er. Hvor oppi dette skal jeg ta meg av en toåring som krabber og kryper rundt? Jepp, og mange av oss har mange hobbyer selv om vi har barn. Tenk det går faktisk an å kombinere Fornuftige hobbyer som ikke handler om å sitte innendørs og kjede seg. (tvinne tommeltotter). Alle dine hobbyer som nevnt over går i denne kategorien for min del. Jeg bruker begrepet "tvinne tommeltotter" fordi det er det du legger til grunn for argumentene dine. Folk har ikke nødvendigvis den tiden som trengs til barn. Folk som har en lang liste med ting de vil utrette i livet vil måtte forsake noe, og jo mer du har å henge fingrene i som betyr en del, jo større blir offeret. Som nevnt, det var du som dro fram begrepet "tvinne tommeltotter" som motsvar på at en annen bruker enn meg fortalte om babylykke i hans familie. Jeg har også hatt en lang liste med ting jeg vil utrette i livet, hvorfor skulle jeg ikke kunne gjøre dette selv om jeg fikk barn? Man sitter ikke innendørs fanget sammen med barna sine 24 /7 i 18 år. Det jeg fisker etter er om dere faktisk anerkjenner dette som legitime fritidssysler for voksne mennesker. Det ligger litt mellom linjene at enkelte IKKE gjør det Du trenger vel ikke lese så veldig mye mellom linjene for om jeg anerkjenner at dette er legitime fritidssysler for voksne mennesker. Eller jo, folk må selvfølgelig få lov å holde på med hva de selv vil, men slike inneaktiviteter anser jeg som noe man gjør fordi man ikke har noe annet fornuftig å ta seg til. Rett og slett at man gjør dette fordi man kjeder seg (tvinner tommeltotter m.a.o). Uten å gå i for mye detalj, er det også færre besøk hjem til foreldre fra den kanten fordi det er mer å planlegge og styre - før var han mye friere til å bare ta seg en helgetur uten videre issues. Merkelig. Har den motsatte erfaringen, at det var mye enklere å besøke foreldre / eller at de besøker deg, fordi de gjerne ønsker mer kontakt med barnebarna. Å bruke tid på internettsysler. f.eks. å diskutere her (Simen1 bor jo her inne omtrent, for eksempel), game, følge twitch-kanaler, youtube etc er ikke å tvinne tommeltotter. Den som mener det, viser eventuelt bare sin totale kunnskapsløshet om hva dette faktisk handler om. Det er stor forskjell på en aktivitet man gjør fordi man ikke har annet å ta seg til, og en aktivitet man gjør fordi man har en eller annen ambisjon rundt den. Jo, det er akkurat slike aktiviteter som vil være å tvinne tommeltotter. Hva prøver du å si? At du er på nasjonalt nivå i disse aktiviteter og tjener penger på det? Uansett om du faktisk tjener penger på dette så vil det framdeles komme inn i kategorien "tvinne tommeltotter" for min del. Fortell gjerne hvilken ambisjon du har rundt denne aktiviteten, og om ikke du startet med denne aktiviteten fordi du kjedet deg i utgangspunktet, men så innså du at det var kjekt å holde på med i tillegg. Jeg har allerede presisert at "å tvinne tommeltotter" slik jeg mener det her, vil si å ha mye dødtid som man da f.eks. kan bruke på et lite barn hvis man skulle få det. Du kan ikke ta utgangspunkt i at man har mye dødtid og at det er derfor man får barn. Dødtid har du vel selv ganske mye av siden du bruker så mye tid på aktivitetene som du har nevnt ovenfor her. Men det er kanskje her uenigheten ligger, at du tenker at dette ikke er dødtid som må fylles for deg. Ellers så må jeg påpeke at jeg syns ingenting om ordbruken du har spesielt mot @herzeleid i denne tråden her.

Når noe kun finnes inni eget hode, så kan man vel helst ikke kalle det for noe annet enn en et påfunn og en fantasi. Jeg har andre ord jeg kunne kalt det for i stedet for, men da ville det nok gått over i en fornærmelse, så det lar jeg være. Sånn jeg ser det så er Gud skapt av mennesket. Altså i mangel på kunnskap og opplevd håpløshet så har man laget seg en historie om at det skal komme noen og redde en fra håpløsheten. Det ser man f.eks ved at i deler av verden hvor det er mye fattigdom og krig så står religionen mye sterkere enn i deler av verden hvor folk har det bedre.

Hvis det hadde vært snakk om en overdrivning, eventuelt at "vi" har misforstått hva han mente, så kunne det vært lurt om han faktisk presiserte hvordan det var ment. I stedet fortsetter han bare i samme sporet med å forsvare sin opprinnelige påstand om at de som vil ha barn "tvinner tommeltotter", og de som har "mye å henge fingrene i" velger bort barn. At han selv har mye å henge fingrene i, som at de er klistret fast til et dataspill, blir bare komisk i så måte.

Hvorfor i all verden skal man elske en fantasi høyere enn nytelser?

Enig i det andre du skriver, så siterer kun dette. De som har fått barn, uavhengig av alderen de fikk det i, vet hvordan livet var uten barn, og hvordan livet ble med barn. De vil dermed ha et større grunnlag til å vite forskjellen, enn noen som kun har opplevd å være uten barn

Ja, og da kan man ikke ta utgangspunkt i at folk får barn fordi de ellers ville sitte og tvinne tommeltotter. Det er masse forskjellige varianter, og barnløse kan likesågodt sitte og tvinne tommeltotter som det folk har gjort før de fikk barn.

Og dette er egentlig det eneste som diskuteres her. At man får lyst på barn fordi man ellers sitter og tvinner tommeltotter det er så sykt, så villt at jeg har egentlig ikke ord...

Det spørsmålet kan hvertfall jeg gi et tydelig svar på. Fritidsaktivitetene er mye større / flere enn før jeg fikk barn.

Du har tydeligvis ikke noen rugesyke venninner i din omgangskrets forstår jeg. Mange damer får lyst på barn ved å bli eksponert for dem. Men det kan helt klart gå andre veien også, at man finner ut at man ikke vil ha barn fordi man blir eksponert for dem. Jeg ser ikke noe problem ved verken det ene eller andre valget ut fra denne erfaringen man får ved å se andres barn.

Jeg fikk barn såpass tidlig at jeg ikke var ferdig med videregående. Så jeg brukte tiden på skole før jeg fikk barn. I tillegg drev jeg med idrett og var politisk aktiv. Etter jeg fikk barn så brukte jeg framdeles tiden på skole (fram til jeg var ferdig utdannet), bare på et høyere nivå (altså universitet). I tillegg så drev jeg med idrett, var politisk aktiv og hadde verv både innen idretten og politikken, pluss fulgte opp barnas aktiviteter på skolen og idretten deres. Forskjellen var at før jeg fikk barn så gjorde jeg aktivitetene mine alene. Etter at jeg fikk barn så var vi 2 stykker som kunne dele på og kose oss med de samme aktivitetene samt å dele på å ta ansvar for barna. Mye koseligere Så jeg har altså økt min kapasitet og mine aktiviteter etter jeg fikk barn enn før jeg fikk dem. Men jeg ønsker ikke å gå så mye mer i detalj her nå, jeg føler det begynner å bli vel personlig.

Hvem var det egentlig som skrev at alle burde få barn? Selv om jeg har barn selv og trives med det, så mener jeg ikke at alle burde få barn, så håper virkelig ikke det er meg du sikter til her. Barn passer for noen, men ikke for andre, mens noen igjen vil ha barn men får det ikke til. Valget skal man ta selv, ikke føle seg presset til det.

Jeg hadde flere fritidssysler etter jeg fikk barn enn før jeg fikk dem. Så så veldig åpenbart er det faktisk ikke.

Mine barn har litt sunnere interesser enn de du har nevnt. (De sitter nemlig ikke inne og tvinner tommeltotter slik som du gjør). Og vi deler veldig mange av interessene, selv nå etter at de har blitt voksne. At moren din ikke hadde interesse for dine aktiviteter som du holder på med / holdt på med kan du ikke laste meg og alle andre foreldre som faktisk bryr oss om hva ungene holder på med for. Jeg syns forøvrig at du burde lese innlegget til @Simen1 nøye. Kanskje du kan få litt mer forståelse for hva vi med barn snakker om. Jeg respekterer valget ditt med å la være å få barn. Jeg godtar derimot ikke at du snakker på en slik måte at vi som har valgt å få barn ikke har noe å ta oss til for egen del. Men for all del, det kan hende vi bare snakker forbi hverandre, og ikke forstår hva den andre vil frem til. Ja, jeg hadde lagt ned innsatsen for å være på et tilsvarende nivå, og det ble også gjort da de vokste opp. Men som sagt, de hadde litt sunnere interesser enn spill. Det er fordelen med å bli forelder som ung. Man henger gjerne litt mer med i hva ungene holder på med enn eldre foreldre gjør.

Nå gjelder nedenstående boliglån da, men prinsippet er det samme. En medlåntaker er en person hovedlåntaker tar opp lånet sammen med. Dette betyr at begge har et solidarisk likt ansvar for at lånet skal betjenes. https://www.lendo.no/boliglan/medlantaker/

Det blir jo litt som du selv beskriver. Hvorfor skal single personer gå inn i forhold der det er barn fra før? Jeg tenker at det fort kan bli for mye drama i forhold til mannens ekskjæreste, og kanskje vanskelig å bli like glad i det barnet som ens eget. Og den følelsen ønsker jeg ikke å utsette et barn for. EDIT: Høres kanskje litt dobbeltmoralsk ut, men jeg tror det er vanskeligere for en dame å ta inn et barn som sitt eget enn det er for en mann. Man har som kvinne tross alt båret fram dette barnet selv, mens en mann uansett ikke har båret fram dette barnet samme hvem kvinnen som har født barnet er.