JK22

Dette er som hendt når en FPV jammes, heldigvis var droneoperatørene i stand til å finne EW-plattformen som vist seg å være av en ny type, Strizh/Serp, som ble ødelagt så raskt som mulig. Men dessverre er disse små EW-plattformer lettere å erstatte enn de større, og det er latt merke at nærmeste alle panserkjøretøyer har små jammingssendere som gjør at FPV mister kontakten (slik at droneoperatørene satt dronen i låst kurs som forsikring) opptil tretti meter vekk. Noen av FPV-droner bruker ikke lenge RPG-stridshoder, men ildpåsettelsesbomber som da en T-90M ble truffet og satt i brann i Khersonfronten, det samme hendt med en T-72B3 i Donetskfronten. Den russiske svartehavsflåten hadde den verste dagen siden 1941; to totalødelagte og to skadede krigsfartøyer samt tap av en patruljebåt. Ukrainerne sendt to-tre sjødroner for å distrahere det russiske forsvaret, og trolig var tre kryssermissiler og et lokkemiddelsmissil sendt av to Su-24M i Odessakysten. Dette kan forklare hvorfor ukrainerne tok Boiko-tårnene, to oljeplattformer som hadde tidlig vært tatt av ukrainerne og deretter forlatt i forbindelse med et koordinert angrep på luftvernsforsvarsanleggene ved Olenivka på Krim-halvøyas nordvestre kyst. Det var for å åpne en korridor for de tre Storm Shadow-kryssermissiler rett mot Sevastopol mens lokkemissilsmissilet forvirrer de russiske luftvernsradarsystemene som dermed reagert sent. Tre eksplosjoner er visuelt bekreftet. Satellittbilder viser at landingsskipet "Minsk" er totalødelagt, overbygningen kollapset ned i skroget hvor et stort hull etter kryssermissilet kan sees, og ubåten av type Pr.636.3 "Improved-KILO" under navnet "Rostov na donu" er totalødelagt, helt utbrent og dels kollapset med et synlig hull etter et kryssermissil. Det er bare fire Improved-KILO ubåter som er i stand til å gjennomføre angrep med Kalibr-kryssermissiler, og etter tapet av "Rostov-on-Don" er det bare tre; da mener det at minst en vil være tilgjengelige døgnet rundt. Bare EN. Det er meldt om et mulig treff i dokkområdet hvor tre russiske krigsskip er forankret langs flere brygger, og det er meddelt at to skip hadde fått "overfladiske skader" ifølge russiske kilder - den ene skal være fregatten med flaggskipsflagget for Svartehavsflåten, "Admiral Makarov". Dette var mulig fordi med sjødronene var ukrainerne i stand til å drive bort større overflatefartøyer med luftvernvåpen, slik at fly måtte settes inn, men minst to ganger måtte russiske piloter komme seg bort i møte med MANPADS fra små hurtige båter - disse er ikke utstyrt for å angripe små sjømål med annet enn automatkanonskyts. Og da mindre overflatefartøyer sendes ut, vil TB-2 dronefly med sine missiler simpelt plukke dem ut. En patruljebåt av type KS-701 "Tunet" ble senket, det er andre gang russerne mistet en patruljebåt på en uke. Dessuten blir mindre båter senket med FPV-droner eller TB-2 som da russiske kilder hevdet seks båter gikk tapt under er raid i Dnepr-deltaområdet. På svensk hold meldes det at ukrainerne er veldig interessant i Gripen-flyet. De tross alt trenger et "sekundært" fly ment for taktisk nærstøtte, angrepsrolle og luftherredømme i begrensede luftrom og JAS-39 Gripen passer meget utmerket som en kombinasjon av et Su-25 fly og en MiG-29, med ekstra rekkevidde. Aktuelt har ukrainerne akkurat et rolleområde for den type fly fordi MiG-29 og Su-27 benyttes som jagerbombefly for taktisk bombing, disse blir ikke lenge sendt ut over felten fordi de har blitt færre og mindre effektiv. Hvilken er hvorfor ukrainerne vil ha Gripen, F-16 kan ikke settes inn i slike omstendigheter fordi de er for tregt og sårbart med større fokus på luftdominans over lengre avstander. De vil ha 14-16 fly, og det er akkurat hvor mange fly svenskene kan levere fordi det finnes ledige fly både hos Saab og flyvåpenet, men da innbar det ekstra bevilgninger av den svenske regjeringen. Ukrainerne må ha BVR-plattformer raskest mulig, for mens F-16 kan benyttes for et nasjonalt forsvar, trenger ukrainerne "mudderflyttere" langs fronten hvor helikoptre og fly må bekjempes med vestlige BVR-våpen. Svenskene bruker MBDA Meteor BVR-missilvåpenet som er raskere enn AMRAAM og ansett å være mer dødeligere, ved å at den kan når opptil 200 km. Ukraina kan få dette våpenet som er solgt til 10 land og vurdert av 4 andre land, Pentagon vil gjerne ha Meteor, men hindres av politikerne som nektet å tro noe er bedre enn amerikanskbygde våpen. Med Gripen kan ukrainerne dominere luftrommet over felten.

Det er tegn på at Musk ikke står bak det siste Starlink-nedbruddet, for dette skjer globalt. Hele Starlink-nettverket skal ha blitt avbrutt helt uventet i forbindelse med en sterk solstorm og flere satellitter er sett fallende brennende ned. Det er nordlys langt sørover på det nordamerikanske kontinentet. Tjenesten kom opp senere, fra mellom en halv time til et par timer.

Dette er veldig positiv for ukrainerne, ettersom ødeleggelsene på tørrdokkanlegget og reparasjonsfasilitetene i skipsverftet i Korabelnaya-bukta er et meget hardt slag for den russiske svartehavsflåten som ikke lenge kan opprettholde sine krigsskipene i Sevastopol - dokkopphold er langt mer hyppig i krigstid - og det er ikke ledig plass annetsteds på den sørrussiske kysten. Ut fra det som kom fram, er en dieselelektrisk ubåt av Kilo-klassen, "Rostov-on-Don" og landingsskipet "Minsk" truffet. Tre andre krigsskip var i bukta da angrepet hendt. Uklart om hva slags våpen var brukt, men mye tyder på Storm Shadow-kryssermissiler med forlenget rekkevidde gjennom britisk-fransk godkjennelse. For ukrainerne må ha disses tillatelse for å ha større rekkevidde enn 250 km på kryssermissilene. Og en ubåt med Kalibr-kryssermissiler er sterkt ettertraktet. Det kan også betraktes som respons på Izmail-angrepene som skjer daglige tross voksende protester og funn av dronerester i rumensk grunn, i den siste natten var 44 Shahed sendt ut, 32 ble skutt ned. "Alle" ser at Putin i hans galskap bare vil fortsette og fortsette med å føre krig, og et møte med Kim fra Nord-Korea (Sør-Korea hadde i det skjult advart russerne mot dette) er et klart signal om at han aldri kommer til å høre på sunn fornuft, sammen med sinnssvake erklæringer av tydelige antisemittiske karakter. G20-møtet i India hadde gitt Putin et signal om at de kan slippe ham inn i varmen, tross Vestens protester, da ikke-Vesten nektet å høre på dem, men de kan ikke ignorere Putins destruktive atferd i det lengste. (Modi er i likhet med Putin en landstyv fordi han opphevet Kashmirs selvstyrestatus tross sterke protester, så han egentlig er av samme type som russeren) Apropos det om Musk, etter avsløringen i forbindelse med arbeidet på biografien om ham har det oppstått oppstyr og debatt som endt med at kongressen har sagt at de vil sette ham under granskning, og DET er veldig alvorlig fordi når kongressen interesserte seg for privatfirmaer er det aldri av godt nytt. Musk kan ikke deaktivere Starlink om han ønsker det, ettersom det amerikanske militæret har overtatt ansvaret, og en slik desaktivisering fra hans side kan dermed betraktes som tillittbrudd - og da kan amerikansk lov trekkes inn. Privatpersoner etter amerikansk lov har ikke lov til å påvirke utenrikspolitiske affærer. Mange har blitt oppriktig surt på Musk - og forhåpentligvis vil aksjonærene og forretningspartnere toget opp og ta en meget seriøs alvorsnakk med ham. På felten fortsetter massakren av det russiske artilleriet. De hadde 820 Msta-S SP skyts, ved sist telling skal opptil 300 ha blitt ødelagt, det begynner å bli langt mellom disse skytsene som er svært viktig for kontraskytning som skulle uskadeliggjøre ukrainsk artilleri og beskytte egne bakkestyrker, og det sees at de stadig sendt inn eldre skyts, artillerivåpenet desimeres lik raskt som infanteritroppene. De nye spotterdronene har vist seg meget suksessrikt, ikke bare tok de ut artilleri og SAM, de fant og ødela tre Lancet-lag i løpet av liten tid. Men på felten sliter ukrainerne, i Popasnafronten fant de selvmordstropper akkurat som tyskerne hadde gjort under 2.vk, små tropper som sendes ut i rene selvmordsoppdrag for å holde stand og slåss til døden bare for å avløses av nye tropper - dette er ikke tvangsutsendte tropper, men tropper med seriøse mentale forstyrrelser hvor fatalismen helt overtok, som gjennom propaganda har blitt overbevist til å tro på heltedød og martyrideal. Disse er ekstraordinært vanskelig å eliminere. Sidesprang fra Kaukasus; Modi i India som hadde tjent meget på Putins bekostning, det er oppstått skandale i Tyskland og Spania da det var oppdaget at inderne hadde solgt olje kjøpt på rabatt fra Russland videre til disses land, og i EU - også i Norge - har det blitt funnet ut at meget mange hadde brutt sanksjonene - har banet seg inn i Kaukasus. Han har nemlig tillatt storstils eksport av våpen, utstyr og annet til Armenia som nå kjøper alt de kunne kjøpe, fra India. Den store ironien i dette er at minst 84 155mm ATAGS skyts - basert på den svenske FH77 (Fälthaubits 77) - er under bestilling fra India. Vi vil altså se FH77-kloner i Armenia i den nære fremtiden. Armenerne knyttet ikke bare bånd til Vesten, de har etablert en forbindelse med India hvor Modi er veldig dypt interessant på å få innflytelse i møte med Erdogan som ikke oppfattes som en ærlig partner, og Iran hadde tross alt et nært forhold med India fra før. Den amerikansk-armenske øvelsen og Irans press har trolig satt Aserbajdsjan på hold. Og det er sett at det foregår en voldsom propagandakrig i sosiale medier ikke bare av aserbajdsjanerne/tyrkerne, men også av russerlojale krefter i hensikten om å betvile Armenias eksistensrett, i flere aserbajdsjanske twitterkontoer ("X" er dypt upopulært, Musk har en ekstrem besettelse omkring "X",) er Armenia blitt "Vest-Aserbajdsjan".

Det er akkurat presist det som har hendt; lokalvalget har blitt dypt fragmentert fordi ingen av partiene i realiteten får en dominerende rolle slik at partikoalisjoner og flerpartisamarbeid i større skala enn tidlig er blitt nødvendig, som da gir mindre partier større gjennomslag - måten Støre hadde gjort var hvordan å ikke gjøre det, men andre vil finne seg i samme plass som ham selv i kommuner og fylker. Høyre; 25,9 %, Ap; 21,7 %, Frp; 11,7 %, Sp; 8,2 %, SV; 6,8 %, V; 5 %, MDG; 4,1 %, KrF; 4,0 % og Rødt; 3,5 % - valgresultatkartet er sterkt fargerikt bokstavelig talt. Flere lokale selvstendige partier forbli stående enestående med majoritetsrolle i flere kommuner eller utgjøre innflytelsesrike blokker som kan sperre for de nasjonale partier. Solbergs sulteforingen av distrikt-Norge i hennes regjeringstid burde huskes av disse som valgt å avlagt deres stemmer på grunn av økonomiske hensyn og levekostnadsspørsmål, for det var i denne omgangen det var realisert at kommunene og fylkene er uten av stand til å fullføre vitale funksjoner og samtidig utbygge uten statlige finanser, samtidig som hennes avgiftspolitikken som på mange steder var gått vidt, avslørt at det norske statsapparatet er blitt kostbart - slik at når statlige tjenester gjøres tilgjengelig, skjer det til en høyere pris for stemmegiveren enn tidlig. Støre valgt økt skattlegging, men han kom ut for sterk motstand og bedrev skadeskudd på seg selv ved å gi bort finansdepartementet som skulle ha vært under hans kontroll. Grunnrenteskatt og skattrykk i krisetid sammen med en finansminister av tvilsomme sort var utilgivelige dumheter. Det er økonomiske misnøye som gjør at mange valgt å stemme mot Ap/SP og at mange vender seg bort fra venstresiden - men til tross for at Solberg avsløres som en løgner og arrogant uærlig kvinne, er det fravær på alternativer som får mange til å gjøre det meste lettvinte, å stemme på motparten. Ytterpartiene er dypt uaktuelt, og ingen av "etableringspartiene" hadde markert seg som et attraktiv valg. Dessuten hadde valgkampen også avslørt, da Høyres kandidatene var frustrert over Solbergs grunnløse lovnader, at det ikke er kommunene og fylkene som sitter på pengesekken. Støre også vist seg fra en mindre heldig side, det var lagt merke til tåkeprat, retorisk vri og ensidighet som gjør mange dypt frustrert, spesielt når velgerne ser partilojalitet der de ønsket partidissens i møte med hans handlingsmønster omkring krisehåndtering. Så de straffe partiet når de vil straffe mannen. Politikken er blitt dypt fragmentert, og dessverre hadde Ap og Høyre demonstrert i de siste tolv år at de ikke evnet å presentere meget gode resultater, og det har bare forverret seg år etter år. For mange mener at Ap og Høyre blitt altfor lik hverandre, og da Støre vil gå til venstre, hadde han mistet SV som da dyttet Sp på ham - og i dag ser alle at Ap har tapt på å være altfor gavmild mot sine samarbeidspartnere som Sp nasjonalt og MDG i Oslo. Der hadde MDG skapt sterk irritasjon, det var en ufattelig stupid tabbe å ta bort parkeringsplasser for fastboende. Solberg på hennes side har blitt en nyliberalistisk fanatiker som vil selge ut Norge stykke for stykke - og det var dette velgerne stemte mot i høsten 2021. I realiteten betyr valget at politikerne har spilt fallitt i øyne på de fleste stemmegiverne - både de som avlagt deres stemmer og de som valgt å utebli. For de kan ikke se forskjell på Samhold-Norge og Marked-Norge, det som er vitalt er hverdagslivets økonomiske og praktiske hensyn. Og her hadde Støre med hans treneringsstrategi under kriser og Vedum med hans dumhet gjort alt helt galt mens Solberg sittet i bakgrunnen og av og til babler over seg. Mange stemte fordi de er sint over strømpriskrisen som har fått meget alvorlige politiske følger, det var innlysende at den vanvittige strømprisstigningen som skyldes strømkablene til utenlandet hvor Tysklands vanskjøtsel av disses energipolitikk med atomkraftnedlegging, satsing på vindkraft og import av gass fra upålitelige leverandører utløst en katastrofe i et kontinentale energisystem som ikke tok hensyn til nasjonale og lokale forskjeller. Dette har fått uante følger fordi billig strøm var selve premisset for økonomisk trygghet i Norge. Og da krisa var ut, var det ikke smart med ekstraskatt som grunnrenteskatten som kom i absolutt feil tidspunkt, og som gjør Kyst-Norge skikkelig sint, da dette skape misnøye og tvil omkring regjeringsmakten, som gir bort små gaver som raskt viskes bort av andre saker som opptok stemmegivernes interesser. Mange liker heller ikke offentlig sløsing når det er krisetid, spesielt hvis det ikke kan begrunnes. Høyre har egentlig ikke vunnet. Under 26 % i et fragmentert distriktsorientert Norge er egentlig ikke all verden, da man må søke allierte i andre partier. Ap har blitt sterkt straffet fordi dette partiet er ideologisk splittet, for gavmild og med feil mann på toppen - Støres føtter er for liten for statsministerstøvlene, ennå er under 22 % ikke så dårlig, de forbli Høyres rival som før. Det er blitt mange flere om det samme kaka enn før, og de må eniges om hvordan å dele den. I virkeligheten blir uskyldige partimedlemmer i kommune- og fylkesnivå straffet på grunn av den nasjonale politikken, selv populære lokalpolitikerne feies unna av sinte stemmegiverne som vil gi et tydelig signal, simpelt fordi de vil ikke vente to år til. Som i andre land ser vi en oppløsningstendens der de store nasjonale partiene delt i høyre og venstre, forminskes i et stadig mer fragmentert politisk kart. Og den samme årsaken er; folkelig frustrasjon og mangel på reelle alternativer.

Ukrainerne har nådd Novoprokopivka sannsynlig fra øst/nordøst mens de gikk løs på den siste forsvarslinje like foran tettstedet fra nord. Dermed er russerne under angrep fra nord og øst. Som varslet kunne de ikke holde stand med tapet av "festningen" sørvest for Robotyne som ble uventet erobret av ukrainerne for mange dager siden. Optyne i Donetskfronten er nå under ukrainsk kontroll, og ettersom det er vanskelig å forsvare landet mellom tettstedet og flyplassen, har dette satt russerne under et voldsomt press - hvis de skulle ha en forsvarsstilling like over sørbredden av tjernene, vil de ikke kunne få forsyninger og forsterkninger under ukrainsk ild pga. det åpne landet, og hvis de skulle forsvare seg fra flyplassen, må de gi avkall på Vodayne til vest. I Popasnafronten opplever nå russerne at klasevåpen tar ut tropper, lette panserkjøretøyer og depoter med stor effektivitet - slik at de har nærmest oppgitt Andriivka og trolig også Kurdyumivka. Suksessen med 155mm DPICM er så stor, at militærsanalytikerne over hele verden tar noter og det signaliseres at klasevåpen for HIMARS/M270 - spesielt M26 - og ATACMS er kommet på bordet. Trolig har Biden latt seg overtales til å tilby eldre ATACMS som Pentagon kan gå med på å levere mindre kvantiteter av, M39 (ATACMS Block I) som har kun en rekkevidde på 169 kilometer, eller M39A1 som kan når 300 km. Det er rundt 1,200 M39 og 500 M39A1, en ukjent andel av dette var ombygd til M39E1 hvor klasevåpnene fjernes, før Trump satt dette på hold. Ettersom amerikanerne ser hvor suksessfylt bruk av klasevåpen er, er det utvilsomt nok for å stanse M39E1-prosjektet. M39 kan ta ut helikopterbaser og baser samt SAM-siter mens M26 kan ta ut artilleristandplasser og logistiske baser. Vi kan like godt si at klasevåpenforbudsavtalen har mistet sin gyldighet. Dette er uunngåelig, det er mulig å ha forbud mot våpen med store humanitære konsekvenser og våpen med tvilsomme virkemidler som kontroversielle senvirkninger, men det er ikke mulig å ha forbud mot våpen som er militært nyttig med høy effektivitetsvirkning. Det var tidlig snakk om forbud mot DU-ammunisjon med utarmet uran, men avsløringen av russisk bruk av DU og amerikanske levering til Ukraina har sannsynlig skrinlagt dette, spesielt etter IAEA hadde uttalt seg om bruk av DU. Sidesprang fra Midtøsten; En uventet amerikansk-iransk enighet har oppstått hvor amerikanerne skal ha kapitulert på mange steder, de finansielle sanksjonene mot Iran oppheves slik at det er blitt mulig å bruke internasjonale banktjenester, i første omgang for overføring av fryste midler verdt 6 milliarder dollar fra Sør-Korea, anrikningsprosessen "godkjennes" mot at videre anrikning på mer enn 60 % skal reduseres. Og det kan ha ledet til israelsk desinformasjon, fordi det kom plutselige erklæringer om at Iran vil sende rakettvåpen som Fateh-serien til Russland mot russiske våpenleveranser. USA og Iran i det skjult under dekningen av atomsamtalene har lenge diskuterte saken omkring iransk våpenleveranse til Russland. Det er sannsynlig at det kan ha vært inngått en viss forståelse der. Sidesprang fra Kaukasus; Det er fremdeles meget spent, de aserbajdsjanske krigsforberedelsene fortsetter mens den amerikansk-armenske fellesøvelsen foregår, Iran lot til å få meget blandede signaler fra Baku hvor de kom ut for lovnader om at et angrep på Armenia ikke vil skje, samtidig som de får forskjellige tegn om akkurat dette annetsteds. Dessverre hadde et regionalt valg hendt i Nagorno-Karabakh, og dette fordømmes av USA og flere vestlige land, som ikke realisert at valget er for å opprettholde den spesielle statusen i selvstyrerepublikken - hvis selvstyrerettighetene var annullert av Baku som mellom Serbia og Kosovo. Dette tyder på at karrierepolitikerne i USA og flere land har ikke forstått alvoret. Selv om de stadig får klar beskjed - også fra legale internasjonale juridiske eksperter - at samtykke til et folkemord er straffbart etter internasjonal lov. Og valget vist dessuten at Aserbajdsjan er ikke et demokrati. Skal 120,000 dø eller fordrives fra deres foreldrenes hjemsted som de hadde holdt i tre tusen år for å få olje og gass fra Aserbajdsjan? Dette vil knuse den vestlige verdensordningen som hadde eksistert siden året 1994. Det ser ut at de siste russiske anstrengelsene ikke fulgt til noe, varslede levering av medisin og mat til Nagorno-Karabakh fra Aserbajdsjan har blitt meget sterkt forsinket av aserbajdsjanske sabotasje, som gjør det klart at man kan ikke stole på nødlevering fra denne retningen. Sidesprang fra Øst-Asia; Ukrainerne har ikke glemt at militærsregimet i Myanmar hadde levert ammunisjon til Russland. Kyiv skal ha tillatt markering av støtte til motstandsbevegelsen som har blitt mye sterkere og bedre organisert enn tidlig, på egne land. Det har blitt latt merke til at motstandsbevegelsen som består en av allianse av flere opprørsbevegelser og regimemotstandere har fått våpenforsyninger og militær assistanse over grensene fra Thailand og India. Det er nå daglige trefninger i mer enn fire femtedeler av landet, og det meldes at juntaen har lidd uakseptert tap, samtidig som de opplevd at mye av våpenarsenalet ikke lenger virker - hele JF-17 flyflåten måtte settes på bakken fordi kineserne holdt tilbake viktig assistanse. "Alle" ser at motstandsbevegelsen - forkortet til NUG - har fått våpen, utstyr og hjelpemidler - og dette er ikke fra USA.

Denne Youtube-kanalen er veldig populært for flyinteresserte, ikke minst når ulykker, merkverdigheter og annet skulle forklares, og her tok man på saken omkring Aeroflot-flyflåten som stort sett bare består av Boeing- og Airbus fly. Det blir oppdaget at det foregår omfattende smugling av delvarer, at de russiske luftfartsmyndigheter nå systematiske bryter alle internasjonale flytrafikksreguleringer og at russerne er så fatalistisk, at de villige tar unødvendige sjanser. Russland gradvis, men sikkert ødela seg selv som en inkluderende luftfartsnasjon. Russisk flybransje i fritt fall – sikkerhetsekspert slår alarm (msn.com) Kristoffersen sier at hele sikkerhetssystemet i luftfarten er bygget på tillit. Skulle den trues, er det meget alvorlig. Og det er akkurat hva flybransjen i Russland trues av fordi luftfartsmyndighetene som har mer eller mindre undertvunget seg flyselskapene, har skapt fram et system basert på mistro, hemmeligholdighet og uærlighet, de har kjøpt inn enorme mengder uautoriserte flydelvarer til tross for at det er et globalt nedsporingssystem (Partnair-ulykken i Norge, 1989 var veldig viktig for utviklingen av den), og dermed villig ignorere den store risikoen, for alle fly med uautoriserte og ikke-klarerte flydelvarer, selv om det kunne være flyseter, utgjør en alvorlig trussel og vil få permanent flyforbud. Det hadde tatt tretti år i 1960-1990 å bringe på plass dette systemet - og flere tusen måtte dø i denne perioden. Tyrkia (pga. Erdogan som nå lager kvalm for alle på nytt) er et av de meget få landene som tillatt russisk flygning i egne territorium, og i sommeren måtte to B 777-fly settes på bakken slik at turistene i Tyrkia måtte hentes med andre fly, utvilsomt har tyrkiske luftfartsmyndigheter fått betenkninger på om Erdogans tillatelse er klokt. Og de er selv kommet i søkelyset fordi i august da det var oppdaget at delvarer for 1,2 milliarder dollar hadde kommet til Russland, har det blitt sporet ned til Tyrkia, Emiratene, Tadsjikistan, Kirgisistan og Kina. De to fattige stan-landene var transittnasjoner, og man vet at Kina har et svartbørsmarked, men Tyrkia og Emiratene er direkte tilknyttet Vesten og dermed av mye større bekymring for de globale luftfartsorganisasjonene, Airbus/Boeing og USA/EU. Det meldes at USA og EU er i full gang med å ta sakene om videresalg/smugling i brudd på sanksjonene med Tyrkia og Emiratene på alvor.

Sannsynlig for å desimere VDV-styrker som er utstasjonert på frontavsnittet omkring Verbove. Det har kommet fram at noen av VDV-soldater hadde blitt tatt til fange, hvor de deretter fordømte sin kommando nord og ned, minst to regimenter fra VDV 76. divisjon hadde kommet dit - bare for å bli utsatt for voldsomme ukrainsk ild. Flere kompanier var redusert til nærmest ingenting på bare få dager. De var så skikkelig sinna at de villige synge det ut for de ukrainske forhørspersonene som ikke var barmhjertig i sin håndtering av disse fra før. Verbove har blitt en dødssone skapt av de ukrainske artilleristene med vestlig skyts. Litt fra fronten; Det meldes at ukrainerne har tvunget seg inn i tettstedet Optyne mellom Avdijivka i nord og Donetsk flyplass i sør, da har de dyttet russerne flere kilometer bakover i løpet av få uker, og kan ta Vodyane i vest som bonus - det er mulig at ukrainerne vil angripe flyplassområdet i senere tid. Ved å skape et brohode mot Spartak tidlig i sommeren hadde ukrainerne tatt brodden av den russiske offensiven mot Avdijivka og deretter kunne forhindre ethvert angrep på dem, nå har de utnyttet dette for å renske bort russerne foran Optyne. Annetsteds på Donetskfronten lanserte russerne det ene angrepet etter det andre som ved Marjinka, og vunnet litt terreng - bare for å oppleve gravende tap og bruk av HIMARS mot egne artilleri. Det er også nye angrep i Nordøstfronten som nå virker meningsløst fordi situasjonen er kritisk i sør hvor reserven er ved å rives fra hverandre slik at forsterkninger måtte sankes inn fra langs fronten, militæreksperter - også russiske - grubler nå på hvorfor dette bare fortsette og fortsette uten stans. En tråd om ATACMS, de er sterkt sårbart for luftvern i sammenligning med Storm Shadow, men de er derimot så raskt, at de kan ramme S-300 batterier med stor sikkerhet. M39 har klasevåpenstridshode med opptil 950 klaseladninger, og meget mange er i reserven fremfor ombygd til M57E1 fordi Trump stanset Obamas plan om å dumpe hele arsenalet og produksjonen bremses ned etter bare 200 ut av 1,200 var ombygd. Dette kan være hva ukrainerne ønsker, et våpen som kan teppebombe SAM-siter og store baseområder med et regn av klaseladninger. Så langt lite om klasevåpen for HIMARS er underveis. Sidesprang fra Afrika; Situasjonen nærmere seg åpen katastrofe i Mali, Wagner-styrkenes fravær merkes nå på slagmarken og det er kommet meldinger om at to fly har gått tapt, en Su-25 (levert fra Russland i januar 2023 som Putin-gest) og en An-26 skal ifølge CMA (alliert med islamister) ha blitt skutt ned ved Gao, som er i ferd med å bli satt under beleiring. All elvetransport på elven Niger har blitt stanset etter et fleretasjeres passasjertransportskip ble beskutt og oppbrent den 7. september av islamistisk JNIM, dusinvis av sivilister var drept. Det er for å blokkere all bevegelse mellom Mopti og Gao. En politisk aktivist som tidlig hadde støttet juntaregimet i Mali, ble arrestert etter han kom til sans og samling og kom med bitende kritikk over at man hadde mistet den internasjonale støtten. Hva i all verden var det disse kronidiotene som lansert militærkupp i Mali, Burkina Faso og Niger egentlig hadde tenkt på?!! "Støtten" fra Russland mer og mer virker som ren bedrag som førte idioter bak lyset når disse egentlig skulle ha vestlig støtte og være lojal mot sine landene. Frankrike og flere ECOWAS-land innser at de ikke kan lenge stoppe utviklingen, en intervensjon i Niger virker nå veldig lite sannsynlig slik at dermed reise nye baser, satt nøkkelstyrker i forberedelse og legge fram planer for en fremtid med Sahel i total oppløsning.

Dette hendt i juli 2023 og da vist det seg at fronttroppene var uten av stand til å kontakte enheten som bombardert dem med TOS-1A fordi jammingen er så sterk. Da den russiske artillerienheten observerte et ukrainsk fremstøt mot stillingene som holdes av en russisk infanterienhet, åpnet de ild - en anelse for kort. Resultatet var et blodbad blant russerne som ikke var i stand til å kommunisere med hverandre selv da de bare er få hundre meter fra hverandre, ved en feil hadde TOS-1A bommet på ukrainerne med opptil 200 m. Apropos TOS-1A, en TOS-1A var nylig ødelagt, det begynner å bli oppriktige mange ødelagte TOS-1A.

Rusmidler og fatalisme er ikke en god forbindelse. Vodka er egentlig et rusmiddel som kom sent til det russiske folket, som hadde inntil da tradisjonelle drikkevaner og drikkealternativer som øl og utvannet vodka som egentlig hadde betydelig mindre alkohol enn den moderne ølen, da selv barn drakk og urent vann var et meget stort problem. I 1863 ble vodka med sterkere alkoholinnhold enn tidlig gjort allment for russerne som et resultat av industrialiseringen som gjør destillering lettere og mer tilgjengelig, fram til dette året var vodkaproduksjon under statlig kontroll og forbeholdt de øvre sjiktene av befolkningen. USA har et alvorlig rusmiddelproblem fordi de har liknende tilstander ved at rusmisbrukere søker utflukt fra hverdagslivet, det nylig meldes at foreldre og eldre slektninger som venner er blitt dypt bekymret over den mentale tilstanden i de yngre, samtidig som mange eldre og utsatte som velstående mer og mer tydd til rusmidler enn før. Ofte er rusmidler som et samfunnsplage knyttet til sosialøkonomiske og sosialmentale forhold. Ettersom russerne hadde utviklet en fatalistisk mentalitet, vil disse være spesielt sårbar for lette tilgjengelige rusmidler - og siden slutten på 1800-tallet kunne "alle" ser følgene. Fra gammelt av var russiske makthavere klart over den katastrofale potensialiteten - kirkelige organisasjoner mislikt sterkt bruk av rus - og hadde derfor innført statskontroll i hensikten om å strupe inn markedet allerede i 1700-tallet. Men i 1863 var de kommet så langt at de ikke bryr seg, selv om de også utsettes for "vodka-forbannelsen". Så lenge undersåttene drakk øl og brennevin med lav alkoholinnhold uten at dette reduserte disses produktivitet, gikk det bra - men etter frislippet begynte det å gå galt, spesielt i den voksende urbane befolkningen. Kommunismens overtagelse egentlig bare gjort det verre. Allerede før invasjonen hadde russisk vodka kommet i skuddskiven for vestlige politikerne fordi Putin hadde tatt kontrollen på all vodkaproduksjon i Russland. Og dessuten har vodka lite smak, noe som fikk stadige flere og flere til å etterspørre drikkevarer med smak som whisky og tequila. Dessuten hadde ikke-russiske vodkaprodusenter tatt fordelen ved å kunne erstatte disse fra Russland. Bare 30 % av verdens vodkaproduksjon skjer i Russland - som også har det største domestiske markedet, hele 90 % eller mer kun gikk til domestiske kunder. Utenlandske vodkamerker hadde endog kommet til Russland, nå utebli disse. Vodkaforbruket er i svimlende vekst pga. Putins politikk og hans forsøk på å forme om den russiske folkesjelen fordi fatalismen med underliggende redsel gjør at man dermed foretrakk å glemme og da er rusmidler det beste valget - dette vitner om håpløshet, maktløshet og spesielt sviktende selvtro.

Vi ser nå følgene av den nye taktikken russerne valgt ved å bore seg ned i jorda og skjule seg fra ukrainsk artilleri (og droner), en markant redusering av situasjonsoppfatning som gjør at de ikke kan reagere raskt på taktiske hendelser og mer eller mindre overla initiativet til kjøretøysbaserte militærenheter. Dessuten ved å holde seg langs hekklinjene som gir dem dekning, har de gitt fra seg kontrollen over mesteparten av omgivelsene som dermed måtte være under ildkontroll med egne artilleri og ATGM. Så ved å gå under jorda - blir muligheten for dette dramatisk redusert. Ukrainerne ryddet først hindringene med infanteri og deretter sendt panserkjøretøyer gjennom bresjene for å holde ned russerne mens de rykket fram annetsteds. Disse to stridsvognene er bare 1 km fra Novoprokopivka, og de har morterstøtte, hvilken betyr at ukrainerne kan nå bombardere tettstedet med 82mm og 120mm mortergranater, og ettersom de har tatt skrentene har de kommet opp på høyere lend - og kan teoretisk sett avfyre ATGM inn i tettstedet. Et opptak fra dagen før hadde dessuten vist at ukrainerne er trolig sørøst for tettstedet langs stridsvogngrøfta. Ettersom VDV-styrkene er bundet ned i Verbove hvor de stanget mot sine egne forsvarslinjer som var tatt av ukrainerne, betyr det at Novoprokopivka logisk sett er det neste målet mens de kan omgjøre Verbove til en dødssone med egne artilleri. FPV-droner uten rekkeviddevansker er i stand til å ta ut den ene SP etter den andre, flere Msta-S eksplodert i full kraft, som betyr flere ting; for det første at russerne dyttet sitt artilleri forut fordi ukrainsk artilleri har lengre skuddvidde, for det andre at ferske artilleribesetninger som gjort den klassiske feilen ved å ha full last (russerne ofte har mindre last for å berge seg tidsnok), da er disse erstatningsskyts - og for det tredje at de ikke lenge kan beskytte seg. GMLRS fra HIMARS regelrett slaktet dem når de gir støtte til forsvaret, og hvis de kommer nærmere for å bedrive kontraskytning, vil de slaktes med FPV. Det er en sterk mulighet at artilleristyrkene nå utsettes for større tap enn infanteristyrkene. Og disse er mye vanskeligere å erstatte. De ukrainske spotterdroner opererte nå relativt fritt, et Lancet-lag blir funnet og eliminert i Khersonfronten da disse oppdaget dette laget sendt ut en ZALA spotterdrone med en rampe, og deretter satt området under bombardement, tok ut disses utstyr samt Lancet droner. Ukrainsk artilleri er trolig nå i NATO-standard med deres egne vri, og de kan omsider ha fått avansert kommunikasjonsordning - kanskje de nå er i C4I2 (command, control, communications, computers, intelligence, and interoperability) tilstand. Dette er et meget stort skritt fordi de hadde C3I (command, control, communications and intelligence) i likhet med russerne fram til sommeren. Har alltid etterspurt dette - det er ikke våpen, men hjelpemidler som vinner en krig.

Fordi man hadde ensidig fokus uten å ense det som finnes annetsteds. Israel skulle ikke ha støttet Aserbajdsjan om det ikke var for Netanyahus krigshysteripolitikken som i virkeligheten er ment for å underminere demokratiet i Israel, skape amerikansk avhengighet og deretter styrke hans egne ambisjoner. Dette gjør USAs innsats vanskelig fordi Blinken/Sullivan er altfor pro-israelsk og ikke villig til å gjennomskue Netanyahus skuespill som har gjort meget store skader på USAs interesser og dyttet Iran inn i en meget dyp antivestlig stemning. Israel stadig rabler med sablene uten stans, men vi er nå i Herrens år 2023 - og det har ikke vært annet enn skyggeboksing og skinnkrig bokstavelig talt i år etter år uten stans. Det har vært sett at når Netanyahu ikke er involvert, var det en større villighet på israelsk hold. I mellomtiden skaffer Iran seg atomvåpen, de har nå nok anriket uran og bombesikre fasiliteter sammen med et regime som har mistet all legitimitet i sitt egne land, som vil for enhver pris avverge utenforstående angrep på seg selv. Iran har i nyere tid kuttet ned på prosessen for å skape anriket uran, muligens fordi de har nok for minst tre atombomber, og muligens fordi det ikke er mer uran tilbake. De har også gjort ferdig arbeidet på IRBM missilvåpen som kan angripe Israel fra "hele Iran". Amerikanerne prøver nå å lokke ut Iran - med grep som skulle ha vært gjort i 2021. Folkeopprøret i 2022 hadde demonstrert at regimet i Teheran ikke har støtte i folket, som et rent "bajonettsregime", som i tillegg er overfølsomt for den aserbajdsjanske nasjonalismen som mener befolkningen i nordvestre Iran er aserbajdsjansk, selv om disse egentlig er azerbaijani, som kan mer sammenlignes med svensker mot nordmenn eller dansker. Iran er ikke etnisknasjonalistisk ved å tviholde på et imperialistisk og inkluderende enhetsstatsideal (som Danmark-Norge i 1550-1814), hvor det ikke gjøres forskjell på annet enn religiøs skjønn. Iranerne misliker Alijev sterkt. Ordet "iraner" har ikke en nasjonalitetsidentisk betydelighet fordi dette brukes på alle folkegrupper av iransk herkomst i landet - den største folkegruppen i Iran er persere som utgjøre opptil 65 %, azerbaijaniene utgjør opptil 24 %, da skjønner man hvorfor Iran støtter Armenia. Samtidig er den armenske diaspora veldig sterk, siden slutten på 1800-tallet var det knyttet meget sterke bånd mellom amerikanerne og armenerne gjennom de amerikanske misjonærene som tok sikte på å "sivilisere" armenerne ved å introdusere dem for moderne statskunst og annet. Disse amerikahayerer har sterk politisk innflytelse i USA selv om disse bare talt opptil 1,5 mill., en tredjedel som identifisere seg som 100 % armensk. Det armenske folkemordet gjør det tvingende nødvendig for Vesten å ikke ignorere risikoen for det armenske folket, ettersom tyrkerne har en folkemordkultur som på ingen måte er slukket fordi de vil ikke erkjenne sitt medansvar for blodbadet da det ottomanske riket falt fra hverandre i 1821-1918, da ukontrollert muslimsk aggresjon fostret fram av ubegrenset religiøs diskriminering utløst tragedie på tragedie, og siden avløst av en ekstremnasjonalistisk identitet som ignorere sine blodstenkte hender fra 1918-1923. Den aserbajdsjanske ultranasjonalismen med nazistiske anstøt er kraftig inspirert av tyrkernasjonalismen. Russerne på sin side tidlig etablerte sterke bånd med armenerne fordi mange armenerne flyktet mot nord, spesielt etter Georgia ble erobret av russerne i begynnelsen på 1800-tallet. Den russiske ekspansjonen inn i Kaukasus var et korstog for å frigjøre kristne troende fra det muslimske fremmedåket (og samtidig utsette muslimene for folkemord) - det er rundt 2 millioner med armenske aner i Russland, med Lavrov som en av de meste kjente. Russerne foretrakk dem fremfor jøder når disse trenger handelsfolk, og ettersom disse var kosmopolitisk anlagt med evne for å lære og tilpasse seg moderne tilstander, skulle de få meget sterk innflytelse i Russland. Fram til ganske nylig hadde armenerne tatt fordel av sin rolle for å hjelpe Armenia, de var blant de meste utdannede folkegruppene i hele Russland med innøvd ekspertise, slik at det ikke var uvanlig for disse med armensk opphav å komme høyt opp på makthierarkiet, og mange spilt dessuten en viktig rolle i russisk forskning, kultur, sport og politikk. Nærmest alle var derfor dypt sjokkert da Putin gjort ingenting for å stoppe de aserbajdsjanske krigsforberedelsene, siden holdt seg unna så lenge stridighetene var om okkuperte aserbajdsjansk land, og kun grepet inn da armenerne var påført et militært nederlag, noe som vekket ramaskrik i både Armenia og Russland. Og da Putin framforhandlet trepartsavtalen i november 2020, gjort han flere fatale feil, spesielt ved å gi etter for aserbajdsjanernes krav om en forbindelse mellom enklaven Nakhitsjevan og Aserbajdsjan. I det samme slaget lot han egne preferanser dominere håndteringen av armenerne, som var tidlig behandlet relativt godt uansett politisk retning - demokratiorienterte og selvstendighetstilhengere fant seg dårlig behandlet mens russisklojale kastes ut i kaos og forvirring. Dette satt det armensk-russiske forholdet under seriøs stress. Da aserbajdsjanske styrker angrepet Armenia flere ganger og tok strategiske viktige grenseområder, nektet Putin å gjøre noe, og da Armenia vil ha CSTO-inngrep eller russisk assistanse i tråd med den armensk-russiske militæravtalen, vendt han ryggen mot dem. Den armenske diaspora i Russland hadde i mellomtiden blitt maktløst og underlagt et tvangsregime av Putin som vil bruke dem som hans agenter. Dette setter armener mot armener. Nå er det seriøs risiko for en armensk-aserbajdsjansk krig, og Putin som er bundet ned i en meningsløs krig i Ukraina, har nektet å erkjenne at han er skyld i dagens situasjon som gjør at Armenia vil gå sin egne vei ut fordi han har på egenhånd ødelagt mye av det armensk-russiske forholdet som meget mange russerne verdsatt, ettersom dette var et vennskapsbånd de hadde vektlagt sterkt i tiden etter Sovjetunionens fall. Putin i november 2020 mistet Kaukasus, nå - tre år senere - har Armenia og Aserbajdsjan fått nok av ham. Den ene mente seg sviktet, den andre mente han er for svak. Putin hadde oppført seg som en komplett idiot, det er hans skyld for at Armenia nå trenger hjelp fra Vesten.

Russerne skjuler seg fra artilleri med tildekte skyttergraver og tunneler slik at ukrainerne er nødt til å gå forsiktig fram, de må finne utgangene og sette dem under direkte ild, og de må også gjøre det samme som amerikanerne under Vietnamkrigen - hente fram bensinkanner. Det er mulig å ødelegge disse med artilleri, men da må disse ha forsinket tennmidler i storkalibrede granater. Eller med JDAM-ER bomber. Dessuten betyr det at de russiske offiserer kan med vilje la være med å evakuere ut intetanende russiske tropper for å tvinge dem til å slåss mot ukrainerne som var kommet mot dem fra oven og fra alle kanter. Dessverre åpner det for at russerne kan bruke artilleri mot sine egne stillinger for å ramme ukrainerne mens russerne skjuler seg. Ukrainerne kan bli nødt til å kaste ned røykgranater for å tvinge/drepe russerne som nektet å overgi seg. Russerne på sin side vil ha vansker med å ramme ukrainerne fordi de må forsvare kun utgangene uten å kunne bruke tyngre infanterivåpen som ATGM og mitraljøser i møte med kjøretøysmonterte våpen. Her trenger ukrainerne WP.

Ansvarspulverisering er ikke et norsk fenomen.

Dette var fra juni 2023, hvor Leo2A6 demonstrert at den er overlegent i stridsvognkamp ved å treffe på 1,5 km, deretter dominerte situasjonen og tvinge russerne på retretten. De to russiske stridsvognene var trolig T-80BVM, som vi har lært har DU ammunisjon beregnet for bruk mot vestlige stridsvogner. Det var ikke mulig for russerne å besvare ilden fordi disses stridsvogner er optimert for 0,5 til 1,0 km avstand - i nærmeste alle tidlige opptak av tank-vs-tank var det sett at russerne og ukrainerne etter NATO-standard var "kloss på hverandre". Dessuten hadde Leo2A6 bare brukt HE ammunisjon. To Train Ukrainians, the Danes Had To Borrow Tanks From Three Museums (forbes.com) I mellomtiden har en skandale oppstått i Tyskland. Da man skulle trene ukrainerne i bruk av Leo1, valgt danskene å hente seks stridsvogner fra tre forskjellige museer, da det var latt merke til at disse var i langt bedre fatning enn disse i lagring hos firmaet Flensburger Fahrzeugbau Gesellschaft som hadde neglisjert sitt ansvar for å bevare de lagrede stridsvognene som var forlatt i hele tjue år. Tyskerne som kom til disse lagrede stridsvognene, har dessuten oppdaget at det tar langt mer tid enn antatt for å returnere dem til stridskapasitet. Det er åpenbart at firmaet hadde skapt skandale fordi museene ikke akkurat var opptatt med å ta vare på sine stridsvognene, bare at disse skal ha bevegelseskraft. En mister troen på det private markedet i slike omstendigheter. Under statlig ansvar tar man nemlig bedre vare på disse utrangerte stridsvognene, det finnes reguleringer for dette i USA. Litt fra felten; Novomaiorske er sagt å ha blitt omstridt i likhet med Novodonetske, ukrainerne skal ha klart å bryte seg helt gjennom til begge tettsteder fra nord, og da betyr det at de har krysset Shaitanka-elven i styrke og ettersom de kontrollere nordvestre del av Novomaiorske, kan det betyr at de kan avansere inn i rommet mellom de to tettstedene. Fra Popasnafronten er det kjent at ukrainerne har nådd sine målene i det siste fremstøtet, de har etablert seg i de sammenhengende tjernene øst for Andiivka og ned til Kurdyumivka som trolig er forlatt med få unntak av russerne, som ikke lenge kan forsvare disse tettstedene ettersom vegene mot Odradivka og Mykolaivka er under ukrainsk ildkontroll. Ukrainerne er i full gang med å rydde opp i Klishchiivka. Dessverre avslørt et opptak derfra hvorfor ukrainerne ikke tok mange fanger; en russer som signalisert at han ville overgi seg (tre andre gjort det samme), og deretter kommunisert med en ukrainer som kom til, før han helt uventet kastet en granat som heldigvis falt ned i en grop. Russeren ble nådeløst meiet ned. Slike atferd er uakseptert fordi dette oppmuntre fram nådeløshet og dessverre er dette ytterst problematisk i møte med en fatalistisk motstander som simpelt ikke bryr seg om følgene av hans handling. 12 ble drept av ukrainerne. Russiske soldater slåss ikke, de dør til den siste bloddråpen - og det gjør det veldig vanskelig å beseire dem. Sidesprang fra Kaukasus; I møte med den aserbajdsjanske krigsmobiliseringen har Armenia satt sine styrker i krigsberedskap og overført store styrker til grensen mens Iran gjort det samme, de har sagt fra at de aktet å støtte Armenia i møte med et aserbajdsjansk angrep. Da blir situasjonen bisarre; USA og Iran kan oppdage at de er på samme side om de må stoppe en aserbajdsjansk invasjon, for ubekreftede meldinger vil at Alijev har sagt at Armenia er ikke-eksisterende på samme måte som Ukraina etter Putins oppfatning. Og USA kan finne seg mot Israel - som dermed signalisert at Blinken/Sullivan som er svært ivrig med å føre israelerne og gulfaraberne sammen, er ikke i stand til å se det store bildet. Russerne er veldig desperat, da de innså at Armenia vil forlate dem til fordel for USA, søker etter snarlige løsninger og det meldes nylig om at de kan få Lachin-korridoren gjenåpnet for å oppheve den ulovlige blokaden av Nagorno-Karabakh. Det kan tyder på at ekspertene i Kreml som hadde sannsynlig vært frustrert over Putins uansvarlighet, nå gjøre et fremstøt for å redde situasjonen, men det er ikke sikkert om Alijev er lyttebart. Kreml er veldig klar over oppstyret som vil komme om armenerne skulle forlate dem, river over de nære armensk-russiske båndene som sterke krefter i Russland tross alt vil bevare "for enhver pris". Utenriksminister Lavrov har selv armensk avstamning. Siden våren 2020 hadde Putin rotet det til på alles bekostning da han ignorerte Alijevs aggressivitet og behandlet armenerne mye dårligere enn russerne selv hadde forventet. Hvis Alijev angriper, og Armenia bryter helt med Russland, er dette på det samme nivået som Frankrikes prestisjenederlaget ved å miste Niger i Afrika. Macron fikk meget mye pepper og voldsom kritikk fra både venner og fiender i Paris. Putins tilnærming til Erdogan krever nå en høy pris. Sidesprang fra Afrika; Mali, Burkina Faso og Niger er i skikkelig trøbbel, islamistene er på fremmarsj - i mange steder etteraper de Talibans suksess fra Afghanistan om å overta ansvaret for lokalsamfunnets behov, i mellomtiden er generalene opptatt med å beskytte seg mot et mulig ECOWAS-angrep og det kan sees at offiserer mange steder beriker seg mens folk flest sliter. Timbuktu er under beleiring. Flere storbyer i alle tre land merker nå økt aktivitet i egne omegn. Og amerikanerne vil trekke seg ut av Niger, trolig har de innsett at det ikke er mulig å ha en avtale med kuppmakerne, som satt opp prisen for uran ment for eksport, og det er nå voksende frykt for at oljerørprosjektet "Trans-Sahara gas pipeline" fra Nigeria til Nord-Afrika vil kanselleres som et resultat av utviklingen i Sahel. Dessuten er Tsjad selv kommet ut i problemer; situasjonen i Darfur i Sør-Sudan har blitt eksplosivt etter et minoritetsfolk utryddes med trolig titusener av drepte under borgerkrigen, og flyktninger bølger over grensen inn i landet som nå er omringet av land kastet ut i krig eller kaos i alle retninger; Sentral-Afrika er i lovløse tilstander, Boko Haram er et stort problem i nordøstre Nigeria, Sør-Sudan er på randen av sammenbrudd, og nå Niger. Dessuten har Tsjad et legitimitetsproblem etter den forrige makthaverens mystiske død. Frankrike og Tsjad sliter dessuten med at en tsjadisk soldat omkommet under legepleie av en fransk militærlege, og dette fulgt til demonstrasjoner og voldsomme sinne som tok både regimet og franskmennene i overraskelse. Dette vitner om massiv mediepåvirkning på opinionen i Tsjad. People Try To Storm French Military Base In Chad| Countercurrents Litt mer om episoden; det vist seg at det var en sykepleier som uten forklaring var angrepet med en skalpell som var tatt av den tsjadiske soldaten i Faya-Largeau da han var innkalt for behandling i militærbasen der, som skjøt og drepte angriperen. Sykepleieren skal være i alvorlig tilstand etter angrepet som ikke kunne forklares. Men det som er mye vanskeligere å forklare, er hvorfor folk flest ignorerte dette og istedenfor holdt seg til usanne påstander og rykter som fulgt til at militærbasen ble stormet. Demonstrantene ble stoppet med 15 skadde av tsjadiske soldater som skjøt mot dem uten at franskmennene var involvert.

Det hadde vært snakk om bruk av HIMARS mot hovedforsyningslinjen, M14 motorvegen i VG-artikkelen. Det er tegn på at HIMARS nå opererer ved Robotyne, for russerne i løpet av kort tid fikk et voldsomt sjokk da disses artilleri og SAM massakreres med GMLRS-raketter, i bare to tidsvinduer ble 5 Buk SAM-systemer og 4 Msta-S SP skyts tatt ut med koordinerte ild med hjelp av SHARK spotterdronen som interessant nok kan ha FPV-utstyr som tillatt jammingsfrie videolink, i Søndre Donbass-fronten. HIMARS er mest dødelig på kloss hold ned til bare 20-30 km fra sitt mål, slik at disses angrep er svært presist, da GPS-jammingen vil ha minimal effekt - og ukrainerne som oppdaget dette, valgt derfor å angripe så nær som mulig, ved å avfyre rakettene rett oppover slik at disse vil komme rett ned fra oven. BARE Pantsir SAM kan stoppe et GMLRS-angrep. Angrepet på disse fire Msta-S er forresten interessant, for da dette fullbyrdes var hele batteriet og omkringliggende område fullstendig ruinert og oppbrent som hvis disse var utsatt for klasevåpen. Det er observert at ukrainerne når de vil peile seg inn på et utvalgt mål for å ha de rette koordinater, alltid sendt en DPICM først før de følger det opp med en blanding av HE og DPICM når det er infanteri og lette pansrede kjøretøyer under angrep. Men når de skulle angripe artilleri og luftvern, har de derimot brukt klasevåpen i slutten på angrepet som "coup de grâce". Klasevåpenbruk har vært meget vellykkede for ukrainerne. Og de er i full gang med å sabotere russiske droner, for en FPV-drone sendt av russerne var hacket av ukrainerne og tvunget ned. Hvis de kan gjøre det med en FPV, er det mulig at de kan ta ut de farlige spotterdronene, fra Novodonetske-angrepet var det sett at ukrainsk jamming hadde en effekt på russiske spotterdroner. Det mener det at ukrainerne er endelig i ferd med å lukke igjen det teknologiske gapet mellom dem og russerne innenfor elektronisk krigføring. Litt fra felten; Lite nytt om Novodonetske-Novomaiorske, da mener det at ukrainerne har blitt stoppet. Men det er så langt lite bildedokumentasjon derfra utover to utslåtte ukrainske stridsvogner. Behovet for BVR-kapable jagerfly eller C-RAM luftvernssystemer er veldig sterk ved Robotyne, for Su-34 gang på gang bombet vegen mellom Robotyne og Novoprokopivka, og fra Robotyne fram til Novodanylivka, dette vanskeliggjøre den logistiske støtten til frontstyrkene som må unngå hovedvegen, ettersom russerne bombet i blinde uten å kunne oppnå annet enn heldige treff. Selv om gildebombene er lite presist og dermed ikke for farefullt, er de en voldsom påkjenning for de ukrainske soldatene som bad om luftvern i møte med Zelenskyj. Su-27 og MiG-29 er ikke i stand til å stoppe disse angrepene fordi glidebombene slippes på mellom 30 og 50 km avstand, like utenfor rekkevidde på sovjetiskdesignerte BVR-missiler, og de ukrainske flyene må dessuten være 20 km vekk fra frontlinjen. Dette til tross for at glidebombene slippes i stor høyde opptil 12 km høyde. Det er altfor få S-300 batterier i Ukraina nå, og ettersom NASAMS og IRIS stort sett benyttes i forsvar av byer som Odessa og som kampluftvern, er det bare Patriot SAM som kan ta disse flyene ned. Behovet for kortavstands kampluftvernssystemer og taktiske kampluftvernssystemer er mer eller mindre dekket i Ukraina, men forbruket av ammunisjonen og de store tapene for S-300 strategisk luftvernsystemer har fulgt til at ukrainerne må reserverte dette, spesielt med tanke på at de hadde vært utsatt for uforklarende droneangrep ganske dypt inn i egne land (dette så ut til å ha gitt seg for nå) - gjør det nødvendig for å ha vestligproduserte strategisk luftvern som kan treffe mål på 100 km hold. Bare TRE slike strategiske luftvernsystemer har blitt levert, 2 Patriot og 1 SAMP/T som ytterst lite er kjent om, som muligens er fremdeles ikke operativt. NATO/USA har meget skremmende dårlig med slike våpensystemer, det er så langt ikke tegn på at flere Patriot batterier er underveis. Militæreksperter i ikke-vestlige land mener nå at NATO er veldig dårlig forberedt på en sann mellomstatlig krig av større dimensjoner hvis disse ribbes for sine flystyrkene - og dessverre har de rett i det. Glidebombene kan skytes ned med C-RAM som betyr "Counter rocket, artillery, and mortar", det nærmeste russerne har, er Pantsir som allikevel må være bokstavelig talt i vegen for innkommende prosjektiler. Men feltkapable C-RAM systemer er nærmest ikke-eksisterende. Det eneste som kom i nærheten må være Iron Dome-systemet som har en rekkevidde på 70 km. Alle vet at Israel nektet å tillate dette våpensystemet til Ukraina. Ukraina HAR C-RAM våpen, disse er tyskproduserte MANTIS med 35mm automatkanon, men bare for posisjonsforsvar av spesielle verdifulle mål.

Det vil ikke bli noe sanksjonslettelser utover det som folkerettslige bestemmelser tillatt, det er fullt tillatt med mat/gjødseleksport fra Russland OG Ukraina uten restriksjoner. Det er allerede lettelser innenfor utbetalingsordninger kun knyttet til landbrukseksport, dette kan utvides ved å opprettholde et datterselskap av landbruksbanken i Russland. Men Putin forlangt mer enn det som det finnes legal rom for, og dermed trakk han seg fra kornavtalen. Her er det klart at Guterres gikk for langt over hans mandat ved å komme med tilbud uten ryggdekning. Vet ikke han at "gi russiske skip tilgang til europeiske havner" er et angrep på EU/EØS? Eller at disse fryste midler knyttet til russiske gjødselprodusenter skyldes sanksjonspolitikken mot utvalgte oligarker og disses selskaper, russisk kunstgjødsel selges jo fritt i mange EU-land deriblant Tyskland? Skipsforsikringen er noe regjeringsmaktene uten unntak foretrakk å unngå å blande seg borti, da disse vil heller bruke indirekte metoder - skipsforsikringsordningen er veldig apolitisk. FN kan ikke gjøre noe uten enorme politiske omkostninger. Det har vært sett at Guterres som FN-generalsekretær er stundom for alarmistisk og for ensidig i det siste, slik at meget mange regjeringer også i Vesten enten er irritert eller oppgitt over at han ikke lot til å ense havet av detaljene i hans budskap og tilbud uansett om det er om miljø, folkerett, mateksport etc. etc. De fleste skipene som skipet korn fra Russland har utenlandskflagg, og russiske skip har havnforbud kun i EU/EØS, som ikke berører skipingsruten fra Russland gjennom Svartehavet og Middelhavet. Ukraina er i full rett til å angripe siviltransport om egne siviltransport angripes. Ved å hente fram saken om skipsforsikring gjort Guterres en tabbe, han bedrive forskjellbehandling ved å antyde at ukrainerne må ikke gjøre alvor av sin trussel mot lovnader om at russerne ikke skal gjøre det samme. Om han hadde utelatt dette og istedenfor ønske likhetsprinsipp mellom de to landene, ville dette ikke ha vært kontroversielt. Hvordan skal Russland belønnes for å hindre mateksport fra et annet land når disses eksport til andre land som Tyrkia ikke er stanset? Det er etablert at all livsviktig handel som mat og livsnødvendigheter skal ikke forhindres i krigstid.

Det har russerne gjort helt siden begynnelsen, VDV-fallskjermsoldater er fanatikere i sammenligning med resten av det russiske militæret, selv ikke Spetnatz og fanatiske nasjonalistiske militser har samme korpsånd og hjernevasking som VDV, som er en meget ekstrem versjon av det amerikanske marinekorpset, som interessant nok er ikke opptatt av patriotisme, nasjonalidentitet, politikk eller noe som helst - disse er motivert av sitt korpstilhørighet og profesjonalitet, slik at disse i praktisk er herreløse soldater - mer lik Fremmedlegionen. Det gjør dem svært farlig, det er nærmest umulig å ta til fange en VDV og disse må utryddes til siste mann. Heldigvis vet ukrainerne hvordan å takle disse, de har sine egne VDV. Og disse VDV-soldatene er uerstattelig og spesielt verdifullt, som dermed alltid sendes inn når det er oppstått problemer eller når man vil oppnå raske resultater. De store tapene i året 2022 hadde fulgt til at offiserene i dette året har prøvd å spare på disse styrkene, som på mange steder er de eneste som er så upolitisk og så lojal, at disse i øyne på Putin-regimet er verdt disses vekt i gull. Mer fra felten; Søndre Donbass-fronten; Det er interessant at ukrainerne har avansert vestover mot Kopani vest for Robotyne, et opptak av en stridsvogn i "tårnkasting" og dokumenterte russisk artilleribruk vist at disse kan ha avansert fram til elveløpet omtrent 2 km vest for Kopani. Med de siste vinningene betyr det at salientet/frembøyingen nå er tjue kilometer bred - og de har avansert i trolig 12 til 15 km siden motoffensiven startet. Dermed kan tyngre artilleri, SAM og HIMARS følge etter de fremrykkende styrkene. Nordøstfronten; Russerne nok en gang krysset Zherebets-elven og klarte i de siste dager å bryte seg gjennom til Novojehorivka, og satt ukrainerne i Novoserhiivka under direkte ild. Dette fremstøtet kom ut for kraftig flankeild fra nord og sør, og er så langt tredje gang russerne fikk et gjennombrudd over elven. Men det som er interessant, er at russerne så ut til å ha gjort vinninger i senter - og svekket seg på flankene. For ukrainerne vant tilbake posisjoner i Kupyansk- og Kreminna frontavsnittene. Det er helt vilt at russerne bare fortsette og fortsette.

Den russiske reserven fra Nordøstfronten er nå deployert i Søndre Donbass-fronten. Bare VDV luftbårne styrker bruker BMD-panserkjøretøyer (som er de tynneste pansrede og de trangeste panserkjøretøyer noensinne, BMD-4 er enda mer eksplosiv enn BMP-3 ved å ha intet beskyttelse omkring 100mm ammunisjon), og disse ukrainske FPV-droner vanligvis har en kampradius på 3-5 kilometer. Muligens er VDV-styrkene i Verbove for å ta tilbake forsvarslinjen mot vest, som angivelig holdes av ukrainerne. Russerne kom med innrømmelser om at de har mistet Robotyne, som da betyr at de hadde lenge ansett dette tapet å være midtetidig så lenge de hadde kontroll over festningsområdet sørover, for et par dager siden klarte ukrainerne å ta dette området som deretter ledet til meget voldsomme motangrep som i slutten ebbet ut. Så desperat var de, at de slynget fra seg fire glidebomber på måpå på ukrainske stillinger. Og på ukrainsk hold ser det ut at så snart de hadde etablert kontroll på skyttergravene og stridsvogngrøfta i sør, valgt de å utvide seg vestover, de vil ikke la russerne bli stående i Novoprokopivka og må dermed ta skrenten øst for dette tettstedet, som har flere nedgravde posisjoner. I det minst kan ukrainerne setter inn droner med stridsvognminer, som hadde vist seg svært effektiv mot skyttergraver. HIMARS omsider fikk eliminert en Lancet-avdeling, ved en feil hadde spetnatz-soldatene oppholdt seg for lenge på et sted med synlige ramper slik at en spotterdrone fant dem, og det så ut at det gikk meget liten tid før en HIMARS plantet en M30A1 med tusenvis av metallkuler i midten av denne avdelingen. Sannsynlig er alle disse blitt drept. Trolig var det i Søndre Donbass-fronten mot Robotyne. Fra østre del av Søndre Donbass-fronten er det veldig lite kjent utover russiske påstander uten dokumentering, men det er innrømt at ukrainerne hadde tvunget seg inn i Novodonetske - og de hadde aktuelt kuttet av vegen til Kermenchyk, dette er visuelt bekreftet gjennom russiske opptak. Det er likedan bekreftet at ukrainerne hadde kunne penetrere ganske dypt uten merkbar tap. Det ser ut at russerne oppgav all terreng vest for Novodonetske helt ned til bare 1,5 km nord for Kermenchyk. Men siden kom det lite derfra, hvilken kan tyder på at angrepet kan ha gått galt. En twitter av tvilsom karakter som har gjenbrukt eldre bilder, mener ukrainerne hadde lidd et meget smertelig nederlag. Hans bruk av bildedokumentering fra annetsteds gjør ham upålitelig. Satellitter som kan dokumentere branntilløp, har vist at mesteparten av stridighetene fant sted mellom Novodonetske og Novomaiorske fremfor vest for Novodonetske. Russerne innrømt at forsvaret hadde blitt brutt, men at de drevet tilbake 37. marinebrigade med 40. brigade. Istedenfor er det mye som tyder på at Novodonetske er omstridt i skrivende stund, og at russerne har problemer med å holde stand, tapet av vegen til Kermenchyk gjør at det bare er en veg tilbake fra Novodonetske mot sør.

Regn. Utarmet uran var benyttet i Kosovo, og der vist det seg at støvpartiklene raskt forsvinner når disse utsettes for regn i et gjennomfuktig landskap med temperte klima. Studier derfra i ettertiden vist at det bli meget lite DU-konsentrasjoner med liten eller ingen direkte påvirkning på faunaen, og at disse er sterkt lokalisert i nedslag med minimal spredning - disse simpelt "vannes ut" der disse konsentrasjonene var funnet. Fra Irak med varmt, tørr og stabil klima er det helt annerledes, der var amerikanerne nødt til å bedrive omfattende opprydningsarbeid, det var oppdaget til manges overraskelse at en ødelagt stridsvogn truffet med DU hadde høyere radioaktivitet enn på de aksepterte nivåene. Hvis DU benyttes i Norge, vil risikoen reduseres til stedene hvor denne ammunisjonen var benyttet, og ettersom vi lever (dessverre) i et av de våteste landene i verden, betyr det at støvpartiklene vil helt forsvinne mens konsentrasjonene vil ha minimal spredning og være "utvannet" med minimal påvirkningseffekt. Environmentalists Against War (envirosagainstwar.org) Depleted uranium (DU) and Russian ammunition | ICBUW Ukrainerne i likhet med russerne vet hvordan å håndtere radioaktiv kontaminering som en del av bakgrunnen fra Sovjetunionen. Det er visuelt dokumentert at det er tatt i bruk DU ammunisjon under stridighetene i Ukraina. Russerne har 3BM-32 Vant og 3BM/59-60 Svinets-1/2 125mm DU ammunisjon ment for stridsvognkamp, og det er mulig at en russisk T-80 hadde benyttet dette på et direkte opptak i september, ved Robotyne ble en ukrainsk T-64 penetrert og sprengt i filler med et fulltreff, noe som ikke er vanligkost selv mellom russiske og ukrainske stridsvognene. Denne T-80 kan være en T-80BV, som hadde vært lite benyttet av russerne i det første krigsåret, fordi disse har en kanontype som kan håndtere 3BM59 Svinets-1 og 3BM60 Svinets-2 ammunisjon i kontrast til både T-64, T-72, andre T-80 varianter og T-90 - siden har disse dukket opp i store mengder, og det er observert at russerne foretrakk T-80BV i oppdrag hvor risikoen for å møte ukrainske stridsvogner regnes å være høy. Da må det betyr at Utarmet Uran har allerede blitt benyttet i stor skala. Spesielt fordi Ukraina kan også ha benyttet DU ammunisjon i lang tid, 3BM-32 Vant var i produksjon i Sovjetunionen i 1985-91 og var stort sett bare forbeholdt det sovjetiske militæret selv om mindre mengder kan ha kommet til andre land. Det er en sterk mulighet at DU-ammunisjon er en del av den ukrainske ammunisjonen for T-serien. Svinets-1/2 er nyere og kraftigere fordi de er lengre enn Vant, og dermed langt mer effektivere. Bare T-80BV og -BVM kan benytte denne ammunisjonen. Meget mange T-80BV/BVM som kan ha hatt DU-ammunisjon i seg, har blitt ødelagt, opptil 500 i alt. Det finnes intakte erobrede T-80BV/BVM som var benyttet av ukrainerne medregnet ammunisjon.

Er ikke sikkert på om dette fungere, dette er så dårlig som det kunne ha blitt, bare 85 amerikanske soldater fra Kansas Nasjonalgarde (ikke en regulær hærstyrke) skal delta i denne "militærøvelsen" som mer virker som øvelse i bruk av håndvåpen, det er nå voksende mistanke på min side at Biden-administrasjonen har alvorlige problemer fordi det som hendt med Afghanistan i 2021, deretter fadesen med Iran-atomavtalesamtalene, siden manglende strategi og besluttsomhet omkring støtte til Ukraina, og sist forverringen av det amerikansk-franske forholdet gjennom Niger, minner om inkompetanse og malplassert strategisk tenkning. To personer står sentralt; Blinken og Sullivan som veteranpolitikerne og eksperter hadde prøvd å advare Biden mot å bringe dem inn i det hvite huset. Disse er fra "Obama-leiren". Historikerne som spesialisert seg i presidentene og disses meritter, har flyttet Obama nedover i rangstigen over disse målt etter presentasjoner. Blinken til nå dato har ikke hatt en eneste utenrikspolitisk triumf på hans rulleblad som utenriksminister, det er dessuten observert at han stadig rygget fremfor å sette hardt mot hardt, villig overse gamle synder og satser mest på normalisering uten å ta i vurdering de langsiktige interessene. Disse ganger der han ikke viker, er når selve Biden og et bredt flertall i administrasjonen som kongressen er involvert som med støtten til Ukraina og saken med Kina. Det har stadig vært sett at han har en lei uvane med å "blinke" som ved å stå på sitt for deretter å nøle eller snu, som sett i det amerikansk-tyrkiske forholdet. Sullivan vet alle om. Vestlig respons i møte med den nazistiske Alijev, som kommer fra en ekstremnasjonalistisk bevegelse med synlige nazistliknende nasjonalistideologiske betraktninger knyttet til egne identitet (som gjør Iran sint på ham) og stempling av andre som armenerne (det er 100% INTET SOM HELST RELIGIØS BETYDNING i denne hatideologien, Islam er ikke-eksisterende i et av de meste sekulære landene i den muslimske delen av verden!) er lunkestemt og skammelig, ikke minst fordi Israel har et solid grep på USA, Blinken er selv jøde og Sullivan er sterkt israelskvennlig, mens EU sliter med den tyske katastrofeenergipolitikken som gjør EU/EØS altfor avhengig av eksterne energikilder. Armenia er demokratisk mens Aserbajdsjan er et diktatur. Putin må det sies, er ikke en russernasjonalist. En russernasjonalist er en nasjonalist som basere seg på den etniskrussiske identiteten. Istedenfor er han en russisk imperialist som tror på den russiske imperialismeidentiteten, mange av hans nærmeste er ikke-russere, som også delte hans ideologi om det russiske imperiet. Litt nytt fra fronten; Ved Robotyne skal russerne være rimelig desperat, de prøver å gjenerobre festningsområdet nord for Novoprokopivka fordi uten dette viktige holdepunktet må de i verste fall trekker seg ut til Solodka Balka i sør, dermed voldsomme angrep blant annet med artilleri og Spetnatz-lag utstyrt med ATGM-våpen. Challenger 2-stridsvognen kan ha blitt slått sammen med flere panserkjøretøyer som et resultat. Det kommer ut opptak om bruk av DPICM, det er interessant å notere at ukrainerne kan med vilje ha skapt fenomenet med de sirkelrunde "detonasjonsringer" som alltid var sett først, muligens for å forårsake skade og bedre presisjonen - artilleristene må bruke en granat for å treffe riktig lokalitet for bedre justering - og deretter så man hvordan etterfølgende DPICM skaper tettere og tettere detonasjonsfelter, sammen med vanlige HE-granater. Det viser at de lærer. De tok ut et halvbatteri med tre 122mm D-30 skyts ved 5. september med DPCIM og HE. Russerne har dessuten fått en ny plage; jammingssikre bombedroner av en anselig størrelse ses over felten, med TM-62 stridsvognminer som last. Dette er ganske kraftige saker, kan sammenlignes med 155mm granater. Da betyr det at dronen kan ta en last på rundt 10-12 kg, for minen selv vekter 9,5 kg, og den er i tillegg gjort "aerodynamisk" med en tom plastflaske festet på en stang. Det er hundretusenvis av slike miner som er tilgjengelig for ukrainerne.

Sidesprang fra Kaukasus; Det er oppstått en meget alvorlig situasjon i Kaukasus, det er synlige krigsforberedelser på aserbajdsjansk side i møte med Armenia som har gravd seg ned langs grensene mens armenerne i Nagorno-Karabakh hentet fram alle våpnene som var skjult, fordi de er klart over at blokaden har etter et halvt år utmattet dem, 120,000 mennesker er nå i akutt fare. Dessuten er det tegn på at aserbajdsjanerne kan ha planer om å invadere Armenia i tillegg til å utslette Nagorno-Karabakh. Aljiev nektet å respektere Nagorno-Karabakhs spesielle status som en selvstyreregion og har dessuten nektet å gi garanti for den armenske befolkningen som ikke har noe ønske om å akseptere fremmedstyre i deres egne hjemland. Armenerne på sin side hadde innsett at Putin trenerte all forsøk på å tvinge Aserbajdsjan på retrett gjennom CTSO, til tross for at aserbajdsjanske styrker tvinger seg inn i Armenia på flere lokaliteter og Alijev nekter å respektere Nagorno-Karabakhs spesielle rettigheter, hadde russerne ikke reagert meget; og da Lachin-korridoren ble tatt av aserbajdsjanerne i et avtalebrudd, gjort ikke russerne noe, selv om mange russiske militære var sympatisk mot armenerne. Dessuten blir armenerne som prøver å komme seg ut og inn, bortført, og mange har forsvunnet - inkludert flere som var under eskorte av Røde Kors. Så i slutten vil armenerne forlate CSTO, som Putin nektet å akseptere - han vil ikke erkjenne hans medskyld i dette. Pasjinjan inviterte et observasjonsteam fra EU for grenseovervåkning, og dette skal russerne ha reagert veldig skarpt på, mens USA prøver å få Alijev i snakk, så langt med lite hell. Frankrike er ledende i EUs Armeniapolitikken, men det har blitt notert at USA lot til å ha fått vrangvilje om å sette hardt mot hardt. De har ikke stoppet Israel fra å levere våpen til Aserbajdsjan, og i Tel Aviv nektet regjeringen å høre på disse som prøver å forklare dem at de risikere å gjøre Israel medskyldig i folkemord. Nærmeste alle aserbajdsjanerne i sosiale medier og disse som tok til seg pro-aserbajdsjansk holdninger har ikke sagt hva som skal skje med det armenske folket eller befolkningen i Nagorno-Karabakh. Som hvis disse ikke eksisterer. Hvis Biden-administrasjonen ikke stanse dette og risikere masseutryddelse av armenerne, kan dette få Washington til å eksplodere fordi armenersympatiske krefter er veldig sterk der, mens karrierepolitikerne som Blinken og Sullivan har demonstrert at de er villig til å ignorere stridsspørsmålet. Ødeleggelse av Nagorno-Karabakh eller invasjon av Armenia med påfølgende nedslakting av armenske sivilister er en reell mulighet. Armenerne er desperat, de trenger å sikre Nagorno-Karabakh som et tilfluktssted for de gjenværende, og må beskytte sitt land og dets befolkning mot aserbajdsjansk aggressivitet for hender på et nazistisk diktaturstyre.

Østre del av Søndre Donbass-fronten; Etter sist nytt - ifølge russiske kilder - skal de ha blitt overrasket over at ukrainerne svært raskt klart å bryte seg gjennom forsvarssonen foran Novodonetske og Novomaiorske som er sterkt minelagt, og et opptak som vist en ukrainsk stridsvogn gikk på en mine under noe som minner om avledende angrep for å lokke til seg russernes oppmerksomhet, vist at spotterdronen var under sterk jamming. Ved Robotyne og Bakhmut har spotterdroner mer eller mindre fått operert fritt med tragiske følger for ukrainerne. Novodonetske hadde vist seg uinntagelig fordi det er mye våtterreng i nord og åpen lend i milevis i alle retninger, for å bryte gjennom måtte ukrainere krysse lavland med elveløp og små innsjøer. Det finnes overgangssteder under ukrainsk kontroll, men de var under russisk ildkontroll. Det sies at ukrainerne ikke led tap da de tvunget seg fram til de to byene, og først begynte å miste kjøretøyer og menn i utkantområdene. Dette er nytt, og russeren som meldt fra, mener dette skyldes ukrainsk artilleri. Hvis russerne må trekkes ut, må de da til Kermenchyk videre mot Staromlynvika i vest eller mot Yevhenivka i sørøst fordi mot sør finnes det riktignok forsvarsverker, men dårlig med kommunikasjoner på østbredden av Mokri Yaly-elven. Det ryktes om at ukrainske tropper har tvunget seg inn i tettstedet Zavitne under et speidertokt. Ytterst vestre del av Søndre Donbass-fronten; Helt ubemerket har ukrainerne arbeidet seg over elveområdet i Kamyanske ved å utnytte lavere vannstand og et fullstendig uttørket elveløp, de har klarte å bryte seg gjennom til det søndre brosområdet der E105-vegen går, og kan være i stand til å ta denne vegen under kontroll. Det er ganske mange boligfelter med mange småveger mot innsjøbredden i vest som kan gjøre det veldig vanskelig for ukrainerne, men også si dem dekning mot spotterdroner og artilleri. Derfra er det fri sikt mot den viktige byen Luhove, som er vitalt for det russiske forsvaret i dette frontavsnittet.

"Millioner av punds" er for lite. Allerede i mai-juni har det blitt kjent at amerikanerne har gått til mange land deriblant Japan og Sør-Korea for å få granater eller bistand til egne produksjon, og det skal ha vært meget stor interesse for TNT - som da betyr at de har altfor lite! Spesielt fordi en artikkel fra september avslørt at dette fremdeles er kritisk for amerikanerne. Jeg husket at en militæranalytiker hadde i våren forvarslet at opptrappingen av ammunisjonsproduksjonen i Vesten kan hindres av manglende produksjonskapasitet for eksplosivblanding som TNT, ved dette tidspunktet hadde jeg vært i troen om at dette ikke var et uoverkommelig problem. Så fant jeg ut etter den nevnte artikkelen dukket opp, at all TNT-produksjon i USA hadde blitt utkontraktert til andre land, slik at amerikanskproduserte våpen som fremdeles benytte TNT i dag måtte basere seg på ikke-amerikansk produksjon! Gjett fra HVOR? Ukraina. Fram til invasjonen i februar 2022. Nå er all TNT-produksjon i Ukraina reservert for våpenindustrien, hvor de skal produsere enorme mengder ammunisjon i 2023-24. Det er tjue kjente TNT-produsenter i verden med stor produksjonskapasitet, et fåtall er vestlig, som MAXAM i Spania, og hovedfokuset var på sivilgraderte TNT fremfor militærsgraderte TNT.

Nå lite nytt fra felten; Vestre del av Søndre Donbass-fronten; Det meldes - ubekreftet - at ukrainerne omsider har erobret festningsområdet mellom Robotyne og Novoprokopivka, som er sagt å være noen av de sterkeste forsvarsverkene på dette frontavsnittet. Om dette stemmer, betyr det at vegen mot tettstedet i sør kan ha blitt åpnet, for ukrainerne hadde også sikret vinninger vest for Robotyne og kan ha dyttet russerne i sørvestre retning. Med festningen fjernet, kan ukrainerne innta den nordre forstaden. Russerne vil da ha et elveløp i ryggen i selve tettstedet, og ettersom ukrainerne kan ha avansert sørøst for tettstedet, betyr det at de har fiendtlige styrker i nord og øst, med bare en vei ut i sørvest. De topografiske forholdene og gapet i forsvaret mot Verbove betyr at festningsområdet som ukrainerne mener å ha tatt, var vitalt for å bli stående i Novoprokopivka. Østre del av Søndre Donbass-fronten; Ukrainerne fortsetter med en forsiktig fremrykning mellom Pryyutne og skrentene mot Zavitne hvor de har satt russerne under konstant press, samtidig som det er sett at disse nå konsentrere seg mot Novodonetske og Novomaiorske i øst, hvor disse har lagt det russiske forsvaret ved Shevchenko under et press i flere dager i forveien. Popasnafronten; Ukrainerne har tatt hele Klishchiivka med unntak av overgangsstedet over jernbanetraseen i nord, og tross et mindre tilbakeslag lengre nordover er russernes veg mot nord under ukrainsk ildkontroll som tok ut en pongtongbro som var lagt ut over en elv. De ukrainske elvene er veldig dyp i sammenligning med disse vi er vant til. Mot sør meldes det at ukrainerne har avansert mellom Andriivka i nord og Kurdyumivka i sør, krysset jernbanetraseen, sannsynlig for å ta seg fram til et oppdemningstjern som fylles opp ved regn eller vårløsning. Videre mot sør er det flere tjerner med utbruddsområder, som da betyr at russerne må over disse fremfor å bli stående foran. På våpenfronten; 1.5-Ton FAB-1500 Became a Guided Glide Bomb with UMPK Kit, russian Sources Claim | Defense Express (defence-ua.com) En russisk kilde påstår de har klarte å bruke en FAB-1500-M54 1,5 tonns bombe som glidebombe. Det finnes allerede 1,5 tonn-bomber for glidebombeangrep fra før, her bruker de en høydragsbombe ment for intern bombelast som Tu-23M3, sagt til å kunne "treff" sitt mål 70-80 km vekk. Høydragsdesignet betyr at denne bomben vil aldri kunne komme så langt, så den må ha aerodynamisk spissende. Det er ikke sikkert om Su-34 er i stand til å frakte disse bombene. FAB-1500-M54 har forskjellige dimensjoner fra KAB-1500 og ettersom den må ombygges, mener det 2 tonn, og da er det ikke sikkert om bombepylonen kan tåle en slik vekt. Sidesprang fra Afrika; Niger crisis drives wedge between US and France (yahoo.com) ECOWAS og Frankrike rettet deres oppmerksomhet mot EU, men dessverre for dem er interessen meget lunkent og ettersom USA åpenbart vil ikke gjøre noe mot kuppmakerne i Niger, har franskmennene blitt presset mot muren etter flere tusen demonstranter marsjert til deres militærbase og satt den under beleiring. Etter sist nytt har franskmennene tatt kontakt med militæroffiserer som de er fortrolig med, for å be dem være meglere for å forhandle fram en eventuell tilbaketrekning med juntaen som så ut til å ha vunnet en stor seier. I slutten måtte 1,500 franske soldater evakuere Niger til Tsjad og Frankrike i verste fall. Macron hadde sagt ut at hele Sahel kan dele samme skjebne som Syria-Irak i 2018 fordi Frankrike hadde beskyttet Mali, Burkina Faso og Niger - som nå vil utebli. I slutten måtte Macron gi opp og ECOWAS må deretter avvente situasjonen i Sahel hvor sikkerhetssituasjonen er alt annet enn god. I begynnelsen var amerikanerne på det rette sporet, spesielt etter Nuland returnert fra et besøk i Niamey, men noe gikk veldig galt, det var da Biden var på ferie og deretter blitt opptatt annetsteds, slik at Blinken og Sullivan fikk full handlingsfrihet. Ingen vet hvorfor, men det hvite huset synes til å ignorere sine egne lover og nektet å kalle kuppet i Niger for "et kupp", og deretter ville "normalisere" situasjonen med diplomatiske metoder. Det er veldig snodig, for tror de i virkeligheten at det vil bli ikke utfordret i kongressen? Dessuten vraket de tretti års politikk omkring demokratisering av Afrika, som skal ha kommet som en sterk skuffelse for demokratiforkjemperne i Afrika, og svekket seg i øyne på afrikanerne flest, spesielt når de ser en synlig konflikt mellom amerikanerne og franskmennene. The U.S. has historically deferred to France in Africa, given Paris’s colonial history and economic and military influence in regions like the Sahel. But the reversal of France’s counter-terrorism operations in Mali, Burkina Faso, and Niger in recent years is changing Washington’s calculations. Military coups in all three countries have driven out, or are driving out, French counter-terrorism forces. And the Biden administration is concerned that China, Russia, or Islamist forces could fill the void. Moscow’s mercenary Wagner Group has publicly cheered on Niger’s putschists. The anti-French sentiment that’s driven the overthrow of Bazoum is emerging as another humiliating blow to French interests in Africa. But Washington has different interests in the country. The Pentagon has made Niger its key center for counter-terrorism operations in the Sahel. It has two drone bases there from which it targets al Qaeda-linked affiliates. This includes $100 million invested in a facility in the central Nigerien town of Agadez. “Of course, what we hope for is that we have a peaceful diplomatic solution to this and we don’t have to leave,” the commander of U.S. forces in Europe, Gen. James Hacker, told reporters last month. The Pentagon maintains roughly 1,000 soldiers there and in Niamey. Det kan de bare glemme. Det er Frankrike som invitert dem inn i sin innflytelsessfære i møte med den islamistiske trusselen som var et resultat av den meget katastrofale britisk-franske stupiditeten i 2011, og har derfor hatt en viktig rolle i de afrikansk-amerikanske relasjonene ettersom Sahel er en franskspråklig andel av Afrika. De har mistet Mali og Burkina Faso hvor russiske og tyrkiske militære kan fritt går rundt, og de er ikke mer populært enn franskmennene i Niger i møte med kuppmakerne. Når Macron måtte svelge i seg nederlaget og forlate Vest-Afrika for godt, Tsjad er ikke en pålitelig alliert for Frankrike, kan det få meget alvorlige ringvirkninger for det amerikansk-franske forholdet. Dette er alvorlig for NATOs fremtid. Og Sahel kan risikere å tilintetgjøres i den nære fremtiden, nå dør maliske, nigerske og burkinske soldater hver dag. Bare under en trefning ble 53 soldater og militsmedlemmer drept av islamistene i Burkina Faso. Fravær på vestlig støtte er blitt meget gravende. Sidesprang fra Syria; Det er blitt meget spent mellom Assad-regimet og islamistene (al-Qaida gjennom HTS har tatt makten med tyrkisk hjelp i Idlib) etter et sjokkangrep 26. august med en tunnelbombe som ødela en post og fulgt til tapet av tettstedet Milaja vest for Kafr Nabl. Nå er det daglige flyangrep og trefninger mellom regjeringsstyrkene og islamistene, som i tillegg vil støtte det arabiske opprøret mot SDF i Deir ez-Zor regionen i Øst-Syria. Dette fulgt til at det er oppstått konflikt mellom russerne og tyrkerne.

Uansett er det for lite IMX-produksjon. "Få millioner pund" betyr null og niks hvis flere hundretusener granater skulle leveres per år, da er produksjonskapasiteten altfor lite med en målestandard som i realiteten er sterkt forledende. Dagens pund er riktignok 454 gram, men fram til midten av 1800-tallet var det meget mange forskjellige pundvektmål som oftest var på 300 til 400 gram. Det britiske pundet var forresten mindre enn andre pund i Napoleonskrigene under sjøstridighetene, og dette var til veldig stor fordel for de veltrente og rutinerte kanonbesetningene.