JK22

Ukrainerne har fremgang i Popasnafronten og Søndre Donbass-fronten mens de holdt stand med bedre hell i Nordøstfronten, blant annet med bit-and-hold taktikk hvor de ikke bare gikk litt og litt framover, men også bygge seg framover. Dette er nødvendig i møte med ekstrem tung artilleribruk (nok et fyrverkerifabrikk gikk opp i lufta, som bevist at uautorisert granatproduksjon i brudd på alle regler pågår) og hissige motangrep. Denne tråden er viktig for å forstå situasjonen ved Robotyne. Fysisk sett har ukrainerne nådd den første forsvarslinjen men de valgt å ikke bryte seg gjennom i styrke fordi det er sterke flankeposisjoner til vest og til øst, de vil heller bearbeide disse i forveien. Et nylig JDAM-angrep vist at det nå er mulig å "sløse bort" mange flere JDAM-ER enn tidlig, så ukrainsk fly vil dermed være viktig sammen med HIMARS, og man venter på at Biden skal levere klaseammunisjon for HIMARS, som er akkurat det ukrainerne har etterspurt i ett år. Ukrainerne vil ikke bryte seg gjennom og ta for stor risiko fordi de venter på de russiske reservestyrkene som de i et halvt år har prøvd å lokke inn i stridens hete. Nå er den russiske reserven underveis, og da burde ukrainerne ha overraskelser på sin side. Dette viser virkeligheten i Popasnafronten og Nordøstfronten, dels også i Søndre Donbass-fronten hvor det er sanne napoleonske tilstander med høyvoksende vegetasjon og manglende landmerker der begge sider sender inn små styrker på søkning etter hverandre, ukrainerne og russerne simpelt så ikke hverandre inntil førstnevnt fikk droneassistanse. Sidesprang til Afrika: Juntaen i Niamey har klarte å få alle til å miste tålmodigheten mens amerikanerne ser ut til å feige ut. ECOWAS sitter og vente på klarsignal mens Macron er i krigsstien og gjort det klart at han vil ikke evakuere ambassaden og militærbasen som blokkeres av nigerske styrker som sliter med å holde stand mot islamistene. Frankrike vil støtte ECOWAS, som selv er ikke lite irritert over Bidens fravær. I Mali bli en islamistisk styrke desimert med TB-2 dronefly, men der har situasjonen forverret seg så meget, at militærjuntaen nå har lidd stor territorial tap. Dessuten begynner mange i Afrika å få kalde føtter etter Wagner-ledelsen ble myrdet, for istedenfor en leiesoldatorganisasjon de kan ha en viss beslutningsevne på, risikere de statligkontrollerte militærorganisasjoner underordnet Russland i disses plass. Dette er svært forskjellig politisk og militært sett.

ST-35 "Grim", ukrainernes svar på Lancet, er endelig kommet til felten. To fulltreff på stridsvogner i løpet av de siste dager med akkurat samme resultat som Lancet-droner. Det som er veldig interessant, er at ukrainerne valgt å ha mindre utgaver uten bruk av en dronerampe, som måtte slepes etter en bil, for de sender opp dronen med flermotors droner og så slippe den nedover. Dette betyr at de vil ha mindre "fingeravtrykk" i sammenligning med russerne, og Grim-dronen i likhet med Lancet-dronen vil guides av spotterdroner. "Hangarskipsløsningen" betyr at Grim-dronen kan lanses fra et bilkjøretøy som en Hummer og treffe sitt mål opptil 35 km vekk. Den mindre størrelsen og fleksibiliteten betyr at Grim-droner vil være praktisk på felten opptil 10-15 km vekk. Samtidig har russerne problemer med sine FPV-droner. Av en eller andre grunn foretrakk de direkteutløste eksplosiver, og hele syv FPV var sløst bort på en ukrainsk T-80BV mens en hel kolonne bare kjørt rett forbi i fred og ro, ukrainerne som var der, gang på gang kom ut og slukket branntilløp på stridsvognen som forbli intakt. Det virker som at russerne i motsetning til ukrainerne hadde ikke forstått at suksessen med FPV skyldes korrekt bruk av rette utløsning og istedenfor satser på antipersonell og sjokkvirkning med termobariske eksplosiver. Et opptak fra Søndre Donbass-fronten vist en ildkule der en FPV eksplodert, men soldaten som var der, kom fra det med svidde klær. Termobariske våpen har vist seg ineffektiv fordi de er for raskt, når sløvvirkende effekt var hele poenget med ildpåsettelsesvåpen og moralødeleggende våpen. Etter sist nytt fra USA ser det ut at Sullivan er dels satt til siden. Trening av ukrainske piloter kan nå skje på amerikansk grunn. Og det er signaler om at alle bremseklosser skal fjernes helt; klasevåpen for HIMARS og mer kontroversiell våpen kan endelig sendes til Ukraina. Politisk sett er ATACMS øremerket for Ukraina, men Pentagon har konstant sagt nei fordi de mener de ikke har nok ATACMS, og det er deres feil. De hadde ventet for lenge med en erstatning etter å ha stoppet produksjonen, og kan ikke erstatter disse med nye våpen med det første.

Litt mer om disse pappdroner, de kan teoretisk flyr mellom 40 og 120 km, og kan ha større last på relativ kort avstand - som da betyr at et infiltreringslag kan i fred og ro bare lage deres egne dronefly med å bruke blåkopier fra SYPAQ (dette antyder Syria, det er interessant fordi droner av papp og kryssfiner var sett der mot al-Assad flybase) ved å bruke vanntett papp, kryssfiner og deretter små innsmuglede komponenter som propellmotor og kontrollutstyr. Selvsagt betyr bruk av papp at nærmest ingenting kunne identifiseres etter en eksplosjon, og det kan være hvorfor russerne satt med spørsmål etter de første to angrepene. Men i Kursk flybase klarte russiske soldater der luftvernspersonell står helt maktløst, å skyte ned tre droner med håndvåpen. Dermed kan den russiske bloggeren med personlige relasjoner på innsiden av flybasen kommer med en slik erklæring. Dronefly lagd av papp! Og det er hundretusener av tonn med brukt og solid papp som emballasje alene i Russland! En butikk kan bruke opptil 0,5 til 2 tonn emballasjepapp per dag, og papp av alle typer er veldig lett tilgjengelig for pakkesending som emballasjemateriale i praktisk hver eneste land over hele verden. Det er dessuten sett at signalforstyrring så ut til å ha liten effekt, Starlink er avslått i Russland og GPS-jamming er konstant på hele tiden omkring flybasene. Da mener det at disse kan ha vært radiostyrt gjennom en observatør med FPV utstyr. Vi vet at FPV videoforbindelse kan ignorere vanlig jamming. Et angrep ikke langt fra Norskegrensen i Murmansk oblast er nå plutselig blitt en reell mulighet.

Hvis SBU har infiltreringsgrupper med armerte droner på innsiden av Russland, SBU/SRU meldt å ha gjennomført et par tidlige angrep på to flybaser for det strategiske bombeflyvåpenet hvor 2 Tu-22M3 er påstått ødelagt og 2 Tu-22M3 er påstått skadet ut av omtrent 25 operative bombefly av denne type, er ikke Kursk flybase et godt valg. De burde heller konsentrere seg om flybaser med Su-34 flotiljer. Ifølge SBU/GRU er 4 Su-30 og 1 MiG-29 ødelagt, 1 S-300 radar og 2 Pantsir ødelagt, bare tre av 16 droner traff ikke, og øyevitner meldt om store sekundære eksplosjoner. Disse droner i Kursk var ikke quadcoptere, men dronefly bygd av vanntett papp og annet lett tilgjengelige materialer som kan ha vært radiostyrt uten behov for GPS, endog med videolink. Disse er modellert på den australske dronen "SYRAQ" som kan fremstilles som hjemmeproduserte bombedroner med en last på 4-5 kg. De er kraftigere og mindre støyende enn quadcoptere, og dermed vanskeligere å oppdage tidsnok selv om en pistol kan lett bringe dem ned. De kan flyr litt lengre vekk så infiltreringslaget kan unngå oppmerksomhet. De kan endog setter sammen disse droneflyene i det skjulte i et forlatt hus i fred og ro i nærheten. Siden de kan flyr raskere og ha tyngre last, kan de gjør større skader. Praktisk talt usynlig, selv for disse med antidroneutstyr. Et strategisk bombefly i stål og titanium mot et dronefly i vanntett papp - dette er rått parti. Fra to flybaser, den ene ikke langt fra Luhansk i Donbass, og den andre i Sør-Russland mot Azovhavet, flyr nå Su-34 i store formasjoner ut hver dag - et opptak vist tre fly på en gang, det er tegn på at enda flere fly var samtidige på vinger - for å slippe sine glidebomber. Disse russiske glidebombene er svært upresist i sammenligning med JDAM, men hvis tre Su-34 kan slippe to bomber hver, vil 6 bomber samtidig går mot det ene målet. Og det er sett at Su-34 vil kunne føre fire glidebomber samtidig. Disse Su-34 formasjonene er en alvorlig trussel mot ukrainerne i Nordøstfronten og Søndre Donbass-fronten, ukrainerne var på nippen med å miste Kupyansk etter et meget stort angrep med mange glidebomber. Det er forresten interessant at det ikke kommer flere Kh-22 angrep fra Tu-22M3 som kan ha blitt bundet av omflytting når disse måtte reorganiseres som et resultat av de nevnte SBU/GRU-angrepene. Fra felten er det nå klart at ukrainerne hadde et gjennombrudd øst for Novoprokopivka, som ført dem rett inn i den første forsvarslinjen i Surovikin-linjen. De har tatt fordel av høyere lend og sine fremstøtene inn i mellomrommet mellom Robotyne og Novoprokopivka, hvor russerne sliter med å ha bare en enslig vei for sine motangrepene, for å avansere i retningen Ocheretuvate. Der oppdaget russerne at de har et gap i egne forsvar, de topografiske forholdene gjør det nemlig at forsvaret øst for Novoprokopivka bare kunne forsørges gjennom Verbove i øst. Dermed kunne ukrainerne ta området med gammel elveløpsterreng under kontroll - som russerne ikke kunne grave seg ned i - og er i realiteten mellom Novoprokopivka og Verbove, ingenmannslandet er nå langt sør for begge tettsteder. Deretter lanserer ukrainerne angrep mot Verbove i øst og Kopani vest for å frie opp land for de etterfølgende artilleristyrker med kampluftbeskyttelse. Ukrainske helikoptre og endog fly utnytte nå terrenget fordi de høyere lend i Robotyne betyr at russerne i lavere lend ikke kan se dem. Og dette åpner opp for JDAM-angrep helt fram til Tokmak. Selvsagt er dette avhengig av HIMARS mot SAM-styrker på den russiske siden. Russerne mener dette kunne håndteres, og sendt dermed VDV reservestyrker fra 76. divisjon dit, de var nemlig holdt i reserven i vente på et gjennombrudd i Nordøstfronten i flere måneder. De var også der som en defensiv innsatsstyrke om det kom et ukrainsk gjennombrudd, så hvis de flyttes ut, kan det kutte ned på dampen bak den russiske offensiven mot Kupyansk, siden fremstøtet mot Lyman i sør har helt stoppet opp.

Problemet slik jeg ser det, er en vestlig universalistiske verdensbetraktning på din side, som titalls millioner i det vestlige intelligentsia også deler, og som ikke-Vesten har nylig benektet gjennom BRICS-toppmøtet hvor hele det ikke-vestlige segmentet hadde meldt sin interesse gjennom økt oppmerksomhet, representanter og ambisjoner om å tre inn i den globale representasjonsorganisasjonen. Dette har sterke røtter helt tilbake til 1800-tallet - og var blant annet essensielt for å skape fram det vestlige konseptet for sivilisasjonsspredningen først gjennom kolonialisme, deretter globalisme og sist verdensinstitusjoner som FN, Verdensbanken etc. for å skape fram en universalistisk verden underlagt vestlige verdier og verdensbetraktning. Dette er kjernen i Putins budskap til ikke-Vesten, en motstand mot denne universalismen som han mener er en trussel mot russiske kjerneverdier og sist selvidentitet. Milliarder av mennesker tenker det samme, for det er en ting å lære av Vesten og motta påvirkning, det er noe annet med å gjøre seg vestlig. Og dette har fulgt til globale spenninger som setter generasjoner mot hverandre, progressiv-konservative konflikter og så mye annet som også plager Vesten fra innsiden. Mange russerne vil ha det vestlige livstilet, men de vil ikke miste sin egne identitet eller verdier som disse selvsagt mener er av overordnet natur i møte med verdier fra annetsteds. Det er dette som er Putins styrke, han fornekte det som du forfekter, den vestlige universalismen. For oss i Vesten hadde vi i tretti år glemt å forstå andre folk og andre kultur, da vi var kommet til å tro at vi vil ha en fullstendig vestligpreget verden i alle kroker, og dette har bidratt meget sterkt til å gjøre ikke-Vesten surere og surere med tiden. Fram til 2008 var ikke-Vesten svært villig til å dele Vestens manifest fordi de så at de høster fordel av det, medregnet russerne selv. Men så begynte Vesten å gå fra vettet. Først Irak-invasjonen i 2003, den amerikanske alenegangspolitikken fram til 2009, deretter menneskerettighetshysteriet da menneskerettigheter uventet fikk overstatlige autoritet uten at to tredjedeler av verden gav deres samtykke. Siden kom den katastrofale "arabiske vår" som satt den levantiske sivilisasjonen i brann, Libya-intervensjonen, deretter sanksjonshykleriet fra USA som misbruker sin makt som dominerende økonomimakt som var frivillig gitt av resten av verden i 1945-1970, dårlig behandling av ikke-vestlige makter i Afrika og Asia - Vesten begynner å skremme ikke-Vesten. Og krigen i Ukraina hvor motoffensiven har gått dårlig i juni-august, hadde demonstrert hvor svekket Vesten hadde blitt. De ser ikke lenge en stabil makt i Vesten, og de ser at de universalistiske kreftene har begynte å miste innflytelse. Vesten må på nytt lære å kjenne resten av verden for å komme videre. Derfor er kunnskap om det som skjule seg i den russiske folkebevisstheten, veldig viktig. For å beseire din fiende må du kjenne ham. Men ikke slik at man bli defaitistisk, man må ikke la egne verdier viker. Og krigen i Ukraina er om verdier, den er en global verdikamp. Og da er universalistiske betraktninger uten erkjenningsevne skadelig.

Det har ikke hendt kupp fra utsiden i historien, med kun et unntak, mars 1917 da omfattende misnøye med det udugelige tsarregimet fulgt til at Nikolaj 2. resignerte under et massiv press av politikerne og offiserer - bolsjevikenes kupp i november var i realiteten et allment opprør da statsmyndighetene hadde mistet kontrollen etter flere måneder med systematisk underminering med "sovjeter", som betyr "rådsforsamling". Dette var hendt i et brytningstidspunkt som vedvarte fra 1895 til 1930, da det russiske samfunnet utsettes for et meget opprivende moderniseringssjokk, massakren i St. Petersburg i 1905 ødela "sivilkontrakten" mellom tsarfyrstene og det russiske folket, og den første verdenskrigen hadde vært kostbart - ikke i liv, det betyr ingenting - men i livsvilkår fordi krigsopprustningen knekte de sosialøkonomiske mekanismene, tog med mat erstattes av tog med våpen... Og det er dette som mange som vil se Putin vekk, nå håper, og som er Putins største mareritt i møte med sanksjonsregimet. Som en regel var alle opprør skånselsløst slått ned i den russiske historien. Alt dette kan studeres i norskspråklige bøker skrevet av Halvor Tjønn, som nå helt sikkert vil snart publisere den siste boken om tiden fram til 1917 ganske snart. Tjønns bøker er veldig essensielt for å ha et innblikk i det som rører seg i det russiske folket, han sa rett ut at russerne byttet ut sin frihet mot åndelig trygghet og stabile samfunnsforhold. Dette hendt frivillig. Russland var ikke det eneste landet som gikk bakover inn i fortiden i 1500-1750 perioden, det spanske imperiet gjort det også med katastrofale konsekvenser - som gjeninnføring av føydalismen. Dette fulgt til meget ustabile tilstander i 1809-1939 i det iberiske halvøya og konstant uro i Latin-Amerika helt fram til 1990-årene. Russland klarte å overleve fordi med unntak av de europeiske militærmaktene i vest, var alle ikke-europeiske motstandere langt bakover i sammenligning. Trusselen var derfor alltid oppfattet å komme fra vest selv om kilden bak de menneskelige traumene var kommet fra øst og fra sør. Da krimtartarene utsettes for folkemord av Stalin, var det egentlig veldig fortjent fordi disse hadde i flere århundrer terroriserte Sør-Russland og all land vest for Dnipro med morderiske slaveraid som ikke var forskjellig fra det som var sett i Afrika. Russerne som har ord på seg for å etterape andre, lanserte nemlig liknende raid inn i Finland, Sverige, Baltikum og Polen fram til midten av 1700-tallet. Russerne har en uoffisiell hevnkultur der man skulle hevne seg for enhver krenkelse med overreaksjoner, og dette går om igjen i disses historie, ved å sette seg i overgripernes plass og gjør nøyaktig det samme. Russerne behandlet ikke de slagne khanatene mildere enn de selv var behandlet, selv om disse ikke praktisert folkemord. Så når dette kommer i kontakt med Vest, får det alltid sjokkerende kulturkollisjon. Og vi er i en kulturkollisjon i dag.

Er enig, det kommer nå mer og mer på luften om at NATOs strategi virker feilslått, og spesielt fra Pentagon virker det som at disse ikke evnet å sette seg inn i realitetene i en multifronts krig som den russisk-ukrainske krigen hvor stridighetene ikke skjer sammenhengende langs en felles front, men i mange separate frontavsnitt med store styrkekonsentreringer mot hverandre der begge parter ikke kunne våge å ta ubetydelig risiko. For selv da russerne var på offensiv i vinteren og våren, var det med meget små spydspissavdelinger, minimal taktiske enheter og kontinuerlige støtte fra bak - disse hadde helt siden sommeren 2022, så sent som i juni da kampene om Severodonetsk-fremspringet begynte, slanket sine troppene og disses støtteapparat meget drastisk - bunnivået var da bare to til tre menn om gang avanserte. Det er ikke mulig å finne mer enn kompanistore enheter på begge sider i dag, hvor rotering vektlegges sterkt. Dette skyldes droneovervåkning og kommunikasjonsteknologi som gjør større styrkekonsentrering altfor lett å oppdage sammen med elektronisk spionasje, sammen med sterk artilleri og avhengighet av motoriserte transport fordi det er snakk om store avstander og tidspress - den taktiske enheten reduseres til lasten i pansertransportkjøretøyet. Da russerne prøvd å avansere mot Vuhledar, var det innlysende at det var helt umulig å ta seg fram til fots. Dette visste de krigserfarne ukrainske offiserer som i visse tilfeller kan anklages for kaldblodighet som ved å sende små enheter ut og la dem ta steken for å trøtte ut russerne som da en tropp var tvunget til å vente på at russerne skulle gå tom for ammunisjon, hadde derfor valgt å ignorere urealistiske forslag fra Pentagon som ikke klarte å innse at disses doktrine er feilslått i en krig uten sterk flystøtte og med ekstrem stor transparente natur når hele verden vil lære om det som skjer i bare få timer. Dessuten visst disse at NATO-doktrinen ikke fungerer i elektromagnetiske dødssoner når en storoffensiv over lange avstand lanseres - som sett i juni 2023. Amerikanerne dessuten forsto ikke at strategisk konsentring er umulig i en slik krig, - for å være ærlig - den amerikanske borgerkrigen i 1861-65 skulle ha blitt pensum for disse i Pentagon, for hvis det er en krig i USAs historie som likner mest på den russisk-ukrainske krigen, er borgerkrigen med sine mange fronter, store avstander og manglende konsentrering den beste kandidaten. McClellan i 1862 trodd han kunne vinne krigen raskt ved å konsentrere militæret for et eneste massiv fremstøt, men Lincoln vist seg å ha større strategisk kløkt da han valgt å fordele mellom "hovedsceneplassen" og de sekundære frontene - slik at hans unionsstyrkene forbli spredt og fordelt. McClellans bommert i 1862 fulgt til to års øvelse i nytteløshet før Grant som delte Lincolns tanker, overtok. Grant vant krigen. Dessuten er det mulig at Pentagon hadde et "Pershing-øyeblikk" ved å tro at disses doktrine kunne triumfere som i 1918, da Pershings arroganse kastet USA ut i det blodigste slaget i historien, som også forbli kontroversielt i senere tid. Amerikanerne gikk på en smell som tvunget dem til å lytte på sine erfarne feltoffiserer utlånt til franskmennene og britene i forveien, og sine allierte. På tysk hold ser det ut at de trodd en "Guderian-løsning" etter deres meste berømte kommandant, Heinz Guderian fra 2.vk, skulle være utgangspunktet, men det var i en krig uten politiske toner. Lincoln ignorerte ikke de politiske prosessene som er ikke mindre viktig enn soldatenes innsats i krigstid, og dette er Zelenskyjs unnskyldning for hans innblanding. Pentagon med få unntak som da MacArthur fikk sparken, stort sett ignorere de andre aspekter av en krig, spesielt langt utenfor egne hjemmet. I en krig i egne hjemland er det svære forskjellige kriterier. For mange måneder hadde jeg sagt at hvis forsvaret i Søndre Donbass-fronten skulle være ugjennomtrengelig, er det ikke mulig å stoppe angrep med artilleri og stand-off våpen over forsvarslinjen. Og det er dette som ukrainerne nå satser på, og de gjør det med suksess, så Pentagons tro på gjennombrudd og overoptimistiske feilvurderinger på politisk hold helt til nå på vestlig hold om at Putin vil erkjenne nederlag og søke fred for å få normalisering tilbake (100 % umulig - !) har vært til stor skade for den ukrainske krigsinnsatsen. Russerne konsentrerte selvsagt også sine styrkene, men de nektet å satse på et gjennombruddsangrep, deres suksess ved Soledar skyldes kontinuerlig press i løpet av en uke paret med støttende fremstøt på begge flanker, uten å gå for langt framover. Så hvorfor skulle ukrainerne gjør det annerledes? Når jeg tenker etter, de finske offiserene lært det samme som ukrainerne under Fortsettelseskrigen i 1941-45, mens deres tyske kolleger tapte gang på gang fordi de overstrekket sine styrkene ved å angripe over lange avstander, valgt finnerne å angripe på korte avstand, slik at de kunne effektiv hugge av det sovjetiske forsvaret lag for lag uten å overstrekke seg og utsettes for hissige motangrep. En ukrainsk NATO-trent soldat klaget over at han ikke var trent for å holde på det man tok og måtte returnere hver gang. Finnerne som vil holde på sine vinninger fordi de visste sovjeterne vil gå til suicidale motangrep, derimot gikk fram "skritt for skritt". Dette gav dem en militær seier i året 1941 med lavere tap enn deres allierte fra aksemaktene i det samme tidsrommet. Ukraina er i en krig mellom mennesker, ikke maskiner.

Kort sagt; du vet ikke meget. Det finnes litteratur å sette seg inn. Og dette har jeg lest en god del om. Dessuten hadde jeg observert krig og soldatenes holdninger i over tretti år, og har alltid funnet russernes atferd på slagfeltet forskjellig fra det som var sett annetsteds, både i Afrika, Amerika, Asia og Europa. Denne opplysningen om "berikelsesinstitusjon" er tøv så det monner, halvparten av alle militærvesener over hele verden er av denne type som du mener er tilfellet i Russland, der er ikke offiserer opptatt av karriere eller korrupsjon, men selvinteresser i et fryktbasert hierarki - som ALLE KILDER, inkludert de meste anerkjente eksperter har sagt er der, og som også sees i de statlige institusjonene! Offiserene bryr seg ikke om egne presentasjoner eller vinninger, det som teller er å opprettholde seg i hierarkiet og ta fordel av privilegiene, da bolsjevikene vant borgerkrigen, var det fordi de tiltrukket seg offiserer ved å gi dem privilegier i et lutfattig og tilbakestående samfunn hvor militæret og aristokratiet var de eneste stedene for å stige oppover i makthierarkiet. Det er med gode grunner det ikke er mange dyktige innfødte offiserer med gode meritter i den russiske krigshistorien. Selv Zjukov ment Suvorov fra 1700-tallet overgikk ham selv. Det russiske soldatmaterialet har du tydeligvis ikke ønsket å sette seg inn i, muligens fordi man har universale holdninger om at den ene soldat er lik den andre soldat uansett bakgrunn. Dette motbevises av alle krigshistoriske studier nedfestet i flere årtusener, allerede i antikken var man meget opptatt av hvorfra rekruttere kom for å ha de rette mennene under egne ledelse ut fra disses bakgrunn i deres kultur, hjem - og spesielt sosialøkonomiske forhold. En russisk soldat ofte kom fra ringe kår med mye offentlig fattigdom, stor arbeidsledighet og dårlige samfunnsforhold med høy voldsintensitet, isolasjon etc. - når han hentes inn, sørget man for å isolere ham fra sivilsamfunnet. I meget lang tid mener man at slike menn var de beste fordi de trengte ikke overbevisning når de har lite å tape og kan utholde det meste. Istedenfor er det sett at disse i Ukraina plyndrer og bad om bonusbetaling - de stjålet og stjålet som ravner, og dette er utspredt helt opp til toppen - Putin hadde stjålet mange ganger rett for øyne på andre. De mener deres makt rettferdiggjøre normbrudd, også seg i mellom. Soldaten fra hans hjemland formeres av hans oppvekst i et samfunn med etablerte tradisjoner og kulturell påvirkning man få inn med mormelket og farens strenge hånd. En norsk/skandinavisk soldat kan ikke i det hele tatt sammenlignes med en fransk, ikke engangs en amerikansk - og langt mindre en russisk soldat. Det som er på innsiden av hodet, som skiller disse soldatene fra hverandre. Vet du at USA er på randen av sammenbrudd fordi en russisk kvinne skrev en bok med tung nihilistisk innhold? Nihilismen fikk sitt moderne innhold i Russland. Fra Afghanistan og andre land har mange innsett at det ikke hjelpe med å få folk til å endre disses forutinntatte holdninger, da dette sitter altfor dypt. Likedan hva som var lært med fremmedkulturelle innvandrere fra samfunn uten kosmopolitiske tradisjoner. Det var ikke mytteri i året 1917. Det var opphør av det autoritære lydighetssystemet som var avgjørende, fordi det var sett at soldatene ikke våget å rette deres våpen mot offiserer disse hatet meget intenst, så lenge det fantes en sterk og hensynsløs makt satt som et overveldende system. Det var "Ordre nr. 1" som veltet alt, offiserene mistet kontrollen da soldatene begynte å bruke et alternativ kommandosystem, som i realiteten svekket autoriteten og åpnet opp for tap av kontroll. Nærmeste alle russiske opprør hendt når et inntrykk av svakhet var skapt. Det var derimot stadige mytteri i Vest-Europa, mytteriet i Vestfronten i 1917 skyldes kollektiv skuffelse fordi Nivelle hadde blåst opp optimismen til uante høyder slik at nedturen bli mye mer hardere. Du MÅ erkjenne at det er forskjell mellom folk, spesielt i krigstid. Og det som er sett i det russiske folket, gjort det klart at de styres av underliggende redsel. Et frykthierarki eksisterer ikke uten redsel. Soldatene OG sivilister lever i redsel for sine makthavere og allikevel støtter dem fordi de mente dette er slik livet skulle være i det fatalistiske verdensbildet som har vært der i flere århundrer. De vil ha tyranni og tap av menneskerett fordi de hadde frivillig valgt dette i 1600-tallet, da tsaren bli det eneste frie mennesket i den russiske verdenen, fordi de var skrekkslagent over sine udådene mot hverandre under den store urotiden. Det er eksempler på at russerne villig dø for deres overbevisning - en teokratisk konflikt om skrifttolkning fulgt til at titusener valgt å la seg levende brent! En russer selv sa at hans folk har blitt viljeløse slaver som ikke kunne befri seg fra tyranniet som kom innenfra. Selv ikke kineserne har slike holdninger. Russerne kan ikke ha atomvåpen og være i besittelse av store hærer, da disses kultur og mentale arv gjør at de vil aldri slutte med å angripe andre, true andre, forberede seg på krig og er villig til å bryte alt og enhver for den minste vinning uansett hvor meningsløst det er. De angripe Ukraina fordi de vil "gjenforene" det russiske imperiet og fordi de frykte en ukrainsk selvstendighet - og NATO. Fra gammelt av mente russerne at man burde ha tropper på begge sider av grensen. De har imperiale sinnelag. Og de tror at de er mektig ved å ha så mange liv som mulig de kan kaste på fienden, uten at folket skulle mukke. Med andre ord; krigstrusselen vil være der i evig tid så lenge russerne tenker "slik er verden!" Tyskerne tenkt likedan i 1900-1939, det fulgt til opptil 100 millioner døde og en sivilisasjons kollaps i 1914-1945, den tyske militarismen i 1860-1945 var så truende, at den måtte utryddes i slutten. Med atomvåpen blir det mye verre konsekvenser i fremtiden. Det er hvorfor Pence kritiserte brushodene i GOP meget skarpt, da han mener støtten til Ukraina betyr at man kan unngå en krig hvor amerikanske liv vil gå tapt, i fremtiden. Pence forstår det. Det gjør ikke du.

Galt. Et vanlig problem med meget mange er at de bruke egne preferanser for å vurdere et folk eller fremmede fra fremmedartede kultur og land, og dette har fulgt til at mange østeuropeerne og finnerne fant seg ignorert av folk fra lenge vekk, da disses erfaringer og innsikt ignoreres av vesteuropeerne og nordamerikanerne som mente russerne ikke er så forskjellig fra seg selv, og dermed forstår ikke hva som foregår på innsiden av russerens hode. BRICS-møtet vist dessuten at ikke-Vesten mener det samme, at de vurderes og dømmes etter preferanser basert på fremmedartet kultur og mentalitet uten å ha noe innsigelse. Vi har sett at russerne ikke har europeisk sinnelag. Vi har sett at de er redd for disse med makt, redd for hverandre, redd for sine fiender, endog redd for seg selv fordi det synes at de ikke vil ha for mye ansvar, de slåss ikke av overbevisning eller noe som helst, jeg har studert den russiske krigshistorien og deretter sett nærmere på beretningene fra Tsjetsjenia i 1994-2004, og har stadig blitt forbauset hvor lite viktig moral og korpsånd som motiv er for den enkelte russiske soldaten - og for sakens skyld den russiske sivilisten. I ett år har russerne i Ukraina meget lav moral at de under normale omstendigheter ville ha gitt opp, de har nektet å gå til mytteri, funnet seg i elendig behandling, utsettes for tortur, trussel og endog summariske henrettelser, de har nektet å overgi seg og bare gang på gang lot seg slaktes uten videre. Et nylig opptak vist at en russer ble tatt til fange da han løpt mot en posisjon uten å vite at ukrainerne hadde tatt den, det vist at han var sjokkert da han så ukraineren på nær hold, med tegn av redsel i hans ansikt. Det er tusenvis av episoder som vist at russerne ikke har rotfestet krigskultur eller tradisjoner knyttet til militæret og krigstid, og dette går nemlig om igjen i den russiske krigshistorien hvor militaristiske tradisjoner og begrep som ære, heder og samhold som heltemodighet står ytterst svak. En russerkjenner samliknet dem med ekstreme individuelle folk som en folk av herreløse katter og ment at de har meget svak kollektivitet utover landsbyfelleskapet som er ofte det eneste disse kjente til. Som ikke eksisterer i de statlige institusjonene og militæret hvor frykt, mistro og selvinteresse er sentralt. Alle traumene er forbigående, men i Russland har disse blitt holdt levende fordi det var gjort lite eller ingenting, spesielt etter de østrussiske fyrstene underkastet seg tartarene og blitt deres villige undersåtter, som ikke var sent med å hundse og pine sitt egne folk, adoptere tartarfolk som sine krigere - tartarveldet russifiseres i slutten på 1300-tallet, da tartarene kunne overla det meste til fyrstene. Så sent som i midten av 1500-tallet var russerne og tartarene intimt knyttet til hverandre, før Ivan den grusomme ødela Kazan-khanatet. Bevarte krøniker og kinesiske nedtegnelser fra 1200-tallet har avslørt at russerne var utsatt for utenkelige redsler, og dette gjentar seg i mindre skala mellom russerne og mot russernes nabofolk i senere tid. Tartartrusselen var overstått for bare over to århundrer siden, og sentralasiatiske khanater var i krig med russerne fram til slutten på 1800-tallet. Russerne glemt ikke redslene de var utsatt for. Det har blitt lært at kultur og mentale tilstand kan "gå i blodet" hvis det går lang nok tid i et folk, dette bli "nedarvet" som vil holdes i livet så lenge betingelsene som tillatt dette, forbli i livet. Og mesteparten av det russiske folket var ikke utsatt for modernisering helt fram til 1900-tallet. Kommunistenes overtagelse var en katastrofe, da dette bare forverret de nedarvede traumene, den russiske borgerkrigen, Lenins ondskap, Stalins monstrøse regimet, 2.vk mot monstret Hitler og den kalde krigen med daglige redselspropaganda mot "de andre" som NATO - det var ingen oppmykning. Meget mange russerne i sannheten tror ikke det finnes lykke! Putin selv hadde sagt det, og mange millioner deler den samme holdning. Vi ser i dag at Wagnersmilitante er stor i kjeften, men for tafatt og redd til å ta skrittet ut fordi Putin gjør dem redd. Oligarkene i sjeldne innrømmelser som bli kjent, mente Putin skremmer dem. Russland regjeres med redsel, akkurat som Mongolveldet.

Det er hvorfor det russiske folket må fratas sitt atomvåpenarsenalet. Hvis en psykolog hadde vært i stand til å studere det russiske folket som et individ, ville han øyeblikkelig satt hans pasient i selvmordsovervåkning og sørget for at han ikke få adgang til våpen og annet som ville forvolde andre som seg selv. Vi har gjennom krigen i Ukraina sett det sanne ansiktet på det russiske folket med røtter i den russisk-tartarske fusjonen fra 1400-tallet i Øst-Russland. Et fatalistisk folk med dyptgående traumer som gjør at det aldri kunne leve i lykke ved å være i konstant redsel for andre, dette forklarer hvorfor de er så opptatt av trosidentitet og eneveldig selvberging for enhver pris. Deres redsel gjør at de trenger å få andre til å leve i frykt for dem, at de må stadig basere respekt for seg selv med vold - dette forklarer brutalitetsimperiet som kjennepreget den russiske makteliten og imperieoppbyggingen. De stadig forvolde seg på andre som på hverandre, og i realiteten bare forverre dette - kommunisttyranniet var det som fikk det til å tippe helt. Den russisk-ortodokse kirken kan ikke betraktes som en religion, langt mindre en kristen organisasjon fordi den har brutt kristenlæren i slutten på 1400-tallet og deretter blitt et undertrykkelsesapparat i tjeneste for sekulære makthavere som guddommeliggjøres og forenes med en kunstig identitet for å rettferdiggjøre egne makt, der alle andre kirker - ja selv andre religiøse organisasjoner verden rundt er generelt opptatt av trostilhengerens ve og lykke, vi ser ikke dette i Russland. Spesielt etter de enorme traumatiske opplevelser under Tartarveldet som tilhørte menneskehetens ondeste imperium - det var først i de siste tretti år man realisert hvilken enorm menneskelig omkostning dette krevde, spesielt etter vitenskapelig funn som bevist menneskehetens største nedgang noensinne i den kjente historien i 1200-1300 århundret. Det var i Øst-Russland dette imperiet levd lengst, og de siste aner var permanent slukket i 1700-tallet. Altfor mange århundrer hadde gått uten at skadene hadde blitt leget, og vi hadde dessuten også funnet ut at langvarige psykiske tilstand i kollektiv form utformet av styre, voldkontroll og kulturell påvirkning vil etterlate seg varige nedarvede følger som vil bli verre og verre jo lenge dette går ubehandlet. De mange observatører stand falt tilbake på de nedarvede historiske båndene i det russiske folket for å forklare det ubegripelige. Takket være kommunikasjonsteknologi med sosiale medier, digitalisering, bildefremvisning og øyeblikkelig observasjon er titalls millioner i stand til å se mye dypere enn tidlig i det som rører seg i det russiske folkets sinne. En krig bringer nemlig alltid folkets beste og verste egenskaper. Vi forstår nå det russiske folket. Og det BURDE SKREMMER HELE MENNESKEHETEN. Så lenge Russland forbli en sterk militærmakt og er i besittelse av masseødeleggelsesvåpen må Vesten være fullstendig beredt på storkrig om nødvendig i evighet så lenge russerne selv ikke kan befri seg fra fortidens traumene som gjør dem så redd, at selvutslettelse ikke er utenkelig. De bryr seg ikke om hverandre og seg selv fordi de oppriktig tror ikke på lykke, som suicidale enkeltmennesker. Det er også hvorfor tyranner kunne ta makten og kue et folk som foretrekker å leve som slaver, fordi de er redd for å ha egne frihet og ansvar. Klaus Fuchs som gav sovjeterne nøkkelen til atomvåpenkunnskapen i 1945, kan ha dømt menneskeheten. Det betyr ingenting om det er i dag, om ett år eller ti år, eller hundre år - så lenge det russiske folket ikke helbredes, vil det utgjør en meget alvorlig trussel mot oss alle.

Dette bildet avslører en veldig overraskende nyhet; ER-utstyret har blitt sterkt forenklet ved å se at glidevingemonteringen har blitt forenklet og selve halen som rommet navigasjonsutstyret så ut som det hadde bare blitt hamret og boltet sammen på et vanlig verksted. Og selve bomben er uvanlig, for det er en gammel Mk 82-bombe fra Vietnamkrigens tid, ved å se på spisseenden. Dette tyder da på at amerikanerne nå kan produsere billige JDAM-ER utstyr og gjenbruke gamle våpen - som USA har hundretusener av. Og dette kan gjøres uten å offentligjøre det, for utstyret for JDAM-ER er ikke militærsgradert mens gamle bomber kan fritt selges for en skikk og ingenting. Får bare håper på 1 tonns JDAM-ER ganske snart. For bildet har vist at amerikanerne hadde lært.

Et veldig interessant opptak fra nordre Bakhmut (Zaliznyanskoe) vist hvordan en kombinerte gruppe av stridsvogner, BMP, en UR-77 (som aktuelt skjøt sitt våpen rett over de fremrykkende stridsvognene!!!) og droneoperatører desimerte en russisk forsvarslinje med suksess. Dette viser at Svenskebrigaden har blitt erstattet med ferske trente styrker. Men det er dronene som er av størst interesse, de sluppet forskjellige last tilpasset de taktiske forholder som vanlige bomber på åpen lend, håndgranater i skamferte terreng og sist uidentifiserte eksplosiver i selve skyttergraver. De siste var regelrett morderisk for russerne. Annetsteds vist det seg at dette er amerikanske klaseladninger tatt fra 155mm DPICM granater. Disse er veldig kraftig i trang rom og kan skape dødelige splintregn langs en skyttergrav. Fra felten er det ikke mye nytt, utover en merkelig tendens med færre og færre rapporterte drepte russiske i de daglige tapsrapportene på ukrainsk hold. Men det er sett økt bruk av JDAM-ER som slippes av MiG-29, Su-27 og Su-24 og det er sett nedslag i selve Novoprokopivka som er i bunnen av et fremspring på 10 km + 20 km, de var treffsikkert til tross for at flyene ikke kunne være nærmere enn 30 km fra den opprinnelige linjen før motoffensivens start. Det er mulig at amerikanerne er ikke lite småfrustrert over at russerne kunne produsere glidebomber raskere enn dem, og dermed levert mange flere JDAM enn tidlig, med modifisering som tiltak mot ekstrem jamming. Det er 3 km mellom Robotyne og Novoprokopivka og det meldes at ukrainske styrker hadde vært i stand til å avansere i dette mellomrommet. De er nå i fysisk kontakt med "Surovikin-linjen" og har allerede en taktisk fordel; i vest finnes det to elveløp, den ene i nord i vinkel mot nordvest, og den andre i vest med vinkel mot sørvest - disse har mykjord, små innsjøer og bekkeløp som gjør dem ugjennomtrengelige for begge sider. I selve Novoprokopivka er det et ekstra elveløp som gjør at man må omgå den til vest og til øst. Med andre ord, det er ikke godt egnet for et forsvar når flanken i vest kompliseres av elveløpene, når man har sårbare kommunikasjoner og våtmark i egne rygg med en åpen flanke i øst hvor det er et synkested som forvandles til en innsjø i regntiden. Ikke rart at russerne gjort alt de kunne for å holde Robotyne. Ukrainerne ved å avansere øst for byen har tvunget seg fram til et landskap hvor trelinjene ikke gikk på tvers, men på langs pga. skrentene og åssider. Da innbar det at russerne øst for Novoprokopivka kunne bare komme fra Verbove. Det er gammelt elvebunnsterreng mellom frontlinjen der og Ocheretuvate - som i muddertiden kan bli marerittaktig for begge sider. Dermed vet begge at Novoprokopivka er essensielt for å bryte seg gjennom til Tokmak. Men dette er ikke anbefalt, med mindre ukrainerne vet hvordan å rulle opp flankene av hele frontlinjen, for jo dypere og trangere et fremspring bli, jo mer sårbart vil de angripende styrker bli. Uansett, Novoprokopivka kan ikke holdes fordi terrenget ikke er til fordel for de russiske forsvarerne som har funnet seg utsatt for DPICM og JDAM, mens HIMARS tok bort deres SAM og tungt artilleri. Dessuten rotere ikke russerne sine soldatene i tilstrekkelig styrke, de gjør det nemlig i kompaninivå. Dette anbefales ikke i et aktiv forsvar.

Dette er Prioritet Nr. 1 for de ukrainske militære som daglige har blitt utsatt for Lancet-angrep, slik at disse droneramper må elimineres raskest mulig. Ukrainerne har lidd stor tap som et resultat av disse selvmordsdroner hvor så mye som 90 % av komponenter er fra Vesten og vestvennlige land, som avslørt at sanksjonsregimet mot Russland har helt mislykket med å ramme den russiske krigsindustrien. Ukrainerne var raskt med å kopiere dette, og skal ha utviklet deres egne Lancet, som snart skal ut i felten. Det er daglige tap som et resultat, i 20. august mistet ukrainerne et SAM kjøretøy med drepte og skadede etter et angrep. To mineryddingskjøretøyer var ødelagt med Lancet ved Robotyne. Man kan stoppe Lancet-angrep i dybden, men det er nærmest umulig i felten opptil 5 km i egne dybde. Nå over til angrepet på Olenvika på Krim-halvøya den 23. august, ved daggry hadde et raid hendt med båtbårne tropper som utnyttet det forlatte oljefeltet med flere oljeplattformer, for å komme dit fra Slangeøya, dette var oppdaget av russerne som sendt et Su-30 fly som av eller andre grunn bare tok i bruk maskinkanoner mot flere raidfarkoster, og var drevet vekk av MANPADS. Da hadde raidsstyrkene forårsaket skader i Mayak-området på Tarkhankat-halvøya bare fem kilometer fra Olenvika. Dette kan ha bidratt til at radarkomplekset av type Podlet K1 ble slått ut, slik at S-400 batterisystemet i de etterfølgende timer var blitt sårbart. I et eneste slag ble to rakettramper som satt tett på hverandre, ødelagt med et uidentifisert våpen sagt å være et missil, det spekuleres om dette var Neptune-sjømålsmissilet som kan når 300 km med et 150kg stridshode som kan byttes med et med HE-Frag stridshode. Hele S-400 komplekset skal ha blitt ødelagt, syv eksplosjoner var registrert, det ment seks i tillegg til den store. Rakettbrenselet på S-400 missilene er lik eksplosiv som det på en Sojuz-bærerakett, vi har sett i Syria at russerne har en lei tendens med å sette to rakettramper av type 5P85TM med 4 missil hver, for semimobil deployering, ganske tett på hverandre. Det er nesten ti tonn - av dette trolig åtte tonn rakettbrensel. Dette raidet var mesterlig gjennomført av ukrainerne som etter egne påstand har ikke lidd tap, selv om russerne påsto å ha sunket en båt. Dessuten avslørt dette at oljeplattformene i farvannet vest for Krim-halvøya ikke er under russisk kontroll, og det kan være som et resultat av sjødronene og sjømålsmissilene fra Odessa. Nyheten om hvordan hele Wagner-ledelsen utryddes med en gang da et Embraer Legacy 600-forretningsjetfly falt brennende ned 23. august, er meget godt kjent - det er nesten garantert at flyet var skutt ned med to S-300 missiler avfyrt av et S-300PS batteri rundt 50 km vekk, siden det er funnet ut at det hadde mistet det ene vinget og lidd stor strukturell skade. Vrakrestene fra de forreste deler av flyet vist tegn på bruk av fragmentsstridshoder montert på SAM, som detoneres i umiddelbar tetthet. Direktetreff med sovjetisk/russisk SAM er sjelden. Og med det, er Wagner-militsen historie. Prigozjin døde under dette attentatet som FSB og militæret kan ha stått bak, med eller ikke med Putins godkjennelse. Det var et stort feilgrep av ham å avbryte mytteriet 24. juni ved å velge å tro på at man kunne slå av en "deal" med en så notorisk mann som Putin, som ikke lot seg skremmes av at han var et medlem av hans indre krets. Det er mulig at nedskytningen var hendt uten Putins viten, for vi har sett hvordan han håndtere konflikten mellom militæret og Wagner i mai-juni som en idiot som tror han var en gudgitt dommer fremfor en selvbevisst leder. Putin brøt avtalen med Wagner og hadde i august nærmet seg Sjojgu og Gerasimov på nytt, som dermed kan tro de er fritt til å handle på egenhånd. Norge vil gi bort F-16 til Ukraina, trolig er det snakk om 12 fly som var holdt tilbake da et salg til et privatfirma i USA avbrytes, og er dermed tilgjengelig. Samtidig er ukrainerne dypt interessant i Saab Gripen, for de trenger å skifte ut det gamle og utmattede flyvåpenet i 2024-26 og da trenger de et jagerfly med avskjæringskapasitet, et bombefly med kapasitet for stand-off våpen og et angrepsfly for taktisk støtte. F-16 kan oppfylle de første to behovene mens JAS-39 Gripen kan oppfylle det siste behovet. Men de store tapene i Bakhmutslaget - som nå har ledet til voksende kritikk i Kyiv, har bidratt til et stort tap av kompetanse i de gjenværende styrkene, bare 50 til 70 % har stridsekspertise, og opptil 200,000 soldater er gått tapt, slik at det nå er bare 500,000 tilbake. Dermed måtte mobiliseringen utvides for å dekke tapene, de må ha 120,000 nye menn for de neste seks måneder. Det meldes at alle stridsdyktige menn med stridserfaring - det er 1 million - fra 2014-2022 kan bli innkalt. Man hadde tidlig satset på å bygge opp nye styrker med nye personell, men de gravende tapene i februar-august har gjort denne planen til en katastrofe. Dermed må det reorganiseres på nytt. I det minst er ukrainernes tap av optimisme ikke fatalt, 90 % støtter fremdeles ambisjonen om å gjenerobre det tapte landet.

"Svenskebrigaden" har blitt overført til Kupyansk-frontavsnittet i Nordøstfronten. De siste meldinger på russisk hold tyder på at de ikke lenge bare angripe, men også måtte forsvare seg, spesielt i skogene ved Synkivka hvor disse av vanvare rykket fram til elvebredden under en tro om at de kan omringe tettstedet. Istedenfor kom de innenfor rekkevidden av ukrainsk artilleri og deployerte detasjementer fra "Svenskebrigaden". På de åpne engene ser det ut at de ikke klarte å komme videre, muligens fordi klasevåpen er tatt i bruk. Broene nord for byen Kupyansk har blitt brutt ned av ukrainerne.

Jeg er enig i en slik konklusjon, hvis generalene fra år 1991 hadde fortsatt med å arbeide i Pentagon ville de ha en meget forskjellig virkelighetsoppfatning ettersom de hadde merket på kroppen følgene av manglende luftstøtte, viktighet av artilleri og effektiv luftvern i 1965-1973 og hatt tette relasjoner med israelerne samt muligheten til å ta i betraktning den irakisk-iranske krigen på nær hold. De tok krig seriøst den gang, og var ikke blind for uønskede konsekvenser, heller hadde de ikke glemt leksene fra 2.vk som var fremdeles et levende minne i begynnelsen på 1980-årene. Det er riktig at vi vet ikke hvordan å utkjempe krig med jevnbyrdige motstandere eller hvordan å krige utenfor vår behagelighetssone når vi påtvinges seriøse begrensninger på både doktrine, våpenbruk og realistiske vurderingsevne - siden de første avsløringene om hvordan Pentagon så for seg et gjennombrudd kom ut i august, har det etter hvert blitt mer og mer åpenbart at disse forsto ikke hvordan krigen utkjempes i Ukraina, hvor det ikke er mulig å gjøre bruk av luftstøtte og større styrkekonsentreringer. Det russiske luftvernforsvaret, skalaen på de deployerte styrkene og disses våpen, størrelsen på det logistiske apparatet og spesielt artillerivåpenet - og siden den nye EW-doktrinen ved å skape elektromagnetiske dødssoner - har skapt en fremmedartet krig i øyne på Pentagon. Artilleri og droneovervåkning gjør det umulig å ha større styrkekonsentrering, ukrainerne og russerne lært dette, spesielt under kampene om Kyiv i mars 2022, disse måtte spres ut med stor taktisk ildkraft per enhet enn normalt for å ha operasjonsfrihet, det var langt bedre å ha angrepsavdelinger ned på bare tre stridsvogner og tre transportkjøretøyer som er normen, da kunne man ta mindre tap og risikere mindre, enn å ha store og altfor sårbare formasjoner. Det er som under krigene i 1848-1871, den napoleonske stridsformasjonen - kolonnen - krympes og krympes fordi motpartens ildkraft ble mer effektiv, samtidig som man vil ha større manøversevne. Dette gjentar seg i møte med dronene som gjør at artilleri kan raskere effektivisere egne ild mot stridsenheter. Dette har gått hus forbi amerikanerne som valgt å tro på datasimuleringer med kald tall og forestilte scenarioer uten å forestille seg de menneskelige og politiske konsekvenser. Hvis nyheten om blodbadet den 1. juli 1916 hadde blitt kjent for det britiske folket bare dager etterpå istedenfor sensurert den gang, ville det ha fått uforutsette ringvirkninger ettersom tapet av opptil 60,000 menn ville ha blitt for mye, selv i en så blodig krig. Dette kunne ikke sensureres bort uansett hvor mye en vil, i verdenshistoriens meste transparente krigen noensinne. Det var mye snakk om de amerikanske kampflyene og disses våpen kunne klare seg i møte med luftvern og jamming, og dessverre må det sies at man hadde sett det verste russerne kunne presentere i februar 2022, og dette overgikk det som bevitnes i sommeren 2023. Det er et stort usikkerhetsmoment over effektiviteten fordi man må avdele betydelige ressurser for SEAD/DEAD oppdrag over et tidsrom mot flere tusen SAM systemer og hundretusener av MANPADS - forrige gang Vesten møtt en jevnbyrdig motstander, under Kosovokrigen, gikk det ikke bra. De klarte aldri å nøytralisere det serbiske luftvernforsvaret og var egentlig veldig heldig at serberne ikke hadde adgang på sist nytt siden midten av 1980-tallet, slik at tapene ikke bli for meget. Ukrainerne har nå avfyrt hundrevis av HARM, men det er ikke dokumentert mange treff på russisk SAM. Begge sider har avfyrt flere tusen ARM missiler av sovjetisk og russisk opprinnelse, likedan er resultatene dårlig for begge. Så hvis amerikanske styrker skulle finne seg i samme plass som ukrainerne i juni, og deretter angripe med full styrke akkurat slik Pentagon tenker seg, med rundt 40,000 soldater og 4,000 kjøretøyer, med uerfarne offiserer som aldri tidlig hadde deltatt i større strid, ville historien ha gjentatt seg. Pershing som kommanderte de amerikanske styrkene på Vestfronten, nektet å lytte på velmente råd og valgt å angripe med gammeldaglige taktikk, det første slaget - Meuse–Argonne offensiven - ble USAs blodigste slag med 122,000 drepte og skadede, nesten 30,000 mistet deres liv, flesteparten i de første uker. Han trodde han kunne gjøre det bedre enn hans mer erfarne allierte. Og det kan være et "Pershing-øyeblikk" vi ser her. Amerikanerne ville ha lidd et skrekkelig blodbad med 10,000 til 15,000 døde og skadede, og de ville sannsynlig ha blitt slått ut som et resultat. I bare få dager. Da de vestallierte generalene sloss i 1917-18, hadde de valgt å ta det sløv med mindre kampenheter akkurat som russerne og ukrainerne gjør i dag. Over til Ukraina: I mellomtiden meldes det at ukrainerne nå tester undervannsdroner ment for ødeleggelse av Kertsjbruen, "Marichka" som ser ut som en avkuttet torpedo på 6 m x 1 m, og det ryktes at russerne vil senke flere ferjefartøyer for å skape sperringer foran Kertsjbruens mer sårbare deler. Minst en eller to av disse ferjene er gamle norske fjordferger, andre er gamle russiske ferjer modellert på isbryterfergen som var veldig viktig i Østersjøen. De ukrainske bever-droner ser ut til å latt sitt elsk på forretningsområdet i Moskva med høye og synlige skyskrapere som kunne sees på mils omkrets, med meget sårbare infrastruktur, og som i tillegg alltid er tom for arbeidere nattetid - et veldig fristende mål for ukrainerne som vil bruke "Dahiya-doktrinen" mot russerne. Denne doktrinen går på at sivilinfrastruktur skulle skades/ødelegges for å skape psykologiske virkninger, dvs. terrorfølelse, og dermed unngår sivil tap - det er som hvis arbeidsplassen brennes ned mens arbeideren er hjemme. For disse som bor i Moskva, er eksplosjonslyd, sirener og annet en konstant påminnelse om at det foregår krig.

Dubik er inn på det samme som meg, at Vesten hadde gjort meget alvorlige feilvurderinger som ledet til veldige store problemer og en forverret sikkerhetspolitisk situasjon, vi har glemt hva det vil så å føre krig. Hvis irakerne hadde gjort sterk motstand i 2003 eller hvis mange flere NATO-fly var skutt ned over Jugoslavia, er det mulig at denne myten ville aldri ha fått et liv i seg selv. Dagens situasjon skyldes vestlig arroganse og innbilskhet skapt av konfliktene i 1991-2003. Vi var kommet til å tro vi var blitt uovervinnelig, urørlig og for sneversynt.

Ser litt nærmere. Mange små detonasjoner i røykene av den første BMP etter de første eksplosjonene. Og det var flere små nedslag nedover skrenten mellom ukrainerne på høyere lend og russerne - for små til å komme fra 155mm skyts, Litt for presist og for hurtig. Har sett for mange 155mm nedslag til å ta feil av dette, dette er mindre kalibre. Det er to separate opptak, har sett begge - noen traff en T-80/90 som hadde rullet opp på skrenten for å gi kolonnen dekning like etter den første fremste stridsvognen traff et par miner, like etterpå blir en BMP regelrett pepret og ødelagt - deretter ble den andre fremste stridsvognen truffet av angivelige miner. Besetning og soldater rømte for livet fra den andre BMP og løpt bort, mens den tredje BMP svingt ut og begynte å skyte tilbake, dette antyder at de hadde kommet under direkteild. Den siste BMP skal ha blitt ødelagt uten at det var sett på opptakene. I slutten må det oppsummeres at hele kolonnen som var på tre stridsvogner og tre BMP med 39 russerne om bord var utslettet, trolig hadde bare et dusin overlevd. Litt snodig at miner ikke kunne sees og at de var så uvanlig godt plantet. 21. mekaniske brigade - "Svenskebrigaden" - som regel opererer i nordre flanke av Bakhmut og Kreminnaområdet. De var derfor ikke tidlig sett i søndre flanke av Bakhmut.

Stridsvognsaken i Sveits blir nå en meget motbydelig skittkamp hvor skamløse opposisjonelle prøver å ødelegge en populær forsvarsminister som hadde arbeidet hardt med å bygge opp det sveitsiske forsvaret, og fritt snakker om å ha direkte regjeringskontroll - som i realiteten kan utløse meget alvorlige problemer - på Ruag og den sveitsiske forsvarsindustrien som er kommet i fri fall. Hoveddirektør Birgitte Reck i Ruag resignert i 13. august og etterlatt seg direktørbordet i kaos. Og de første konsekvensene har nå tikket inn, USA har flyttet Sveits bort fra plassen i køen for F-35 mottakere slik at de bestilte F-35 ikke vil leveres. USA hadde nemlig nektet å selge F-35 til den nøytrale Sveits som har fått dårlig rykte som kjøper etter Gripen-saken, og ved å ha amerikansk flyteknologi vil det bli kostbart å skifte om til tysk Eurofighter som er i lavprioritert produksjon og fransk Rafale som franskmennene har mer lukrative kunder for, som India. Flyprodusentene har merket den meget sterke antimilitaristiske innflytelsen i Sveits. Da sveitserne i 2018 utlyste konkurranse, måtte disse lokkes med fagre løfter - som fravær på forsinkningsbøter. Da amerikanerne forsto de kan inngå en avtale som de kan gå fra om flyvåpenet legges ned, valgt de å delta, og vant konkurransen. I august 2023 meldt amerikanerne fra at Sveits har blitt dyttet nedover. DoD i Washington har valgt å tie, og Lockheed Martin har dermed sagt at de vil ikke bygge F-35 fly for Sveits uten klarering, slik at andre land vil få deres fly bygd først. Planen var 2027, nå kan dette utsettes til 2035. Frankrike i 2022, da disse så at sveitserne ikke tok deres meget usedvanlige tilbud om å kjøpe Rafale mot fordelaktige forsvarskontrakter og hjelp i saker mellom EU og Sveits, gikk vekk. Og i Tyskland er det mye sinne over at Rheinmetall måtte med statlige investering overta mye av det deres partnere tidlig hadde stått for. Akkurat som under Gripen-saken er det nå kaotiske tilstander til trodd for all innsats forsvarsminister Viola Amherd hadde stått for. Og det er ikke bare F-35; siden det endelige avslaget 28. juni 2023 omkring de 96 stridsvognene i Italia (som burde ha blitt beslaglagt) har det vært observert at de militærindustrielle forbindelsene mellom Sveits og andre land kjølnet ned, og da Amherd på egne initiativ vil få Sveits inn i den europeiske luftvernspakten "Sky Shield" i juli, var det bare Østerrike og Tyskland som vil ha Sveits med. Og denne avtalen er ikke gyldig uten parlamentsstøtte. USA har reist korrupsjonsgranskning mot sveitsiske enkeltpersoner og granskning av sveitsiske banker. EU snur opp presset på Sveits, som har påkalt seg mye sinne ved å motta flere tusen skatteflyktninger fra EU/EØS land (Norge var ikke alene om å oppleve skatteflukt) Storbritannia har innledet en sanksjonspolitikk mot Sveits, i første omgang enkeltpersoner. Sveitserne prøver å blidgjøre sine mektige naboene ved å slutte seg til EU-sanksjonene mot Russland, men endt opp med å få det verste av begge; Russland erklært at Sveits er en "uvennlig land", mens USA/EU blir markant mer kjøligere enn vanlig. Sveits har kommet ut i en elendig situasjon som først og fremst er utløst av pasifistiske og antimilitaristiske krefter som hadde lykte med å få gjennomslag for deres politikk gjennom folkeavstemning, sosiale medier, fokus på skattebetaleren og manipulering av de interne blokkstridene mellom og på tvers av de ulike partiene. Det er soleklart at de aktet å legge ned det sveitsiske forsvaret og all våpenproduksjon. Gripen-saken var deres gjennombrudd. Nå vil de bruke stridsvognsaken for å tvinge gjennom et brudd mellom Sveits og Vesten. Forsvarsindustriens direktørene vet de står foran undergangen, hvilken er hvorfor Reck sluttet mens Amherd risikere å miste alt hun hadde arbeidet for. Militærledelsen er desperat, de vil ha økning i militærbudsjettet og større samarbeid med NATO. Men forsvarsindustrien ligger dårlig an, og mye av militærsmateriellet er avhengig av assistanse fra andre lands forsvarsindustri som kan ta tatt stridsvognsaken meget ille. Ved år 2030 vil Sveits helt sikkert ikke ha et forsvar mer om denne utviklingen fortsetter.

August 2023 Chernihiv missile strike – Wikipedia Listen over russiske krigsforbrytelser blir bare lengre og lengre. 7 døde og 144 skadde under et av de meste uproporsjonale militærsangrepene i historien på mange år, da en droneutstilling angripes i sivile områder, med en enslig R-500 av type 9M728, en "Iskander-K" som aktuelt var et ulovlig våpen utviklet i strid med INF-traktaten som i slutten måtte oppgis. Sosiale medier om det drepte barnet, Sophia Holynska, var svært opprørende ved å finne at hennes død var bifalt av et stort antall Telegram-medlemmer - dette er i klar konflikt med russisk væremåte omkring barn. Og enda verre bli det, for droneutstillingen var ikke engangs rørt, intet bygning var påført strukturell skade, for kryssermissilet detoneres i luften over overflaten i et bevisst angrep mot folkemengder - dette tyder på at russerne hadde forestilt seg at flere hundre skulle overvære utstillingen, men heldigvis var den kunngjort kort tid i forløpet og dels lukket, slik at folkelig interesse blir minimalt. Dette må tolkes som et bevisst forsøk på å massakrere en stor del av sivilbefolkningen i Tsjernihiv. Vesten har reagert, men korrupte tilstander i globalmarkedet er fremdeles et stort problem, og i Tyskland vekker det harm da det vist seg at russisk kunstgjødsel selges så billig, at de tyske myndigheter - i kontrast til de fleste EU/EØS land - ikke reist beskyttelsestoll, tyske kunstgjødselprodusenter er på randen av konkurs. Det er også latt merke til at Ikke-Vesten systematisk har valgt å ignorere de russiske overtredelsene og latt som de ikke eksistere, samtidig som det er oppdaget at flere ledende ikke-vestlige makter har begynte med å ignorere menneskeretten. Som Emiratene, som nå fritt leverer våpen til RSF i Sudan, hvor disse nylig massakrerte tusenvis, om ikke flere titusener, i et rasistiskmotivert folkemord i Darfur. Dette er det stygge ansiktet på den multipolare verdenen, nemlig at Vesten er ALENE om å vektlegge menneskerett og menneskeverd! Meget mange antivestlige i selve Vesten er ikke i stand til å innse dette. De ukrainske dronene er veldig opptatt, en bombeflybase i Shaykovka, Kaluga skal ha blitt truffet - og minst et fly er "tatt ut", ut fra skadene i Soltsy-2 flybase å dømme, er det ikke snakk om små quadcopterdroner. Brenselstankene på Tu-22M3 er ikke lett å få hull på med små eksplosiver, og et annet fly, som var synlig på bildet som vist det oppbrente flyet, var ikke flyttet - som kan tyder på at det var påført skader. Hvilken tyder på luftdetonasjon med et dronefly. Hele Vest-Russland er som en sil fordi det er mye skog, varierte terreng med kløfter, grunne daler og høyderygg som kollelandskap. En FPV-drone oppdaget en Lancet midtlufts, men FPV-operatøren rakk ikke å avskjære den russiske selvmordsdronen. Dette kan betyr at FPV-teknologien kan bli svært verdifull for drone-mot-drone kamp. Robotyne er under ukrainsk kontroll. Dessverre skjer de russiske retrettene under orden, ikke minst fordi ukrainerne ikke kan følge etter, for det meldes at sperreild avfyres selv da russerne fremdeles ikke hadde fullført tilbaketrekningene, drepte russerne og ukrainere i det samme slaget. De materielle tapene som kan verifiseres, er omfattende - men det er veldig sterkt artillerisentrisk, svært lite på infanteriforflytting. Over 60 artilleristykker har blitt ødelagt sammen med 77 stridsvogner på to måneder. Dette kan tyder på at det er mindre infanteri enn ventet i Søndre Donbass-fronten. Ut fra hva kartene avslørt, har ukrainerne rykket fram øst for søndre Robotyne, slik at russernes siste forbindelse dit er fra vest. Ettersom de har utvidet kontrollen mot øst for å hindre russisk motangrep fra sør, har de slått seg fram til sørøstre utkant av tettstedet og fått fri sikte mot Novoprokopivka bare 3,5 km vekk. Robotyne ligger på et platå som ligger høyere enn Tokmak, som er i en dalbunn. Ukrainerne sliter, spesielt mot glidebomber som sendes mot dem uten stans. Her trenger ukrainerne Patriot eller BVR-kapable fly. Satellittbilder viser at det brenner i Novoprokopvika. I Nordøstfronten massevis av rykter på russisk hold, men situasjonen er fremdeles kritisk for ukrainerne som må ha HIMARS ammunisjon for klasevåpenbruk, klasegranater er rett og slett for liten, slik at ukrainerne måtte bruke mer tid - som de ikke kan gjøre pga. kontraskytningstrusselen - eller bruke flere skyts, som ikke alltid er mulig. Jeg er fremdeles veldig overrasket over at Biden ikke vil gi bort klaseammunisjon for HIMARS.

Det var et russisk angrep ved Spirne i Donetskfronten som er så ekstremt at det er helt utrolig. Ifølge ukrainerne rykket en panserkolonne fram med flere panserkjøretøyer - sammen med VBIED kjøretøyer! Det var lansert to angrep, det første med en MT-LB, det var slått tilbake med tap av to T-80B (de "nye" som var nylig kommet med tog fra Sibir), det andre med en BMP - denne gangen med enda flere panserkjøretøyer. 3 T-80B og 1 BMP-1 ble ødelagt. Det er ikke kjent om MT-LB og BMP VBIED var ubemannet da disse eksplodert, truffet av ukrainsk ild. Det er bare et tidsspørsmål før man har sanne selvmordsbombeangrep i krigen, ettersom VBIED-angrep ofte mislykket, ikke minst fordi ukrainerne tettet til på gapet raskt eller slo dem ut i forkjøpet. Her ved Spirne prøvd russerne å rykke rett gjennom like etter VBIED hadde detonert, til tross for at risikoen er veldig stor, selv ISIS fanatikerne visst bedre. Jeg tror det er veldig sannsynlig at selvmordsbombeangrep vil snart være et faktum. Russerne er fatalister som ikke tror på at det finnes lykke i livet, ettersom de har dyptgående traumer som gjør at de konstant er så redd, at de måtte markere seg med å så frykt i andre. Det har nemlig vært gjentatte sett i den russiske militærhistorien at militære sendes ut på selvmordsoppdrag og at frivillige hadde ofret seg i selvmordsbombeangrep, uten å mukke. Ikke rart at militære utenfor Russland ofte utvikler kraftige fordommer mot de russiske militære under krigstid.

Dette hendt i Popasnafronten hvor det var flere angrep, spesielt sør for Bakhmut. Dette angrepet gikk fryktelig galt - en hel panserkolonne ble utslettet, ut av seks som kunne sees, var fire ødelagt og to skadet, som kom seg bort. Det som er interessant, er at disse stridsvognene og BMP var ikke truffet med vanlig artilleri, men hurtigkanonild som bare kunne ha kommet fra CV9040 som har 40mm automatkanon. De var simpelt pepret uten stans i meget korte intervaller, trolig hadde ukrainske stridsvogner også skutt på russerne. Ikke rart at ukrainerne er helt hekta på CV90. Bilder tatt i ettertiden fra søndre Bakhmut vist at åtte panserkjøretøyer var ødelagt på et lite område - de fleste var tatt ut med direkteild, hvor tungt artilleri var brukt for å skape en "motti". Det hendt så raskt at russerne var sjanseløst. Likende scener var sett i Nordøstfronten. Droner "besøkt" Moskvaregionen, men denne gangen ser man noe nytt, et SAM-batteri aktiveres - og opptak avslørt noe overraskende; det var et S-300/S-400 missil som gikk etter noe høyt når man vet at Bever-dronene vanligvis flyr meget lavt mot deres mål. Dette er nytt, for det er ikke kjent om ukrainerne har høytflygende dronefly som kunne ignorere luftvernsforsvaret bak grensen som er lett å penetrere pga. tett skog og varierte terreng med lavtflygende dronefly.

Vil sende omstridt HIMARS-ammunisjon til Ukraina: – Det bakre sjiktet kommer til å bli utslettet | ABC Nyheter Har ikke amerikanerne sendt klaseammunisjon for HIMARS til Ukraina?!! Dette er toppen! Ønsker amerikanerne at ukrainerne skal dø og beseires?!!

Vil danskene ha 6 F-16 fly i Ukraina i desember 2023? De har kunngjort at 19 F-16 fly er blitt øremerket for levering til Ukraina. Fra Nederland er det litt uklart om hva de mener med tallet "42". Dette er realistisk, ettersom det er allerede seks piloter med avanserte engelskkunnskap som nå trenes, og ettersom det er et par dusin flystriper i Ukraina sammen med motorveiseksjoner i 1,2 til 2,0 km lengde - det meldes at ukrainerne asfaltere alle gamle betongstriper simpelt for å bruke dem lettere - kan disse forflyttes rundt omkring.

Innlegget er korrekt i seg selv. Kraftige bakkeradar kan se F-35 fly og melde fra om disses lokalitet, men det bli da et annet spørsmål når det gjelder missiler som skulle finne og ødelegge disse flyene. Da må det påpekes at syrerne ikke har adgang på sist nytt - de måtte bruke S-200 og eldre S-300 varianter. I slike omstendigheter blir det en-mot-en-million sjanser, da et stort luftrom måtte søkes med relative svake søkeradar. Det nye ARM-missilet er ennå ikke tilgjengelig i tilstrekkelig antall. Og russisk radarutstyr burde ikke undervurderes, de har verdens beste kampluftvernssystemet (Osa) selv om det er eldgammelt, verdens beste mobile luftvernsystem som er en VLS-celle på et kjøretøy (Tor), et SHORAD system med begrensede C-RAM kapasitet (Pantsir) og S-400 er i stand til å rivalisere Patriot ved å skyte ned hyperraske S-200 missiler som selv israelerne hadde problemer med. Det meldes på russisk hold at deres radar kan detektere glidebomber, GMLRS granater og artilleriraketter selv om det ser ut at det bare er Pantsir som har avskjæringsmulighet. Buk, Tor og Osa er for treg. S-300 og S-400 for stor. Den store overraskelsen med den russiske strategien omkring elektronisk krigføring når det gjelder jamming og forstyrrelsesformål er at det skjer med uhørt intensivitet som aldri tidligere var bevitnet, ettersom russerne praktisk talt satt den elektromagnetiske "eteren" i brann bokstavelig talt som hvis masseødeleggelsesvåpen benyttes. Det er dokumentert at dette rammet russerne selv da de invaderte Ukraina for å hærta Kyiv, de klarte ikke å ta luftherredømmet, klarte ikke å dirigere sine bakkestyrker etc. - Hele Ukrainas forsvar var lammet, slik at ukrainernes beslutningsevne og organisasjonstalent reddet dagen. Slike elektromagnetiske dødssoner var ikke sett før, i likhet med milevis lange minefelter sett fra NATOs perspektiv. Så bare en Tu-22M3 er ødelagt. Det er interessant at flyet var påfylt med brensel, hvilken tyder på at halvregimentet i flybasen skulle på et planlagt angrep mot Ukraina. Som sagt, de har ikke den nødvendige rekkevidden for å angripe Ukraina med Kh-22 missiler og må mellomlande for å hente våpen og ha operasjonell frihet mot det ukrainske forsvaret. Ifølge Zelenskyj har russerne brukt 6,500 missiler og 3,500 dronefly mot Ukraina. Mye snakk om 42 F-16 fly som skal leveres etter et møte mellom Zelenskyj og den nederlandske statsminister Rutte, trolig er det snakk om samtidige fly fra Nederland og Danmark som til sammen har 52 ledige operasjonelle fly. Bare 24 i Nederland og 30 i Danmark. Det er veldig merkelig - mildt sagt - at Støre hadde nektet å kansellere flysalget til Romania, med 32 ledige fly som kunne ha blitt levert til Ukraina i 2024. Noen ganger får jeg inntrykk av at Støre er en skamløs kapitalist. War in Ukraine has triggered a boom in Europe’s defence industry (yahoo.com) På mange steder virker det som at de inkompetente politikerne nektet å bryte regler og lover ved nødsfall slik at man ikke får fortgang på leveransene. Fra Ukraina er det kommet ut at man fremdeles får ikke alle våpnene som lovet, bare 60 operative Leo1/2 er kommet for eksempel mens resten er i vente. Lover og byråkrati, som kalles the red tape på engelsk, er hovedårsaken bak alle problemene omkring leveransene til Ukraina og opprustningen i Europa. Det var vedtatt altfor mange markedsliberale lover og pasifistiskinspirerte lover som sett i Sveits for eksempel. Og det var dette som dyttet Norge ut i dagens økonomiske uro utløst av strømpriskrisen. Tysk inkompetanse er et stort problem. Men Rheinmetall er svært opptatt med å leve opp til den tyske stereotypen, de klarte i bare ett år å reise en fabrikk i Ungarn og brukt de neste to år for å bygge opp ekspertise innenfor den ferdigbygde fabrikken før fullskalaproduksjon startet. Tyske ansatte og ukrainske nyansatte er nå i full gang med å reise et Rheinmetall-anlegg i første omgang for kjøretøysreparasjon i Ukraina. Rheinmetall har seriøse planer om å ha produksjon av Panther KF51 med 130mm skyts i Vest-Ukraina like over statsgrensen til Ungarn hvor Rheinmetall har fabrikker. Rheinmetall håper på at Ukraina vil erstatte alle stridsvogner i 2025-2028 med disses Panther stridsvogner. Det er soleklart at T-serien må erstattes, og da er Leo2 og Panther det beste valget selv om ukrainerne muligens vil ha infanteristøttekapasitet innbygd i nye stridsvogner. Fra felten: Det ser ut at russerne har klarte å bryte seg gjennom sør for Vilshana i Nordøstfronten og avansert minst 3 km sydover slik at de kan true Synkivka fra øst og Petropavlivka fra nordøst, hvilken er veldig merkelig fordi det er åpen lend der, som skulle ha vært fordelaktig for bruk av klasevåpen. Da burde titusenvis av DPICM granater dit snarest mulig!

Luna-Glob mission lifts off (russianspaceweb.com) Her står det svart på hvitt: The Moon set over the Russian territory around 21:00 local time (2 p.m. EDT) on August 19, making its impossible for Roskosmos' three deep-space ground stations to communicate with the spacecraft. Denne artikkelen forklart at måneferden var alt annet enn eksemplarisk ved at tidsskjemaet ikke overholdes når manøvreringene skulle skje ifølge den forhåndsbestemte planen, - no orbital parameters or any details on the timeline of the mission had been released. - dette ganske sent i måneferden. Og ifølge uoffisielle kilder hadde rakettmotoren fungert som den skulle, men 1,5 ganger mer enn beregnet, slik at farkosten istedenfor å komme inn i den elliptiske banen, derimot "dykket" og rett mot måneoverflaten. Den kan ha "kommet under horisonten". Det virker som at Luna-25 skulle raskest mulig til Månen, slik at det mer og mer oppsto erratiske episoder. 5,9 milliarder rubler (pre-invasjon) i røyk.