leticia

Hadde vært fint da, om man bare kunne vedtatt at folk ikke blir varig alvorlig syke slik at de er ute av stand til å arbeide hvis de er under 40. Dessverre fungererer det ikke slik i den virkelige verden. Høyre har sin grense på 30 år, men de har vært litt tydeligere enn FRP på at andre stønader må inn i stedet for uføretrygden, at de syke uansett må sikres en inntekt. (En i nær omgangskrets gikk på AAP i 13 år, før endelig vedtaket om uføretrygd kom i år). Det burde ikke være lovlig / mulig.

Støttes. I utgangspunktet (hvis vi ser bort fra paragrafene i husleieloven), selv om vi selvsagt ikke kan gjøre dette, så syns jeg det vil virke urimelig at ansvaret dyttes over på utleier bare fordi leietaker ikke har giddet å tegne innboforsikring som dekker nettopp mat, hvis f.eks strømmen blir borte, kjøleskapet slutter å virke o.l.

Ok - og? Har du aldri vært utenfor byen tidligere? Dette er helt vanlig for de som er vokst opp på landet / bygda. Man er likefullt en del av samfunnet selv om man har nærhet til dyr og naturen ellers...

Dette er en forsikringssak, altså at maten har blitt ødelagt. Resten virker det som du har kontroll på. Edit: Om leietaker har latt være å tegne innboforsikring, så er det hans egen feil. Skjønner det er vanskelig for leietaker nå i varmen og alt, du har ikke noe alternativ å tilby imens?

Oh my - her var det så mye bullshit og drama (hadde det ikke vært for generaliseringen (nedvurdering av kvinner generelt kunnet jeg sverget på at dette var skrevet av en dramatisk kvinne). Jeg finner likevel ikke noen spesifikk grunn til sletting. Kanskje innlegget bare ble for langt, (jeg kan ikke reglene til det forumet). Men ja kanskje det var misogynismen i innlegget som ble avgjørende. Ellers så virker det ikke som du faktisk svarer på det trådstarteren spør om, uten at jeg har sett akkurat hva 26 åringen ville ha svar på. I stedet for å skrive hvordan han kan endre seg selv for å gjøre sjansene bedre, så skriver du en hel bok omtrent om hvordan du innbiller deg at mesteparten av kvinner er. Kvalmt... - og iallefall ikke til noe hjelp for 26 åringen.. Igjen, om det er god nok grunn til sletting, det syns jeg ikke, men var det kun ditt som ble slettet, eller hele tråden? Edit: Har lest gjennom innlegget ditt en gang til, jeg var nok litt for kjapp med svaret mitt, og fått et litt mer nyansert bilde, men jeg syns du bommer på endel likevel.

Det er umoralsk å "cuddle" med din kollega når du er gift med en annen.

Hvis vi tar utgangspunkt i renta her. De som har nedbetalte lån /ingen lån og bankinnskudd vil tjene på en økt rente. De som har boliglån billån lånekassen og andre lån som påvirkes av renteøkningene vil merke en tydelig forskjell fordi terminbeløpene deres øker. De som har kredittkort hvor de ikke betaler hele regningen med en gang, eller forbrukslån vil ikke merke renteøkningene så godt, fordi den renta ikke pleier å bli justert etter renteoppgang /nedgang. De betaler uansett ganske mye i rente på de lånene, gjerne et sted mellom 15 - 20 % årlig. Det man kunne se når rentene økte og økte er at de med middels og høye inntekter, som gjerne har endel oppspart buffer, fortsatte forbruket sitt, og heller tærte på de oppsparte midlene sine fordi de ikke ønsket å få redusert levestandard. Dette var med på at Norges Bank ikke fikk den ønskede effekten av rentejusteringene sine like tidlig som de ønsket. Dette gjorde "smerten" for de som allerede sleit med å holde "hodet over vannet" økonomisk mye verre. Etterhvert så bygde problemene seg opp for de som tidligere greide seg, men kanskje ikke hadde midler å tære på. De som hadde midler, hadde til slutt brukt opp midlene, og kom også til slutt i problemer. Dere skjønner tegninga? I tillegg så kom inflasjonen oppå dette, spesielt på mat - og strømpriser, som førte til en forsterkning for de som sleit med effekten av rentene. Er det mange som har opprettholdt forbruket sitt? Ja. Men de som har boliglån med flytende rente har nok endel mindre penger å legge vekk på sparing enn de tidligere hadde. Konklusjon: Og den er litt stygg egentlig, men sann: Det er de som har fortsatt sitt forbruk som har bidratt til å holde inflasjonen oppe, rentene oppe, og bidratt til at flere sliter nå enn før...

Regner med du blander medianlønn med gjennomsnittslønn. Median er på midten, altså at halvparten har over og halvparten under. Gjennomsnittslønna, som ligger et godt stykke over medianlønna, dras opp fordi noen få tjener mye mer enn det som er "midt på"...

Nei okay. Først ber du om kilder med tall, men når kildene med tall kommer så gidder du ikke lese? Kanskje ikke tallene stemte med din egen oppfatning? Ifølge SSB så har nemlig folk fått dårligere råd. Noen grupper verre enn andre såklart, men også høytlønte har merket endringer...

Neinei, hvis du ikke greier å lese statistikk fra ssb, så får du bare fortsette å leve i din egen narrativ- boble.

Oi, jeg som normalt blir sett på som "kald og kynisk" 😂 Syns ikke mitt innlegg var så mye mer følelsesbasert enn ditt, men ok. Noen kilder. Skulle kommet med flere, bl.a. om inkasso, men mobilen min er så lite samarbeidsvillig nå at jeg får ha det til gode. https://www.unicef.no/nyheter/oppvekst/slar-alarm-ny-gruppe-sliter-okonomisk https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/statistikk/fattigdomsproblemer-levekarsundersokelsen/artikler/flere-har-okonomiske-vansker https://www.forskning.no/boligmarkedet-enkelt-forklart-finans/15-prosent-av-boligeierne-sliter-na-mye-med-okonomien/2314878 Det er sikkert publikasjonen fra SSB som er mest grundig. Igjen, selv om du har fått det bedre så betyr ikke det at resten av befolkningen har det på samme måte.

Jeg ønsker ikke å oppgi hva jeg har i måneden, men jeg har hatt et oppsving i egen økonomi, akkurat som deg. Jeg har mer råd til ting jeg ikke hadde tidligere. For min del så har det nok mest sammenheng med at jeg i 2022 gikk fra å være enslig til å bli samboer (med min tidligere ektefelle). Jeg betaler svært lav leie her, og når man går fra 1 til 2 så kan man dele mer på ting (selv om faktisk vi har veldig separat økonomi.).Leia mi har iallefall blitt halvert, jeg har betalt mer ned på gjeld, samtidig som jeg i tillegg har fått mere penger å reise for. Men: Det er ingen tvil om at prisstigningen har økt mye, samtidig som rentene har økt mye. Så ja, det er mange som sliter, inkassobyråene og bankene ser det spesielt. Bare fordi du (og jeg) har det bedre nå enn før, så må vi kunne sette oss inn i andre sin situasjon, og se at totalt så er det flere som har fått det verre enn bedre.

Noen tenker litt lenger enn bare seg selv, hva man får igjen til seg. Noen ser på samfunnet som helhet, ikke bare i dag, men også fremover i tid. Det er noen grep som er nødvendige for å få ting til å gå rundt. Noen steder må man faktisk kutte. Det er ikke dermed sagt at det er i ferie, sykepenger eller andre helserelaterte ytelser. Det kan også være snakk om andre utgiftsposter eller hva vi kan gjøre for å øke inntektene til staten. Fakta er at uten de oljerelaterte inntektene så går Norge i kraftig minus hvert eneste år, og oljen er noe vi planlegger å fase ut. Det er bedre å ta denne diskusjonen nå, og gjøre små eller moderate endringer, enn at det blir full bråstans, og hvor det virkelig vil gjøre vondt for mange.

Det er lite lukrativt å leve med varig lav inntekt. Det er lite lukrativt å leve et helt liv som alvorlig syk. Men jeg skjønner, du tenker kun på pengene du. Det lønner seg ikke å bli uføretrygdet, heller ikke økonomisk for de aller fleste. Det er 66 % av tidligere lønn, for noen enda lavere prosent, hvis de har tjent over 6 G i utgangspunktet. Jeg syns diskusjonen om de uføre bør handle om vel så mye hva uføre mister, enn hva de får. Å miste kollegaer, kanskje også venner, sosialt liv, og sist men ikke minst, at de mister helsa. Kanskje det da er mulig å ha en litt mer balansert debatt om temaet, uten at de uføre føler seg angrepet av dårlige holdninger og "sjalusi". Mange uføre jobber også med frivillig arbeid i veldedige organisasjoner, for dette er faktisk noe de kan bruke sin restkapasitet på, da kan de si nei hvis det ikke fungerer akkurat den dagen, og ja hvis man har en bedre dag. Men, det er noen tilfeller hvor det faktisk kan føles like bra (økonomisk) å være uføretrygdet som det det er å være i arbeid. Det er tilfellene hvor man egentlig ikke har hatt noe særlig inntekt, eller svært lav inntekt, og likevel blir løftet opp til minstebeløpet i uføretrygden. (Jeg vet ikke nøyaktig hvor høyt det er nå, men minstebeløpet hvis man er gift / samboer ligger på rundt 300.000, dette er FØR skatt, og tilsvarer en utbetaling på rundt 19.000 - 20.000 kroner. Høres ut som du er en av de som tenker at ALLE uføretrygdede skal ha mindre i inntekt enn ALLE som er i jobb. Jeg er uenig i dette. En som er høytlønnet i utgangspunktet, må få dekning etter hvor mye inntekt de hadde mens de var i jobb. (slik det er i dag). Dette blir mest rettferdig, ettersom uføretrygden skal gjenspeile den inntekten man har mistet. Det er ikke en trafikkskadet høytlønnet sin feil at noen andre ikke har tatt utdanning og / eller jobber i et lavtlønnsyrke. Norske lønninger er faktisk (i snitt) ganske høye, men det gjenspeiler litt hvilke utgifter man har også. Jeg er egentlig litt interessert i å vite hvor mye uføretrygd du mener en helt vanlig person som har hatt et gjennomsnittlig yrke skal ha? For som jeg sa, en minsteufør får en inntekt på rundt 19 - 20 tusen i måneden. Litt mer hvis man er enslig, kanskje vi er oppe i 22.000 da? Tar utgangspunkt i en som ikke har barn, eller som har ungt uføretillegg, vet at det kan være litt flere tillegg da. Så altså, 22.000 som skal dekke leiebolig, (flere uføre enn ellers i befolkningen er på leiemarkedet), helseutgifter, mat, klær osv. Man havner fort på minussiden da... Mange som tar denne diskusjonen synes å ha et problem å skille mellom ufør i arbeid og ufør for livet som helhet. Mange tenker at en ufør ikke skal orke noen ting, helst bare ligge i senga 24 /7, nærmest bare ligge å vente på å dø, og være takknemlig fordi vi andre betaler skatt slik at de ikke sulter ihjel... Du sier at mange blir uføre fordi de ikke fungerer godt i jobb. Jeg vet ikke hva du legger i det, men arbeidsuførhet handler også om dette, at man ikke er i stand til å "beholde" en jobb om man kan si det på den måten. En del psykisk syke og folk med medfødte diagnoser kan gå inn i denne kategorien. Andre grupper som gjerne kan havne i den situasjonen er eldre folk som har jobbet i hjørnesteinsbedriften til bygda i alle år, og har bare et par år igjen til pensjonisttilværelsen. Noen ganger er det sikkert lettere for NAV å sile de ut mot uføretrygd fordi de uansett ikke ville fått en ny jobb. Det koster rett og slett mer for samfunnet i form av tilrettelegging for å holde folk i små stillingsprosenter enn det det koster å bare gi dem full uføretrygd... Endel 100 % uføre har mer arbeidskapasitet, og mange av de ønsker også å bruke den. Men arbeidsgivere vil (forståelig nok ) ikke ta imot en person som kanskje kan jobbe 15 %, men det er helt uvisst om og når hen er i form til å få utnyttet de 15 prosentene. Håper jeg var tydelig nok. Systemet er ikke perfekt, men snakk om systemet, ikke om den enkelte uføre nabo o.l som du så greide å gjøre "det de selv vil".

Hva om vi fjerner en helligdag eller 2 (eller flere) for å få opp den totale produktiviteten i samfunnet? Hva er poenget med himmelspretten, 2 påskedag, pinsedagene, 2.juledag? Ellers enig i overskriften til artikkelen.

Den store "bolken" av uføretrygdede ser man fra 45 år og oppover, og ca 75 % av alle uføre bor i egen bolig, (uføre øker med alderen, naturlig nok). Så dermed er det nok en stor andel av de uføre som har nedbetalt bolig. Hvis ikke andre ting har slått inn, som f.eks skilsmisse, slik at man økonomisk må "starte litt på ny". Det er mye fokus på de unge uføre fra politikernes side for tiden. Og akkurat de unge uføre har det nok endel vanskeligere, som oftere må ut på leiemarkedet, og egentlig aldri har fått opptjent seg noe. Om de da ikke har oppsparte midler fra barneårene, eller har mottatt arv.

Nå mente ikke jeg at de ikke finnes. Men spesielt vanlig er det ikke. I dag så stopper de fleste på 1 eller 2 barn. Jeg har 5 selv, og var i en periode enslig forsørger (samme var faren siden de hadde fast delt bosted og bodde 50 % hos hver). Da blir det ikke annet barnebidrag enn det som eventuelt kommer frem i forskjellen av inntekter. https://www.aftenposten.no/foreldreliv/i/LM7opQ/trebarnsfamiliene-paa-vei-ned-nei-dette-kan-ikke-vaere-sistemann-tenkte-vi

Det kan ha sammenheng med at enkelte yrker er mer utsatt for at folk blir sykemeldte, som f.eks innen helsevesenet. Litt vanskelig å ta morgenvasken av gamle "Olga" på hjemmekontoret... Apropos at du sier at sykemeldingene øker: Her er nyeste statistikk - som sier at sykefraværet har gått ned, men at det er en stor økning i luftveisrelaterte lidelser. Kan evt ha noe med Covid / og eller influensa å gjøre (mener å huske at influensaen for de som fikk den denne i vinter skal ha vært ganske hard). Nedgang i legemeldt sykefravær fra 1. kvartal 2024 til 1.kvartal 2025 Det legemeldte sykefraværet i 1. kvartal 2025 er 6,1prosent, som er en nedgang fra samme kvartal året før (-2,6 %). Sykefraværet for menn er redusert med 3,3 prosent, mens kvinners sykefravær er redusert med 2,2 prosent. Sykefraværet er høyest innen helse- og sosialtjenester (8,8 %). Det var nedgang i sykefraværet i nesten alle næringer, mest innen omsetning og drift av fast eiendom (-9,3 %). Det var en betydelig økning i sykefravær med sykdommer i luftveiene (+27,2 %), mens det var nedgang i de største diagnosegruppene; muskel- og skjelettlidelser (-4,7%) og psykiske lidelser (-6,4%). Sykefraværsstatistikk - Kvartalstatistikk - nav.no

Selv om vi er uenig i om sykelønnsordningen skal røres eller ikke, så må jeg si at dette avsnittet er spot on 👌

Hvordan tenker du at velferd og personlig økonomi skal vektlegges da? Foŕ gjengangeren man hører om er hva staten kan gjøre for folk, men ikke hva folk kan gjøre for staten. Den velferden du vil ha, avhenger av at folk har betalt inn skatter og avgifter. Å verdsette personlig økonomi (f.eks ved lavere skatter) henger ikke ihop med at vi skal få full betaling når vi er borte fra jobb. Egentlig ikke. Jeg kjenner folk som er lavtlønte som får til dette. Alt handler om prioriteringer. Hovedproblemet / gjengangeren er at folk skal "kjøpe seg drømmeboligen" til endel millioner flere enn de egentlig har råd til. Eller at de "må ha" de samme fine tingene som naboen, søsken o.l. Altså at folk "bor seg ihjel" og / eller lever over evne. Flere burde spare seg opp en buffer, f.eks i fond. Da har de noe å gå på om en ulykke eller andre uforutsette ting, som f.eks sykdom skulle ramme dem. Jeg er egentlig bare drittlei av folk som ikke tar regien mer i eget liv, men forventer at staten skal redde dem i alle situasjoner de måtte komme i. Det er heller ikke et mål for meg, men jeg har minst så mye per måned som kan brukes til sparing eller andre ting jeg vil ha / gjøre. Jeg bare mener at det er økonomisk lurt å ha en buffer til eventuelle nedgangstider, eller om noe man er avhengig av må byttes ut...

Ja det er da enda bra.

Kan hende jeg husker feil, men mener det var slik i 2012 - 2013. reglene kan evt ha blitt endret siden da?

Misforståelse. Jeg snakket om hvordan man regner ut pengene. At man er sykemeldt i sin faste 20 % stilling f.eks, og får dekket inn resten med AAP fordi man ikke lenger greier å jobbe mer enn det den faste stillingen er på. De 80 % ekstravakter er altså FØR man ble syk. Det var ikke snakk om jobbing her. For som du vet så forutsetter ikke AAP at man jobber, men at man er i tiltak eller under behandling.

Vel, det er fint mulig å f.eks være sykemeldt og motta AAP på samme tid hvis man har hatt lav stillingsprosent samtidig som man har jobbet ekstra slik at stillingen tilsvarer rundt 100 %. Å kutte ned til 80 % er ikke å kutte drastisk. Logisk brist her? Ifølge ditt eget resonnement så har de som er på AAP og uføretrygd selv gått 1 år sykemeldt. Hvorfor skulle de ville kutte på en ordning de selv har benyttet seg av? Å påstå at da kan man ikke ha vært langvarig sykmeldt faller på sin egen urimelighet. Alle som opplever samme hendelse som deg, har ikke nødvendigvis samme oppfatning av hendelsen som deg, og må mene det samme som deg... Kan det være at ikke alle er indoktrinert i LO - tankegangen? Kanskje de tenker på det samfunnsøkonomiske oppi dette, hva som er best for Norge, i tillegg til hva som er best for den enkelte? Å gå løpet fra sykemelding, over til AAP og til slutt uføretrygd er ikke bra verken for samfunnet, eller for den som blir avskiltet av NAV som "unyttig". Edit: De fleste arbeidstakere bør klare å spare 10.000 kroner i måneden i buffer, til eventuelle nedgangstider- så har du fått svar på spørsmålene dine også...

Slike tilstander du snakker om er årsaken til at arbeidsgiver er pliktig til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Vi bør heller få en utviding av hvilke tilfeller som kvalifiserer som yrkesskade / yrkessykdom. Sykelønnsordningen blir noe annet. De fleste tilfeller av fravær har vel ikke noe med jobben å gjøre? (Jeg har fått erstatning for yrkessykdom selv, så jeg er veldig klar over avgrensningen i hvilke tilstander som er jobben sin skyld, og hvilke sykdomstilfeller jobben ikke kan lastes for)