JK22

Det har vært påstander om at ukrainerne hadde tvunget seg inn i tettstedet - ikke verst, siden disse hadde blitt utsatt for et voldsomt VDV-angrep bare få dager i forveien, kanskje de brukt samme taktikk som i Ypresslaget i 1914, den gang oppdaget britiske offiserer at når et tysk angrep var slått tilbake, kan et motangrep selv med beskjedne styrker feie til side all motstand som vil være desorganisert, og det kan være dette som hendt da tettstedet ble blottstilt for ukrainerne. Hvis ukrainerne skulle klare å sikre de skogkledde kollene sørvest for tettstedets sentrum - man ser flere småveier med mye trær og skog der - vil dette i realiteten åpne opp hele landet mot Ocheretuvate i sør og Romanivske i sørøst så de vil ha hele forsvarslinjen strukket ut i hele dens lengde foran seg. Satellittbildene kan ha avslørt at ukrainerne er i stand til å angripe forsvarslinjen foran Ocheretuvate, de bare trenger å sikre seg kontrollen over Verbove. Det er veldig interessant at russerne utplassert lokkemidler i form av oppblåste stridsvognballonger på bestemte lokaliteter hvorfra angrep inn i ukrainernes rekker er mulig, istedenfor å ha disse i egne dybde for å lokke fram ukrainsk artilleri for egne kontraskytning - dette kan tyder på at situasjonen har blitt kritisk. Sidesprang til Balkan: Alle er kjent med det væpnede angrepet i Nord-Kosovo med tretti bevæpnede menn i militæruniformer som angrep en politipatrulje og drepte en kosovoalbansk politimann, før de ble omringet i et kloster i nærheten, hvor disse ble senere tvunget ut, med 4 drepte. Med hjelp av droner var det mulig å identifisere de mystiske angriperne, den ene vist seg å være politikeren Milan Radoicic fra det kosovoserbiske partiet Srpska Lista, som nå er ettersøkt. De kosovoalbanske politistyrkene var under meget listig og dyktig ledelse, som utnyttet angripernes flukt for å lete opp disses base - som vist seg å være langt større enn trodde. Utstyr for en halvkompani var funnet sammen med tretti kjøretøyer, noen av disse var fra det serbiske militæret. 6 menn ble arrestert. Alt tyder på en uautorisert aksjon som hendt uten at regjeringene i Pristina og Beograd var klart over det, men det er oppdaget at kriminelle organisasjoner kan ha vært involvert. Alle som var arrestert, var ikke kosovoserberne, men serberne med serbiske passbøker. Vučić kom med forskjellige påstander og overdrivelser, blant annet at politimennene hadde begått forbrytelser, men noen av dette var tilbakevist av den serbiske presten i klosteret som gjort det klart at militante var ansvarlig for hele episoden og at disse brøt kirkefreden, som opprettholdes i alle klostre og kirker underlagt den serbiske ortodokse kirken i Kosovo. Radoicic er kjent som en nær alliert av Vučić. Sidesprang til Afrika; Frankrike har innrømt nederlaget i Niger, de vil nå trekke seg ut av landet. Macron har bestemt seg for å forlate Sahel og overla ansvaret til ECOWAS (og USA). For franskmennene er dette slutten på en historisk epoke som startet i Berlin, av alle steder. I 1885 klarte Bismarck å bringe på plass en kompromiss mellom de europeiske imperialistmaktene om hvordan oppstykkingen av Afrika skulle skje, og hindre uheldige resultater av "kappløpet om Afrika" som skjøt fart i 1870-tallet. Den franskspråklige delen av Sahel bli utdelt til Frankrike som hadde interesser i dagens Algerie og oversjøiske kolonier i Vest-Afrika som Senegal, som geografisk sett het tsjadbassenget omkring det øvre løpet av elven Niger. "Erobringen" som fant sted i 1898 var noe av det styggeste i den franske militærhistorien, da en hær fra Senegal plyndret, brente og slå i hjel fra Senegal fram til Tsjad, dette kalles mission Afrique Centrale-Tchad - bedre kjent som "Voulet–Chanoine ekspedisjonen". De to navngitte offiserer var morderiske bøller selv etter standardene den gang. Den verste udåden - som sahelbeboere var lite kjent med fram til Wikipedia - var massakren i Birni-N'Konni hvor flere tusen var blitt massakrert uten nåde. Panafrikanerne og antifranske krefter i Sahel hadde dermed mektig ammunisjon for å drive ut franskmennene, selv om timingen er ytterst dårlig med tanke på islamistene. Nå er Macron historisk sett det siste franske statsoverhode med innflytelse i Sahel. Dette kommer til å henge over ham for all evighet, spesielt ettersom kuppet i Niger skulle ha blitt forhindret da dette var varslet tidsnok.

Enig, og det ser ut til å være hvorfor vestlige medier er så skånsom med terminologi og retorikk når disse omtalte masseflyttingen ut av Nagorno-Karabakh som disse er meget klart over er etnisk rensing gjennom bruk av terror med egne tilstedeværelse og brudd på folkemordskonvensjonen. De vil ikke sette seg selv og regjeringene i egne land i forlegenhet over at et folkemord hadde kunne finne sted uten at Vesten reagert med annet enn meningsløse gester og tydelige demonstrasjon om inkompetanse og uvitenhet. Alijev fremmet en antiarmensk politikk med kompromissløshet og grenseløs frekkhet. Putin forrådte Russlands meste trofaste allierte i bytte mot meningsløse ideer om "multipolare ambisjoner". Netanyahu gav våpen, teknologi og assistanse som gav Aserbajdsjan et meget stort teknologisk overtak. Erdogan beskyttet Alijev mot reaksjoner, gav direkte tyrkisk støtte i krigstid og forleder Putin bort fra hans ansvar. Masseflukten er ikke overraskende; mistroen mellom armenerne og aserbajdsjanerne er for sterk, Alijev hadde nektet å vise tegn på at man kunne stole på ham - en mann som hadde gjentatte ganger demonstrert at han nektet å betrakte situasjonen fra et armensk perspektiv, med folkemordretorikk - serberne måtte flykte fra Krajina i 1995, og halvparten måtte flykte fra Kosovo i 1999, men der hadde disse vært den aggressive parten, ikke den defensive som armenerne hadde vært siden 1994, selv da disse hadde okkuperte store landområder og fordrevet 600,000 bort i 1993. Under normale omstendigheter skulle Nagorno-Karabakh ha tilfalt Armenia, men saken med den armenske okkupasjonen var et meget stort problem fram til 2020, Pashinyan var fram til nederlaget ikke lite arrogant og hovmodig, ved at man satset betydelig på veibygging, infrastrukturarbeid og økonomisk utbedring - som Alijev flere ganger reagert på med vold i 2018-2020. Da alt dette var returnert, skulle en forhandlingsløsning ha oppstått, Nagorno-Karabakh i virkeligheten er lutfattig, noen av de meste fattige provinsene i hele Kaukasus, og skulle dermed være av minimal nasjonal interesse, slik at fornuftige løsninger omkring karabakh-armenerne ville ha vært passende. Men det hendt ikke. Istedenfor fremmet Alijev en meget aggressiv irredentistisk politikk først omkring Nagorno-Karabakh, deretter Syunik-provinsen, og sist Armenia - det merkes i Baku at det nå diskuteres om "Vest-Aserbajdsjan" som hvis Armenia ikke lenge eksistere, som med Putins holdningene omkring Ukraina. Putin som kunne ha stoppet dette sviktet armenerne - ikke en gang, men gjentatte ganger. Og fra USA kom representantene Samantha Power og Yuri Kim til grensen hvor de med egne øyne innså hvor feil de hadde tatt av hele situasjonen, etter et møte med Pashinyan som i raseriet forklart dem at en etnisk rensing finner nå sted fordi karabakh-armenerne ikke stoler på aserbajdsjanernes "løfter" - disse bodde i et land med demokrati, som nå er overtatt av et totalitært diktaturskap. Disses karrierer, spesielt Yuri Kim som arbeidet for Blinken, er i seriøs risiko - og Pashinyan er klart over at han er politisk død etter katastrofen. Alt tyder på at aserbajdsjanerne vil invadere Armenia så snart masseflukten er overstått, og Pashinyan er meget opptatt med å forberede seg på dette, og muligens må regne med et tyrkisk angrep. Det er nå et meget seriøst spørsmål i Vesten om at man er i stand til å stanse denne utviklingen. Det er for mye uvitenhet, det virker som at Power og Yuri hadde altfor lite innsikt i saken omkring Alijev og Armenia. Altfor LITE.

Dette er veldig overraskende, for satellittbildene vist at 100 % jomfruelig land har blitt berørt av tung artilleribruk i Søndre Donbass-fronten. Det er for lengst kjent at ukrainerne hadde tvunget seg fram til Novoprokopivka fra nordøst/øst og Verbove fra vest/sørvest, men holdt stand utenfor disse tettstedene etter å ha lidd smertelig tap. Men langt mot sør var det oppdaget flere svidde områder etter tung artilleribruk øst for Pshenychne - og ukrainerne har ikke for vane å bombardere lokaliteter for langt foran sine styrkene. Disse svidde stedene ligger nemlig langs en forsvarslinje - det siste hinderet før Ocheretuvate i sør. Ut fra hva som er kommet fram fra de to tettstedene, virker det som at ukrainsk taktikk er bit-og-hold der man nektet å avansere videre, og holde stand i påvent på fiendens reaksjoner. For en ganske god stund siden var det kommet antydninger om at ukrainerne hadde nådd skogplantasjeområdet sør for Verbove. Hvis ukrainerne hadde sikret vestre omegn av Verbove, reist et hinder for russerne i utkantene av Novoprokopivka og deretter skapt veger gjennom stridsvogngrøfta, kan de dermed teoretisk sett ha fri sikt mot den søndre forsvarslinjen som er utsatt ved å ligge på synlige skrenter i reisende landskap - og artillerispottere kan guide ukrainsk artilleri dit. Men svidde områder er de russiske artilleristenes "uvane", ettersom ukrainerne må være sparsomt med sin ammunisjon. Det var forresten et opptak av et ukrainsk tog truffet av russerne, dette var i Popasnafronten 50 km fra nærmest russer ved Kramatorsk, og dette toget hadde MRAP panserkjøretøyer og assistansekjøretøyer. Våpenet som var tatt i bruk, var et 300mm "Tornado" 9M542 presisjonsrakettvåpen. Russerne hadde prøvd å utvikle et nytt våpensystem som skal kunne erstatte alle eldre flerrørsrakettbatterier fra 122mm til 300mm, med "Tornado" som felles navn, men så sent som i 2023 var disse altfor få og ukomplett. I dette året ble deployerte Tornado-batterier mer hyppige sett enn tidlig, bare under 200 eksempler var levert, og det var ikke nok ammunisjon. 9M542-raketten er en "GLMRS"-klone og skal ha en rekkevidde på 120 km (som betyr 80-90 km), men veldig kostbart å produsere. Smerch rakettbatterier pga. sin størrelse og den meget karakteriske røykdanningen ved avfyring gjør at disse ikke kunne være nærmere enn 30 km - så et mål 80 km vekk ikke er urealistisk. Men nå er oppmerksomheten rettet mot USA hvor galskap synes å ha grepet kongressen, hvor en idiot, McCarthy, rotet det meget stygt til mot et lite klikk av ekstremistene som får Trumps støtte, når disse måtte utvide gjeldstaket før 1. oktober som nå er bare få dager vekk. Dette kan påvirke all levering av våpen og assistanse til Ukraina. Lite tyder på at republikanerne vil tar til fornuften, der snakkes det om å bombe Mexico, kutte ut NATO, selge vekk Ukraina som sett med Nagorno-Karabakh, og så mye annet at det minner om pur vanvidd, på mange måneder har ingen militæroffiser fått en posisjon fordi en steingærne senator vil stoppe all "støtte" til abort innenfor militæret.

Her har man kjøpt det aserbajdsjanske argumentet med hår og hud, og flere har i tillegg demonstrert at de ikke forsto armenerhatet som er lik intenst som jødehatet, som brøt ut i året 1988 meget langt vekk fra Nagorno-Karabakh da tusenvis ble slaktet i total sanseløs voldsorgie utløst og arrangerte av nazistliknende bevegelser som hadde blitt inspirert av den ekstreme tyrkernasjonalismen. Armensk vold mot sivilister hendt i ettertiden etter flere hundretusener var fordrevet fra Aserbajdsjan i 1988-1991, blant annet som svar på liknende forbrytelser i en krig mellom folkemilitser som ikke hadde vært i krig i lang tid, da Sovjetunionen var et land som fornektet Genevekonvensjonene i lang tid. Disse 120,000 som flykter, gjort det fordi aserbajdsjanerne NEKTET å garantere disses sikkerhet under samtalene med de lokale myndighetene og det var istedenfor satt inn bevisste tiltak som å hindre medisinfrakt, legeassistanse og å begrense matleveranser som forbli symbolsk, for å tvinge ut den innfødte befolkningen, som hadde bodd der i tre tusen år. Og denne "strategien" lykkes med russernes hjelp. Det som skjer er folkemord. Meget mange, UFATTELIGE MANGE, klarer ikke å forstå hva denne definisjonen betyr, det innbar systematisk utryddelse av et folks eksistensrett og identitet knyttet til religion, etnisitet etc., - og tilhørighet. Så det som skjer i Nagorno-Karabakh hvor 120,000 som hadde vært terrorisert i lang tid i et land hvor begivenhetene fra 1988 er levende, er folkemord som betyr permanent utsletting av karabakh-armenerne - det er som hvis alle beboere med egne identitet i en norsk by skulle slettes bort. En nordmanns identitet knyttes til hans hjemsted. Mange tenker bare; "det er ikke folkemord" ved å ignorere lokalkarakter til fordel for mer vidtstrekkende identitet. Og mange tenker likedan "mord" betyr drap og død i større skala, dette er ikke riktig. Mange politikerne i Vesten kommer til å bli rettsforfølge for disses politikk. Putin har sviktet det armenske folket, og nå vil Alijev invadere Armenia, i første omgang for å ta Syunik-provinsen og renske bort 150,000 armenerne der, fordi den er "Vest-Zangezur". Og Putins folk ser ikke ut til å fatte dette når de kommer med trusler mot Armenias suverenitet som en alliansemakt! Jeg har ingen sympati for disse som er villig til å kaste lokalfolks rettigheter på søppelbøtta. INGEN.

Lancet-dronene fremdeles utgjør en meget alvorlig trussel, det var først etter ukrainerne fikk avansert ECCM og jammingsutstyr som monteres på alle våpensystemer det var blitt mulig å redusere tapsfrekvensen, men det er fremdeles daglige angrep med disse droner. Disse var en "game changer" - som ebbet ut akkurat som under den første verdenskrigen hvor det var ikke mangel på "game changers" som ebbet ut eller måtte transformeres inn i sinnrike doktriner som sett med stridsvognen. Lancet er russernes motstykke mot HIMARS. USAs "tafatthet" er mer snakk om politiske saker som Bidens arroganse, Sullivans sabotasje, republikanernes selvdestruktive atferd og forfeilede geostrategiske som politiske strategiplaner som strandes på fravær av langsiktighet. Dette kostet mange liv, titusener av soldater kunne ha blitt spart om amerikanerne ikke er "tafatte" som flere her i denne tråden har påpekt på egne ansvar. Motoffensiven har feilet, dette betviles ikke. Det er bare uker før høstregnet og mye tyder på at det vil bli en varm og våt vinter som forrige gang, som hadde kostet ukrainerne meget, da disses forhåpninger om en vinteroffensiv utebli fordi vinterkulden kom sent og var kortvarig, mens russerne lanserte deres egne vinteroffensiv mot Bakhmut. Historikerne ville ha sagt seg enig med meg om at motoffensiven i Søndre Donbass-offensiven er noe av det sløveste i historien, at den bare kan sammenlignes med de store offensivene i 1916 og 1917. Ukrainerne har nådd sine grensene, i fremtiden må de skifte om til større produktivitet per falne enn før for å fortsette krigen. Motoffensiven var "siste sjanse" før det vil svir for det ukrainske folket som har blitt meget skuffet over at suksessen utebli. Russerne har stoppet motoffensiven fra å bli en avgjørende offensiv som ville ha påvirket krigens gang. Men de har ikke stoppet ukrainernes vilje som nå er det eneste som presse fram motoffensiven som Haigs viljestyrke var det eneste som gjorde at de britiske offensivene i 1916-17 fortsatt og fortsatt. Alt som gjenstår, siden et gjennombrudd virker lite sannsynlig i den nære fremtiden om ikke noe drastisk skje, er gjenskapelse av leksen fra den første verdenskrigen; utmattelseskrig uten stans kun for å drepe og ødelegge mest mulig av motparten. Og her har ukrainerne et stort forsprang i forholdet til russerne ved at de kan lettere drepe og ødelegge på lang avstand - FPV-droner, bombedroner, selvmordsdroner, vestlig artilleri, HIMARS overgikk det meste russerne har, som oppdaget at intet hindring på bakken kan stanse angrep fra oven. Putin håper dermed at han vil vinne krigen og ta Ukraina ved å sende inn hundretusener etter hundretusener i en sløv marsj, "for å koke i hjel frosken" uten å bry seg om tapene - det russiske folket har valgt at de ønsker å lide og dø for en mann som i øyne på dem er Djevelen eller Guds stedfortreder. Selv kineserne har gått bort fra den gamle ideen om å kaste bort så mange menneskeliv som mulig for å fullføre sine ambisjoner. Da kan dagens krigføring med skyttergraver ikke fortsette for Ukrainas skyld.

Motoffensivens strategiske målsetning har blitt stoppet, dette hersker det ikke noe tvil om, det er bare taktiske vinninger så langt som Kastehemi mener - som støttes av Def Man i hans forløpende konklusjoner - slik at den strategiske hensikten, gjennombruddet, fremdeles unngår ukrainerne som nå har snart vært i sammenhengende offensiv siden 4. juni i under fem måneder, det er bare to uker igjen til det er 5 måneder siden starten, og oppmykingsfasen hadde startet allerede i midten av mai. Vi må helt tilbake til Første Verdenskrig for å finne liknende offensiver som hadde gått så sløv med så lite territoriale vinninger, selv ikke under Koreakrigen 1950-53 eller Irak-Iran krigen hadde man kommet ut for liknende. Det som Kastehemi gjort meget klart, som du ikke vil vite av, er at offensiven har blitt stoppet fra å skape strategiske resultater som med Somme-slaget og Verdun-slaget hvor de angripende partene klarte ikke å produsere strategiske resultater med disses kraftanstrengelsene - de oppnådd ikke deres mål. Fra et konservativ synspunkt har motoffensiven FEILET, den har istedenfor blitt en blåkopi av Somme-slaget fra 1916 og når høstregnet kommer i oktober - bare få måneder framover - risikere ukrainerne å gjenskape Passchendaele-slaget fra 1917 da britiske soldater måtte forsere sterke forsvarslinjer i dårlig grunn under høstregn til fots - og på ukrainsk hold er det sagt at offensiven skal fortsette til fots når det ikke lenge er mulig å bruke panserkjøretøyer. Ukrainerne skaffet seg så mange kjøretøyer med høy fremkommelighetsevne som mulig for et slikt scenario. Det er ganske store avstander, og en hær til fots er uten av stand til å motta logistisk støtte i vår tid. Da Haig måtte gi seg, hadde han ofret 300,000 soldater under en av de meste meningsløse skyttergravslagene i historien. Det tok ham fem måneder, og han hadde allikevel klart å unngå for gravende tap, men dessverre kan dette sammenlignes med ukrainernes meritter under motoffensiven. Vi vet ikke hvor mange ukrainske soldater har blitt drept/skadet, men det er kommet opplysninger om opptil 20,000 erstatningssoldater per mnd. og ved å dele det i to kan det være snakk om opptil 50,000 drepte og skadede, minst en femtedel kan ha blitt drept. Dette er meget for så marginale vinninger, en frembøying/salient på 20-25 km x 15 km har blitt skapt, og er aktuelt bare litt bedre enn Haig hadde vunnet. Da Passcendaele-slaget avsluttes, hadde Haig rykket fram bare 9-10 km. Ukrainerne hadde valgt å angripe der russerne var sterkest. Det er mulig at 100,000 soldater har blitt drept og skadet som et resultat av motoffensiven - som kan ha vært overgått av Bakhmutslaget! Alt ukrainerne har gjort, er å dytte russerne tilbake. De hadde gang på gang gjort vinninger som kunne ha vært utnyttet, men alle disse scenarioer sløses bort fordi det tok for lang tid slik at russerne hver gang lukket igjen disse muligheter - og disse var det ganske mange av i Vestfronten for over hundre år siden. De vestallierte hindres av dårlig kommunikasjon, seig motstand og velorganisert artilleriinnsats fordi når de var alltid for sent ut. Ukrainerne opplever det samme i dag, sterk jamming, suicidale motstandslommer som måtte ryddes - og fiendtlig observering gjør det umulig å konsentrere større styrker raskt nok. Da tyskerne brøt gjennom i 1918, hadde de lært at disse måtte kamuflere sine forberedelsene fra speiderfly og ballongbesetninger. I dag er det dronefly og bakkemonterte sensorutstyr. Ukrainerne sliter kraftig i møte med russiske motangrep - spesielt når de ikke kunne sikre sine nylige vinninger som måtte renskes for skjelvende russiske soldater som slåss til den siste patronen, en frivillig som hadde uttalt seg i X/Twitter, ment disse er et stort problem fordi de mister mye tid. Altfor mye tid, og altfor få overgi seg, mange som er uten av stand til å slåss, nektet å overgi seg så man måtte hente dem ut - bokstavelig talt! At russiske "soldater" slåss gråtende, dirrende, skjelvende med bannord og skrekkslagne uttrykk mens disse slåss og slåss, er dessverre altfor vanlig å finne i personlige beretninger nedskrevet av ikke-russerne som hadde slåss mot dem gjennom århundrene. Disse - selv om de ikke kan slåss som den frivillige hevder - bare vil ikke stoppe og vil ikke overgi seg. Vi så dette i Bakhmut. Og som vanlig, du evnet ikke å forstå seg på soldatmateriale. Ukrainerne kan snu motoffensiven til en suksess og oppnå de strategiske gevinstene som har unngått dem, men det er som med den russiske offensiven i Severodonetsk-fremspringet i sommeren 2022 og Bakhmut-offensiven som startet i november 2022 og sluttet i mai 2023, de strategiske gevinster stadig unngår de angripende. Hadde det ikke vært for Gerasimovs Falkenhayn-kloningstaktikk med hissige motangrep for å gjenerobre hver eneste gram jord, ville de ukrainske tapene ha vært langt større enn de russiske, som forbli like høye eller enda høyere. Ukrainerne er i britenes plass fra Haigs tid mens russerne er i tyskernes plass fra Falkenhayns tid. At det kunne skje et ekte 1.vk-skyttergravslag i det tjueførste århundret er helt ubegripelig.

Den ukrainske motoffensiven har feilet. Det eneste den produsere er å gjøre krigen seigere og blodigere, fordi russerne holdt seg på matta uten å bryte sammen, og ingenting tyder på at et avgjørende gjennombrudd er realistisk, for ukrainerne gang på gang bevist Frederik den stores tese om at det er lettere å drepe russerne enn å beseire dem, uansett hvor mye artilleri som tas ut, ses det at russerne bare fortsette og fortsette. Det eneste ukrainerne så langt hadde presentere er å dytte russerne, de har mistet hundrevis av panserkjøretøyer og titusener av soldater, påførte russerne minst like store eller større tap enn seg selv, men de har mistet all bevegelseskraft som trenges for et gjennombrudd, for de måtte avansere i store "hopp" på bare få hundre meter om gang, sende inn små enheter som rulleres ut fremfor å forstørre disse, og kunne ikke ha større styrkekonsentrering med egnede transportkapasitet uten å bli oppdaget og forhindret. Selv om russerne også har de samme plager, har de fordelen ved å være på defensiven og ressurser som kan settes inn fordi ukrainerne har et seriøst problem med å utnytte taktiske situasjoner før det er for sent. Tyskerne ville ha gjort det annetsteds, men da hadde de luftherredømme og meget kompetente offiserer i 1941-43. Selv om ukrainerne skulle ha lidd liten tap, har de taktiske forholdene med små enheter betydd at det tar for lang tid å kjempe seg framover og forsvare seg, og det tar enda mer tid for å renske ut fiender som ikke ville overgi seg, både frivillige og ukrainske soldater hadde forklart at meget mange russerne skjult seg, slåss i det skjult og unngikk å bli funnet så lenge, at det tok mye tid og ressurser fordi de kunne ikke ha motstandslommer med suicidale menn som vil angripe dem uten varsling. En frivillig ment at det tok så lang tid å tråle et område for russerne, at de mister mye tid og dermed utsettes for tung russisk artilleriild. Meget få blir tatt til fange, selv da ukrainerne kom over gråtende og dirrende russiske soldater, nektet disse å gi fra seg våpnene eller overgi seg, og måtte drepes. Det er hvordan russerne kunne stoppe motoffensiven, massevis av liv som hadde blitt så sterkt påvirket til å tro at deres skjebne var uunngåelig - og dette er karakterisk for russiske soldater siden år 1700. Da Napoleon beseiret russerne for første gang, var den russiske soldaten demoralisert, dårlig trent, sosialt utstøtt, elendig behandlet av offiserene og knapt mer enn kanonføde - ennå opplevd han og hans offiserer det samme som Frederik den store hadde oppdaget flere generasjoner før; disse er ikke soldater eller krigere. Vi ser dette fremdeles i dag.

Sist gang dette var sett i verdensbasis, var i Kampuchea under kontroll av det ekstreme Røde Khmer-folkemordregimet i 1975-1979, og før dette Hitler-Tyskland i 1933-1945 i Europa. Dette er ikke ment for krig mot Ukraina, dette er i realiteten forberedelser på en verdenskrig rettet mot NATO fordi Putin vil legge til grunn for en katastrofal krig uansett om han skulle bortfalle eller ikke, i fremtiden. Det vil ikke være overraskende om at meget mange russerne er skrekkslagent, men de er under et voldsomt redsel fordi det kom flere og flere signaler om at Putin har skapt en bunnløs redselskultur som gjør at ingen våger å kritisere ham, angiveri, mistro og brutalitet samt en voksende tro på at Putin er overnaturlig, er blitt vanlig i folkedybden. Sist gang et statsoverhode er så fryktet i et europeisk land, var da Stalin var i livet i 1953. Statsbudsjettslekkasjene, forsøk på rekruttering i andre land og retorikk samt sinnssvake løgnkampanjer på et skala som savner sitt motstykke i historien, gjør det klart at Putin har ikke bare gått for langt, men også at han trekker Russland med seg inn i katastrofens avgrunn der ingen klarte lenge å ha oversikt over noe som helst. Hans dyktige økonomiekspertene har mistet styringen, og redsel som presentasjonstrang og voldsom hjernevasking i regi av skruppelløse folk som ikke evnet å se konsekvensene, har gjort at de oppruster i samme måte som i Tsar-Russland i 1915-17, bare enda mer kaotisk. Det er mangel på diesel og bensin, og de offisielle forklaringene holdt ikke vann. Fordi det er overforbruk av kjøretøysbrensel i Ukraina pga. skiftet om til kjøretøystransport. Russland har blitt et troll som vil sprekke, det er ikke lenge et spørsmål om hvis, men når. Troen på Putin som et monster som skremmer de mektige og pengesterke individer i det øvre sjiktet av det russiske samfunnet gjør at mange er for redd til å sette seg i motstand, og dermed prøver å holde seg på "den rette siden", men den siste utviklingen tyder på at de er i ferd med å komme inn i samme utvikling som ekstremistene i Kampuchea - det er trolig bare et tidsspørsmål før barn trenes for å avlive smådyr for å herde dem. Dette er galskap som vil brennmerke det russiske folket for mange generasjoner.

Det er kommet ut mer om flykrasjet, ifølge seige rykter fra forskjellige kilder var flyet seriøst overbelastet at det ikke klarte å opprettholde kursen under landingen, opptil 147 mennesker skal ha vært om bord. Det er lik farlig å være overbelastet under landing som under start. Det er ikke første gang med Il-76 fly som har en seriøs designfeil, det har et meget rommelige interne volum i forholdet til motorytelsene under start og landing slik at overbelastning kunne skje, og ofte var det gjort med vilje. I 2003 krasjet en iransk Il-76 - med 276 mennesker om bord. I tillegg til menneskene var mye tungt last tatt om bord på flyet, som bare skulle i en kort avstand til Gao, og det er mulig at pilotene mistet kontrollen fordi de måtte stupe brattere enn normalt for å unngå potensielle trusler. Mange skal ha overlevd, og det meldes at skadede som evakueres fra Gao, skal være hvitehudede uniformerte menn.

Det er i Ukrainas interesse at russerne mister inntekter i Afrika. Det vil ikke være overraskende om SBU/GRU har fremtidige planer om å gripe inn i Sentral-Afrika hvor regjeringsmyndighetene har fått problemer med de egenrådige russerne, som i tillegg kan ha provoserte regimet i Tsjad gjennom Niger og Sudan. I Mali er regjeringsstyrkene på retrett, flere byer er omringet eller tatt, og disses angrepene bare provosere folk flest, som sluttet seg til rebellene eller islamistene - i Burkina Faso er hele nordre del av landet ikke lenge under kontroll, og islamistene har bitt seg fast i østre del av Niger langs grensen mot Nigeria og tatt holdepunkter i vestre del - hele nordre del er folketømt der ingen har kontroll. I Sentral-Afrika opplever afrikanerne at russerne bare var opptatt av å plyndre enn å garantere raske militære seirer. Støtten til RSF i Sudan opprørte mange, og SAF-regimet har i det minst en viss folkelig støtte tross disses hensynsløshet i ildkraftbruk. Ukrainas SBU/GRU er i realiteten lik mye KGB som russernes FSB, men de er langt mer humant anlagt - og under mye strengere sivilkontroll med en karakterisk lojalitet knyttet til total hensynsløshet, disse er mer lik Halo-spillets ONI enn hva mange realisere - for mens FSB siden 1993 hadde vært utenfor politisk sivilkontroll, hadde SBU/GRU derimot vært underlagt meget streng sivilkontroll som det første prioritet av de mange makthaverne siden selvstendigheten i 1991. Dette er hovedforskjellen mellom de to organisasjonene tross samme opprinnelse.

Det er enda verre. Det vist seg at flyet var fra det hviterussiske flyselskapet Rubystar Airways som Wagner hadde koblet inn for leveransekontrakt med regjeringshæren FAMA som trenger forsyninger inn i byen Gao som er nærmest satt under beleiring av tuaregene. Dette tyder på at russerne ikke vil risikere sine egne fly, og at situasjonen er ytterst alvorlig - et transportfly og et transporthelikopter gikk tapt ved Gao flyplass i september. De skal ha blitt skutt ned. Tuaregene og fulaniene skal ha blitt sterkt provosert av en massakre 14. september begått av russerne som på egne initiativ etter et overfall på disses kolonne langs Gossi-Gao vegen stoppet en buss og tvunget ut passasjerene, disse med reisekort som avslørt dem som tuareg eller fulani ble massakrert - 11 døde. Fulaniene er sint. 16 % av befolkningen i Mali er fulani, og disse er spredt langt sydover i kontrast til tuaregene som utgjøre 10 % og dominere hele Nord-Mali, ettersom majoriteten av befolkningen er ganske langt sydover. Alt tyder på at juntaen i Mali har gjort en ganske stygg bommert, og selv om det rapporteres at Putin vil sende hjelp til Sahel, er avstandene for lange og sårbar for vestlige inngrep. I Sudan virker det som at RSF er i ferd med å gå opp i limingen fordi stammekonflikter brytes ut, slik at RSF-militser begynner å massakrere hverandres sivilister. Men dette reduserte ikke RSFs fremgang i resten av Sudan, hvor SAF-styrker er i sårt behov for assistanse - og Ukraina skal være beredt til å gjøre det. Egypt vil selvsagt sammen med Saudi-Arabia slutte seg til Ukraina om å støtte SAF-styrkene mot RSF som mer og mer virker som en morderhorde bokstavelig talt.

ATACMS er for raskt for de fleste luftvernsystemer med unntak av S-400 og Pantsir, Tor-M og Buk vil ha en-to av ti sjanser mens S-300 kanskje bare kan ha tre-fire av ti sjanser, men hvis ATACMS med klasevåpen kan benyttes mot SAM-siter og logistiske baser, er dette meget verdifullt. Ukrainerne er i mangel på "anti-SAM weapons" a la B-52D fra Nord-Vietnam i desember 1972. S-400 kan ta ned ATACMS på avstand mens Pantsir må være i selve målområdet. Kertsjbruen vil ikke angripes med vestlige våpen, Storm Shadow/Taurus er for svak mot en så svær konstruksjon og ATACMS vil ikke være treffsikkert nok. Det være bedre å bruke store undervannsdroner mot de undersjøiske pilarene i den nordre delen av stredet. Men kryssermissilene virker helt fortreffende så langt som sist demonstrert under den ukrainske sjøoffensiven. Med lengre rekkevidde kan man lettere omgå sterk luftvernsforsvar.

Det meldes allerede nå at våpenstillstanden er brutt, de aserbajdsjanske styrkene fortsatt inn i Nagorno-Karabakh der forsvaret har gått i oppløsning etter kapitulasjonsnyheten kom ut, mange militssoldater desertert, andre nektet å adlyde ordre og troppene har splittes opp i selvstendige kommandoer som ikke nødvendigvis er lojalt mot ledelsen i Stepanakert - som aserbajdsjanske tropper rykker mot. Så langt ser det ut at denne fremrykningen er isolert, annetsteds har aserbajdsjanerne stått stille. Og fullstendig kaos oppstå da russerne vil evakuere flere tusen sivilister - ifølge offisielle erklæringer - men det kom fram at disse vil ikke flyr dem ut, og istedenfor forteller de fortvilede flyktningene som frykter for deres liv, og pressen i Armenia om at regjeringen i Jerevan hadde vetoet evakueringsplanen. Dette skal ha gjort Pashinyan og myndighetene i Jerevan rasende da dette utløse kaos blant armenerne. Det var i virkeligheten ingen evakueringsplan i forveien. Det er forresten observert at de russiske fredsbevarende soldatene virker åndssvakt, flere baser var bombet, de mistet en av sine viktige offiserer da 5 ble drept av aserbajdsjanske militære, de hadde hjulpet til med å evakuere sivilister, men de hadde også fulgt ulogiske ordrer som satt de evakuerte og dem selv i stor fare i møte med aserbajdsjanske militære som har innført blackout i de inntatte områdene. For øyeblikket virker det som at Pashinyan nå håper på at Alijev vil ikke angripe befolkningen i Nagorno-Karabakh fordi det er oppstått meget sterk politisk oppmerksomhet internasjonalt sett, spesielt i forbindelse med FN-dagen. Da må Vesten går rett inn med tyngde og sørger for at aserbajdsjanerne ikke forgripe seg på karabakh-armenerne. I mellomtiden er de armensk-russiske relasjonene blitt meget turbulent, kanskje på det verste noensinne i historien, selv pro-russerne som vil fjerne Pashinyan, kan ikke lukke deres øyne for virkeligheten om at Putin hadde tillatt angrepet på Nagorno-Karabakh.

Å, og forresten: flere tusen er meldt savnet. All kommunikasjon har brutt sammen, det er kaotiske tilstander og store deler av enklaven er ikke lenge under armensk kontroll. Ingen vet hvor de aserbajdsjanske vinningene er. Og samtidig snakker Macron om at aserbajdsjanerne må garantere armenernes rettighetene... han skjønner ingenting! Har de vestlige politikerne nektet å høre på folkemordeksperter og ekspertene på Kaukasus?!! Dette kan lede til at krigsforbryterdomstolen i Haag i fremtiden må sette flere vestlige politikerne under juridisk granskning i fremtiden om det skje folkemord i Kaukasus.

Dette må leses. Et folkemord har kunne finne sted på grunn av krigen i Ukraina.

Situasjonen i Nagorno-Karabakh er katastrofalt, men våpenstillstanden har gjort at armenerne kunne holde stand, det har kommet fram at aserbajdsjanske militære kan ha blitt påført stor tap, det meldes at 80 kan ha blitt drept, hvilken er meget ettersom majoriteten av armenernes tap skyldes droner og artilleri som ødela det armenske forsvaret. I mellomtiden er det voldsomme reaksjoner over hele verden blant de armenske emigrantene som i Russland og USA, mange er dypt forvitret over kapitulasjonen som hadde kommet som et stort sjokk på dem. Pashinyan er under ilden, men etter hvert begynner armenerne å innse at de var satt i en umulig situasjon. Og selv blant russerne merkes det at Putins støtte til aserbajdsjanerne er blitt vanskelig å forstå, de har ikke glemt nedskytningen av det russiske helikopteret i 2020, og nå fikk de meldinger om at aserbajdsjanerne har drepte 5 russiske soldater og at flere russiske baser hadde blitt ødelagt. Det er mulig at dette er simpelt for vanskelig moralsk sett å tolerere. Armensk-russerne i første omgang støtter den pro-russiske holdningen om at Pashinyan må gå, men etter hvert som tiden går, merker de at dette ikke er så enkelt. Det er tross alt Putins forhandlingsløsningen som hadde brakt Armenia i en situasjon hvor det er ikke mulig å støtte Nagorno-Karabakh, og da han nektet å gjenåpne Lachin-korridoren og hadde endog åpnet for en demilitarisering av enklaven samt åpning av trafikk - Zangezur-korridoren gjennom Sør-Armenia - det var en meget usedvanlig dårlig avtale som var kritisert av eksperter like etter den var offentliggjort, og som Pashinyan tvinges til å akseptere. Det er meget sterke paralleller med Doha-avtalen som ødela alt for USAs allierte i Afghanistan. Hvis pro-russerne hadde vunnet valget eller kunne avsette Pashinyan som kan kritiseres for uansvarlighet i 2019-2020, vil de også komme i den samme plassen som ham. Det var en umulig fredsavtale hvor Putin ikke var på armenernes side. Og nå signaliseres det at Alijev vil invadere Sør-Armenia, i strid med ordlyden i avtalen fra 2020 - som er brutt - forlanget han aserbajdsjansk kontroll over transportforbindelsen som skulle bare åpnes uten å krenke armensk suverenitet, og dette hadde armenerne sagt nei til. Mens Putin toet hans hender og deretter besluttet seg for å støtte Alijevs argumentene, uten å fatte at Iran er helt mot dette. Det er kommet meldinger om skuddepisoder ved Sotk. The U.S. Keeps Failing Armenians in Nagorno-Karabakh | Time Biden har trolig mistet alle armensk-amerikanernes stemmer, og den armensk-amerikanske diasporaen er ikke en svak part i det politiske spillet i USA, for det er kommet fram at Blinken og Sullivan hadde nektet å ta situasjonen på alvor og valgt å støtte Israels argumentet om å betrakte Aserbajdsjan som en front mot Iran, fram til Obamaårene hadde amerikanerne holdt Baku på en armlengde, men så begynner de å nærmere seg Alijev med politiske og militære assistanse. Da det kom kritikk mot dette i kongressen, kom det - The State Department says it is reviewing assistance to Azerbaijan but refuses to publicly enforce restrictions out of fear this would undermine peace talks with Armenia and push Baku into Moscow’s arms. Alle kan se at dette er idiotisk. "Fredssamtalene" er poengløst fordi Pashinyan forbereder seg på fullskala krig etter Alijev hadde brutt alle forpliktelser og tvunget Nagorno-Karabakh til kapitulasjon samtidig som han kom med klare løgn om å respektere Armenias suverenitet - og i den samme pusten forlange kontroll over armensk land. Som med Afghanistan det er for lite, for sent, og Biden som kunne ha brutt Trumps avtale med Taliban, valgt å respektere Putins avtale selv om det vil være i hans interesse om å bane seg inn. Det amerikanske presidentvalget er nå i sterk tvil, Biden er i øyne på et meget stort flertall for gammelt, og mange vil heller ikke ha Trump, slik at meget upopulære presidentkandidater vil da delta - og da mener det at det skal ikke stort til for å avgjøre valget. Armensk-amerikanerne med mye rikdom og innflytelse kan skade demokratene. De har nå meget gode grunner for å bli veldig sint, og karrierepolitikerne (Blinken, Sullivan medregnet flere) i det hvite huset kan risikere rettsforfølgelse i fremtiden om Alijev utrydde Nagorno-Karabakh og angripe Armenia. Amerikansk lov og internasjonal rett kan åpner for det. I øyne på verden har Vesten sviktet et land som ønsket disses hjelp, og det er ekstra ydmykende at det hendt da Biden holdt en tale i FN-bygningen om amerikanske verdier og beskyttelse av andre stater.

Forresten er dusinvis på dusinvis av dronefly på vei mot Krim-halvøya på et skala som ikke tidlig har vært sett. Massevis av eksplosjonslyd i det beksvarte nattemørket. Luftvernforsvaret ser ut til å ha hatt meget seriøse problemer, etter tapet av to S-400 batterier vendt mot nordvest og flere radarinstallasjoner har et stort gap blitt åpnet, som flere Storm Shadow kryssermissiler tok seg gjennom og ødela en HQ med kommunikasjonsfasiliteter i Sevastopol omegn om dagen. Den ukrainske sjøoffensiven fortsetter med full styrke.

Det er valg i Polen. Det skal være parlamentsvalg 15. oktober 2023, og det er observert at PiS-regjeringspartiet er på vikende front, de er nemlig ned på gjennomsnittlig 35-38 % ifølge målingene - de har for lengst mistet hele Vest-Polen og en stor del av byene, nå meldes det at de er i ferd med å miste store deler av det rurale landet. PiS har blitt utsatt for alvorlige korrupsjonsskandaler i det siste samtidig som det merkes en viss tretthet blant velgerne. Mange liker ikke utviklingen som har gått i feil spor, det føles fra høyt til lavt at PiS hadde gått for langt. I det minst er den polske støtten til Ukraina ikke sterkt svekket, selv om det er oppstått trøbbel pga. kornkonflikten - og det har vært meget mange episoder med polsk irrasjonalitet som reverseres gang på gang, som sett med tullet med reparasjon av skadede stridsvogner i Polen. Det vil ikke være overraskende om at det vil komme reaksjoner også innad i PiS.

Det er fordi folkeretten avgjort dette; hvis Nagorno-Karabakh hadde republikkstatus kunne det ha vært annerledes, men den var bare en provins med autonome selvstyrerettigheter fram til 1988, i likhet med Kosovo. I slutten har Aserbajdsjan suverenitetsretten over territoriet, dette kan synes veldig urettferdig, men dette er ganske forstående - vi trenger bare å se på Putins oppstykkingsstrategien i Ukraina for å forstå det. Dessuten finnes det et ekstra problem for et vestlig inngrep; Tyrkias fiendtlighet og faktumet om at det bare er gjennom georgisk luftrom det er mulig å komme dit. Armenerne har det grusomme uflakset ved å være omringet av land som ikke har et godt forhold med Vesten. Hvis det var fysisk mulig, ville utviklingen ha gått meget annerledes. Armenerne trodde på Russland, de hadde vunnet med russernes velsignelse og inngått en militærallianse med Kreml der de stilt egne territorium til stilling for russerne som derfra dominerte hele Kaukasus og opptre som en balansemakt mellom de forskjellige kaukasiske landene samt holdt Tyrkia og Iran på avstand. Dette fungerte utmerket fram til 2012, da begynte Putin å lage trøbbel med aserbajdsjanerne og armenerne. Netanyahu, som pisket fram Iran-hysteriet for å få mer makt i Israel, var meget spesielt opptatt av Aserbajdsjan, men israelerne flest respekterte den russiske dominansen - fram til 2012, da begynte israelerne å sende våpen og teknologi uten noe som helst restriksjoner, og dette forverret seg jo mer Putin behandlet Baku helt tankeløst. Dette uhellige forholdet manifestert seg for alvor i 2016 da israelerne fikk en viktig militær rolle i den armensk-aserbajdsjanske konflikten, og det var fra akkurat dette året russerne begynte å tape terreng. Det var Israels hjelp som gav Aserbajdsjan seieren under den andre Nagorno-Karabakh krigen, og dette fortsatt fram til i dag - som kan ende med kulturell folkemord hvis Nagorno-Karabakh forsvant for godt. Samtidig hadde det vist seg i 2023, at Netanyahu egentlig aldri har seriøse planer om å angripe Iran, istedenfor hadde han destabiliserte situasjonen - og Putin håndtert dette veldig dårlig. Som et resultat av Syria etter den russiske intervensjonen i 2015, gikk Putin tett på Israel og brakt dem under "kontroll" og deretter snu opp-ned på russiske prioriteter ved å komme Erdogan i møte fra 2016. Armenerne på sin side opplevd en demokratisk vekking med "den armenske revolusjonen" i 2018 som respons på vanskjøtsel, korrupsjon og lovløse tilstander som hadde etter hvert kommet utenfor kontroll. Pashinyan kom til makten, og i det første året så det ut at russerne aksepterte dette, men han kom raskt i konflikt med Putin som nektet å akseptere hans politikk om armensk suverenitet, og dette begynte i året 2019. I fakta, da Putin tapte i Libya og Syria mot Erdogan, var det straks lagt merke til at han disavansere seg fra armenerne, og deretter oppmuntre fram en pro-russisk opposisjon mot Pashinyan uten noe tanker på konsekvenser. I dag vet Pashinyan at hans politiske karriere er muligens lagt i ruiner.

Hvordan klarte de to stridsvognene å komme så tett på hverandre? Noen ganger er hekklinjene så steinede at disse ikke kan krysses, og det er mulig at den ukrainske T-64BV og den russiske T-72B3 var uten av stand til å "se" hverandre gjennom den sterke løvtettheten - helt til de kom til en åpning der de fikk syn på hverandre. På den avstand kan endog en T-54 skader en Leo2A6. Det vi ser på opptaket er ikke annet enn mord.

Dette opptaket - eller to opptak - er 100 % umulig! For det første, flybasen ligger 67,5 kilometer fra nærmest land under russisk kontroll over Dneprfloden, for det andre, rekkevidden for Lancet 3 er oppgitt til kun 40 km - og ZALA spotterdronen flyr knapt lik så langt. For det tredje, opptakene vist at angrepet kom fra nord, som betyr en omvei på hele ti til tjue ekstra kilometer! Dette er det fjerde uforklarlige droneflyangrepet dypt inn i Ukraina i juli-september, opptak fra disse angrepene var på lang hold og vist derfor ikke våpenet, men her er det mulig å se at en Lancet 3 - ikke den større 3M - har blitt tatt i bruk for å skade et MiG-29 fly. Dette kom helt uventet på ukrainerne som ikke hadde ventet seg et slikt angrep fra nord med russerne omtrent 70 km til sør. Da er det bare en logisk forklaring på dette; det er en Lancet-celle som har blitt smuglet inn i Ukraina og deretter opererer i det skjulte med et fåtall Lancet-droner og trolig et par ZALA spotterdroner. Denne cellen som kan ha bestått av sivilantrekket spetnatz-soldater, må ha vært i stand til å komme inn i Ukraina og deretter opererer der uten å bli oppdaget av SBU/GRU som fram til 19. september kan ikke ha innsett at et slikt scenario har oppstått. Ut fra hvordan alle fire angrepene hendt, må det mene at Lancet-cellen er i Kirovohrad oblast, som er den andre tynneste befolket oblasten i landet med mange landeveger og øde områder med grisgrendeforhold.

Den armenske kapitulasjonen i Nagorno-Karabakh er veldig uventet, men egentlig ikke overraskende fordi russerne sviktet dem og det armenske forsvaret hadde regelrett kollapset under fly- og artilleriangrep, slik at den politiske ledelsen som vet de kan ikke vente på assistanse fra Armenia som er uten av stand til å redde dem, ikke så annet utvei enn å dra straks til russerne og bad om at de vil kapitulere, i et håp om å få russisk beskyttelse i mellomtiden. Pashinyan hadde håpt og håpt, på at Putin vil gjøre noe i slutten, for han vil provosere russerne til å "få noe gjort" ved å gå mot vest, men jeg tror ikke han eller andre hadde fattet at djevelen i Moskva skulle bryte helt med alle regler og la Armenia i stikken. Han hadde likedan håpt på at Vesten vil gjøre noe, men det som kom derfra har blitt en mektig skuffelse som kommer til å få politiske og juridiske ringvirkninger for flere regjeringer inkludert Biden-administrasjonen. Men i slutten tapte han gamblingen, og må dermed redde den armenske staten. For det meldes at Teheran hadde informert ham om at russerne hadde prøvd å få dem til å akseptere en aserbajdsjansk invasjon av Sør-Armenia. Putin på sin side kan ha kommet i troen om at han er listig, men der tar han feil. Han tror muligens at han kan fortsette med å beskytte Nagorno-Karabakh i vente på "reintegreringen" inn i Aserbajdsjan, men enhver ekspert - og etterkjølen av den andre Nagorno-Karabakh krigen - ville ha sagt fra om de våger, at dette er urealistisk. Allerede nå er titusener i ferd med å flykte, og ettersom vegene ut er sperret, har de dratt til flyplassen i enklaven - armenerne er meget smertelig klart over risikoen, alle sivilister som hadde blitt værende under den forrige krigen var systematisk myrdet. De er skittsredd aserbajdsjanerne som jødene vil være redd for nazistene. Dette klarte ikke Putin, som har seriøse problemer med å forstå menneskelige reaksjoner, å fatte. I slutten taper alle på vanviddet som Putin hadde lagt opp til, også ham selv. Nagorno-Karabakh er dødsdømt, alle spor etter tre tusen år med historie vil bli utslettet under et folkemord som verden valgt å tillate. Da året 2019 gikk mot ende, trodde armenerne at russerne vil for alltid være deres beskyttere så lenge de forbli lojalt, og Pashinyan som en demokrat var helt innforstått med det, og han fant tross alt aksept i Kreml - med få unntak, det ene av disse var Putin selv, som siden den gang begynte med å oppføre seg avsindig og irrasjonelt. Allerede flere år i forveien var det latt merke til at Putin tok altfor lett på saken omkring Nagorno-Karabakh etter han var gjenvalgt for tredje gang i mars 2012, inntil dette året hadde han behandlet Armenia og Aserbajdsjan i tråd med den russiske interessen om å beholde dominansen i Kaukasus - men så begynte han å behandle aserbajdsjanerne og armenerne ganske stygt. Han oppførte seg som hvis disse var hans undersåtter, og deretter innledet liknende politikk mot dem som mot Ukraina i 2004-2014. Da begynner alt å gå galt.

Dette er korrekt. Den aserbajdsjanske staten i virkeligheten er av ny dato, og det aserbajdsjanske folket besto ikke engangs av en folkegruppe, da den egentlig besto av forskjellige stammer med lite felles utover språk og religion, disse nektet å la seg tiltales med annet enn "tartarer" i eldre tid, det var ikke engangs en aserbajdsjansk nasjonalidentitet for 150 år siden i sterk kontrast til armenerne - og dagens aserbajdsjanerne er lite beslektet med det opprinnelige folket som kalles albanerne som hadde en egne kristen stat fram til 700-tallet da araberne undertvunget seg denne staten, som forsvant i de etterfølgende århundrene som et resultat av den iransk-tyrkiske folkevandringen fra 900- til 1100-tallene. Den opprinnelige albanske kulturen ble utryddet som et resultat av tvungent islamifisering og deretter omskiftet til nomadeøkonomi, innflytterne som kom fra øst, begynte å fordrive de gjenlevende og omgjort landet til et stridspunkt mellom ulike muslimske imperier fram til 1700-tallet, da Islam ikke erkjenne etnisitet eller nasjonalitet som identitetssak. I sammenligning klarte armenerne å holde stand og ettersom disse hadde kunne beskytte sin kultur ved å gjøre seg nyttige for muslimske tyranner som trenger tollere, skattefolk og andre som kunne beskatte og fortolle folk uten å vekke sinne mot seg, hadde disse fram til slutten på 1800-tallet blitt stort sett latt i fred selv om pogromer og massemord for hender på fanatiske muslimer hendt mer og mer hyppig gjennom århundrene. Da russerne undertvunget seg dagens Aserbajdsjan, oppdaget de til deres overraskelse at tartarene var ekstraordinært tilbakestående med usedvanlig lite lese- og skrivekunnskap, og stort sett helt uteblitt fra administrative stillinger som embetsvesen som var overført til bedre utdannede folk som tyrkerne, perserne og armenerne. Bare 5 % kunne lese og skrive i år 1897, ekstremt lavt selv blant muslimene den gang. Dette fortsatt helt fram til etterkrigstiden, det er med gode grunner hvorfor armenerne hadde en viktig rolle som administrative, forretningsfolk og byråkratene i sovjetrepublikken fram til 1988. Det tok hele to-tre tiår for aserbajdsjanerne å løfte seg til det samme nivået som sine nabofolkene etter fordrivingen av armenerne i 1988. Aserbajdsjan er derfor en meget ung stat etter alle standarder i verden. Nagorno-Karabakh er derimot et meget gammelt land som i tre tusen år har vært befolket av armenerne, som kunne føre sin historie tilbake til 700 f.kr og var allerede navngitt som en av de 15 provinser i det armenske riket ved år 170 f.kr, "Artsakh" som benyttes den dag i dag - fram til nylig. Dette landet for armenerne er hva Kosovo er for det serbiske folket, men i motsetning til serberne har albanerne aldri mistet majoritetsrollen eller direktestyreretten, for de muslimske herskerne i realiteten aksepterte selvstyre i sine erobrede territoriene så lenge lojalitet og skatteplikt står ved lag som ethvert imperium. Det er ruiner og annet bevis der som avslørt at dette er armensk land, og at armenerne er et urfolk i kontrast til tyrkerne og aserbajdsjanerne. Som i Balkan var de kristne provinsene underlagt prinser som får "beskyttelse" og dermed retten til å regjere i bytte mot sin lojalitet og skatteutbetaling, og dette var overført til tsar Paul under fredstraktaten i 1799, da sverget de fem prinsene sin lojalitet mot den nye herskeren med "land allocation, rights and privilege". Så Nagorno-Karabakh i realiteten var et rike i meget lang tid lenge før Aserbajdsjan underlagt en rekke imperier, sist ut var det russiske imperiet siden 1822, da hadde russerne etter over tjue år underlagt seg Armenia og Nagorno-Karabakh, og integrert dem i sitt imperiet. Men så oppsto armenerhatet først i Tyrkia, deretter i Aserbajdsjan, og dette var egentlig ganske nytt, for dette bunnet ikke i det hele tatt i religiøse motsetninger, men som en meget monstrøs identitetsoppbygging for å skape fram en nasjonalidentitet basert på å utpeke og utrydde fiender som begrunnelse for å skape nasjonal forening. Dette ble ikke bedre av den underliggende fanatismen i folkedybden skapt av Islam, gang på gang mistet tyrkiske makthaverne kontroll på sine folkene når disse gikk berserk, noen ganger med katastrofale resultater som tapet av Hellas, Balkans opprør og tapet av Kreta i 1896. Der hadde muslimene oppførte seg så dum, at de maktet ikke å innse at de ødela seg selv. Dette har ikke forsvunnet, for denne holdningen holdes i livet i Tyrkia hvor antiarmenismen fortsetter, og det var fra Tyrkia disse nazistiskinspirerte ultranasjonalistene hentet deres inspirasjon i 1980-årene. Stalin flyttet ikke grenser - han skapte dem fremfor å følge fornuftige regler for å bestemme hvor grensene skulle gå, og den russiske ekspansjonen hadde fulgt til at et muslimsk enklave oppsto sørvest for Nagorno-Karabakh/Armenia. Denne tvisten gjort det vanskelig å forene Armenia med Nagorno-Karabakh, og bolsjevikene som selv var antireligiøst, nektet å realisere sakens innhold under en tro om at etnisitet er ubetydelig i det lange løpet. Dette fulgt til at sovjeterne i Moskva stadig avslo alle anmodninger om å overføre Nagorno-Karabakh til Armenia så lenge Sovjetunionen besto, og gang på gang demonstrerte Kreml at de simpelt ikke forstå hvor dypt konflikten stakk. Dagens konflikt begynte i 1973. Det var da Alijevs far, Heydar Alijev, begynte med å underminere den autonome regionens selvstyrerettighetene. Nå vil hans sønn fullføre ødeleggelsen av Nagorno-Karabakh. Det blir veldig feil når en stat som bare er over hundre år gammelt skulle ødelegge et tre tusen år gammelt samfunn.

Det meldes at ukrainske militære støtter SAF regjeringsstyrkene mot RSF-militsstyrkene (som har gjort seg skyldig i folkemordhandlinger i Darfur i sommeren), en rekke FPV-droneangrep var sett i Khartoum mot pick-up kjøretøyer, spesielt langs en bro som er under kontroll av RSF. Sudan: Ukraine's special services 'likely' behind strikes on Wagner-backed forces, a Ukrainian military source says | CNN Ifølge CNN hadde russerne i hemmeligheten etablert en smuglingsoperasjon for å sende våpen til RSF (sannsynlig med støtte av Emiratene som måtte stoppe da det var avslørt at de sendt våpen i fordekte nødhjelpsleveranser med fly) fra Tsjad, en kolonne på 100 kjøretøyer var observert i byen al-Zurug - som kontrolleres av RSF, disse hadde sannsynlig kommet fra Sentral-Afrika. Bare dager etter dette kom de første FPV-angrepene i Khartoum, og det er visuelle dokumenter som tyder på at en europeer hadde benyttet ukrainsk droneutstyr i tjeneste for SAF. Only when the UAE helps Putin does the West panic about its malign influence | Middle East Eye Denne russiske innblandingen som ledet ukrainske hjelpetropper inn, har satt et meget grelt søkelys på Emiratene som har plutselig kommet i konflikt med vestlige interesser. Det er oppdaget at Emiratene hadde gitt omfattende militærhjelp til RSF, som har blitt oppdaget å ha startet og fullbyrdet et folkemord i Darfur mot en afrikansk folkegruppe, masalitene, som opprinnelig talt 145,000 mennesker for tjue år siden - siden den gang var disse utsatt for utrydning av RSF militser på ren rasistisk grunnlag, og de siste overlevende søkt tilflukt i byen Geneina som ble inntatt i 22. juni. Hele befolkningen ble utrensket, mellom 5,000 og 10,000 ble drept i skånselløse slakting av menn, kvinner og barn, mens resten flyktet ut til Tsjad. Så langt har ingen ønsket å forbinde Emiratene med folkemordet på masalitfolket eller RSFs hensynsløshet under borgerkrigen. Dette kan endre seg som et resultat av CNN-avsløringene. Nå er det forskjellig. Det har blitt oppdaget i august 2023 at flydelvarer og elektronikk som brikker har blitt sendt til Russland i brudd på de amerikansk-europeiske sanksjonene. Plutselig tvinges presidentene og statsministre til å se virkelighetens brutale sannhet, nemlig at Abu Dhabi har blitt en farlig destabiliserende makt som hadde kunne operere relativt fritt under dekning av Jemenkrigen siden 2014, og dette er Obamas skyld, da han gav gulfstatene "blankofullmakt" for aktiv innblanding i andre land allerede i 2011. The human cost of MBZ's wars is of little interest to him. His game is power projection. He is the spider at the centre of an increasingly large web MBZ står for Mohammed bin Zayed, som hadde tatt fordelen av krigen i Jemen for å okkupere forskjellige land, skape innflytelsessfærer dypt inn i Øst-Afrika og deretter oppmuntret fram destabiliserende prosesser til stor skade for folk og land rundt omkring. Iran som misliker dette, har gjort Abu Dhabi til hovedmål nr. 1 for ethvert gjengjeldelsesangrep om disse skulle komme under amerikansk-arabisk angrep. Mens bin Salman i Saudi-Arabia vil slutte fred i Jemen og omanerne vil opprettholde stabiliteten i egne omkretser, er det sett at MBZ aktivt saboterer dette. Gjennom Haftar i Libya som ble hindret av Erdogan fra å ta Tripoli og avslutte borgerkrigen i 2019, fikk MBZ en direkte forsyningsrute til RSF gjennom russerne som hadde kommet til Sentral-Afrika og etablert seg der, selv om disse gjort ingenting for å slå ned opprørsgruppene der i et land som mer eller mindre er kommet i lovløshet (dette skyldes Hollande i Paris som brøt en militæralliansetraktat i desember 2012 i strid med alle råd og Tsjads uansvarlige politikk som i slutten fikk tyrannen Idriss Déby drept i april 2021), og beriket seg på landets rikdommene. Derfra kan våpenleveransene kommer videre til RSF. Gulfaraberne i Abu Dhabi - som er blitt kriminelles yndlingssted bokstavelig talt fordi de kan dra dit uten å frykte utlevering - er blitt meget beryktet for meget blodstenkede gullhandel. Det er mange ettersøkte fra Norge med milliarder av kroner som er der. Nå er amerikanerne og europeerne nødt til å innse at Emiratene er blitt for farlig å forbli "venn" med, spesielt siden MBZ har gått rett i armene på Putin og blitt en destabiliserende faktor. One might have thought that people in Washington and European capitals could start putting two and two together - record instability and the movement of displaced peoples across Sudan, Libya, Tunisia and the Sahel, and record numbers of migrants arriving in Lampedusa. Det har ukrainerne gjort de vestlige oppmerksomt på med deres intervensjon i Sudan. Det er ikke bare russerne som destabilisere Sahel, emirataraberne under ledelse av den hensynsløse MBZ gjør det også. Dessuten er MBS i Saudi-Arabia skikkelig sur på MBZ, som også har kommet på kanten med iranerne som er trøtt av Erdogan om de ikke skulle ta seg av en mini-Erdogan i tillegg.

Dette er lite sannsynlig, hvilken kan betyr at det er store uregelmessigheter i rapporteringen av militære tap i forbindelse med utbetaling til de etterlatte og pårørende som måtte forsørge de skadde. Det vil knapt være overraskende; fra de tsjetsjenske krigene var det oppdaget at ikke bare var tapene skjult bort, de var også gjenstand for korrupte virksomheter hvor utbetalingssummer stjeles i fordekte handlinger. Dette kan ha hendt på mye større skala i dagens krig hvor amerikanske opplysninger ment så mange som 1,5 mill. fra Russland har deltatt i krigshandlinger, og en nylig opplysning er at over 700,000 har blitt avmønstret eller overført ut av aktiv kamptjeneste. 230,000 døde har blitt registrert i en offisiell dokument om krigserstatning til de pårørende, og dette skal bare være innenfor den russiske føderasjonen. På mange steder virker det som at artilleri var ikke den store dreperen blant russerne, men droner som ofte påførte dem store tap over tid endog langt vekk fra der stridighetene hendt. Og på mange steder hvor disse gikk til hissige motangrep (VDV-styrkene tvunget seg inn i skyttergraver vest for Verbove hvor de kom inn i hissige kamp med ukrainerne) var de regelrett meiet ned med mitraljøse- og maskingeværild. Ubekreftede meldinger vil at tropper med spader sendes forut for å grave ut feltfortifikasjoner for angrepsstyrker, bare for å bli slaktet. Sidesprang fra Afrika: Situasjonen i Mali har blitt katastrofalt. Timbuktu og Gao har blitt satt under beleiring av de allierte opprørsstyrker - som har trolig tatt kontroll over hele nordbredden av Nigerfloden fram til byen Lere, hvor regjeringsstyrkene mistet en militærbase og to fly (begge L-39 fly). Fra Lere er det ikke langt til Mopti, bare 150 km vekk - et steinkast i Sahel. Kuppmakerne i Mali, Burkina Faso og Niger har inngått en militærallianse for å støtte hverandre mot eksterne trusler som mot interne fiender - "ASS", som på engelsk er ikke et tiltalende ord, forkorting for "Allianse of Sahel States" - som kunne ha vært unngått med bruk av fransk - som disse har benektet som lingua franca- da betyr det "l'Alliance des États du Sahel" (AES). Juntaen i Burkina Faso har innført fastpriser på nødvendighetsvarer, men det er et meget stort spørsmål hvem som skal betale i et land hvor transportutgiftene har eksplodert pga. oljepris vers inflasjon. Hvis dette tvinges på selgerne uten subsidiering som er altfor kostbart, kan det ruinere nasjonaløkonomien. I Niger er sanksjonene i ferd med å kvele økonomien fordi Nigeria begynner å bli ganske sint. Ikke minst fordi Russland vil sende våpen til Ass. En perfekt eksplosjon er i full gang i Afrika. Dette skyldes flere dusin militære som hadde blitt trent av amerikanerne, som har stoppet treningsprogrammet på anmodning av kongressen som spør hva det er som foregår, og en voksende russisk innflytelse som endt opp med å skape umulige situasjoner i Sahel.