Tronhjem

Hvor kommer denne forakten og skråsikkerheten overfor "vanlige folks" antatte manglende arbeidsmoral og pliktfølelse fra? Jeg har fulgt sykelønnsdebatten i Norge siden 1980-tallet og har hørt utallige skråsikre påstander fra høyresiden om at dette skyldes at for mange misbruker systemet til å ta seg fri når de kunne ha stilt på jobb. Jeg kan ikke huske over alle disse årene å ha sett noe som helst verifiserbart bevismatariale som viser at Kari og Ola Nordmann skulker jobben mer enn andre lands arbeidstakere. Det har kun vært ubegrunnede påstander om at slik er det. Jeg kjenner meg ikke igjen i denne beskrivelsen og mistroen overfor folks arbeidsmoral og pliktfølelse. Tvert om er mitt inntrykk etter mer enn 30 år i yrkeslivet at de fleste har en meget høy arbeidsmoral og pliktfølelse og ville ikke drømme om å misbruke en velferdsordning til å skulke jobben.

Jeg tror også at KI-styrte maskiner vil overta mye av jobbene inkludert mange jobber som i dag krever folk med høy spesialistutdannelse. Hvis vi fortsetter dagens økonomiske politikk med å "frita" folk med store private investeringsmidler for skatteplikten slik at de skal kunne bruke sin kløkt og intellekt på å "gjødsle" næringslivet, er jeg redd for at Jeff Bezoz og hans likerike vil få tak i en god del større andel av verdiskapingen i samfunnet enn de har i dag. Da blir det ikke lukrativt å leve på en borgerlønn. Staten vil være lutfattig fordi dens tidligere sikreste og største inntektskilde, beskatningen av middelklassens inntekter og forbruk, vil krympe kraftig når de i stedet for å stå i lønnet og godt betalt arbeid må leve på en liten borgerlønn. Skal en borgerlønn kunne erstatte dagens lønnsnivå og gi oss den kjøpekraft vi er vante til å ha, må samfunnet ha mot til å la de superrike som snart eier langt over "halve kongeriket" betale en skatt som monner slik at staten får reell mulighet til å skape en mer rettferdig fordeling av samfunnets verdiskaping. Dette vil sitte langt inne for de på blå side, de kommer til å blokkere dette så lenge de kan, men hvis det øvrige politiske systemet har vunnet den politske drakampen vil Høyre ta en 180 graders sving og støtte innføringen av det nye skattregimet for senere å forsøke å ta æren for at ordningen kom.

Den ser jeg, men når vi hurtiglader er vi på farten til et sted. Bilen vår kjører 3-4 timer før den må lades opp. Da trenger vi en pause og som regel en matbit. Hvis vi er på vei mot hytta (5 timers kjøretur) vil vi gjerne kombinere ladingen med innkjøp av mat.

Ja, men etter at vi (min kone og jeg) gikk over til å bli elbilsjåfører legger vi bevisst inn ladestopp der det fins en mulightet til å ta en matbit, handle og eller ta en kaffe når vi er på langtur. Å lade i 30-40 minutter ute i "ødemarka" frister ikke. Dette tror jeg gjelder mange som kjører elektrisk.

Siden bensinsalget har liten margin skal det ikke store nedgangen i omsetningen av bensinsalget til at driftsutgiftene til pumpa og tilhørende utstyr ikke lengre er regningnsvarende. Markedsmekanismen er ganske rå i slike tilfeller - det betyr opphør av bensinsalget. Jeg tror at bensinstatsjonene kommer til å legges ned lenge før siste bensinbil er borte fra veiene.

Hvis vi skal legge WTO-avtalens bestemmelser om forbud mot statlig subsidiering av eksportrettet næringsliv til gunn har Kina i lang tid og nå USA under Biden spilt med urent trav. https://www.trade.gov/trade-guide-wto-subsidies https://eastasiaforum.org/2024/05/27/the-china-us-clean-energy-subsidy-race/ Det pågår for tiden et teknologisk kappløp i verden om å utvikle såkalt cleantech-teknologi (teknologi som muligjør et grønt skifte innen transport, energiproduksjon, IKT osv.). Dette er et meget viktig kappløp fordi enhver som vil forstå ser at oljealderen er på hell og at fornybarsamfunnet er fremtiden. Dette handler når det kommer til stykket om hvem som blir i-land og hvem som blir u-land i det kommende fornybarsamfunnet. Skrur vi klokka 30 år tilbake i tid var Europeisk industri verdensledende i energisektoren innen cleantech. Danskene var pionerer innen vindkraft og Tyskland var pionerer innen solceller. Norge var ledende innen lettmetallurgi og kapret en solid posisjon innen produksjon av solcellewafere. USA hadde også noen miljøer på disse områdene, men mitt inntrykk var at tyngdepunktet og initiativet lå i Europa. https://www.tu.no/feature/da-norge-var-storst-i-verden/546539 I dag er dette snudd på hodet. Europa er akterutseilt. Først og fremst av Kina men også USA titrekker seg nå europeiske fabrikker (f.eks. Frey). https://www.rystadenergy.com/news/china-pressure-global-clean-energy-transition Årsaken til denne utviklingen slik jeg ser den er at Europa og Norge har vært fryktelig naive og dumme ved å være tro og pliktoppfyllende overfor WTO-avtalens forbud mot å subsidere eksportrettet industri og avvist de fleste ropene om statshjelp fra europiske selskaper. Selskapene måtte klare seg selv og konkurrere på basis av egne ressurser. Som vist i TU-artikkelen ovenfor var REC en verdensledende solcelleprodusent som lå i det teknologiske førersetet helt til kinesiske selskaper kom på markedet. Da tok det kun noen få år før REC var sjanseløs til å levere like gode og billige wafere som det et megasvært kinsisk industrikompleks med produksjonakapasitet langt over det verdensmarkedet etterspurte, noe som senket prisene under kostnaden det var mulig å produsere dem for. Da gikk vestlige og amerikanske solcelleselskaper konkurs over en lav sko. De kinesiske fabrikkene så derimot ut til å tåle denne lave prisen godt. Jeg vil hevde at du er temmelig naiv og godtroende om du tror den superraske kinesiske overtakelsen av verdensmarkedene innen solceller, vindkraft, batterier, elbiler m.m. kommer av at kinesiske teknologiselskaper er mye flinkere enn vestlige teknologiselskaper. Kina var et uland for 40 år siden, nå er de verdensledende på cleantech. Det som jeg mener er skjedd, se lenkene ovenfor, er at Kina har ført en næringspolitikk som ville vært en selvfølge for f.eks. Arbeiderpartiet i Norge før de stjal Høyres klær som datidens stataminister Jan. P. Syse formulerte det. Det vil si en næringspolitikk der staten og næringslivet setter seg et mål og slår sammen sine ressurser for å nå dette målet. Kina har slått sammen statens og det kinesiske næringslivets ressurser for å beskytte eget næringsliv og øke dets konkurransekraft til et nivå ingen teknologiseskskap som kun må stå på egne ben kan henge med på. Kina har kort sagt brukt abnorme summer på å subsidere eget næringsliv. Derfor kan de produsere så billig som de gjør. Det var slik Norge ble ledende innen lettmetallurgi i forrige århundre. Joe Biden og USA forstod dette og svarte med samme mynt. Nå får cleantech-selskaper som etablerer seg i USA rundhåndede subsidier fra den amerikanske starten. Frey er et av dem som rømte Europa for å høste amerikanske subsider. I Europa har vi fortsatt ikke forstått at Kina og USA konkurrerer med urent trav. Her er vi fortsatt fast bestemt på at industrien vår må være konkurransedyktig på egne bein og at nye teknologier må være lønnsomme i markedet fra dag en.

Nå ser du ikke skogen for bare trær. I følge NVE er det totale energiforbuket i dagens Norge over 300 TWh per år. Dagens normalproduksjon av elektrisk kraft 160 TWh per år, hvorav 140 TWh er vannkraft og 20 TWh er landbasert vindkraft. Det resterende forbruket (> 140 TWh) dekkes stort sett av fossile brensler. Kilde: https://www.nve.no/energi/energisystem/energibruk/ https://www.nve.no/energi/energisystem/kraftproduksjon/ Vi vet at disse fossile brenslene før eller siden må erstattes av elkraft. I tillegg vet vi at dagens viktigste og største industri i Norge vil fases ut utover dette århundret. Det vil bli behov for mange nye industriarbeidsplasser fremover. De krever energi. Vi vet videre at folketallet vil øke grunnet innvandring. Det gir også økt behov for elektrisk kraft. Den kan komme svært godt med denne havvindkrafta. Dessuten, å ha periodevis tilgjengelig overflødig kraft til en veldig lav strømpris er ikke et problem. Det er en mulighet. Billig energi gir næringsmuligheter. En annen mulighet som oppstår er å bruke denne overskuddskraften til å lagre energi, i pumpekraftverk, batterier, kjemiske energibærere som så brukes til å lage balansekraft. Jeg har ingen illusjoner om at det bare er å koble opp 30 GW variabel kraft i dagens strømnett og tro at nå har vi løst problemet med ville strømpriser. Jeg tror at du har rett i at dette vil kreve en rekke store og små tilpasninger og samkjøring med øvrig kraftprodukson, nettverksløsninger og ikke minst øke effektkapasiteten i mange nett. 30 GW tildels uberegnekig variabel kraft er temmelig sikkert en utfordring å håndtere i et strømnett bygd for å transportere noen og tredve GW vannkraft. Men alt dette er løselige problemer.

Jeg synes Støre får for mye og høyst ufortjent kjeft i strømdebatten. Årsaken til at strømmen er dyr for tiden skyldes 1) at det produseres for lite kraft i Nord-Europa til å dekke forbruket og 2) at elektrisk kraft skal omsettes på en børs der prisen reguleres av tilbud og etterspørselsbalansen i markedet. Intet av dette er Støres ansvar/skyld. Tyske myndigheter kan derimot bebreides for at strømforsyningen er anstrengt i Nord-Europa. Det var de som baserte stor del av tysk kraftbehov på gass fra Russland. Det var de som bestemte å legge ned 6 atomkraftverk midt i en kraftkrise. Og det er de som har bygd ut en vesentlig del av strømforsyningen på variabel fornybart kraft (som jeg absolutt heier på), men uten å bygge ut økt balansekraftkapasitet. Det var Høyre, Venstre, FrP og Sp som på slutten av 80-tallet ivret for å fjerne statens monopol på omsetning av strøm i Norge og la markedskreftene styre strømforsyningen. Ap var lenge imot denne markedsinnføringen, men gjorde en oppsiktsvekkende 180-grader og stemte for da energiloven av 1990 ble fremlagt av (tror det var Syse) regjeringen. Dette er grunnen til at strømprisene i vår del av verden for tdien spretter opp og ned fra negative priser (får betalt for å bruke strøm) til 10-13 kroner per kWh. Det er for lite grunnlast inn i nettet og en for stor andel variabel fornybar kraft uten tilstrekkelig balansekraftkapasitet koblet med at prisen bestemmes av et tilbuds/etterspørselsstyrt marked. Intet av dette er Støres ansvar/skyld. Men Støre har tatt ansvar for å løse denne situasjonen. Støreregjeringen har bestemt å bygge ut svære mengder havvindkraft som kun skal kobles til det norske strømnettet. https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/vindkraft-til-havs/id2873850/ Når disse feltene kommer i produksjon vil de tilføre det norske nettet betydelig mer strøm enn det som kan eksporteres gjennom utenlandskablene og dermed skyve tilbuds/etterspørselsbalansen i det norske nettet mot tilbudssiden. Det vil gi lavere strømpriser i Norge. Samtidig vil denne løsning tilfredsstille våre nabolands forventninger til Norge og de avtaler vi hr inngått ved at vi opprettholder dagens eksportkapasitet. Dette er i mine øyne en genial kindereggløsning. Høyresiden, som har hovedansvaret for at vi i dag har et markedsstyrt strømmarked som reagerer med spinnvilt høye priser når det blir strømmangel, har kun kritisert denne havvindsatsingen for at den er for dyr, og ikke minst fordi den er forbeholdt det norske strømmarkedet. det ville vært mye mer lønnsomt å koble vindkraften til kabler som kan eksportere den til England/EU. Da ville man ikke trengrt så mye subsidier fordi havvinden kunne blitt solgt i EU med dse høye strømprisene som rår der nede. Det høyresiden ikke sier noe om, er at da ville strømprisen i det norske nettet vært like nervøst og springende som det er i dag. Jeg er ingen Ap-velger, men her mener jeg at Støre får alt for mye og ufortjent tyn, han burde i stedet roses for å løse dette problemet på en god måte. Dette burde være et tankekors til de som tenker stemme blått til høsten fordi de er misfornøyde med Ap-regjeringens strømpolitikk. Erna eller Sylvi kommer høyst sannsynlig tilå reversere Støre-regjeringens vedtak om å føre denne havvinden kun til den norske fastlandet og koble den opp med nye eksportkabler. Det har vært de blås politikk i lang tid.

Jeg synes det blir et kunstig og irrelevant utgangspunkt for en diskusjon om antisemittisme i Norge å trekke frem deportasjonen av jøder i 1942. Det forteller lite eller ingenting om antisemittisme i dagens norske samfunn. Det er et historisk faktum at antisemittisme var utbredt i Europa opp til andre verdenskrig. Men det er også et faktum at mange endret holdninger når sannheten om Nazi-Tysklands forsøk på en ren rasemotivert utryddelse av jøder og andre etniske grupper nazistene anså som undermennesker ble avdekt. Grusomheten og den iskalde logiske kynismen som ligger under det at Nazi-Tyskland utviklet metoder og systemer for å kverke og kremere folk i industriell storskala - som om dette bare var et ordinært kjemiteknisk produksjonsproblem - sjokkerte hele verden og fikk mange til å tenke seg om og bli bevisst på hvilket uhyrlige potensiale for faenskap som ligger i rasisme/rasistisk motiverte tanker. Jeg har derfor ingen tro på at antisemittiske holdninger er like utbredt i dagens norske samfunn som det var frem til andre verdenskrig.

Her er du inne på et sårt punkt for mange kristne. De har ikke annet svar enn å se vekk fra problemstillingen ved å erklære at Guds veier er uransakelige. En historisk hendelse som mange mener var viktig for at kristendommens monopol på folks og samfunnets verdensbilde (hvordan vi forstår den verden vi lever i) og kirkens jerngrep på moral og etikk (les: tvang deg til å være kristen i sinn og i oppførsel) begynte å slå sprekker er et trippeljordskjelv som rammet Portugal og især Lisboa svært hardt i 1755: https://no.wikipedia.org/wiki/Jordskjelvet_i_Lisboa Det som gjorde denne hendelsen ekstra vanskelig å forstå innen rammen av en allmektig kjærlig far/gud var at katastrofen rammet i kirketiden på Allehelgensdag i et samfunn som hadde betydd så mye for utbredelsen av katolisismen og kristendommen. Men det kanskje vanskeligste å forstå i rammen av en allmektig kjærlig far som passer på sine lam er at horestrøket i byen ble rammet langt mildere enn de bydeler der de "gode" kristne borgerne holdt til.

Takk. Som jeg skulle sagt det selv.

Jeg oppfatter ikke begrepet ateist så bastant som du gjør. Jeg benekter ikke at det kan finnes en guddommelig skikkelse ala den kristne gudeskikkelsen, jeg har kun valgt å ikke tro at denne gudeskikkelsen eksisterer. En kristen har valgt motsatt av mitt valg. Jeg mener videre at når kristendommen og andre teistiske religioner hevder at gudeskikkelsen er transcendental (på utsiden av det fysiske universet), så er det logisk beviselig umulig å bevise og å motbevise at denne gudeskikkelsen eksisterer. Dette er ene og alene et spørsmål om hva man vil og hva man ikke vil tro på.

Evolusjonen av livet på jorda over fire milliarder år er et faktum. Det forteller paleogeologien. Om evolusjonsteorien er en korrekt tolkning av dette empiriske bevismaterialet eller ei betyr ingenting for min oppfatning av religoner. Det som gjør meg til ateist er at alle menneskekulturer har gudeforestillinger og skapelsesberetninger som mildt sagt ikke er kompatible med hverandre. Derfor oppfatter jeg religiiner som et uttrykk for at folk har behov for å forstå den kompliserte verden vi lever. Min "religion" er naturvitenskapen. Den dekker mitt behov for å forstå verden rundt meg. Dette skal ikke tolkes som at jeg ser ned på de som velger å tro på noe mer. Hvordan verden oppstod opprinnelig er et spørsmål det ikke fins et empirisk begrunnet svar på. Det er opp til den enkelte å velge om man vil tro på en skapelsesberetning eller gjøre som meg, anse spørsmålet som umulig å vare på og værte fornøyd med at det er verden og at jeg fikk leve her en stund.

Dette er ikke et problem, men en nødvendighet for menneskets fortsatte eksistens på jorda. For å si det med David Attenboroughs ord: We have a finite environment—the planet. Anyone who thinks that you can have infinite growth in a finite environment is either a madman or an economist.

Jeg er redd for at du får rett i dette. Jeg er frustrert over den korttenkte markedsideologiske tankegangen som for tiden gjennomsyrer lovverket og politikken på energiområdet. Fornuften i å bygge ut havvind debatteres utelukkende ut fra premisset at elektrisk kraft er en vare som skal omsettes i et konkurranseregulert marked på lik linje med andre varer. Det gjøres ingen forskjell i myndighetenes regulering av omsetningen av konfektsjokolade og elektrisk energi. Med et slikt ideologisk utgangspunkt gir det mening å betrakte lønnsomheten av havvind opp mot de høye utbyggingskostnadene fordi den kraften som vil bli produsert av havvindturbinene skal selges på strømbørsen til den prisen børsen setter. Men hvis vi løfter blikket og betrakter havvindressursene slik Gunnar Knutsen, Johan Castberg og andre politikere som var sentrale i å "temme fossekraften" og senere Trygve Lie, Jens Evensen og andre politikere som var sentrale i å få tatt i bruk oljen og gassen på vår sokkel, ville sett på den, så blir bildet og fornuften i å bygge ut havvindkraft noe helt annet. Disse politikerne blir i dag hederlig omtalt som nasjonsbyggere fordi de forstod at en sikker energiforsyning er en absolutt forutsetning for at samfunnet skal kunne fungere og utvikle seg. De så derfor ikke på fossekraften og senere olje- og gassressursene som en mulig forretningsmulighet for kraftselskaper, de så de som stedbundne natur­ressurser som hvis brukes riktig vil utvikle både samfunnet og næringslivet vårt. Jeg tviler derfor at de var særlig opptatt av hva denne utbygging kostet fordi de så ikke på denne utbygging som et valg mellom markedstilbydere av kraft (en vare), men mellom å høste disse naturressursene for å bygge nasjonen eller å la de ligge brakk og la nasjonen klare seg med den energiforsyning den har. Det hører med til bildet at før fossekraften ble temmet og likedan før olje- og gass­reservene under Nordsjøen ble oppdaget, hadde Norge knapt noe kompetanse eller driftserfaring på disse respektive områder. Nasjonsbyggerne/datidens norske samfunn stod med blanke ark. Kostnadene og risikoen må derfor ha fortonet seg som absurde for dem som ikke så hvilke utviklingsmuligheter for det norske samfunnet som åpnet seg med å høste disse naturressursene og som sannsynligvis ville betale tilbake denne investeringen med god margin. Det forstod heldigvis disse nasjonsbyggere, de satte i gang med å bygge ut henholdsvis fossekraften og petroleumsindustrien og å bygge opp norske kompetansesentre ved universiteter/høyskoler og industri for å utvikle norsk kompetanse som kan ta over forvaltningen av disse ressursene. Norge vil i løpet av noen få tiår få et kraftig økt behov for elektrisk energi. Både fordi vi blir flere, fordi vi dekker i dag rundt 40 % av vårt energibehov med olje og gass, og fordi vi har en gedigen petroleumssektor som vil gå tom for olje og gass og trenger noe annet å gjøre. Kraftbehovet vårt noen få tiår frem er derfor langt høyere enn hva som er mulig å få til med energieffektivisering og oppgradering av vannkraften. Det er så enkelt at enten skaffer vi denne kraften, eller så må vi godta at arbeidsledigheten i Norge når høyder ingen med vettet i behold ønsker seg fordi næringslivet og staten/det offentlige mangler kraft til å holde bedrifter i gang og å utvikle nye næringer. Det er i dette perspektivet jeg mener havvindutbyggingen bør diskuteres. Slik jeg ser dette er havvindutbygging det beste alternativet fordi: · Fossekraften «er temmet». Der er det ikke mye mer å hente. · Fossil varmekraft er heller ikke et alternativ – når de norske feltene er tomme for olje og gass må vi importere dette fra land langt borte eller gjøre oss avhengig av Russland. Det er dyrt og forsyn­ings­sikker­hetsmessig jevngodt med selvmord i en urolig verden, dessuten er det uakseptabelt i et klimaperspektiv. · Solceller kan være et supplement i Norge, den kraften er dessuten meget billig, men jeg tror Norge ligger for langt nord og har for mye mørk vinter til å kunne basere oss på denne energikilden. · Landbasert vindkraft er det billigste alternativet og kan gi nok kraft. Ser man kun på økonomi er dette det soleklart beste alternativet. Men de kraftmengder det er snakk her (mange titalls TWh/år) vil bety en virkelig massiv utbygging jeg ikke tror folk vil akseptere, og som det er uttrykt faglig begrunnede bekymringer for konsekvensene for norsk natur av en slik utbygging som gjør at jeg tror ikke dette vil være politisk mulig å få til. Da gjenstår kjernekraft (fisjon av uran) og havvind som de to eneste eksisterende kraftteknologier utenom de nevnt ovenfor som kan levere de kraftmengder vi snakker om nå. Kjernekraften har den fordel at den er stabil (krever mindre balansekraft) og svært lite arealkrevende. Men kjernekraften er belemret med et alvorlig avfallsproblem (selv om mange forsøker tone det ned) og den vil gjøre oss avhengig av import av kjernebrensel (fisjonerbart uran) fra land langt borte. Uran er en ikke-fornybar ressurs. Velger vi kjernekraften legger vi opp til at det vil bli nødvendig med nok en energiomstilling når uranreservene tynnes. Havvind har den fordel at dette er høsting av en fornybar naturressurs i våre trakter som sannsynligvis vil vare lengre enn det norske samfunnet. Det er nok ressurser til å dekke ethvert tenkelig fremtidig energiforbruk. Ifølge NVE er havvind ikke særlig dyrere å drifte enn landbasert vind (dvs. har meget lav driftskostnad). Miljøkonsekvensene er antagelig positive, i alle fall for det maritime miljøet fordi det kan ikke tråles eller fiskes kom­mersielt i områdene der vindturbinene er plassert. Dessuten vil en stor havvindpark gi underleverandørindustrien til petroleumsnæringen nye arbeidsoppgaver/oppdrag.

Det har jeg også mistenkt, at den egentlige grunnen til den standhaftige abortmotstanden til KrF og andre er at dette er et religiøst betinget dogme - og at mye av argumentasjonen deres er vikarierende.

Det kan vanskelig oppfattes som annet enn kontroll av den gravide kvinnens liv hvis hun tvinges, slik abortmotstanderne ønsker, til å bære frem barnet mot sin vilje. Min erfaring (jeg har nå voksne barn) er at det er ingen annen hendelse i et menneskes liv (utenom å bli født og å dø) som er i nærheten av å utgjøre en like stor endring i ens eget liv som det å bli forelder til et barn og få ansvaret for å oppdra og å følge opp utviklingen av dette barnet til et selvstendig voksent individ. Dette tar som regel, sammen med jobben, all tilgjengelig tid til barnet blir 20-25 når barnet er friskt og velfungerende, og hvis barnet har et alvorlig syndrom eller funksjonshemming må man regne med å ha ansvaret for å hjelpe og støtte barnet så lenge du selv lever/blir for aldersnedsatt. Dette er ikke en avgjørelse som samfunnet skal gjøre for deg. Den må du få ta selv. Et lite paradoks her er at det er mest abortmotstand på høyresiden i politikken - samme side som også er mest opptatt av individets frihet fra det de oppfatter som formynderstaten. Folk må selv få bestemme over sine liv og ha valgfrihet - men ikke når det gjelder et av de største og mest inngripende valgene man kan ta i sitt liv. Da skal staten bestemme. Begrip det den som kan. Samtidig er det et vordende barns rettigheter og interesser som også bør ivaretas. Jeg synes dages abortordning er et godt kompromiss ved at kvinnen kan selv avgjøre om det vil bære frem barnet frem til en tidsfrist hvor fosteret noe før det blir så utviklet at det kan leve "for egen maskin".

Gøy å se det utført. Teorien stemmer.

Jeg har deltatt i klimarelaterte debatter i åpne debattforumer i hele mitt yrkesaktive liv fra midten av 1990-tallet til i dag. Over disse årene har jeg møtt utallige anti-vitenskapelige personer som hevdet at klimavitenskapen tar feil og beskylder og/eller stempler vitenskapens advarsler om de fossile brenslenes klimaeffekt som dommedagsprofetier/tomme skremsler. Jeg er blitt forsikret utallige ganger om at klimagassutslippene fra forbrenningen av de fossile brenslene er harmløse, de kan ikke drive jordas temperatur, ofte fulgt opp med påstanden at det er ingen global oppvarming (var en vanlig påstand til tiåret etter årtusenskiftet) og senere at den oppvarming vi ser er kun en naturlig klimaendring som snart vil flate ut eller snu og gi et kaldere klima. Her er fasit for denne perioden: Kilde: https://www.climate.gov/news-features/understanding-climate/climate-change-global-temperature Jeg ber alle merke seg at denne kurven er et måleresultat. Dette er ingen persons mening eller en påstand/hypotese, men et beregnet gjennomsnitt av hva verdens meteorologiske værdata har målt den lokale temperaturen til å være flere ganger per døgn i hele denne perioden. Denne kurve beviser bla. følgende fra 1970-tallet til i dag: Den globale oppvarmingen har pågått uavbrutt i hele perioden - stikk motsatt av hva de talløse forsikringene/påstandene fra nevnte anti-vitenskapelige personene fortalte meg kom til å skje. Det er ingen tegn/indikasjon i denne kurven til at den globale oppvarmingen er i ferd med å dabbe av eller snu - tvert om viser den en trendkurve på ca. +0,02 °C per år som betyr 2 °C økt temperatur per århundre. Den viser at for tiden er det globale klimaet ca. 1,5 °C varmere enn for 100 år siden. Legger vi sammen denne informasjonen viser denne kurven at den globale oppvarmingen har de siste 50 årene eller så vært på en stø kurs mot 3 til 4 °C global oppvarming (i forhold til førindustriell tid) innen år 2100. De samme anti-vitenskapelige personene jeg har møtt har som regel ikke bare vært skråsikre på at den globale oppvarmingen enten ikke fins eller snart ville flate ut eller snu, de har vært akkurat like skråsikre som du er i denne tråden på at klimavitenskapens advarsler om at oppvarmingen vil gi mer av det farlige ektremværet som påfører folk og samfunn betydelige skader er kun oppspinn og dommedagsfantasier. De anti-vitenskapelige er ikke mer treffsikre her enn de var over den globale oppvarmingens utvikling: Kilde: https://ourworldindata.org/natural-disasters Denne figuren viser et søylediagram over et gjennomsnitt per tiår over innrapporterte naturkatastrofers materiale skader for hele verden vektet mot verdenssamfunnets brutto nasjonalprodukt (GNBP). Søylene viser at skadeomfanget fra hetebølger/­tørke, ekstreme stormer og oversvømmelser har økt markant vektet mot GBNP. Disse søylene viser med andre ord den relative veksten i naturkatastrofers skadeomfang utover den veksten som følger av den sosioøkonomiske utviklingen i samme periode og er en klar og tydelig indikasjon på at vegrelaterte naturkatastrofer er et voksende problem for verdenssamfunnet over denne perioden. Det skal nevnes at datagrunnlaget for værrelaterte naturkatastrofer før år 2000 er mangelfullt, spesielt når man går lengre bakover i tid. Det er derfor en systematisk skjevhet ved at noe av den påviste økningen er ikke en følge av flere ekstremvær i nyere tid, men bedre datagrunnlag. Men dette betyr ikke at disse data er verdiløse eller at de ikke gir grunnlag for å hevde at det har vært en markant økning i antall samfunnsskadelige ekstremværhendelser: "To be clear: this does not mean that there is no increase in disasters, especially when looking at specific types of events, or specific locations. To establish clear trends on this, people need to look at more focused academic literature. It may also be the case that other databases do find an increase. It also says nothing about the intensity of disasters." kilde: https://ourworldindata.org/disaster-database-limitations Den som vil kan finne en utførlig redegjørelse i denne kilden for hvilken informasjon som med rimelig sikkerhet kan trekkes ut av dette datagrunnlaget. Så nei, jeg kommer ikke til å slutte "å lyve til barn" med det du kaller dommedagsprofetier. Barn har krav på å læres opp til å kjenne og forstå den verden de skal leve sitt liv i.

Det disse tallene viser er at Kina er raskt på vei mot en posisjon der det er mulig for dem å fase ut kullkraften. Fortsetter de å bygge ut like mye fornybar kraftproduksjon fremover som de gjør nå, vil landet snart få et enormt kraftoverskudd om de ikke kutter ut noe produksjon. Det vil først og fremst ramme kullkraften, både fodi den fornybare kraften er billigere men mest fordi landet har et svært alvorlig luftforureningsproblem.

Det ser ut til å ha blitt en vedtatt sannhet at Kina er bare kull det og at landet ikke gjør sin andel av klimaomstillingen som Parisavtalen til FNs klimakonvensjon påfører verdens nasjoner. Lite er lengre fra sannheten. Faktum er at Kina alene står for 46 % av den globale investeringen i fornybar energiproduksjon i 2023: Kilde: https://www.statista.com/statistics/186923/new-investments-worldwide-in-sustainable-energy-by-region/ Dette forholdet er ikke et blaff. I følge Rystad Energy har Kina stått for mer enn halvparten av verdenssamfunnets investeringer (utbygging) av fornybar kraftproduksjon de 10 siste årene og gitt landet en suveren lederposisjon innen fornybar energi: "Global clean energy investments have increased significantly over the past decade, rising from $248 billion in 2014 to $745 billion in 2023. During this time, China has deployed more clean energy technologies than all other countries combined. While concerns persist about China's dominance in renewable energy supply chains, Rystad Energy’s analysis highlights that China's rapid scale-up has not only positioned it as a cleantech leader but also triggered a global response, creating a ripple effect. Other nations are now following China's lead, accelerating their own energy transitions in response to this competitive pressure." https://www.rystadenergy.com/news/china-pressure-global-clean-energy-transition Jeg gidder ikke grave opp dokumentajson, men er allikevel trygg på at man vil finne samme bilde innen batterier og elektriske kjøretøy over hele spekteret fra personbiler til langtransport og anleggsmaskiner. For en kineser må det virke underlig og ikke så rent lite fornærmende å høre nordmenn argumentere mot klimatiltak i Norge med at våre klimagassutslipp er så små, det er Kina som må ta ansvar for å ned klimagassutslippene, så som dette utsagnet fra hun som for øyeblikket ligger best an til å bli vår neste statsminister: "Det er helt gal vei å piske og plage vår befolkning med særavgifter, når Kina, som har 1,4 milliarder innbyggere, har høyere utslipp per innbygger. Det bare fører til at arbeidsplassene forsvinner ut av Norge, og ender kanskje i Kina i stedet." https://www.nettavisen.no/okonomi/kina-har-over-300-ganger-sa-hoye-co2-utslipp-som-norge-na-skal-de-slippe-ut-mye-mer/s/12-95-3424169652 PS! Til de som vil innvende at Kina bygger ut mer kull og at CO2-utslippene deres fortsatt stiger er mitt tilsvar at ha litt is i magen. Landet bygger nå ut mer fornybar kraft enn kullkraft. Hvis denne trenden holder seg vil den fornybare kraften begynne "å spise" merkbare markedsandeler og gradvis skyve ut kullet.

Til tross for at det i dag er nesten en helt fornyet velgermasse er meningsmålingene tydelige på at det er et solid nei-flertall i Norge. Det har det vært stort sett alltid siden valget i 1994. Da mener jeg at det blir feil, taktisk uklokt og på grensen til udemokratisk av ja-siden å sette i gang en ny EU-debatt med siktemål ny folkeavstemming om EU-medlemskap. Folket bestemte at Norge skal stå utenfor i 1972 og i 1994, og så lenge dette fortsatt er den dominerende holdingen i befolkningen mener jeg at vi (jeg stemte ja i 1994 og ville nok stemme det i dag også) bør og skal respektere at dette er hva folket vil. Ikke dermed sagt at det skal være tabu å diskutere Norges forhold til EU. Det er vektige grunner til å diskutere og bevisstgjøre oss om vårt forhold til våre naboland og EU, hva er fordelene og ulempene med å stå utenfor kontra innenfor i dagens realpolitiske virkelighet. Det har skjedd mye siden 1994. Den gangen var USA verdens eneste supemakt og garanterte Europas sikkerhet, Sovjetunionen var nylig oppløst og Russland forsøkte å etablere seg som et demokrati som vendte seg mot Vesten med siktemål å gå inn i EU, Kina var fortsatt et fattig land som bekymret ingen på denne siden av jorda. Den sikkerhetspolitiske situasjonen var preget av nedspenning og nedrustning og vi var alle "venner" og nå var det fredelig samhandel bygd på de fire frihetene over landegrensenen fra øst til vest som skulle gjelde. Slik er det ikke lengre. Men den debatten bør være uten bindinger om at det skal holdes en ny EU-avstemning for å kunne være en åpen og saklig debatt uten de følelser og programforpliktelser om å "vinne" debatten og få opponenten til så skifte EU-standpunkt som et ventende EU-valg vil gi.

Det er, som du også skriver, I-landene som er storforbrukerne av fossil energi. Det er I-landene som står for nesten alt av verdens samlede klimagassutslipp fra den industrielle revolusjon til i dag. Vi har brukt denne fossile energien til å utvikle en historisk sett unik velferd og økonomisk velstand . Men dessverre har det vist seg at dette fossile karbonet hoper seg opp - det blir ikke fraktet tilbake til jordskorpa - og har dermed forsterket atmosfærens drivhuseffekt og gitt en pågående global oppvarming. Denne globale oppvarmingen har allerede forsterket eller skapt ekstremvær som har påført betydelige skader på liv og eiendom. De fattigste landene er rammet hardest. Denne utvikling er forventet å forverres i mange år fremover og gir behov for en rekke klimatilpasningstiltak for å beskytte landets innbyggere og samfunnet mot hva som etter alle solemerker vil komme. Betrakter man dette fra et fattig lands perspektiv fremstår saken slik: Vi (de fattige landene) er påført skader på liv og eiendom og vil påføres mer skader fremover som følge av at I-landene har brukt fossil energi til å utvikle seg til langt rikere og velstående samfunn enn vårt. Siden dette problemet er skapt av I-landene, er det rimelig at I-landene betaler oss for skader vi er påført og for å hjelpe oss med å få gjort nødvendige klimatilpasningstiltak for å bedre ruste oss mot fremtidige værkatastrofer. Velger man å se dette fra de fattige landenes side side er kravet høyst betimelig og berettiget. Dette er ikke annet enn at hvis du mister kontrollen på bilen din og braser inn i naboens hage, så skal du gjøre opp for skadene det påførte naboens hage. Og for å synliggjøre hva dette gjelder er det bedre å se på fotografier (kilde):

Jeg er enig med deg i at den politiske ledelsen og næringslivsledere i de aller fleste land i perioden 1997 til i dag har mye å svare for når det gjelder prioriteringen av klimahensynet i praktisk politikkutøvelse. Dette har ført til at FNs årlige klimakonferanse som regel har endt med skuffende svake avtaler. Jeg er også enig med deg i at grådigheten har lenge triumfert mot sunn fornuft i klima- og energipolititikken. Jeg er overbevist om at dette, hvilket er et beviselig faktum, skyldes stort sett i at sterke særinteresser innen fossil energi har utført en omfattende desinformasjonskampanje for å aktivt påvirke opinionen og politiske myndigheter til å bli mere "skeptisk anlagte" overfor klimavitenskapelige påstander om at CO2-utslippene er farlige og må stanses før det blir for sent, og til å "forstå" hvor viktig og essensiell den fossile energien er for vår økonomi og velferd - underforstått, olje, gass og kull er uunnværlige og det vil skade samfunnet å kutte produksjonen. Men verden er (heldigvis) mer mangfoldig. Den rommer mer enn bare særinteresser innen fossil energi. Det har også vært en rekke aktive miljøer innen næringslivet, industrien, vitenskapen og ikke minst politikken som har jobbet målbevisst med å utvikle og bygge ut en alternativ energiforsyning som vil gjøre det mulig å kutte ut den fossile energien. Dette arbeidet har båret store frukter: Dette diagrammet viser utviklingen av verdenssamfunnets produksjon av elektrisk kraft fordelt på energikilde i perioden 2000 til og med 2022. Diagrammet viser at kull- og gasskraft har hatt en markant økning i denne perioden (rundt 50 %), noe som ofte poengteres for å underbygge narrativet om at verden trenger den fossile energien. Vi hører i langt mindre grad i den offentlige debatten at i samme periode har produksjonen av fornybar kraft vokst mer enn fossil varmekraft (kull- og gasskraft). Neste diagram viser hvordan økningen i fornybar kraftproduksjon (vist i diagrammet ovenfor) er fordelt på energikilder: Diagrammet viser at vannkraft har økt med anslagsvis 50 % over denne perioden og stod anslagsvis for 50 % av den fornybare kraftproduksjonen i verden i 2022. Diagrammet viser også at variabel fornybar kraftproduksjon for 22 år siden knapt var synlig, verdens produksjon av fornybar kraft i år 2000 bestod av litt biobrensel og geovarme, resten var stort sett vannkraft. Det essensielle budskapet i disse diagrammene er at det pågår en revolusjon i verdens kraftbransje ved at sol og vindkraft (ofte omtalt som variabel fornybar kraft) har over de siste 20 årene vokst fra nesten ingenting til å dekke 40,8 % av verdens fornybare kraftproduksjon i 2022. Vindkraften leverte 2 098 TWh og solkraften leverte 1 294 TWh i 2020. Til sammenligning er Norges normale årsproduksjon av elektrisk kraft i området 120 - 140 TWh. Alle analyser seg har sett (fra DNV, IEA, og flere) finner at den sterke veksten i variabel fornybar kraft kommer til å fortsette fordi denne energien er blitt så billig å produsere at markedskreftene vil tvinge frem denne utviklingen. Denne prisutvikling, her vist for kostprisen for solcellepaneler er virkelig formidabel: Solcellepaneler er nå blitt så billige at i de beste solrike strøkene på jorda vil det lønne seg for et kraftselskap å legge ned et fullt nedbetalt gasskraftverk og i stedet sette opp et solkraftverk: " New Wind and Solar Are Cheaper Than the Costs to Operate All But One Coal-Fired Power Plant in the United States" Vindkraften har hatt en tilsvarende prisutvikling som solceller. Et vanlig motargument mot at variabel fornybar kraft vil ta over for den fossile (og kjernekraften) er at det er umulig å dekke alt kraftbehov av vind og solkraft fordi dette er væravhengig produksjon som vil kreve mye balansekraftkapasitet. Det er en riktig påstand. Sol og vind alene kan ikke dekke kraftbehovet, men det kan sol og/eller vind pluss batterilagring gjøre. Og det er nettopp denne utviklingen man ser kommer, drevet av at batterier har også en kraftig utvikling med sterk prisnedgang og samtidig økte kapasitet, her illustrert for litiumionebatteriet: Den gule biten i søylene i diagrammet ovenfor er batterilagring av nettstrøm, og viser at installasjonen av batterilagring som balansekraft bygges ut i sterkt økende tempo. De analysene av femtidens energiforsyning jeg har sett finner at dette er løsningen som markedet peker ut som vinneren. Jeg er overbevist om det samme fordi fordelene med denne løsningen i forhold til tradisjonell varmekraft (inkludert kjernekraft) er så store, det er slett ikke bare pris som driver denne utviklingen, at den vil tvinge seg frem. Jeg føler meg brennsikker på at morgendagens energiforsyning kommer til å domineres av fornybar energi kombinert med batterilagring (og andre løsninger der det er egnet) av elektrisk kraft for å balansere nettet. Særinteressene innen fossil energi har siden klimalarmen ble utløst av klimaforskerne vunnet mange slag som har sterkt forsinket innføringen av klimavennlig energiproduksjon i verdens samfunn, men de feilet i å "ta livet av" den variable fornybare industrien - noe som etter alle solemerker er i ferd med å bli skjebnesvangert for fossilenergiinteressene. D Til den som vil innvende at det er for lite litium i verden til å gjøre denne løsning mulig er mitt tilsvar at lagringsbatterier trenger ikke den optimale ytelsen som bilbatterier må ha, og kan lages av andre materialer som det er mer enn nok av på jorda og som vil gi nesten like høye lagrings- og effektkapasiteter som litiumionebatterier kan levere. En kandidat det satses mye på er natriumionebatterier. Det fins også en rekke andre typer batterityper som vil fungere fint som lagringsbatteri for nettet. Jeg er derfor trygg på at vi vil se i årene som kommer at variabel fornybar kraft kombinert med batterilagring vil ta over mer og mer av kraftproduksjonen og etter hvert skvise ut tradisjonell varmekraft. Den fornybare kraftbransjen har klart å utvikle seg til et teknisk og produksjonskostnadsnivå som den fossile varmekraften er sjanseløs til å konkurrere mot - fossilenergiinteressene er i ferd med å tape "krigen". Jeg har ingen tro på at denne utviklingen hadde kommet uten at trusselen fra den globale oppvarmingen henger over oss. Alle gjennombrudd har vært avhengige av politisk vilje til å subsidiere disse nye teknologiene til at bransjen klarte å senke produksjonskostnadene til et nivå hvor sol og vindkraften ble konkurransedyktig mot eksisterende kraft i nettet. Derfor blir det feil å si at intet har skjedd. Jeg skulle dog svært gjerne sett at denne utviklingen hadde kommet mye tidligere.

Dette tror jeg også er en mulig løsning. En stor fordel med denne løsningen er at når man aktivt engasjerer seg og påtar seg verv i foreninger og lag man har interesse av og man er så heldig å treffe på en det oppstår søt musikk med, så vil paret ha noen felles interesser og kanskje også et felles verdisyn, som gir grunnlag for å utvikle et livslangt og nært vennskap rundt når nyforelskelsens rus (dessverre) går over. Slik var det i alle fall for min kone og meg. Vi traff hverandre gjennom musikkinteressen, nærmere bestemt i et orkester.