JK22

Etter den siste høyesterettsavgjørelsen hvor Roberts merkelig nok sluttet seg til de liberale, er det oppdaget en konflikt mellom dommerne, akkurat hva Roberts hadde i mange måneder prøvd å forhindre. De fleste dommerne som ikke kom fra FedSec, har tydelig brutt med den føderale høyesterettens autoritet som har blitt sterkt svekket av konstitusjonsstridige avgjørelser som kan ansees som meget seriøse konstitusjonsbrudd. Vi ser fremdeles dommerne som prøver å stoppe Trump og republikanerne, og disse lot til å utgjøre et flertall mot FedSec dommere som mer og mer har satt seg dels utenfor med deres tydelige partiske holdninger. Justice Gorsuch Is Fed Up With Lower Courts Repeatedly Defying SCOTUS Dette er et tegn på at dommerstanden demobiliseres slik at domstolene ikke lenge kan fungere, ettersom FedSec dommere er fast besluttet på å tvinge gjennom sine ambisjoner om å sabotere det konstitusjonelle systemet, som har dels helt stoppet opp fordi republikanerne nekte å stoppe Trump eller sine ulovlige handlinger. Mange dommere som tidlig var opptatt av å opprettholde autoritetsrespekt, har nådd punktet hvor det ikke lenge er mulig å respektere en høyesterett som er kommet i hender på reaksjonære krefter. Opinion: Once again, Democrats have proven how useless they are Og demokratene sliter svært kraftig. Det vist seg at de demokratiske folkevalgte simpelt ikke har "kampånd" som sett omkring de texanske demokratene som gjort det rette ved å forlate delstaten for å hindre ødeleggelsen av det demokratiske styret, men de valgt å retirere etter bare to uker "fordi de kan ikke vente i måneder". Det vist seg at altfor mange folkevalgte hadde så dyre vaner samtidig som disse ikke fikk finansiell støtte, så disse fant seg i kostbare hotell, luksusboliger og bolig som ikke falt i disses smak. Dette gjør mange meget sint og helt oppgitt. Så nå er Texas blitt ikke-demokratisk - og når texanerne innser at de i øyne på resten av verden ikke lenge er innbyggere i en demokratisk stat, kan det bli veldig interessant. Republikanerne nektet og atter nektet å innse hva de driver med, fatte ikke at de er blitt demokratifiendtlige. Opinion: MAGA is destroying Madisonian democracy I have previously attributed the troubling rise of national political polarization to the erosion of the middle class — a deep concern of thinkers as far removed in time and space as Aristotle and James Madison. But what about the link between the rise of polarization and the concentration of power in the person of the president? James Madison feared both. In a famous phrase from The Federalist Papers, he warned that “the accumulation of all powers, legislative, executive, and judiciary, in the same hands . . . may justly be pronounced the very definition of tyranny.” He concluded that “Ambition must be made to counteract ambition” — that each branch of government must have “the necessary constitutional means and personal motives to resist encroachments of the others.” Were he still alive, Madison would no doubt be dismayed at Congress’s dereliction in this regard — and this 119th Congress has been startlingly passive. Republican majority members, fearful of being primaried, refuse to assert their constitutional powers or even carry out basic obligations to vet President Trump’s nominees. Madison saw “faction” — that is, rivalry between elected officials across political parties — as anathema to good government. But he saw rivalry between branches of government as essential. He feared majoritarian tyranny if one political party, representing a set of narrow interests or ideologies, achieved dominance. He also feared that such tyranny was far more likely when the various branches of government became too chummy, failing to defend their own constitutionally assigned powers. So he aimed at a hybrid and multi-layered political structure that would preclude concentration of power in any one person, institution or interest group. The Marshall Plan is a shining example of Madison’s vision: sound policy emerging from cooperation across parties and competition across branches. A Democratic president, Harry Truman, initiated the massive European aid scheme in 1947 — and it could never have been legislated without considerable support from congressional Republicans, who controlled both houses. But the Republican chairman of the Senate Foreign Relations Committee, the one-time isolationist Arthur Vandenberg, was no rubber stamp. He insisted on the plan requiring annual appropriations, strong market mechanisms to ensure productive use of aid, an independent body to administer it and military backing to prevent Soviet subversion of it. Today, we have the opposite. Few congressional Republicans would ever have dreamed of levying massive global tariffs and changing their rates at whim. Yet virtually none have stood up to assert Congress’s prerogatives and oppose this. Even when Trump endangers national security by reinstating high-end chip exports to China, Republicans stay silent. They have further been complicit in ensuring that there are precious few competent and independent voices in the White House by confirming unquestioning Trump loyalists to positions for which they are unqualified, ranging from Defense Secretary Pete Hegseth to Health and Human Services Secretary Robert F. Kennedy. On deck now is the Bureau of Labor Statistics Commissioner nominee, and Trump supporter, E.J. Antoni, whose elevation threatens to undermine the integrity of the nation’s most important and consequential jobs and inflation statistics. It is hard to imagine any of these performance artists passing Congressional muster under earlier administrations. Outside Washington, electoral gerrymandering, once pursued with a courtly disingenuity, is now being pursued with an oafish partisan gusto. The president himself says his party is “entitled to five more [House] seats” in Texas. In an astounding 80 percent of our states, a single party already controls the House, Senate and governor’s office — a so-called trifecta — or has enough power to block gubernatorial vetoes from the other party. With further redistricting, this figure could hit 90 percent before the end of Trump’s term. The upshot is that Americans are increasingly living in airtight partisan state and local political bubbles, while being governed nationally by a single individual openly hostile to the interests of half the population. From a Madisonian perspective, American democracy is at present spiraling headlong in the wrong direction. In the words of famed Nazi jurist Carl Schmitt, Trump has established and demonstrated his position as “sovereign” by repeatedly “deciding” unilaterally on “exceptions” to the constitutional order, then designating for punishment political “enemies” he sees as obstacles to the exercise of his sovereign will. He has singled out former Presidents Barack Obama and Joe Biden, former Joint Chiefs of Staff Chairman Mark Milley, former CIA director John Brennan, former FBI director James Comey, Democratic Sen. Adam Schiff (D-Calif.) and New York Attorney General Letitia James for legal retribution — even declaring some of them guilty of “treason.” He has shaken down law firms and universities and even refuses to rule out pursuing a constitutionally prohibited third term. Abroad, he has declared outlandishly bogus “emergencies” under the 1977 International Emergency Economic Powers Act to threaten or impose massive import tariffs — tariffs such as those targeted at Brazil for its judicial prosecution of former president Jair Bolsonaro. He has even threatened to annex Canada, Greenland and the Panama Canal. Schmitt, who only died in 1985, would no doubt consider Trump the clearest possible evidence that Madisonian liberal democracy had always been living on borrowed time. If it crumbles further, it may be tragically impossible to recreate. Power is rarely restored to a legislature when arrogated by an executive — particularly when enabled by a partisan judiciary. Should Democrats regain both Congress and the White House in 2028, payback will likely take priority over reestablishing constitutionalism. Performative conflict will take priority over good-faith cross-party bargaining on policy and personnel. The burden of saving our system therefore rests with MAGA Republicans, who must slam on the brakes before the road ends. Vegen vil ende med USAs kollaps. Schmitt kritiserte veldig sterkt "det madisonianske systemet" for manglende evne for å hindre partidominans fra maktakkumulasjon og regelrett sabotasje gjennom misbruk av "checks and balanses"-systemet som likestilte presidenten, kongressen og høyesteretten uten et formelt makthierarki og strukturplan fastslått i konstitusjonen som simpelt glattet over det meste. Allerede i Madisons levetid - han døde i 1836 - hadde presidenter, kongress og høyesterett i tretti år demonstrert de innbygde svakheter uten at det var tatt affære. Men han tolererte dette fordi han ville ha et "valgbart oligarki" hvor oligarkiet skulle dominere alle tre institusjoner - "ambisjon bestrides med ambisjon" - og nektet å fatte at hans motvilje mot å erkjenne partipolitikk åpner for partidominans i senere tid. Trump Suggests Chicago Will Get National Guard Next—Here’s Why It Would Be Harder To Do Than DC Som varslet vil Trump nå sende militære til andre byer, Chicago i første rekke. National Guard to be deployed in 19 states to support ICE operations — see if yours is impacted Og som varslet annetsteds; nå skal militære deltar i deportasjonsoperasjonene sammen med ICE i minst 19 delstater. Det er mulig å se en plan bak Trumps ønsker om å sende nasjonalgardister ut, han vil underligge disse total føderal kontroll, dvs. hans egen kontroll, i strid med loven. Om dette fortsette vil det ikke lenge være noe som kan mobilisere lokale militære for å bryte seg ut av Unionen eller gjør motstand mot føderasjonen.

Vidunderlig. Om det ikke er nok... 4,000 amerikanske soldater og en flotilje på et dusin krigsskip deriblant tre destroyere og tre landingsskip sendes til kysten utenfor Venezuela. Det mumles i Colombia om dette er krigsforberedelse for å fjerne Maduro-regimet som tross alt er sterkt upopulært. Maduro Throws A Fit As US Warships Reportedly Set To Deploy Off Venezuelan Coast China Reacts To U.S. Deployment Of Troops Off Venezuela's Coast, Says It 'Opposes The Use Of Force Or Threats In International Relations' Colombian President Petro Says U.S. Claim Of Maduro Leading The 'Cartel de los Soles' Is a 'Lie Like Iraq's Weapons Of Mass Destruction'

Texas’s New Map Is Racial Division by Another Name I represent the people of El Paso, Texas in the state legislature, a west Texas district that is a 14-hour drive away from the Louisiana border. Yet, data from the Texas Legislative Council indicates that the congressional lines Republicans are rushing through Austin manages to somehow knit 90% of the state’s white voting power across that entire expanse—while slicing Latino and Black communities into pieces so small they have little power to choose their own representatives. Fueled by rapid Latino population growth, Texas has amassed new congressional seats. But these gains have not strengthened the political voice of the communities driving that growth. Instead, Texas Republicans have, in my view, used racial engineering to make sure Texans of color cannot meaningfully influence elections for Congress or the state legislature. Latinos now make up a larger share of Texas’s 31 million population than in California, the state often considered the Latino capital of America. Texas also has more Black residents than Georgia, despite Georgia’s reputation as a center of Black political power. Nearly 60% of Texans are people of color, and 95% of the state’s population growth in the past decade has come from those communities. Despite this reality, Texas’s new congressional lines position white voters to decide at least 26 of the state’s 38 congressional seats—putting power in the hands of white voters by design, not accident. In another three districts, a “Latino majority” exists only on paper: map-drawers split cohesive barrios, added high-turnout Anglo precincts, and minimized the share of voting-age Latino citizens, handing the keys to white voters in these districts as well. Together, the racially-engineered 26 white-majority seats—plus the three manufactured “Latino” seats—is how the federal and state government openly conspired to gain additional Republican congressional seats. But the Trump Administration’s ambitions come at the expense of Latino and Black Texans. Here’s the blunt math on the Texas Republican proposal: under this map, my team and I estimate it would take roughly 445,000 white residents to secure one member of Congress, but about 1.4 million Latino residents and 2 million Black residents to secure the same. In effect, the political “worth” of a Latino Texan is cut to one‑third of a white Texan’s, and for Black Texans, to one‑fifth. On paper the districts are equal in population; in practice the map assigns unequal electoral weight across racial lines. This means that the value of one Latino resident’s vote is worth just one-third the value of one white resident, and a black resident is one-fifth; it would take three Latino Texans, or five Black Texans, to equal the voting power of a single white Texan. Republicans insist this is just politics. But Texas has a long, well‑documented history of crossing the line from hardball politics to what I would define as unlawful racial engineering. In 2006, the Supreme Court threw out a South Texas district for unlawfully diluting Latino voting strength after a mid‑decade redraw. Federal courts found problems with parts of the state’s 2011 maps, too. Texas operated under federal “preclearance” for decades because of past discrimination. When Shelby County v. Holder in 2013 removed that guardrail, it invited states like Texas to test the limits—passing racially engineered maps that can stand for years while litigation drags on, yielding short-term gains of up to five additional U.S. House seats. Courts have recently required more Black opportunity districts in Alabama and allowed a second Black district to stand for now in Louisiana, underscoring that the Voting Rights Act still means something when states overreach. Texas, meanwhile, is moving in the opposite direction. Some Republicans argue that growing GOP support among a subset of Latino voters in Texas justifies these lines. But even if you accept their premise, the Voting Rights Act is about opportunity, not partisan outcomes—ensuring communities of color can form districts where they have a realistic chance to elect their preferred candidates, regardless of party. Here, the state is doing the opposite: cracking and packing Latino and Black neighborhoods to reduce the number of such districts. This potential racial engineering sidelines communities of color and ensures they cannot meaningfully influence elections for Congress or the state legislature. If this plan passes, Texas Latinos could become the most underrepresented racial or ethnic group in all 50 states. The level of under-representation in Texas’s proposal far exceeds the disparities that courts already forced Alabama and Louisiana to correct. Maps like this do not merely entrench a party; they entrench a racial hierarchy. By cracking Latino barrios and Black neighborhoods, dismantling multi-racial districts, and fine-tuning the citizen-voting-age share to keep those communities just below the thresholds where they can elect their candidates of choice, the lines ensure white voting blocs remain decisive—even inside districts labeled “Latino.” That is racial vote dilution: it denies Latino and Black Texans an equal opportunity to translate population into seats, and it teaches a generation that their ballots carry less electoral weight because of race, not ideas. A government that is not accountable to Latino and Black Texans teaches children early that their voices don’t count. Their families, who pay taxes, work hard, and build this state, are told their votes will be discounted by design and that representation can be rationed by color. When districts are drawn to dilute their votes, the message is that citizenship is conditional and equal protection negotiable. That is the very struggle the civil rights movement sought to end: government may not target voters based on race and then claim neutrality at the ballot box. We have seen this before, from literacy tests to poll taxes—different tools, same result, keeping power just out of reach. A true democracy demands maps that make our government accountable to all of its people, not just the ones it prefers. Texas har sluttet å fungere som en demokratisk stat fra den 20. august 2025 og blitt den første rasefascistiske staten i Vestens historie ved å ha et rasebestemt styresystem etter fascistiske kriterier for hender på et parti som nesten bare består av hvite, medregnet disse peninsular latinos med 100 % europeisk herkomst og hvit hud som senator Ted Cruz. Her har et parti bestemt seg for å stenge ut 60 % av befolkningen i Texas til fordel for de hvite som utgjør 39 % av befolkningen. I verste fall kan dette lede til splittelse og katastrofe, for det virker som republikanerne ikke maktet å ense at distriktene med fleste demokratiske stemmer og minoritetsamerikanerne er konsentrert langs grensen og den søndre sentrale Texas samt søndre kyststrøk helt opp til Galveston. Delstatshovedstaden, Houston, har bare 21 % av befolkningen som hvite. Denne storbyen er senteren for delstatens energiøkonomi, hvor arbeidere stort sett ikke er hvite, men minoritetsfolk. Følgene av dette kan bli snakk om total katastrofe - som i verste fall, om USA skulle kollapse i fremtiden, ser delstaten Texas returnere helt tilbake til utgangspunktet i 1820-tallet, da delstaten var en meksikansk provins.

They are incapable of even running a kindergarten. Iranian officials warn Tehran could run out of water in weeks amidst massive drought : NPR Vannkrise. Energikrise. Økonomisk ragnarok. Katastrofal elendig ledelse. Det vist seg i dag at det iranske presteregimet er lik elendig på etterkrigsoppgaver som å føre krig, det er nå kontinuerlige strømbrudd, maskiner over hele landet for diverse oppdrag brytes sammen, brenselsmangel bli mer og mer vanlig, og på toppen er det akutt vannkrise som rammer flere titalls millioner i Teheran og rundt omkring. Og om det ikke er nok, vil EU nå kaste ut Iran - det er på tid - for å ikke fullføre forpliktelsene knyttet til den avdøde atomtraktaten. The Iranian regime can't even keep the lights on for its own people. Their incompetence is matched only by their brutality. Iran er i ferd med å bli det første offeret for den globale klimakrisen. Det er altfor varmt, landsbruken er sterkt skadelidende, folk har nå for dårlig med mat og vann i de varmeste dager, arbeidsledighet er enorm, skadene etter krigen er ikke fikset, og presteregimet er mer opptatt av å beskytte seg enn å hjelpe ut det iranske folket som har intet som helst tiltro tilbake mot myndighetene. Som er opptatt av å markere seg med missiltest, satellittoppskytning, militærøvelser og hjernedød propaganda.

Den andre amerikansk-meksikanske krigen kan starte allerede i midten av september 2025, for det meldes at Trump er meget fast besluttet på å angripe kartellene i Mexico, selv om en samlet politisk ledelse i Mexico City vil ikke akseptere dette. Report: Trump Administration Ready to Move on Mexico While senior military officials acknowledge deeper intelligence and cooperation with Mexico than ever before, there's no sign that Mexico would endorse US strikes. Instead, the stage is being set for operations resembling targeted attacks used in the Middle East, raising the prospect of a new, controversial phase in the US response to cartel violence. Per the New York Times, such unilateral action "would be a marked escalation" in the drug trafficking battle, "putting US forces in a lead role on the front lines against often well-armed and well-financed organizations." I verste fall kan dette lede til at den meksikanske regjeringen vil reagere ved å halte all samarbeid med USA og mobilisere sine styrker for å avskrekke angrep over grensen, dvs. en militarisering som ikke har vært sett på under ett hundre år helt siden slutten på den meksikanske borgerkrigen. Maddow Blog | Trump threatens Colorado with ‘harsh measures’ unless it frees a convicted felon Alle er kjent med Trumps ulovlige bruk av toll mot Brasil for å tvinge gjennom en løslatelse av Bolsonaro i strid med alle gjeldende regler, men denne saken er derimot lite kjent; hvor han nylig kom med trusler mot den amerikanske delstaten Colorado omkring en dømt forbryter, Tina Peters, som var arrestert og dømt etter de delstatlige lovene for organisert valgjuks under presidentvalget i november 2020. An American president publicly threatened to impose “harsh measures” unless an American state releases a convicted felon the president likes. Dette til tross for at det er snakk om en delstats suverenitet som medlem av den amerikanske Unionen fordi alle delstater har egne lover og dermed er helt uavhengig fra alle andre delstater som føderasjonen omkring oppfølgning av egne lov og straffmåling mot disse som forbrøt seg mot loven. But Trump apparently finds that unsatisfying. He wants to free his conspiratorial ally anyway, and so he’s now threatening a state in his own country with unspecified “harsh measures.” I won’t pretend to know what, if anything, will come of this, but for all of the hysterical and baseless Republican conspiracy theories during Joe Biden’s presidency about “weaponized” prosecutions and a “two-tiered” justice system, Trump and his team are creating the very conditions the GOP condemned. The incumbent president — through his scandalous pardons, his intervention in cases such as Peters’ and his willingness to sic prosecutors on his perceived political enemies — is going out of his way to make clear that his allies will be held to different legal standards than everyone else. The brazenness is so plainly ridiculous, the Trump administration is hardly even trying to keep up appearances — and there’s every reason to believe this will get worse in the coming days, weeks, months and years. 'This is going to end us': Florida growers warn Trump he's 'killing farming' Denne artikkelen er en av mange om krisetilstand i den rurale USA som er spesielt hardt rammet av Trumps "økonomipolitikk", denne om deportasjon av illegale og legale migranter som arbeidskraft for landsbruken, som nå er meget hardt rammet fordi millioner utebli, mange har flyttet eller sluttet å komme på arbeid, slik at bøndene er i mangel på arbeidskraft. Det vist seg som i Norge under epidemien at arbeidet er for hardt for innfødte menn i deres yngre alder. One strawberry farmer claimed the loss of manpower, due to the immigrant round-ups, is crippling his ability to make a living. "The government is killing farming. This is going to end us,” he lamented before adding, "I'm drastically cutting down production next year to 35% of what I usually do." Jeb Smith, president of the Florida Farm Bureau Federation agreed and stated consumers should be alarmed. "I think the American consumer ought to be concerned about food being a national security issue. Any time that there is a threat to not getting a safe, affordable and abundant food supply, it should be concerning to the American public. We do not want to be dependent on foreign countries for our food. That could be a very devastating reality,” he stated before warning, “That is a dangerous thing to dabble with." Effektene har omsider kommet. Ingen klarer å fatte dette, men markedet hadde i sommeren gjort et mirakel ved å dempe sjokkvirkningene av Trumps nedkuttingene i statsadministrasjonen - som nå vil merkes godt - og økonomipolitikk gjennom toll og trusler - slik at mange merket ikke dette helt til midten av august.

"The Gerrymandering War" endt i det verste tenkelige utfallet; de texanske demokratene gav opp så snart republikanerne begynte å true med ulovlig maktbruk og returnert hjem, bare for å oppleve å bli trakassert og utsatt for maktbruk som er 100 % uforentlig med demokratisk maktatferd - flere folkevalgte var regelrett fratatt sin bevegelsesfrihet under som definitivt var kidnapping etter amerikansk lov! Og i slutten vant Trump; i den 20. august 2025 opphørte den texanske delstaten å eksistere som en demokratisk stat. Folkevalgte i Texas gir grønt lys til endring av valgdistrikter Delstatsforsamlingen vedtok som ventet det nye valgdistriktkartet som etter gjeldende amerikansk lov er ulovlig på en rekke steder, ettersom det innbar at flere millioner stemmegivere nå er fratatt retten til å velge deres representanter og man få et rent fåtallsstyre i klar strid med demokratiske retningslinjer. Republikanerne bryr seg ikke om at de har brutt loven eller statens eksistensberettigelse fordi deres gerrymandering er så grov, at det ikke kan forsvares - og det kom indirekte erklæringer om at de vil dermed annullere minoritetsamerikanernes rett til å stemme - en retur til Jim Crow-tilstanden. Som ventet har demokratene satt i gang prosesser for å gerrymandere deres egne delstater, med California i spissen, som vil da betyr at republikanerne vil også bli stengt ut av valgene - og man ser liknende i en rekke republikanske delstater også. Dette hendt til tross for allmenn bestyrelse på alle kanter. Texas har helt oppført med å være et demokratisk republikk og blitt et ettpartidiktatur akkurat som dixiekratene i 1890-1970. Trump vil avskaffe poststemmer og elektroniske stemmemaskiner i valg i USA Og ikke bare med det; midt under all oppstyret omkring møtet med Putin som har delt det amerikanske folket mye mer dypere enn før, hadde Trump kommet med erklæringer om at han vil avskaffe både poststemmer og elektroniske stemmemaskiner ved 18. august. Dette er 100 % ulovlig og en massiv krenkelse av Unionen. " - Når det gjelder opptelling av stemmer, skriver Trump at delstatene må gjøre slik de får beskjed om av de føderale myndighetene – representert ved USAs president - " Dette er bare et av så mange sjokk i så kort tid, at amerikanerne nå sitter i en atmosfære av uvirkelighet. Men reaksjoner som kom i ettertiden, er meget voldsomt. Trump just crossed a line no other president ever dared to With the echo of Vladimir Putin’s whisper in his ear, in front of President Volodymyr Zelensky and seven other European leaders, Trump announced he’s preparing an executive order to ban mail-in ballots and even outlaw voting machines across America ahead of the 2026 midterm elections. Sitting in front of the Chancellor of Germany and the Prime Minister of Great Britain — both nations that allow and even encourage mail-in voting — Trump said: “Mail-in ballots are corrupt mail-in ballots. You can never have a real democracy with mail-in ballots, and we as a Republican Party are gonna do everything possible that we get rid of mail-in ballots. We're gonna start with an executive order that’s being written right now by the best lawyers in the country to end mail-in ballots because they’re corrupt. And, you know that we’re the only country in the world, I believe, I may be wrong, but just about the only country in the world that uses it because of what’s happened.” This is not just a partisan maneuver. It’s an open assault on the Constitution, a grotesque power grab, and a direct threat to the foundation of democracy itself. And it’s happening in real time, in broad daylight, with a criminally compliant Republican Party cheering him on. Republicans hate mail-in voting for multiple reasons. First, for people who’re paid by the hour, mail-in voting increases participation because they can fill out their ballots at the kitchen table after work. Republicans don’t want people to vote, and have introduced more than 400 pieces of legislation in the past three years nationwide to make voting more difficult. Second, mail-in voting makes voters better informed and less vulnerable to sound-byte TV ads because, while perusing that ballot at the kitchen table, they can look up candidates on their laptops and get more detail and information. Republicans hate informed voters and rely heavily on often-dishonest advertisements to swing voters. Third, mail-in ballots — because they arrive in the mail weeks before the election — give voters an early chance to discover if they’ve been the victim of Republican voter-roll purges, one of their favorite tactics to pre-rig elections. Fourth, mail-in ballots end the GOP trick of understaffing and under-resourcing polling places in minority neighborhoods, leading to hours-long lines. Hispanic voters generally wait 150 percent longer than white voters, and Black voters must endure a 200 percent longer wait; mail-in ballots put an end to this favorite of the GOP’s voter suppression efforts. Trump, knowing all this, couldn’t help himself yesterday, finally blurting out his real reason for wanting to end mail-in voting in America: “We got to stop mail-in voting, and the Republicans have to lead the charge. The Democrats want it because they have horrible policy. If you [don’t] have mail-in voting, you’re not gonna have many Democrats get elected. That’s bigger than anything having to do with redistricting, believe me.” Once again, Trump is ignoring the law and the Constitution, which explicitly delegates the administration of elections to the states and Congress, not presidential executive orders. That’s not some vague norm or debatable tradition: it’s written into the very DNA of our system of government. States set the rules, unless Congress — not the president — overrides them. States decide how their citizens vote, as the Constitution’s Article I, Section 4, Clause 1 dictates: “The Times, Places and Manner of holding Elections for Senators and Representatives, shall be prescribed in each State by the Legislature thereof; but the Congress may at any time by Law make or alter such Regulations, except as to the Places of chusing Senators.” Yet here we have a president declaring that he alone will dictate the terms of elections nationwide, in direct violation of two centuries of law and precedent. This is not only unconstitutional, it’s tyrannical. When a president asserts powers he does not have, with the full knowledge that they aren’t his to wield, he’s announcing to the country that the rule of law no longer constrains him. That’s the definition of dictatorship. And what makes this even more obscene is the source of Trump’s inspiration. According to multiple reports, Trump’s sudden rant on mail-in ballots followed a private conversation with Putin, who reportedly told Trump that mail-in voting was the reason he lost in 2020. The man occupying the Oval Office is now taking advice about how to rig American elections from the very dictator who has spent his career poisoning journalists, jailing opponents, and staging sham referendums to annex entire countries. It’s bad enough that Trump has always been Putin’s toady, but now we see the Kremlin effectively writing U.S. election law. If Jefferson, Madison, or Lincoln were alive to hear this, they would spit. Mail-in voting is not a scam. It’s not a trick. It’s how tens of millions of Americans — Republicans, Democrats, independents — exercise their right to vote. Seniors rely on it. People with disabilities rely on it. Military service members overseas rely on it. Hourly workers who can’t take a day off rely on it. Parents with young children rely on it. Rural voters, who often live miles from polling places, rely on it. And every study, every audit, every bipartisan commission has found mail-in voting to be secure, safe, and reliable. Five states do it exclusively; we’ve had it more than two decades here in Oregon with nary a single scandal or problem. To call it fraudulent is a lie. To ban it is voter suppression on a scale this country has never seen. And voting machines? Trump is openly declaring that he’ll return us to mind-numbingly slow hand-counting of ballots, a tactic straight from the authoritarian playbook designed to create chaos, delays, and endless opportunities to dispute the results in 2026 and 2028. I’ve had concerns about voting machines and Windows-based tabulators for decades, but my solution isn’t to end them. Instead, we should use machines owned by the government itself, generating paper ballots and operating transparently on open-source software with every election subject to sample audits. Instead of trying to make elections more secure, Trump’s laying the groundwork for election theft in plain sight. This isn’t subtle: it’s the loud declaration of a man preparing to overturn the will of the voters, with the blessing of a foreign adversary, and with a Republican Party too craven to object. If Trump succeeds in outlawing mail-in ballots and voting machines, millions of Americans will simply not be able to vote. Seniors in nursing homes, service members abroad, people with disabilities, single parents, rural citizens: they will all be disenfranchised overnight. And make no mistake: that’s the point. This is not about integrity. This is not about security. This is about shrinking the electorate to a size that Republicans believe will guarantee them victory forever. Republicans know they can’t win free and fair elections in much of America. They know their policies are unpopular. They know their agenda is toxic. So they cheat. They gerrymander districts into grotesque shapes that make a mockery of representative government. They purge voters from the rolls. They criminalize voter registration drives. They intimidate voters at the polls. And now, at Trump’s command and Putin’s urging, they want to ban the very methods by which millions of Americans vote. This is not politics as usual. This is the slow-motion strangulation of democracy. Every American who believes in self-government must rise up against this. Governors must prepare to defy such an executive order in court and in practice. State legislatures must assert their constitutional authority. Attorneys general must be ready to sue. And ordinary citizens must take to the streets, the phones, the ballot box, and every civic space available to declare that this will not stand. Because if it does, we’ll have surrendered the very essence of the American experiment. We’ve been here before in spirit if not in form. Ronald Reagan’s campaign cut a deal with the Iranian Ayatollahs to hang onto the hostages until after the election. Richard Nixon tried to sabotage our democracy by killing Lyndon Johnson's peace negotiations with Vietnam and followed-up with burglaries and cover-ups when he thought Democrats were onto him. He was forced to resign. George W. Bush and the GOP stopped the counting of votes in Florida and handed the presidency to themselves. That assault has scarred our politics for decades. But never — not once in 250 years — has a president openly declared that he will strip states of their constitutional right to run elections, end mail-in voting, and ban voting machines altogether. This is unprecedented, authoritarian, and it must be stopped. It’s also just one in a broad spectrum of attacks Republicans have launched against your right to vote, with the SAVE Act — which will prevent women from voting if their birth certificate and drivers’ license have different names on them and they’ve never had an official change-of-name in the courts — teed up in the US Senate. All while millions are being purged from the voting rolls as you read these words. This is the moment when the American people must decide whether they still believe in democracy. If we shrug, if we accept this as just more noise from a corrupt and broken con man, we will lose it. If we wait for someone else to act, we will lose it. If we tell ourselves the courts will save us, we may be bitterly disappointed. The survival of democracy has never been guaranteed. It has always required vigilance, courage, and action. Now it requires all three from each of us. Trump’s promised executive order is not just a legal maneuver. It’s a declaration of war against the American people. It’s the dream of every tyrant: to control who votes and who does not, to dictate the rules of elections so that the outcome is predetermined. What Putin and Trump are proposing is not democracy. It’s not freedom. It’s not America. And the Republicans who are enabling this treachery are as guilty as Trump himself. They’re betraying their oaths, their constituents, and our country. History will remember them not as conservatives or patriots, but as the gravediggers of our Republic. This is the line. This is the moment. We cannot let Trump and his cronies bulldoze democracy into the ground at Putin’s command. Every patriot, every progressive, every independent, every honest conservative who still believes in the Constitution must join together and say no. No to dictatorship. No to disenfranchisement. No to treason. If we fail now, there may not be another chance. Trump just crossed a line no other president ever dared to | Opinion Denne artikkelen er bare en av mange som er i eteren; dette i seg selv betyr at en blodig borgerkrig er uunngåelig om republikanerne skulle annullere det amerikanske demokratiet selv om et stort flertall ikke ønsket dette. Disse tillot dette fordi de lider av ekstrem mistro mot det politiske systemet som hadde feilfungert i flere tiår, men i grov uforstand nektet å fatte alvoret omkring et parti som egentlig består av rasister og antiliberale krefter som vil ha en retur til rasehegemoniet i datidens USA. Obama ser ut til å ha begynte med å gjøre noe, han bifalle nå demokratenes gerrymanderingsstrategi og Newsoms Trump-Copy kampanje, dette kan tyder på at "the Old Guard" av eks-presidenter og andre som muligens også involvere republikanske eks-politikere - ikke lenge kan bare stå og se på. Demokratene som sett omkring Texas er i kaos pga. mangel på ledelse - så det er ikke rart at Obama er på vei inn om det skulle bli alvor. 'This has got to change now': Ex-GOP lawmaker issues big 'wake up call' to his new party Og det er ikke rart; noe er så grunnleggende galt, demokratene mister nå stemmegivere for hver dag, at det måtte reageres - som en eks-republikaner; "This is during the age of Trump — an insurrectionist, a fascist, a pathological liar," Walsh said. "Somebody who is cruel and ignorant and un-American is the leader of the political party that gained voters, according to voter registration in all 30 of these states. And Democrats lost voters in every single one of those states." Wilson recently registered as a Democrat, but he said not nearly enough other people were joining him. "My new political party, the Democratic Party, for the last four to five years has been living in some MSNBC studio, utterly out of touch with where regular folks are," he wrote. "Big-tent progressives: we’re all together, but the national party has been too far-left — or been perceived to be too far-left. They’ve ceded the middle to an authoritarian-embracing cult. They’ve ceded the middle to the Republican Party." he newly minted Democrat offered some advice to party leaders. "Democrats must fight," Walsh wrote. "They must get off of their high horse and out of their ivory towers and out of their MSNBC studio and get with regular folk. Listen to and talk about what regular folk care about. And doggone it, you can’t be so freaking far-left and win nationally." "This is a wake-up call," he added. "And if this doesn’t wake up the Democratic Party, nothing will. In every single state, Democrats have lost voters. Republicans have gained voters over the last four to five years." Er enig med ham, men å gå til høyre har vist seg lite produktivt, fordi det er en verdikamp hvor fordommer som demokratene er en antikraft mot, piskes opp og brukes som identitetsmarkør for republikanerne - samtidig som stemmeregistreringskontorene finner ut at det bli flere og flere som vil ikke registrere seg til venstre eller til høyre, forbli helt selvstendig. Hva demokratene trenger er å komme i kontakt med vanlig folk - og som sett i New York omkring en muslim, ikke er så konservativ at de ikke takket nei til sosialisme. Problemet er at demokratene hadde i altfor lang tid vært sett som et riksmannsparti som var "for snilt" mot et parti som stadig jukser hele tiden uten å bli straffet, som fremdeles er preget av "Hard Hat"-opptøyene som skapt en splittelse mellom utdannede og arbeidere. Mange arbeidere i USA villig støtte tollkrig og restriksjoner mot varetilgang fra utenlandet uten å fatte at de lever i fortiden. Så når demokratene vil snakke fornuft med dem, lytte de ikke på dem, men på åpen og virkelighetsfjern retorikk fra løgnere og maktranere. Dette er bare et av mange eksempler på at folk demobiliseres inntil punktet at åpen krig ikke kan utelukkes. Det som gjør at demokratene taper stort er fordi de hadde gjort samme feil som Høyre i Norge; tviholdt på noe som skulle ha blitt kastet ut tidsnok. Det var en enorm tabbe å ikke presse Biden til å gi seg før det var for sent, og en enda større tabbe å la hans arroganse ødela alt for dem, slik at de mistet mye tillit fordi de hadde skjulte Bidens kognitive tilstand. Nå er det slikt at hver gang Biden åpner hans kjeft, blir han regelrett steinet av rasende demokrater - og er ut av offentligheten. Mange ser derfor mot Obama, som tross alt er populær i folkedybden. En eksplosjon har kommet - men ikke med vold, men med enda verre; stupiditet.

Disse taktikkene tradisjonelt benyttes når det var lav risikoelement og når man har gode marginer for å unngå farlig misforståelse eller varig skade på anseelse som ry, Putin hadde sprengte alle grenser i slik grad at selv eksperter og russiske kremltrofaste har blitt oppriktig skremt over hans meget ekstreme uansvarligheten. Biden med hans arroganse som nær sank det demokratiske partiet var ikke den typen som lot seg skremmes, det kunne alle konstatere på egen hånd. Men alle som en bli nærmest stum når disse skulle kommunisere deres inntrykk av "steinansiktet" som Putin er kjent å være, de stadig kom med indikasjoner, beskrivelser og antydninger - men de som forsto hva de så i ham, sa ikke noe. Russerne selv er usikkert på Putin. DET forteller noe om hva slags kar det er i denne Putin. I mange hovedsteder verden rundt er det en oppfatning om at man ikke kan unngå det verste med en så utilregnelig og uansvarlig gambler som ikke bryr seg om konsekvenser med ekstrem stivsinnethet om egne ambisjoner og sosiopatiske tendenser. Et Shahed-dronefly krasjet og eksplodert langt inn i Polen, og grenselandet mot Polen og Ungarn hadde blitt nylig rammet for å ta ut ukrainske fabrikker som skulle produsere våpen og annet for det ukrainske forsvaret. Over 600 droner var sendt inn i Ukraina hvor luftvernsforsvaret nok en gang har blitt overveldet, med enorme ødeleggelser som resultat. Putin bare fortsetter med hans maksimale krav uten å gi en tomme, slik at alle, selv russerne selv, blir bare helt oppgitt - og gjør inntrykket av ham som en seriøs trussel mot verdensfreden mye større. Dessverre for Vesten hadde det amerikanske folket, som nå oppleve en eksplosjon av akutt stupiditet, ved ufattelig vanvare som må straffes - valgt en sjarlatan som lykte med å svindle dem på det groveste, som ikke bare er for redd for Putin, men også for kortsiktig om egen strategi. Etter sist nytt er det tegn om at Modi nå nærmere seg Russland med stormskritt til stor sjokk også for New Delhi som ikke hadde ventet seg dette. I mellomtiden fortsetter drone- og missilkrigen med full styrke inn i begge land, det virker som russerne angrep fabrikkanlegg for å stoppe produksjonen av våpen, blant annet FP-5 som så ut til å ha kommet som et sjokk på dem. Navnet "Flamingo" skyldes en feil, da de første kryssermissilene var lakket rosa. Det rapporteres om 1 FP-5 per dag, og vil økes til 7 FP-5 per dag i oktober. Men produksjonen skje i mange steder samtidig, for å sette kryssermissiler sammen i små fasiliteter med direkte adgang rett til de beskyttede våpendepotene. En slik fasilitet var vist, hvor man kunne se at disse FP-5 var regelrett satt sammen fremfor fremstilt der, fem eksempler var sett på en gang. De er så rudimensjonelt bygd at de kan fremstilles primitivt akkurat som V-1 kryssermissilene. Det er voksende tegn på at FP-5 kan sendes mot taktiske mål på "nær hold" som mot strategiske mål på et par tusen kilometer. Og et bilde som viser montering av FP-1, avslørt hele 9 droneflykropper og trolig 140 halefinner (en halefinne per dronefly) på en gang. Det kan betyr at ukrainerne kan nå bygge tusener av større dronefly i løpet av uker. Skip og tog angripes med dronefly for tiden, samtidig som et opptak som vist hvordan et S-300V var ødelagt, avslører at det nå er kvalitative angrepsvåpen som sendes ut mot russiske mål.

- Trump er redd for ham. Han er redd for ham intellektuelt, og han er redd for ham fordi han tror kan bruke kjernevåpen Det samme inntrykket hadde en kvinnelig brite som hadde arbeidet for ham under den første presidentperioden, som bemerket hvor forvirrende og skremte Trump var mens han så på TV, da Putin antyder bruk av atomvåpen. Det er kjent at Musk hadde en telefonsamtale med Putin timer før han helt uventet stoppet Starlink-bruk i Ukraina i september/oktober 2022, og mye tyder på at sørafrikaneren "hadde blitt skremt fra sans og samling". Biden hadde i tillegg fått konfidensielle opplysninger og personlige bemerkninger som gjort at han valgt å følge Sullivans forsiktighetslinjen til Ukrainas bekostning - som tyder sterkt på at han oppriktig tror at Putin er altfor utilregnelig. Man får det samme inntrykk fra statsoverhode til statsoverhode, det kunne føles og merkes at det er en åpen hemmelighet som er så skremmende, at man ikke vil forestille seg dette, også i ikke-vestlige land som Kina og India som stadig måtte benytte hemmelige kanaler for å komme med kraftige advarsler mot bruk av atomvåpen. Xi hadde gjentatte ganger "satt Putin på plass", men kom ikke noe veg med ham og deretter bli bare dypere trukket inn i likhet med andre, uansett om var mot eller for Putin. Dette tyder på en allmenn oppmerksomhet som bare kan forklare med at det er en tro om at Vladimir Putin er sprøytende gal og troende til å bryte alle tabuer som en bekjente man sliter med å holde styr på. Putins terror er ikke begrenset til hans egne miljø hvor det finnes en følelse av uvirkelighet, hans land hvor mange i det skjulte mente han er en djevel - og sist i andre hovedsteder hvor man føle at det er en mann som er svært langt utenfor disses sikkerhetssone. Trump rett og slett våger ikke selv hvis senatorene skulle få ham arrestert i verste fall. Som en mann fra den kalde krigens tid forstår han atomkrigslogikk, og han ser hvor ekstremt irrasjonelt og destruktivt Putin er. Hvis Putin hadde makten i Sovjetunionen, ville det ha brutt ut atomkrig. Helt garantert, det er noe meget galt med en slik mann som er svært nedlatende mot hans "venner" som allierte, inkludert Trump og Xi selv.

Uhørt frekt. Et S-300V TEL kjøretøy medregnet rakettammunisjon satt i brann mens besetningen løper rundt i panikk mens droneoperatøren bare så på fra orkesterplassen! Et mindre trussel mot FP-5 kryssermissiler over Krim-halvøya. Det trenges minst et hundre til to hundre dronefly i et enslig angrep på Kertsjbroen, av dette mindre enn et dusin FP-5, for å kunne isolere Krim-halvøya fra Russland, men dette er ennå ikke mulig. Så eliminering av strategisk luftvern er dermed vitalt for å tilrettelegge et slikt scenario. I de siste to uker hadde de ukrainske dronestyrkene gjentatte ganger oppnådd suksess på suksess dypt inn i Russland, de hadde blant annet sunket et fraktskip med komponenter fra Iran for produksjon av Shahed droner i 14. august. 13 % av all oljeproduksjon stanset helt opp, og hele forsyningssystemet for brensel nok en gang var slått ut i store deler av Russland. Det hendt selvsagt ikke uten russiske gjengjeldelse, et viktig gasslageranlegg i Poltava var helt smadret i et ildhav for få netter siden. (det var dette som trolig fulgt til angrepet på en pumpestasjon som stoppet gasseksporten vestover for et halvt døgn) Etter en uke har det vist seg at gjennombruddet nordøst for Pokrovsk sannsynlig har blitt knust, så russerne presses ut av den ukrainske forsvarsmuren - men ikke før ukrainerne var tvunget til å utrydde alle russerne de fant. Under en episode nektet en gruppe å overgi seg enda en stridsvogn var bare få meter unna! Alle var drept på flekket, alle russerne foretrakk å dø fremfor å retirere eller overgi seg. Det gjør at man ikke har ennå sikret det tapte selv om mye tyder på at ukrainerne har initiativet. Det er dette som gjør mange meget oppriktig skremt, militærsanalytikere og politikerne i flere land har nå i full offentlighet sagt at krigstrusselen reduseres ikke av krigen i Ukraina eller elendigheten innenfor det russiske militæret - de ser nå at det russiske folkets apatiske fanatismen som gjør dem komplett utilregnelig, brukes som et våpen. Slik at man kan ikke beseire dem med presisjonsvåpen, overlegne ildkraft eller bedre kvalitet på sine mennene og våpnene. En retur til all-out krigsdoktrine uten restriksjoner som det hadde vært regel for, har blitt hentet fram på nytt - bare for å oppdage at de trenger kvantitet, som er ikke lett i land hvor det hadde vært fred i lang tid. Og det er hvorfor europeerne arbeider meget intensivt med å ha Trump på "egen" side mens de støtter Ukraina - samtidig som de prøve å kjøpe seg så mye tid som mulig. Det er en voksende tro, med tanke på at Putin stadig avslå Trumps tilbud og at man har sett hvordan russerne akseptere et tap på 1 million, om at en storkrig er ikke mulig å unngå. Den russiske naturen har blitt blottstilt selv for de meste udugelige politikerne som endt opp med å ha ingenting å skjule seg bak mot sannheten. Selv om det er dyp skepsis som sett med markedet som ikke viser tillit mot disses velvilje for å ruste opp...

En meget viktig artikkel som understreket mitt argument om de fjernkulturelle innvandrere - som tross bare utgjør et mindretall blant samtidige registrerte innvandrere i hele Norge i de siste førti år har gjort mange ganger mer skade og forårsaket mange ganger større integreringsvansker som kultursjokk enn resten av innvandrere. De utgjør bare få hundretusener, men årsaker bekymringer for hele befolkningen.

Dette er uvaner som skyldes uvettig bruk av oljepenger og et altfor dyrt statsapparat som hadde forstørret seg uten stans uansett hvilken parti hadde makt i de siste tjue år, som gjør det ikke mulig å foreta skattekutt eller redusering av de offentlige inntektene uten å ramme velferdsordning eller de offentlige tjenester som utdanning, helse, infrastruktur etc. som rammes sterkt av valutakrisen ved at norsk kroner har miste mye verdi selv i sammenligning med svensk kroner. Dette er følger av statsbedriftsidealet som politikerne adopterte i "effektiviseringens navn" og det hadde gjentatte ganger vist seg at privatisering i et land som Norge ikke alltid er ideelt for befolkningens behov. "Statskapitalisme" er svært gammelt i Norge helt tilbake til de første bronsesamfunnene, så dette er ikke fremmedartet eller uønsket; men det må bunnes i et sunt forhold mellom stat og private, som i dag har forsuret seg pga. nyliberalismen med voksende ujevnhet. Denne kan ikke fjernes - Olje-Norge er et direkte resultat av statskapitalismen ettersom streng statlig styring over olje- og gassutvinning har vært essensielt for den norske gullalderen fram til 2010-årene. Det er dermed mer viktigere å få staten og privatkreftene til å møte hverandre på nytt. Men det vist seg mye vanskeligere enn sagt. For mange rikinger tror nå de kan frigjøre seg fra norske verdier mens for mange politikere tror de kan fritt kaste penger på ethvert problem. Frp går nedover Trump-vegen. Høyre har et stort problem med korrupsjon/grådighet med Solberg i spissen. Ap har mistet for mye kompetanse i all den tid de var i opposisjon. Sp er høyt uaktuelt, Vedum var horribelt som minister og samarbeidspartner. V er for nyliberalistisk til å klare seg bra. MDG har mistet sin kraft og blitt et ytterparti. Sv for sterkt til venstre. Rødt for ekstremt. KrF har mistet bakkekontakten. Det finnes ikke partier som er mulig å foretrekke, men mange ser mot Ap fordi Støre og Stoltenberg hadde tross alt utmerket seg innenfor utenrikspolitikk mens Solberg sliter med Trump i USA og Xi i Kina. Vi står foran meget farlige tider. Så farlig, at vi trenger disse som er kompetent i deres felter.

https://x.com/Tatarigami_UA/status/1957459211106808023 Et veldig interessant kryssermissil har blitt utviklet og deployert, som bokstavelig talt er snakk om retur til kryssermissilets røtter, den såkalte FP-5 "Flamingo" som har rakettkroppen hentet fra/inspirert av Neptune-missilvåpenet, vinger hentet fra missildronen som så begrenset bruk, og en stor motor som er montert på utsiden. Utseendet minner sterkt om en V-1 fra krigen, men dimensjonene er imponerende; 1,150 kg i stridshode, over 6 tonn i vekt og en rekkevidde på 3,000 km pga. en ukrainskutviklet økonomisk mikrojetmotor. Sovjeterne hadde liknende våpen, da var disse basert på MiG-15 flykropper, så ukrainerne bare hentet fram et gammelt konsept. https://en.defence-ua.com/weapon_and_tech/ukraines_flamingo_is_the_fp_5_missile_with_3000_km_range_and_a_one_ton_warhead-15513.html Ukrainerne hadde begrenset suksess med gjenbrukte jetdrevne Tupolev speiderdronefly som var armert, men disse var raskt oppbrukt uten å kunne erstatte disse - fram til juli 2025. Da hadde ukrainerne hentet inn eksperter fra den internasjonale Milanion Group som gjenorganiserte og improviserte droneflyproduksjonen, det var de som sto bak FP-1 som har vært en braksuksess for de ukrainske dronestyrkene. FP-1 hadde vært nærmest uangripelig for elektronisk angrep, og komponenter fra den var også integrert i andre enveisdroner som Lyutsj-droneflyet, som også gjort det bedre enn vanlig. Hvis FP-5 har samme oppbygning mot elektroniske krigføring, kan dermed bare et jagerfly finne og skyte ned dette monsteret som vil ikke flyr høyere enn 5 km. På lang hold er de strategiske luftvernsystemer uten av stand til å finne fly og kryssermissiler, da FP-5 må være nærmere enn 50 til 80 km for å bli oppdaget og lokalisert. Og Russland er så svært, at det finnes meget store gap som ikke kan lukkes. Med FP-5 har ukrainerne nå et områdeødeleggende våpen velegnet for angrep på industriell og infrastrukturell mål dypt inn i Iran, og kan muligens også angripe militære mål selv om disses størrelse gjør disse meget sterkt sårbart i sammenligning med de mye mindre enveisdroneflyene. Det er sagt at minst 50 stykker per måned kan produseres, muligens kan dette forstørres fordi designen bak FP-5 er basert etter samme prinsippet som FP-1 med sterk tilgang på allerede eksisterende komponenter som kan produseres i stor skala. FP-5 er allikevel ikke egnet for moderne krig, bare et våpen tilpasset en eksisterende krigs forhold ved å ha en meget lang grense mot Russland som ikke er i stand til å ha et effektiv luftvernsforsvar fordi de geografiske forholdene er altfor stor. FP-5 er det tjueførste århundrets svar på V-1, bare mer potensielt.

Det går aktuelt i alle retninger omkring en meget ustadig og ubalansert mann som vingle fra samtale til samtale. Så utfallet er bokstavelig talt ikke mulig å vite, det er som å bevitne historien gjentar seg. For det var hvordan den franske enevoldskongen Ludvig 14. avsluttet den skånske krigen i 1679 bare fordi han kan, og det var også under meget skiftende omstendigheter der "alle" rådførte seg med ham om Danmark-Norge, Øresund og Sverige samt Østersjøhandelen. Det endt med at svenskene brøt helt med Frankrike og har aldri, selv ikke da Karl Johan var arveprins, inngått en ny allianse med franskmennene helt fram til entringen inn i NATO. Den type fredsslutning er uproduktivt.

Da må den utdaterte konstitusjonen forkastes. Den i praksis muliggjør enevoldsmakt i presidentembetet da man i utgangspunktet mente all avgjørende makt må ligge i det valgbare oligarkiet dvs. et oligarki eller rådmannsvelde etter samme mønster som den romerske republikken hvorfra mye av den politiske strukturen framskapes som todelt nasjonalrådsamling. Da den første presidenten gikk av, påpekt han at det er for mye makt - og historikerne som hadde meget nitidig analyserte maktstrukturene i det britiske kongeveldet ved år 1775, har påvist at engelskkongen knapt hadde så mye makt som den første presidenten. I dag ser "alle" hva som er den store svakheten; presidenten i USA i praksis er en konge med enevoldelig makt når han har statsapparatet gjennom et kollektiv forræderi under egen kontroll. USA kan ikke overleve fortsettelse av en slik konstitusjon som da må endres inntil det ugjenkjennelige eller forkastes til fordel for en ny konstitusjon med utgangspunktet i praktisk lære fremfor idealistiske fremstillinger av "storslagne fortid" som Romerriket - grunnlovsfedrene ønsket seg et ekspansivt imperium under ideen om å tvinge sammen hele "den nye verdenen".

Enig. Helt siden Netanyahu kom til makten for første gang hadde han utrøttelig arbeidet for å eliminere en tostatsløsning og utslette Palestina som en statsenhet ved å tyde til ulike strategier som er ekstremt uetisk for å si det pent; som ved å gi fordekt støtte til Hamas for å underminere og betvile den palestinske statsambisjonen samt ødelegge Fatah og utelukke alle politiske moderate alternativer. I dette var han hjulpet av det palestinske folkets imponerende kapasitet for selvskading som skyldes fravær på et stående elitesjikt så klaninteresser, ekstremister, utlendinger og sjarlataner kunne komme til. Arafat var intet mindre enn en total katastrofe fra begynnelse til ende. Fatahs korrupsjon og inkompetanse som Hamas populærreligiøse karakter gjort at man har et folk uten en ansvarsbevisst ledelse - mot en nasjonalstat som radikaliseres og deretter entre den fascistiske dimensjonen der man har blitt så dypt splittet, at ekstern aggressivitet mot utenforstående bli det eneste samlingspunktet. Det har Netanyahu også et hovedansvar, ettersom han hadde lenge pleiet omgang med høyreekstremistene og deretter underminerte sentrumspartiene samt demokratiet inntil punktet at man nå har en regjeringsmakt som kan ignorere sitt egne folk ved å opprettholde krigsmentaliteten. En regjering som har blitt så ekstrem, at den ikke lenge kan ansees som sivilisert. Internasjonal press har en virkning ettersom Netanyahu stadig holdt tilbake, men for palestinerne nærmere avgrunnen seg sakte, men sikkert - Vestbredden er allerede i ferd med å okkuperes hvor man vil nå slette ut alle muligheter for statseksistens, i selve Israel opplever israelaraberne at de mister rettigheter på de fleste felter i en atmosfære hvor 7. oktober brukes som oppskrift på "jødehatstrategien" fra 1930-tallet - og Gazastripen er praktisk talt ødelagt. Dette om jødehatstrategi; eldre og veldokumenterte forbrytelser knyttet til tradisjonelle klagepunkter benyttes for å støtte jødene ut av samfunn og gjør dem ikke-eksisterende - det er helt presist hva som nå skje, ved å bruke 7. oktober som et våpen. Dette bare oppildne israelerne som nektet å realisere at Netanyahus politikk om å umyndiggjøre palestinerne i en folkemordstrategi der disses identitet og status skulle slettes, var det som styrket Hamas og motiverte palestinsk aggresjon som brøt ut i 7. oktober. Nå er det sanne hitlerske dimensjoner i krigen hvor israelerne drepe og drepe, ødelegge og ødelegge i en ekstrem brutal kampanje ikke bare i Gaza, men også overalt - mens araberoverhodene toet sine hender og ikke-Vestlige statsoverhodene bare ser bort, så det bare er europeerne og vanlig folk overalt som så langt reagere. Så all påstand om å flytte ansvaret for dette ut av regjeringsrommene i Israel og bunkerrommene i Gaza by er ikke bare absurd og vanvittig, det er også en bevisst fraskrivning av faktorene som gjør dagens grusomhetene mulig. 7. oktober kunne ha blitt palestinernes største bragd fordi militært sett hadde de oppnådd et gjennombrudd, vegen mot Vestbredden var åpnet, og man hadde kunne flytte krigen dypt inn i Israel. Men som med Irans presteregime som bli ekstremt kraftig ydmyket og sterkt desimert, vist det seg at ledernes mentalitet er selve feilen; for dem er total ignoranse for skrevne som uskrevne regler, fokus på terroristhandlinger og politikk gjennom terror det som var essensen. Dermed hendt massakrene og lidelsene som et resultat, og dermed framprovosere et voldsomt raseri som nå har satt palestinernes eksistens i meget sterk fare. For nå er det voksende tvil om palestinerne kan få bli værende i Israel/Palestina. De mektige oljesjeikene har avskrevet dem helt. USA med Trump støtter Israels folkemordambisjoner. Hver gang man ville stoppe/straffe israelerne, kom 7. oktober i vegen. Istedenfor bli 7. oktober palestinernes svanesang i den lange israelsk-palestinske konflikten. Så lenge Netanyahu ikke gi nådestøtet, vil palestinerne forvitrer, og så lenge Trump som er så ukontrollerte at han oppfører seg som en enevoldskonge fra 1600-tallet, inneha makten i USA mens de rike - oligarker og korrupte statsoverhodene - ikke bryr seg om annet enn rikdom - kaste de globale verdier ut gjennom vinduet - vil det ikke være mulig å stoppe Israel. Under normale omstendigheter burde man ha grepet inn med militærmakt mot Israel. Men det vil aldri skje, arabermaktene er for sterkt avhengig av USAs våpen, mens Tyrkia simpelt ikke er klar - og Irans ledelse er så hjelpeløst at selv om de militært sett skulle bli mye sterkere, kan de ikke føre krig slik den skulle føres. Trump og republikanerne bryr seg ikke; de bare bryr seg om sine visjoner om å ødelegge den progressivliberale verdensorden og USA. Slik jeg ser det; Trump må bort fra makten i USA - og kanskje et folkeopprør i en av oljestatene kan endelig få oljesjeikene til å våkne - for å stoppe israelerne om de ikke vil fjerne Netanyahu og stoppe seg selv, fra å ødelegge seg selv. For hva komme til å skje når den vestlige støtten forsvant, og når "alle" vender seg mot Israel? I 1200-tallet hadde interne uenigheter, ideologiske konflikter som keiser vers pave-skismaet og voksende fokus på fortjeneste fremfor religiøse eller territoriale ambisjoner fulgt til at korsfarerstatene isoleres og falle, ett for ett. Ved år 2050 er det gode grunner til å frykte det verste for Israel om palestinerne utryddes i 2025-2030.

Ved å holde den amerikanske økonomien som gissel og deretter gjennomføre en utpressingsstrategi under ideen om at adgangen til USA vil utevekte nasjonale interesser, klarte Trump mot alle odds å vinne - men det skyldes først og fremst fordi markedet hadde bygd opp store reservelagre og valgt å bære mesteparten av byrdene fremfor å overføre det til kundene, mens kundene selv hadde for lengst begynte å kutte ned på innkjøpsmengden. Etterspørselen blir ikke for stor, og varemangel bli ikke akutt, selv om det fulgt til enorme realøkonomiske krisetilstander. Ved å tvinge regjering etter regjering til å gi etter, spesielt EU, hadde Trump lykte - men han har mistet "the Global South", i særpregenhet Brasil og India. https://www.msn.com/en-us/news/world/trump-s-major-china-gamble-has-paid-off-so-far-but-xi-still-holds-trump-cards/ar-AA1KmwbT?ocid=hpmsn&cvid=da8e4b3f2bc749a5ab2c2f506d1a38f5&ei=5 Xi har lykte med å redusere den kinesiske avhengigheten av det nordamerikanske markedet, investert mye tyngre i Latin-Amerika og Afrika enn før, samt nærmet seg resten av Asia med voksende hastighet ved å gamble på det lange spillet - og det virker som han hadde omsider innsett at problemet lå i ham selv, for det var latt merke til hvordan kineserne myker opp sin innstilling. Spesielt mot India. Tross de inngåtte avtalene med Trump, som stadig forlenge fristene for å ha en handelsavtale på plass, har Xi regelrett slept føttene etter seg, aktivt saboterte amerikanerne ved å gi for lite og for sent eller ved å utsette - slik at amerikanerne regelrett spiller etter hans fløyte. Xi realisert at Trumps sykelige trang til å blande seg inn i privatøkonomi gjør det mulig å inngå volumavtaler uten å lønne de amerikanske produsentene. Som med soyabønner. Kineserne er i ferd med å sluttføre de årlige innkjøpene av soyabønner for vinteren, og de har allerede kjøpt 7 mill. tonn fra Brasil, hvor tollrammede landbruksprodusenter nå desperat ser etter nye markeder, og har begynte å se mot Kina som har satt høy toll på amerikanske landbruksvarer. Så da Trump forlange at kineserne kjøpe mer enn hva man var enig om, var det for sent. Amerikanske eksportører har nemlig opplevd mindre etterspørsel etter egne varer enn før - og Trumps ulovlige ide om eksportskatt som sett med amerikanskproduserte brikker kan utløse mottiltak som da Xi lagt ned et forbud mot kjøp av de nevnte brikkene, gjør mange bekymret. De risikere å måtte betale toll for varer fra utsiden og skatt for varer fra innsiden. Ennå er desperasjonen så sterk, at mange valgt å ta risikoen fremfor å bli utstengt. Og det er altfor mange firmaer over hele verden som er så kortsiktig, at de ikke fatte at de pisse i buksa for å holde seg varm. Amerikanske varer fra før er for dyrt, selv om alle tollmurer fjernes, vil det ikke lede til etterspørselsvekst, og altfor mange varer fra USA kan ikke selges når disse er i strid med nasjonale reguleringer. Trump ønsker å fjerne de fleste reguleringer også på eksportvarer - som er en selvmordhandling, for da kan man ikke selge amerikanske varer som ikke er tilpasset utenlandske markeder. På dette stedet ser det ut at Trumpregimet tror de kan tvinge land til å fjerne lovregulerte bestemmelser, uten å fatte at det vil være meget ødeleggende. Og det er regulering som er Xis beste våpen mot USA. https://www.msn.com/en-us/money/markets/china-and-india-rebuild-ties-after-modi-s-rupture-with-trump/ar-AA1KpTYH?ocid=hpmsn&cvid=da8e4b3f2bc749a5ab2c2f506d1a38f5&ei=58 Modi er så sint at han har valgt å storme rett i armene på Xi, som til hans overraskelse kunne konkludere med at han har fått åpning der det tidlig var stengt. I mindre enn tre mnd. hadde Xi endret hans strategi fra aggressiv alenegang til søkning etter partnerskap - og den indiske statsministeren var ikke alene om å reagere positivt på denne endringen. Alt tyder på en kinesisk-indisk fredsslutning ganske snart, ettersom mektige forretningskrefter i begge land er dypt interessant i tettere relasjoner med hverandre nå som EU-markedet er på vei nedover mens USA er i hender på en galning. Modi har etablerte kontakt med Lula i Brasil, som har fått de fleste latinamerikanske statsoverhodene med seg, ettersom Trumps stygge behandling i forbindelse med deportasjonene og trusler om militære aksjoner mot narkokriminelle i deres grunn har fulgt til kjølige relasjoner. Selv i Mexico har tålmodigheten begynte å ta slutt. Og fra Afrika er det mye sinne på gang. Og vet du hva? Trump har gjort en grusom feil ganske nylig; han innføre sanksjoner mot smuglere av diamanter og andre verdisaker fra Kongo, selv om det både er legale parter og illegale virksomheter. Et halvt dusin lands regjeringer rammes. I søndre Afrika er mange helt oppgitt over Trumps handlinger mot dem, som tydelig er sterkt rasistiskmotivert. Det gjør at kineserne lettere komme til. I EU og USA er mange i voksende uro om at de kan miste adgangen til de globale råvareutvinningene i Afrika og Asia. Hele verden samles mens EU/EØS har helt kapitulert fordi idiotene som regjerte i de europeiske landene har mistet mye militær og økonomisk makt for egen feilgrep. Om Trumps politikk fortsetter, er det en stor risiko for at folk vil gi opp og kutte ut det amerikanske markedet, samtidig som de vil deretter konsentrere seg om seg selv. Det som hindret denne er de desperate firmaene som vil ha profitt så raskt som mulig og regjeringer som trenger adgang til militærteknologi og USAs militære styrke som EU/EØS. Men firmaene kan lett falle, og regjeringene kan erstattes av mindre sympatiske krefter som er på frammarsj. Trumps verden er i ferd med å bli en katastrofe. Han oppfører som en mafiasjef som bare vil tjene og atter tjene uten å fatte skadevirkninger.

Ser mot Burma/Myanmar. Der hadde flere titalls år med militærdiktatur i slutten fulgt til allmenn borgerkrig. En borgerkrig i USA vil ikke være mellom militære, men mellom væpnede sivilister som kommer til å gå løs på hverandre, tross alt må det sies at republikanerne har ikke mer enn 25 til 30 % av folket med seg når det gjelder lojalitet i strid med amerikanske idealer, så det vil bli meget mange som ikke vil føle noe som helst lojalitet. Dessuten, i et land som så lenge hadde titulerte seg som "Frihetens Land" vil innføring av diktaturstyre og eliminering av politiske rettigheter som er konstitusjonelt beskyttet, bli et så kraftig slag mot egen selvrespekt og identitet at det ikke kan gå straffritt. Dessuten er amerikanerne svært individuelt, at de raskt kan komme i uenigheter med hverandre - grunnlovsfedrene var meget smertelig klart over at de amerikanske koloniene rommet et meget stort spektrum av tro, etnisitet, idealer og tankegods, hvilken er hvorfor de konstitusjonelle rettighetene var gjort så liberalt som mulig på det individuelle nivået. De vil inngå splittelse og interne strid. Denne risikoen er ikke mindre i dag, for republikanerne ser ut til å akte å skape en hvitnasjonalistisk enhetsstat ut av unionen, uten å fatte at det vil ikke involvere alle, derimot skape et grunnlag for ustoppelige konflikter. Alle delstater, alle byer, alle kommuner kommer til å bli berørt av en slik kaotisk borgerkrig som kan raskt bli lik blodig som den indiske oppløsningen i 1947 fordi minst tre hundre millioner mennesker vil bli trukket inn i noe som de ikke kan kontrollere. Soldater og politi kommer til å nekte å adlyde ordre. Offiserer vil forsvare deres ed mot konstitusjonen fremfor å adlyde disse som forbryte seg mot konstitusjonen. Bystyrer, delstatsregjeringer, kommuneråd - de vil eventuelt bryte seg ut for å forsvare seg enten mot eksterne trusler eller interne trusler, som kan utsettes for horrible voldsbruk. Tror du amerikanerne bare kommer til å gi seg? Skamfølelsen vil bli altfor mye. Så mye, at man må reagere.

https://www.msn.com/en-us/news/politics/by-sending-troops-to-d-c-and-eyeing-oakland-trump-continues-targeting-black-led-cities/ar-AA1KkAbS?ocid=hpmsn&cvid=3c0569fb241b454ded25f4c8193c1976&ei=13 Da jeg sa "hvitrasister", jeg MENER DET. Som da jeg sa Putin hadde tenkt å invadere Ukraina allerede i sommeren 2021. When President Donald Trump announced Monday that he will deploy National Guard troops to the streets of Washington D.C. to combat crime, he named several other cities where he might take similar action. "We have other cities also that are bad. Very bad," Trump said during the White House news conference. "You look at Chicago, how bad it is. You look at Los Angeles, how bad it is. We have other cities that are very bad. New York has a problem. And then you have, of course, Baltimore and Oakland. We don't even mention that anymore there." Trump and other members of his administration, while often using false or misleading statistics, have cited rampant crime as the justification for deploying federalized troops within U.S. cities. But these cities share another commonality: They're led by Black mayors. Critics don't think that's a coincidence. Trump's focus on Washington D.C., Chicago, Baltimore, New York and Oakland is part of a larger pattern in which the president has suggested cities with majority-Black populations, or those led by Black leaders, are hotbeds of crime and corruption and symbols of American decline. "I see this as a political dog whistle to his base, evoking long-running stereotypes that Black mayors cannot adequately govern or are soft on crime in their cities," said Jordie Davies, a professor of political science at UC Irvine. "Donald Trump is engaging in political theater so he can be seen as responding to the racist ideas that these cities are poorly run and overrun with crime - even as statistics demonstrate that violent crime in major U.S. cities, including D.C., is down this year." Reports of violent crimes - homicides, robberies, assaults and sexual abuse -have seen steep declines over the last two years, the Washington Post reported. "If he is going to start lying about major American cities to justify sending the military there, it is not surprising to me that he would pick cities with Black leadership and significant Black populations," state Sen. Scott Wiener, D-San Francisco, said Monday. "That is straight up Donald Trump's alley and straight out of his racist playbook." Crime is also falling in Oakland, a trend that Mayor Barbara Lee cited Monday in arguing that Trump was less interested in facts than in scoring "cheap political points by tearing down communities he doesn't understand." Oakland experienced a 6% increase in reported violent crimes in 2024, but saw a decrease in homicides and property crimes, according to a Chronicle analysis. So far in 2025, violent crimes including homicides are down significantly in the city. "We're making real progress on public safety in Oakland, and while we acknowledge we have more work to do, we are doing this work each and every day," Lee said. "Our comprehensive public safety strategy is working - crime rates are coming down even though we still face many challenges. And let me repeat, President Trump is wrong." Before Trump accepted the Republican presidential nomination at the Republican National Convention in Milwaukee last year, he reportedly called the city "horrible." "Trump is a lot of things but he certainly isn't subtle-all of the cities he denigrates have one important thing in common: they all have significant Black populations," DNC Chair Jaime Harrison said in a statement to the Daily Beast at the time. In 2020, Trump said of Detroit, Oakland and Baltimore, "these cities, it's like living in hell." "And everyone gets upset when I say it, they say, ‘Is that a racist statement? ' It's not a racist," Trump told Fox News. "Frankly, Black people come up to me, they say, ‘Thank you. Thank you sir for saying it.'" Davies, the UC Irvine professor, said using the fear of crime - especially the idea of "Black crime" - has always been an effective political message in the U.S. It was a message Trump hammered consistently in the 2024 election, a race in which he doubled his share of Black voters from 2020. (still, Trump's opponent, then-Vice President Kamala Harris, won 83% of Black voters.) "Crime evokes fear and fear provides a political vacuum that can be filled with state violence," Davies said. "It will be important for experts, politicians, and journalists to call out Trump's lies about crime in these places and name this for what it is: a racist attempt to dominate Black cities and a performance of power for his base." Det er på høyt tid å erklære at alle påstander og erklæringer om at Donald Trump er en rasist er helt korrekt, og at hans politikk er basert på hvitrasistiske kriterier. Vi ser mer og mer at det foregår raseprofilering mot minoritetsamerikanerne i regi av republikanerne og statsansatte som ICE - samtidig som hviterasistisk retorikk forsterke seg samtidig som den usanne retorikken om et "fargeblindt demokrati" - som i virkeligheten er for å knuse all motstand mot rasistisk politikk. En politikk som i tillegg forskjellsbehandle fargede etter disses formuer; jo mer penger man kan bruke for å betale i bestikkelse og beskyttelse, jo mer akseptert vil man bli mens alle andre utsettes for overtredelser - dette er ikke et nytt fenomen. Derfor ser man enkelte rike fargede i Trumps midte i det som ellers domineres av rasister. Som ventet hadde disse som stemte på Trump, angret på deres stemmer selv om det er klart at de lider av enorm forvirring i likhet med arbeidsklassefolk som ikke heller klare å fatte følgene av Trumps tollpolitikk, når disse utsettes for påvirkning av rike fargede som villig overstøye alle som ville komme med fornuftige motsigelser. Vi ser dette overalt hvor "betalte agenter" utnytte deres makt eller innflytelse for å demobilisere folk flest - en taktikk som demokratene aldri kunne forsvare seg mot, og dermed tapte sterkt på, selv når de er på den rette siden. Rasismen for første gang siden Wilsons dager har returnert til den føderale USA.

https://www.msn.com/en-us/news/politics/in-redistricting-clash-texas-gop-flexes-power-to-shut-down-democrats-last-tool-of-resistance/ar-AA1KmWTb?ocid=hpmsn&cvid=65e4e4c5b2944aadcd6b1c18d73ca45f&ei=138 “The bad blood from this will stain the institution forever,” hva mannen som sa dette ikke realisere er at Texas risikere borgerkrig når hele halvparten av befolkningen oppdage de kan ikke stemme, kan ikke ha representanter på disses vegne, og miste alle rettigheter. "Bad blood" vil da bli red blood om republikanerne skulle kansellere demokratiet og innføre et rent fascistisk ettpartistyre uten noe politisk opposisjon. Hva republikanerne ikke ville realisere er at den rurale Texas vil tape massivt mot den urbane Texas under en borgerkrig. Det texanske republikanerpartiet er blitt demokratifiender bokstavelig talt. https://www.msn.com/en-us/news/politics/contributor-trump-isn-t-the-main-villain-in-texas-gerrymander-scheme/ar-AA1KkFYv?ocid=hpmsn&cvid=1dc11fa1dfd741868ed60192c47eae2a&ei=10 Og som vanlig er den potensielle katastrofen i Texas hvor begge parter har fri tilgang til våpen - Roberts selv, som hadde gjort "Gerrymandering War" mulig. Han hadde i løpet av bare tolv år snudd opp-ned på hele valgordningen i USA ved å hindre alle legale mekanismer mot valgundertrykkelse og valgmanipulering. Folk vil dø om dette vanviddet ikke stanses. Texanerne kan blir svært dypt traumatisk når de finner seg i et blodig kaos med forvirring og raseri i alle retninger. https://www.msn.com/en-us/news/opinion/unmaking-americans-trump-aims-to-revoke-citizenship/ar-AA1KkOpc?ocid=hpmsn&cvid=3bbcd42ea3b441ef86b2f42ad3164c3a&ei=57 Det hvitrasistiske regimet i USA som er i ferd med å manifestere seg, har seriøse planer om å kaste ut deler av det amerikanske folket ved å frata disse statsborgerskap på bestemte kriterier; The DOJ's June memo lists 10 potential grounds for denaturalization, including having links to terrorism, gangs, or cartels; committing fraud against the government or individuals; and "any other cases" deemed "sufficiently important to pursue." Immigration experts and former officials warn that the memo is so broad that it could be used to denaturalize Americans for minor infractions, such as an underpayment of taxes. Rep. Andy Ogles (R-Tenn.) has argued that Mamdani should be denaturalized for writing rap lyrics that, he said, suggest support for Hamas. Immigration lawyers say such an argument is unlikely to succeed in court, because in civil denaturalization cases the government has to show "clear, convincing, and unequivocal evidence which does not leave the issue in doubt." Playing a "game of gotcha with naturalization applicants isn't going to work," said Jeremy McKinney, former president of the American Immigration Lawyers Association. But he notes that simply threatening denaturalization can "create a climate of panic and anxiety and fear" in which naturalized critics of the Trump administration may think twice before speaking up. "They're doing that very well," said McKinney. "So, mission accomplished in that regard." Det er forbudt å denaturalisere og deportere amerikanske statsborgerne på ren politisk skjønn siden 1967. Ennå er det sett tegn på at man vil ikke bare bruke politiske, men også rasistiske definisjoner for å kaste ut folk man simpelt ikke liker som sett med Mamdani, og dermed vil bruke dette for å underminere alle politiske rettigheter det amerikanske folket har - spesielt knyttet til politiske rettigheter som ytringsrettigheter. https://www.msn.com/en-us/news/us/charlie-kirk-calls-for-full-military-occupation-of-american-cities-once-we-liberate-dc/ar-AA1KkrPw?ocid=hpmsn&cvid=3bbcd42ea3b441ef86b2f42ad3164c3a&ei=57 Mye tyder på at Trump har seriøse planer om å frata demokratene all politisk kontroll i delstater og bykommuner - han vil tilspisse den rurale-urbane konflikten, manipulere maktbalansene til fordel for de langt færre rurale amerikanerne som tross store økonomiske vansker er under stram republikansk kontroll, og dermed dytte de mer tallrike urbane ut av politikken. Det er hvorfor han vil overta D.C., og vil sende nasjonalgardister inn i andre byer hvor man kan stjele til seg voldsmakten vekk fra lokalpolitikerne - helt i strid med ånden bak Unionen. “Once we liberate D.C., you better believe it — Chicago, New York, Boston, Philadelphia, Portland, San Francisco. We got a big military. We should be willing to use it,” he stated. Og ikke nok med det, det er kommet signaler fra innad i det amerikanske militæret som kan tyder på et kommende stigma mellom konstitusjonslojale og republikkslojale - som da kan få meget skjebnesvangre konsekvenser for USA om militæret skulle politiseres under presset av Trump. https://www.msn.com/en-us/news/us/dean-cain-brushes-off-uproar-over-joining-ice-when-you-stand-up-for-what-you-believe-in-they-attack-you/ar-AA1KkO8T?ocid=hpmsn&cvid=3bbcd42ea3b441ef86b2f42ad3164c3a&ei=57 https://www.msn.com/en-us/news/politics/opinion-he-lost-his-wife-to-trump-s-immigration-crackdown-here-s-why-he-still-backs-trump/ar-AA1KnJpG?ocid=hpmsn&cvid=3bbcd42ea3b441ef86b2f42ad3164c3a&ei=57 Og midt opp i alt dette, virker det som at de republikanske velgerne som hadde stemt på Trump og støtter den fascistiske utviklingen, er helt uten av stand til å fatte hva de leker med helt presist som serberne, kroatene og andre hadde gjort i 1989-1991 fordi de oppriktig tror på "sine" saker samtidig som de benekte sine indre motiver - som sett med skuespilleren som spilt Superman; Dean Cain, som frivillig meldt seg inn i ICE fordi han oppriktig tror på "raseerstatningsteorien" tross hans bakgrunn som immigrant med japanske aner og at "demokratene er fienden". De tror, i likhet med de storserbiske nasjonalistene og kroatiske ustasjanasjonalistene, at deres valg er for "the greater good", uten å fatte at de bryter grenser og fremme meget farlige holdninger som gjør deres valg destruktiv og i verste fall katastrofalt for dem selv. Altfor mange ganger hadde det vært sett at når det oppsto en tro på "the greater good", åpner det for de verste følgene som sett med nazistene, som oppriktig trodd på kommunistskremselet, blodsrenhet, kulturell overlegenhet og "den hvite mannens verdensdominans" - som følge til at hele verden ble satt i brann. Noe liknende var sett i Kambodsja da Røde Khmer i troen på "the greater good" begynte å utrydde deler av sitt egne folk som skulle "renskes" og "gjenreises". Så når alt eksplodere og de enten begå uhyrligheter, flykte eller bare stirre forvirrende rundt seg, mens alt raser rundt dem - har de seg selv å takke fordi de var kommet til å tro på en større sak enn det som finnes i virkeligheten.

Enda mer om denne saken. Modi er så sint at han har stoppet våpenavtaler og intensiverer leveranser av strategiske viktige varer som jetmotor og elektronikk for å bygge opp en reservekapasitet mot et mulig amerikansk-indisk brudd. Og det er mye som tyder på at hele konflikten skyldes ikke russisk olje, istedenfor finnes det indisier om at Trump hadde reagert ekstremt barnslig mot Modi som nektet å gi ham "æren" for at den indisk-pakistanske krigen stanses. https://www.msn.com/en-us/news/world/the-end-of-the-trump-modi-bromance/ar-AA1Khu6k?ocid=hpmsn&cvid=465276cb17b14a39ea94a2086928e84e&ei=69 When Indian Prime Minister Narendra Modi met President Donald Trump in the Oval Office in February, the Indian premier was in an exuberant mood at the prospect of a second Trump term. Trump was a man with whom Modi had formed a personal bond — or even better, a friendship. Did the two not share fond memories, Modi reminisced, of appearing together at the “Howdy Modi” rally in Texas in 2019, and of hosting another joint mega-event in Modi’s home state of Gujarat in 2020? In the coming years, would the two not advance the U.S.-India relationship with “the same warmth, the same trust, the same excitement”? Apparently not. On July 30, months into deadlocked negotiations for a U.S.-India trade deal, Trump posted on Truth Social that he would be slapping 25 percent tariffs on Indian imports. Not eight hours later, Trump added insult to injury by announcing a trade deal with Pakistan, India’s perennial rival, at a lower tariff rate of 19 percent. The tension escalated from there. Trump called India’s economy “dead” and warned last Monday that tariffs on India would be “substantially” raised. On Wednesday, the number was revealed: 50 percent, which would be one of the highest tariff rates imposed by the United States anywhere in the world. What accounts for this abrupt reversal? If Trump’s Truth Social posts are to be taken at face value, the tariffs punish India’s relationship with Russia: India imports significant amounts of Russian oil, and Indian manufacturers have shipped parts and weapons to Russia for use in the war in Ukraine. But Trump is apparently content to allow some nations to profit off Russia, as Indian officials have repeatedly argued. China, which buys more crude oil and oil products from Russia than India, was given an extension to negotiate a trade deal a day before Trump imposed the first round of punitive tariffs on India. Russia itself, for that matter, enjoys a luxurious 10 percent tariff rate. The India-Russia relationship has also historically played to U.S. interests, as my colleagues reported last week. In the early days of the war, European nations placed sanctions on the purchase of Russian oil. The only problem? Europe was still heavily dependent on Russian energy. With the tacit encouragement of the U.S., India bought Russian crude oil at cheap prices, processed it and exported it to European nations, thus helping Europe avoid directly violating its own financial sanctions against Russia. Having India buy Russian oil “satisfied multiple players in this game,” Ashley Tellis, a senior fellow at the Carnegie Endowment for International Peace, told me. But “all that now is ancient history, because we’ve changed our policy. What India did without penalty before has now become a source of consternation to this administration.” Beyond India-Russia relations, personal rancor is a possible factor in play. Trump took offense with New Delhi’s behavior in the aftermath of the India-Pakistan conflict in May, when India refused to acknowledge Trump’s role in mediating a ceasefire. Trump, gunning for the Nobel Peace Prize, has cited ending the India-Pakistan conflict as one of the reasons he deserves the award. “The way that entire India-Pakistan crisis ended left him with a rather sour taste, because he thought the Indians should have been grateful for his intervention,” Tellis said. “Instead, they ended up simply carping about his role. I think from that time onward, he just started to look at India in a somewhat different way.” Trump’s annoyance appears to have opened the door to anti-India sentiment from multiple quarters in the White House. For economic right-wingers such as Peter Navarro, Trump’s senior counselor for trade and manufacturing, long-held gripes about India’s protectionist economy and high trade barriers are finally seeing the light of day. And for the anti-immigration right — people including Stephen Miller, Trump’s deputy chief of staff — India is in the crosshairs as the largest beneficiary of the H-1B visa program, which offers skilled foreign workers a pathway to U.S. permanent residency. Domestically, the Modi government is caught between a rock and a hard place. New Delhi’s best hope out of punishing U.S. tariffs is to negotiate a trade deal, but to do so, Modi faces a difficult political balancing act back home. One of Washington’s main demands is to open the Indian market to U.S. agricultural crops and dairy products. But unfortunately for Modi, the country’s agriculture and dairy industries are the third rail of Indian politics: Any attempt to loosen the trade barriers protecting these two sectors is a surefire way to lose the next election. Farmers, who account for around 45 percent of India’s labor force, are a critical constituency for Modi’s Bharatiya Janata Party (BJP). As Maya Prakash noted in a recent Washington Post opinion piece, one of the few stinging defeats in Modi’s 11-year premiership came in 2020, when his government passed legislation that would have potentially reduced farmers’ earnings, leading agricultural workers to mount widespread protests across northern India. After 16 months of highway shutdowns and routs for the BJP in state-level elections, the government was forced to repeal the bills. Importing U.S. dairy — which may come from cows fed with animal-derived products such as tallow — is also a no-go for India, where an 80 percent Hindu population opposes animal-fed dairy on cultural grounds. Though the domestic Indian opposition is no fan of Trump — opposition leader Rahul Gandhi called the tariffs “economic blackmail” on Wednesday — they know to pounce if Modi budges on agriculture or dairy. The “government needs to stand up straight and demonstrate some spine against this coercion and bullying,” Manish Tewari, a member of the opposition Congress party, told Indian media Thursday. In the meantime, Modi will have to do his best to navigate tariff turbulence. During a rally on Aug. 2, Modi obliquely referred to the U.S. tariffs without mentioning Trump by name, exhorting his citizens to buy Indian-made goods “made with the sweat of the people of India” while unveiling a new slogan, “Vocal for Local.” But talk, especially defiant talk, is cheap in Indian politics. In 2020, after Chinese and Indian soldiers clashed in a deadly border dispute, Modi announced an initiative to boycott Chinese imports and build an “Atmanirbhar Bharat” — a self-reliant India. Even so, Indian imports from China surged from $65 billion in 2020 to $113 billion in 2024. In a similar vein, Modi may well have to eventually cave on the issue of Russian oil — less because Trump is profoundly concerned with India funding Russia and more to signal that New Delhi is willing to bend the knee. “My suspicion is that they will stop buying Russian oil progressively,” Tellis said. “But they will be very cagey about announcing that publicly, because if they do, then it will look like an unconditional surrender to Trump.” India will survive the tariffs, but they could slow the country’s GDP growth by a full percentage point, according to Indian media reports. Close U.S.-India relations, painstakingly forged over many decades, may not fare as well. When India gained independence in 1947, its first prime minister, Jawaharlal Nehru, championed the “nonaligned” movement, rejecting entry into the orbit of either the U.S. or the Soviet Union. Nearly eight decades later, India remains true to its nonalignment ethos in certain respects: It is both part of the Quad, an informal grouping with the U.S., Japan and Australia to counter China in the Indo-Pacific, and BRICS, a geopolitical bloc that includes China. Since 2008, however, when the U.S. and India signed a landmark deal to cooperate on civil nuclear energy, successive administrations in the White House have pried India away from its traditional posture — which always seemed closer to Moscow than Washington — and toward the U.S. in the hopes that India could act as a bulwark against China. So important was cooperating against China that the U.S. was willing to separate economic and strategic relations with India: Policymakers in Washington prevented unresolved disagreements over protectionism or intellectual property from getting in the way of advancing defense sales and intelligence sharing. Meanwhile, the Modi government reciprocated by embracing the American right, going so far as to have Ram Madhav, the national general secretary of the BJP, speak at a forum affiliated with the U.S.-based Conservative Political Action Conference. But Trump has so far evinced little concern for great-power strategic competition with China, at least where India is concerned. That has freed the U.S. president to demand that India choose between its defense interests and its protectionist idiosyncrasies. Trump’s India strategy “is really incomprehensible,” Tellis said. “This may turn out to be another one of those very costly whims of the president that the country will ultimately end up paying for.” The possibility of returning to a prelapsarian Trump-Modi bromance is now fast fading. India has instead dug its heels into its relationships with Russia and China: Modi sent his national security adviser to Moscow on Wednesday and said he would visit China in early September for the first time in seven years. “I may have to pay a very heavy price personally” for refusing to cave to Trump, Modi said at a public event Friday. “But I am prepared for it.” Trump risikere å ødelegge det som Bush junior og Obama hadde arbeidet med om å trekke India nær USA, og som Modi hadde brukt som grunnlag for å skape et nært forhold med Trump siden 2017 under ideen om å motarbeide den kinesiske innflytelsen. Dessuten burde det sies at Modi, tross økt indisk-kinesisk handel, hadde utmerket seg for hans evne for å motarbeide den kinesiske innflytelsen - selv om han gjort to fatale feil; annekteringen av Kashmir tilspisset konfliktene med både Pakistan og Kina og Trump selv; han hadde prøvd å få Trump til å omgjøre Afghanistanpolitikken uten å lykkes, og endt opp med å miste Afghanistan i 2021. Dette hadde Modi tilsynelatende glemt da han gratulerte Trump med seieren i november 2024, bare for å få et knyttneve rett i ansiktet i juli 2025. Det indiske jordbruksmarkedet som er gigantisk, domineres av en politisk sterk og kollektivistisk bondebefolkning som i flere indiske delstater flørte med "bondekommunisme" (det er kommunistisk styre i minst en indisk delstat!) som intet føderal parti kunne våge å gi seg i kast med, langt mindre BJP som basere mye av sin politikk på hindunasjonalistisk identitet som er knyttet til det rurale landsbyidealet hvorfra mye av den hinduistiske religionen deriblant kastesystemet har sin opprinnelse. Alle makthavere i Indias historie - og Gandhi selv - var helt innforstått med dette. De vet den egentlige politiske makten i India ligger i jordbrukssamfunnets ressursene. Dette nekter Trump å forstå. Han nekter dessuten å forstå den indiske balansegangen som alliansefri makt også på det økonomiske feltet, og ser ut til å tro han kan fritt diktere inderne etter egen valg. Hans behandling av Modi hadde utvilsomt fått mange til å tenke seg om, som bare styrkes med de helt ubegripelige tollsatsene mot Sveits som ifølge interne kilder skyldes Trump selv, som "misliker den sveitsiske statsministeren" uten forklaring. I Tokyo og Seoul snakkes det nå om "galningen i det hvite huset" i voksende raseri, de bare kan ikke bryte med USA, men de kom ikke noe vei med republikanerne i kongressen som nektet å motta kontakt fra utenlandet. Selv om de kom fra nære venner i EU-land. Og kineserne viser nok en gang at motstand lønner seg; Trump nok en gang utsatte tollkrigen mot Kina med nye 90 dager - og viser for alle at at det er rå makt som bestemmer. Selv om Xi nå systematisk går inn for å redusere den kinesiske avhengigheten av amerikanske varer og tjenester, han har forbudt kinesiske selskaper fra å kjøpe brikker/chips produsert av NVIDIA og ADM, så innmaten i kinesiske smarttelefoner og datamaskiner vil bli mer ikke-amerikansk.

https://www.msn.com/en-us/news/politics/the-supreme-court-is-determined-to-turn-voting-into-a-limited-privilege/ar-AA1KkB01?ocid=hpmsn&cvid=c005097fa2964494dc7d186a17bc8609&ei=20 Troen på den føderale høyesteretten er nå bokstavelig talt på bunn, selv konservative reagert på Roberts politisering av høyesteretten som nå er så seriøst ut av ledd med resten av rettsinstansene at det vekker kraftig kritikk og protester som ennå så langt ikke kom videre fordi ved en feil hadde Roberts fått for mye makt. Det gjør at mange optimistiske legale eksperter som sier "det kan ikke skje", måtte irettesettes av sine kolleger fordi hver gang man sa "det vil ikke skje", hendt det akkurat som fryktet - for hender på en mann som ikke bryr seg om konsekvensene. Og nå er det allmenn frykt for at Roberts vil ødelegge stemmeretten for det amerikanske folket, ved å utnytte faktumet om at konstitusjonen har ingenting om demokrati, stemmerett eller folkelig medbestemmelse. In the United States, our ability to vote is supposed to be protected by law. But on the Voting Rights Act’s 60th anniversary, that law is being eviscerated to stop voters and their lawyers from defending that freedom in court. Our courts are a modern-day public square, where anyone is supposedly able to confront injustice, hold the powerful accountable, and defend their rights. For generations, courts helped ensure equal access to the ballot, striking down racial gerrymanders and discriminatory voting laws. But now, that public square is being fenced off—and in some places, it feels like a permanent wall is going up. The most consequential blow came in 2013, when the Supreme Court gutted the Voting Rights Act in Shelby County v. Holder, effectively ending preclearance, which required states and localities with histories of discrimination to seek federal approval before changing voting laws. Writing for the majority, Chief Justice John Roberts claimed the “blight of racial discrimination in voting” had been largely cured, a conclusion many called dangerously premature. As Justice Ruth Bader Ginsburg warned in dissent, ending preclearance was like “throwing away your umbrella in a rainstorm because you are not getting wet.” Now, with Section 5 preclearance gone, the court is moving closer to gutting another critical piece of the VRA, with two lines of attack in play. One target, which has drawn increased attention over the past two years, is the ability of private actors to use the VRA to challenge racially motivated practices that suppress the vote. If the court endorses the view adopted by the 8th Circuit, only the Department of Justice will be able to bring cases under Section 2 of the VRA. But the court has also seized upon a second path to dismantle the VRA even more resoundingly. In a case slated for the October 2025 term, the court issued an after-hours order just last week—on the eve of the VRA’s 60th anniversary—signaling plans to deliberate the constitutionality of Section 2 and its continued viability. Meanwhile, Donald Trump’s DOJ has shown no interest in enforcing voting rights; it has removed career attorneys in the Voting Rights Section, backed away from key cases, and even floated prosecutions of election officials, straight from the Project 2025 playbook. As courts become harder to access, the executive branch is compounding the threat—backing Trump’s executive order targeting independent election systems and promoting the dangerous SAVE Act, which is now pending in the U.S. Senate. These proposals would force Americans to produce specific government documents just to register to vote—an uphill climb for tens of millions who lack access to those papers but are still trying to exercise their rights, even as courts become less willing to hear their claims. All in the name of stopping “voter fraud” that does not exist in this country at any meaningful level. Even before these proposals, courts had made it harder for individuals and civil rights groups to challenge discriminatory voting laws. When it becomes difficult to find a lawyer—and nearly impossible to win in court—bad actors are left free to suppress votes without fear of consequences. The danger is greater with Big Law firms under attack from the administration. No lawyer can miss the message: If you take cases this administration doesn’t like, such as those in defense of voting rights, your livelihood could be next. Over two decades, as the Supreme Court dismantled the VRA case by case, voter suppression has evolved. It’s become administrative—built on paperwork, confusion, inconvenience, and ever-changing rules. Americans now jump through a growing number of hoops just to vote. While it may not be as blatant as being required to guess the correct number of jelly beans in a jar, the toll is corrosive just the same. The Supreme Court has hollowed out the VRA, stripping away the core protections Congress once put in place to defend the right to vote. With every new judicial decision, anti-voter policy has gained ground. Within 24 hours of Shelby County v. Holder, Texas reinstated a strict photo ID law previously blocked for targeting Black and Latino voters. Two months later, North Carolina passed a law that cut early voting by a week, ended same-day registration, and imposed strict ID rules—later struck down for targeting Black voters “with almost surgical precision.” Then in Brnovich v. DNC, the court made it even harder to prove that a voting law discriminates based on race. The ruling gave states broad leeway to pass restrictive laws, even those that disproportionately harm voters of color, as long as they could claim to be “preserving the integrity of its election process.” It was a significant blow to Section 2 of the VRA, the main tool left to fight voter suppression in court. Georgia Secretary of State Brad Raffensperger cited the Brnovich ruling to justify SB 202, an “omnibus voter suppression” law passed after Trump lost the 2020 election. Since then, data has shown the law disproportionately impacts Black voters—the same kind of discriminatory effect Brnovich made harder to challenge in court by weakening Section 2, coming from the same kind of law that would have been halted had Section 5 preclearance not been destroyed in Shelby. Raffensperger is currently overseeing a purge of nearly 500,000 voters, one of the largest in U.S. history. New analysis shows that when likely out-of-state movers are removed from the rolls, Black voters are overrepresented—raising familiar alarms about discrimination that today’s gutted legal tools can barely address. Now, that weakened tool faces an even greater threat. In May of this year, a federal appeals court ruled for the second time that only the U.S. attorney general—not private citizens or civil rights groups—can bring Section 2 lawsuits. The decision applies across seven states and would block most VRA enforcement where the DOJ declines to act. The court could be poised to go further and take that decision nationwide, leaving only the DOJ to sue to protect voting rights, hardly a priority in this and other Republican administrations. Sixty years after the VRA was signed into law, the Supreme Court seems intent on ignoring history—and dismantling the public’s ability to use it to defend their right to vote. The John Lewis Voting Rights Act, reintroduced by Sen. Raphael Warnock, wouldn’t undo all the damage done by the Supreme Court. But it would renew the promise of the VRA, restoring preclearance, stopping voter purges for inactivity, and ensuring people can still seek justice in court. Ultimately, we’re in an era where the burden of protecting democracy is falling on individuals. That’s not how it should be. Voting is a right, not a privilege or a test of endurance. Yet on the 60th anniversary of the Voting Rights Act—a law meant to stop Jim Crow at the courthouse door—we’re inching back toward an era where justice is out of reach for those who need it most. Roberts støttes av republikanerne som kom med massiv løgner om "fargefri demokrati" og "rasediskriminering er rasistisk mot de hvite" selv om minoritetsamerikanerne uten unntak nektet å støtte disse meget farefulle nazistiske ideer som bare de hvite fremme - og som bare republikanerne aktivt tar opp. De vil ikke erkjenne at rasismeproblemet har ikke minsket i de siste femti år og at de selv er rasister som lyver for alle i deres mål om å ødelegge alle rettigheter for de som "ikke passe inn" - fattige, hjemløse, fargede, skjevøynede, etc. - og fatter ikke at de gjør en borgerkrig uunngåelig.

Trumps galskap bli bare verre og verre. Så ille at mange nå forstå at han er helt utilgjengelig også i møte med "venner" som oppdaget de kunne ikke stole på en så impulsiv og destruktiv mann som ingen har vært i stand til å kontrollere utover å avsette ham og sette ham i fengsel eller sinnssykehus. Han påstår "Russland alltid vinne sine kriger" - en historisk usannhet - og antyder sterkt at Ukraina må gi fra seg landområder for godt. Zelenskyj tvinges til å erkjenne at dette kan bli realitet. Uansett er det klart for alle at Trump ivret sterkt med å få Putin inn i varmen og skape en amerikansk-russisk allianse - trolig for å virkeliggjøre hans drøm om et hvitrasistisk herredømme over hele verden. Trump bryr seg ikke om konsekvensene av hans handlinger.

https://x.com/GLandsbergis/status/1954974704730554876 Lenken kunne ikke bli inkludert fordi det er ingen tvitring på den URL-en. If Ukraine has no choice but to accept “de facto” occupation — that’s because WE failed. Not because Ukrainians failed, not because some mysterious “shit happened”, but because for years we ignored all the warnings, repeated all the mistakes of history, kicked the can down the road and refused to do what it takes to defend the rules and principles that enable sustainable peace and prosperity. This is on us. We are the architects of this de facto defeat, so now we are trying to pretend it came out of nowhere and we did the best we could to stop it. In a spectacular display of unbombed westsplaining, Mark Rutte is suggesting that everything will be OK in the long run, like it was OK in the Baltic States after decades of de facto occupation by jolly old Uncle Joe Stalin. Well, I have shrugged off a lot of dumb hot takes about my country over the last few years, but this one is literally sickening. Rutte is revealing that the latest genius 5D chess move to save Ukraine is to casually throw millions of people into a black hole of oppression, torture, rape, kidnapping, murder and destruction of national identity — “de facto, but not de jure”. And the proponents of this plan will keep a straight face while they cite the misery of the occupation of the Baltic States as a shining example that Ukraine should happily walk into. In his FT column, Gideon Rachman says little to fill the gap in Rutte’s world view: "The Soviet Union’s annexation of the Baltic states after 1940 was never legally recognised by the US and most European countries. But it was a fact of life, until, eventually, the Baltic states regained their independence." Yikes, let’s unpack that. The occupation wasn’t “a fact of life”, it was a fact of death. “Eventually” was after decades of deportations, killing, grinding terror and violent attempts to turn everybody into russians. “Regained their independence” was being crushed under Gorbachev’s tanks while western leaders pleaded with us to give up our fight for freedom. So… this is the path to peace we are supposed to offer to Ukraine with a smile? These are the glorious new security guarantees that will erase the shame of the Budapest Agreement and allow Ukrainians to have faith in the future? There are even US Ambassadors talking about how countries can “earn” certain territories and therefore presumably “deserve” them. Would it be paranoid of me to wonder if we just opened the door for Russia to “earn” Narva and Vilnius “de facto”? Han har rett. Det er EUROPA som må bære hovedansvaret for katastrofen som kan ha sett 1,5 mill. døde og skadde - en hel generasjon politikerne hadde overtatt ved år 2000, som vist seg å være så inkompetent at disse burde anklages for å være dummere enn loven tillater. Vi skulle ha reagere da Putin kom med trusler om å angripe andre land i 2007. Vi skulle ha opprettholdt utstengingen etter Sør-Ossetiakrigen i 2008. Vi skulle ha satt inn sanksjoner og militærsstøtte i 2014. Vi skulle ha opprustet med en gang allerede i sommeren 2021 da tydelige tegn på krigsforberedelsene var sett. Istedenfor hadde vi sett hvordan tid, ressurser og så mye annet blitt sløst bort. Det som Rutte kommer med er intet mindre enn feighet. Og fra EU er det mange som er helt fra seg av raseri da det kom fram at vi kan vente oss en energikrise uten sidestykke fordi politikerne ville ikke vurdere konsekvensene av "det grønne skiftet" og siden prøvd å hindre offentliggjøring av dette, fordi de er feige. "Kicked the can down the road"-øvelsen er noe politikerne i USA og EU hadde vært så flink med at de er blitt de reneste eksperter - slik at vi nå risikere total katastrofe i dette året og de etterfølgende årene. Og, de er også eksperter på å ignorere advarsler fra alle kanter!

Som disse kartene viser; russerne vil ta den siste delen av Donbass ved å bryte gjennom nordøst for Pokrovsk og når Slovjansk-Kramatorsk området. Selv om de ukrainske F-16 flyene gjort sitt beste, er det ikke mulig for dem å hindre gjentatte angrep med upresise glidebomber som hamre ut hele områder, og ved å befeste seg i bebygde strøk risikere de ukrainske styrkene, som måtte gjøre sine frontavdelinger så usynlig som mulig ute på det åpne, at russerne vil omgå dem og tvinge dem på retrett. Det har nå hendt dusinvis av ganger at ukrainerne måtte forlate gode forsvarsposisjoner som ikke kunne holdes av frykt for omringning.

Situasjonen er ikke god, og har ikke vært det på lenge. Det ukrainske forsvaret er nå ikke-eksisterende fordi det ikke lenge er faste frontposter, stillinger eller holdepunkter å bemanne, det er nå bare små kampgrupper i midtetidige forsvarsposisjoner man forflytte seg mellom, med svære gap som gjør det mulig for infiltratører og små grupper å tvinge seg gjennom, men i ni av ti ganger stoppet de opp eller returnert fordi de kan ikke finne forsvarerne eller få inn forsterkninger. I den tiende gangen fortsatt de videre når de hadde bekreftet hvor forsvarsstyrkene befinner seg. Ukrainske motangrep har vist at det er liknende tilstand på russisk side, men de har langt flere menn dypere i egne rekker. Det gjør at russernes angrep bare fortsette og fortsette, etter sist nytt er Pokrovsk i ferd med å bli omringet og kuttet av fra resten av forsvarslinjen som nå strakk seg flere kilometer i dybde med usynlige stridspunkter. https://x.com/clashreport/status/1955002495052419425/photo/1 Lenket ikke mulig å vise. Mr. President, I sincerely don’t know what exactly is being reported to you, but I’m informing you: on the Pokrovsk – Kostiantynivka line, without exaggeration, it’s complete chaos. And this chaos has been growing for a long time, worsening with each passing day. The command structures currently being appointed (or already appointed) to “fix the unfixable” will most likely be blamed for the chaos that’s already unfolding. A stable line of combat contact, as such, effectively doesn’t exist. Pokrovsk and Myrnohrad are almost surrounded. Kostiantynivka is in a semi-encirclement. The enemy is advancing toward Kramatorsk and Druzhkivka. The problem has been escalating since last year. This was publicly warned about, and it has come to pass exactly as predicted. The cause of this problem isn’t the newly formed corps that inherited a disastrous situation with understaffed subordinate units, nor the OTU or OSUV, which for the past year and a half have effectively managed nothing, merely passing on orders “in accordance with directives from the General Staff.” The systemic problem began with the depletion of reserves, the widespread fragmentation of units across the entire front line, reports of “captured villages” being touted as victories amidst failures of entire sectors, the allocation of mobilization resources to “cronies,” and the complete lack of strategic or even operational vision of the theater of operations among parts of the military leadership. I am an officer, and I have a sense of dignity. My conscience is clear. Report concluded. To all the officers who have accepted the “rules of the game” – I don’t know what the hell to say to you. I don’t understand you. Assault regiments are scattered across the entire front line, just like absolutely all defense forces units. Perhaps this is a plan to "simplify" troop management that we cannot comprehend. Or it’s idiocy stemming from the fact that when you don’t know how to maneuver or think, the only solution to any problem you see is throwing in additional forces, pulling them from another direction. As a result, the entire front has turned into a "hodgepodge." I actually think there were some thoughts somewhere about turning the army into one unit with a million infantrymen and one commander. If orders from the general staff are coming to restore a position, then in reality, it’s not far from this. And in fact, there’s a high likelihood that this failure will start being hysterically patched up in the style of previous ones, which will worsen an already unrealistically shitty situation. It’s a fucking snowball effect that’s almost impossible to fix, but with each day it gets worse, and replacing the commander might, damn it, at least stop the deterioration. Because I really can’t imagine how this can be fixed. Dette fra en ukrainsk offiser som har fått nok. han har rett i det med at det er for mye oppmerksomhet mot det som hender på Sumyfronten og langs grensen mot Russland, at det overskygget resten av krigen - og faktumet om at de ukrainske styrkene er meget kraftig overstrekket. Så kraftig, at det trolig nå er mindre enn 200,000 kamptrente soldater tilbake mot tre ganger så mange - og av dette er over halvparten bundet ned uten å kunne forflyttes. Statistisk sett har Ukraina bare en firedel av alle sine kamptrente soldater som hadde blitt satt inn, i dag. Det må sies at den ukrainske militærledelsen hadde gjort sitt beste, men det er opplysninger om at de hadde vært sterkt hemmet av politisk innblanding og fraksjonsstrid samtidig som de sliter med at de aldri har nok offiserer - dette er noe som vi i Norge må trekke viktig lærdom av - slik at dette åpner for kvalitetsproblemer og disorganisasjon. Syrskyj er en upopulær mann med ganske gode meritter på seg som feltherre, men lider av det store problemet ved å være en ja-mann som stadig måtte "fikse" fremfor å planlegge og gjennomføre sine trekk på egen hånd. Det gjør at han alltid handle i ettertiden, og hans besluttsomhet som en "pusher" a la en britisk vestfront-general fra 1.vk var ofte hans eneste redning. Men det gjør at de kan ikke ha krefter til overs for egne styrker. Det gjør at mange militære føler seg forrådt, og sivilister er ved å slutte seg til den samme oppfatning. Syrskyj er Ukrainas Haig. Så langt er ukrainerne den tapende parten, de har ikke et forsvar på plass fordi de må usynliggjøre sine frontsoldatene som siden støttes med droner og artilleri, selv om fly med presisjonsvåpen gjør et voldsomt innhugg på russerne som ikke kunne sende sine fly mye nærmere pga. F-16 flyene som stadig patruljere på 100 km hold. Men russerne har ikke muligheter for å konsentrere sine styrker på mer enn kompaninivå, logistisk sett er det for lite, for mange offiserer er død, og organisasjonen er så oppløst at man må operere bokstavelig talt "individuelt". Dette var sett på Sumyfronten hvor hele regimenter og brigader regelrett bli lederløse og uorganiserte horder av dårlige trente og motiverte soldater med rådville offiserer. Det eneste de kan gjøre er å krype seg framover. Og de vinner på det.