JK22

Her synes jeg at du virker litt for lettsindig på denne saken. Roskosmos klarte ikke å berge månesonefartøyet da de skulle rette ut en feil i en kritisk fase når det var for høy risiko med en direkterute som innbar at man treffe måneoverflaten eller flyr rett ut i verdensrommet uten mulighet for retur. Amerikanerne tok ikke unødvendige risiko under deres Måneprogrammet i 1960-tallet da man måtte begynte på grunnen og arbeide seg framover. Det er klart på punktet om at Luna-25 skulle inn i en elliptisk bane rundt månen for å komme inn i landingsbanen mot det tiltenkte landingsstedet på sydpolen, og det var i 19. august tre dager før landingen skulle skje etter planen den 21. august, ved kl. 7. 10 kom det signaler om feil, "An emergency situation occurred on board the automatic station, which did not allow the maneuver to be performed with the specified parameters, " idet rakettmotoren skulle avfyres for manøvrering - ved kl. 7. 57 mistet de kontakten. De var i stand til å verifisere at Luna-25 var intakt fram til 20. august, men var ikke i stand til å gjenopprette kontakten. Luna-25 var ikke engangs i nærheten av måneoverflaten da feilen hendt. Istedenfor kom den inn i en bane som leder rett på måneoverflaten. Ingenting om kommunikasjonsfeil. Etter min tro var Luna-25 i direkte bane rett mot en av polene på Månen, da rakettmotoren skulle tennes for å gi den en "puff" inn i omløpsbanen.

Ukrainian Military Confident About Offensive Despite Problems - The New York Times (nytimes.com) En litt mer positiv artikkel, det ser ut at ukrainernes valg om å sende inn små styrker om gang fremfor å ta stor risiko med store styrker hadde fulgt til en kvalitetsøkning blant de ukrainske feltstroppene; "Despite grueling fighting, Ukrainian forces along much of the 600-mile front are moving forward, and commanders and veteran soldiers say they are in better shape now than six or 12 months ago. ... "Ukrainian officers are almost invariably upbeat in interviews. ... "...Colonel Lysiuk and other leaders interviewed in recent weeks point to what they describe as a number of encouraging changes. Their units are better trained and equipped than ever, thanks to billions of dollars of Western aid. "They have worked out how to manage the training of fresh soldiers and how to keep replenishing their ranks after losses, even while continuing to fight. Almost every unit has grown in professionalism and size: Battalions have turned into brigades, and volunteer groups into formal army units. ... "Longer-range Western artillery and, in particular, the cluster munitions recently provided by the United States...have been proving effective in destroying not only concentrations of Russian troops but also Russian armor and artillery systems. ... " [Battalion commander] Tysen and other commanders said that the Russian forces they saw appeared to be in poorer shape than the Ukrainian ones. “Compared to the beginning of the war, their equipment and personnel are in a very sorry state,” Tysen said. "On the southern front, soldiers and commanders said there were signs that Ukrainian artillery was wearing down Russian units facing them, largely thanks to American cluster munitions. "...There are also signs, [Colonel Lysiuk] said, that the Russians “cannot maintain constant combat readiness.” ... "As the Russian troops began to retreat, Russian forces fired rockets at the battlefield, killing their own men. “They buried quite a lot of their own guys,” Kherson said." "Most Ukrainian commanders said their leaders had shown far more concern for the lives of their men than the Russian command for its troops. ... "How long such losses can be sustained by both sides may now prove critical to the war’s future course. Russia can draw from a population more than three times as large, but Ukrainian commanders repeatedly pointed to a crucial difference between the two sides: They were fighting to save their country. "Bare" 2,000 har blitt drept i Søndre Donbass-fronten i to måneder, når NATO-planleggerne har lagt fram planer som ville ha fulgt til 2,000 døde per dag. Takk og pris at amerikanske styrker ikke var i ukrainernes plass! Klasevåpen har en merkbar effekt på russerne som har mistet to strategiske viktige lokaliteter som kan åpne opp flankene på forsvarslinjer. Hvis de "bare" har mistet 20,000 til 30,000 i sommerperioden fra slutten på mai, og erstattet dem med like mange menn uten kvalitetsfall til tross for Bakhmut og de begredelige resultatene under motoffensiven som den russiske Kupyansk-offensiven, er dette lovende. Da må Vesten levere mye mer enn tidlig, spesielt ammunisjon, EW-utstyr og luftvern.

Etter sist nytt fra felten; Robotyne renskes nå for russerne. Ifølge satellittsdeteksjon av brannløp har stridighetene flyttet seg til søndre utkant av dette tettstedet, som dermed betyr at russerne ikke lenge er der, og man har sett på ukrainsk hold at Bradley stormpanservogner nå fritt rykker gjennom tettstedsområdet. Det er mulig at ukrainerne rykker til vest gjennom Robotyne, for de har gjort vinninger vest og sørvest og slått seg fram til et elveløp ved Kobani. Dette elveløpet gjør at russerne måtte trekke seg sydover og risikere å åpne opp høyreflanken for forsvaret i Kobani. Ukrainerne angriper nå på bred front ved å rulle opp forsvarslinjene mot Kobani og Nesterianka. Sidesprang fra Afrika; Det var registrert uroligheter i Niamey hvor det så ut at det var strid mellom offiserer, men dessverre kom juntaen på banen og fornektet ECOWAS`s ultimatum om å komme til forhandling på betingelsen om løslatelsen av Bazoum. Det er ufattelig propaganda i Twitter hvor Egon Musk er i ferd med å komme ut i åpen krig med alle, han har skapt kaos i det siste, slik at oversikten omkring Niger er blitt skutt i filler. Islamistene og andre opprørerne går nå all-out i Burkina Faso, Mali og Niger, og vestmaktene som har sluttet med å yte assistanse samtidig som det er innført økonomiske sanksjoner, har fulgt til store problemer. I Niamey oppførte offiserer seg som tyver, de har bedrevet utpress på ministrer og forretningsmenn for å få penger fordi all pengestøtte fra Vesten hadde helt stoppet. Det virker som at de afrikanske offiserene i de tre landene har helt tørnet bokstavelig talt. Militært sett er alle tre landene sjanseløst mot den mye sterkere Nigeria som har stridvognkompanier, jagerflyskvadroner og mekaniske bataljoner. Niger har ikke engangs nok soldater, så de prøver å rekruttere fra sivilbefolkningen og kom opp med vås som med "avanserte fly" i entall! Det er tegn på at mange i det nigerske militæret som presidentgarden mener at situasjonen har blitt uholdbart. Det er tydelige tegn på galskap i Niamey, Bamako og Ouagadougou. De ser ikke ut til å realisere at det er for farlig å tre seg uansvarlig bare fordi stormaktene som USA ikke lenge kan gripe inn. Omkring USA og Ukraina; US grows doubtful Ukraine counteroffensive can quickly succeed | Financial Times (ft.com) Det mer og mer ser ut at amerikanerne sitter med malplasserte inntrykk av krigføringen i Ukraina, de kom med anbefalinger som i dag virker lite fornuftig med tanke på det som har blitt lært om forholdene i Søndre Donbass-fronten, og kritiserte den ukrainske ledelsen som på sin side kan ha et problem med politisk inngrep blant annet av Zelenskyj som sett omkring Bakhmut som tappet ut de beste styrker for menn og våpen når disse skulle i reserven for den planlagte våroffensiven som utsettes til juni, og dermed gjør avhengigheten av vestlig assistanse mer kritisk. Det er ikke mulig med "combined arm manoeuvers" i møte med sterk artilleri, store minefelter, sterk jamming og aktive droner, og dette vet ukrainske feltoffiserer som opplevd at disses NATO-trente soldater gjort mange kostbare feil. Dette lot til å ha gått hus forbi Pentagon-offiserene som fremdeles er uten anlegg for ydmykelse. "Some analysts say Kyiv’s focus on long-range weaponry is misplaced, given its modest impact in a war increasingly fought with artillery, including the cluster munitions the US recently sent to Ukraine to make up for dwindling supplies of other munitions. “There’s no magic wands,” Charap said. “It’s hard to make the case that long-range strike [missiles] can fix the problem of minefields or all these defences.” He added: “It will complicate Russian logistics but that’s not the main or the only problem the Ukrainians are facing today." Med tanke på hvor begrenset effektene av disse langtrekkende angrep på strategiske mål og infrastruktur har vært hittil, med unntak av Khersonoffensiven i 2022 har disse hatt mer begrensede og forbigående virkninger enn ventet, og deretter hatt minimal effekt på krigsutviklingen i dette året. Dette gjør at troen på ATACMS kan være malplassert, for det er en misbalanse mellom bakkestyrkenes presentasjonsevne og disse våpnenes virkningseffekt. Her er det mulig at ukrainerne hadde tatt feil lærdom av krigen i det forrige året ved å tro at det taktiske fokuset på kommandosentre, ammunisjonsdepoter og standplasser kan oversettes til den strategiske teaterscenen, oppmuntret av suksessen med HIMARS i høsten 2022. Så ukrainerne også sitter med malplasserte inntrykk. Det virker som at de har en sterk tro på at de kan gjenta bragden fra Kyivfronten og har forestilt seg at de kan presse fram et sammenbrudd i det russiske militæret, uten å notere bruk av summariske henrettelse, politiske offiserer som torturer soldater uten straff og angiveri som den fatalistiske kulturen blant russerne. Det har ikke hendt, igjen virker det som at de tror det som hendt i det smått kan skje i det store. Men uansett er det klart at Vesten har feilet. Amerikanerne burde heller konsentrere seg om å tvinge Biden til å kaste ut Sullivan og Blinken. Det er blitt klart at nølingen og uvilligheten til å gi full støtte samtidig som mange - som Stoltenberg - heller vil redde Ukraina enn å vinne - ikke er klart over alvoret omkring Putin. Ukraina har også problemer, det er klart at krigsledelsen kan gjort alt galt, det er en sterk overtro på "mirakelvåpen" som så langt har gjort lite annet enn å forårsake hodebry for russerne.

Man tar ikke unødvendige sjanser i det utilgivelige rommet. Forrige gang en sovjetisk månesonde landet på Månen, hadde sovjeterne flere skip med radioanleggutstyr i det indiske havet og Stillehavet for å ha effektiv dekning fordi når et romfartøy kommer inn i månerommet, vil det isoleres fra utgangspunktet på Jorden i deler av døgnet. Det er normalt at det oppstår feil om bord på et romfartøy, det viktigste er å rette disse ut ved å ha kontakt slik at telemetri og dataanalysering kan mottas til enhver tidspunkt. Det var hvordan besetningen på "Apollo 13" var reddet. Dette vet alle erfarne romfarere med en viss innsikt i måneferd, så det er helt sprøtt at russerne ikke stoppet prosjektet ettersom det ikke er rom for store feilmarginer i rommet, spesielt med prestisje og enorme formuer inn i bildet. Og når detaljene om måneferden for Luna-25 kom fram, blir det åpenbart at man skulle ha slått på bremsene - det er nå vanlig å ta indirekte "ruter" gjennom gravitasjonshjelp for størst mulig sikkerhet fremfor direkte "ekspressruter" hvor motorkontroll er essensielt - som forutser direkte inngrepsmulighet. Russerne innrømt at de klarte ikke å opprettholde kommunikasjonen etter feilen var detektert... Da er det klart at det var politisk press som skapt denne katastrofen, under normale omstendigheter skulle Luna-25 ha blitt stående på bakken. Gjett hvem?

Spesielt fordi Luna-25 skulle ha blitt skrinlagt fordi det er umulig å reise til Månen uten å ha internasjonale partnere over hele Jorden hvor man kan ha kontrollstasjoner og installasjoner fordelt på hele planetoverflaten slik at man kan unngå blindsoner i månerommet pga. Månens og Jordens bevegelsene.

INS har en treffsikkerhet på 30 m radius. Da må man ha store bomber, allerede under Afghanistankrigen i 2001 var det oppdaget at JDAM-bomber hadde problemer med treghetsnavigasjonsutstyret om forholdene ikke er optimalt. Bygningen var truffet med stor treffsikkerhet, som tyder på GPS/terrengsfølgende navigasjonsutstyr.

Prosjektet var nemlig forestått kansellert eller skrinlagt av prosjektansvarlige i Roscosmos. Siden 1997 hadde russerne planlagt returen til månen og hadde fram til februar 2022 fordel av internasjonal samarbeid for å gjennomføre månesondeprosjektet fordi månen og Jorden beveger seg gjennom rommet i ulike vinkler slik at Roscosmos må ha globale kontrollstasjoner for å ha romsonden under observasjon og kontakt med utstyret om bord for direktekontroll. I fakta, en kontrollstasjon i Russland vil miste romsonden av syne i store deler av døgnet når den går inn i "månerommet" omkring selve Månen. Syv romsonder var planlagt, Luna-25 som hadde blitt sendt ut, var den første. Den skulle lande på sydpolen av Månen - istedenfor mistet russerne kontrollen da en rakettmotor feilet med å antennes, og da man skulle reparere denne ulempen, mistet de kontakten i et kritisk tidsvindu. Dermed krasjet månesonden på overflaten, som avslørt at den var kommet for raskt fram til månerommet slik at motorkontroll måtte vektlegges mer enn vanlig. Og for dette, må man ha global dekning - som hadde blitt umulig pga. invasjonen av Ukraina. Kina, om de hadde ville, ikke vil være i stand til å hjelpe ut Russland fordi deres utstyr ikke er sammenlignbart med russernes. Det var galskap å lansere oppskytningen.

En bygning i Donetsk by ble dels gruslagt av en bombe sagt å være en JDAM. Opptaket er interessant, for det skulle være et sterkt luftvernsforsvar omkring denne byen som gjør at ukrainske fly ikke kan komme nær, og hvis det er en JDAM-ER, må det mene at amerikanerne har endelig gjort våpenet immun mot jamming, ettersom bygningen ligger et par mil inn i en elektromagnetisk dødssone. Men detonasjonsstyrken er uvanlig, det ser ikke ut at det var en JDAM-ER på 230 kg som ukrainerne hittil har benyttet, men en bombe i 110 kg. Vi vet at USA har lovet å gi ukrainerne GLSDB, 110-kgs bomber montert på eldre M26 raketter, men Lockheed Martin hadde fått problemer fordi det virker som at tilstanden på de eldre rakettene var langt dårligere enn ventet etter langvarig lagring. Det er i skrivende stund usikkert. Det er mulig at amerikanerne istedenfor valgt å levere glidebomber av type GBU-39 Small Diameter Bomb (SBD) til Ukraina, som har MiG-29 og Su-24 kapabelt for å frakte JDAM som et fire-and-forget våpen. Vi vet at mindre mengder vanlige JDAM var levert i tillegg til JDAM-ER. Ettersom det amerikanske flyvåpenet har ambisjoner om å gi F-35 SEAD/DEAD kapasitet og sliter med å bruke vanlige ARM våpen, har de et pågående prosjekt om å omgjøre små bomber til ARM-våpen mot radar og EW-sendere. Det er interessant at Norge for første gang siden 1939 søke bombeflyalternativet, fordi det var sendt en bestilling på GBU-53/B StormBreaker 93 kg bomber - slik at F-35 kunne ha åtte bomber som innvendig våpenlast. Så det kan være av veldig stor interesse for amerikanerne å teste sine 110-kgs og 93-kgs SBD bomber i slike elektromagnetiske forhold. Vi vet at minst 10 Su-24 har blitt modifisert/er under modifisering og mye tyder på at det ikke bare er for bruk av Storm Shadow (ikke lenge aktiv som før) og JDAM/JDAM-ER, det kan også være for andre stand-off våpensystemer fordi det gir ikke mening å ombygge nesten alle Su-24 flyene når det er nok med et par, ettersom det er trolig "bare" 150 Storm Shadow/SCALP ER som har blitt levert til Ukraina. To per fly, Mer enn to angrep per dag er ikke mulig med for få våpen mot mål som måtte velges med omhu. Su-24 i kontrast til MiG-29 og Su-27 er et ganske rommelig fly for å montere elektronisk ekstrautstyr på, hvilken var hvorfor dette flyet var populært som EW-plattform i sovjettiden. Russerne var i stand til å montere vestlige utstyr som GPS på sine Su-24M som bevitnet i Syria. SBD-bombene har en rekkevidde på 100 til 150 km. De var ustoppelig under de israelske angrepene inn i Syria med fulltreff nærmest hver eneste gang. Og hvis disse bombene kan ha ARM-kapasitet, kanskje ukrainerne hvis de har dette våpenet, endelig ta ut de meget horrible EW-plattformene og treffe S-300/400 batterier.

Forhandling med Russland er umulig så lenge den offisielle politikken om at Ukraina ikke har eksistensrett og er terra nullius fritt for imperiale landtyveri er herskende i Kreml hvor Putin alene er drivkraften bak dette. Putin vil aldri la Ukraina eksistere som et selvstendig land, han vil aldri gi opp ideen om en "gjenforening" av den gamle Russland. Det vil ikke lønne seg å gi bort landterritorier, for da er et tabu som er sentralt i folkeretten, FN-charteret og internasjonale relasjoner helt siden 1945 ugjenkallelig brutt. Men skal russerne tvinges ut, må disse for***** politikerne i Vesten kaste fra seg alle silkehansker! Det ukrainske folket har lidd fordi Vesten har en inkompetent ledelse som hadde i hele 15 år ignorerte faresignalene fra Putins regime. De var mer opptatt av å ruste ned og legge ned forsvarsindustrien enn å bruke sunn fornuft. 290,000 militære og opptil 50,000 sivile har blitt drept og skadet i Ukraina som et resultat av Putins ondskap og det russiske folkets fatalistiske likegyldighet. Motoffensiven måtte starte i juni da det ennå var tid, og det gikk galt fordi de ukrainske offiserene innså at NATO-analytikernes planalternativer var urealistisk og risikobart så disse valgt å sette inn mindre og spre fremstøt, uten å ta i regning minefeltene og jammingen - fordi de måtte ha store reserver i bakhånda og måtte starte med halv styrke. Nå er to måneder gått, og trolig har ukrainerne et tap på opptil 10,000 - av dette litt mer enn 2,000 døde - i Søndre Donbass-fronten, dessuten opplevd ukrainerne at de kunne ikke forsere kraftig sperreild i Popasnafronten da russerne helt uventet begynte å sende ut masse mer granater enn det man hadde trodd var tilgjengelig. Slitasjen på de ukrainske styrkene blir større enn forventet. Fra Popasnafronten er det meldt at ukrainerne som respons på det fullstendige uventede artilleribruket har stoppet sine angrepene og oppgitt Klishchiivka som de aldri var i stand til å erobre pga. ufattelig artilleribombardement, og er blitt tvunget til å forholde seg defensivt. Dette tettstedet er 100 % utslettet. I Khersonfronten er brohodet ved Kozachi Laheri oppgitt av ukrainerne, det var tåpelig av dem å bli værende der med en altfor stor styrke ment for et raid uten å være sterk nok for et gjennombrudd, våpen for en infanterikompani er tatt/ødelagt av russerne. I Nordøstfronten er det massevis på massevis av falske meldinger, men russerne presset og presset på uten stans, og en M-109 SP var truffet og skadet av en Lancet ved Kupyansk. Forsterkninger og reservestyrker har blitt sendt dit for å stabilisere fronten. I Søndre Donbass-fronten konsentrerte ukrainerne seg om å sikre omkretsene rundt Urozhaine til vest og å ta Robotynes søndre del til øst. Dessuten har ukrainerne problemer med russiske spotterdroner som opererte ganske dypt inn i Ukraina, det er til nå dato tre angrep på kritiske mål som SAM, ammunisjonstog og nå et ammunisjonsdepot som var utsatt for angrep guidet inn av disse dronene. Enten er det oppstått store gap i radardekningen, eller har russerne sendt inn stealth droner. Dette er nytt. Fra Novgorod er det kommet flere detaljer, det var ikke hørt skuddstøy ifølge selvstendige vitner og det skal være en kortavstands quadcopter-drone som hadde rammet trolig en oljetank i flyparkeringsområdet - det er geolokalisert til et lite område med tre parkeringsplasser der taxirullebanen "bøyer seg". Et fly ble skadet/ødelagt, og mye tyder også på at et annet fly kan også ha blitt rammet. 5 Tu-23M3 evakueres derfra, opptil 10 fly var utstasjonert i flybasen til enhver tidspunkt. Et bombeflyregiment som består av Tu-22M3, som regel er på 14 fly, som deles inn i halvregiment på 7 fly og detasjement på 3 fly - muligens var et halvregiment i Soltsy-2 flybasen som egentlig var en flybase for det russiske marineflyvåpenet som hadde blitt dels nedlagt for mange år siden da marineflyvåpenet og bombeflyvåpenet forenes inn i en ny organisasjon. Hvis det var syv fly der, og bare 5 kom ut, kan opplysningen om to fly være riktig.

Da kan delvareprodusentene og Hägglunds sender "byggesett" i form av SKD (Semi Knocked Down) eller CKD (Completely Knocked Down) til Ukraina for produksjon på kort varsel før en lisensproduksjon kan skyte fart. Ukraina har et minimumsbehov for 1,000 stormpanservogner og utvilsomt enda mer basert på CV90-chassiset. De vil erstatte alle sovjetiskdesignerte kampkjøretøyer fra topp til tå. Spesielt BMP som vist seg katastrofalt i strid, de er enda mer sårbart enn M113. Det meldes at ukrainerne trent for bruk av M1A1 stridsvogn er nå ferdig med treningsprogrammet. Alle 31 stridsvognene er på plass, og det meldes at de nå er i reserven for videre stridstrening og avansert trening i vente på stridsdeployering. Det meldes dessuten at fly som ikke er avhengig av engelsk språkundervisning, som Mirage 2000C og Gripen, er blitt aktuelt på nytt for ukrainerne. Som sagt er ukrainerne ikke i behov for et integrert jagerfly med multirollekapasitet, de trenger rett og sett et flygende SAM-batteri, en plattform for bruk av BVR-missilvåpen som skal kunne skyte ned fly på mellom 30 og 100 km hold. 8-12 fly i seg selv kunne være nok når disse vil ha tung jagerflyeskorte og sterk luftvernstøtte. Fra Novgorod ryktes det om at to fly har blitt slått ut. Det var mulig å spore ned røyken til tre parkeringsplasser som lå tett på hverandre tross beskyttelsesvollene, i sørvestre del av Soltsy-2 flybase. Det var ikke mange Tu-22M3 der, alle ble evakuert og sendt til Murmansk. Kanskje vi vil se ukrainske angrep ganske tett på Finnmarkgrensen en dag? Der er det helt fylt med strategiske bombefly på flere flybaser i Murmanskregionen. Dessverre er de ukrainske tapene så stor, at 10,000 menn må hentes inn hver måned. Dette er en indirekte innrømmelse fra Kyiv om hvor stor de månedlige tapene er, man må regne med rundt 8,000 til 10,000 døde, sårede og savnede hver måned, opptil 300 per dag. Russisk tap er på 500-800 per dag i sammenligning. Det rimer godt med de amerikanske opplysningene. Da er det klart at noe må gjøres. Hvis krigen skulle fortsette til neste sommer, må ukrainerne regner med et tap på 120,000 til 150,000 flere døde og skadede - som kan bli enda større.

Стука вернулся! Russisk for "Stuka er tilbake!" Nye FPV-droner har dukket opp i Ukraina, vi får nå opptak av angrep opptil 15 km i dybde med uidentifiserte FPV-droner som kan ha satellittslink, og mindre FPV benyttes nå bokstavelig talt som stupbombefly i likhet med den famøse Stuka. Alt de trenger er å montere sireneutstyr på den.

Novgorod har fått besøk av krigen. En flybase i Siltsi som rommet Tu-22M3, skal ha blitt angrepet med droner og det registreres mye røyk derfra. Som et resultat av droneangrepene hadde russerne trukket sine strategiske bombeflyene til Nord-Russland, og dermed sendt disse med lang rekkevidde ned til Kaspihavet for å angripe, mens Tu-22M3 med kort rekkevidde flyr til flybaser for kort opphold hvor de kan ta Kh-22 våpen, for å angripe fra Svartehavet.

Top Ukraine War Lessons From USAF's Commander In Europe | The Drive NATO er i full gang med å lære, og de har identifisert en lang rekke problemstillinger som de må løse, ettersom det er blitt åpenbart for dem at kryssermissil/dronefly-trusselen gjør den gamle strategien med store flybaser altfor sårbart, at de må deretter satse på SEAD/DEAD kapasitet for å ta ut luftvernstrusselen, og effektive tiltak mot elektromagnetiske dødssoner - som general Hecker, kommandanten for USAFE i Europa, sa; "How are we going to command and control all these units, especially if they're taking off and landing at other airfields using the ACE concept? How are we going to make that happen? And especially if we get denied communications, because that will cut off from that from a cyber attack, etc." Dette er en sjelden innrømmelse som har bekreftet alt jeg hadde lagt fram i det siste om hvilken fare den russiske EW-kapasiteten utgjøre mot NATOs krigsevne. Amerikanerne har utvilsomt også hentet fram animasjonsserier og manga tegneserier for å studere det fiktive Gundam-universet for å forstå hvordan elektromagnetiske dødssoner påvirker tiltenkte scenarioer. I eldre tid hadde man trodd at EMP kunne gjøre dette til virkeligheten, men russerne har bevist at raffinerte støysending med totalødeleggelse i "Area Denial" - elektromagnetiske masseødeleggelse - er mulig å fremskape. Det er kommunikasjonsteknologien som er Vestens viktigste maktmiddel for å forbli på maktens tinde i verden.

De fleste var tatt til fange i strid, de som overgi seg frivillig har blitt sjeldent. Ifølge ukrainerne som intervjuet fangene, er det filosofiske spørsmålet om angrepskrig og forsvarskrig ikke-eksisterende for de russiske soldatene. Vi har dessuten lært at russerne gjerne bestikke offiserer for å ikke komme til de fremste stillingene, og at mange frivillig dro ut for å ha bonusinntjening - det er ingen tilfelle at mesteparten av soldatene fra Russland rekrutteres/bortføres fra de fattige deler av Russland. Tuva Republikk som en av de meste fattige landene i den russiske føderasjonen er så fattig, at mange dro til Ukraina fordi de tjener flere ganger mer penger som soldater enn i sivile yrker. Og dette setter sanksjonsregimet og den mislykkede politikken mot Putins inntektsmuligheter i et nytt bilde, ettersom hundretusener som simpelt ikke bryr seg om annet enn seg selv og sine nære ved å komme fra et folk der medfølelsesevne og solidaritetsevne er dårlig utviklet, akseptere hva det skal være for å livsnære seg.

We Now Know The Types Of Patriot Missiles Being Used In Ukraine (msn.com)' Den amerikanske produksjonen av radarutstyr og missilammunisjon er altfor dårlig. Så dårlig at kunder som hadde bestilt i forveien, har skapt trengsel og flaskehalser som ikke løses fordi av en eller andre grunn hadde Raytheon/RTX nektet å tilleggsrette muligheten for økt produksjon og skapt fram ekstrautgifter som gjør at våpnene ikke kan produseres raskt nok i kvantitet. Dette tolereres av kongressen, men for tretti år siden ville dette ha vært utenkelig - denne toleransen muligens skyldes at RTX har dusinvis på dusinvis av prosjekter og våpensystemtyper på gang. Kvaliteten er meget høy, men i andre land er det latt merke til at produksjon av radar og missil skjer raskere og billigere. Det tar meget lang tid for å bygge Patriot og NASAMS, selv når det er meget lett å bygge 90 % av disse systemer på bare få måneder, har det vist seg at produksjonen av elektronikken er meget seriøst sløv, så sløv at det tar et år å bygge en NASAMS tross rask tilgjengelige på komponenter også på det elektroniske feltet. Årsproduksjonen av Patriot missiler er bare 160 stykker, ukrainerne brukt like mye på en måned. Det sies nå at 5 Patriot-batterier vil leveres i vinteren 2024-25! Og ingen vet når den første NASAMS utover de første to vil komme fram! Amerikanerne har blitt så desperat, at de forsøkt å få Oman til å selge tilbake NASAMS og seriøst luftet muligheten om å kjøpe produksjonen ment for Kuwait. De ser nå at de har et seriøst problem fordi deres tro på integrerte systemer gjør det vanskelig å ha tilpasningsdyktige alternativer og at de hadde altfor lav produksjonskapasitet i lang tid, ettersom det var et for stort fokus på kvalitet fremfor kvantitet. Flere NATO-land innser at de kan ikke kjøpe fra USA, og har dermed begynte å kjøpe fra Israel som i kontrast har ledig produksjonskapasitet mens andre land som Tyrkia og Sør-Korea aner at de kan finne et desperat marked så lenge RTX er uten av stand til å forkorte produksjonstid og øke produksjonskapasitet.

Bare to hundre russiske soldater er tatt til fange i to-tre uker med angivelig 10,000 døde og skadede hos begge parter i det samme tidsrommet! Dette er ikke vanlig, selv under 1.vk på Vestfronten kunne man se en større andel fanger i forholdet til døde/skadede under skyttergravslagene. Vi har sett at menn som tvinges til å krige, ikke ønsket å flykte eller overgi seg fordi de ikke stolt på hverandre med en angiver i hver eneste tropp, og det har vært for mange episoder hvor disse som vil gi seg, ble skamslått, torturert og endog myrdet uten at det oppsto et mytteri. De valgt å slåss fremfor å overgi seg fordi disse i sannheten trodde de vil ikke bli bedre behandlet enn de selv var, og mange oppvist ikke angst for at de slåss i Ukraina. Under 2.vk kunne Stalin sender ekstreme motvillige horder av menn mot døden ved å ta fordel av disses fatalisme. Det er krigens natur som gjør at russerne kan slåss hardnakket; tyskerne oppdaget i 1941 at hvis russeren finner et sted der han vil holde stand, er det nærmest umulig å tvinge ham ut - skyttergravskrigen i dag er til meget stor fordel, ved at den russiske soldatens kvalitative egenskaper vil være på sitt mest nyttige. Det er hvorfor ukrainerne arbeidet med å bryte seg gjennom, de er klart over at om de klarer å omgå russeren som slåss best ved å bli stående i statisk krig, vil de straks ha initiativ og overveldende styrke mot en fiende med svak beslutningsevne. Tyskerne kjørte i sirkel rundt sovjeterne i Hviterussland og Ukraina og tok meget mange til fanger fordi de kunne diktere russerens handlinger. Dette var for første gang oppdaget i 1917 da sykkelkompanier invaderte øya Saaremaa, de fant ut at om de er raskere, samordnet og koordinert med overlegen taktisk ildkraft vil russerne ikke ha en sjanse. Russeren klarer seg ikke godt i en "åpen" krig, og dette var sett av ukrainerne i nordre Ukraina og under Kharkivoffensiven. Men hvis russeren finner et sted der han vil dø, er det nesten umulig å tvinge han ut uten å sløse bort enormt mye ammunisjon og mange liv - hvilen er hvorfor moralødeleggende våpen som WP, napalm, flammekastere og i sist instans giftgass må brukes. Den eneste måten for å avlive en mannvond og skjelvende hund er å ikke konfrontere den fra foran.

Dette er hodeløs arroganse. Finland var tvunget til å gi seg fordi tapene hadde nådd et kritisk punkt med 70,000 ut av 300,000 soldater, Tannenbergslaget var dyrt for tyskerne som mistet 30,000 ut av 150,000 menn, og Barbarossa var en katastrofe med 1 mill. døde og skadede ut av 3,8 mill. aksesoldater. Hver gang russerne tapt med aksepterte tap for motparten var det oftest gjennom et høyteknologisk overtak og genistrek av hærføreren, men i alle engasjementene forklart vestlige soldater at de anså den russiske soldaten å være verre enn alle andre fordi han bare vil ikke stoppe, uansett hvor lett man drepe og drepe. Japan vant krigen i 1905 til tross for at de var ned i sine siste reservestyrkene, de sendt inn 650,000 mann, og mistet mer enn en tredjedel - av dette opptil 80,000 døde. Mot russerne som "bare" hadde 700,000 mann, som mistet 280,000 menn - av dette 70,000 døde. Den russiske væremåten har ikke endret seg på flere århundrer fordi den russisk-ortodokse kirken og deretter kommunistpartiet hadde sørget for at det russiske folket ikke fikk viktige hjelp for å bearbeide sine nedarvede traumer, istedenfor forverret de dette og skapt fram en mennesketype som er for fremmedartet fra resten av verden, de har ikke den europeiske mentaliteten og heller ikke har den asiatiske væremåten. Den russiske bjørnen har aldri eksistert, den i virkeligheten er en skamslått og traumatisk HUND som angripe i redsel og biter alle som kom for nær. Dette gjør Russland til et brutalitetsimperium fordi russerne er så redd, at de vil ha kontroll på begge sider av grensen, og er så redd, at de foretrakk tyranni fremfor å stole på hverandre, og er så redd for livets utfordringer, at de våger ikke å håpe på lykke. Russerne slåss som traumatiske hunder på slagmarken, og det har de gjort i flere århundrer. Det er ikke rart at ikke-russiske militære lett utviklet fordommer og forakt for russerne, som invitert på seg krigsforbrytelser, grusomheter og generell hatstemning - som vi ser her i denne tråden. Men det betyr også man kan ikke undervurdere russerne som i disses redsel valgt å slippe ut deres raseri og hevntørst på uskyldige fremfor å konfrontere sine egne djevler, en russisk soldat som ikke bryr seg om hans skjebne, vil prøve å forgripe seg på motparten med alle tenkelige som utenkelige midler - og vi så dette da de var i sivile områder i Kyivregionen og Nord-Ukraina. Vi har sett at russiske soldater gladelig gjort alt for å forvolde seg mot ukrainske soldater uten tanke på etikk eller moral, uten noe som helst ærebevissthet. Ukraina kan ikke vinne krigen mot Russland så lenge tapsforholdene er for jevnt og så lenge russerne kunne slåss effektiv i en statisk krigføring. De må ha teknologisk assistanse. "The United States and Germany are too slow to help Kyiv", - ex-commander of US ground forces in Europe Ben Hodges "Does the West want Ukraine to win? My faith in this is drying up", - the lieutenant general admitted in an interview with the Tagesspiegel Dette er korrekt. Det ser ikke ut at Vesten vil ha en ukrainsk seier. Leo1 stridsvogner venter og venter på seg, ammunisjonstilgangen er fremdeles for lav, for lite høyteknologisk utstyr er levert, man har fått problemer med å sende luftvernsystemer, og kontroversiell våpen som klasevåpen, WP og napalm kom for sent. Hele saken med F-16 har blitt skandaløst. Dessuten har ukrainerne store problemer, for det er klart at offiserskorpset av den gamle skolen har gjort det veldig vanskelig for sine soldatene.

Dette i realiteten minner om en pyrrhosseier - de ukrainske tapene minskes ikke, disse forstørres i møte med russisk tap i året 2023. De ukrainske krigsanstrengelsene hemmes veldig sterk av høye kostnader i forholdet til russernes tilgang på menn og krigsmateriell som kan lettere erstattes, og dette er noe som er en rød tråd gjennom den russiske historien helt siden Narvaslaget i året 1700. De svenske karolinerne var de første som oppdaget ulempen med at man bli slitt ned i møte med en fatalistisk fiende som gjerne sloss til siste mann uten tanke på selvberging, dette fulgt ofte til at svenskene nektet å ta russiske soldater som fanger. Frederik den store fikk sjokk under hans første slag med russerne ved Zorndorf, etterpå mente han at det var lettere å drepe russerne enn å beseire dem. Prøysserne deretter som konsekvens sjeldent tok russiske soldater til fange. Det samme var lært av franskmennene under Napoleonkrigene, og deretter av de britisk-franske allierte under Krimkrigen som tyskerne under de to verdenskrigene. Russerne sloss så hardnakket at det ikke er mulig å beseire dem uten smertelig tap, og dette gjentar seg igjen og igjen uten stans helt fram til nå. De amerikanske opplysninger ment det er bare 3 russerne mot 2 ukrainere, dette er uakseptert fordi Ukraina har en liten befolkning på 36,7 millioner - av dette er bare 6 mill. i stridsdyktig alder mellom 16 og 49 år. I høsten 2022 hadde Ukraina 700,000 soldater, nå er det "bare" 500,000 igjen, og og de har 1 mill. som kan mobiliseres. Ukrainske soldater tok fanger, men de var alltid så få, fordi oftest var det meget lett å ikke ta fanger når russerne er så sterkt motvillig med å gi seg uansett om de overgi seg eller trekke seg bort. Russland på sin side har en befolkning på 144 mill., av dette 19 % ikke-russisk og kan dermed ha 1,5 mill. soldater til enhver tidspunkt og 2,0 mill. i reserve. 36,7 mill. i Ukraina mot 144,7 mill. i Russland. Putin har klarte å få det russiske folket til å akseptere enorme blodtapping og kan dermed ødelegge Ukraina ved å drukne dem i blod og krutt gjennom kjøttvekten. De ukrainske offiserene minner om de franske i den første verdenskrigen med en villighet til å neglisjere de menneskelige konsekvensene. Det hjelpe lite med å spare så mange menn som mulig når konstant krigføring gjør tap uunngåelig. Siden november 2022 var det observert at disse i stigende grad tok i bruk sovjetisk taktikk, behandlet sine soldatene mindre aktverdig, og blitt mer dristigere med en optimisme som gjentatte ganger vist seg malplassert. De ukrainske soldatene hadde slitt og slitt meget sterkt, og de kranglet stadig over at de får ikke nok utstyr og våpen, de mistet nesten kontrollen i Nordøstfronten fordi de var utsatt for teppebombing med glidebomber, og de mistet gang på gang for mange menn i møte med ekstreme aggressive russerne som angrepet dem uten stans. Motoffensiven er den siste sjansen i mange ukrainernes sinne.

500,000 ukrainske soldater, med et tap på 190,000 døde og skadede, mot 1,330 mill. russiske soldater som har et tap på 120,000 døde og 180,000 skadede - over 300,000. Dessverre har russerne tre soldater per ukrainsk soldat, og tapsraten er ikke i ukrainsk favør med bare 1 mot 2, de russiske dødsfallene kan være så høy som 180,000 mens ukrainerne kan ha 10,000 savnede og fanger, med 60,000 døde. I vinteren (februar-mars) var det opptil 35,000 til 40,000 døde hos ukrainerne, da ment det at Bakhmut og motoffensiven hadde vært veldig kostbart med så mye som 20,000 til 30,000 døde siden februar/mars 2023. 70 % av ukrainsk tap skyldes artilleri. Putin har klarte å forstørre mannstyrken uten å vekke reaksjoner hos det russiske folket, han tvinger nå alle ikke-russerne med russisk statsborgerskap til å gå i krig og fra Søndre Donbass-fronten er det sagt at tuvanerne var stygt desimert - disse russiske soldater under klasevåpenangrep var fra Tuva republikken. Der har de fått et meget seriøst demografisk problem med flere tusen drepte, savnede og hardt skadede ut av bare 50,000 stridsdyktige menn. Russerne har ikke tradisjoner for solidaritet med hverandre, slik at de tenker "Ikke meg! Ikke meg! Han andre!", og er ikke stand til å motstå presset uten hjelp eller sympati. Da er det ikke rart at russerne blir mer og mer selvsikkert med tiden. Putin har klarte å kue det russiske folket til å bli villige slaver som dø for hans skyld, og å lide for hans sak. Ukrainerne har bare 900,000 til 1,1 mill. stridsdyktige menn - og bortfallet av 190,000 betyr at det er bare 700,000 til 900,000 igjen. Om de må utvide mobiliseringen, vil det lamme sivilsamfunnet og gjøre krigen upopulært for det ukrainske folket. Russerne i kontrast har flere millioner å hente inn. Avgjørelsen om å holde stand i Bakhmut var i strid med NATO-planleggernes råd, og dette kostet ukrainerne trolig over 10,000 liv og kanskje 30,000 skadede. Motoffensiven lot til å kreve en lik høy pris fordelt på alle fronter, inkludert Nordvestfronten hvor de var stygt skamfert under en russisk offensiv. Bakhmut var en katastrofe; begge parter mistet tusenvis av menn per dag da det var på det verste. Og som sett med tvillingbyene, det var en politisk avgjørelse som gjør at man bli stående. Disse tapene er uholdbart. Smertegrensen for Ukraina er på 250,000 + mens russerne kan nærmere seg 500,000 uten at det får den større befolkningen til å reagere, ettersom russerne er så fatalistisk, at de ikke bryr seg. 70,000 mot 120,000 er "bad deal" for ukrainerne. Medregnet sivil tap ment det at 200,000 til 300,000 har blitt drept siden invasjonen, som gjør krigen i Ukraina til den blodigste konvensjonelle krigen siden 1953. Vi må anta at det er opptil 600,000 til 700,000 døde og skadede. Selv ikke Vietnamkrigen er så blodig fordi det var "bare" 150,000-200,000 døde/skadede per år i 1966-1969. Og Irak-Iran krigen i virkeligheten så "bare" 1,0 til 1,5 mill. døde og skadede i hele åtte år. Den russisk-ukrainske krigen er blitt det tjueførste århundrets største blodbad.

De materielle tapene for de ukrainske styrkene i de siste fire-fem måneder er helt horribelt, når det bare er om vestlig militærsmateriell - mellom 450 og 500 våpensystemer er ødelagt/sterkt skadet. Av dette 66 tauet skyts, 59 SP skyts, 230 infanteripanserkjøretøyer (medregnet MRAP), 120 pansrede transportkjøretøyer, 54 stormpanservogner og 15 stridsvogner - som er visuelt bekreftet. Nærmest hver eneste dag i august har ukrainerne mistet to til tre panserkjøretøyer per dag, det var et opptak fra 17. august som vist at bare en av fire MRAP hadde overlevd under artilleriregn. Dette er som å se på de russiske styrkenes merittene under kampene om Severodonetsk-fremspringet i sommeren 2022, ukrainerne gjort akkurat de samme feilene og meget stor tap fordi de klarte ikke å takle jamming når de skulle avansere bred og dypt, og kunne ikke ta ut spotterdroner når de avansere litt for litt. De var tvunget til å bruke små avdelinger, men så langt hjalp det lite. Men i det minst er disse tapene nemlig ikke så gravende som en skulle tro; 110 stridsvogner, 290 stormpanservogner, 1,100 pansertransportvogner, 250 hjuldrevne pansertransportvogner, 1,150 infanteripanservogner, 2000 Hummer panserjeeper, 400 tauet skyts, 360 SP skyts har blitt sendt til Ukraina. Det er på artilleri tapene har vært mest merkbart - av 72 Krab skal hele 21 stykker ha blitt ødelagt. Mesteparten av tapene skyldes bruk av spotterdroner og selvmordsdroner. Norge sendt 14 Iveco infanteripanservogner - 8 er visuelt ødelagt (stort sett ved Bakhmut). Man må da anta at ukrainerne har mistet mellom 700 og 1,000 våpensystemer til sammen, dette er en fjerdedel av bekreftede dokumenterte tap for ukrainerne under krigen. Det var altfor stor tap av transportkjøretøyer under Slaget om Bakhmut, og fremstøtene under motoffensiven var meget kostbart. Ukrainerne var tvunget til å starte med halv styrke og valgt å angripe flere steder fremfor på et sted. Da jeg lært at Pentagon vil ha et 1.vk-gjennombrudd, var det åpenbart at amerikanerne ikke forsto krigens natur og ukrainernes behov for å opprettholde egne kapasitet, ettersom kampene om Bakhmut hadde tappet dem altfor meget. Hadde ukrainerne gjort dette, ville muligheter for et stort nederlag ha vært enormt, og dette hadde russerne ønsket. Vi har kanskje ganske dårlig med ammunisjon og for lite ildkraft per enhet på felten, men vi er suverent langt overlegent når det gjelder pansrede som upansrede kampkjøretøyer. Forresten; noe er galt. Et angrep på en jernbanestasjon med kryssermissiler hendt i lyse dag - et ammunisjonstog ble ødelagt - 60 km fra frontlinjen dypt inn i Ukraina. Ingen skjønte hvordan russiske spotterdroner kunne komme så dypt dit uten å bli oppdaget. Et SAM-batteri var ødelagt ganske langt inn i Ukraina for en uke siden, som fulgt til en rekke vellykkede angrep på industriell mål inn i Vest-Ukraina. Russerne har klarte å sende spotterdroner med satellittslink ganske dypt inn i Ukraina, noe de tidlig ikke var i stand til. Har den ukrainske radarovervåkningen begynte å svikte? Under det forrige missilangrepet kom flere angrep helt uvarslet på ukrainerne. Det er åpenbart at luftvernforsvaret i Ukraina må gjenreises snarest mulig. Så langt ikke et pek om Patriot og NASAMS som skulle leveres, de siste meldinger om NASAMS er at disse er "underveis". Jeg vet ikke hvorfor, men det virker som at amerikanerne har fått meget seriøse problemer med å bygge radarutstyr som gikk mye tregere enn ventet - og det er mulig at produsentene hadde nektet å stoppe arbeidet på utstyr ment for land i Midtøsten. Vi trenger disse luftvernsystemene allerede nå! Sidesprang til Afrika: ECOWAS gjort det klart at "det var et kupp for mye" og er villig til å intervenere, og har startet forhandlinger med Frankrike - og i Washington virker det som at realpolitikere og profesjonelle har reagert på Blinkens villighet til å ignorere utviklingen, ettersom han i Bidens fravær - presidenten er i feriemode - feigt ut og lot Macron i stikken. Dette gjør Paris og afrikanske demokratiske stater sint. Hvis Biden skulle velge å samarbeide med juntaen, kan dette bli en katastrofe for den amerikanske demokratiseringspolitikken i Afrika. Frankrike har for mye å miste. Og i Nigeria innser man at de må stabilisere situasjonen i Niger snarest mulig. Et nytt forhandlingslag sendes til Niamey for å forklare kuppmakerne at tiden er i ferd med å løpe ut. I Paris hadde man lidd globale nederlag gang på gang for hender på Biden, AUKUS-rotet var et slag i ansiktet på franskmennene da Australia valgt bort franskbygde ubåter, konflikten med Biden over Ukraina er merkbart - og hvis USA skulle svikte Frankrike i Niger, slik at Francafrique forsvinne - vil det få meget alvorlige følger innad i NATO. Selv Macrons motstandere steiler sterkt over utviklingen. Franskmennene og afrikanerne kjenner sine nære i Sahel, amerikanerne selv lot ikke til å gjøre det. Nærmeste alle som begikk kupp i Vest-Afrika i et tiår hadde vært trent av amerikanerne, som selv innrømt at de ikke forstår kulturen. Jeg tror Bidens arroganse har slått til, slik at hans nærmeste kunne gjøre som de vil uten å bli stanset. Og hvis amerikanerne tillatt kuppet, risikere de at hele Vest-Afrika vil destabiliseres - og at demokratiseringen i Afrika kan gå mot en meget brå slutt, avsluttet USAs tretti år gamle politikk om å etablere og støtte demokrati. Egypt var et unntak pga. fredsavtalen med Israel og den islamistiske trusselen. Akkurat det, unntak. Skal USA returnere til kynismens tiår i 1980-tallet?

Er enig med henne, værmønsteret har endret seg i de siste tretti år her i Norge. Folk flest her i Norge har fått nok av sommerværet. Vi hadde fått godnyheter om at sommeren vil returer, bare for å få en kalddusj da meteorologene måtte innrømmer at det nok vil komme mer regn og dårlig vær like etterpå. Vi fått en av de verste somrer i dette århundret, som bare er så vidt overgått av "sommeren som ikke var en sommer" for tjue-femten år siden da det var konstant nedbør gjennom hele sommeren. Vi har nå hatt ustabil vær helt siden 20. juni i to måneder, det er så få soldager at dette er noe av det verste i Sør-Norge på lenge og styrtregn på styrtregn fulgt til at julimåneden blir en av de våteste måneder på meget lenge. Mange har fått deres ferie ødelagt. Mange som hadde holdt ut, ga opp og valgt å stikke til hetebølge og svettede dager fremfor å utholde det skrekkelige været som til og med turister som søker kaldt vær, har gått lei av. Ekstremværet "Hans" ville ikke ha hatt så katastrofale virkninger om det ikke var for det meget uvanlige regnværet som med flere avbrudd hadde fortsatt og fortsatt, og fremdeles viser ingen tegn på å stanses, mens resten av Europa har mer normal vær eller solvær. Sør-Norge er så mettet i regnvann at det på mange steder er simpelt for mye, og det blir ikke bedre ved å vite at det var mer nedbør enn normalt siden september fram til nå, med et avbrudd i mai-juni perioden da sterk varme skapt tørketilstand. Meteorologene sliter, de er ikke i stand til å komme med korrekte værvarsler dag for dag fordi det er altfor ustabilt, som Gjengedal hadde latt merke til. Alt dette hendt fordi et abnormalt lavtrykk oppsto i Nordatlanterhavet da det var for kaldt i Grønland og for varm overflatevann ute på havet, samtidig som SSW-fenomenet som oppsto ganske sent i året, skapt nye vindforhold som i praksis delte ut Skandinavia og deler av de britiske øyene fra resten av Europa. Jeg husket hvordan somrene hadde vært i de siste tretti år. Det er ofte langt mellom ekstremvær i sommertid, men det som så langt har hendt i året 2023, var definitivt ikke normalt, det er enorm soppvekst fordi det var vått og varmt i meget lang tid. Slike har aldri tidligere vært sett. Dessuten hadde man i de siste årene opplevd tørr og kald vårløsning og mye regn i kortvarige perioder i juli/august perioden, i dette året har det vært mye mer nedbør enn normalt. Vi har fått en av de verste sommerværene i manns minne i Sør-Norge. Ekstremværet "Hans" var bare prikken over i`en i den begredelige saken.

The New York Times kom med anslag over drepte og skadede fra krigen; det sies at ukrainsk tap er på 190,000 døde og skadede, mens russisk tap er på 360,000 døde og skadede. Så mye som 70,000 ukrainske soldater skal ha blitt drept, dette muligens inkludere fanger og savnede som kan være på 10,000. Russerne har på sin siden lidd så skrekkelig tap, at vi har 50,000 verifiserte dødsfall alene i Russland og trolig like mange "savnede" som pårørende ikke har fått erstatning eller endog kister i retur. Hvis ukrainerne er ved å når 200,000-tallet, er de kommet på kanten bokstavelig talt, det finnes fire "mobiliseringsbølger" for å få inn hele den stridsdyktige befolkningsandelen - og de har startet på den andre omgangen. Russerne skjulte sine tapene og sin mobilisering, 20,000 hentes inn hver måned og sendes til Ukraina hvor det trolig er mellom 300,000 og 400,000 soldater hvis Krim-halvøya og det russiske grenselandet samt Belarus tars med. I selve Russland er det merket at det nå er flere hundretusener som hadde vært i Ukraina, og at meget mange kom ikke hjem. Ukrainerne har ikke avbrutt motoffensiven. Istedenfor virker det som at de vil bryte opp forsvaret i Søndre Donbass-fronten med voldsomme kraftanstrengelsene. Det meldes at ukrainske styrker har avansert fram til utkantene av byen Staromlynivka etter å ha tatt hele Urozhaine-området og avansert sørøstover slik at de kan omgå Zavitne som lå på en tynn halvøy omringet med en dyp elv. De har trolig etablert ildkontroll på Zavitne-området så russerne på skrentene mot vest fremdeles utgjør en trussel. Russerne kan finne på å sprenge broen i Staromlynivka for å tvinge ukrainerne inn i en "kjegle" mellom Mokri Yaly-elven som bukter seg til sørøst og tettstedet Kermenchyk i øst. På den måten vil russerne få ukrainerne inn i en strategisk blindveg fordi det er vanskelig å bruke kryssingsutstyr rett for ansiktet på russisk artilleri. Det russiske forsvaret på dette frontavsnittet er sterkest på elvens vestbredde hvor det er ingen topografisk hindring mot sør. Ukrainerne må da sprenge seg ut mot øst for å komme ut av blindvegen. Sidesprang til Syria: Det er blitt meget spent i al-Tanf brohodet som er ulovlig okkupert av amerikanske styrker som i tillegg reorganiserte rebellstyrker der, som hadde klarte å avansere vestover for å komme nærmere lavaslettelandskapet sør for Damaskus, samtidig som ISIS på nytt angripe syriske regjeringstropper nord for brohodet på den syriske ørkenen. Russiske fly gang på gang overfløy brohodet og bombet rebellene som var kommet utenfor "beskyttelsessonen". Der hadde amerikanske fly truet bort russiske fly flere ganger for å hindre inntrengning inn til grensebyen al-Tanf. Sidesprang til Afrika: Forskjellige signaler fra ECOWAS omkring Niger hvor sikkerhetssituasjonen har kraftig forverret seg, det nigerske militæret er dypt upopulært hos store deler av befolkningen hvor islamistene fra ISWAP har vunnet sterk innpass, og det virker som at det er dyp intern uro blant offiserene og politikerne. ISWAP-gerilja hadde tidlig holdt seg unna de befolkede grenseregionene mot Nigeria, nå er de blitt mer og mer synlig enn tidlig. En kolonne var utslettet for få dager siden, 40 soldater var drept og skadet. På liten tid hadde det nigerske militæret mistet over ett hundre soldater. Fra Mali har situasjonen også forverret seg, tuaregrebellene i CMA har gjenopptatt alliansen med AQIM som de hadde forlatt for lenge siden, som et resultat av angrepet på byen Ber og de er nå i full gang med å isolere Timbuktu som utsettes for hit-and-run angrep med bombekastere. Det ryktes om en massakre med 22 ofre av Wagner-styrker i Banama-området bare 100 km nord for hovedstaden Bamako, den lokale opprørsbevegelsen JMM er i harnisk. Og enda verre; det er kamp i grenselandet langt mot sør der Mali, Burkina Faso og Niger møtes.

Enig. Under en normal krig mellom vestlige hærer ville kvalitet være bedre enn kvantitet, der hvor bedre teknologi i mindre antall kan få maksimal utfall ved å ha tilstrekkelig ressurser avdelt til bærekraftighet innenfor forsvarsevne, krigskapasitet og produksjonskapasitet, og egentlig hadde Vesten helt siden 1999 vært i "feil" liga ved å komme i krig med sveklinger som tredje verden-armeer, geriljastyrker og terroristorganisasjoner, på bare et tiår ble alt snudd helt på hodet. Vi hadde invasjonsforsvar med store lagre, nødvendige forsvarsinfrastruktur, nok våpenplattformer i lufts, til sjøs og på bakken, dette forkastes til fordel for utrykkingsforsvar ved å kutte bort alt og enhver (og et dusin korrupsjonssaker som Nigeriabåten oppsto), solgt bort militærbaser og materiell, kjøpt inn unødvendige kostbare våpensystemer og konsentrert seg om meget små veltrente styrker. Dette var aldri hendt for hender på venstresiden, men på høyresiden, partiet Høyre den dag i dag har et meget stort ansvar for nedbyggingen av forsvaret i 2000-årene. Kosovokrigen hadde overbevist oss at flyet er en krigervinner, og Irakinvasjonen hadde "avslørt" at en veltrent vestlig soldat med et høyteknologisk overtak kan triumfere mot fremmede hærer uansett ildkraftforhold og styrkeforhold. Leksene fra disse krigene var feil. Og så snart vi fikk sans for wunderbar våpen som kunne løst alt raskt, man kunne gå i krig uten tap av menneskeliv med kortest mulig tidsforbruk og minst mulig politisk risiko, begynte vi aktuelt å tape. Vi tapte i Irak som forbli et ustabilt land, vi tapte i Libya som forbli et stort rot, vi mistet Afghanistan, støtten til opprørerne i Syria var en gigantisk feilinvestering uten sidestykke - Vi angripe og angripe med fly. Ikke en mark jord var vunnet. Vi angripe og angripe med dronefly. Intet opphør i fiendeaktivitet. Våre soldater kunne vinne alle trefninger, men de vant ikke til seg venner eller avskrekket folk til å gi seg. Kanskje Putins folk gjort noe riktig med Tsjetsjenia uansett hvor uhyrlig det er. Jo mer uovervinnelig vi blir, jo mer uoverkommelige blir våre konflikter. Israel har kommet ut for det samme med Iran i Syria. Vi hadde glemt leksen fra 1990-årene om at det er føttene og styrke som er essensielt i krig, ikke høyteknologi eller evne for å drepe så kirurgisk som mulig. Russerne i kontrast tapte aldri båndet med fortidens bloddryppende natur, fram til februar 2022 hadde Putin mistet flere titusener drepte og alvorlige skadde i Tsjetsjenia, Georgia, Syria og Ukraina, under konvensjonell strid i møte med mer kapable motstandere som tsjetsjenerne som forsto seg på subkonvensjonell krigføring, georgierne hadde et statlig militærapparat, de syriske rebellene/islamistene var i meget stor flertall som en nasjonal styrke - og sist det ukrainske militæret. Vi? Saddam Husseins soldater var ynkelige stakkarskar som egentlig var paramilitære og politi fremfor militære, de irakiske motstandsfolkene var sivilkledde militante og de afghanske Taliban var skitne, xenofobiske og overtroiske tullinger som ikke hørte hjemme i det tjueførste århundret. Russerne hadde mer tøffere motstandere enn vestlige, og dette preget dem. Selvsagt nektet Putin å nedruste, han istedenfor reformerte militæret og samtidig beholdt kapasiteten for en storkrig. Hvis det skulle være enkelt å fjerne EW-sendere, mye av dette innenfor artillerivåpenets rekkevidde, er det da et spørsmål som meldt seg; hvorfor har ikke ukrainerne i ett år klarte å redusere den russiske EW-kapasiteten? Selv om det er daglige meldinger om tap, vist det seg at det er langt mellom "store" mål som Zhital jammingsstasjoner som burde ha vært enkelt å spore ned og ødelegge. Med unntak av HARM-missilene har ikke NATO gitt egnede våpen for eliminering - DEAD - kalles det - for 100 % ødeleggelse av EW-sendere som er tilknyttet EW-plattformer. Ingen vet hvor mange plattformer det er, men trolig er omtrent 400-500 ikke urimelig. Vi trenger billige våpen med ARM-kapasitet og evne for å spore ned og ødelegge EW-plattformer med områdevirkning. Ukrainsk forbruk av ammunisjon er ikke mye mindre enn russisk forbruk når man ser på sekundære konsekvenser, en nylig historie har kommet ut om hvordan nesten femti mortergranater var sløst bort for et enslig treff, og vi ser tusenvis av kratre i enger som er underlagt russisk kontroll. Det virker som at ukrainerne er bare bedre enn russerne innenfor kontraskytning artilleri vers artilleri. Og for dette, trenges det kvantitet tross alt - uten presisjonsstyrte ammunisjon er et par dusin per treff selv med 155mm granater ikke unormalt. INS istedenfor GPS innbar risiko for gjentatte angrep på det samme målet, ettersom treffsikkerheten reduseres meget sterkt, og da kan bruk av presisjonsammunisjon blir for kostbart og ikke bærekraftig, noe som saudiaraberne fant ut under Jemenkrigen da de var tvunget til å be USA om reservelagre som måtte åpnes mot en høy regning. Under Libyakrigen opplevd engelskmennene og britene at de raskt gikk tom for våpen og var tvunget til å bruke betongfylte bomber og hente fra NATO-reservelagrene. Det var altfor mange mål å angripe med svinn av våpen. 70 % treff under enhver omstendighet er ganske god. Og det var mot en fiende uten EW-forsvar. Stealth fly er ikke usårbar når det er nesten usynlig, kraftige bakkeradar kan oppdage disse, og dermed varsle luftvernoffiserene om disses kurs, bevegelse, høyde og eventuell angrepslokalitet eller uttrekkingspunkt ut av fiendeluftrommet. Russisk radar kan registrere artilleriraketter og små dronefly, selv om det et meget stort spørsmål om S-300/400 og andre større SAM missilvåpen med unntak av Pantsir-S er kapabelt for å finne disse meget små mål. Russerne fra meget gammelt av satset på ARM-sporingsevne mot fly med jammingsutstyr og aktiv radar. Jo mer elektromagnetisk utstråling, jo lettere å oppdage. Amerikanske stealth kampfly har ikke siden 1999 konfrontert et luftvernsforsvar med moderne utstyr. EW-plattformene er selveste eksistenstrusselen mot det vestlige krigskonseptet. Russerne hadde innsett at de kan ikke måle seg på det høyteknologiske feltet med Vesten, og dermed lot seg inspireres av japansk underholdningsindustrien, allerede i 1970-tallet hadde "den elektromagnetiske dimensjonen" blitt utropt til fremtidens krigsmodell, og disse som sto bak den populære Gundam om store mecha kampmaskiner med menneskeform fant på "Minovskij-partikler" som gjort all elektromagnetisk aktivitet umulig. Dette for å tvinge de stridende til å slåss kloss på hverandre, individuell mecha-kamp og gigantiske engasjementer mellom bakkestyrker. Det er hva russerne vil etterape, en total lamming av all elektromagnetisk aktivitet - og de lykkes i de første tre dager av invasjonen i februar 2022. Selv amerikanske AWACS fly og andre overvåkningsfly i nærheten var blitt sterkt påvirket. Heldigvis hadde de neglisjerte treningen av sine styrkene for å operere i slike elektromagnetiske dødssoner. Selv om intensiviteten i dag er mindre, er den ikke mindre fenomenalt, NATO har sendt massevis av militærsgraderte spotterdroner - de forsvant. Kommersielle droner overlever mye bedre i sammenligning. Selvmordsdroner som var sendt fra USA, har bare glimtvis hadde begrensede suksess. Vestlige utstyr som artilleriradar sliter. All kommunikasjon opphørt så snart man kom ut på ingenmannslandet. Tusener på tusener av droner falt ned. Amerikanerne fulgt med, og har utvilsomt tatt forholdsregler, men de har ikke gitt mye avansert teknologi til Ukraina - som ofte var en læremester innenfor elektronisk krigføring for dem! Skal NATO vinne en krig mot Russland, må russernes evne til å lamme all elektromagnetisk aktivitet ved å "forgifte" eteren med ufattelig støy, nøytraliseres. Og til dette - trenger de kvantitet.

Denne uovervinnelighetsmyten er veldig skrekkelig sterk. For det første, jeg snakker om alle pansrede som upansrede kjøretøyer - alle fra en jeep til en stridsvogn. For det andre, "200K" er bare en gjetting, for mye tyder på at det er dobbelt så mange i både Ukraina og Russland. For det tredje, F-35 må være i stand til å operere i luftrom under sterk elektromagnetisk inferens, og lite tyder på at dette var forestilt av amerikanerne som aldri tidlig hadde kommet ut for liknende som det ukrainerne opplevd i februar 2022. Disse Maverick er helt presist, fordelt på altfor mange land og dette er den største svakheten med vestligbygde våpen ved at altfor mye av disse våpnene har blitt utilgjengelig i Midtøsten, Latin-Amerika og Asia, mesteparten av Leo2-flåten som NATO en gang hadde, er utenfor rekkevidden i dag. Dette våpenet har to svakheter; disse er kortdistansevåpen som gjør at flyet måtte komme inn i en SAM-sone og er ikke fire-and-forget våpen. Helt siden Irakinvasjonen hadde ikke USA forberedt seg på mellomstatlige kriger, da Bush junior hadde makten var det en voldsom "effektiviseringsprosess" som slanket ned militæret og tvunget fram utgiftskutt med alvorlige følger samtidig som produksjonen av nye kjøretøyer skiftet om til lavintensitetskonfliktscenarioer og prosjekter av nye våpen skrinlegges, det ene etter det andre. Flyet prioriteres mest av alt. I 2015 var det krisestemning i Pentagon, men selv den dag i dag sliter de, for de måtte trekke opp beredskapsevnen i sine aktive styrkene etter et sjekk i våren 2023 avslørt dårlige tilstander i mange brigader. Det om F-117 er meningsløst omkring Kosovokrigen hvor det serbiske luftvernforsvaret aldri var slått ut. F-35 har ikke mye intern plass - kun to bomber betyr at man kan ikke angripe tilfeldige mål på søk. Mange ment derfor at dette flyet ikke er egnet for annet enn penetreringsangrep inn i fiendtlig luftrom for strategisk bombing og angrep på nøkkelmål for å ta ut militære nøkkelfunksjoner. ARM-kapasiteten er snakk om våpen, ikke om selve flyet. F-35 har ikke plass for slike våpen for SEAD (Suppression of Enemy Air Defenses) oppdrag. Det het; However, the F-35 jet lacks the integration of a missile to accomplish a SEAD mission. F-35s system er egentlig snakk om EW-utstyr for å forstyrre fiendtlig forsøk på å holde fast på låset av dette flyet. I 2020 ønsket Pentagon å bygge inn ARM-kapasiteten i sine F-35 flyene, men det vist seg vanskeligere enn sagt. Flyet har passive sensorer knyttet til en supercomputer, AQ-239, som kan finne fiendtlige radar - men kan ikke fører ARM våpen i sine interne våpenrommene. De må monteres på utsiden. Den dag i dag sliter flyteknikerne med å finne ut hvordan, og må dermed satser på presisjonsstyrte bomber med GPS-styring - som ikke vil virker i nærheten av et S-300 batteri. F-35 var aldri ment for SEAD oppdrag i utgangspunktet. Bruk av utvendig våpenlast gjør hele saken med stealth poengløst. F-35 er dessuten mye vanskeligere å erstatte. Langt vanskeligere.