JK22

Opposisjonen i Armenia oppmuntre til kupp mot den valgte regjeringen i Jerevan. Politiet måtte bruke vold for å hindre demonstrantene fra å ta seg inn i regjeringsbygningen, og flere ble skadet. Disse idiotene evnet ikke at de er sjanseløst mot Aserbajdsjan! Det er kommet meldinger på flere steder om at det armenske forsvaret i Nagorno-Karabakh flere steder har kollapset under angrepene, hele frontavsnitt har forsvunnet under regnet av artilleri, bomber og missiler - på et sted er aserbajdsjanske tropper kommet minst 15 km dypt mens de fåtallige armenske militssoldatene nedkjempes og fordrives. Trolig er det 80,000 aserbajdsjanske soldater som er mobilisert - og bare en firedel av dette er konsentrert mot Nagorno-Karabakh. De armenske styrkene i Armenia er voldsomt opptatt med å styrke grenseforsvaret og har derfor fått ordre om å ikke åpne ild, for å fullbyrde deres forberedelsene. Det militære overtaket er blitt for stor, en armensk intervensjon vil ende i katastrofe uten omfattende militær assistanse, og russerne er ikke villig til det.

Pro-russerne i Jerevan må utvilsomt ha følt seg dypt sviktet fordi det er kjent at de russiske fredsbevarende styrkene i Nagorno-Karabakh har fått ordre om å unngå å beskytte befolkningen og skal kun bruke sine våpnene i "selvforsvar". Samtidig har en fra Putin-klikket, Margarita Simonyan, erklært at Russland kan klare seg uten Armenia. Det kommer derfor til å bli interessante dager i Moskva når de mektige armensk-russerne får inn meldinger om massemord, grusomheter, fordrivinger, kaos i Jerevan og russisk svikt, Lavrov personlig - han er i utlandet - kan finne det hele uhyrlig fordi han var en solid støttepartner for Armenia med bemerkelsesverdig toleranse for armensk politisk utvikling. Men det er dissidenter på russisk hold, også. Kommandanten for de fredsbevarende styrkene skal ha bedt om "umiddelbar våpenstillstand" tross opplysningen fra Moskva om at han skulle holde seg i ro. EU-parlamentet har varslet EU-rådet om at de må "øyeblikkelig" reagere på det aserbajdsjanske angrepet, blant annet med sanksjoner. Vi må nok brolegge oss på at gass fra Sentral-Asia kan bli utilgjengelig for EU/EØS, og et brudd med Erdogan som kan ha konkludert med at det som skjer i Kaukasus, vil lede ham ut i åpen krig med EU. Folk har begynte å flykte. Dette er begynnelsen på slutten på 3,000 år historie, og verden gjør ingenting. Alt dette skyldes Putin selv, denne djevelen som selv generaler skjelver for har skapt dagens situasjon, og Biden trenger å få ut fingeren snarest mulig.

Aserbajdsjanerne har brutt seg gjennom, de armenske forsvarerne kan ha blitt tatt på senga av strategien om å ignorere dem til fordel for direkte angrep på sivile lokaliteter.

Det eneste som kan stoppe dette er ikke Putin, han har ikke militær styrke eller økonomiske kapasitet for å stanse Alijev, som har Erdogan på hans side, men USA. Da burde Biden og Blinken ha et viktig toppmøte hvor de må diskutere militære virkemidler og blokadetiltak - om de utebli, og om Nagorno-Karabakh utslettes på deres vakt, vil det svekke USA som supermakt som må kunne være i stand til å beskytte sine venner og allierte. Putin i hans besettelse har glemt at Russland vil svekkes gjennom tapet av Nagorno-Karabakh. Men da må Biden konfrontere Blinken og spør han om det var riktig å la Israel fortsette deres militærsassistanse med Aserbajdsjan. Blinken hadde nektet å gjøre noe i denne retningen til tross for den andre Nagorno-Karabakh krigen. Alijev vil ikke stoppe. Erdogan vil ikke stoppe. Putin vil ikke stoppe dem. USA og EU må dermed gå inn og stanse dette.

Mister pro-russerne Nagorno-Karabakh, mister de det armenske folkets støtte. Det vil skape opprør og kaos, for det vil bli en så stor skuffelse at alle båndene med Russland vil gå i oppløsning, og for den sterke armensk-russiske bevegelsen vil det bli et knyttneveslag rett i ansiktet på dem. Og Alijev er gått for langt til han kan snu, han vil ta Sør-Armenia for å skape en "korridor" til Nachitjevan-enklaven og bryr seg ikke om russiske motsigelser i det hele tatt. Han har tatt strategiske viktige fjellområder inn i Armenia som tillatt invasjon til sør og til vest, dette vil drive en fjerdedel av befolkningen i Armenia på flukt. Nagorno-Karabakh er Russlands "pakt" med Armenia helt siden Stalin skapt denne enklaven og omringet den med land som tilfaller den aserbajdsjanske sovjetrepublikken i 1920-årene. For armensk-russerne og pro-russerne var dette en selvfølgelighet, og selve grunnlaget for det nære armensk-russiske forholdet siden 1993, for Russland er Armenia nøkkelen til Kaukasus - og nøkkelhullet er Nagorno-Karabakh. Dette vet ekspertene i Kreml. Men det bryr ikke Putin seg om, og det er tegn på at han er villig til å kaste Armenia på sporene rett foran lokomotivet for å tekke Erdogan, som egentlig vil gjenetablere tyrkisk dominans over Kaukasus. Har russerne muligheter for å stoppe den aserbajdsjanske erobringen av Nagorno-Karabakh? Svaret er NEI.

Aserbajdsjanerne kunne ikke ha gjort det klarere, de erklært at Lachin-korridoren vil åpnes for disse som vil rømme enklaven, dette er en direkte oppmuntring til etnisk utrenskning for å tvinge ut urbefolkningen. Militært sett er det observert at aserbajdsjanernes hovedstøtet skjer gjennom Susa inn i Stepanakert fra sør, og de kan bryte seg gjennom fordi forsvarslinjene der er sterk, men meget tynt - det er bare 20,000 militssoldater, og disse er fordelt på fem fronter, da mener det at de kan bare ha få tusener på hver av disse frontlinjer. Det er bare et spørsmål om tid før aserbajdsjanske soldater begår massemord på sivilister, og mye talt for at dette vil skje i forstaden Karkicahan i Stepanakert. Strategien for Alijev er å ta Stepanakert først, og deretter skape medieformørkning slik at forbrytelsene vil finne sted inntil de overlevende armenerne kapitulert mot et håp om å få komme seg ut i livet. Men jeg tror alle armenerne i militæruniformer kommer til å bli systematisk myrdet, og det er heller ikke sikret om aserbajdsjanerne vil la kvinner og barn være i ferd. Selv hvis armenerne overgi seg, kommer flere tusen til å dø, siden Alijev vil utrydde "terrorister" og "krigsforbrytere", det er registrert tortur i stor skala mot armenerne fra før. Det er ikke sikkert om aserbajdsjanerne vil "holde seg på matta" fordi de i lang tid var foret med hatpropaganda. Pashinyan må da gripe inn, men dessverre er det fire armekorps, og bare et eneste er hittil sendt mot Nagorno-Karabakh, de andre tre kan invadere Sør-Armenia, fordrive 150,000 armenerne, og erobre hele landet, og deretter resten av landet, Alijev har aldri skjult hans ambisjoner om å utrydde den armenske staten og dens befolkning.

Putin-klikket har med Medvedev sagt at de ikke aktet å beskytte Armenia mot Aserbajdsjan. Skal vedde på at ekspertmiljøet i Kreml og armensk-russerne inkludert støttepartnere i Jerevan tok dette med fatning. Det vil ikke være overraskende om det nå er mange russerne som er blitt dypt forvitret over situasjonen i Kaukasus som med ett er blitt veldig farlig, Kadyrov fra Tsjetsjenia er blitt syk, det merkes at det er omfattende misnøye med administrasjonene i Ingusjetia, Tsjetsjenia og Dagestan og Aserbajdsjan kan nå fritt manipulere den "mektige" Russland. De ser nemlig at de er i ferd med å miste Kaukasus. Alijev avviser alle oppmuntringer om forhandling, forlangt betingelsesløs kapitulasjon gjennom en fullstendig overtagelse av Nagorno-Karabakh som i offisiell språk har helt opphørt med å eksistere, "separatistregion", "separatister", "terrorister" og "illegale regime" etc. Mange er sint over at Armenia ikke gripe inn, men hvordan? Mesteparten av de beste armerte hovedstyrkene er jo ødelagt etter den andre Nagorno-Karabakh krigen, og man har ikke vært i stand til å gjenreise disse, ikke minst fordi Pashinyan var tvunget til å avdele betydelig krigsmateriell og eksperter til Nagorno-Karabakh som integrerte deler av ADA-forsvarsmilitsen som består av trolig 20,000 menn, som kan utvides med 10,000 ekstra - dessverre er store deler av befolkningen i Nagorno-Karabakh aldrende, det er 120,000 - av dette bare 30,000 i stridsdyktig alder. Armenia hadde ventet altfor lenge på lovede våpenleveranser som utebli på Putins initiativ, og begynte å handle annetsteds altfor sent. Israel hadde gitt Aserbajdsjan midlene de trenger for å ta luftherredømme, og deretter åpne opp bresjer for de tyrkiske TB-2 (som er blitt et fryktet våpen i Etiopia og Sahel, hvor hundrevis av sivilister var drept for hender på tyrkiske droneoperatører som nå er i Aserbajdsjan), og dette hadde vist seg katastrofalt for det armenske forsvaret under den forrige krigen, da det var innsett at overvekten på mekaniske tropper med stridsvogner og tungt artilleri var dypt uegnet i fjellterreng når motparten har luftherredømme. Armenerne har ikke vært i stand til å finne en effektiv løsning mot de israelske selvmordsdroner som åpne opp luftvernsforsvaret mot angripende TB-2 dronefly. Aserbajdsjan er et veldig rikt land med en mye større befolkning, med sterke allierte som Tyrkia og Israel på sin side, med en mye større hær som kan utvides inntil en halv million menn - de har 350,000 tilgjengelige menn i alle våpengrener - mot Armenia som er veldig fattig med bare 1,5 mill., med bare 250,000 stridsdyktige menn. Det er 9 aserbajdsjaner per armener i virkeligheten! Og dessuten hadde Israels Iran-besettelsen fulgt til at Alijev fikk mye våpen - helt fram til nå nylig hadde fly flydd med våpen mellom Israel og Aserbajdsjan. Dagens Armenia er i realiteten et indianerreservat for den armenske befolkningen som med Gazastripen for palestinerne.

Hva håper de å oppnå med det? Et kupp er det verste de kan gjøre, for Pashinyan er mulig å fjerne - uten å løse noe som helst utover å skape splid rett for ansiktet på aserbajdsjanerne som vil invadere dem. Pashinyan KAN IKKE redde Nagorno-Karabakh uten internasjonal støtte, som et resultat av den omfattende israelske hjelpen og Putins politikk er Aserbajdsjan militært sett for sterk, en armensk intervensjon vil bare ende i en aserbajdsjansk invasjon. Og russerne kan ikke hjelpe dem ut selv hvis Pashinyan fjernes og erstattes med et pro-russisk diktaturskap, som kan risikere å miste all troverdighet som et resultat. Pashinyan gjort det eneste rette ved å erklære at Armenia vil ikke gripe inn for øyeblikket, men han erklært i den samme setningen at dette kan bli virkelighet i møte med etnisk rensning av den armenske befolkningen i Nagorno-Karabakh, som betyr at han vil gripe inn i tråd med utviklingen av konflikten. Og dette ser ut til å ha gått hus forbi demonstrantene som kanskje kan ha vært i troen om at russerne vil redde Nagorno-Karabakh. Har de fullstendig glemt hvordan Putin rotet det til for dem? Russland i realiteten er uten militære virkemidler fordi de er bundet ned i Ukraina og fordi Putin vil koble seg til gassnettverket i Baku der russisk olje kan smugles inn i gassleveranser til andre land. Hvis Putin stoppet krigen i Ukraina, er russerne i stand til å knuse Aserbajdsjan, men dessverre vil det ta altfor lang tid, og da er Nagorno-Karabakh historie sammen med en eventuell invasjon av Armenia underveis. Har det gått opp for demonstrantene at tre firedeler av den aserbajdsjanske krigsmobiliseringen IKKE er rettet mot selve Nagorno-Karabakh?!!

I mellomtiden må Leo1A5 som er kommet til Ukraina, få reservedeler fordi de var utsatt for sterk slitasje under trening, og da innbar det at reservedelene for disse stridsvognene må sankes inn fra hele NATO inkludert Norge.

Denne tråden er viktig for å følge med konflikten. Så langt er det voldsomme kamper hvor aserbajdsjanske militære IKKE binde ned de forsvarende armenske styrkene som skulle ødelegges ifølge erklæringer fra Baku, men for å bryte seg gjennom og innta de nærmeste befolkningssentre snarest mulig.

Og samtidig kan ikke armenerne i Jerevan bare svikte befolkningen i Nagorno-Karabakh uten meget seriøse politiske konsekvenser som militærkupp og borgerkrig, for øyeblikket er de i et fryktelig dilemma, de må styrke grenseforsvaret og avverge en aserbajdsjansk invasjon - men de kan ikke ignorere folkemordhandlinger i enklaven som de formelt hadde gitt avkall på for å redde situasjonen i et håp om en løsning, og må da reagere militært. Hvis svenskene hadde invadert Båhuslen med en synlig folkemordpolicy etter lenet var "oppgitt" i håp om løfter, ville Norge ha stått stille og bare så på? Svaret må bli nei. Det er et effektiv forsvar oppstilt med luftvernsystemer, tungt artilleri og hundrevis av kampkjøretøyer underordnet Nagorno-Karabakhs militære ledelse, som egentlig er "på lån" fra Armenia, som kan hevde dette er frivillige hjelpekorps som hadde blitt stående i enklaven etter tilbaketrekningen fra de okkuperte landene som ble returnert til Aserbajdsjan, som i ettertiden nektet å stå ved sine hensikter om å gi enklaven selvstyrestatus eller dens befolkning minoritetsrettigheter. Men dette forsvaret kan ikke gjøre annet enn å kjøpe seg tid og blø ned aserbajdsjanske soldater som må slåss for hver eneste meter hellig jord - som armenerne har levd på i flere årtusener. For øyeblikket er det meget turbulent i Jerevan hvor Pashinyan mener militæroperasjonen mot Nagorno-Karabakh er et forsøk på å rettferdiggjøre en invasjon, og vil derfor bevare den armenske statens eksistens. Han mener også at suspekte krefter tillatt angrepet for å gripe inn i de interne affærene i Armenia, og russernes atferd gir et grunnlag for å mene at hans mistanker ikke er ureelt. I Kreml selv virker det som at de er dypt delt, man ser at den ene prøver å gi Vesten og Pashinyan skylda mens den andre prøver å stoppe utviklingen. Dette kan tyder på at de har blitt utspilt - muligens av Putin selv, som kan ha kommet på ideen under møtet med Erdogan. Pashinyan må vente. Han trenger å se om forsvaret med meget sterke motiverte menn og kvinner som forsvarer deres familier, vil holde stand mot aserbajdsjanerne som ennå ikke har inntatt sivile strøk. Han vet, i likhet med meget mange, at når storskala massakrer på kvinner, barn og menn eller Srebrenica-massakrer der menn deles ut og slaktes mens resten busses ut finner sted, kommer det til å skape voldsom internasjonal fordømmelse. Dette kan bli fatalt for Putin som har en armener-russer i hans nærhet, og for karrierepolitikerne (Blinken, Sullivan) i det hvite huset som kan risikere å bli permanent stemplet for medvirkning til folkemord. Dette kan få EU til å bryte helt med Baku, utløse en ny energikrise, og dette kan få NATO til å kaste Tyrkia ut, slik at Erdogan risikere økonomisk ruin når investorene som hadde begynte med å returnere, vil trekke seg hastig ut. I verste fall må Vesten erklære krig mot Aserbajdsjan og kanskje Tyrkia også. Det er 120,000 liv som er på spill.

Enig, og Putin har sannsynlig mistet Armenia og ødelagt de armensk-russiske relasjonene, som kan få meget mange innflytelsesrike armensk-russerne til å reagere, selv Lavrov kan miste fatningen - og han er en av de få som er i stand til å utøve fysisk vold på Putin. Angrepet på Nagorno-Karabakh, som bare har militsstyrker og frivillige hjelpeavdelinger, er uprovosert og et klart overgrep som hendt på tross av skarpe advarsler fra alle kanter, med et unntak - Putin selv, som kan ha valgt å ignorere hans eksperter på nytt. Disse armensk-russerne er ikke en ubetydelig kraft som kan ignoreres, og de hadde funnet seg mektig irritert over hans politiske krumspring. Mannen bak MiG flyene er av armensk herkomst. Det er ikke bare i Kaukasus; russerne har tapte terreng i Sahel hvor islamistene er på frammarsj med støtte av den subkonvensjonelle tuareghæren CMA i Mali som har aktuelt uerklærte regjeringsstyrker oppstilt med tyngre våpen, og i Sentral-Afrika er en russisk kolonne funnet overfalt og forlatt av flyktende russiske leiesoldater. Mange afrikanerne er ved å få en anelse om at russisk støtte kan være en oppskrift for katastrofer.

Russia’s southern mistake — Surovikin lines, Gerasimov tactics (kyivindependent.com) Veldig interessant artikkel. “The staff of the 58th opened a textbook and followed instructions,” he said. “It calls for three lines, so they made three lines. It says two-thirds of troops to the first line, one-third to the remainder, so they did that.” Dette er kanskje den letteste forklaringen på den russiske ledelsens atferd i Søndre Donbass-fronten, men de har feil mann som kommandant, Surovikin ønsket en klassisk posisjonsforsvar eller det som kalles dybdeforsvar som er en sentral del av den sovjetiske doktrinen, som er populært kalt "piggsvinforsvar" fra Kurskslaget i 1943, men han kom i konflikt med Gerasimov allerede i våren da deployeringsplanen for troppene skulle utarbeides, han var i full gang med å styrke de siste to linjer og bygge opp et logistisk apparat da det kom ordre om å forsterke den forreste linjen og åpne for et aktiv forsvar foran forsvarsverkene. Gerasimov vil heller ha et aktiv forsvar hvor enhver som gikk tapt, skulle gjenvinnes, for å knuse de ukrainske spydspisstroppene som med rette er identifisert som den meste sensitive delen av den ukrainske hæren, og kunne basere sitt valg på sovjetisk doktrine om et aktiv forsvar. Men doktrinestriden mellom de to mennene er egentlig et spørsmål om hvordan å påføre motparten størst mulig tap og deretter oppnå sine militære objekter, og her er Surovikin på det rette, avslørt av hvordan ukrainerne angrep i starten og lekkasjene om hvordan NATO så for seg hvordan motoffensiven skulle pågå. Surovikin dessuten lot til å ha større tillit blant soldatene enn Gerasimov, og han synes å være langt mer mottagelig for disses impulser og mer realistisk anlagt, og dermed selvfølgelig kan ha langt større tro på de russiske soldatene tross disses moralske brister. Gerasimov derimot frykter moralsk kollaps og vil heller hente fram Stalins NKVD-virkemiddelet fra 1942 ved å omgjøre felten til et fengsel for de deltagende soldatene med kommissærer som torturerte soldater uten skrupler og avdelinger med ordre om å drepe disse som forsøker seg på faneflukt. Da måtte soldatene være nærmest ukrainerne som mulig under pågående strid. Offiserene valgt å bare mukke og gå med på det som kom fra øverst, spesielt etter Surovikin ble fjernet etter Wagner-mytteriet i juli fordi det er enkleste, det må huskes at mange var hentet inn for å fylle opp plassene etter falne og retirerte offiserer, så disse dermed fant det lettere å hente fram instruksjonsbøkene og doktrinelekser som de hadde blitt lært opp med, for deretter å følge ordrer. Unntaket var å ikke ha retrettsalternativer innbygd i forsvaret, som Surovikin utvilsomt hadde sett for seg. Det var viktigere å holde fienden lengste unna fremfor å bearbeide fienden i egne forsvar. Og dette gjøre mange russiske soldater frustrert og sint, at til og med VDV-soldater fant dette utålige. Den russisk-ukrainske krigen merkelig nok er en slags gjentagelse av Vestfronten fra den første verdenskrigen, for hvis Bakhmut er Verdun - så er Søndre Donbass-fronten Somme. Det er nå åpenbart at Gerasimov gjøre samme feil som Falkenhayn fra Verdun og Somme-slagene i året 1916.

Veldig interessant, HIMARS var brukt for å ta bort luftvernsparaplyen foran byen Svitlodarsk som ble utsatt for et angrep med to JDAM-ER bomber som traff en bygning sagt å være en kontroll/kommunikasjonspost for styrkene i fronten mellom Horlivka i sør og Bakhmut i nord. Denne bygningen er en brannstasjon med tilhørte brannstasjonstårn - og da er den velegnet som kommunikasjonssenter for de russiske befalhavende som trenger slike fasiliteter i et stort område. Det er sjeldent med JDAM-angrep så dypt inn i okkuperte territorier, ettersom ukrainerne vanligvis benytte "toss bombing" der man slynget fra seg bombene for størst mulig overraskelsesmoment, i low-high-low angrep - og den russiske GPS-jammingen så sterk, at ukrainerne dermed sjeldent bombet mer enn 10-12 km i dybden fra fronten. I dette angrepet er målet 22 km fra fronten. Her ser det ut at ukrainerne valgt å flyr høyt og dermed eliminerte Buk-forsvaret for å kunne angripe i fred og ro. Det kan betyr at ukrainerne kan ha funnet ut hvordan å gjøre JDAM-bombene immun mot russiske EW.

Da er opplysningen fra avisartikkelen veldig feil. Hvis det er 800 dollar per 155mm mot 600 dollar per 152mm, har Vesten et overtak ved at det er høyere kvalitet på granatproduksjonen enn i Russland. Men det er for lite produksjonskapasitet, det var fire ammunisjonsfabrikker i midten av 1990-årene, nå er det bare to tilbake, og disse var berget fordi Pentagon har den fulle kontrollen over ammunisjonsproduksjonen. Men 70 % hadde forsvunnet. Produksjonen måtte opprettholdes 24 timer per døgn med flere skift enn tidlig, og det er soleklart at flere produksjonsverktøy måtte bygges for å kunne støpe langt flere granater. Da den kalde krigen gikk mot slutten, hadde NATO millioner på millioner av granater og flere dusin ammunisjonsprodusenter - nærmest hver eneste land hadde egne ammunisjonsfabrikk, Norge medregnet, og vi hadde flere titusener skyts fra 105mm til 203mm. Mye av dette ble solgt vekk til fattige land og oljerike land, samtidig som store mengder destrueres eller ruster opp. Artilleri var ikke mindre verdsatt enn flyet. Så kom generasjonsskiftet som startet i 1997, og som fullføres ved 2008, da hadde nye toner overtatt, og nedrustningen i Europa gikk for vidt samtidig som en blind tro på markedskreftene overtok, uten å realisere at det ikke er bare-bare å bygge det nødvendige militærsmateriellet som trenges i krig. Investigation: EU inability to ramp up production behind acute ammunition shortages in Ukraine (kyivindependent.com) Denne artikkelen er veldig viktig for å forstå situasjonen. Det har vist seg at flere europeiske regjeringer - med Frankrike i spissen - hadde misforstått hele greia med standardisering av ammunisjon, og deretter overvurderte meget kraftig sin egne kapasitet i altfor lang tid, slik at mye verdifull tid gikk tapt inntil realismen innhentet politikerne. Som sett her i Norge med Støre og NAMMO. Og det er også observert at det er et dårlig forhold mellom den politiske ledelsen og forsvarsindustrien i mange land, både utenfor og innenfor NATO i Europa, og at det er for mye byråkrati som juridiske hindringer i vegen. På mange steder er den industrielle kapasiteten sterkt svekket, vi hadde verdens største stålproduksjon i begynnelsen på 1970-tallet før "Stålkrisen" som fremdeles i dag er ikke et tilbakelagt kapittel. På mange steder var stålproduksjonen utkontraktert til andre land som KINA pga. økte utgifter, miljøtiltak (EU har nylig fjernet flere tiltak for produksjon av batteri og elektronikk, som tidlig var hemmet) og eksport av kundegrunnlag. EU var en gang den største produsenten av skipsbruttotonnasje, Norge i begynnelsen på 1980-årene bygd og sjøsatt svære bulklasteskip og oljetankskip samt cruiseskip. Dette har blitt snudd til total katastrofe på bare 15 ÅR, Kina i dag står for mesteparten av skipsproduksjonen, og mange rederier i Skandinavia var tvunget til å kontrahere utenfor EU/EØS som i Tyrkia. Stålet må dermed der behovet er størst, og stålproduksjonen svekkes i Vesten til fordel for Øst-Asia. I USA har man satt ned strenge lover og tollbarrierer for å hindre en liknende svekkelse, men det har kommet for sent for EU. Og det er klart at produksjonsreduseringen har fulgt til for svak kapasitet som ikke kunne økes med det første uten sterk statlig inngrep i brudd med frihandelsidealet, dette gjør våpnene dyrere fordi det er for høy etterspørsel og for liten utvidelseskapasitet. NATO-generalene er dypt bekymret over dette, for de ser at Sør-Korea er i stand til å produsere flere våpensystemer enn dem, i Tyskland hadde det vist seg at forsvarsindustrien hadde vært truet av nedleggelse, og i land som Sveits finnes det sterke politiske krefter som vil fjerne all våpenproduksjon. Vesten må returnere til den industriøkonomiske modellen. Dessverre tar det tid, det er for mange lover som må bort, for mye byråkrati, for mange tilpasningsvansker fordi mye må gjenreises, - og vi har en generasjon av ekstreme kortsiktige og inkompetente politikerne som hadde fått bestemme uhindret i over tjue år.

To Buk-M3 TEL kjøretøyer (rakettramper montert på kjøretøy) med beltedrift ble ødelagt av HIMARS ved Svitlodarsk i Popasnafronten ikke langt fra Bakhmut nesten samtidig, og da spotterdronens opptak stoppet, så det ut at et tredje kjøretøy var i all hast rømte av løpende russerne, det hadde kommet i brann. 9K317M Buk-M3 er sist nytt i Buk familien, introdusert senest i 2016. De to kjøretøyer var TEL rakettramper, det tredje kan være et kommandokjøretøy på hjul. Det var helt sikkert mer enn bare de to synlige treff på droneopptaket 22 km fra frontlinjen. Det ble dessuten funnet ut at et S-300V2 batteri hadde blitt slått ut en gang i sommeren siden juni 2023, en TEL og en TELAR var funnet som vrak. TELAR betyr mobil rakettrampe kombinert med mobil radarstasjon. Disse er heller ikke vanligkost, de var helt nytt i likhet med Buk-M3. Stedet hvor de var funnet, var i Luhansk oblast, Donbass, trolig ved en nedlagt flyplass i Peremozhne "bare" 45 km fra nærmest ukrainsk posisjon. Et BM-30 Smerch ble oppdaget av en ukrainsk spotterdrone i Søndre Donbass-fronten, og deretter tatt ut med HIMARS som tidlig var uten av stand til å finne disse fordi de var meget sjeldent nærmere enn 30 km fra frontlinjen, opptil 50 km vekk pga. disses skuddvidde på 70 km, men de har vist seg svært lite treffsikkert på lang hold, hvilken er hvorfor klasevåpen var det foretrukket valget for bruk av BM-30. Bare to har blitt ødelagt under hele krigen. Hvis ukrainske spotterdroner er i stand til å komme ganske dypt inn og opprettholde kontakten med HIMARS, betyr det at BM-30 flerrørs rakettbatterier er blitt sårbart.

Alle unnskyldninger er oppbrukt. Trolig vil ATACMS av den eldre varianten på opptil 170 km tars i bruk mot SAM-siter og større baser i første omgang, selv om HIMARS-ammunisjon med klasevåpen er å foretrekke. Tror ikke ukrainerne vil få mer enn mellom 100 og 200 ATACMS til sammen, muligens vil disse leveres bare i ett dusin om gang. Og hvis amerikanerne skulle tillate det, er flybasene og Iskander TEL-kjøretøyene utvilsomt de første som vil prioriteres mest av alt, da disse vil ha en hånd med i målutvelgelsesprosessen. ATACMS er mer sårbart enn Storm Shadow, men trolig vil bare S-400 være i stand til å stoppe disse i ni av ti tilfeller mens S-300 kan bli sjanseløst. ATACMS er mer kontroversielt enn klasevåpen for HIMARS, så det er mulig at rakettbårne klasevåpen kan til slutten havne i Ukraina. Boeings prosjektet var Biden-administrasjonens siste unnskyldning for å ikke gi bort ATACMS, etter det var kjent at disse flygende bombene på rakettskrog er utsatt i det uendelige, var de kommet mot muren. Dessverre ser det ut at Sullivan er fremdeles på banen selv om Blinken har gitt opp hans motstand, og vi vet at den unge mannen var meget dyktig med å misbruke Bidens arroganse for hans egne fordel. Mange er derfor dypt usikkert på om USA er i stand til å hjelpe Ukraina, spesielt nå som kongressen er i kaotiske tilstander pga. Trumps folk som lager et opprør innad i GOP. Jo før Sullivan er fjernet, jo bedre vil det bli. Apropos klasevåpen; Iran har utviklet MRBM våpen som kan avfyre sin last med klasebomber, Khorramshahr-4 på 2,000 kilometer hold. 1,000 klasebomber på til sammen 2 tonn i en rakett. Iran valgt dette fremfor atomvåpen fordi det er mest praktisk. Og klasevåpenet har vist seg svært praktisk i Ukraina.

Nedleggingen av det norske invasjonsforsvaret og skiftet til det katastrofale utrykningsforsvaret med hovedbasis på profesjonelle soldater (det blir altfor få soldater...) hendt i Bondevik-årene da han var statsminister for andre gang i 2001-2005, dette hendt for hender på Høyre som hadde ansvaret for forsvarsministeriet. Det var Høyre som gikk i bresjen for å legge ned vernepliktsforsvaret, og de hadde en forræder på innsiden av militæret, general Sverre Diesen som fortsatt å fremme hans visjon om et profesjonelt forsvar da Stoltenberg kom til makten i oktober 2005. Diesen har et meget stort ansvar for nedleggingsarbeidet som han den dag i dag nektet å ta skylda for i likhet med Høyre. Da Stoltenberg overtok, hadde han nemlig blitt hellig overbevist om at Diesens modell og en fortsettelse av Høyres politikk var levedyktig. Dessuten hadde grovarbeidet funnet sted før han kom til, og i tråd med datidens styretradisjon endret man ikke på endringene gjort av forgjengeren - som Støre/Vedum har prøvd seg på i 2021-23 med vekslende hell. Han hadde ikke skikkelig kontroll, hele fire ganger måtte ministre går fra forsvarsministerplassen i fire år. Da Solberg kom til makten, hun gjort INGENTING for å styrke forsvaret - det vist seg at det bare var prat og retorikk. Istedenfor var ideen om å være "den flinkeste gutta i skolerommet" blitt en besettelse for de norske politikerne som valgt å ignorere Artikkel 3 og fokusert på Artikkel 5 i likhet med sine kollegene i resten av NATO, spesielt de vesteuropeiske EU-medlemmene som fikk for seg at hvis de deler på felles ansvar om nasjonal forsvar, kan de kutte hvert for seg, og allikevel forbli sterk i samlet styrke. Denne ideologien var dødsdømt, for ingen hadde tenkt på at når de kutte og kutte, vil de ha for lite å fordele på i slutten, slik at "noen" må ta mer enn andre. Dette var årsaken bak strømpriskrisen da tyskerne trodde de kunne ta mer fra andre land når alle hadde gjort lite (med få unntak som Norge) for å øke energiproduksjonen - og dermed utløse katastrofe idet strømprisene steg til himmelen. Det samme hendt med NATO, sikkerhetsbehovet overgikk kapasiteten som har blitt for liten, og amerikanerne i tyskernes plass vil ikke påta seg for store byrder. Dumhet og grådighet var det som skapte disse tilstander. Man var ganske bra dum ved å spare på penger og kutte ned, og gjøre egne sikkerhetspolitikk til en utgiftspost ved å tro at man er sterk sammen, uten å innse at alle andre gjør det samme med få unntak. Man var altfor grådig ved å ta bort penger, sultefore egne militære og kutte ut forsvarsindustrien man vil omgjøre til eksportvirksomhet under en sykelig tro om at teknologi kan spare dem for menn og ammunisjon. Vi ser i Ukraina at presisjonsvåpenteknologi, kommunikasjonsteknologi og flyteknologi er i virkeligheten en luftspeiling fordi fysikkens lover kan ikke oppheves uansett hvor mye en skulle ønske. Da kongressen i sommeren fikk en rapport basert på studier av presisjonsvåpenets effekter i en sann større mellomstatlig krig som i Ukraina, fikk man sjokkskader av å realisere at det ikke er nok ammunisjon for amerikanske fly for større konflikter med Russland og Kina. Vi hadde tatt feil lekser av krigene i 1991 og 1999.

Dette er korrekt, den skandinaviske korrupsjonskulturen er basert på relasjonsforbindelser, familiære utnyttelsesbånd og fordekte handel "under bordet" i kameraderimiljø. Det er skrevet bøker om denne korrupsjonskulturen, og det er alltid flere korrupsjonsavsløringer hver år, som stort sett er snakk om suspekte handlinger begått i relasjonsmessige omstendigheter der slekt, vennskap og kameratforhold sto sentralt. Hørt om MAN-skandalen i Oslo? Det vil ikke være overraskende om 90 % av seerne som leser dette, ikke vet om det - fordi korrupsjonssaker fortrenges svært raskt fra folkebevisstheten. Solberg er kanskje den meste uærlige statsministeren i Norges nyere historie, fordi hun stadig kom med uholdbare lovnader, løgn og manøvreringer samtidig som hennes egne hensikter sjeldent kom i lyset fram til det var for sent. Jeg hadde stemt på Høyre, men hadde nektet å stemme på henne under det forrige stortingsvalget fordi jeg ment hun er for endimensjonelt og ambisiøst uten skrupler, som vil forme om Norge i hennes bilde uansett konsekvenser. 50 % av ansvaret for strømpriskrisen tilfaller Solberg og høyrekreftene som 50 % på Støre/Stoltenberg og venstrekreftene. Korrupsjon finnes i Norge - og den er større enn hva de fleste kan forestille seg.

Selv i Kina ville man ha reagert. Dette er virkeligheten i det russiske samfunnet hvor solidaritetsfølelser er ikke-eksisterende der fatalismen er veldig sterk, så sterk at man bryr seg ikke om hverandre og vil ikke hjelpe hverandre - dette var nemlig ikke et uvanlig syn i 1990-årene etter Sovjetunionens oppløsningen, da bilulykker, påkjøringer og annet var vanlig, mange vestlige som hadde besøkt Moskva den gang eller dratt ut til resten av landet har latt merke til en slik ignoranse og kaldblodighet blant folk flest. Bilistene og gående bryr seg ikke. For de føler ikke annet enn at det er slik den triste og apatiske virkeligheten er. Russerne i sannheten er et folk uten lykke, og det gjør dem veldig farlig for resten av menneskeheten. Hva **** hadde fått prestene i den russisk-ortodokse kirken til å svikte kirkelæren? Selv islamistiske mullaher er mer bevandret i sammenligning!

Denne tråden er om de russiske glidebombene og effekten av disse. Disse er et stort problem, fordi selv om disse er ganske lite treffsikkert, blir det bare flere og flere, etter hvert som det russiske artilleriet desimeres og Lancet-dronene motarbeides, slik at de fremrykkende ukrainske troppene måtte ta nye forholdsregler og går sløvere ut enn ønskelig. Det sies åpent at de russiske flyene er VELDIG sårbar for strategiske SAM med 100 km+ rekkevidde og BVR-kapable fly med 70 km+ rekkevidde ettersom flyene må høyere opp jo lengre vekk målet for bombene er, opptil 40-50 km vekk. Dessuten bryr ikke russerne seg om å treffe sine egne som da byen Nova Kakhova i Kherson-tungen ble truffet av en bombe i fri fall fra flyet ved feil, 3 drepte og 20 skadde. Russia Overcomes Sanctions to Expand Missile Production, Officials Say - The New York Times (archive.org) I mellomtiden er den vestlige granatskandalen i full gang. Det er nå veldig klart at de vestlige politikerne egentlig ikke ønsker å oppruste, med unntak av Øst-Skandinavia, Baltikum og Polen, og dette saboterte ikke bare støtten til Ukraina, men også militærvesenenes evne til å utkjempe krig. USA produserer nå 28,000 155mm granater per måned, dette vil fordoble seg i våren 2024, og i 2025 vil de ha 100,000 granater per måned. Det var idiotisk å legge ned 70 % av ammunisjonsproduksjonen for over tjue år siden. 11 millioner granater var brukt av russerne, majoriteten av dette var sovjetiskproduserte ammunisjon, i året 2022 og trolig er bare under halvparten av dette brukt av russerne hittil i året 2023, i våren måtte de støtter seg på ammunisjonsleveranser fra Iran, og i juli klarte de å skaffe seg mer ammunisjon enn trodde, som kom overraskende på ukrainerne som hadde tidlig korrekt beregnet hvor mye det er. Nå sier GRU/SBU at dette kan være nordkoreansk ammunisjon og nyproduserte ammunisjon med kinesisk assistanse. Det var flere eksplosjonsulykker og avsløringer som vist at Putins menn hadde valgt å ignorere alle regler og heller satser liv og lem, slik at de nå produsere granater - med TNT og kjemikalier kjøpt fra Kina. Det er veldig problematisk å finne ut at det koster bare 600 dollar per 152mm granat mens det er 5,000 dollar per 155mm granat. For min del kan det tyder på at produksjonsutgiftene i en vestlig ammunisjonsfabrikk er kunstig høyt fordi en granat er ikke annet enn et støpt skall av stål som er veldig billig å fremstille, slik at eksplosiver og tennsats er dyrere å lage i sammenligning. Og dette skyldes at det produseres altfor lite, ved at det ikke er nok tilgjengelige fasiliteter. Da russerne valgt å modifisere utdaterte og ubrukelige granater (de hadde ammunisjonsmangel i 2000-2010), valgt de å ta vare på eldre fabrikker og verksteder, som plutselig var blitt ledig etter hvert som ammunisjonen fra sovjettiden forsvant. Egentlig er årsproduksjonen på 1 til 2 mill. granater per år, og heldigvis er det om alle kalibre - det er sett at produksjonen av 152mm ikke overgår den vestlige produksjonen av 155mm, som trolig er nå på 50,000 til 100,000 per måned fordelt over hele verden.

Befolkningsvekst og befolkningfall har en felles årsak; barneoppdragelseskostnader. Det er ingen tilfelle at fattige får flest barn fordi de lever i samfunn med meget lave kostnadsnivå knyttet til barneoppdragelse som betyr medisinsk tilsyn, næringstiltak, utdanning, mat og klær som gaver, som det finnes mest av i mer avanserte samfunn - slik at det er billigere å dø enn å få barn. Dette er også klimaavhengig, land med størst vekst er i subtropiske og tropiske forhold i kontrast til temperte klima som da betyr at barn måtte beskyttes og ha spesielle tilsyn som ikke eksistert i land med varmt klima. I Ungarn har de forstått hvor problemet ligger, kostnadsnivået for enslige foreldre, parforeldre og foreldre med flere barn må reduseres, det finnes eksempler på at mødre med mer enn tre barn vil være fritatt fra skatt. Foreldre må ha finansiell støtte og avgift/skattfritak knyttet til oppdragelse av barn fra de er født til de når tenåringsalderen, og denne ordningen må lovfestes for flere tiår fremfor år (russerne prøvd seg på dette, det gikk veldig galt). Foreldre trenger hjelp for å ha barn, og det var aktuelt lettere for førti år siden enn i dag fordi det var mindre økonomisk belastende, samtidig som man hadde større sosiale omgang med familie og venner i umiddelbar nærhet. Nærmeste alle som er eldre enn femti år, husket meget ringe kår som å bo i leiligheter med få rom, bolighus med små rom, færre godser - ennå var det meget mange som valgt å ha mange barn, simpelt fordi det var mye billigere den gang, staten ordnet med legetilsyn, utdanning, arbeidstidsordning og annet som gjør at man kunne oppdra mange barn i et samfunn som var svært lite materialistisk den gang. Dette var virkeligheten fram til 1970-tallet. Dessuten betyr utdanning, kjønnslikestilling og seksuell likestilling at pardanning skjer langt senere enn før, slik at mange i slutten på tjueårene startet med familieplanlegging et tiår senere enn i eldre tid, og da innbar det at mange valgt å ha bare to barn om gang, dette var idealfamilien fram til århundreskiftet. Men så bli alt dyrere og dyrere, utdanningen blir mer omfattende og kostbart, man må dekker mer og mer av levekostnadene enn før, samtidig som større formuer følger til større distraksjoner som sydenferie, underholdningsmedier og så videre. Vi bli rikere. Og latere. Når det er billigere og tryggere å få mange barn, vil det bli flere barn - men da må jo hele samfunnsøkonomimodellen endres helt om. Dessuten må man praktisere forskjellbehandling som i Ungarn, hvor bare innfødte med aner fra gammelt av oppmuntres til å få flere barn i kontrast til fremmedkulturelle innvandrere.

Håper det. Til tross for at hensikten med ukrainsk mateksport var ment for andre land, har de berørte landene opplevd at skruppelløse grossister regelrett stjålet til seg store andeler og dumpet disse i matmarkedene, hvor landbruksøkonomiene er sårbar fra før. Det må mye mer strengere reguleringer og innføring av et straffesystem til, men dessverre er den politiske viljen preget av en tro på lettvinte løsninger. Ammunisjonssaken er blitt veldig kritisk, til tross for at militære har innsett behovet, er det sett at politikerne ikke er villig til å inngå langvarige kontrakter for anskaffelse av artilleriammunisjon, selv da det har vist seg at det er for lite fra før, og det kom ut at mange regjeringer i NATO hadde forbrutt seg mot reglene knyttet til Artikkel 3, blant annet ved å ha tilstrekkelig ammunisjonstilgang. Ammunisjonsprodusentene er ikke villig til å produsere med tap og vil heller ha kontrakter for mange år eller omfattende statlig finansstøtte, hvilken politikerne ikke har vært villig til å gjøre, selv når militære slår alarm - det er snart flere kanonløp enn granater. Det er for mye gammelt ammunisjon som må skiftes ut, og politikerne hadde helt ignorert dette inntil det er for sent. Vi trenger tjue millioner granater for hele NATO fram til 2027/28. Vi hadde nemlig dette for tretti år siden! GLSDB utebli, og er i ferd med å bli en skandale for Boeing som har mistet mye kreditt som ammunisjonsprodusent nå som det er klart at disse våpnene ikke vil komme til Ukraina på flere måneder. Boeing hadde lovet å ha disse våpnene klart senest i september, nå er det mye som tyder på at noe hadde gått veldig galt. Det føles at GLSDB-prosjektet kan være svindel for å skape en inntektskilde fra Pentagon, og da må dette få meget alvorlige konsekvenser. Boeing hadde dessuten flere prosjekter på gang, blant annet skoleflyprosjektet T-7, og nesten alle har blitt forsinket. Det virker som at uvanene fra sivilflydivisjonen har spredt seg til andre divisjoner i konsernet. "Alle" vet nå at Boeing hadde arvet en "sykdom" fra Douglas som var kjøpt opp for tjue år siden, ved å utkontraktere mye av den interne delvareproduksjonen, forstørre avhengigheten av eksterne delvareleverandører, kuttet bort de robuste marginene og deretter gikk inn for en voldsom fornyelse med overdrevne optimisme. Dette fulgt til misere med B777, deretter 737MAX og annet. T-7 "Rødehauk" er nylig meldt å ha blitt rammet av dette, og flyvåpenet har blitt lut lei hele tullet med B767 (KC-67) som tankfly (som var tvunget på dem av den nasjonalistiske kongressen selv om A330 var best, billig og lettere tilgjengelig) som sliter med problemer den dag i dag. Delvaremarkedet ved å bryte ned alle varer til komponenter og delvarer produsert av forskjellige selskaper er i virkeligheten nytt, fordi i eldre tid hadde man satset på størst mulig uavhengighet ved å produsere alt selv eller ha hele produksjonsprosessen underlagt egne kontroll, som Boeing selv fram til begynnelsen på 2000-årene. Nå er det nesten umulig å finne en vareprodusent som ikke har utkontraktert deler av sin vare, og dette fulgt til økt global transport, økt globaliserte fellesøkonomi - og oppløsningstendenser. Sanksjonsregimet mot Russland har avslørt at dette markedet kan ikke reguleres fordi det bli for mange lenk mellom produsenten og kunden, for mange potensielle omveger og for liten juridisk som bedriftsmessig kontroll. Dette har fulgt til veldige store problemer for Vesten, EU nylig kom med anklager om subsidiering av elbiler i Kina - hvorfra enorme mengder delvarer sendes til EU-bilprodusentene. Dette er en del av utkontrakteringsøkonomien som er blitt en dødelig gift for Vesten.

Dusinvis av sjødroner har blitt sendt ut, det er kommet fram at disse var kommet til farvannet utenfor Bosporusstredet hvor en konvoi på to transportskip og to korvetter kom under angrep, farvannet utenfor Sevastopol og sist Kertsjstredet. Det er sagt at korvetten "Samum" skal ha blitt truffet med en Sea Baby sjødrone og måtte tas i slep inn i Sevastopol. Dette er egentlig ikke overraskende, ved å ha katamaranskrog vil den ha dårlig oppdrift ved et treff på eller under vannlinjen og luftputen vil ikke være til stor hjelp. Fra Kertsjstredet er det sagt at en korvett av Karakurt-klassen (Prosjekt 22800), "Askold" kom under angrep av flere sjødroner. Fra Popasnafronten er de siste vinningene mer eller mindre bekreftet. Ukrainerne mener dessuten at de vil fortsette, trolig for å ta Kurdymivka-området i sør og bryte seg gjennom til Mykolaivka-området langs regionalvegen som nå er bare 2,5 kilometer vekk. 12,7mm og 14,5mm mitraljøser kan nå dekke hele denne området. Ukrainerne kunne tenker seg om å fortsette mot Optyne, men russerne til disses forbauselse har reist et forsvarsverk sør for kirkegården i søndre Bakhmut. Veldig lite vinninger fra Søndre Donbass-fronten, men det meldes at russerne har seriøse problemer fordi de mister menn og materiell altfor raskt i møte med ukrainsk artilleri- og dronebruk. En VDV-regimentsjef skal ha blitt drept. Tyskerne er i forhandling med flere land om å frigjøre IRIS-T våpensystemer under bygging for levering til Ukraina, slik at disse som hadde bestilt, må vente litt lenge på det de hadde kjøpt. Sverige kan gi avkall på de siste Jaktrobotsystem 98 mobile kampluftvernssystemer mens det er ganske tvilsomt omkring Egypt. Problemet er ikke missilene, rakettbrensel, ramper eller komponenter - det er tregheten i bygging av elektroniske systemer som nå er blitt et stort sikkerhetsproblem fordi det var for lavt prioritert under ideen om sløvgående kvalitet. NASAMS har blitt holdt tilbake fordi det er vanskelig å lage "elektroniske hjerner", detter rammer også IRIS-T. Sidesprang fra Afrika; En rekke dårlige nyheter derfra for russerne, i Sentral-Afrikansk Republikk ble en russisk leiesoldat drept under en militæroperasjon langs Kamerungrensen av 3R-rebellgrupper for flere dager siden, og en russisk-malisk militærkolonne var overfalt mellom Gossu og Doro i nordre Mali, en russer var funnet drept etterpå. Da de maliske regjeringsstyrkene gikk til angrep, ble det oppdaget til manges forbauselse at disse heller angrepet økonomiske lokaliteter som mindre miner fremfor militære objekter som ofte var overlatt til dronefly. Voksende misnøye i alle tre land - Mali, Burkina Faso og Niger med daglige rykter om kontrakupp, et halvt dusin fly og helikoptre har blitt skutt ned i de siste to måneder, store områder rammes av krig, og det er blitt så ille at amerikanerne startet rekognoseringsarbeid i Niger til tross for forbudet med å støtte kuppmakerne etter amerikansk lov. Situasjonen må være så alvorlig, at Biden-administrasjonen tillatt gjenåpning av militærsassistansen. Sidesprang fra Kaukasus; Amerikanerne, russerne og iranerne fant seg på samme side, de russiske fredsbevarende troppene virker ekstra inspirert om å beskytte armenerne i Nagorno-Karabakh i større grad, Iran har startet krigsforberedelser og USA har en pågående militærøvelse på gang. Da kongressen konfronterte utsendingen fra det hvite huset, kom hun med dette svaret; "The US will not countenance any action or effort—short-term or long-term—to ethnically cleanse or commit other atrocities against the Armenian population of Nagorno-Karabakh. The current humanitarian situation is not acceptable.” Den aserbajdsjanske utenriksministeren fordømte dette og kom med en av de meste skrekkslagne uttalelser som selv Putin avholdt seg fra, nemlig at det handler om den unge statens "suverenitet" på bekostning av den armenske befolkningens rettigheter i Nagorno-Karabakh. Slike toner er svært sjeldent siden 1945.

Siden Boiko-tårnene ble tatt og sikret av ukrainerne har de mer eller mindre overtatt den nordvestre delen av Svartehavet og lansert den første sjøoffensiv i Ukrainas historie (det het "sjøfelttog" i eldre tid). I natten til den 13. september hadde man ødelagt to skip - et landingsskip og en ubåt og trolig påført mindre skader på to andre, den ene en fregatt, de hadde påført skipsverftet betydelige skader ved å påføre store skader på tørrdokken og reparasjonsfasilitetene. Om morgenen gikk ukrainske sabotører på land i Mayak i et nytt raid, deretter skal et S-300 batteri ha blitt angrepet. I natten til den 14. september blir radarinstallasjonene i Jevpatorija-området angrepet med dronefly som kan være VSTOL dronefly sendt fra Boiko-tårnene, støttet med Mugin-dronefly som flyr rundt omkring - ut fra hva satellittbildene og opptak tyder på, var S-400 batteribesetningen i ferd med å evakuere rakettrampene så snart alarmen gikk, for det er finnet svimerker og spor etter eksplosjoner langs en landveg utover den ene rakettrampen som eksplodert. Trolig var det ikke bare en eneste rakettrampe tatt ut med to Neptune-kryssermissiler og Mugin-dronefly. SAM-sitet har blitt evakuert og rømt. Det var seks rakettramper der, alt tyder på at de var i midten av evakueringen da den ene rakettrampen eksplodert, flere kratre og svimerker annetsteds tyder på at russerne var i midten av et bomberegn da de reddet resten. Dette er ikke bare veldig demoraliserte, det også betyr at man må reorganisere seg. Utover morgentimene tok ukrainerne fordel av røft vær til sjøs da flere russiske overflatefartøyer seilt ut, sannsynlig for å hindre fremtidige angrep med egne luftvern og som varslingsstasjon, trolig var tre krigsskip angrepet - to korvetter med konvensjonell skrog og en korvett med luftputekatamaranskrog. Ukrainerne hevdet å ha truffet to korvetter av type Prosjekt 22160, "Vasiliy Bykov" og "Sergey Kotov". Et opptak fra en sjødrone vist en meget hektisk tid for russerne som skjøt med alle våpen i alle retninger, og at en korvett var truffet over vannlinjen. Dette ser ut at russerne fikk panikk da disse utsettes for svermer av sjødroner som ikke kan sees lett blant bølgetoppene. Fra Popasnafronten er det mye som tyder på at Andriivka og Klishchiivka er erobret av de ukrainske troppene som ennå ikke kan sikre disse med tanke på selvmordstropper og hyppige motangrep av russerne. Det var et genistrek å bryte seg gjennom til tjernene fremfor å ta tettstedene først, da dette kom overraskende på russerne som i tillegg opplever at ukrainerne hadde fått naturlige forsvarsbarrierer. Kurdyumivka og Zelenopillya i sør er sannsynlig også oppgitt av regulære russerne som etterlatt seg selvmordstropper der. Nå har de fri sikte mot T0513-regionalvegen med Optyne i nord og Odradivka i sør, som underligges ukrainsk bombardement. Med klasevåpen kan ukrainerne etablere ildkontroll over vegene inn til Bakhmut, men på en del opptak ser det ut at de er nødt til å skifte ut kanonløp på flere 155mm skyts, litt for mye bomtreff selv med DPICM. Dette er billigere og mer lettvint enn vanlige granater, samtidig som de ukrainske spotterdroner har fått større operasjonsfrihet enn tidlig. Byen har blitt dødskjøtt bokstavelig talt for russerne. Det fulle navnet på selvmordsdroneflyet som er blitt Moskvas mareritt er offentliggjort, Ukrjet UJ-26 Beaver ("Bever") - droneflyet med deltavinge som også kan når Moskva, er ennå ikke navngitt.