VifteKopp

Strålende. Det første punktet du reiste er å finne villige tredjeland. Dette mener jeg egentlig bare et spørsmål om penger. Feks. Norge er rikt. Tunisia er fattig. De har allerede titusener av illegale migranter i landet som vil til Europa, selvsagt vil Tunisia bygge asylsentere og akkomodasjon for disse hvis vi bare betaler dem for det. EU inngikk en lignende deal med Tyrkia ovenfor syrere, Australia gjorde det samme med Nauru. Det andre punktet var menneskerettigheter. Akkurat nå har migranter tilnærmet ingen rettigheter i Tunisia. Hvis Norge går inn med penger, vil disse pengene selvsagt komme med krav. Det er slik vi gjør det med feks. Regnskogsfondet. Hogger Brasil regnskog, får de ingen penger. Bevarer de regnskog, får de penger. Samme prinsipp gjelder her. Det tredje punktet går på om slike sentre er et brudd på ulike konvensjoner. Dette er dyp juss jeg ikke er kvalifisert til å svare på, men jeg kan si følgende: flere av disse konvensjonene ble underskrevet i en tid hvor global massemigrasjon rett og slett ikke var mulig og skriker derfor etter en revisjon for en moderne tid. Det kan ikke være slik at millioner av mennesker i prinsippet har rett til å få asyl i Norge, de må bare komme seg hit ved å betale menneskesmuglere og krysse middelhavet i små gummibåter først. Det er inhumant og ineffektiv, det. Så denne revisjonen vil komme, enten ved en faktisk formell endring (som jeg håper på) eller ved at land simpelthen begynner å ignorere den. Mange gjør det allerede. Det siste punktet var vel økonomi. Er det dyrt å opprette asylsentre i tredjeland? Det spørs i forhold til hva. For jeg tipper man kan bosette ganske mange libyske flyktninger i Tunis for prisen av én leilighet i Bærum. Alt er dyrere i Norge.

Det er mange måter for et parti å vise frem hva man mener. Legge frem forslag i Stortinget, vedta partiprogram, komme med utsagn i media, et cetera. Det er ingen hemmelighet for velgerne hva FRP mener om innvandring, det er deres kjernesak. FRPs interne politiske strategi er ikke så voldsomt interessant for meg akkurat nå. Jeg beklager, men dette er det samme gamle babbelet som har fått ytre høyre til å vokse i tjue år. "Problemene er komplekse", "Du lefler med ytre høyre sitt narrativ". "Politikken må diskuteres" (men aldri gjøres noe med). Linken mellom den liberale innvandringspolitikken og fremveksten av ytre høyre er bevist i land etter land etter land. Da har vi som moderate to valg: enten fortsette som før og håpe at det finnes et tak for ytre høyre, eller faktisk lytte til befolkningen og ta skikkelige grep. Å opprette asylsentre i tredjeland er et slikt konkret forslag som ville løst mye (og trolig også langt mer humant enn dagens system).

I går var det åpenbart motivasjonen som ble avgjørende. All energien fra Bilbao-kampene var borte i 70 minutter. Som jeg skrev tidligere i tråden, se på 2-0 målet, tror du Ugarte hadde blitt liggende på gresset som en punktert padde hvis det var en viktig semifinale? Nei, han hadde sprettet opp og tatt det gule kortet.

Du må gjerne mene at FRP skal fremlegge forslag de ikke har flertall for. Den slags politisk spill er ikke så interessant for meg, egentlig. Du har helt rett i at det er en del utfordringer med asylsentre i tredjeland, og jeg kan gjerne gå mer i detalj på hvordan disse utfordringene eventuelt kan løses, hvis du er interessert. Men, som jeg skrev i mitt svar til Snikpellik, er alternativet - nemlig dagens system - fullstendig uholdbart. Russiske fascister klorer på portene i øst, det er en proto-fascist i Det Hvite Hus, mini-Orbaner popper opp i stadig nye land, og hovedrivstoffet til ytre høyre er misnøyen med den høye og ukontrollerbare innvandringen fra resten av verden. Skal man løse ytre høyre-problemet, må man løse innvandringsproblemet, og da må man endre asylsystemet.

Du har rett i at det lite realistisk med et stortingsflertall for dette forslaget i nærmeste fremtid, og det er nok også en av grunnene til at Høyre ber om en utredning. De vet hvor de vil, men de må kjøpe seg tid og vente på at et annet europeisk land (aller helst Danmark) kan implementere systemet på en vellykket måte så Norge kan vise til disse. (parallellene til narkotikadebatten er slående) Hvorfor er dette så viktig for Høyre? Jo, fordi de har skjønt det stadig flere partier over hele Europa forstår, nemlig at den svært høye innvandringen til Europa de siste førti årene har vært hovedgrunnen til fremveksten av det autoritære ytre høyre og at disse kreftene truer med å destabilisere hele kontinentet. Så for å stagge ytre høyre, må man stagge innvandringen, og det får man ikke gjort uten å endre selve asylsystemet. Den mest effektive måten å gjøre det på er å opprette asylsentre i tredjeland, men det er som du sier en del juridiske og politiske hindre som må forseres. Men det er altså dit vi er på vei. FRP har gått først. Høyre følger etter. Og om noen år vil trolig se AP, SP og KRF også følge den ruten.

Det har du helt rett i. Det virker dog at det er den retningen vinden blåser, hvis man ser på uttalelser fra Solberg, Svenneby, Frølich, og andre.

Fordi du skrev at næringslivet som trenger utenlandsk arbeiskraft kan søke om midlertidig arbeidstillatelse. Per dags dato trenger næringslivet hundretusener av arbeidsinnvandrere. Så i praksis ender man opp på samme sted, bare med mer byråkrati.

FRP vedtok, om jeg husker riktig, asylsentre i tredjeland i 2021. Høyre vedtok det samme først i år. Ergo kom ikke vedtakene før etter at begge partiene hadde gått ut av regjering. Og fremdeles har de ikke flertall, ettersom Venstre og KRF ikke mener det samme. Jeg ser ikke helt hva som er uredelig.

Men når du fremdeles vil slippe inn hundretusener av arbeidsinnvandrere, men den eneste forskjellen er mer papirarbeid, så har man i praksis ikke stengt grensene. Man har bare gjort prosessen litt mer byråkratisk og kostbar.

FRP har foreslått å bygge asylsentre i tredjeland, og virker å ha fått med seg Høyre med på ideen. Blir det borgerlig flertall, kan det altså skje. Men det er ikke sikkert Venstre og KRF vil spille ball. Demokrati er vrient.

Ja, og jo nærmere man er trofeet, og jo mindre man har å spille for i de andre ligaene/turneringene, jo mer motivasjon og energi kanaliserer man inn i den kampen. I år ble Liverpool slått ut av Plymouth i fjerde runde. Hvorfor? Fordi for Plymouth var dette årets viktigste kamp, mens for Liverpool var det bare en av mange og de klarte ikke motivere seg skikkelig.

Historieomskriving. Laget var veldig motivert i starten av sesongen. Bilbao ligger på fjerdeplass i La Liga bak de tre store, og var bookmakernes favoritt til å vinne EL før semifinalene. Det er et langt bedre lag enn West Ham. Hvis man ikke forstår at en vinn eller forsvinn-semifinale - som kan føre til et trofé og automatisk CL-kvalifisering - betyr mye mer enn en kamp om 16. plassen i Premier League, så blir det vanskelig altså.

Du tror tydeligvis at United fremdeles er et topplag. Jeg må dessverre informere deg om at United ikke har vært et topplag siden Ferguson forlot klubben. I enkelte sesonger har vi klart å midlertidig kjøpe oss ut av problemene, fordi vi har vært søkkrike, men slik er ikke situasjonen lenger. Nå er vi et middelmådig PL-lag. Og umotiverte middelmådige PL-lag blir ofte slått av andre motiverte middelmådige PL-lag, slik som det skjedde i går.

Igjen, forklar hvordan det samme Man United-laget kan gruse Bilbao - som er mye bedre enn West Ham - hvis motivasjon ikke spiller en avgjørende rolle? Hvis man ikke ser forskjellen i energi og innsats i EL-kampene kontra PL-kampene, så vet jeg ikke helt hva jeg skal si.

Dårlige lag må grave dypt for å vinne i verdens beste liga ...

Alt har hvilt på Europa siden United ble slått ut i FA-cupen i starten av mars. Optimalt sett skulle man ønske at spillere var like motivert i hvert eneste kamp, men mennesker vil alltid grave dypere og ofre mer når noe står på spill enn når noe ikke står på spill. Vi er tross alt ikke roboter som kan forhåndsprogrammeres.

Det er nå slik menneskehjernen fungerer. Og bra er det. Vi vil jo at en spiller skal være mer motivert i en finale enn i en treningskamp, den er tross alt viktigere.

Det er tre hovedgrunner til at et lag vinner kamper: 1. Kvalitet (taktisk, teknisk) 2. Motivasjon/innsats, 3. Flaks/tur Man United er i utgangspunktet et bedre lag enn West Ham. Men med manglende motivasjon og litt uflaks, så kan man fort tape. Bilbao er i utgangspunktet et bedre lag enn Man United. Med masse motivasjon og en del flaks, så vinner vi lett 7-1 over to kamper. Det er derfor man ser så stor kvalitetsforskjell i EL og PL for United i år. Det er vanskelig å motivere spillere til å gi like mye i en kamp som betyr tilnærmet ingenting, kontra en kamp som betyr masse. Men i enkeltkamper mot rivaler får spillerne plutselig ekstra motivasjon og kan dra opp en sterk uavgjort mot feks. langt bedre Liverpool eller City, selv om disse kampene rent poengmessig ikke betyr så mye.

Vi har ikke hatt noe å spille for i ligaen på måneder. Det gjør åpenbart noe med prestasjonene. Du ser vel forskjellen i motivasjon, energi og vilje i dagens meningsløse kamp kontra det som ble utvist mot Sociedad, Lyon og Bilbao?

Men det er poenget: ligaen har vært kjørt i måneder nå. Hadde bunnlagene vært bedre, så hadde vi mest sannsynlig hatt flere poeng, for da hadde man faktisk hatt noe å spille for. Akkurat det samme har skjedd med Tottenham. De taper poeng mot drittlag i PL, men så fort de fikk noe å spille for, som i EL, så la de ned to gode prestasjoner og kontrollerte Glimt fullstendig. Prestasjoner påvirkes av omstendigheter.

Jeg argumenterer for at det i denne spesifikke kampen er mangel på motivasjon som er utslagsgivende. Det er derfor ManU kan slå fjerdeplassen i Spania 7-1 over to kamper, og så tape 2-0 hjemme mot et langt dårligere West Ham-lag. EL-kampene betød veldig mye. Denne PL-kampen betød veldig lite. Det er bare sånn menneskelig psykologi fungerer. Men du har jo selvsagt helt rett i at laget trenger mange nye spillere for å kunne hevde seg i PL. Først og fremst en spiss som kan score mål, i dag var nok en kamp hvor vi skaper flere sjanser enn motstanderen men likevel taper.

At man er motiverte betyr ikke at man garantert vinner. Tottenham og Fulham var jo også motiverte. Men ta for eksempel 2-0 scoringen til West Ham i dag, som forårsakes av Amad dropper å ta en kontring, i stedet sentrer tilbake til Ugarte, som faller og ikke gidder å reise seg (det så ut som om PlayStation-kontrollen hans gikk tom for batteri). Ville Amad sentret tilbake hvis de lå under i en semifinale? Ville Ugarte ikke giddet å reise seg? Nei, med kniven på strupen ville Amad slått fremover eller Ugarte ville tatt et gult kort. Det var en scoring forårsaket av mangel på motivasjon.

Selvsagt ikke, men motivasjon er helt avgjørende. Må du ha tre poeng spiller man helt annerledes enn hvis det er en glorifisert treningskamp. Både United og Spurs har vært trygge lenge nå, og har fokusert energien sin inn mot Europa, så da får man disse svært usammenhengende prestasjonene.

Han er bare fullstendig ustabil.

Laget hadde ikke hatt så få poeng om de faktisk stod i fare for å rykke ned.