JK22

En islamist er den verste fiende for en andre islamist, en vri på ordtaket om at en kommunist er den andre kommunistens verste fiende fra den kalde krigen da partiutrenskninger, maktkamp og blodige forfølgelser var vanlig. HTS er først og fremst arabiskorientert og har heller ikke noe ideologisk forankring i muslimbrødrene, disse er mer på linje med Taliban/ISIS når det gjelder nasjonal orientering, for dem er nasjonalstaten ikke-eksisterende, men det betyr dermed at den eksisterende staten vil utgjør rammer for egne maktutøvelse uten noe som helst restriksjoner. Det merkes at gulfaraberne nå regelrett stormløpet rett i armene på HTS i et håp om å lokke dem bort fra Tyrkia - tross alt er flesteparten av islamistene i HTS fra tidlig gulfarabiskstøttede organisasjoner, Saudi-Arabia, Emiratene og Qatar hadde i 2012-2016 gitt meget sterk støtte til mange forskjellige opprørsbevegelser som endog sloss med hverandre for å motta patronmaktens velsignelse. Erdogan støtter HTS fordi de er mest effektiv, har flest kontakter, og dermed kunne lett innta en ledelsesrolle mens tyrkiskstøttede opprørerne helt fra begynnelsen hadde utmerket seg for manglende samarbeid og sterk intern konflikt - al-Jolani hadde opplevd morderiske omgivelser da han var i ISIS, og kom seg ut så vidt med livet i behold... da ISIS hadde Tyrkias støtte. For HTS er den syriskarabiske identiteten ikke mulig å betvile, tross alt hadde islamistene helt siden begynnelsen vært opptatt av den historiske og kulturelle betydningen "Syria" betyr som en udelelig enhet innenfor araberverdenen og det er araberismen som er selve essensen for den militante islamismen som er sentralt for HTS. Tyrkisk Islam er vesensforskjellig fra Arabisk Islam - selv da det ottomanske riket var på sitt mektigste, nektet tyrkerne å oppgi deres språkmessig og kulturell identitet i likhet med perserne, senere iranerne. al-Jolani kan akseptere lydrikestatus, men kan ikke akseptere tyrkisk innblanding.

Han har rett. Selv i USA er folk blitt kraftig overrasket over strømprissjokket i Norge og Sverige, og dette spres over hele verden fordi mange klart ikke å forstå hvordan det kunne ha hendt - vannmagasinene var full, gassprisen er lav, man hadde rikelig med reservekraft - ennå hadde vindstillhet fulgt til en eksplosiv etterspørsel som kom helt utenfor kontroll, så det blir en kunstig høy prisfastsettelse. Hvis disse påstandene Spetalen kom med skulle stemme, betyr det i praksis at spekulanter hadde begått en alvorlig forbrytelse ved å misbruke et viktig system gjennom omfattende manipulering med høy oppkjøp for å skape knapphet - og siden selge når etterspørselen bli desperat. Det betyr da at systemet omkring handel av strøm er uakseptert, for det har også fått følger i Tyskland og Danmark, hvor det også er oppstått bekymringer - skandinavisk strøm hadde blitt altfor dyrt for de dansk-tyske kunder. Spetalen vil kablene skal kuttes. Og nå er man ikke gitt annet valg; grunntanken omkring strømmarkedet var god, men strandert mot problemer med en børs utenfor kontroll, ustabil strømproduksjon (vindkraft) og uansvarlige spekulanter som utnyttet et dårlig uttenkt system. Danskene reagert dårlig på nyheten om at kablene til dem kan bli tatt vekk, og i Sverige sendes det ut signaler som har fått mange i Brussel og Berlin til å gruble. Dette er blivende opprørssignaler. Kjøleskapet er nå i brann. Alle kommer til å ta sin del ut for å berge det som kan berges, og Norge/Sverige kan bli først ut med å gjøre det. Tilbake vil Tyskland bli sittende med det utbrente kjøleskapet - og sin økonomi i ruiner. Om det kom til rettslige prosesser, har Spetalen et poeng ved at en avsløring av systemets mangler kan bli meget ødeleggende, ikke minst for EU-medlemstatene hvor mange som i Norge stiller kritiske spørsmål om krafttilgang og inflasjon utløst av ekstrautgifter på energi.

"Særnorsk" er egentlig "særskandinavisk" ved at svenskene også er i harnisk for tiden. Siden 1970-årene hadde vi skiftet helt over til elektrisitet, oppmuntret av oljesjokket og de siste utbyggingsprosjektene omkring vannkraftanlegg som nådd sitt topp den gang. Den gang var oljefyring svært vanlig. Alle bolighus hadde oljekjeler som oftest var begravd, og disse var benyttet for oppvarming og som reservekraft. Det var en oljekjeler hvor jeg bodd som for tjue år siden var tatt bort fordi den var ikke i bruk i lang tid. I 2020 kom det et forbud mot bruk av fossil brensel for husoppvarming. Fram til 1990-årene hadde de fleste leilighetsblokker og bolighusene egne reservekraftalternativ. Siden har man vært i konstant avhengighet av eksterne kilder som hadde fordelen ved å være mye billigere - olje var i 1972 ikke dyrt i forholdet til strøm, bare to år senere var oljen utvisket fra konkurransen. Det var mange som frøst i vinteren 1973-74. Men bygninger som trenger reservekraft som sykehus, har oljefyring den dag i dag - fram til 1. januar 2025, da må all oppvarming i driftsbygninger for landbruk og helse stanses. Det vil ikke være overraskende om det nå er mange som stille spørsmål om hele situasjonen omkring ustabil strømtilgang fra vindkraft, som rammer samfunnet meget hardt. Hva om strømmen bli så kostbar, at endog sykehus måtte stenge av oppvarmingen for å ikke ruineres? Da er det ikke rart at politikerne er dypt rystet, de er smart nok til å forstå at slike sjokk kan bli ruinerende for land, samfunn - og deres karriere. Tyskland har tilgang på kull, gass og olje mens politikerne i Norge hadde arbeidet siden 2018 om å skifte til bare strøm fra fornybar kraft. Da tyske politikere vil stoppe olje- og gassfyring, fulgt dette til en proteststorm som tvunget gjennom en nytenkning omkring varmepumpe. Og har ikke varmepumpinger problemer når det blir veldig kaldt...?

Marxs tese kan bli til virkelighet i USA. Som en flengende kritiker av kapitalismen i hans tid hadde han kommet med flere interessante observeringer som er ganske stående når man ser på dagens tilstand omkring et ukontrollert marked med høy intensitet - han forutså forbrukersamfunnet allerede den gang. Hans tese er at før eller senere vil utviklingen når et topp hvor de menneskelige anstrengelsene vil bli uholdbar i møte med det kapitalistiske systemets løpske forlangelser, så et sammenbrudd kan bli en realitet. En revolusjon for å bringe kapitalismen til halt vil da bli uunngåelig. Selv om Marxismen har seriøse mangler og er sterkt forenklet, som åpnet opp for sjarlataner som Lenin, kunne ingen benekte hans observeringer basert på et materialistisk perspektiv på mennesket, samfunn og økonomi med fokus på dekning av befolkningens behov gjennom vare- og tjenesteproduksjon. Han sa det rett ut; rovdrift vil føre til motreaksjoner som vil da lede over i ukontrollerte prosesser. Hvilken var baktanken for hans politiske tanker om hvordan å håndtere det som vil komme. Enhver har et bristepunkt. ENHVER.

Vindkraft for kraftproduksjon året rundt var utenkelig, for møllebruk var alltid knyttet til lokal og sesongbestemt benyttelse - det var tre oppfinnelser som gjort vindmøllen for produksjon av elektrisitet mulig; skruepropellutviklingen for skip, utvikling av batteri for strømlagring og strømførende kabler. Den første vindmøllen kom i 1883 under en utstilling i Wien. Etter bare få år var en konklusjon truffet; vindkraft bare var egnet for land med sprede befolkning som Danmark for eksempel. Det var langt bedre å oppgradere eksisterende vindmøller hvor den mekaniske kraften kunne elektrifiseres for vannpumping, mye av dagens Nederland skyldes vannpumping med hjelp av vindkraft. Så vindkraft forbli på det eksperimentelle feltet fram til 1970-årene, da kom oljesjokket som fulgt til en revurdering av alternative kraftkilder istedenfor fossil brensel - og atomvåpenmotstand, som i ettertiden har vært dokumentert å ha vært organisert og støttet av sovjetiske agenter. Mange politikerne raskt ville ha kjernekraft som ikke var for kostbart den gang, og det var lagt store planer, spesielt i Tyskland og Frankrike om å gjøre seg helt selvforsynt. Men det var bare i Frankrike, hvor det ikke var toleranse for organiserte protestbevegelser, disse planene ble gjort til virkelighet. Vindkraft skje altså på bekostning av kjernekraft.

Det er noe i det; bygging, vedlikehold og drift av vindmøller som måtte utbygges i volum i både antall og størrelse er kostbar, med kort varighetsevne pga. slitasje i sammenligning med andre kraftproduksjonsalternativer - helt fra begynnelsen var vindkraft egentlig ment som supplementsalternativ for lokalkraft og reservekraft, men hadde i de siste tjue år blitt likestilt med hovedprodusentalternativer. I mindre skala og i lokal/regional omfang ville vindmøllene ha vært utmerket. Teknologien bak vindmøllene er kostbart og avansert, rotorpropellene har blitt helt umulig å gjenvinne når disse måtte skiftes ut, fordi jo større, jo mer utfordrende vil de fysiske lovene være. Kraftproduksjonen er av natur ustabil fordi vindstillhet og sterk kulde er vanlig i nordre breddegrader selv der det konstant er forblåst som den atlantiske kysten og Nordsjøen, det har vært historiske kuldeperioder og langvarige høytrykk som kunne varer i flere uker, om ikke måneder. Vindmølle i større skala er ikke egnet for regioner med ustabil værmønster som sentrale Europa og Nord-Tyskland. I Danmark er vinden nemlig sesongbestemt, og har vært det fra meget gammelt av. Det finnes ikke et eneste sted på hele verden med konstant vind 24 timer hele døgnet året rundt. Under strømproduksjon vil en vindmølle være latterlig billig når vinden er i full gang, spesielt hvis det er mange vindmøller, så overkapasitetsproblemer er nærmest akutt - så strømprisen kan bli helt ulønnsomt ved å gå i minus slik at ingen trengte å betale. Men når vinden begynte å stille, må reservekraft til - og da måtte kostbare alternativer som kjernekraft, kull og gass overtar. Det er egentlig mer enn nok kull, men disse har blitt fordyret pga. EU-avgifter, det er for høy etterspørsel etter gass pga. husholdningsbehov, kunstgjødselproduksjon og industriforbruk. All kjernekraft har blitt lagt ned tross meget kraftige advarsler fra ekte eksperter som i dag bare rister på hodene. Vindkraft av sin natur er upålitelig og ustabil. Fornybar kraft i form av vann har fordelen ved at vann kan lagres i likhet med fossil brensel mens elektrisitet kan ikke eksistere i den fysiske verdenen og dermed kan ikke lagres uten nettotap selv med den meste avanserte batteriteknologien i dag. Mange som tror på batteri, enten forsto ikke begrensninger eller evnet å se ulemper - mens et blybatteri kunne vare i "evigheter", kan ikke det samme sies om litiumbatteri, Vesten har problemer med å produsere batterisystemer pga. Kinas monopolgrep og ressursforbruk. Ingen kan kontrollere eller lagre vind. Dessverre hadde en "vindmøllemafia" oppstått med fokus på profitt og utnyttelse av statlige midler, som fikk et stort overtak fordi kjernekraftforkjemperne som var i ferd med å vinne kampen om fremtidens energi for 15 år siden, fikk et fatalt banesår etter Fukushima-atomulykken som kan være der begynnelsen på Vestens fall startet. Kjernekraftmotstanderne hadde gått inn i politikk som del av "de grønne", i ettertiden vist seg å være fanatisk ved at de ikke er mottagelig for argumenter, og mange vist dessuten seg å ha en tvilsom bakgrunn, for disse var sovjetiskstøttet i fortiden. Nå er disse gjenstand for sinne og forakt, i likhet med vindmølleforkjemperne som var for sykelig overoptimistisk. Minst et dusin kjernekraftverk kunne ha blitt bygget for alle pengene som var brukt på vindmøller i de siste tjue år...

Litt mer hadde blitt kjent; da Assad var i Moskva og møtt Putin, kom det ut at russeren nektet å gi hjelp i møte med den forvarslede opprørsoffensiven i Aleppoprovinsen - noe som mange russiske bloggere og innflytelsesrike menn nå tar meget ille opp, for disse forsto hvilken prestisjenederlag det vil være. De to hadde fått et surt forhold i høsten, og vi vet at Bashar hadde siden Nasrallahs død sonderte etter muligheter om å unngå å bli trukket inn i den iransk-israelske krigen - han kan ha lagt planer om å flykte i mellomtiden - men fram til 28. november hadde han sannsynlig vært i troen at Putin vil være med på en slik plan om å dytte ut Iran til fordel for gulfaraberne. Det vist seg at Putin ikke var interessant. Da Bashar var synlig urolig og sterke bekymret under møtet med den iranske utenriksministeren 2. desember, som tilbød seg om å sende hjelp, men fram til opprørerne sto foran Hama og kuppforsøket fant sted ville han ikke tillate iranske militærsassistanse av frykt for israelerne. Dette kan oppfattes som et bevis på at angrepet på Nasrallah hadde gått meget sterkt på ham. Han hadde sendt hans nære familie til Russland endog før hans offisiell besøk hos Putin, som kan tyder på at han fryktet for disses liv, spesielt hans kone som er alvorlig syk. Iran sendt hjelp, men fant seg stanset av Israel og USA. Assad var klart over at militæret ikke kunne holde stand i det lange løpet uten assistanse, men om han sto bak de falske retrettsordrene eller ikke, forbli meget uklart - for disse kom ut mens han var i Russland. Om disse ordrene ikke var utsendt, kunne ikke sammenbruddet ha hendt så raskt, selv opprørerne var sterkt rystet av utviklingen, for det var tross alt mange enheter som valgt å slåss. Men de hadde blitt spredt ut i allmenn forvirring og deretter blitt meget enkle bytte for de fremrykkende opprørsstyrkene. Om russerne hadde sendt forsterkninger - fire til seks Su-34 fly ville ha vært nok - kunne de ha holdt stand. Det var bare 4 Su-34, 4 Su-35S og 7 Su-24M2 fly i Syria. Nok for å legge opprørerne under press, men ikke for å stoppe dem. Men Putin holdt tilbake. Ingen vet hvorfor. Var Bashars planer om å flykte eller søke en utvei gjennom gulfaraberne hans motiv? Assad så ut til å ha bare et enslig fokus mens han førte alle bak lyset siden returen til Damaskus, å flykte - og han hadde kunne formidle det til utenlandske makter uten å avsløre hans hensikter. USA tillatt dette ved å gi Lavrov friheten for å ta Assad ut av Syria, muligens med tillatelse fra Tyrkia. Hadde dette blitt avslørt før 8. desember, er det sikkert at han ville ha blitt drept. Så han forledet alle - for å forsvinne og skjule seg inntil et fly var ledig og klar for avgang når både flyvåpenet og luftvernvåpenet var avledet - for bare et formål; å komme seg i sikkerheten. Tilbake sitter Russland med store troverdighetsproblemer, det har dukket opp bitende kritikk mot Khamenei i Teheran hvor det kunne merkes en voksende misnøye blant IRGC-offiserene som hadde siden 7. oktober 2023 sett enhver de hadde arbeidet for siden 1983 smulte opp uten at de kunne gjøre noe. De hadde gitt Russland meget omfattende assistanse og våpen under den russisk-ukrainske krigen, men nå sitter de med få nygamle fly som det vil ta mange måneder å sette i operativ tilstand, og svært lite av innflytelsessfæren man hadde regelrett lidd for i mange år. Putin hadde sviktet dem. Russiske transportfly som er i evakueringsarbeidet av omtrent 3,000 russiske soldater, lot til å ha unngått iransk luftrom og istedenfor tar i bruk tyrkisk luftrom etter å ha inngått en avtale med tyrkerne. Selv Putins venner kan ikke lenge forstår det som foregår omkring Putin som så ut til å ha fått tunnelsyn og en angst siden Trump var valgt, som hvis han hadde dårlig med tid.

Det blir bare verre og verre - overtredelsene mot minoritetsfolkene har for øyeblikket stoppet, og krigen mot kurderne har dels trappet ned etter amerikanerne bombet i stykker en bro i Deir Ezzor. Men uhyggefølelsen stiger for hver dag som går ikke bare for sjia, alawitt og kristne - også urbane sunni føler at det er ved å gå meget galt. Det blir mer og mer klart at den nye "regjeringen" aktet å innføre en Taliban-stat med sharialov gjeldende for alle, fjerne kvinner fra statsadministrasjonen, sette inn et moralpoliti for eksempel - dette kan ikke to tredjedeler av befolkningen og majoriteten av de returnerte krigsflyktninger som har levd i en moderne stat som Tyrkia, akseptere i det lange løpet. Mange er allerede på flukt, og enda flere planlegger å flykte. Det kom dessuten ut hvordan Assad-regimet kollapset helt uventet i slutten; Bashar al-Assad hadde nemlig forrådte hans egne regime og hans egne klan. Det forklarer det totale vakuumet i statsledelsen da ingen var i stand til å fatte avgjørelser, og alawittene fant seg herreløst og forlatt bokstavelig talt. Bare timer i forveien forsikret han alle at russerne vil gi assistanse, men det er nå kjent at helt siden sammenbruddet startet bar Assad kjent med at Putin kunne ikke eller ville ikke hjelpe ham ut. Ingen vet hvem hadde utsendt de fatale retrettsordrene som fikk fronten til å kollapse, og hindret de retirerte styrkene fra å reorganisere seg. Men det er kjent at en brigade i Hamaprovinsen hadde nektet å adlyde retrettsordren, og da et kuppforsøk var slått ned, tok Mahar al-Assad kommandoen. Dette stabiliserte situasjonen, forsterkninger kalles ut, man hadde begynte med å gire opp for krig - men så kom Bashar al-Assad til Damaskus, og knapt et døgn senere mistet regimet kontrollen på nytt. Styrker trekkes ut fra Daraaregionen og Deir Ezzorprovinsen uten forklaring. Offiserer på nytt kom ut i forvirring. I mellomtiden kom Bashar gang på gang med løfter og oppmuntringer om at de vil ri ut stormen. Så - lenge før forsvaret foran Homs brøt sammen - skulle Assad forsvinne for både hær, regjering, etterretning og politi, selv hans egne klan. Etter hvert som timene gikk blir regimelojalistene mer og mer forvirret, andre Assad-slektninger forsto ikke hva hadde hendt, adgangene til regjeringskonti var sperret og mye tyder på at enorme formuer hadde blitt smuglet ut i god tid før Bashar forsvant. På toppen av alt dette hadde Maher al-Assad opplevd å bli sviktet av hans egne bror. Jeg tror han hadde stabiliserte situasjonen da han tok kommandoen, men i forveien hadde han mistet kommandoen over både 4. divisjon og presidentgarden ved å bli sendt til en skrivebordjobb akkurat som Joffre og så mange andre offiserer i historien. Bashar hadde aldri oppriktig stolt på hans yngre bror. Etter eldrebrorens retur så det ut som at Maher på nytt kastes ut av kommandoleddet. Maher måtte flykte med livet som innsats, da han klarte å få tak på et helikopter som førte ham ut til Irak. Nå er han på vei til Russland - og det kan skje at en kainsforbrytelse er i emningen. Det begynner å komme ut, litt etter litt - at Assad-regimets kollaps bare kan skyldes Bashar al-Assad selv. Ingen vet hvem hadde utsendte de fatale retrettsordrene. Han hadde dratt til Moskva og blitt værende der mye lengre enn protokollen forutser, han vendt tilbake fordi Iran hadde intervenert. Deretter kom han med løgn på løgn overfor hans nære og maktpersoner som trenger en lederskikkelse. I slutten forlot han dem. Da opprørerne kom til Damaskus, hadde han ventet i lang tid med å dra vekk, for å ta hans fly i de rette omstendigheter uten å bli stoppet. Historien om flyturen er kjent fra sosiale medier, hvor suspekte flybevegelser var oppdaget - det vist seg at flyet hadde flydd under radaren og siden slått av transponderen i et kontrollert stup for å gi inntrykk av et flykrasj. Siden landet han i Assad flybase og kom i sikkerheten hos russerne som hadde et ledig fly for ham. Er det mulig at Bashar al-Assad er eneansvarlig for regimekollapsen og den islamistiske overtagelsen av Syria?!! Kan det være mulig at Nasrallahs skjebne hadde kommet som et så stort sjokk på Bashar, at han vil rømme skuta? Siden 80-tonners bombeangrepet hadde han oppførte seg ganske besynderlig, aksepterte et meglingsforslag fra gulfaraberne om å finne et kompromiss med USA, hindret direkte støtte til Hizbollah og forvansket Irans virksomhet på syrisk grunn så disse måtte ha russernes hjelp. Forholdet mellom Putin og Bashar forsuret seg i november. I ettertiden var det tydelig at noe var galt ved at han ikke var så kompromissløst som tidlig. Putin og Khamenei kan ha holdt tilbake støtten fordi de ikke følt seg sikkert på Assad, selv om de fikk han returnert til Damaskus, men hadde ventet for lenge, spesielt i møte med israelerne som truer med å skyte ned iranske passasjerfly som måtte lande i russernes flybaser og amerikanerne som skjøt på irakisk vasallstyrker, som stoppes av Bagdadregjeringen på USAs anmodning. Om Maher al-Assad hadde tatt all makt, kunne situasjonen ha blitt annerledes, men det vet man ikke om. Det Bashar al-Assad hadde gjort, er galskap. I alawittsamfunn kan man ikke svikte egne familieklan uten meget seriøse konsekvenser, da dette vil oppfattes som forræderi - som straffes med tortur til døden. Maher er troende til å begå brormord i verste fall, og andre Assad-slektninger kommer til å forlange Bashars blod.

Det er ikke bare i Norge dette presser seg på, forretningsmagnater regelrett gråter av situasjonen i den industrielle Tyskland hvor omstillingsprosessene saboteres av ustabil krafttilgjengelighet for å skifte om fra fossil til strøm etter å ha ventet for lenge - det er nå seriøs snakk om industri - og landbruksnedleggelse. Drivhusene som er viktig for dyrkning av kultur- og matplanter, måtte selge med tap når de måtte ha høyere prissetting enn ønskelig, og måtte stenges fordi man risikere ukontrollert konkursutvikling. Mye kraftkrevende industri og virksomheter - spesielt for transport, våpen og maskin-fremstilling for data og batteri - har fått meget seriøse problemer. Det produsere meget uønskelige politiske konsekvenser som i verste fall sette demokratiet i stor fare, for den høyreekstreme AfD vinner stort på innvandring, inflasjon - og strømpris. I mellomtiden er de grønne og kjernekraftmotstanderne blitt sterkt forhatt pga. disses stupiditet omkring kjernekraft og kullkraftverk. Markedet må dermed bringes under kontroll før andre vil gjøre det i en ikke altfor fjern fremtid. Da vil alle tape.

Du har rett i det med at missilproduksjonen for Patriot luftvernvåpensystemet er meget sterkt utilstrekkelig med bare få hundre per år, hva ukrainerne egentlig trengte er minst ett tusen per år. Men i det minste kan ukrainerne nå erstatte eldre missilammunisjon med "nyere" for Osa taktisk kampluftvernsystem som forbli de beste i verden fordi de har det beste ildledelsessystemet for et mobilt luftvernkjøretøy ikke ved å være mest avansert eller effektiv, men ved å være svært fleksibelt med optisk, IR- og radarsøking, som gjør at de kunne engasjere enhver tenkelige mål med unntak av FPV-droner. De er dessuten så verdifull, at disse holdes tilbake for beskyttelse av taktiske viktige fasiliteter og kommandofasiliteter, det er hvorfor det er ikke så mange opptak av ødelagte Osa, russerne foretrakk å la Buk og Tor SAM tar støyen. Her hadde ukrainerne etter meget lang tid - det vist seg meget vanskelig - å skape et linksystem mellom ildledelsessystemet og luftmålsmissilet som dermed kan "låses" på et utvalgt mål med oppgitte data og deretter avfyres som et fire-and-forget missilvåpen. Vympel R-73 er et gammelt og ikke så pålitelig mellomdistansevåpen for BVR strid opptil 30-40 kilometer fra 1980-årene, som både ukrainerne og russerne unnlot å bruke etter det første krigsåret - det blir for mange bomtreff, blant annet fordi IR-søkehodet var så sensitiv, at tykk skylag kan forstyrre det... Allerede for ett år siden startet ukrainerne prosjektet med å koble sammen R-73 og Osa, de første bildene kom ut i mai 2024. Men det skulle ta mye mer tid enn ventet fordi begge systemer måtte oppgraderes. Med R-73 kan Osa treffe mål i normalvær på dobbelt så lang avstand - 20 km - fremfor bare 10 km, og kan i det minst treffe dronefly og kamphelikoptre selv om det opprinnelige missilet, 9M33, er suverent bedre i sammenligning. Det er massevis av R-73 missiler som er i lagring i Ukraina.

Vi kan ikke piske oss i syndsforlatelse når vi bare utgjør et lite land, et enslig kontinent, en sivilisasjonsmodell når alle må ha felles CO2-avgiftspolitikk og beskatning på forurensning, for da ofre man seg selv og sin fremtid i møte med skruppelløse "aktører" som kineserne som helt ignorere det som skjer utenfor deres grenser, og russerne som ikke bryr seg, likedan disse som er mer opptatt av materiell rikdom og makt enn forstand og aktsomhet. Inntil videre vil man tape. For ved å ha nasjonale og føderale ekstrakostnader må man i realiteten lukke ut disse som ikke vil akseptere disse, for EU/EØS betyr det at man må blokkere ut all verdenshandel fra det indre europeiske markedet. Jeg ser ikke noe galt med å lukke det europeiske markedet for ufair konkurranse og brudd for handelsenigheter, men det finnes ikke politisk kontroll over det globale markedet som har blitt oligarkdominert, kleptokratiskorientert og antinasjonalt - i Norge hadde det vært oppdaget omfattende fuks omkring varer som skulle komme fra originalland, men var produsert i Norge eller nærheten, det er bare av meget mange eksempler. Mange verdensberømte selskaper i fortiden har nå endt opp med å bare selge ideer som logo, patent og rettighet til andre for eksempel. Andre konserner bryr seg ikke om annet enn profitt og egeninteresse. En utestengning vil koste EU/EØS altfor dyrt - i likhet med store deler av verden. Ennå er man ikke gitt mye valg. Markedet har blitt destruktivt for menneskeheten. "Dessverre" - er den europeiske identiteten for sterk, for gammel til man kan bare tillate "utskifting" - og heldigvis - er dette mulig å avverge mens det ennå er tid, men da må eldrebølgen takles før man kan fikse det latterlige energimangelproblemet som skyldes at Sentral-Europa hadde ikke utvidet sin kraftproduksjonskapasitet i altfor lang tid, og regjeringene tar tilbake kontrollen, ikke minst på vitale funksjoner som ved feil hadde blitt konkurranseutsatt i altfor liberal retning. Hvem var idioten som bestemte at den høyeste prissetning skulle være gjeldende for hele børsområdet - som inkludert et helt kontinent?!! En kombinasjon av billig arbeidskraft hentet fra fattige land som skipsbesetning og økt kontinental langtransport har nemlig bidratt meget sterkt til biologisk forurensning ved at uønskede organismer kunne komme til amerikanske og europeiske havner - som havnespy. I eldre tid var skipsbesetninger mer disiplinert, reguleringsmyndigheter mer nidkjært, slik at det var først i de siste tjue år fremmede organismer som japansk sjøpung hadde kunne krysse de store havene. Det hadde vært langtransport mellom Japan og Norge i førti år, ennå var det først i 2020 havnespy var oppdaget... Latsabbsfenomenet som med de nevnte musene. Den langvarige freden og den sterke liberaliseringen som fulgt til ekstrem individualisme, har ikke vært av det gode for den europeiske befolkningen prisgitt en økonomi som forutså evig vekst med høy arbeidsintensitet selv der det ikke er realistisk. Så når eldrebølgen begynner - oppsto det noe som ikke hadde vært forstått; den politiske ledelsen er for sløv, for innadvendt og for fokuset på korrupte berikning til å drive med forebygging. I flere land har det vært demonstrasjon for å ha flere pleiepersonell, som Sør-Korea. Selv når disse har de rette virkemidler og den rette innstillingen er det ett meget stort spørsmål så lenge man har liten politisk kontroll utover lov og statsfinanser. Opprustningen som respons på Putins aggresjon har dels falt i fiskene. Befolkningsnedgangen må kontrolleres - og man må ha en ny økonomimodell tilpasse befolkningsendringer fremfor den nåværende, som rett og slett tar skade av, og i tur direkte påvirke befolkningsendringene i negativ retning. Alt tyder på at den vil komme, med klimakrisen i begynnelsesfasen - og etter Trumps seier samt velgernes voksende misnøye sammen med ukontrollerte og skadelig misinformasjonsspredning gjennom nettet er demokratismen i stor fare som vel. Det begynner å knirke for alvor. "Det grønne skiftet" må stanses. Man må beskytte seg selv først. Våre politikerne gjør alt feil - de fukset, ljuget, ignorere og fatte ikke konsekvenser i deres verdensanskuelse slik at man ikke gjort noe med krisetegnene som allerede var observert for hele tretti år siden (1990-2005), Oljefondet i Norge var aktuelt ment for å håndtere eldrebølgen - og deretter levd i uholdbare illusjoner med urealistiske ambisjoner - (2005-2015) og sist overreagert uten mål og mening siden 2016. Som med "det grønne skiftet" som endt opp med å bli et meget stort eksempel på ordtaket "hastverk er lastverk". Jeg har ingen ide om hvordan vi kan fikse alt dette - energikrisen, klimakrisen, eldrebølgen, det ukontrollerte markedet, korrupsjonen av det globale økonomisystemet, befolkningsnedgangen, sivilisasjonskrig - hele verden rakner.

Det svekke konkurranseevnen i den globale økonomien med meget høy transportaktivitet, aldri tidlig er så mye fraktvolum sett på skipskjøl (og flyskrog) - nå kunne selv den fjerneste avkroken i hele verden om man har råd, motta varer, mat og annet fra hele verden - som hvis et grisgrende i dypeste Alaska får mat rett fra varmeste Afrika. Og hvis man ikke kan konkurrere på lik fot med andre, vil man tape på det - det er hvordan EU/EØS har falt ned som en stein i de siste fem årene siden vinteren 2019-20. Mange forstår ikke mening med CO2 på vannkraft. Det er ikke befolkningspresset som er problemet, det er den globale kommersialiseringen som gjør at forbruksøkonomi får fortrinn; Oslofjorden er døende - det skyldes ikke befolkningsveksten eller utbyggingen, men den økte bruk av kunstgjødsel og transport. Flere og flere bruker kunstgjødsel i større mengder fordi det er billigere i et meget kraftig presset marked hvor man måtte ha høy overskudd. Vi har en vekstøkonomi som gjør massiv utnyttelse av naturressurser altfor intensiv, redusert mennesket til et produkt i spørsmål om arbeid, forbruk, formue og mobilitet - som gjør eldrebølgen langt mer økonomisk destruktivt enn hva den ellers ville ha vært - og utløse bristeproblemer som vil tårne seg før eller senere. Kommersialiseringen skyldes rett og slett det generelle ønsket om å ha det bedre og dekke sine basisbehovene og dermed nyte av overskuddet i bytte mot minimal ytelse, men det er en medvirkende faktor bak befolkningsnedgangen. Det hadde vært teoretiske og praktiske eksperimenter som avslørt at hvis man få enhver behov dekket uten motytelse eller anstrengelser, kan det lede til utryddelse. Google om "mouse utopia" utøvet av John Calhoun i 1950-1970 perioden. Calhoun oppdaget til hans overraskelse sterk overbefolkning, høy stressfaktor, dovenskap - "they just ate, slept and groomed, wrapped in narcissistic introspection" - og fallende fruktbarhet, og dermed befolkningskollaps. De gjenværende bare "hiding like hermits or grooming all day". Dette er sosiale tegn som kunne sees i det digitaliserte helautomatiske samfunnet i mange vestlige land, mest notert i Japan og Sør-Korea. Calhoun mente musenes sosial atferd som vold, sosial forverring, manglende barneoppdragelse, svekket sexlyst (mennesket er langt mer sensuelt aktiv enn mus) og sosial ensomhet er "behavioral sinks". Mange i hans tid feiltolket eksperimentene ved å anta at det var befolkningstetthet som var faktoren, men i virkeligheten var det fordi musene ikke trengte å gjøre noe for å overleve eller leve ut sine livene og sørge for fremtidige generasjoner. Mange mus vil ikke ha barn og dermed "abortert" disse bort eller unnlot å være seksuelt aktiv - de hadde blitt skikkelige latsabber. Mennesker i fattige og tilbakestående land eller land med meget seriøse religiøse og kulturelle restriksjoner som skaper en kontinuerlig motstandskraft for å overholde eller bryte disse, har lettere med å få barn enn disse i velstandssamfunn. Det kunne forklare hvorfor innvandrerbarn er så mange flere enn innfødte barn, da de sistnevnte er i meget frie og progressive omgivelser. I et steinaldersamfunn, selv da man egentlig brukt færre ressurser og mindre tid enn oss for å skaffe mat, var man alltid i en meget produktiv virksomhet hele livet fordi selvforsyningsbehovet med utstyr, klær, stell, barneoppdragelse og bygging som reisning av monumenter gjør at man måtte påta seg byrder hele tiden. Vi er fremdeles steinaldermennesker, den historiske perioden er bare en tidel av den prehistoriske perioden siden den kognitive revolusjonen for 70,000 år siden.

Jeg har å spørre, hvilken kraftunderskudd? HVORDAN kan man vite hvor høy etterspørselen vil bli i fremtiden når vi allerede har et dels elektrifiserte samfunn i dag? Vi har nå flere elbiler enn før, det vist seg at transportforbruket kan med letthet dekkes fordi det tross alt er ikke så høy bilbruk for flesteparten av befolkningen - vi kan sette inn besparende tiltak allerede nå for å kutte ned strømforbruket og vi har ganske mange gode ideer for å generere egne kraft som å spare. Så kan vi stoppe alle disse vanvittige elektrifiseringsprosjekter omkring gass- og oljeutvinning som Melkeøya. Prosjekter som Tiktok i Løten trenger vi ikke, bare disse av samfunnsnyttige verdi. Disse som sier det er kraftbransjen - som mange nå vet hadde ljuget hele tiden omkring fornybar kraft, nettleie, direktørlønn, eksportkraftkabler og prissetting. En bransje som ikke er under politisk kontroll, og som har blitt så grådig, at disse har utviklet kleptokratiske tendenser. Det foregår en utbygging av kraftproduksjonen uten stans her i Norge, men dette er bare justeringer bokstavelig talt, en effektivisering som er i planene, vil bli et stort løfte. Aktuelt, om strømprisnivået ikke stabiliseres seg eller forbli høy, vil kraftbransjen ikke trenger å "bekymre" seg om kraftunderskudd når de største strømforbrukerne - industrien - forsvinne for godt! Hvis galopperende strømpris med 13 kroner per kilowatt er et problem i Norge, er det enda verre i Tyskland hvor man nå for alvor risikere industrisammenbrudd pga. de altfor ustabile og høye kraftprisene, som er ved å få meget alvorlige politiske konsekvenser hvor den innfødte befolkningen er ved å få nok av "det grønne skiftet" og innvandringen i midten av en eldrebølge som gjør hele regioner folketømt. Gassforbruk er altfor høy, man hadde ikke tatt dekning for at gass for kraftproduksjon måtte benyttes som reservekraft, og at energibørsen setter drivprisen for høy selv når man har mye lagrede gass fra før. Russisk gass vil ikke komme etter 1. januar, som da betyr at man må deretter satse på så lav forbruk av lagrede gass som mulig - som da betyr at man må ha mye vind - en europeisk vinter i sentrale Europa er ikke akkurat forblåste. Hva FAEN hadde gått av de tyske politikerne?!! Ved å legge ned atomkraftverk og deretter hindre fornyelse av kullkraftverk som få en utsettelse på bare få år har de skapt et svart hull som truer med å suge hele kontinentet ned i armod! Det vil bli nyvalg; disse som vinner må sette atomkraftverkene i stand på nytt snarest mulig og utvide bruk av kullkraftverk med massiv fornyelse samt åpne for gassutvinning i stor skala - og energisikkerhet må prioriteres. Som da betyr at all konkurranse innenfor kraft i et helt kontinent må avblåses så man kan returnere til datidens praksis. Fornybar kraft på vind i klimaustabile tider er i ferd med å bli en selvmordsoppskrift!

Det gjør et skikkelig inntrykk, det vil ha vært bedre om sarkofagen var ført ut og destruert fremfor utsatt for pøbelstreker som gir mange en anelse om at "regjeringen" al-Jolani leder, slett ikke har kontroll. Det kom ut at flere nyinnsatte ministrer som kom fra Idlib-ministaten, ikke er et hår bedre enn Taliban. Nå vet Khamenei at lovnadene som al-Jolani hadde kommet med, er helt verdiløst. Sjiamuslimer har kommet med opplysninger om voksende uro og dermed har sluttet seg til de kristne og alawitter som har opplevd sekterisk utspørring og press i de siste dager. I mellomtiden er det klart at israelerne har tatt mer enn bare Golanhøydene under kontroll. De tar fordel av etablerte militærveger i Hermonfjellet på den syriske siden for å fortsette østover uten å komme borti syriske befolkningssentre, og har nådd utkanten av byen Qatana - bare 20 km fra Damaskus. De har også tatt seg inn i Baddouaa-området i nord og dermed også kan se ned på den libanesisk-syriske grenseovergangen bare 12 km vekk. Det betyr i realiteten at de har kuttet av hele Søndre Libanon - og kan se ned på hele søndre del av Bekaadalen. På den måten har israelerne nå et meget stort overtak i møte med fremtidige aggresjon fra nordøst og øst. De har ikke bare Golanhøydene og Hermonfjellet under kontroll, de har tatt høyere og uangripelig terreng vest for Damaskus som gjør at de kan se enhver som bevege seg på mange mils avstand. Militært sett betyr det at man kan ikke organisere noe som helst uten å bli oppdaget om formålet er å angripe Israel.

Uakseptert. Det er veldig tydelig at amerikanerne er så arrogant at de ikke sette seg inn i omstendighetene og betingelsene som hersker for disses allierte som den ukrainske befolkningsnedgangen som gjør de yngre mer verdifull enn gull bokstavelig talt for en nasjon med sterk selvidentitet. Ved å forlange dette gir de bare propagandistene mer vann i mølla for argumentet om at amerikanerne støtter Ukraina - "til den siste ukrainer". Det er ikke bare ukrainerne som tar dette meget dårlig, flere NATO-land og allierte av USA er i samme situasjon. Hva ukrainerne trenger mest er våpen, ammunisjon og spesielt utstyr som øker stridskapasiteten for den enslige soldaten. På feltet er det uvanlig værforhold, i sør er det varmt, tørr og meget ustabil vær, men i nord inn i Kursk er det mye snø, smeltevann og kalde netter med kortvarige oppbluss av varmt luft fra sør. For en soldat er det som å bevege seg gjennom forskjellige verdener fra sør til nord. Den samme soldaten måtte dessuten stolte på egen transport, bruk av FPV har gjort at begge parter måtte reservere og beskytte det lite som er tilbake, slik at sivilkjøretøyer er blitt et svært vanlig syn selv om russiske sivilmyndigheter forsto ikke det. De prøvd å forby dette uten å fatte at underoffiserer har ikke alternativer; en soldat med full feltpakning kan ikke bevege seg flere kilometer uten å bli oppdaget og drept av en FPV. Noen ganger var FPV med lyddemper benyttet så intetanende soldater ikke oppdaget disse. Det er nå vanlig å trekke tauet artilleri og trailervogner med personbiler som SUV. Likedan å rotere feltavdelinger med lada-biler som av og til var sendt i oppfølgende operasjoner for å mate de angripende enheter med menn og forsyninger samt hente ut de døde og sårede... I det minst nektet ukrainerne å etterape russerne på DET feltet. Trolig er det nå bare få tusen panserkjøretøyer fra begge sider som er deployert innenfor tolv kilometer rekkevidde fra kontaktlinjene på feltet... enda flere måtte overhales, repareres og endog gjenbrukes. Da russerne prøvd å bryte seg mot nord i østre del av Søndre Donbass-fronten, fant de ut at altfor mange måtte returneres og erstattes med sivilkjøretøyer, så de måtte fortsette til fots. I sneglehastighet. Og i Kurskfronten drepe ukrainerne så mange nordkoreanske soldater, at det minner om et slakteri - og det skal ha fått Kim til å rase fra seg...

Den første utviklingen er overraskende, den andre utviklingen har vært forvarslet. Det som er direkte skremmende, er at det sedvanlige mudderet helt utebli i Donbass - trær, busk, gress - tørkes ut - det gjør at russerne lettere kunne fortsette sine angrepene mot ukrainerne som nå har trolig bare 400,000 til 500,000 menn tilbake - halvparten i stridsenheter. (det er vinter i Nordøstfronten og Kurskfronten) Men russerne har mistet for mange menn, høsten har kostet dem så mye som 100,000 til 150,000 menn i september, oktober og november. På Østre Donbass-fronten kunne ikke russerne fortsette mot Pokrovsk i nord og Kurakhove i sør, så de valgt å avansere rett vestover mellom de to viktige strategiske holdepunkter. Der fikk de et gjennombrudd for flere dager siden, og hadde kunne når den viktige forbindelsesvegen mellom nord og sør ved å komme til Novotroitske. Det er så ille at ukrainske twitter/X-kontoer tiet dette i "armensk mønster". Fra USA blir det meget åpenbart at Bidenadministrasjonen ganske enkelt begripe ikke Ukrainas dilemma eller realitetene, de sender ikke nok materiell for å utruste nye styrker, og ennå forlange at Zelenskyj skulle sende landets blomstene - 18-24 årsgruppen - ut i ilden. Dette vil ikke løse problemet fordi det er fremdeles langt flere 40-åringer i sammenligning, og et tap på 50 % - trolig over 600,000 i det verste estimatet over døde, skadde, savnede og deserterte - hadde mer enn mindre knekket den ukrainske nasjonens kapasitet for å føre større krig i den nære fremtiden. Det bare leder til krangling, sløseri av tid og stor misnøye. Amerikanerne er altfor ignorant. Nå er krigen i den siste fasen; Russland har nådd sine grenser for å fortsette krigen, mens Ukraina fortsette med å holde stand tross enorme ofringer som er ubegripelig for et vestlig land; 80,000 til 100,000 vil aldri vende hjem mens 200,000 til 250,000 vil være varig merket for resten av disses liv. Russerne vinner og vinner, men betale en stadig mer og mer uholdbar pris, de er snart ned i sine aller siste stridsvognreserver som er få måneder fra å ebbe ut for godt. Den russiske eliten trenger å ta seg sammen og innse at de må gjøre noe. Putin er gal, han vil aldri slutte.

Det er riktig. Ved å erklære 1974-avtalen ugyldig, har israelerne rykket inn i dette området som var viktig for å kunne se uhindret mot Damaskus som de hadde gjort i 1967-1974. Området var en buffersone som var vitalt for det israelske forsvaret i 1973, da man var i stand til å slåss mot stridsvognarmeer som måtte kjøre motbakkes i åpen lend - hundrevis på hundrevis gikk tapt til israelerne. De kan fortsette mot Damaskus i verste fall, men det avhengiges av hva som vil skje.

Det er IKKE ISIS, det kan bare være snakk om tyrkiskstøttede eks-ISIS militante. Ifølge Landis som bare omtalt massakren som hendt i en landsby befolket med alawitter, var det Maghawir al-Sham. Ifølge en kilde var 27 sivilister massakrert, de fleste menn. Det er ikke bare alawitter som drepes, kjente rebellskikkelser har også kommet under angrep. Ifølge tidlige pro-Assad kilder var flere dusin eks-soldater massakrert i Latakia, hvor rebellmilitante hadde gått til angrep på mange demobiliserte soldater som hadde stoppet i landsbyen al-Rabiah. Der ble mennene plukket opp og henrettet uten å yte motstand, opptaket som skulle vise to som var henrettet, avslørt at flere hadde i forveien blitt drept.

Det var mer enn to menn som hadde blitt drept. Det blir flere og flere opptak som bare vist en liten del - SOHR har slått full alarm for flere dager siden, og al-Jolani har bare få tusen pålitelige menn til rådighet i et stort land med flere titusener militante og opptil 15 til 20 mill. innbyggere. Det sier seg selv at HTS ikke kan hindre volden fordi landet falt altfor raskt til uforberedte og fåtallige styrker. Han kan ikke og vil ikke hindre SDA-militante fra å forgripe seg på kurdere og andre syrere som kom i disses vei, fordi det kan bringe ham i konflikt med Erdogan. Det er flere hundre ulike opprørsbevegelser over hele Syria som bare overfladisk akseptere HTS som "boss", eller ikke gjør det og bare unngår unødig trøbbel inntil de kan føle seg sterk nok for å sette seg i synlig opposisjon, de er i full gang med å underminere rebellenes overtagelse av Syria ved å tillate kriminelle handlinger, krigsforbrytelser, ulovlige henrettelser og overgrep på regimelojale som tilfeldige. Disse kan ikke settes under kontroll alene med HTS. Det er fremdeles mye våpen som er borteskjult, som tidlige SyAA militære kan hente fram i selvforsvar. Mange erfarne SyAA soldater har forresten begynte å flykte mot Libanon, Jordan og Irak. De stole ikke på rebellene. Så hvis volden fortsette, vil alt som al-Jolani har oppnådd, forsvinne som sandkorn i hender. Så krigen mot kurderne må ikke bare stoppes, de må også gjenreise det statlige voldsmonopolet så raskt som mulig. Nå er Joshua Landis på saken, og han sier det skjer en massakre i en landsby i Homsprovinsen, med et ukjent antall drepte - disse var alawitter. Dette er den tredje massakren som hittil er visuelt dokumentert; først sykehusmassakren i Manbij, deretter massakren på et halvt dusin eks-soldater i det latakiske høylandet, og nå en landsbymassakre. Bidens treghet ser ut til å få følger; etter arabiske SDF-fraksjoner brøt seg ut har SDF måtte evakuere Deir Ezzor-regionen selv om disse hadde hindret åpning av fangeleirer som var opprettholdt for ISIS-folk. Nå risikere man at disse vil bli løslatt - og det er mange ISIS-fanger som utgjør en meget alvorlig trussel mot Vesten og andre land. De israelske bombeoffensiven kalt "Operasjon Bashan Arrow" fortsette med full styrke, minst 320 lokaliteter har blitt truffet, og så langt er "bare" 70 % av SyAA-militærets materiell tilintetgjort.

Det er ikke bare kurdere og alawitter, det er kommet opptak og rapporter om massedrap på vergeløse soldater som skulle bare hjem, uansett disses etnisitet og tro. Det er nå klart at al-Jolani har mistet kontrollen, offentlige henrettelser, omfattende plyndring, åpenlyse motsetninger mellom væpnede fraksjoner, massakrer og hensynsløs angrep på sivilister er i ferd med å skje i hele rebellkontrollerte Syria. Mange sivilister fant seg angrepet av flyktninger som angrep disse i vinningshensikt. I Damaskus hadde propagandister begynte med å skape falske kulisser for å avlede oppmerksomheten, men det er også kommet rapporter derfra om voksende frykt. Det sies at SyAA offiserer og soldater har begynte med å gruble om de skulle ikke ha gitt seg. Biden MÅ bestemme seg, han er allerede uønsket hos demokratene som vil aldri tilgi ham for hans arroganse som ledet til et katastrofalt nederlag under presidentvalget, om han ikke skulle finne seg uønsket av hans egne venner og kolleger i Washington, og få en svart plett på egne ettermæle som allerede er ruinert. Han trenger å beskytte kurderne - og da må han be amerikanske militære med å åpne ild på de tyrkiskstøttede militante. Han må få Erdogan til å stoppe. Israelerne har krysset separasjonslinjen etter å ha overtatt Bravo- og Charlie sonene og deretter avansert langs Heronfjellet fram til Beit Jinn/Sasa-området. Det merkes at israelerne er meget skikkelig sinna for tiden, de sier rett ut at de vil skape en ny buffersone som kan komme utenom Golanhøydene mye nærmere Damaskus, og fortsetter med å angripe baser over hele landet uten opphør. De vil ikke se tyrkiske styrker i nærheten, og kan være troende til å angripe disse om de skulle komme sydover for Aleppo. Situasjonen i Syria er i ferd med å gå akkurat slik man hadde fryktet. Det som er helt ufattelig, er at mange som ikke gjort noe da regimet falt, ikke maktet å forstå hva en islamistisk overtagelse betyr og at man har intet forsvar mot militante som på mange steder er egentlige banditter, krigsforbrytere og troløse takfiri.

Det et to faktorer som gjør en befolkningsnedgang meget problematisk og farefullt; for det første, eldrebølgen vil bli den største i menneskehetens historie fordi aldri før hadde en så stor del av befolkning kommet i den aldersvekkede og uproduktive fasen som begynte ved 70 år - for det andre, økonomimodellen. Vi har en forbrukers- og vekstorientert økonomi som gjør mennesket til et produkt i arbeidsmengde, kjøpekraft og potensialitet. Hvis det blir for lav "menneskeproduktivitet" vil vekstøkonomien rakne. En eldre vil ikke forbruke like mye som en yngre, vil ikke kunne arbeide med full ytelse, vil deretter bli uproduktiv etter hvert som man nærmere seg 80-årsalderen. Dessuten måtte disse forsørges, og da betyr dagens økonomi at de yngre måtte akseptere langt mye større byrder fordi staten i land med velstand må gi de eldre pleie og forsørg inntil disse dør ut. Vi har ikke nok pleiepersonell, ikke nok helseressurser og deretter ikke nok økonomisk styrke. Om det var i eldre tid, da befolkningsnedgang langt fra var uvanlig, kunne dette være meget kynisk produktivt fordi det blir mer ressurser per person, større økonomisk stimulans og fornyende tendenser i det berørte samfunnet som måtte reorienteres seg i de nye betingelser - og dette var menneskeheten ganske flink på fram til 1800-tallet i flere hundretusener år. Men det forutså stabil fruktbarhet fordi mennesket egentlig har vansker med å få barn, allerede i steinalderen var det forstått at kvinner måtte bli gravid når disse er fra 16 til 18 år opptil 20 år, og at disse måtte forsørge barn i den meste fruktbare fasen av disses liv. Her er kvinnenes begrensede fruktbarheten et meget stort biologisk problem, for den er kortvarig - gjennomsnittlig 20-25 år. I et moderne samfunn burde det ikke i seg selv være et problem, om det ikke var for to meget store ulemper; for det første, skiftet om til individuell forsørgelse istedenfor kollektiv forsørgelse gjør at økonomien får en langt mye større rolle - spesielt i et forbrukersamfunn. For det andre, utdanning tar for lang tid. Mange kvinner fortsetter fram til tjueårene, og mange fikk dessuten mye studiegjeld og forbrukergjeld som måtte nedbetales. Det blir da for liten tid, allerede i begynnelsen på trettiårene vil muligheten for unnfangelse minskes, selv om det varieres meget sterkt fra kvinne til kvinne. Menn kan derimot få barn gjennom hele livet selv om sædkvaliteten minskes med tiden. Og i eldre tid måtte en familie - eller en mann - forsørge kvinnen i barneoppdragelse fordi det er dyrt; et barn er ikke produktiv fram til tenåringsalderen. Mange kvinner måtte ha abortpiller eller ta abort, eller unngå sex med menn, fordi de risikere økonomisk ruin. Dagens økonomimodell med for mye lån, for mye forbrukerstimulans og for høye leveutgifter er barnefiendtlig eller familiefiendtlig. Mange menn sliter dessuten med at disse lett lar seg distraheres og klarer ikke å etablere varige forhold - da man av natur egentlig er i midten mellom troskap som en make og utroskap som en flokkleder opptatt med å sikre avkom. Pardannelse i mange årtusener måtte formaliseres for at menn og kvinner skulle forbli samme helt til disse har voksne barn. Kommunikasjonsvansker mellom begge kjønn har bare forstørret seg - ikke fordi kvinnene får flere rettigheter eller fordi menn misliker feminismen - men fordi det bare blir mer og mer komplisert i et samfunn som kompliseres med stormskritt i de siste førti år. Det blir for mye å måtte eniges og kompromitteres på. Dessuten har gammelt fortid en destruktiv virkning, ved at det lagt grunnlag for kulturelle forhold som gjør troverdig pardanning og felles barn vanskelig, i Øst-Asia hadde kvinnene vært så undertrykket i så lang tid, at mange i Japan, Kina og Korea som Vietnam sliter med å ha tillit mot menn som likedan sliter med gammeldaglige holdninger. Mye av dette finnes i Europa, det er ikke så lenge siden kvinnen var betraktet som fritt vilt for alle menn som kunne voldta og mishandle disse uten konsekvenser om det ikke oppdages. Fram til 1980-årene var regelen blant kvinnene i Norge at man må aldri være i enerom med en fremmed mann om man er alene. Dette er en viktig årsak bak befolkningsnedgangen i Russland, aborttallene og fosterbarnstall er meget stor - fordi kvinnene og mennene ikke er fortrolig med hverandre. Dette gjør en befolkningskollaps mulig. Potensielle mødre trenger god økonomi, stabil pardannelse over tid, barnestøtte fra beslektede som familiære og statlig velsignelse. Da storfamilien krympes til to barn per par og færre enn ti personer, hadde man nådd grensen før individuell barneoppdragelse av kun paret eller enemoren overtok. I eldre tid var par lite opptatt av kjærlighetsidealer, for dem var sosial samkvem, sterke partilhørighet og deltagelse i samfunn som familie sterkt vektlagt - og hadde vært regelen fram til 1980-årene. For mange var kjærlighet egentlig snakk om å være sammen fremfor å ha følelser. Men det var også par som endt opp med å bli ulykkelig for den ene eller begge, og skillemisseretten var begrenset i land med religiøs ensrettede land og land med sosial forbud mot gjengiftskap - i Kina og Korea (1500-1900) hendt det at enker begikk selvmord, da blir det reist "jomfrutriumfer" over dem - ! Gjensidighet var dermed noe som mange ønsker seg, og dette er regelen i muslimske miljø. Kort sagt; vi lever altfor sterkt individualistisk med en økonomimodell som gjør pardannelse med barn til følge problematisk og seriøse begrensninger på den kvinnelige fruktbarheten pga. arbeid, økonomi og utdanning.

IAF flyvåpenet er i full gang med å ødelegge hele det syriske militærets krigsmateriell, da betyr det at mange rebellmilitante kommer til å dø når israelerne skal ta ut bakkemateriell som panserkjøretøyer og artilleri. Juridisk sett er dette 100 % legitimt fordi Israel og Syria er formelt i krig med hverandre - det betyr at al-Jolani har regelrett arvet en krig fra Assad. Netanyahu tar ikke sjanser, og det er meget tydelig at han ikke stolt på amerikanerne. Det har kommet ut at "ISIS-baser" som hadde blitt angrepet, i virkeligheten var tidlige baser ment for iranskstøttede vasallstyrker fra Libanon og Irak. Nå har israelerne overtatt dette "arbeidet" med oppfølgende bombeangrep på disse lokalitetene. Det er registrert en massakre på sårede SDF-militante i Manbij begått av SNA-militante, som drepe sivilister, voldtar kvinner og torturerte fanger som sivilister med en brutalitet - dessuten vist det seg at mange av SNA-militante enten er tyrkere eller tidlige ISIS. Kurderne utsettes for etnisk rensning og massedrap av Erdogan.

Situasjonen tilspisser seg, det foregår en enorm bombeoffensiv av israelerne i hele vestre Syria slik at alle militærbaser, viktige institusjoner og depotområder ødelegges uten sidestykke. Det er en økt fare for at israelske fly kan komme i kamp med tyrkiske fly som har begynte med å angripe SDF-kontrollerte nordøstre Syria. Det virker som at amerikanerne nå har helt mistet kontrollen på "sine" rebellstyrker som irakiske styrker nå truet med å åpne ild mot, da disse prøvd å ta grenseovergangsstedene og deretter angrep de arabiske SDF-styrker som forsvart seg meget hardnakket. Erdogan har startet et enormt propagandamaskineri for å ødelegge SDF. Det viser at han ikke vil høre på amerikanerne, som har fått et stort problem med at Biden virker rådvilt. For det er som med Afghanistan, det var en rekke angrep ment for å avskrekke de fremrykkende Taliban-styrker, men det virket ikke. Amerikanerne er nødt til å beskytte SDF, og det israelske presset er sterk - ennå ser det ut at Sullivan holdt tilbake mens Biden sitter lettere forvirret av hele kaoset. Det er mye snakk om ISIS, men "alle" ser at det egentlig er jihadistene som er problemet. Netanyahu kan bli nødt til å intervenere i Syria for å støtte SDF. Volden begått av rebellmilitante er i ferd med å bli et voksende problem, det kom ikke bare opptak og opplysninger fra SDF-kontrollerte territorier, men også fra flere byer og uten på landet. SyAA-soldater som fikk amnesti, bes om å registrere seg flere steder, noe som fikk mange til å spørre hva hensikten var. Dessuten kom det flere eksempler på drap på offiserer fra Damaskus. Så langt er det enkeltepisoder, men det er tydelig at HTS er i ferd med å oppdage at de kan ikke holde stram kontroll på alle militante.

Det var ikke blitt bedre av den islamistiske dimensjonen i det syriske opprøret som ødela for alle, allerede i sensommeren 2011 begynte de første bekymringsmeldinger fra opposisjonelle om hvordan disse tilsidesettes, trakasseres og endog forfølges av islamistiske opposisjonelle som ikke nølt med å misbruke Assads bevisste manipulering for å skape splittelser, for egne vinning. Da november 2011 kom, hadde islamistalarmen slått seg på - og den begynte å ringe høylytt i februar-mars 2012 da de første opplysninger om religiøsmotiverte massedrap, selvbombingsterrorisme og undertrykkelse av minoritetsfolk kom ut. I juni 2012 var det mer eller mindre for sent; da hadde opposisjonen i våren 2011 blitt avløst av jihadister og hatfylte folk som på mange steder var knapt mer enn kriminelle. Dette fulgt dermed til at 70 % av folket den gang valgt å holde seg med Assad eller nekte å gi støtte til rebellene, som oppdaget massevis av interne stridigheter, åpenlyse lokaltyranni, korrupsjon og blodige maktstrid i flere dusin selvstyrte enklaver over hele landet - i en bydistrikt i Damaskus var rebellene mer opptatt av å drepe hverandre midt under bomberegnet enn å slåss mot regjeringsstyrkene. Det var dette som reddet Assad i første omgang, den iranske støtten kom aktuelt SENERE etter Assad-regimet klarte å stabilisere situasjonen ved å knuse femtekolonnistene. Både Russland og Iran hadde knapt kommet med militær assistanse fram til ETTER Assad begynte å forsvare seg hardnakket med et motvillig folk på sin side. Om Assads folk hadde stoppe femtekolonniststrategien mye tidligere, er det mulig at Syria ville ikke ha blitt så ødelagt. Men som vanlig var de alltid for sent ut slik at disse måtte nedarbeidet det som kunne ha vært unngått. Under normale omstendigheter skulle all støtte til opprøret ha blitt stoppet, og dette var et av stedene hvor Obama ikke hadde det amerikanske folket med seg, som oppdaget i etterdønningene av giftgassangrepene i Østre Ghouta i august 2023 - det var veldig få som ønske en regimeendring pga. jihadistene som ikke skjult sine forbrytelsene og sin fanatisme for resten av verden. Dessverre hadde Obama gjort en stor tabbe ved å følge Hillary Clintons anmodninger - som skulle ha blitt avvist med størst mulig forakt. Siden hadde den amerikanske Syriapolitikken vært en av de meste begredelige kapitlene i USAs historie. Den brutale tyrannen var mer foretrukket enn den fanatiske tyrannen. Avsløringene fra Sednaya-fengslet er ille nok, men dessverre finnes det mange flere interneringsfengsler over hele verden av samme støpning, ikke minst i land som Norge ofte handlet med - som Kina. Nesten alle araberstater har egne Sednaya, Marokko for eksempel hadde en meget spesielt hevngjerrig konge som likte å fengsle uskyldige slektninger av skyldige eller anklagede. Det er skrevet bøker om dette i Norge. Og mange av disse er basert på den østtyske modellen - det var Stasi (opplært av KGB) som skapt monsteret som sto for Sednaya, selv om dets natur var langt eldre. Det var den syriske etterretningsorganisasjonen Mukhābarāt, delt i tre ulike bransjer, som sto for forbrytelsene i fengslet. Allerede i 1960-tallet fikk Mukhābarāt rykte for sadistisk atferd selv om mesteparten av ofre var militære og politiske rivaler fremfor opposisjonelle som et resultat av de evinnelige militærkuppene som avsluttet demokratistyret (etter 1945-standard, ikke vår standard), da hadde man basert seg på fransk opplæring - som Slaget om Algier hadde avslørt i sin gru for hele verden i 1958. Da var det mange franskmenn som protestert og ment det var akkurat hva nazister hadde gjort i den okkuperte Frankrike. Men i 1970 kom et nytt militærkupp, som endt med at Hafez al-Assad konsoliderte hans makt i begynnelsen på det neste året, og Mukhābarāt ble utsatt for kraftige reorganisering og reformer, slik at den var blitt en arabisk Stasi under overvåkning av sovjetiske KGB-agenter. Som allikevel sendt meget fordømmende rapporter til Moskva hvor disse anså sine kolleger som sadistiske dumrianer uten anlegg for "produktiv" voldsbruk. Amerikanerne fikk dette bekreftet flere ganger, blant annet i våren 1991 da amerikanske piloter som var skutt ned, opplevd terror, liksomhenrettelse og ubegripelige overtredelser selv om Syria og USA den gang var allierte. Da den russiske intervensjonen startet i høsten 2015, var de nødt til å rydde meget skikkelig opp, mange Mukhābarāt-medlemmer ble kastet ut og tvangsrekruttert for at disse skulle dø på slagmarken. I kampen mot ISIS var de gjenværende effektiv og godt å ha for å ta inn disse monstrøse ISIS-fanatikerne og få dem utryddet. Her var det ingen som savne disse. Heller ikke al-Jolani som forlot ISIS som var for ekstremt for ham. Men dessverre begynte Mukhābarāt å returnere til sine uvaner så snart russerne begynte å gi slipp på grepet. Bashar al-Assad nektet å gi avkall på bruk av Mukhābarāt, selv om det var akkurat disse som var med på å gjøre opprøret så bittert - i 2011-2012 hadde disse bortførte tilsiktede og tilfeldige, torturert dem i hjel, og returnert disse til pårørende for å sette familie/klan eller lokalsamfunn i terror. Det gikk galt fordi de ikke innså at dette spres på nettet. Så begynte de å angripe tilfeldige, skjøt på demonstranter og begravelsesfølge bare for å spre utrygghet fremfor å drepe, det var ikke uvanlig at menn og kvinner trakasseres, skamslås og jages bort av uniformerte menn uten noe grunn. Denne terrorstrategien var svært kontraproduktivt - så kontraproduktiv at Putin, selv en KGB-mann, måtte kjefte på Assad om å stoppe dette uten å komme noe vei den gang. Dette fulgt til dårlig stemning mellom de to mennene. Man kan anser Sednaya-fengslet som et symbol over Assad-regimets hensynsløse brutalitetsstyret som er på en prikk lik Saddam Husseins, men irakeren hadde i det minst vært langt mer åpent om dette - hans egne Mukhābarāt i Irak var ikke så stupid i sammenligning tross samme fremgangsmetode. Den hadde samme opplæring med basis i Stasi. Det er mange regimer som i praksis er brutalitetsregimer verden rundt - Nord-Korea er nr. 1, etterfulgt av Russland, deretter Iran, Egypt, Aserbajdsjan, Saudi-Arabia, Vietnam, Kina - to tredjedeler av verden som er i autoritære regimer, har deres egne Sednaya uansett om det er mildt eller grusomt.

Nyere opplysninger vist at israelerne hadde ødelagt militærshavnområdet hvor disse russiske krigsskipene hadde vært om morgenen den 9. desember 2024. De rensker ut enhver spor etter russerne, og turen kan komme til Assad-flybasen om ikke lenge. Det er dusinvis på dusinvis av flyangrep på hele den vestre delen av Syria - og alt tyder på at det ikke bare var israelerne på ferd. Netanyahu gjort det klart at Golanhøydene vil forbli under israelsk kontroll som i 1967-1974, da kan det mene at Charlie-sonen kan falle også til israelerne. I mellomtiden er det meget bemerkende at det stort sett går fredelig i hele Syria med unntak av Manbij og Deir Ezzor, det vist seg at rebellstyrkene hadde meget bevisst latt være å gjøre noe med statsforvaltningen og administrasjonen, Assads statsminister får fremdeles lov til å fortsette samtidig som det utsendes amnesti for samtidige forbrytelser begått av samtidige parter - som har dog et unntak; høytstående offiserer og kommandanter. Disse kan straffeforfølges. Men de første tegn på splittelser er sett. ISIS har begynte å dukke opp med sine sedvanlige banner i flere byer deriblant Deir ez-Zor og Damaskus, hvor små demonstrasjoner finner sted.