leticia

Joda, KRF er kvinnefiendtlig ettersom de setter religionen i sentrum for sin politikk. Religion er kvinnefiendtlig. Ja, selvbestemt abort kan også kvinner være mot, og andre ting også som er kvinnefiendtlige kan også kvinner støtte opp om. Men da er de rett og slett fiendtlige mot det kjønnet de selv tilhører, og det er det jo noen som er.

Jeg tror nok at også du får til å lese det jeg har skrevet om Høyre. Hvis man først skal mene noe om et parti, så er det naturlig å sammenligne de med andre partier. Jeg er generelt uenig i det meste som denne brukeren skriver, både i denne tråden og alle de andre trådene til hen.

Nei, det gjør det ikke. Konfliktnivået kan faktisk bli enda større hvis den ene (som oftest kvinnen) velger å dra. Selv om fordelingen er 50 / 50. EDIT: Ta en kikk på partnerdrapssakene de siste årene. Det er tydelig at et bestemt kjønn takler dårligere at partneren velger å dra fra dem enn det det andre kjønnet gjør. Ikke at det har så mye med en 50 /50 fordeling å gjøre. Dette var bare en tanke relatert til konfliktnivå. Det trenger ikke nødvendigvis å være 50 / 50 mot 100 / 0. Det kan være alt mellom disse 2 løsningene også. Poenget mitt er at hvis den ene forelderen er helt ute av bildet, så kan dette være bedre for barnet enn en samværsordning preget av konflikter. Ja, det beste er 2 foreldre som samarbeider godt, enten de bor sammen eller ikke. Der er jeg helt enig med deg.

Jeg syns du har plassert lua ganske hardt nedover ørene og øynene her. Sabotasje skjer utelukkende den ene veien? Det er mange måter å sabotere på. Alt som hindrer et godt samarbeid mellom mor og far vil kunne bli ansett som sabotasje. Uførestatistikken viser også at det er en større andel menn enn kvinner (og nå tenker jeg i hovedsak på aldersgruppen 18 - 39, ettersom det er i den alderen man oftest får barn), som blir uføre pga psykisk lidelse, så kanskje dette sier noe om resten av befolkningen også, at det er mer vanlig med ustabile menn enn ustabile kvinner? Uten at jeg skal si at dette er en etablert sannhet. Det er ikke lovverket som diskriminerer, det må i såfall være en praktisering av lovverket som blir utøvd på feil måte hvis det er slik at et kjønn blir "vinner" og det andre "taper" i saker om barnefordeling. Som jeg har vært inne på så vil barnets eget ønske og tilknytning til foreldrene ha stor betydning her. Barna er ikke å klandre hvis de oftere føler trygghet til mor fremfor til far. Heldigvis så greier de fleste foreldre og barn å bli enige uten å blande inn det offentlige. Men for meg så virker det som om du overser dette punktet, at det er barnets vilje som skal være sentralt (med økende alder selvfølgelig). Hvorfor diskutere noe som ikke har blitt sagt? Jeg sier at kvinner oftere velger omsorgsyrker fordi de som gruppe er mer omsorgsfulle enn menn. Var det virkelig så vanskelig å forstå? Eller er du bare trassig nå? Ja, hvis man har barn så handler arbeid blant annet om å trygge barna økonomisk. Men det handler også om selvutvikling og penger til seg selv. Jeg vet ikke hvordan andre kvinner tenker da jeg ikke har denne tankegangen som du tillegger kvinner å ha. Jeg har ikke valgt en "lavere karriere".

Jo, eksemplene viser nettopp helheten i dette. Men eksemplene mine og statistikk ellers passer tydeligvis ikke inn i ditt bilde av realitetene. Du har ingen anelse. Menn som ikke kan oppføre seg, og menn som ser på kvinner som eiendeler. Klart de ikke passer sammen med meg. Men så omgås jeg ikke sånne tapere heller da. Jeg foretrekker menn som ser på kvinner som likeverdige, og de foretrekker nok også sånne kvinner som meg. Nettopp fordi jeg ikke hindrer dem på noen måte og ønsker at de skal være likeverdige på områder hvor kvinner i dag har "overtaket", som f.eks ved omsorg og permisjoner. Vi har nok en veldig forskjellig tanke om hva kjønnsundertrykkelse vil si. Kanskje det er din virkelighet som ikke passer helt inn i hvordan tingenes tilstand virkelig er. Skulle bare mangle at loven tar sikte på å bedre kvinners stilling. Husk, loven er fra 1978, og du må se for deg hvordan tilstandene var for kvinner versus menn da loven ble skrevet. At loven kan trenge en revidering, endring i ordlyd nå 46 år etterpå, ettersom verden endrer seg skulle bare mangle. Ellers så må du gjerne finne fram de paragrafene i barneloven som forskjellsbehandler kvinner og menn. Det samme gjelder utregning av bidrag, at bidragsutregningen er kjønnsbasert, og ikke basert på inntekt og samvær.

Å? Så da er det altså ikke lov å nevne partier som henger mer etter enn det Høyre gjør?

Det finnes ingen fordeler med et kvinnefiendtlig parti som KRF. Hvis du leter etter ting hos de andre partiene (både de på venstre og høyresiden, og de som er i midten, så vil du helt sikkert finne ting alle partier henger etter på. Alt vil jo avhenge av hvordan du stiller deg selv politisk, og hvilke øyne du selv ser verden gjennom. F.eks så er jeg for et EU - medlemskap, og her er det ikke Høyre som henger etter, men partier som f.eks SP, SV og Rødt...

Hvis man skal begynne å snakke om noen som "henger" etter så vinner nok KRF den prisen der, med sin utdaterte kvinne - og familiepolitikk...

Takk for det Det har jeg ❤️

Godt å høre

Alle de som bruker religion som "kompass" for hvordan samfunnet bør være. Ingen nevnt, ingen glemt...

Får vel hive i meg noe mat jeg også. Blir nok baguette her, for så en tur til stranda og nyte solen (jeg er enda på ferie).

Uffda - det hørtes ikke greit ut. Håper det gikk bra med deg ihvertfall da du gikk gjennom benken 😲

Oisann - ser ut som du har nok å henge fingrene i til våren ja. Vestlandsrød er fin farge

Enig i mye av det du skriver. I tråden her har vi et typisk tilfelle av : "hvorfor vil ingen menn ha meg, jeg har prøvd alt" - samtidig som man er : " han prøvde seg på meg, men jeg har da høyere standarder enn det der". Det er ingen villighet til å prøve noe nytt, alt blir avslått. Men innerst inne så trives man kanskje best i eget selskap hvis man er på den måten.

Jo, takk for det

Jeg drar frem eksempler som sier noe om et helhetlig bilde av hvem det er som er mest sammen med barna sine, og hvilken forelder det dermed gir størst trygghet for barna å tilbringe tid sammen med, hvem de i hovedsak ønsker å bo med hvis de må velge mellom de 2. At du drar opp økonomisk forsørging som et bilde på et menn også bidrar forteller jo nettopp det jeg vil ha frem, at menn ikke tilbringer l ike mye tid sammen med barna sine, og kanskje heller ikke i like stor grad ønsker å være med barna sine minimum 50 % av tiden slik som mødre i større grad gjør. Når det gjelder de statistiske tingene du mener menn er flinkere på, men som du sier det ikke er statistikk på. Hvordan kan du være så sikker på dette når det ikke er målbart. Hvordan kan menn både jobbe masse overtid for den økonomiske forsørgingen f.eks, samtidig som de bidrar mest ved å følge opp på fritidsaktiviteter for barna. Er litt vanskelig å være 2 steder på en gang Slike kommentarer blir for useriøst for min del. Likestillingskampen er en kamp for at kvinner skal få like muligheter som menn der de i dag ikke har det, og like muligheter for menn der de i dag ikke har det. På hvilken måte blir menn undertrykket? Hvilket lovverk er det som er systematisk urett for menn? Vis gjerne til den spesifikke loven... Det er dessuten ikke manglende rettigheter som er hovedproblemet, men holdninger som hindrer både kvinner og menn i å bli behandlet som mennesker i stedet for å bli puttet inn i en kjønnsboks om hva som måtte passe seg for det ene og andre kjønnet. Kunne du prøvd å sett det litt fra andre siden også? At noen kvinner forsøker å holde mentalt ustabile menn borte fra barna sine, og at disse menn har svært liten selvinnsikt om at de ikke er bra for barna. Offentlig så klager de på hvor fæle disse kvinnene er, når det egentlig er de selv som er problemet... Likevel så har man et lovverk som beskytter slike menn, gjennom samværsordningen. Ja, jeg er klar over at det også er kvinner som er årsaken til konflikten, men man bør se på alle sider av en sak, hvorfor ønsker kvinnene å holde barna borte fra barnefar? Ville du ha sendt ditt barn til en forelder som ikke var stabil? Noe fremstår også som ren "hevn", men det gjelder begge kjønn. F.eks den saken jeg nevnte tidligere om hun som drev og saboterte samvær. Når barnefaren først fikk samvær, så var det kjekkere å sende ungen til andre folk enn selv å være med hen. Hvor mange menn finner du i omsorgsyrker i forhold til kvinner? Der har du svaret ditt. Jeg er enig med deg her, at vi i er like gode omsorgspersoner, og at en 50 / 50 fordeling bør være utgangspunktet, selv om ikke samfunnet enda er enig med oss. Men... det kan være bedre å vokse opp med bare en forelder, enn å vokse opp i hjem med 2 skilte foreldre hvor det er mye konflikt. Konflikt er mye verre for et barn enn å bare bo med en forelder hvor mor eller far er helt ute av bildet. Nei, menn utøver heller hevnen på andre måter, ved å gjøre samarbeidet vanskelig. F.eks nekte å skrive under på ting, som pass til ungen o.l.

Du må bare la de ta den tiden det trenger. Jeg brukte 2 år på å komme meg over tapet av min bestemor, som for meg var min trygghet i livet. Bestefaren min som brått døde da jeg var 10 år tror jeg egentlig aldri jeg har kommet helt over. Slikt setter dype spor i et barn. (Jeg bodde i samme huset som besteforeldrene da jeg vokste opp). Håper det finnes noen andre rundt deg ❤️ - og hvis ikke så har du oss her inne som kanskje kan hjelpe litt på smerten og tapet du føler på ❤️

Det er vel nettopp pga at KRF raslet med sablene at AP (og andre partier) kommer med motsvar. Ordningen vi har nå er ikke velfungerende nok. Men om man fjerner nemndene og får en utvidelse av abortgrensen til etter man har vært på ordinær ultralyd så vil ordningen fungere bedre.

Dette er ikke kjønnsbetinget i det hele tatt. Den med den største inntekten drar det tyngste lasset. Det er helt vanlig, akkurat samme system som vi har med skatten vi betaler. Jo mer du tjener, jo mer skatt må du betale prosentmessig av inntekten din. Det har jeg da ikke sagt. NAV støtter generelt folk med lav inntekt, hvis den bare blir lav nok. Både de som er foreldre og de som ikke er det. Syns du ikke NAV har nok prosjekt å betale ut penger til? Skal forsørgelse av barn for foreldre som ikke har så lyst å ta økonomisk ansvar for egne barn også være NAVs problem? Man har forresten også ordningen med at man får bidragsforskudd når man har foreldre som tjener for lite til å betale bidrag, så NAV gir mye støtte til foreldre. Igjen, det er barnet som skal forsørges av samværsforelderen, ikke den andre forelderen som skal forsørges. Når man får bidraget ordnet via NAV så er det også en maksgrense for hvor mye man må betale i bidrag. Hvis du som i eksempelet du brukte tidligere hadde 1.000.000 i lønn, og den andre forelderen har 300 000 i inntekt (syns det beløpet der på 300.000 er kunstig lavt, er vel knapt noen som tjener så lite nå, ihvertfall ikke hvis man jobber fulltid) og man har en 50 / 50 fordeling så må man betale 2140 til den andre forelderen. Beklager så mye, men jeg anser ikke at du selv er så flink på dette, og jeg anser ikke at du er så veldig rasjonell selv, da du ofte kommer med antydninger og stråmenn. Men noen ganger når man skriver så kan andre tolke ting annerledes enn det man selv mente å få frem da man skrev det ned, så det kan også være misforståelser. Ja jeg kan godt fjerne ordet kanskje. Under normale forhold så bør fordelingen være 50 /50. Likevel så er det nok av eksempler på foreldre som ikke ønsker å ha en såpass stor andel av samvær. Og også noen som forsøker å hindre samvær slik som du har vært inne på. Nei, ikke spesifikt på det. Men vi har jo alltids statistikken av hvem som tar ut mest fødselspermisjon, og hvor stor andel menn som tar ut kontantstøtte versus kvinner, og også hvordan andelen av sykedager med barn er, så det gir et bilde av hvem det er som tar mest ansvar for omsorgen for barna hvis vi skal dele det inn etter kjønn. Vaginakortet? Syns det lyser gjennom et ganske dårlig kvinnesyn her. Kanskje du sitter med egne dårlige erfaringer siden du skriver på en slik måte. Du er nok ganske på villspor når du tenker at en overveldende overvekt av kvinner forsøker å sabotere fars samvær. Ikke at det er noen fasit, men av alle par jeg vet om som ikke bor sammen, så er det 1 kvinne som drev med samværssabotasje. Det var en mye større andel menn som har forsøkt å lure seg unna betaling av bidraget f.eks. Jeg er dog enig med deg i at systemet i barnefordelingssaker favoriserer kvinner, kanskje fordi man anser kvinner som mer naturlige omsorgspersoner. Jeg har også vært innom tidligere (kanskje i en annen tråd) at det er barnet som har krav på samvær, og barnets ønsker skal ha noe å si jo eldre barnet er. Man kan da ikke forvente at en 50 / 50 ordning vil passe best i alle tilfeller. Det ville vært veldig rart hvis f.eks barnet har en veldig sterk tilknytning til den ene forelderen fordi at den har vært mest tilstedeværende plutselig skulle være like mye hos den andre forelderen selv om barnet ikke ønsket dette. Men det er nok sant at noen foreldre bruker barna som et middel til "hevn" mot den andre forelderen hvis de er såret over å bli forlatt, dette skjer nok blant begge kjønn.

Ja det er sånn det fungerer nå, og også sånn det bør fungere. Det må det kunne gå an å si uten at du skal få vondt i hodet. Hvis man anser det å oppfostre sitt eget barn som en straff, da har man et helt feil utgangspunkt. Hvis den andre forelderen har dårlig økonomi så tas det hånd om av NAV ved at denne får stønad til å dekke sitt livsopphold. Personen vil også få dekke livsopphold til barnet sitt etter faste satser, det fritar likevel ikke den andre forelderen til å ta sin del av ansvaret for barnet. For all del, jeg sier ikke at vi har et perfekt system. Kanskje utgangspunktet under normale forhold burde være 50 / 50. Men det er faktisk ikke alle (oftest fedre) som ønsker å ha en 50 / 50 fordeling. Og flere som ønsker mye samvær ønsker det pga å slippe "billigere " unna økonomisk når fokuset heller burde være å ha lyst å tilbringe tid med egne barn. Blir en veldig feil prioritering. (Men nå tar jeg en pause i svarene, blir litt spising her og netflix, men kan svare deg mer i morgen ).

De som startet levenet var KRF som ønsket å innskrenke abortloven. Dessuten så er lovverket ikke så veldig velfungerende når man må møte i en nemnd etter uke 12.

Det er snakk om evne til å forsørge barnet. Hvis disse 2 foreldrene hadde bodd sammen så hadde mest sannsynlig den som tjente mest betalt mest for å kunne forsørge barnet. Hvorfor skal ikke den som tjener mest betale mest til barnet selv om foreldrene ikke bor sammen? Jeg tenker at det er noen som ser seg blinde på og tenker at disse pengene går til mor i stedet for barnet, og at det er derfor det blir så "vanskelig" å ønske å ta økonomisk ansvar for det barnet man har bidratt til å sette til verden.

Det kan hende de gjør. Samtidig så er det nok enda vanligere å lide av mangelen på tilstedeværende foreldre (altså at man føler seg som en byrde fordi mor eller far alltid har en unnskyldning for å ikke gjennomføre avtalt samvær f.eks). Kanskje den ikke har det. For selv når man har en 50 /50 fordeling så vil den som tjener mest måtte betale til den forelderen som tjener minst. Man skal nemlig bidra til barnet sitt etter evne. Akkurat som man gjør hvis man hadde vært 2 foreldre som bodde sammen med barnet.

Denne debatten blir brått så mye større enn den kanskje var tenkt. Hvor skal man egentlig begynne hen? Det er snakk om en utviding fra 12 til 18 uker, ikke alt mulig annet. Men OK, hvis man begynner på begynnelsen... Skal det være mulig å ta abort? Ja eller nei. Åpenbart så har vi flere i tråden her som mener nei. Jeg mener ja. Hvis man har bestemt seg for at det skal være mulig å ta abort. Hvor skal grensen gå? Kun ved voldtekt og fare for liv? 12 uker, 18 uker, 22 uker? Jeg har landet på samme konklusjon som arbeiderpartiet på den grensen, fordi jeg mener at det først er ved 18 uker at man har hatt den rutinemessige ultralyden som viser om svangerskapet er forenlig med liv eller ikke, inkludert store misdannelser som vil gi det barnet (og foreldrene) et veldig miserabelt liv. Hvem skal ta avgjørelsen om aborten? Kvinnen, kvinnens lege, den mann som har befruktet kvinnen, en nemnd? Her er mitt svar at det er kvinnen som skal ta avgjørelsen alene, da det er hennes kropp som eventuelt skal gå gjennom et svangerskap. Jeg er veldig imot nemnd. Nemnda er kun en ekstra belastning for den kvinnen som allerede står i en umenneskelig vanskelig situasjon. Nemnda kommer som regel inn i bildet nettopp etter at man har funnet misdannelser ved fosteret som ikke er forenlig med liv eller et dårlig liv, evt hvis det er noe helsemessig ved kvinnen som gjør at hun ikke kan fullføre svangerskapet. Som nevnt så blir 80 % av aborter gjennomført innen uke 9. Det viser at kvinner veldig fint greier å ta denne avgjørelsen selv. Så er det noen tilfeller som nevnt som er spesielle, fordi man ikke finner noe galt før senere. Sånn noen debatterer så skulle man tro at kvinner ser glede i å gå lengst mulig gravid for så å "drepe" et barn (som ikke er et barn). Det fører meg til neste spørsmål. Når er dette et barn? Noen mener det er det med en gang befruktningen skjer. Jeg er i andre enden av skalaen. Det er et barn når det er født. Altså at det kan leve for egen maskin, evt med hjelp, på utsiden av morens kropp. Dvs, det er ikke et barn verken i uke 12 eller i uke 18, som noen forsøker å få det til å fremstå. Så ser jeg at noen drar inn far og fars rettigheter i alt dette sammensuriet. Far må såklart få ytre sine meninger om hva han ønsker skal skje med graviditeten. Men han skal ikke han noen vetorett, altså å bestemme dette for kvinnen. Juridisk abort som også er nevnt, der er jeg litt delt i synet, jeg ser både fordeler og ulemper med dette. Det er tross alt barnet som skal oppfostres. Noen oppfører seg som om det er mor som skal ha disse pengene. Men dette er til barnets oppfostring, ikke morens. I de aller fleste tilfeller så er ikke bidraget i nærheten av å dekke halvparten av hva et barn trenger. Bidraget skal også dekke barnets andel av bolig o.l, og det er en makssats per barn som NAV kan innkreve fra den forelderen som ikke bor med barnet.