JK22

Situasjonen er ikke god, og har ikke vært det på lenge. Det ukrainske forsvaret er nå ikke-eksisterende fordi det ikke lenge er faste frontposter, stillinger eller holdepunkter å bemanne, det er nå bare små kampgrupper i midtetidige forsvarsposisjoner man forflytte seg mellom, med svære gap som gjør det mulig for infiltratører og små grupper å tvinge seg gjennom, men i ni av ti ganger stoppet de opp eller returnert fordi de kan ikke finne forsvarerne eller få inn forsterkninger. I den tiende gangen fortsatt de videre når de hadde bekreftet hvor forsvarsstyrkene befinner seg. Ukrainske motangrep har vist at det er liknende tilstand på russisk side, men de har langt flere menn dypere i egne rekker. Det gjør at russernes angrep bare fortsette og fortsette, etter sist nytt er Pokrovsk i ferd med å bli omringet og kuttet av fra resten av forsvarslinjen som nå strakk seg flere kilometer i dybde med usynlige stridspunkter. https://x.com/clashreport/status/1955002495052419425/photo/1 Lenket ikke mulig å vise. Mr. President, I sincerely don’t know what exactly is being reported to you, but I’m informing you: on the Pokrovsk – Kostiantynivka line, without exaggeration, it’s complete chaos. And this chaos has been growing for a long time, worsening with each passing day. The command structures currently being appointed (or already appointed) to “fix the unfixable” will most likely be blamed for the chaos that’s already unfolding. A stable line of combat contact, as such, effectively doesn’t exist. Pokrovsk and Myrnohrad are almost surrounded. Kostiantynivka is in a semi-encirclement. The enemy is advancing toward Kramatorsk and Druzhkivka. The problem has been escalating since last year. This was publicly warned about, and it has come to pass exactly as predicted. The cause of this problem isn’t the newly formed corps that inherited a disastrous situation with understaffed subordinate units, nor the OTU or OSUV, which for the past year and a half have effectively managed nothing, merely passing on orders “in accordance with directives from the General Staff.” The systemic problem began with the depletion of reserves, the widespread fragmentation of units across the entire front line, reports of “captured villages” being touted as victories amidst failures of entire sectors, the allocation of mobilization resources to “cronies,” and the complete lack of strategic or even operational vision of the theater of operations among parts of the military leadership. I am an officer, and I have a sense of dignity. My conscience is clear. Report concluded. To all the officers who have accepted the “rules of the game” – I don’t know what the hell to say to you. I don’t understand you. Assault regiments are scattered across the entire front line, just like absolutely all defense forces units. Perhaps this is a plan to "simplify" troop management that we cannot comprehend. Or it’s idiocy stemming from the fact that when you don’t know how to maneuver or think, the only solution to any problem you see is throwing in additional forces, pulling them from another direction. As a result, the entire front has turned into a "hodgepodge." I actually think there were some thoughts somewhere about turning the army into one unit with a million infantrymen and one commander. If orders from the general staff are coming to restore a position, then in reality, it’s not far from this. And in fact, there’s a high likelihood that this failure will start being hysterically patched up in the style of previous ones, which will worsen an already unrealistically shitty situation. It’s a fucking snowball effect that’s almost impossible to fix, but with each day it gets worse, and replacing the commander might, damn it, at least stop the deterioration. Because I really can’t imagine how this can be fixed. Dette fra en ukrainsk offiser som har fått nok. han har rett i det med at det er for mye oppmerksomhet mot det som hender på Sumyfronten og langs grensen mot Russland, at det overskygget resten av krigen - og faktumet om at de ukrainske styrkene er meget kraftig overstrekket. Så kraftig, at det trolig nå er mindre enn 200,000 kamptrente soldater tilbake mot tre ganger så mange - og av dette er over halvparten bundet ned uten å kunne forflyttes. Statistisk sett har Ukraina bare en firedel av alle sine kamptrente soldater som hadde blitt satt inn, i dag. Det må sies at den ukrainske militærledelsen hadde gjort sitt beste, men det er opplysninger om at de hadde vært sterkt hemmet av politisk innblanding og fraksjonsstrid samtidig som de sliter med at de aldri har nok offiserer - dette er noe som vi i Norge må trekke viktig lærdom av - slik at dette åpner for kvalitetsproblemer og disorganisasjon. Syrskyj er en upopulær mann med ganske gode meritter på seg som feltherre, men lider av det store problemet ved å være en ja-mann som stadig måtte "fikse" fremfor å planlegge og gjennomføre sine trekk på egen hånd. Det gjør at han alltid handle i ettertiden, og hans besluttsomhet som en "pusher" a la en britisk vestfront-general fra 1.vk var ofte hans eneste redning. Men det gjør at de kan ikke ha krefter til overs for egne styrker. Det gjør at mange militære føler seg forrådt, og sivilister er ved å slutte seg til den samme oppfatning. Syrskyj er Ukrainas Haig. Så langt er ukrainerne den tapende parten, de har ikke et forsvar på plass fordi de må usynliggjøre sine frontsoldatene som siden støttes med droner og artilleri, selv om fly med presisjonsvåpen gjør et voldsomt innhugg på russerne som ikke kunne sende sine fly mye nærmere pga. F-16 flyene som stadig patruljere på 100 km hold. Men russerne har ikke muligheter for å konsentrere sine styrker på mer enn kompaninivå, logistisk sett er det for lite, for mange offiserer er død, og organisasjonen er så oppløst at man må operere bokstavelig talt "individuelt". Dette var sett på Sumyfronten hvor hele regimenter og brigader regelrett bli lederløse og uorganiserte horder av dårlige trente og motiverte soldater med rådville offiserer. Det eneste de kan gjøre er å krype seg framover. Og de vinner på det.

Si det til Modi. Han er skikkelig sinna. https://www.msn.com/en-us/news/world/narendra-modi-learns-that-not-even-trump-respects-a-bootlicker/ar-AA1Kk25Z?ocid=hpmsn&cvid=a51bbfab093c466d88ae98c904be26d1&ei=60

Trump avslørt, ikke uventet, at han aktet å innføre føderal styre i Washington D.C. - det sies ikke høyt, men han tvunget hovedstadspolitiet til å underligge seg National Park-politiet, som er forresten dypt kontroversielt etter en rekke saker; og sette inn nasjonalgarden, minst 800 soldater. For fra det hvite huset er det tydelige signaler om at Trump kan begynte å se på hovedstaden som "hans" by, og vil dermed foreta en ekte fascistiskinspirert "opprydning" ved å fjerne de hjemløse og slå ned på all kriminalitet - ekte som forestilt. Helt presist hva Hitler hadde gjort etter hans maktovertagelse. For man vil avskaffe Hone Rule Act 1973-loven, og dette har bare kongressen myndighet til å gjøre. Men det trenges et flertall, og dette har republikanerne ikke, så mange forstår ikke dette. https://www.msn.com/en-us/money/other/donald-trump-s-chip-revenue-deal-comes-under-scrutiny/ar-AA1Kkia2?ocid=hpmsn&cvid=8b14b5a6678c4a8585a68bccf831a06f&ei=46 Dessuten har nyheten om at NVIDIA og AMD hadde gi fra seg 15 % av sine inntektene i bytte mot eksporttillatelse til Kina slått ned som en bombe i den etablerte USA, som øyeblikkelig realisert at denne "enigheten" som Trump hadde presset på, er i klar konflikt med amerikansk lov - og spesielt med frihandelsprinsippet. For det er et meget strengt konstitusjonelt vedtak om at all eksportskatt eller skattlegging på all eksport ut av USA er 100 % forbudt. "In addition to the Constitution, 50 USC 4815(c) expressly prohibits fees for export control licenses. 'Fees-No fee may be charged in connection with the submission, processing, or consideration of any application for a license...' This is from the 2018 Export Control Reform Act." Hvordan Trump kunne tro dette kan iverksettes når grunnlovsfedrene hadde svært presist sagt er forbudt, de hadde vært frihandelstilhengere og deretter generelt opptatt av markedsbeskyttelse som færrest mulig restriksjoner på økonomisk utskipning da de amerikanske koloniene egentlig var eksportørnasjoner den gang, er vanskelig å begripe. Spesielt når det smaker av korrupsjon og statlig inngrep, et tabu som har vært stående gjennom USAs historie. https://www.msn.com/en-us/news/world/the-u-s-marches-toward-state-capitalism-with-american-characteristics/ar-AA1KibTC?ocid=hpmsn&cvid=37b31a8b0c724053af49d451ba64217c&ei=62 Statskapitalisme. Dette er hva Trump aktet å innføre. The U.S. Marches Toward State Capitalism With American Characteristics A generation ago conventional wisdom held that as China liberalized, its economy would come to resemble America’s. Instead, capitalism in America is starting to look like China. Recent examples include President Trump’s demand that Intel’s chief executive resign; the 15% of certain chip sales to China that Nvidia and Advanced Micro Devices will share with Washington; the “golden share” Washington will get in U.S. Steel as a condition of Nippon Steel’s takeover; and the $1.5 trillion of promised investment from trading partners Trump plans to personally direct. This isn’t socialism, in which the state owns the means of production. It is more like state capitalism, a hybrid between socialism and capitalism in which the state guides the decisions of nominally private enterprises. China calls its hybrid “socialism with Chinese characteristics.” The U.S. hasn’t gone as far as China or even milder practitioners of state capitalism such as Russia, Brazil and, at times, France. So call this variant “state capitalism with American characteristics.” It is still a sea change from the free market ethos the U.S. once embodied. How we learned to love state capitalism We wouldn’t be dabbling with state capitalism if not for the public’s and both parties’ belief that free-market capitalism wasn’t working. That system encouraged profit-maximizing CEOs to move production abroad. The result was a shrunken manufacturing workforce, dependence on China for vital products such as critical minerals, and underinvestment in the industries of the future such as clean energy and semiconductors. The federal government has often waded into the corporate world. It commandeered production during World War II and, under the Defense Production Act, emergencies such as the Covid-19 pandemic. It bailed out banks and car companies during the 2007-09 financial crisis. Those, however, were temporary expedients. Former President Joe Biden went further, seeking to shape the actual structure of industry. His Inflation Reduction Act authorized $400 billion in clean-energy loans. The Chips and Science Act earmarked $39 billion in subsidies for domestic semiconductor manufacturing. Of that, $8.5 billion went to Intel, giving Trump leverage to demand the removal of its CEO over past ties to China. (Intel so far has refused.) Biden overrode U.S. Steel’s management and shareholders to block Nippon Steel’s takeover, though his staff saw no national-security risk. Trump reversed that veto while extracting the “golden share” that he can use to influence the company’s decisions. In design and name it mimics the golden shares that private Chinese companies must issue to the CCP Biden officials had mulled a sovereign-wealth fund to finance strategically important but commercially risky projects such as in critical minerals, which China dominates. Last month, Trump’s Department of Defense said it would take a 15% stake in MP Materials, a miner of critical minerals. Many in the West admire China for its ability to turbocharge growth through massive feats of infrastructure building, scientific advance and promotion of favored industries. American efforts are often bogged down amid the checks, balances and compromises of pluralistic democracy. In his forthcoming book, “Breakneck: China’s Quest to Engineer the Future,” author Dan Wang writes: “China is an engineering state, building big at breakneck speed, in contrast to the United States’ lawyerly society, blocking everything it can, good and bad.” To admirers, Trump’s appeal is his willingness to bulldoze those lawyerly obstacles. He has imposed tariffs on an array of countries and sectors, seizing authority that is supposed to belong to Congress. He extracted $1.5 trillion in investment pledges from Japan, the European Union and South Korea that he claims he will personally direct, though no legal mechanism for doing so appears to exist. (Those pledges are already in dispute.) Trouble with state capitalism There are reasons state capitalism never caught on before. The state can’t allocate capital more efficiently than private markets. Distortions, waste and cronyism typically follow. Russia, Brazil and France have grown much more slowly than the U.S. Chinese state capitalism isn’t the success story it seems. Barry Naughton of the University of California, San Diego has documented how China’s rapid growth since 1979 has come from market sources, not the state. As Chinese leader Xi Jinping has reimposed state control, growth has slowed. China is awash with savings, but the state wastes much of it. From steel to vehicles, excess capacity leads to plummeting prices and profits. The U.S. hasn’t fared any better. Interventions made in the name of national security or kick-starting infant industries lead to boondoggles like Foxconn’s promised factory in Wisconsin or Tesla’s solar-panel factory in Buffalo, N.Y. State capitalism is an all-of-society affair in China, directed from Beijing via millions of cadres in local governments and company boardrooms. In the U.S., it consists largely of Oval Office announcements lacking any policy or institutional framework. “The core characteristic of China’s state capitalism is discipline, and Trump is the complete opposite of that,” Wang said in an interview. Means of control State capitalism is a means of political, not just economic, control. Xi ruthlessly deploys economic levers to crush any challenge to party primacy. In 2020, Alibaba co-founder Jack Ma, arguably the country’s most famous business leader, criticized Chinese regulators for stifling financial innovation. Retaliation was swift. Regulators canceled the initial public offering of Ma’s financial company, Ant Group, and eventually fined it $2.8 billion for anticompetitive behavior. Ma briefly disappeared from public view. Trump has similarly deployed executive orders and regulatory powers against media companies, banks, law firms and other companies he believes oppose him, while rewarding executives who align themselves with his priorities. In Trump’s first term, CEOs routinely spoke out when they disagreed with his policies such as on immigration and trade. Now, they shower him with donations and praise, or are mostly silent. Trump is also seeking political control over agencies that have long operated at arm’s length from the White House, such as the Bureau of Labor Statistics and the Federal Reserve. That, too, has echoes of China where the bureaucracy is fully subordinate to the ruling party. Trump has long admired the control Xi exercises over his country, but there are, in theory, limits to how far he can emulate him. American democracy constrains the state through an independent judiciary, free speech, due process and the diffusion of power among multiple levels and branches of government. How far state capitalism ultimately displaces free-market capitalism in the U.S. depends on how well those checks and balances hold up. Statskapitalismen er ikke ukjent i Norge - den, aktuelt, har vært og er dels hovedregelen fra meget gammelt av innenfor norsk økonomi hvor staten og privatkrefter samarbeidet eller samvirket for begges interesser - men det forutså ansvarlighet og legale restriksjoner på statsinngrep som private foretaksomhet ettersom det er massevis av historier om hvordan rivaliserende krefter kunne skape uoversiktlige og ødeleggende situasjoner der stat vers privat tilspisses. Det også åpne opp for maktmisbruk, inkompetanse og korrupsjon om det ikke er felles spilleregler - og dette hadde Xi valgt å ignorere som artikkelen forklart, med alvorlige følger for den kinesiske økonomiveksten. Det er Xi alene som er ansvarlig for at kinesiske varer selges på dumpingpris overalt fordi han nektet å la konsernlederne kutte og bremse ned tidsnok. Trump aktet å undertvinge seg den amerikanske nasjonaløkonomien, og alle disse lovnader om 1,5 trill. dollar fra utenlandet bunnet i hans ønske om å kontrollere disse pengene. For det var sett under den første presidentperioden at Trump tror på kommandoøkonomiske prinsipper i kontrast til amerikansk tradisjon. Som var aktuelt noe av det som amerikanerne gjort opprør mot da parlamentet i London ville kommandere kolonienes økonomiske virksomhet i tillegg til å ville beskatte uten representanter. https://www.msn.com/en-us/news/politics/president-trump-says-other-us-cities-could-be-next-as-he-deploys-national-guard-to-dc/ar-AA1KkbqX?ocid=hpmsn&cvid=a51bbfab093c466d88ae98c904be26d1&ei=60 Og i slutten vil han sende ut nasjonalgardister i andre byer, som gjør at mange som hadde advart mot føderaliseringen av D.C. var i meningen om at dette er en "prøvekult" for å sabotere den amerikanske føderasjonen med utstrakt lokalstyre fra delstatsnivå nedover. Trump singled out New York City, Los Angeles, Baltimore, Chicago and Oakland, California during a Monday, Aug. 11, news conference as potential future targets in what would be a drastic escalation of federal presence on the streets of American cities. "We're not going to lose our cities over this. This will go further. We're starting very strongly with D.C., and we're going to clean it up real quick," Trump said. Det blir bare verre og verre.

Enig, det er hvorfor det kommer til å smelle når det endelig gikk opp for et folk som hadde kommet ut på ville veger. https://www.msn.com/en-us/news/opinion/the-one-trump-flaw-most-americans-can-t-tolerate/ar-AA1Kfhx2?ocid=hpmsn&cvid=212144ae0b3c45da919778ae24a27754&ei=30 Tens of millions of Americans voted for President Donald Trump in the belief that he would be competent. They might not have been thrilled that Trump is a convicted felon, or pleased with his role in the violent attack on the Capitol on January 6, 2021. Many worried that he posed a threat to democracy. But enough were willing to overlook all that, because they convinced themselves that Trump would be an effective chief executive, that under his stewardship their lives would get better and the country would prosper. A survey from the Democratic pollsters Douglas Schoen and Carly Cooperman, conducted shortly after the election, helps illustrate the point. By an 11-point margin, independents said they would be less confident that the Trump administration would share accurate information compared with the Biden administration. Yet, by a 10-point margin, those same voters said that they thought the Trump administration would be more effective at getting things done. “Ultimately, our postelection poll makes clear that voters prioritized perceived effectiveness rather than upholding democracy this election,” Schoen and Cooperman wrote, “and while they are deeply skeptical towards our institutions generally, they are cautiously optimistic that the incoming administration will be effective at providing real-world solutions.” A little more than half a year into Trump’s second term, however, the public’s confidence in his skill as a chief executive is shattering. In a recent AP/NORC poll, only about one-quarter of U.S. adults said that Trump’s policies have helped them. Roughly half report that Trump’s policies have “done more to hurt” them, and about two in 10 say his policies have “not made a difference” in their lives. Remarkably, Trump failed to earn majority approval on any of the issues in the poll, including the economy, immigration, and cutting government spending. As a result, a politically toxic impression is hardening. Trump’s approval rating in the most recent Gallup poll is 37 percent, the lowest of this term and only slightly higher than his all-time low of 34 percent, at the end of his first term. (Among independents, Trump’s approval rating is down to 29 percent.) Americans already understood Trump to be corrupt, and proved themselves willing to tolerate that. But now they are coming to believe that he is inept. In American politics, that is an unforgivable sin. On the economic front, Trump’s tariff increases—announced and then altered, often without rhyme or reason—are only now beginning to percolate through the economy, and the steepest hikes haven’t yet kicked in. The economy appears to be slowing down. Consumer prices are up 2.6 percent from a year earlier, which is keeping the Federal Reserve from cutting interest rates despite intense pressure from Trump. The jobs report for July showed a gain of only 73,000, a sign that the labor market is weakening. Perhaps more significant, the Bureau of Labor Statistics revised the jobs totals from May and June downward by more than a quarter of a million. Unemployment ticked up to 4.2 percent. Consumer spending is well below what it was last year. More than half of all Americans say the cost of groceries is a “major” source of stress in their life right now. Many industries are postponing hiring, and the national hiring rate is near its lowest level in a decade. Customers appear to be holding off on large, long-term purchases. The Budget Lab at Yale University calculates that the American consumer is dealing with an average effective tariff rate of 18.3 percent, the highest since 1934, and it estimates that price increases will cost each household $2,400 on average this year. General Motors reported last month that Trump’s tariffs have cost the company more than $1 billion. And the president of the European Commission, Ursula von der Leyen, said in a statement that Trump’s latest tariffs “would disrupt essential transatlantic supply chains, to the detriment of businesses, consumers and patients on both sides of the Atlantic.” The Trump administration is betting that the president’s tariffs will not be inflationary, will generate massive revenue flows that significantly reduce the deficit, and will lead to a renaissance in American manufacturing and investment. If it’s right, Trump will reap the political benefits. But we believe the administration to be dead wrong, and that this will become painfully obvious to ordinary Americans in the months and years ahead. The economy isn’t the only place where Trump’s policies will hurt rather than help. Estimates predict that the number of Americans without health insurance will increase by more than 10 million in less than a decade, with particularly devastating impacts for vulnerable rural populations. Eliminating a quarter of the IRS workforce may well undermine tax collection and increase the wait time for Americans to receive refunds. Slashing the Social Security Administration, which is serving more people than ever before, with the fewest workers in half a century, will increase wait times for those needing help. It will lead to field-office closures that will hit seniors in rural communities the hardest and may well delay the processing of retirement, disability, and survivor benefits. A 70-year-old retiree in Indiana told The Guardian, “For the first time in my life, my wife and I are stressed out and worried if I will get my payment and if it will be on time.” The Trump administration has devastated the National Institutes of Health, one of the world’s foremost medical-research centers and the biggest sponsor of biomedical research in the world. Nearly 2,500 grants have been ended or delayed, disrupting vital medical research, reducing the pool of available researchers, and compromising public health and disease prevention. “The country is going to be mourning the loss of this enterprise for decades,” Harold Varmus, a Nobel Prize–winning cancer biologist who served as the director of the NIH from 1993 to 1999, told The New York Times. (There are signs that some Republicans in Congress are finally stirring from their slumber and might be ready to push back against what the Trump administration is trying to do, though the administration may attempt to thwart their will by ignoring appropriations or setting up a fight over impoundment or trying more rescission.) Massive cuts to the National Oceanic and Atmospheric Administration, resulting in the loss of some of the weather service’s most experienced leaders and impeding the collection of data that are essential for accurate and timely weather forecasting, will place Americans at greater risk of experiencing extreme-weather events. As The Atlantic’s David A. Graham has written, the Federal Emergency Management Agency is in disarray, headed by a person who is clearly out of his depth. Trump wants FEMA eliminated by the end of the year. It has already lost about a third of its permanent workforce, and its program dedicated to helping communities prepare for natural disasters such as floods and fires has been canceled. FEMA is hardly a model federal program; a slew of changes could make it better. The problem is that the Trump administration has no plan to pick up the slack in a post-FEMA world, and states and municipalities will be hard-pressed to do so. In the immediate aftermath of the recent Texas floods, FEMA’s earlier decision to lay off hundreds of call-center contractors resulted in thousands of unanswered calls for recovery assistance. (The administration dismissed reports about this as “fake news.”) FEMA didn’t deploy to St. Louis for several weeks after a tornado destroyed parts of the city, leaving people unable to apply for even basic payments for fresh food and medicine, let alone get help addressing uninsured losses from the natural disaster. The Trump administration is also decimating anti-corruption efforts within the federal government. It announced earlier this year that the landmark 1977 Foreign Corrupt Practices Act would no longer be enforced. It also announced the termination of two Justice Department programs designed to seize and return foreign assets from kleptocrats and oligarchs close to Russian President Vladimir Putin. And it has fired or demoted 20 inspectors general and acting inspectors general, who are ferreting out waste, fraud, and abuse within the government. As lifelong conservatives, we are completely on board when it comes to insisting on accountability in government programs; increasing their efficiency; and, in some instances, reorganizing them, downsizing them, and even eliminating them. The problem is the thoughtless and reckless way in which the Trump administration is going about this—all while passing a “big, beautiful bill” that will add a staggering $3 trillion to the national debt. Trump has surrounded himself with nihilists, people waving around a chain saw onstage like a madman and boasting that career civil servants should be viewed “as the villains.” Trump’s director of the Office of Management and Budget, Russell Vought, said in 2023: “We want to put them in trauma.” So Democrats have a lot to work with. On an almost-daily basis, Trump is discrediting his own leadership; that gives Democrats the opportunity to highlight, with laser-like focus, his failure to deliver on his own promises. In doing so, Democrats need to present themselves not as the party of government but rather as the party of reform, as disrupters of the status quo on behalf of the common good. We believe they must tell voters that in all sorts of ways—the economy, health and health care, disaster relief—Trump is making their lives worse, not better. He and his administration are amateurs, inept and in over their head. They are entertainers and grifters, shock jocks and freaks. Whatever talents they may possess, mastery of governing is not one of them. Perhaps most important, the incompetence argument needs to be humanized. Democrats need compelling, empathy-evoking narratives pointing to the harm being done to ordinary people by the enormous ineptitude of Trump and his enablers. For example, Democrats could tell the story, as former NIH Director Francis Collins has done, of the woman in her early 40s, afflicted with Stage 4 colorectal cancer, who was on the path to an immunotherapy clinical trial that might have saved her life, until cuts to the NIH caused a devastating delay; or of the children afflicted with rare diseases whose lives may be affected because advances in gene editing have been stopped in their tracks; or of the families who are seeing their hopes for breakthroughs in Alzheimer’s disease potentially dashed. They could talk about the role that Secretary of Health and Human Services Robert F. Kennedy Jr., who has spread anti-vaccine conspiracy theories, is playing in the worst outbreak of measles in decades. Or about his decision to cancel nearly $500 million in grants and contracts for developing mRNA vaccines, which have been responsible for saving millions of lives from COVID and were considered the most exciting new opportunity in cancer immunotherapy. They could also explain why the Trump administration isn’t prepared for a bird-flu pandemic, should one happen. Democrats could tell the story of how farmers in places such as western Iowa are struggling as tariffs increase their costs at home—for machinery, fertilizer, herbicides, and feed—while limiting their access to international markets. Democrats could show how workforce raids by ICE agents with battering rams are in the process of destroying Glenn Valley Foods in Omaha, which had been one of the fastest-growing meatpacking companies in the Midwest. According to The New York Times, “In a matter of weeks, production had plummeted by almost 70 percent. Most of the work force was gone. Half of the maintenance crew was in the process of being deported, the director of human resources had stopped coming to work, and more than 50 employees were being held at a detention facility in rural Nebraska.” Thanks to the reporting of Nick Kristof at The New York Times, Democrats could talk about the babies such as Gbessey, who lived in a village in Liberia and died of malaria because the Trump administration shut down USAID, which meant health workers had no malaria medicine to offer the child; and how Gbessey’s younger sibling, Osman, also became seriously ill with malaria. They could tell of children orphaned by AIDS dying in South Sudan because the community-health workers who had brought them medicine have been laid off. (A recent study in The Lancet projected that the defunding of USAID could lead to 14 million deaths by the end of the decade.) These examples are but the beginning; Trump, after all, has more than 1,200 days left in office. There is no evidence that he’s going to get more competent or more compassionate, and plenty of evidence to the contrary. The challenge for Democrats will be to keep up with the cascading horror stories and to tell them in compelling and sensitive ways, conveying the devasting effects of the Trump administration’s across-the-board mistakes. Trump is smashing up things on a scale that is almost unimaginable, and he seems completely untroubled by the daily hardships and widespread suffering he is leaving behind. And the president is hardly done. The pain and the body count will rise, and rise, and rise. It will be left to others to clean up the mess he has made. Some of the damage may be repaired with time; some will be irreparable. Democrats should say so. It’s their best path to defeating his movement, which is the only way for the healing to begin. Altfor mange amerikanerne hadde bedrevet selvbedrageri ved å la seg styres av sine fordommer og dermed lot en løgnaktig svindler komme til makten samtidig som man ikke maktet å innse at dere meget lave tilliten mot det politiske systemet først og fremst skyldes den republikanske kontrarevolusjonsstrategien om å sabotere folkestyret med alle midler og forhindre populære ønsker som fremme minoritetsstyring på alles bekostning. De bli lurt, og disses ekstreme glemsomhet er noe som ikke kan få bli stående. De hadde valgt å ignorere alle faresignalene og deretter ikke respektere egne moralske som etiske verdier, slik at de nå sitter i en situasjon hvor demokratiet er i seriøs fare. For det er ikke bare Trump som truer USA; det er også det republikanske partiet og de "konservative" dommerne med en bakgrunn som minner om en konspirasjonsberetning bokstavelig talt. Det amerikanske folket hadde nektet å innse at presidentvalget i 2024 var et skjebnevalg, og dermed fattet ikke at de hadde opptrådd så uansvarlig, at de beviste alle stemmerettsmotstandernes argumenter fra 1800-tallet om at allmenn stemmerett kunne tillate ekstrem uansvarlighet og fare om sammenbrudd, da man mante statsforvaltning er for alvorlig til man kunne tillate svindlere, sjarlataner og skurker som landsbyidioter får makt. Som jeg hadde gjentatte ganger sagt; 70 % av det amerikanske folket vil vende seg mot Trump og republikanerne, men de er så demobilisert, først og fremst gjennom en gjennomgripende misnøye mot det politiske systemet som hadde i virkeligheten mistet folkets støtte i flere tiår, helt siden 1990-årene, at de vanskelig kunne samle seg sammen, og demokratene ønsker status quo uten å fatte inntil det var for sent, at folk flest vil ha reformer. Mange stemte på Trump fordi han lyver for dem og vil "brekke opp" systemet - men de spurte aldri hva som vil komme etterpå. Enten var de idioter, eller var de så oppgitt at de bare vil ikke mer. Det var en meget stor feil av amerikanerne å velge Nixon i 1968, og det var en mye større feil å la Reagan komme til makten i 1981 fordi det var i etterkanten av "den andre rekonstruksjonen" USA måtte reformeres. Den altfor gamle konstitusjonen har gått ut på dato allerede den gang, og man har ikke lykte med å reformere det politiske systemet med mer enn overfladiske tiltak helt siden den progressive ærens slutt i 1910-tallet. Alt hadde stivet opp. Det var dette som amerikanerne reagere på, men de tok en grusom feil ved å tro "konservatisme" var vegen, uten å fatte at en høyreradikalisme hadde kapret plassen og at de ikke har tatt et oppgjør med sine fordommer, som valget av Obama og wokeismen hadde vist fremdeles er altfor levende. USA kan ikke overleve dette.

Iran kan sabotere dette fordi transittkorridoren har blitt flyttet fra indre land helt ut til grensen hvor en dal utgjør grenseområdet mellom alle fire land - Tyrkia, Armenia, Iran og Aserbajdsjan. Det vil da betyr at korridoren vil ligge innenfor steinkast fra iransk grunn. Det rapporteres dessuten at Iran av en eller andre grunn valgt å bygge et ICBM våpen ved å kombinere to raketter sammen til "Khorramshahr-5".

https://www.msn.com/en-us/news/opinion/trump-escalates-his-racist-attacks-on-black-americans/ar-AA1KcOxY?ocid=BingNewsVerp&cvid=b1254f3b30c04d3abe5d0c0539eba191&ei=28 Nå er det helt umulig selv for blinde å ikke innse at den nye "administrasjonen" er hvitrasistisk. Trumps rasistisk retorikk som virker hentet fra 1960-tallet, blir bare flere og verre, uten at man kunne våge å kritisere ham som hadde med Roberts hjelp klart å omgjøre maktinstrumentet til hans egen våpen i strid med amerikansk lov og legale tradisjoner. Trump escalates his racist attacks on Black Americans Donald Trump is not a subtle man. Given his core nature and personality, Trump’s attacks on prominent Black Americans have recently become even more explicit and direct. First, he accused former President Barack Obama of “treasonous” behavior for launching an investigation into Russian interference in the 2016 election. But that was not the end of it. On Monday, following a criminal referral from Trump’s Director of National Intelligence Tulsi Gabbard, Attorney General Pam Bondi ordered federal prosecutors to open a grand jury investigation into the baseless accusations. Multiple investigations, including two led by Republicans, and other reporting have repeatedly shown that Russia did, in fact, seek to meddle in the election in favor of Trump over former Secretary of State Hillary Clinton by launching a social media disinformation campaign using Russian bot farms, and by hacking the Clinton campaign’s emails. No such conspiracy on Obama’s part exists. But with Trump’s consolidation of power and lack of traditional guardrails, he has the full power of the state at his command to advance his authoritarian campaign against Obama, Clinton and other people and groups that he has already targeted — or will soon be targeting — for “treason” and other “crimes.” In the meantime, Trump has placed other prominent Black people in his sights. Last week, Trump targeted Beyoncé, Oprah Winfrey, Al Sharpton and others with claims they were part of a conspiracy in which they were paid to endorse his rival, former Vice President Kamala Harris, in the 2024 election. “IT’S NOT LEGAL!” he posted on Truth Social. “For these unpatriotic ‘entertainers,’ this was just a CORRUPT & UNLAWFUL way to capitalize on a broken system.” Trump said he would soon “call for a major investigation.” Again, no such conspiracy exists. On Aug. 1, Trump called radio personality Charlamagne tha God, who is a Black man, a “low IQ individual” and a “racist sleazebag” because he dared to question the president’s policies and behavior. On Fox News’ “My View with Lara Trump,” Charlamagne tha God said “the least of us are still being impacted the worst” and was critical of Trump’s response to the Epstein scandal. Then, in a Truth Social Post on Monday, Trump criticized CBS journalist Gayle King, who is also Winfrey’s best friend. “Gayle King’s career is over. She should have stayed with her belief in TRUMP. She never had the courage to do so. No talent, no ratings, no strength!!!” But the president still was not finished with his bigoted tirade. On Tuesday, he escalated his racist appeals, telling CNBC in a phone interview that “inner city” people — a not-so-subtle code for Black Americans — are lazy. “Illegal aliens” — meaning Hispanics and Latinos — are strong and have a natural talent for physical labor, he said. “[P]eople that live in the inner city are not doing that work. They’re just not doing that work, and they’ve tried, we’ve tried, everybody tried, they don’t do it…These people do it naturally, naturally.” These are all — Trump’s slur that Winfrey, Beyoncé and other Black celebrities are basically crooks, and that Black people are inherently lazy — are centuries-old white supremacist tropes. His comments are part of a much larger pattern of behavior where he has repeatedly insulted Black people, specifically Black women, as being dumb or stupid or “low IQ.” This is the same white racist “logic” used to justify Black chattel slavery and over 100 years of American apartheid and racial tyranny in the South, and other parts of the country, under the period of Jim Crow and into the post-civil rights era and beyond. The National Museum of African American History and Culture explains the origins of the stereotype that Black people are somehow inherently “lazy” as compared to white people and other “races” as: Many of the stereotypes created during the height of the trans-Atlantic Slave Trade and were used to help commodify black bodies and justify the business of slavery. For instance, an enslaved person, forced under violence to work from sunrise to sunset, could hardly be described as lazy. Yet laziness, as well as characteristics of submissiveness, backwardness, lewdness, treachery, and dishonesty, historically became stereotypes assigned to African Americans. Trump’s racist tirade merited media attention. But it did not receive the in-depth coverage it deserved. As Bill Kristol, Andrew Egger and Jim Swift of The Bulwark observed of this chilling trend, “You might expect it to be big news. And yet it faded into the background almost at once. How far through the looking glass are we, that this sort of thing reads to so many as a ‘dog bites man’ story?…” In a searing essay, former MSNBC host and author Joy Reid captured the moment: I guess we Blacks can just hang it up, at this point. Companies have effectively been told they’re not allowed to hire us anywhere…Presumably, the regime envisions whatever Black people, brown people, women and LGBTQ people who aren’t deported, working as maids in white Christian homes, like in the ‘good old days’ when America was great… Filmmaker Kevin Willmott put it another way in The Nation: “The Confederacy has gobbled up the Union…The entire nation is capitulating to the new Confederate States of America.” The mainstream media’s failure to consistently connect Trump’s racism and authoritarianism to the nation’s worsening democratic crisis is not a mere “failure of imagination.” It is an act of complicity that further normalizes racism and authoritarianism in the Age of Trump. Further, as media critics like Dan Froomkin and Mark Jacob have argued, it is actually a willful refusal to understand how racism and authoritarianism intersect and amplify the other’s power to erode human freedom, dignity, agency and flourishing across racial lines. The normalization of Trump and the MAGA Republicans’ authoritarianism (if not naked fascism), racism and general hostility towards Black and brown people is not abstract. Such values and policies have significant negative health, emotional, material and other detrimental outcomes. This is not a coincidence or accident. It is the predictable and de facto desired outcome and goal. Philosopher and public intellectual Cornel West has described Black Americans as historically existing in a state of being “unsafe, unprotected, subject to random violence, and hated for who they are.” Psychologists and other experts described the sum effect of these forces as causing “racial battle fatigue” — a form of collective post-traumatic stress disorder — among Black people and other non-whites in America and across the West. For example, public health and other experts have demonstrated how racial fatigue shortens the lives of people of color because of how chronic stress from navigating a society where racial discrimination profoundly shapes life outcomes. To that point, racial battle fatigue has been shown to lead to premature aging through epigenetic processes. How much longer will Black Americans and the heirs to other great freedom struggles keep sacrificing for a country that is choosing self-destruction — for a nation accelerating toward fascism? What will happen then if those who are the conscience of the nation decide to turn their backs on it? What is the cost of loving a country that does not love you back? I don’t pretend to have an answer. But I do know this: If those Americans who are the conscience of the nation turn away from it, the consequences for the country’s future will be nothing short of existential. En MAJORITET av den hvite befolkningen hadde valgt å stemme republikansk og Trump med rasistiske fordommer i bakhodet, denne er en erkjenning som fram til Trumps valgseieren i november 2024 hadde unngått folk flest fordi man hadde aldri forestilt seg at det er så mange ekte rasister i det amerikanske folket, eller at rasehegemoniet man trodd hadde trukket sitt sist pust da Obama kom til det hvite huset i januar 2009, har gjenopplivet. Men helt siden den dagen Obama gikk gjennom døren til det hvite huset hadde det vært en meget voldsom kampanje fremmet av republikanerne som bare kunne kalles et "raseraseri" ved at man med viten og vilje satt USAs eksistens i fare, Mange hvite reagert mot synet av en nigger i det som er det helligste av deres hjem, selv om det ikke sies høyt. Dette ordet "nigger" har vært forbudt i flere tiår, ennå er det tydelige at ordet har aldri blitt borte fra mange hvites sinnelag, spesielt disse med dårlig utdanning og dårlig økonomi. Nå er det en mulighet at Obamas skjebne som den siste presidenten av USA kan bli en realitet i den nære fremtiden, fordi Trump og flere titalls millioner hvite amerikanerne HATET HAM så dypt og intenst over hva han hadde oppnådd og symbolisert, spesielt fordi alle meningsmålingene viser at om han skulle returnere, vil et flertall av amerikanerne ha ønsket ham velkomne til det hvite huset på nytt. De hater ham fordi de hater ideen om likestilling i det amerikanske samfunnet. Det meldes annetsteds at de fargede, latinos og kvinnelige krefter er i ferd med å forlate republikanerpartiet. I selve Texas har mange reagert meget voldsomt mot ønsket om å fjerne stemmerett for flere millioner gjennom gerrymandering - slik at mange latinos som hadde sluttet seg til republikanerne pga. kristenfascisme og rasisme mot andre, nå marsjere rett ut. Overalt ser man at republikanerne mer og mer bli hvitere enn før, selv disse som definere seg som hvite som nordinderne og latinamerikanerne med spansk bakgrunn har funnet seg gradvis, men sikkert dyttet ut mot ytterkanten.

"The Gerrymandering War" bare forverre seg etter guvernør Abbott meldt at han aktet å ignorere delstatsgrunnloven som gjør det klart at et kongressmedlem kan ikke fjernes fra hans/hennes mandat uten to tredjedeler av alle stemmer i kongressen - og det har republikanerne ikke. Han aktet å få fjerne minst 13 kongressmandater uten å ha legal dekning, og en andre ekstremist, Ken Paxton, akter å få de 51 kongressmedlemmene arrestert uten å ha legal dekning. For det er ikke ulovlig å marsjere ut som protest. Ingen vet hvordan konflikten vil utspiller seg, men dette er en kamp som kan ødelegge unionen fordi om demokratene skulle gjøre det samme som republikanerne, vil hele 80 føderale kongressmandater være ikke-valgbart - 30 demokratisk og 50 republikansk; det vil ikke lenge være republikanske representanter fra demokratiske delstater med over 50 % "blå", og omvendt med republikanske delstater. Det er 435 seter i den føderale kongressen. Sist gang en slik oppsplittelse hendt var i 1860. I det korte løpet kan republikanerne få færre konsekvenser enn demokrater, men bruk av gerrymandering er meget kontroversielt - og en meget viktig årsak bak det demokratiske underskuddet som fører til tillitskrise og polarisering. https://www.msn.com/en-us/news/opinion/gerrymandering-is-america-s-dumbest-political-tradition-opinion/ar-AA1K9eg8?ocid=BingNewsVerp Gerrymandering Is America's Dumbest Political Tradition Americans live with many oddities in our political system. We hand the White House to candidates who lost the election by popular vote count. We elect sheriffs and judges like it's still the Wild West. We tolerate Senate rules that allow 41 members to block the will of 59. But of the various artifacts of American political exceptionalism, none so reliably damages democracy as gerrymandering. This weekend brought yet another illustration: Democratic lawmakers in Texas fled the state to prevent a vote on a Republican redistricting plan that would carve five new districts in ways that dilute minority and urban representation, effectively guaranteeing GOP congressional gains in 2026. Governor Greg Abbott responded with threats of arrest. Attorney General Ken Paxton floated declaring the seats vacant. And most of the country barely reacted—because what should be an institutional crisis has become routine. Like frogs who grow accustomed to ever-more scalding water, Americans have come to accept that these are reasonable ways to behave. But viewed from abroad—where I have spent most of my career as a foreign correspondent—it looks like a mutation of politics. Gerrymandering has existed in the United States since the early 19th century, when Massachusetts Governor Elbridge Gerry approved a contorted district map, one segment of which resembled a salamander. The idea is to use district boundaries to minimize the other side's representation. In today's data-driven age, what began as crude, localized manipulation has become a mathematically precise tool for systematically distorting election results, sometimes cementing minority rule. Both parties have used it, but Republicans in recent decades have elevated gerrymandering to an art form. After the 2010 census, the GOP launched Project REDMAP to target swing-state legislatures and redraw maps for maximum partisan advantage. In Wisconsin, North Carolina, and Pennsylvania, the results were astonishing: in 2018, Democrats in Wisconsin won 53 percent of the vote but received only 36 of Wisconsin's 99 State Assembly seats. In state after state—Texas, Ohio, North Carolina, Alabama, Florida—legislatures have engineered maps that ensure one-party dominance, often through racial gerrymandering techniques like "cracking" minority populations to dilute their votes across districts or "packing" them into as few as possible. After the 2020 census, Texas gained two new congressional seats thanks to population growth among Latino and Black residents. But rather than enhance those communities' representation, lawmakers redrew boundaries to minimize their political impact. Even when courts intervene, legislatures delay action, ignore rulings, or revise maps just enough to skirt the edges of compliance. The consequences are profound. Competitive elections become rarer. Incumbents grow unassailable, accountable only to low-turnout partisan primaries, which reward extremism and penalize compromise. Minority voices are marginalized. In this disgraceful landscape, public cynicism becomes rational. We see the results: basic gun reforms stall in Congress despite widespread public support. State legislatures pass book bans and restrict abortion access in defiance of majority sentiment. Fringe candidates win office on the backs of ideological activists, then shape national policy. And many Americans, correctly sensing the game is deeply flawed, give up on voting altogether. America's voter participation levels are rather low. The U.S. is nearly alone in tolerating gerrymandering. The U.K. also uses district-based elections, but it relies on independent commissions—devoid of political input—to draw its maps based on geography and population. Canada and Australia follow similar models. Most European democracies use proportional representation, where seats are allocated according to vote share. That can come with other problems, like unstable government and unwieldy coalitions, but it does make the very idea of gerrymandering structurally impossible. American politicians, by contrast, not only draw their own maps but do so under few constraints. Judicial oversight is minimal. Federal standards are nearly nonexistent. That we have normalized this madness is a measure of our democratic decline. Gerrymandering is part of a broader pattern: a constellation of structurally anti-democratic mechanisms that Americans have come to accept. The Electoral College has routinely awarded the presidency to the loser of the popular vote. In this system—consider this absurdity—presidential candidates have no reason to visit the nation's three most populous cities or its capital. New York, Los Angeles, Chicago, and Washington are not in swing states, so the results there are pre-ordained. Indeed, until the 1964 election the residents of the capital could not even vote for president—the District of Columbia is not a state; it took a constitutional amendment to fix that nonsense. The Senate filibuster blocks legislation backed by broad majorities. The election of law enforcement officials politicizes justice. Even the United States' measurement system—miles, pounds, gallons, with hardly anyone knowing how many inches there are in a mile—sets us at odds with scientific and global norms. To me, this looks like dysfunction masquerading as heritage, and ossification passing itself off as tradition. It has real consequences for trust, governance, and national cohesion. There is nothing in the Constitution requiring states to draw districts this way. Several—Arizona, California, Michigan, Colorado—already use independent commissions with obviously better outcomes (meaning: not partisan cheating). Congress could impose basic national standards for fairness, transparency, and timing. But that remedy, too, is blocked by the Senate's procedural choke points—and, essentially, by the Republicans, who at this point have no shame. Ultimately, it will take a cultural shift: a refusal to accept gerrymandering as just another partisan tactic. It is, at its core, election-rigging. Parties that engage in it should be punished at the polls. Instead, they're rewarded with power. A fix may require a breakup of the current political duopoly. What's needed is a grand centrist force—perhaps not a party but a movement—committed to democratic principles, to institutional reform, and to fair representation. Such a force must reject gerrymandering outright: not balance it between parties or trim around the edges, but end it completely. No democracy can endure if its structures suppress majority rule. Outrages that seem entrenched are eventually swept aside, sometimes politely and sometimes with force. I have seen this happen again and again, around the world. At some point, the public says: enough. Amerikanerne selv trenger å se på seg selv fra utsiden for å realisere hva som er galt. https://www.abcnyheter.no/nyheter/trump-beordrer-foderale-politistyrker-ut-i-gatene-i-washington/1163894 Og forresten det; Trump aktet å fjerne selvstyreretten fra den amerikanske hovedstaden "som respons på økt kriminalitet" selv om statistisk data viser at det er en synlig nedgang i kriminale saker, og vil dermed annullere Home Rule Act fra 1973 betyr at innbyggere vil ikke kunne velge ordfører og bystyre, og kan miste 1964-bestemmelsen om stemmerett, da denne er innbakt i 1973-loven. 700,000 innbyggere risikere å miste deres politiske rettigheter. De kan for eksempel ikke ha egne kongressrepresentant i kontrast til resten av USA - og er dermed ikke-representativt. I likhet med en koloni bokstavelig talt, og det er jo hva District of Columbia er, et enklave som ikke hadde innbygde selvstyreinstitusjoner ved å være underlagt et utenforstående fremmedstyre i form av den føderale kongressen. Det var allikevel sjeldent kongressen aktivt grepet inn, for da det hendt en sjelden gang, fulgt dette til en separatistkonflikt som så et distrikt i sør brøt seg ut og returnere til Virginia i 1846. Siden hadde mer indirekte virkemidler blitt tatt i bruk, som republikanerne i stigende grad benyttet seg av, ettersom D.C har blitt demokratiskkontrollert hvor de hvite utgjør en minoritet. Dette fulgt til en pågående konflikt som bare forverret seg etter hvert som det bli klart at republikanerne ikke respektere 1973-loven eller 1964-bestemmelsen. Nå har dette tilspisset seg med Trumps trusler om å sette hovedstaden under føderal kontroll - eller i virkeligheten presidentmakt.

Det er ikke hele sannheten; det har nemlig kommet fram at individuelle stater får forskjellige tollsatser uansett om det var inngått avtale eller ikke, fordi alle tollsatsene som innføres viser seg å være ekstratoll fremfor helhetstoll som erklært på flere hold. Dette har fulgt til allmenn forvirring over hele verden - også i selve EU - så snart de første tollsatsingsberegninger tikket inn på importkontorenes bordene i USA, som eksportørfirmaene deretter informeres om. Det betyr da at alle oppgitte tollsatsene ikke utgjøre hele tollavgiften over importvarer inn til det amerikanske markedet, og i mange tilfeller er det så mange unntak, at det rett og slett gjør folk frustrert som sett med Brasil, som oppdaget at de får ganske mye unntak for varer som er vitalt for amerikansk produksjon - og med Taiwan som informert at tollen på chips ikke vil benyttes på disse produkter. https://www.msn.com/en-us/news/world/frustration-mounts-as-japan-questions-details-of-trump-s-trade-deal/ar-AA1K8SQl?ocid=hpmsn&cvid=1968e58f928d409bf283afba4ca10758&ei=16 Fra Japan er det nå meget voksende sinne da man innså at Trump ikke overholdte enighetene med dem, ved å ha en så forskjellig tolkning, at de simpelt ikke snakket det samme språket. Flere og flere land er likedan også i ferd med å oppdage dette, nemlig at deres avtaler og forståelser ikke er steinstø, og at man kan ikke få amerikanerne til å holde seg i ro. Den japanske statsministeren antyder at "den andre parten er ikke en normal person" - som i japansk kutyme betyr "gal mann". De er blitt så provosert, at de kan reagere hardhendt om amerikanerne ikke stoppet opp, for Trumps maktarroganse og brutalitet får de stolte japanerne til å reise bust. I selve USA er det voksende sinne, mange mente nå at kongressen må ta bort fullmaktene fra Trump, og det foregår en rettslig prosess hvor det er synlige bevis på at dommerne simpelt liker ikke hvordan Trump hadde helt fritt forbrutt seg mot amerikansk lov gjennom omfattende misbruk av fullmaktene omkring tollpolitikk. Spesielt ettersom det er kongressen som har eneretten på tollsetning. Det er mulig at saken vil ende i den føderale høyesteretten, som nå er så sterkt upopulært, at selv føderale dommere har reagert - disse i stigende grad enten ignorere høyesterettsavgjørelser eller kom med skarp kritikk mot Roberts. Og dessverre er det mye som kan tyder på at Roberts vil gi Trump makten til å fastsette toll, selv om toll er skattlegging. Det varsles om prishopping over hele fjøsa, og fra hverdagslivet er det latt merke til en synlig avgrunn mellom de færre velstående som kjøper mer, og de langt flere allmenne som kjøper mindre - som har fulgt til sosial spenning. Mange småfirmaer vil nå nedlegge, store konserner har fått problemer, og det merkes at mens børsene fortsetter, er realøkonomien i ferd med å gli helt ut. Arbeidstallene er ikke god, ingen stolte lenge på det som kom fra Trump. Og India er mildt sagt sint. Modi hadde satset sterkt på Trump, men han hadde feilberegnet amerikanerens rasistiske holdninger og mistro mot potensielle økonomiske rivaler. Nå sitter han med over 50 % toll midt i en politisk krise hvor et viktig delstatsvalg i Bihar skal skje mot en bakgrunn av anklager om valgjuks i 2024. Krigen mot Pakistan har endt i noe som var et synlig nederlag for Modi, som fant til hans overraskelse at Trump foretrakk å støtte Pakistan fremfor ham. Nå meldes det at Modi vil ta kontakt med Xi muligens for å bilegge den indisk-kinesiske konflikten. Det er ikke bare ham; det er latt merke til at mesteparten av ikke-Vesten har reagert sterkt negativt på Trumps tollsatsene som rammet mange fattige land, dette kan få meget enorme konsekvenser over hele verden. Det som hindrer Xi fra å vinne på dette er Xi selv; mange liker ikke den selvopptatte og egoistiske mannen som driver med selvbedrageri med en dråpe av kultursjåvinistisk arroganse. Hans motvilje mot å knytte Kina tettere med andre land har fulgt til at mange både i Beijing og andre hovedsteder kritisere hans politikk som regelrett åpnet opp for Trumps maktbruk. Tollsatsene som varsler er blitt en katastrofe.

Det går mot en "War on the History" i USA, spesielt etter forsvarsminister Hegseth hadde hyllet "de konføderertes bragdene" og kom med trusler mot disse som vil kritisere denne historiske vinklingen som ikke er mulig å mistolke; den amerikanske borgerkrigen brøt ut først og fremst på grunn av slaverispørsmålet hvor de konfødererte aktet å slavebinde flere millioner liv til trelldom utsatt for vold, voldtekt (det er DNA-resultater som avslørte systematisk seksuell "avl" i 1800-1860 for å produsere flere slaver etter britene stoppet den transatlantiske slavehandelen) og drap som tortur uten straff. https://www.msn.com/en-us/news/us/hegseth-threatens-another-civil-war-to-defend-proud-confederate-history/ar-AA1K7kjT?ocid=hpmsn&cvid=3f898b0408c34a43d4d8eb7be72b6fe1&ei=6 Og om det ikke er nok, hadde Trump tvunget National Park Service ledelsen i den historiske Arlington National Cemetery til å gjenreise en statue av en av de verste rasistene i USAs historie; Albert Pike. Selv om denne Pike er en av inspirasjonskildene bak ideologien som ledet til nazismens institusjonelle rasisme som ledet til Hitlers forbrytelsene mot menneskeheten! https://www.msn.com/en-us/news/opinion/confederate-albert-pike-s-return-is-a-warning-to-black-america/ar-AA1K2cBU?ocid=hpmsn&cvid=e7637f57b5894c18a5490939cfee9f1c&ei=23 It’s not lost on me that a man who fought to keep my ancestors enslaved once stood in stone near Congress. Albert Pike, a Confederate general, white supremacist, and ideological architect of racial exclusion in Freemasonry, stood in statue form in Washington, D.C., for over a century. In 2020, protesters tore down the statue during the George Floyd uprisings. But this reckoning went far beyond one man’s murder. It marked a collective awakening to centuries of systemic racism, chattel slavery, and the whitewashing of American history. Now, we face a chilling truth: the past isn’t just being remembered—it’s being resurrected. Under Donald Trump’s executive order—ironically titled “Restoring Truth and Sanity to American History”—the National Park Service announced it will reinstall Pike’s statue in the nation’s capital. Pike’s monument joins several other Confederate symbols being revived under this order. They call it heritage. I call it heresy against democracy. And it raises a question we can’t ignore: what exactly are these white Republican, far-right Confederate sympathizers planning? “If it [Ku Klux Klan] were in our power, if it could be effected, we would unite every white man in the South, who is opposed to negro suffrage, into one great Order of Southern Brotherhood, with an organization complete, active, vigorous, in which a few should execute the concentrated will of all, and whose very existence should be concealed from all but its members.” Confederate Traitor Albert Pike This quote by Albert Pike isn’t abstract. It’s a blueprint for white supremacist resistance in 2025, and Republicans are following this plan whether they know it or not. Pike envisioned a secret brotherhood of white Southern men, united to stop Black people from voting. He wanted a hidden group, ruled by a powerful few, to crush Black political power during Reconstruction. That wasn’t just racism—it was strategy. Today, Trump is reviving that same strategy with new tools and old intentions — starting in the South, but reaching far beyond. While Confederate statues return to public squares at Trump’s request, his conservative Supreme Court justices are chipping away at the Voting Rights Act of 1965—the very law that gave Black Americans a fighting chance at democracy. First, they gutted preclearance in Shelby v. Holder. Now, they’re trying to limit who can sue under Section 2. The message is clear: in Trump’s America, Confederate generals get monuments, and Black voters get silence. But it doesn’t stop there. Trump has now reached into Texas, where he instructed Republican lawmakers to redraw congressional maps mid-decade. Their goal? “Find” five new Republican seats by cracking majority-Black and Latino districts and diluting our political power. It’s the same Jim Crow playbook—gerrymandering, voter suppression, and weaponized maps—executed today with legal cover and surgical precision. Texas Democrats fled the state to stop the vote. Civil rights groups are suing. But the damage has already begun, and Trump-appointed judges are actively refusing to stand with Black America. Let’s not fool ourselves that the return of Albert Pike’s statue is more than symbolic; it’s part of a calculated, coordinated assault on truth, memory, and multiracial democracy — just like Pike had envisioned for America. While we fight to protect our right to vote, they’re glorifying the men who fought to keep us enslaved and politically voiceless. This is why Black journalism matters. Because we dig deeper than most media outlets will unveil, reclaim the narrative, and expose the systems working overtime to erase us—politically, culturally, and historically. If we don’t rise now, statues may soon stand taller than our rights, dignity, and humanity. Albert Pike didn’t deserve a statue in the 20th century. He certainly doesn’t deserve one in the 21st century. Remember him for what he truly was: a man who wielded every ounce of his intellect to uphold white supremacy. He is a traitor. If the government won’t say it, we will. I stigende grad ser vi at USA etter hvert er kommet under et rendyrket hvitrasistisk regime med et tankegods som ikke bare er av fascistisk karakter, men farefullt rasehygienisk av en sort som hadde vært meget sterkt bekjempet i etterkrigstiden (1945-1975) som et resultat av Hitlers skrekkveldet som avslørte den rasehygieniske gruen for hele menneskeheten. Da tyskerne var beseiret, fikk man et sterkt kritisk syn på det som hadde lagt til grunn for nazistenes ideologiske verdensbetraktning som er inspirerte av det amerikanske rasehegemoniet og den europeiske nasjonalismen. Da den andre rekonstruksjonen fant sted i 1960-tallet, var det for å avslutte rasehegemoniet - nå ser man at Trump hadde latt rasistiske krefter kommer inn i bildet. Gradvis, men sikkert har Hegseth fjernet høytstående fargede og kvinner fra offiserskorpset samtidig som transseksuelle kastes ut av militæret. Man har dessuten lagt merke til at ICE stort sett går etter hudfarge og språk enn før, det er et voldsomt vekst i trakassering av de fargede, latinos og asiater som annerledes folk som IKKE er hvit eller engelskspråklige. Det har oppstått en meget betinget mistanke om at et flertall av den hvite befolkningen har meget dype rasistiske holdninger som får dem til å stemme på Trump og republikanerne, og deretter helt ignorere både økonomiske og politiske konsekvenser som kan føre USA mot sammenbruddets rand. Det hadde vist seg under en studie, som da tok for seg wokismens virkninger, at meget mange hvite benektet deres egne holdninger inntil punktet av å ikke fatte at disse er rasister - de bare vil ikke erkjenne det, og reagere på dette med sinne som ved å se sitt egentlige ansiktet i et ærlig speil. Det er hvorfor så mange stemmer langt til høyre, hvorfor de forbli helt splittet, hvorfor de ikke klarer å fatte alvoret. Og om Pike selv hadde blitt gjenopplivet, ville han aktuelt ha bedt om å få alle minnesmerker over seg fjernet, for selv om han hadde stått for meget sterke hvitrasistiske holdninger og tilhørte Frimureri-bevegelsen - som gjør ham lik utsatt for hets av antikapitalistiske krefter som av antirasistiske - har det kommet fram at han tok avstand fra sine holdninger i de siste leveårene etter å ha kommet i kontakt med fargede frimurermedlemmer. Men etter hans død, hadde hvitrasistene utnyttet ham som et viktig symbol, ettersom han er den eneste konfødererte offiseren som fikk minnesmerker på føderal grunn, på grunnlag av hans virke som frimurer. Frimureri i USA har mystiske religiøse overtoner som sett med templer reist av disse som kalt seg "freemasons"! I europeiske land har ikke frimurerne den samme friheten som i USA ettersom disse var en del av den sosialøkonomiske klassekonflikten i 1850-1990, slik at disse oftest enten er mistrodd eller mislikt av befolkningene inkludert det norske - og dermed holdt seg lavt i bakgrunnen. Ludvigsen-saken i 2001 illustrert dette perfekt. Og i land med statsreligion som katolisismen og Islam - er disse totalforbudt, det endog er dødsstraff i flere muslimske land. Det bare gjør USA meget forskjellig - så forskjellig at det nå går mot en krig om det historiske arvet.

Artikkelen er i twitter-lenket, fra adressen Laura Loomer.

Trumps siste fremstøt for å tvinge gjennom en våpenstillstand i forbindelse med et toppmøte med Putin på et ukjent sted som ennå er ikke utpekt, er preget av sterk vaghet, ikke minst omkring russiske krav. Det sies ifølge Bloomberg, som ikke er kjent for verifiserte påstander ved å formidle vage opplysninger uten klarering, at ukrainerne må trekke seg ut fra Luhansk og Donetsk oblaster, i bytte mot å oppgi all aggressivitet mot Zapo og Kherson oblast. Fra et militært perspektiv har ukrainerne i virkeligheten lite å tape omkring Luhansk oblast som de ikke besitter viktige posisjoner i, mens de har mistet over to tredjedeler av Donetsk oblast under det russiske presset. Men strategisk sett er det ikke mulig å oppgi Slovjansk-Kramatorsk regionen som kontrollere de nordvestre kommunikasjonene mot Kharkiv oblast, og heller ikke T0515-området, en veg fra Pokrovsk til Oleksandrivka. De to strategiske viktige områdene er vitalt for å forsvare den nordre delen av Øst-Ukraina fordi byene Pavlohrad og Kharkiv vil bli sterkt sårbar om krigen brytes ut på nytt. Det er lettere å gi slipp på selve Pokrovsk og Kostjantynivka enn på de to områdene. Ved å bygge opp sterke forsvarsstillingene vest og nord for Pokrovsk, og omkring Lyman, Slovjansk og Kramatorsk er disse for kostbart å oppgi. Dette vet NATO-generaler og de russiske som ukrainske generalene. Det er mulig å oppgi omstridte områder, men det samme kunne ikke sies om Slovjansk-Kramatorsk området, som så langt ikke er berørt av bakkekamper, og en evakuering vil bli altfor komplisert og tidskrevende slik at det ikke er mulig med tidsfrister uansett om ukrainerne skulle gå med på det eller ikke. Det er ikke smart å oppgi fordelaktige forsvarsposisjoner i bytte mot en våpenstillstand med en meget notorisk upålitelig part. Spesielt ettersom Trump, som nå er i ferd med å tilrane seg mer makt enn det konstitusjonen tillater, så ut til å ha seriøse planer om en amerikansk-russisk tilnærming. Det kan sees at han er i ferd med å innføre et farefullt regime som kan slå ut USA og deretter Vesten i det lange løpet, og han vil ha Putin med seg i hans rasistiske drømmer om verdensdominans. Da betyr det at Putin vil få små seirer i det lange løpet uansett hvordan det går an, mange har latt merke til at Trump vil ignorere alt og enhver for å ta Putin inn i varmen tross hva amerikanerne selv skulle mene. Militært sett hadde ukrainerne bedre utholdenhetsevne enn antatt, men de trenger et avbrudd på mange måneder, om ikke år, for å gjenreise seg på nytt - nå er krigstrøttheten så sterk at et meget stort flertall er villig til å forhandle fremfor å søke militære resultater. Ingen hadde sett for seg vanviddet Putin hadde kunne makte å iverksette, ved å la det russiske folket villige ofre en million menn eller at han villig gamble med den russiske økonomien på det meste uansvarlige. Pentagon er blitt dypt bekymret fordi de innser at Trumps politikk fører dem mot krig mot Kina før eller senere, og de er simpelt ikke klar for dette. Dermed vil de kutte ned våpenassistansen til Ukraina. EU/NATO fremdeles lider av akutt inkompetanse, slik at man forbli forsvarsløst - etter sist nytt er Stealth-prosjektet i ferd med å bli kansellert pga. fransk-britisk uenighet. Dette viser at vi fremdeles har idioter med makten i EU/NATO. Ukraina kan ikke vinne krigen under de endrede geostrategiske og politiske betingelsene etter Trump kom til makten. Altfor lenge hadde ukrainerne blitt sulteforet, med et tap på trolig 500,000 til 700,000 døde, savnede, skadde og desertører - av dette 150,000 døde - av amerikanerne og dels sviktet av europeerne som selv i august 2025 hele fire år etter de første tegn på trøbbel er ikke i stand til å stå på egne føtter. Det kan heller ikke Russland; men Putins villighet til å ruinere Russland er så sterk, at man kan se krigen fortsette inntil Ukraina er tilintetgjort om mange år - som det så skulle koste titalls millioner liv for det russiske folket. Det gjør at man kan ikke fortsette utholdenhetskampen i det endeløse fordi russerne er villig til å betale en langt mye høyere pris enn det som er menneskelig mulig.

Roberts har gjort langt mer skade enn Trump og MAGA har gjort, det er han som mer enn noe andre hadde tilrettelagt for dagens situasjonen hvor det amerikanske demokratiet er direkte truet, og hvor den amerikanske unionens integritet som republikkens autoritet risikere å miste all eksistensberettigelse. Helt siden han overtok som høyesterettsjef i oktober 2005 hadde den føderale høyesteretten gradvis, men sikkert svekket den konstitusjonelle balansen og deretter regelrett saboterte statsstyringen ved å åpne for korrupsjon, maktmisbruk, rettighetsbrudd, valgundertrykkelse og sist lovløshet som tyrannstyre - som ved å gi presidenten absolutt immunitet i strid med hele 800 års legal tradisjon. Hvis det er en mann som kan anklages for at USA er brakt på randen av sammenbrudd, er det John Glover Roberts Jr. som hadde lurte alle helt siden begynnelsen, da man trodd på hans integritet og karakter som en "moderat konservativ". Istedenfor hadde Roberts i virkeligheten gått sterkt inn for å bryte ned den progressivliberale USA og tvinge gjennom en annullering av all utvikling siden "den progressive æren"s start. Altfor sent ble hans sanne natur gjennomskuet i det forrige året. Det er som med fotball, hvor dommeren med viten og vilje hjalp det ene laget og deretter begikk grove overtredelser som leder til voldsom kritikk som kom for sent - og mens fotballkampen kunne suspenderes, er det ikke mulig med høyesterettsavgjørelsene, det var en meget stor feil å gjøre de føderale høyesterettsdommerne helt uangripelig i kontrast til hele dommerstanden annetsteds. Roberts må fjernes, og alle hans høyesterettsavgjørelsene burde egentlig revurderes fordi han hadde i virkeligheten ført USA nedover en meget farefull veg som kan ende i unionsoppløsning, krig og verre. I folkeopinionen er det meget skremmende; man ser en gjentagelse av den tyske "opinionskrigen" fra mellomkrigstiden da konservative nazister var i åpen kamp med radikale kommunister/sosialister fram til 1933, mellom Andrew Tate-inspirerte ungdommer og Woke-inspirerte ungdommer, i visse steder er det så skarpe motsetninger at vold lurker like under overflaten. Det er dette som Roberts hadde tillatt i hans besettelse om å ødelegge den liberale USA med en statsfiendtlighet som skulle ha fått ham underkjent som dommer i den første plassen. Roberts var døråpneren for Trump. For dette må han bøte med livet hvis USA kollapser.

https://www.msn.com/en-us/news/politics/trump-may-personally-intervene-to-stop-mamdani-becoming-new-york-mayor/ar-AA1K30h4?ocid=hpmsn&cvid=1e5f798e5b934f3e957ccec7a12d94c3&ei=42 ...og de amerikanske etablissementspolitikerne er fremdeles blind, stum og døv til å ense slike alvorlige tegn - mange virker å være helt uten av stand til å fatte at Trump-fenomenet skyldes hans "outsider"-stemplet, som nå er i ferd med å pulveriseres for tiden, og de klarer likedan ikke å forstå det som gjærer i folket i New York. Der hadde en muslim kommet til bresjen som demokratenes valgkandidat for borgermesterposten, men istedenfor å ta lærdom av dette nektet både "gammeldemokrater" som Cuomo selv og republikanerne å ta saken omkring Mamdani på alvor. For de vil ikke. De vil ikke fatte at Mamdanis budskap er sosialistisk som fant et sterkt grobunn i folkedybden som hadde ikke kommet seg over knekken helt siden Finanskrisen i 2009 for mange år siden! I europeisk politikk finnes det en erkjenningsvilje for å lære og motsette som utmanøvrere sine motstandere som ved å stjele disses kampsak, noe som ikke er uvanlig med tanke på hvordan de høyrevridde rebellpartier som Frp i Norge var bearbeidet ikke ved å utelukke dem, men ved å gi og ta fra dem. Dette sees ikke omkring Mamdani, som hadde dessuten vunnet meget viktige poeng med hans antisionistiske holdninger i den amerikanske opinionen som er blitt mindre og mindre Israel-vennlig enn før. Dette klarer heller ikke gammeldemokratene og republikanerne å lese korrekt. Det er voksende interesse for sosialisme i den amerikanske bevisstheten, uansett om det er sosialliberalisme, sosialdemokratisme, sosialisme og sosialkonservatisme. Dette er et faretegn som ikke hadde vært sett på hundre år.

"Gerrymanderingskrigen" har fulgt til sterke endringer i folkeopinionen som med rett realisert at de risikere å miste stemmerett og omgjøres til politiske våpen; en nylig meningsmåling av YouGov vist at bare 38,4 % vil stemme på republikanerne og 43,7 % på demokratene. Og da er de selvstendige som stige gradvis, men sikkert mot 50 % -grensen ikke tatt med. Trumps popularitet er snart i fritt tall, alle meningsmålingene som stadig gav ham mer "støtte" ved å sammensette ulike resultater av forskjellige spørsmål, er ikke lenge troverdig. Mange reagere på Trumps stadige mer rasistisk retorikk, republikanernes egenrådighet og hele kaoset omkring tollsatsene hvor ingen av "avtalene" inkludert med EU respekteres i slutten - republikanerne meget merkelig ser ut til å ignorere bilkrisen. Uten å fatte at USA som "bilenes land" forutser større oppmerksomhet mot bilhold. En viktig årsak bak republikanernes uetiske ambisjoner om gerrymandering i sine delstater, som fikk demokratene til å erklære krig, noe som fulgt til "konservative"s angrep gjennom mediekanalene, men også økt interesse for demokratene som hadde lidd meget sterkt pga. stupiditet innenfor rådgivning og valget om å skjule Bidens kognitive vansker - er at bare kongressen kan straffe presidenten. Det er soleklart for alle at om demokratene overta senatet og huset, vil de definitivt stille Trump for riksrett - de har nå et par hundre grunner for det - og de vil også meget definitivt fjerne Roberts fra den føderale høyesteretten fordi høyestedommerne kan arresteres og straffes gjennom riksrett. De har simpelt ikke annet valg. Dette vet Trump og MAGA, som dermed vil ødelegge valgordningen og avskaffe det amerikanske demokratiet. Situasjonen i USA blir mer og mer bisarre og farefull, det er total splittelse mellom republikanerne og demokratene, de gamle spillereglene som demokratene så lenge hadde tvileholdt på, har blitt kastet ut i midten av en økonomisk snuhendelse uten sidestykke - for et halvt år siden gikk alt på skinnene, nå er resesjonstrusselen ikke bare reelt, man har ikke lenge noe mulighet for å stoppe Trumps tollvanviddet som bli verre og verre. Nå babler han om 100 % toll på chips! Uten å fatte at det vil krasje hele den amerikanske elektronikkproduksjonen! Og deportasjonene blir bare verre og verre, alle med feil hudfarge, feil navn og feil språk risikere å anholdes uansett om disse har statsborgerskap eller ikke. https://www.msn.com/en-us/news/us/is-owner-of-trump-burger-being-deported-biting-into-claim/ar-AA1K25n1?ocid=hpmsn&cvid=fb6deff4a5d8412f87d4b0967859ff1b&ei=22 Som denne saken så meget godt illustrert, en Trump-tilhenger risikere å miste enhver fordi ICE betvile hans status under en episode som kombinere korrupsjon, vanskjøtsel, inkompetanse, rasisme og mer. Som demonstrere hele problemet med amerikanerne, en galning med all makt, sabotører i dommerkappe og forkledde fascister som etter hvert viser for hele verden deres kvinneforakt, rasisme og klassebevissthet mot enhver som "ikke passe inn". Ikke bare utebli turister, mange som reiste til USA på visum har opplevd dårlig behandling og nå nylig regelrett utpressing, i det som er en prøvekult har det blitt lagt ned krav om "security deposit" på opptil 15,000 dollar for disse fra Malawi og Zambia, to fattige land - og det er oppdaget et mønster hvor det bygges opp et filtreringssystem på rasistiske kriterier mot disse fra Afrika, Øst-Asia og Midtøsten. Det er latt merke til at bare de rikeste og de hviteste som kom fra nordvesteuropeiske land, mer eller mindre er ønsket velkomne. Dette har ikke bare hatt effekt på turistøkonomien, arbeidsmigrasjonsmarkedet er hardt rammet fordi selv med arbeidstillatelse er det ikke mulig å unngå ubehageligheter - som gjør at mange enten sluttet eller utebli fra både universiteter og konserner. Det som før var en stri strøm, har minsket til lekkasjer. Dette gjør mange amerikanerne dypt urolig, da de innså at dette er svært alvorlig for deres land og økonomi. Folk som dro til "The land of the free", meddelt nå at de liker ikke lenge utviklingen. Det kan bli foretrekkende å dra hjem til undertrykkere i verste fall. Og på toppen ser det ut at "sosialist er kommunist"-hetspropagandaen som republikanerne hadde fremmet i lang tid, hadde fulgt til meget uvelkomne nyheter fordi man hadde ignorert at det politiske systemet er i en massiv tillittkrise pga. omfavnelsen av nyliberalismen, den republikanske kontrarevolusjonen og den demokratiske selvtilfredsheten - som 3B-loven har nå høyaktualisert. Da en GOP-politiker møtt opp i et forsamlingslokale - i et 100 % GOP distrikt - fikk han synlige sjokkskader da folk begynte å messe "beskatte de rike" gjentatte ganger. Det er observert meget sterk sosial misnøye og meget voldsomme sosialøkonomiske motsetninger. Harrison Ford kjent fra Star Wars-filmene advarer mot dette. Det kommer til å bli interessant i fremtiden, vil vi ser giljotiner i alle amerikanske byer om USA skulle eksistere, om ikke så mange år? Flere rikinger i USA ser ut til å planlegge flukt til New Zealand i det siste...

https://www.msn.com/en-us/autos/buying/driven-to-debt-america-s-car-crisis-is-pushing-drivers-to-the-edge/ar-AA1JsoHu?ocid=hpmsn&cvid=51b953ec7db54872fabc063331340f63&ei=17 CAR CRISIS. To ord i samme setning har aldri vært hørt på evigheter i USA, ennå er det presist hva som nå skje. Salgstallene går dårligere enn før, flere og flere hyrebiler benyttes, utenlandske brukbiler - som de japanske "kei-trucks" og europeiske småbiler med tretti år på seg bli bare mer og mer populært - tross republikanske inngrep - The Auto Affordability Squeeze The headline numbers are startling: * Thirty-eight percent of drivers have skipped routine maintenance, such as oil changes or tire rotations, due to strained budgets. * Eighty-six percent of Americans say they cannot afford a new car within the following year. * 45% want to replace their current vehicle, but can’t afford to. Nearly one in three drivers has taken on a second job to cover their car expenses. Among Gen Z, that number soars to 55%. That’s before you factor in geopolitical uncertainty. With Trump-era tariffs potentially returning and inflation still looming, even a $500 price hike would render car ownership unaffordable for 67% of drivers, according to the study. Used car prices, once the refuge of budget-conscious buyers, haven’t fully recovered from pandemic-era spikes. The average cost of a new car has climbed from $30,000 in 2012 to over $47,000 in 2025 — far outpacing wage growth. Den europeiske bilindustrien er sagt å være i krise, men det er fordi den er altfor sterkt eksportorientert; mens den amerikanske bilindustrien er i seriøs krise fordi hovedmarkedet for amerikanske bilmerker er kommet i krisetilstand. Det er ikke lenge brenselsutgifter, det er nå snakk om enhver knyttet til bilbruk.

Det var umulig allerede i våren 1998 da et allment opprør hadde brutt ut etter mange år med fredelig motstand som endt opp med å bli sterkt motarbeidet med rasisme, vold, undertrykkelse og voldsom hets som gjort forholdene mellom kosovoalbanerne og serberne stundom sterkt hatsk som sett under "den tapte våren" i 1999. Serberne hadde siden 1912 behandlet den albanske befolkningen meget stygt helt fra begynnelsen - som Jugoslavia tok sin død hele to ganger av - i generasjon etter generasjon, og den serbiske motvilligheten mot å erkjenne egne forbrytelser er så sterk, så gjennomsyrlig, at serberne har meget seriøse problemer med å kunne normalisere sine naboforholdene, selv makedonerne som er meste sympatisk, demonstrativt holdt seg unna - de har ikke venner i hele Balkan.

Så du har ikke norsk hjemadresse for å besøke NB.

Enig, men fra et militærslogisk perspektiv må man innføre militærsokkupasjon med tilhørende administrasjon, da spilt det ingen rolle om plan eller soldatstyrke, og IDF-offiserene hadde meget betimelig nok unnlatt å gå all-out inn ved å stadige påpeke problemet med manglende oppfølgingsplan etter man hadde avsluttet krigen. Og på akkurat dette feltet hadde Netanyahu begått meget alvorlige kardinalsynder ved å ikke ville hente inn Fatah eller klanbaserte opposisjon, da dette vil innbar en palestinsk administrasjon som vil gradvis avløse militæradministrasjonen. På dette punktet hadde israelerne erfaring fra 1967-1991 omkring militæradministrasjon i okkuperte områder, så nølingen i virkeligheten skyldes motvilje mot å erkjenne den palestinske tilstedeværelsen i Gazastripen. Selv russerne gjør det bedre enn israelerne ved å være bevisst på viktighet av okkupasjonspraksis og administrasjon av de okkuperte områdene. Dermed gjør dette hele situasjonen helt håpløst; det er ikke mulig å gjennomføre etnisk rensing fordi alle fysiske muligheter er effektivt avsperret, diplomatisk sett vil det bli altfor provoserende, og man risikere tap av anseelse og ry som på sikte kan sette den israelske statens eksistens i fare. Da burde man heller gjenreise okkupasjonsregimet, ta av seg silkehansker og hente inn internasjonal assistanse samt forberede grunnen for en fremtidig fred etter eliminering av den siste slagkraftige motstandskraften. Nådestøtet må settes inn for å kunne rydde opp og fortsette videre. I Libanon er det sett at Hizbollah gradvis, men sikkert avvæpnes til fordel for regjeringsstyrkene som dermed nå forberede seg på å avslutte prosessen i løpet av dette året, for ved å gå sløv og metodisk ut samtidig som man utnytte lokalpolitiske samtaler hadde man gjort betydelige fremskritt i løpet av det siste halvåret. Irans ekstraordinære ydmykelsen under "tolvdagerskrigen" hadde rystet moralen så meget, at de fleste Hizbollah-medlemmer deretter nærmere seg sunnimuslimene og kristne, som hadde vunnet viktige poeng ved å støtte dem mot det syriske opprørsregimet under grensekonflikten. I løpet av under to år har en enorm sikkerhetspolitisk revolusjon hendt; israelerne bare hadde kunne drømme om dagens situasjon hvor man hadde beseiret Iran på det militære feltet, ydmyket terroristfronten på det groveste, knuse den siste gjenstående palestinske motstandsbevegelsen, eliminert alle ytre trusler - nå gjenstår bare Hamas tilbake, men dets natur som en dødskult gjør det klart at det ikke er mulig å vente dem ut eller forhandle på egen bekostning. 7. oktober demonstrert for alle at Hamas utgjør en eksistenstrussel for menneskeligheten. Så ved å trekke ut krigen og stadig terrorisere befolkningen har Netanyahu endt opp med å risikere å tape - noe som er helt absurd tatt i betraktning omstendighetene - i møte med Hamas, som kynisk nok bryr seg ikke om annet enn å fornedre Israel gjennom sitt folks ufattelige lidelser. Før eller senere må det ta slutt.

Det kan være positivt i seg selv ettersom en militærsokkupasjon må innføres for å stoppe den humanitære katastrofen i Gazastripen uansett gislenes skjebne. Eks-generaler og politikerne hadde bemerket en usedvanlig oversensitiv holdning omkring militær tap i IDF, som gjør at altfor mange offiserer ikke villig påta seg risikobare oppdrag tross sterk press. Gang på gang hadde Netanyahu konfrontert IDF-staben omkring de krigsstrategiske alternativer, det må huskes at det ikke bare er Netanyahu og de høyreekstremistiske ministre som er ansvarlig for situasjonen i Gazastripen, IDFs militærledelsen er dypt involvert - og det var observert i lang tid at IDF-offiserer helst ville jevne ut alt og allikevel ikke gå inn. Bedre å drepe tusener fremfor å miste en soldats liv. Netanyahu hadde forstått at tiden er for lengst løpet ut. Hamaskrigen må avsluttes.

https://www.msn.com/en-us/news/politics/why-trump-s-texas-battle-over-the-house-could-end-up-affecting-every-american/ar-AA1JUUny?ocid=hpmsn&cvid=682b480d1d724ad9be1d9db900f7c83d&ei=30 Democrats might finally have learned something about Donald Trump — if they hope to beat him, they must get down in the gutter alongside him. Party leaders in powerhouse blue states on Monday vowed to emulate the president’s methods to create new Democratic-friendly seats in the House of Representatives in response to his bid to carve out five new GOP districts in Texas. Det var på tid. Over 63 % av amerikanerne misliker demokratenes strategi om å holde seg i ro under en meningsmåling, da det bli klart at man ikke kan forbli passiv, har man etter hvert hentet fram knivene på alle steder og gjort seg klar for krig. Hvilken er hva demokratitilhengerne i et halvt år hadde etterspurt. I kongressen har demokratene nå valgt å blokkere alt arbeid med republikanerne som nekter å innse at de bare dytte fra seg disse som trenges for å få gjennomslag for egne politikk. I California er demokratene villig til å bruke gerrymandering, i likhet med andre delstater, og de kan gjøre det uten legale hindringer fordi Roberts hadde blokkerte dommere i lavere instanser fra å ta affære. “We are at war,” New York Gov. Kathy Hochul said Monday, alongside several exiled Texas lawmakers, warning that Democrats should forget independent redistricting panels intended to draw fairer maps that represent a complex electorate. “The playing field has changed dramatically, and shame on us if we ignore that fact and cling tight to the vestiges of the past,” Hochul said. “That era is over. Donald Trump eliminated that forever,” she said. WAR. Det som så lenge hadde vært fryktet, har hendt; for første gang siden 1861 er det nå åpen krigstilstand mellom riksdekkende partier i USA i det politiske livet - en situasjon som republikanerne hadde aktivt oppmuntret til siden 1994. Given all this, if the Democrats don’t fight back now, when will they ever fight? De er ikke gitt andre valg. Republikanerne nekter å innse at de er gått for langt, og det er merkbart at stemningen blant amerikanerne har forverret seg inntil punktet at sammenbruddstegn kan sees på lang hold. Demokratiet er i ferd med å bli nedlagt, og amerikanerne flest fattet ikke det - for det er ikke Trump som er den egentlige trusselen, det er det republikanske partiet som har blitt kapret av demokratifiendtlige ekstremister. Bare 36 % støtter Trump omkring hans økonomipolitikk, det merkes at partilojalitet og gammeldaglige makttenkning er det som sørger for "høye" tall bak presidenten som har utløst et økonomisk ragnarok som nå er synlig for alle. Og andelen synker; turister utebli, importstallene er rød, eksporttallene har ikke bedret seg, gjeldstyngden har forverret seg, det hersker forvirring omkring statsbudsjettet som et resultat av 3B-skatten - og amerikansk upopularitet er voksende. Modi er frustrert, men han har seg selv å takke for at et tiårgammelt prosjekt gikk i vasket mellom India og USA, som likedan opplever voksende fiendtlighet og frustrering i alle kanter. Mange rikinger i USA begynner å bli nervøse for sine bankkontoer i Sveits hvor det er sterk sinne rettet mot Trump. https://www.msn.com/en-us/money/markets/trump-s-rotten-character-has-become-a-problem-for-our-whole-economy-analyst/ar-AA1JUcR0?ocid=hpmsn&cvid=682b480d1d724ad9be1d9db900f7c83d&ei=30 Trump avsløres som en bløffmaker og svindler som simpelt ikke skjønte seg på grunnleggende økonomi. Og hans maktbegjær sammen med total ignoranse for hva andre gjøre i hans plass gjør ham dypt uegnet.

Som ventet har det hendt; og dette klarer ikke de texanske republikanerne å forstå - slik at disse har endt opp med å gjøre alt vondt verre. Da republikanerne ville tvinge gjennom det konstitusjonsfiendtlige vedtaket som ville ha ødelagt valgsystemet, valgt de demokratiske representanter å marsjere ut. Istedenfor å innse at de hadde gått for langt og skapt en meget alvorlig delstatlig krise har de gått sterkt ut med et legalt tvilsomt vedtak om å arrestere samtidige folkevalgte. https://www.msn.com/en-us/news/politics/texas-governor-orders-arrest-of-democrats-who-fled-the-state-over-redistricting/ar-AA1JT8Ra?ocid=hpmsn&cvid=1b488e65b5f04b2896e76e10a6932778&ei=17 Dette er å helle olje på bålet, nå vil ikke de demokratiske folkevalgte som har forlatt delstaten, vender tilbake og det er tegn om at det har blitt et totalt brudd mellom de to partier. Her hadde republikanerne opptrådd meget antidemokratisk ved å ignorere at 43 % av befolkningen har stemt demokratisk. Og at over en tredjedel av alle folkevalgte er demokrater. Dette fulgt til rabalder, flere ledende mediekanaler sier nå rett ut at republikanerne har regelrett kuppet makten. https://www.msn.com/en-us/news/politics/largest-texas-newspaper-rebukes-greg-abbott-over-redistricting-power-grab/ar-AA1JTHNI?ocid=hpmsn&cvid=1b488e65b5f04b2896e76e10a6932778&ei=40 Abbott truer med å kaste alle 50 demokratiske folkevalgte i delstatskongressen, da innbar det at det ikke vil lenge være et legalt styredyktig mandat på plass i den amerikanske delstaten, som dermed vil helt opphørt med å bli demokratiskstyrt. Mange i Texas er dessuten mektig oppbrakt etter de dødelige flommene som kostet 135 til 138 liv, som etter hvert vist seg å skyldes manglende investeringsvilje for flomsikring, varsling og katastrofetiltak på republikansk hold. Mange hadde tatt til orde for ro og orden politisk sett etter en slik katastrofe, men dette hadde Abbott, Trump og republikanerne nektet å respektere. På republikansk hold er det nå synlige fascistisk retorikk og bevisste angrep på "utenforstående" uten å fatte at disse fremme autoritære ettpartitendenser. Former Democratic Texas Representative Colin Allred, also a past U.S. Senate candidate against Senator Ted Cruz, in a statement on Sunday: "This fight isn't just about maps—it's about power. When Republicans silence Black and Latino voters, they're not just rigging elections. They're rigging who gets health care, clean water, and a fair shot. "Let's be clear: they don't just want to rig the vote. They want to use that power to rig the economy — to keep helping the wealthy and well-connected while working families get left behind. Det kommer til å bli mye verre. Republikanerne er nå gått for langt, slik at de har krysset viktige grenser og kan ikke lenge snu - i Texas ser man nå at disse er i ferd med å tilsidesette folkestyreprinsippet til fordel for partiideologi og høyreekstremistiske målsetninger. https://www.msn.com/en-us/news/politics/the-supreme-court-just-revealed-its-plan-to-make-gerrymandering-even-worse/ar-AA1JTFdc?ocid=hpmsn&cvid=1b488e65b5f04b2896e76e10a6932778&ei=40 Og Roberts i den føderale høyesteretten er fast besluttet på å ødelegge den meget viktige stemmerettloven som var innført for å hindre valgundertrykkelse, slik at man kan deretter manipulere valg og tillate valgjuks som valgundertrykkelse ikke bare med gerrymandering. Uten å fatte at det vil ramme halvparten av det amerikanske folket og gjør majoriteten av alle stemmegivere helt oppbrakt. https://www.msn.com/en-us/news/politics/fight-fire-with-fire-new-republican-push-triggers-a-political-arms-race/ar-AA1JRKnc?ocid=hpmsn&cvid=1b488e65b5f04b2896e76e10a6932778&ei=40 Akkurat som Jugoslavia nærmere USA seg sammenbruddet. For hva kommer til å skje når millioner på millioner av misfornøyde menn og kvinner ikke lenge kan få stemme, når disses folkevalgte arresteres, når valglokaler stenges og når man oppleve tjenestenekt, sabotasje og regelrett lovbrudd? Republikanerne er allerede i full gang med å stoppe all føderal assistanse til delstater, kommuner og regioner under demokratisk kontroll. Republikanerne maktet ikke å innse at de ikke har flesteparten av folket med seg, og at de ødelegge det veldige systemet som opprettholde den amerikanske republikken. Og det hadde vist seg at mye statistisk data som hadde kommet inn i de siste måneder, var regelrett overoptimistisk eller falsk slik at revideringsarbeidet kom som et stort sjokk - som i første omgang er omkring arbeidsmarkedsrapporter. Det vist seg at mange jobber utebli, det var langt færre jobber enn antatt. Revideringsarbeidet fulgt også til at man oppdaget at arbeidsmarkedet er så ustabil, at det blir færre og færre arbeidsansettelser, mens det meldes om flere og flere arbeidsledige enn før. Plutselig oppdaget man at Trumps økonomipolitikk har gått helt galt. Alt går nedover.

Den skandinaviske korrupsjonskulturen er relasjonsbasert mellom slektninger, bekjente, venner og samarbeidspartnere som utnytte systemet uten andres viten for egen vinning. Som med Solberg og hennes ektemann, dette er et meget glimrende eksempel på korrupsjon gjennom innsidehandel og opplysningsmisbruk, som det i virkeligheten er meget mange av, de fleste oppfattes som vennetjenester, gjenytelser og felles vinning - dette skje innenfor relasjoner fremfor å være systematisk som i resten av verden. Det finnes flere norskspråklige bøker som kan letes fram på NB, det var for mange år siden en meget god bok som forklart at den skandinaviske korrupsjonskulturen er unik i verdensbasis, av den grunnen er Norge og Sverige i toppen over relasjonskorrupsjonssaker som går mange tiår tilbake helt til midten av 1800-tallet. Den gang hadde man mer "normal" korrupsjon som var systematisk slått ned av myndighetene og sosiale press, slik at systemutnyttelse, forfekte tjenester og tvilsomme omgang med verdisaker i det skjulte blir regelen. Vi finner ikke "vanlige" korrupte handlinger som innvandrere fra andre land som korrupsjonbekjempere fra andre land som Eva Joly ville ha gjenkjent i Norge, da dette stort sett utgjør unntak i den skandinaviske korrupsjonskulturen. Ofte var det enkeltpersoner med tilhørende sosialmiljø som blir tatt i "fersken". Det gjør at det ikke er mye korrupsjon i Norge, men den er utelukkende lokalt. Alle land har deres egne kultur omkring korrupsjon; vi har mafiainfisert korrupsjon i Italia og elitebaserte korrupsjon i Frankrike (knapt en enslig statsminister eller president i de siste tretti år har unngått mistanke om korrupsjon, som plassere franskmennene i en særplass) for eksempel. Og av den grunn er finansforbrytelser ofte straffet hardere enn andre forbrytelser, selv om den folkelige skjerpelsen av kriminalstraff for vold, drap og alvorlige krenkelser har rettet opp noe av dette. Ennå; som Solberg og flere saker fra Stortinget har vist; så snart noe råtnet hadde oppstått er den vanskelig å oppdage og fjerne tidsnok da det stort sett hendt i lukkede omgivelser fram til skaden er hendt. Det er flere tusen kjente eksempler uansett om det er om småsummer eller store formuer, i de siste tretti årene - og mange av disse var gjentagelsesforbrytelser. Oslo hadde for eksempel opplevd en skandale omkring busskjøp fra MAN da folk på innsiden tok seg betalt og beskyttet hverandre inntil tysk granskning avdekket dette. Og; som sett flere ganger, spesielt i Gjertrum, kunne slike tette relasjoner mellom folk med penger og makt i suspekte omstendigheter utløse meget farefulle konsekvenser som da en kvikkleirsras satt flere hundre mennesker i livsfare. De ansvarlige dessverre ble ikke straffet, for det er vanskelig å påvise straffbare forhold der.

Det russiske presset er helt uopphørlig - så meget, at russerne sløst bort enhver de har, tok i bruk alle virkemidler og bryr seg ikke om annet enn å bare fortsette mot et forsvar som simpelt er kraftig overstrekket, fattig på menn og svak når det gjelder ildkraft. Dette produserer resultater for russerne. Fra Nordøstfronten; russerne har utvidet brohodet over Osj-elven fram til P-79 vegen og kommet til Kupyansk fra nordvest. Videre mot sør, et brohode mot Lozove-området nord for Lyman har blitt skapt samtidig som de rykket fram nordvest for den samme byen, som trues fra øst. Fra Kostiantynivka-fronten; byen Toretsk har blitt overløpet av russerne etter et uventet gjennombrudd langs T-05-16 vegen mot nord, som i realiteten åpnet opp vegen mot den strategiske viktige byen Kostiantynivka - samtidig som ukrainerne måtte evakuere Chasiv Yar-området inkludert de viktige høydene som gir oversikt mot vest der Kostiantynivka ligger. Og fra sørvest nærmere russerne seg den samme byen langs H-32 vegen. Fra Pokrovsk-fronten; det russiske gjennombruddet over H-32 vegen har fulgt til at det mer eller mindre er helt avskåret mellom Pokrovsk-forsvaret og Kostiantynivka-forsvaret etter russerne tok seg fram til Rodynske-området. De aktet å omringe den meget strategiske viktige byen og tvinge ut ukrainerne som ikke kunne bli værende. Fra Søndre Donbass-fronten; russerne prøver å presse seg oppover H-15 vegen mot den strategiske viktige byen Pokrovske, ellers er det stille med unntak av Kamyanske-frontavsnittet hvor russerne prøver å åpne opp vegen mot storbyen Zapo. Fra Khersonfronten; ukrainerne kan ikke stoppe de luftbårne angrepene som bare fortsette og fortsette, en bro har blitt tatt ut - mens russiske bakkestyrker prøver å ta seg fram til østbredden av Dneprfloden. Under enhver omstendighet kan ikke ukrainerne holde stand, de risikere å miste hele Donbass i slutten, i august-september risikere man at Pokrovsk og Kostiantynivka - de siste to strategiske K-byene - vil går tapt, og dermed vil bare Slovjansk-Kramatorsk regionen være tilbake under ukrainsk kontroll. Mer enn 90 % av Donbass vil være tatt av russerne, som ikke bryr seg om de ødelegge alt. Det meldes om nødtilstander ikke bare i okkuperte områder, men også i russiske smådistrikter fordi sivilressurser hadde forsvunnet. Russerne fortsette uten stans tross tapene, og det virker som at Putin ikke skjønte hvorfor hans grenseoffensivene har helt stoppet opp. Simpelt fordi bristepunktet er nådd for de russiske styrkene, som dermed konsentreres om Donbass. Fra Sumyfronten meldes det at russerne vek tilbake selv for minst press, og mange ukrainske motangrep avslørte at russerne nekte å sende ut for mange menn forut av frykt for masseovergivelse. De sender nå ut små styrker man kunne ha under stram kontroll. Mange russerne massakreres for fote fordi disse fra bak presser dem fram, mens ukrainerne som er altfor få og altfor handlingshemmet pga. ildkraft og speiderdroner, måtte vike hele tiden. Nye data viser at Putin har nå brukt ALT fra Sovjettiden; nå hente de inn materiell som er helt opprustet og ubrukelig, for å bygge nye våpen og kjøretøyer til tross for at det knapt kan forsvares. I likhet med Ukraina er russerne nå blitt avhengige av eksterne kilder som Nord-Korea og Kina for våpen- og ammunisjonsproduksjon. Dette forverres av Putins politiske valg om å bygge opp ressurser for en fremtidig krig mot NATO, tross allmenn fornuft. Mye nyproduserte krigsmateriell konsentreres mot NATO fremfor sendes til Ukraina. Som varslet for flere måneder siden har russerne nådd veggen; hvis de skulle bryte seg gjennom veggen vil de tilintetgjøre seg selv.

The vetting crisis in the Trump administration doesn’t only extend to staffers, but it also extends to US ambassadors. Tom Barrack, the billionaire real estate mogul turned U.S. Special Envoy to Syria and Ambassador to Turkey, faces mounting scrutiny over his prioritizing of Islamic foreign interests over American values, and his brazen enabling of jihadist violence that undermines U.S. credibility in the Middle East. Tom Barrack Is A DISASTROUS Diplomatic Appointment Who Enables Jihadist Expansion In The Middle East Barrack, a longtime political fundraiser with ties to Gulf monarchies, lacks traditional diplomatic or national security credentials. His appointment to high-level diplomatic posts is alarming, given that his primary expertise lies in leveraging political connections for financial gain. His lack of regional expertise and deep financial ties to foreign regimes make him unfit for roles shaping U.S. policy in volatile regions like Syria. In 2021, Barrack was indicted by the U.S. Department of Justice for acting as an unregistered foreign agent for the United Arab Emirates, accused of using his access to the Trump administration to advance Emirati interests. The charges highlighted encrypted communications, undisclosed financial ties to UAE and Qatari sovereign wealth funds, and attempts to influence U.S. policy without proper disclosure. Though acquitted in 2022, the trial exposed Barrack’s extensive connections to Gulf states and raised questions about his loyalty. “The acquittal didn’t clear his name—it exposed his playbook,” said a former State Department official, speaking anonymously due to the sensitivity of the matter. Syria: A Foreign Policy Disaster As Special Envoy to Syria, Barrack has been accused of whitewashing atrocities committed by Al-Qaeda-linked factions, such as Hayat Tahrir al-Sham (HTS), and rebranding them as “tribal militias” to shield Qatar- and Turkey-backed groups. Sources in IC tell me he ignored Israeli intelligence warnings about an impending massacre of Druze civilians in Suwayda, Syria, and later condemned IDF operations targeting jihadist convoys, deflecting blame from the perpetrators. The consequences were catastrophic. In Suwayda, hundreds of Druze civilians were reportedly raped, mutilated, and executed by HTS-led forces. Since Julani’s massacre, leaked communications reveal Barrack’s office attempted to shift blame to Israel for Julani’s ISIS inspired killings of the Druze. Barrack has falsely claimed that HTS leader Abu Mohammad al-Julani’s forces were “not even in the city”. His claim has been contradicted by video evidence and survivor testimonies. Captured Syrian soldiers admitted to donning ISIS and Sunni Bedouin garb to carry out systematic executions of Druze women and children, with survivors identifying Julani’s forces as the attackers. Tom Barrack Has A Pattern of Alleged Corruption Barrack has a history of opaque financial dealings and what many view as political influence peddling. His real estate empire, intertwined with Gulf investments, has long raised concerns about conflicts of interest and whether he is truly serving America, or if he is flashing his political access. His tenure as ambassador to Turkey has drawn particular ire for aligning U.S. policy with Turkish and Qatari interests, including shielding Islamist proxies like the Muslim Brotherhood. Such actions betray U.S. allies like Israel and undermine efforts to counter jihadist expansion in the Levant. For the sake of US national security, Tom Barrack should face immediate removal from his diplomatic roles. I understand many in the Trump admin view Barrack as a friend, & even a donor, so let him go back to being just that, instead of an Ambassador. Barrack’s actions have cost lives and eroded America’s moral standing. His continued enabling of Julani is a threat to US national security and all non-Muslim religious minorities. Selv om det har roet seg noe, har ikke volden tatt slutt. Selv om den drusiske fristaten "godkjennes", har ikke det islamistiske opprørsregimet gitt opp, det lanseres raid dypt inn i Suwayda som dertil settes under total blokade. Så langt er drusere isolert fordi Trump hindrer Netanyahu fra å gripe inn, og syriskkurderne nektet å la seg avvæpnes med meget gode grunner. Men dette ville ikke Trump-regimet høre snakk om til tross for at mange i USA hadde reagert Barracks atferd.

Norge er i verdenstoppen sammen med Sverige når det gjelder relasjonskorrupsjon. Det finnes ikke en kultur for korrupsjon omkring tjenesteutveksling mellom fremmede eller betaling for ekstratjeneste som unntaksrett i de skandinaviske landene, slik at det som tradisjonelt betegnes som korrupsjon er sterkt underrepresentert - i kontrast til vennetjeneste, relasjonsforhold og habilitetsforhold hvor tillit mellom enkeltpersoner verdsettes høyere enn samfunnsmoral og folketillit. Det er ganske mange korrupsjonssaker som alle avslørte en rød tråd i Norge; korrupte handlinger stort sett hendt innenfor relasjonsforhold. Solberg burde ha blitt kastet ut, hun har trukket Høyre langt ned med hennes korrupsjon slik at hun og hennes parti er i krisestemning når disse bare et år siden skulle ha meget gode utsikter for å vinne valget i denne høsten. Nå er Frp størst på høyresiden mens Ap har fått fornyet tillit etter Stoltenberg kom inn i bildet. Hennes parti har glemt at råtne epler forpeste eplekurver. Jeg kommer ikke til å stemme Høyre før Solberg og hennes nyliberalister er fjernet.