JK22

Dette er et dommedagsscenario. Meget få vet om faren ved å detonere et nukleært stridshode i en planets magnetosfære som er årsaken til et internasjonalt forbud nedfestet i Romtraktaten fra 1967. Magnetosfæren er egentlig radioaktiv, med positive ladede partikler mens en atomeksplosjon vil produsere negative ladede partikler. Hvis de to forskjellige artene blandes, vil det få meget uforutsette konsekvenser, blant EMP-effekter. Da Operasjon Starfish fant sted i juli 1962, ble forskerne og politikerne meget dypt sjokkert da all elektronikk - selv hardføre - ble slått ut over hele Stillehavsområdet, spesielt i Hawaiiøyene som mistet all kommunikasjon med resten av verden. Dette sammen med liknende erfaringene fra andre prøvesprengninger fulgt til et umiddelbart forbud i 1963, som fremdeles er i kraft, om å utløse atomvåpen i atmosfæren og spesielt det jordiske nærrommet. Det er en lang rekke traktater som vil bli brutt, som blant annet har FNs høyeste prioritet, da dette er sivilisasjonstruende, om russerne skulle ha slike planer - og det er et stort problem her; på grunn av magnetosfæren som omfatter hele verden kan en atomdetonasjon utrydde flere titusener satellitter. Digitalisering gjør moderne satellitter langt mer sårbart enn mange ante. Dessuten vil EMP-effekten slå ut strøm og kommunikasjon på jordoverflaten, som kan utløse skader i flere trillioner dollar som minsteestimatet. Dette i seg selv kan slå ut hele menneskesivilisasjonen. Og millioner døde. Da er USA NØDT til å slå alarm over hele verden. Og for Russland er dette i praksis en selvmordsbombe, tror de i ram alvor at Beijing ikke vil hoppe rett i taket i blind raseri og beordrer alle menn om å invadere Russland?!! Her må dette undersøkes og begrunnes, hvis Putin har ambisjoner om å bruke atomvåpen i det jordiske nærrommet - er dette noe som ALLE må reagere meget hardhendt mot. For det er i samme liga som klimakrisen.

Dette ser ut som autentiske opptak som bare kunne ha kommet gjennom SATCOM, man kunne se hvordan dronebåtene pepres med mitraljøseild og flere kan ha blitt ødelagt underveis. Men svermtaktikken i slutten var blitt for mye, og detonasjonene fra de eksploderende dronebåtene kan ha slått inn skrogpaneler slik at landingsskipet "Caesar Kunikov" fikk banesår som gjør at etterfølgende dronebåter kunne storme rett på. Det som er veldig overraskende, er at de ukrainske dronebåtene hadde kunne samle seg uten å bli oppdaget av flypatruljene, muligens fordi de hadde tatt seg ut om natten, og dermed var i stand til å angripe landingsskipet som ikke fante om faren utenfor kysten av Sevastopol - eller mer presist klippene mellom Sevastopol i vest og byen Jalta i vest på den østre delen av Svartehavet. Dette er helt nytt for russerne som hadde trodd dronebåtene ikke kunne så langt og så samordnet under koordinert ledelse så langt østover. Dessuten hadde man forventet angrep vest for Sevastopol - og var regelrett forbigått på egne flanke i sør. Dette blir kostbart for russerne.

NIKS. Altfor mye lidelse har hendt. Jeg synes det er veldig merkelig at norske forskerne er så beinhardt på å si at man har rett til å gjøre motstand mot en okkupasjon når man ikke finner dette som annet enn en advarsel i de etablerte krigsreglene utarbeidet blant annet i Genevekonvensjonene som forby slik væpnet motstand om dette ikke kan forsvares, som med artikkel 68 som tillatt dødsstraff med ordene " - The penal provisions promulgated by the Occupying Power in accordance with Articles 64 and 65 may impose the death penalty against a protected person only in cases where the person is guilty of espionage, of serious acts of sabotage against the military installations of the Occupying Power or of intentional offences which have caused the death of one or more persons, provided that such offences were punishable by death under the law of the occupied territory in force before the occupation began - " Det er et meget stort og komplisert internasjonalt regelverk over okkupasjon, annektering og kolonisering som har blitt bygd inn i den Internasjonale Humanitære Loven, spesielt i 1865-1949 da slike praksis var meget utbredt verden rundt og det er fremdeles okkuperte regioner i tillegg til Palestina. En generell forståelse er at motstandsrett bare er gyldig om okkupasjonsregimet forbryter seg mot de etablerte reglene som har blitt fastslått, og her er palestinerne og israelerne på randsonen. Men noen ganger; når motstand er meningsløst, må dette oppgis fordi det bare forlenge lidelsene og forverre situasjonen fordi en kan ikke gjøre motstand uten en strategi som er i stand til å produsere ønskede resultater for det okkuperte folket i alt fra lettelse til frigjøring. Hamas har aldri en slik strategi på plass. Da nedslaktningen hendt i Sri Lanka, ville denne ha vært legitimt og akseptert som et lovlig maktinngrep før 1949 ettersom ansvaret vil da hvile på den forsvarende parten som hadde oppbrukt alle muligheter for å vinne eller holde stand, og dermed ikke kunne annet enn å kapitulere for å spare egne folk for unødvendige lidelser. Tamiltigrene var 100 % fanatisk selv etter standardene om fanatisme, og sloss til siste mann og kvinne. Hamas er i dag trolig kommet dit og har blitt så sterkt svekket, med sitt folk kastet ut i armod, at kapitulasjon eller en framforhandlet avtale hvor man må erkjenne nederlaget og gi vinnersiden gevinster som frigivelse av gislene blant annet, er nå det eneste alternativet. I mellomtiden går palestinerne ut av Rafah, det merkes at disse hadde fått nok av Hamas, og er ikke lenge villig til å oppholde seg på disses diktater. De tar nå større og større sjanser for å komme seg bort, endog ved å oppsøke israelerne og ber om oppholdsrett. Mens samtalene fortsetter, har palestinerne stemmet med sine føtter, de vil ha en slutt - uansett hva Hamas enn skulle si.

100 % uakseptert og i total brudd på den transatlantiske traktatorganisasjonen som selve navnet antyder, er basert på Atlanterhavspakten fra den 4. april 1949, som har blitt ratifisert av 31 land som adopterte alle fjorten artikler i traktaten utarbeidet av John D. Hickerson i spissen for en komite som hadde som oppgave å utarbeide en allianseordning hvor den amerikanske militærmakten ikke vil overstrekke seg og styrke allierte statenes forsvarsevne inntil de kan avbelaste amerikanerne ved å delta i den kollektive byrden, som fordeles på samtidige alliansemedlemmer etter disses kapasitet og evne. Det er hvorfor traktaten på norsk kalles pakt. Norge er en av de første signatursmaktene, under prinsippet om å være likemenn underordnet en felles allianse. Det som Kellogg forslo i realiteten nøytralisere Casus foederis-prinsippet som er selve livhjertet i alliansen, og som Artikkel 5 er basert på, som i praksis involvere hele alliansen istedenfor deler av den i tilfelle et angrep på en medlemstat. Den har blitt aktivisert bare en gang på vegne av USA i forbindelse med 11. september, og som utgjør det legale grunnlaget for NATO-medlemmenes deltagelse i ISAF (International Security Assistance Force) i Afghanistan i 2003-2014, som også var et FN-oppdrag i tillegg. Så det er rett og slett umulig å ha medlemsnivå for rettferdiggjøring av Artikkel 5 uten å bryte pakten og ødelegge eksistensgrunnlaget for Artikkel 5, da dette kan lede til uønskede konsekvenser som når små medlemmer må måles mot store medlemmer. Så Kellogg kan ha kommet med det som en redningspakke, som må da betyr at situasjonen omkring Trumps fiendtlighet mot NATO - og det amerikanske alliansesystemet som omfatter flere dusin land utenom NATO - er mer alvorligere enn antatt, for det var mest sannsynlig for å tilfredsstille Trump fremfor som en "løsning". Det måtte ha fått NATO-medlemmer til å se rødt for da mener det at alliansen avhengiges av den amerikanske presidentens luner og et upålitelig politisk system i et enslig land fremfor annet. Det eneste dette produsere er å vekke sinne og motstand samtidig som det understreket at Trump - og republikanerne - er villig til å forråde sine allierte. MEN - – Der jeg kommer fra, betyr allianser noe. Men om du skal være del av en allianse, må du bidra til alliansen og faktisk være del av den. Her har Kellogg et viktig poeng. Det har blitt TRAGIKOMISK at Obama tvunget gjennom et NATO-vedtak i 2014 om at alle medlemstater må ha 2 % av BNP på militærbudsjettet - uten at dette var tatt til følge senest i året 2023! Flere land har mindre enn 2 %, deriblant Norge. NATO Map Shows GDP Defense Spending by Country (msn.com) Those having so far reached and surpassed the target are; Poland (3.9 percent), the U.S. (3.49 percent), Greece (3.01 percent), Estonia (2.73 percent), Lithuania (2.54 percent), Finland (2.45 percent), Romania (2.44 percent), Hungary (2.43 percent), Latvia (2.27 percent), the United Kingdom (2.07 percent), Slovakia (2.03 percent). Still falling below target were; France (1.9 percent), Montenegro (1.87 percent), North Macedonia (1.87 percent), Bulgaria (1.84 percent), Croatia (1.79 percent), Albania (1.76 percent), the Netherlands (1.7 percent), Norway (1.67 percent), Denmark (1.65 percent), Germany (1.57 percent), the Czech Republic (1.5 percent), Portugal (1.48 percent), Italy (1.46 percent), Canada (1.38 percent), Slovenia (1.35 percent), Turkey (1.31 percent), Spain (1.26 percent), Belgium (1.26 percent). Tyrkia er litt spesielt fordi det har et stort militærvesen og en militærindustri med enorme skjulte budsjettposter og dermed egentlig falt ut av listen. Men det er skikkelig ille for Tyskland som er på bare 1,57 % i juli 2023. Det vil ha vært interessant om Erdogan settes lavt ned på rangordenen om Kellogg fikk det han vil - vi kan muligens høre hans raseriutbruddet her i Norge helt fra det hvite palasset. Hva som hendt er at det var ikke bygd inn straffetiltak mot ulydige medlemstater i fredstid - selv om Artikkel 3 er vitalt for at Artikkel 5 vil være gjeldende, som Kellogg kan ha oversett fordi hans forslag egentlig er rettet mot Trump. Det har blitt kuttet altfor sterkt. Og det hendt for hender IKKE av sosialister som meget mange nordmenn med fartstid i forumer påstår, men for høyre, først og fremst nyliberalistene som anså forsvarsbudsjett som en unødvendig utgiftspost - vi har sett tendenser på dette i USA (aktuelt er mye av forsvarsbudsjettet i USA for ikke-kamprelative formål...) selv på republikansk kant. Dessuten har flere nyere medlemstater så dårlig økonomi, at de ikke kan bekoste et effektiv forsvar uten assistanse fra andre medlemstater. Dette var forresten standarden under den kalde krigen da større medlemmer hjelpe ut mindre med finansielle og materielle assistanse. Som Norge selv hadde nytt godt av, de store flystyrkene, den store hæren og våpnene i 1950-1970 i Norge var umulig uten amerikansk hjelp av samme karakter som hjelpen til Ukraina. Alle medlemstater burde øke til 3 til 4 % i 2024-2026 først og fremst for å ha stridsberedskapsevne - som er dårlig - før man utvide antall soldater og våpen med en omfattende reorganisering som innbar at man må ha nøkkelpersonell som kunne ta mange år å produsere fram. Vi har allerede en plan her i Norge som Støre og Vedum NEKTET å følge, til voksende sinne for forsvarskomiteen som lagt fram planen.

Det har hendt; men det som er karakterisk for presidentene lavest på listen over disse målt etter meritter er at de tok inn folk fra utenfor sitt parti, som Trump selv. Jeg har nå forstått innholdet bak 1789-konstitusjonen som egentlig er et tomt rammeverk som ifølge eksperter i dag er et makkverk, den er anti-demokratisk med satsing på et valgbar oligarkisk system uten partidannelse som også kalles plutokrati, basert på noe som må sies å være et borgerrepublikansk ideal, som har absolutt ingenting om individuelle politiske rettigheter utover verdisett som stemmerett, med en maktbalanseordning som i utgangspunktet var basert på tanker som er mye eldre enn disse fra 1700-tallet (som dannet grunnlaget for europeisk og deretter norsk demokratiforståelse), der man skulle avverge enevoldsstyre og monarkisk tyrannstyre. Akkurat det siste forstår jeg ikke meg på; den britiske kongen i 1775 var i virkeligheten en konstitusjonell konge underlagt restriksjoner i et maktsystem hvor kongen og parlamentet måtte samarbeidet, og det var det britiske parlamentet som egentlig hadde makten i London. Den amerikanske revolusjonen i 1775 var aldri mot et kongestyre. Det var mot et parlamentsstyre. De gir presidenten mer makt enn kongen! Den amerikanske konstitusjonen kan ikke eksisterer i det tjueførste århundret fordi ånden bak den er fra det syttende århundret for over fire århundrer siden. Det som hadde sørget for at den amerikanske forfatningen hadde kunne overleve, var at den plutokratiske ånden kobles sammen med det amerikanske samfunnsidealet om "Enhver er sin egen lykkes smed" der man skal kunne presentere og oppnå makt - og det fungerer godt når det var stor samfunnsmobilitet. Men det hadde av og til fulgt til dynastiske konsentreringstendenser som med Roosevelt, Kennedy og Bush - og hver gang det begynte å stille, kom det til å knirke. Siden 1970 har samfunnsmobiliteten blitt mindre og mindre med rasende hastighet, og har helt stivet opp i de siste tjue år. Eksistensberettigelsen forvitrer så snart myten om den amerikanske drømmen forsvinner. Vi har tatt meget stor feil av USA - og det verste er at det store flertallet av amerikanerne selv gjør det også fram til disse tapte sine illusjoner. Det er hvordan den republikanske kontrarevolusjonen kunne skje, og hvordan en fascistisk utvikling har kunne begynne i det smått i skyggen av polariseringen som Trump kom til og tar fordel av.

More broadly, Ukraine’s military requires recapitalisation. Ukraine and its Western backers need to increase industrial capacity and output of key systems in order to ensure that Ukraine will have the requisite fires advantage. For supporting countries, the challenge is to significantly increase production of artillery ammunition and air-defence interceptors. Our field research indicates that Ukraine will need around 75,000–90,000 artillery shells per month to sustain the war defensively, and more than double that – 200,000–250,000 – for a major offensive. At this stage, the Western coalition depends mostly on US stocks to sustain the lower range of this figure and does not have the ammunition to support a major offensive next year. Ukraine can reduce its requirements for artillery ammunition by significantly increasing production of strike drones, both first-person-view drones for use in close battle and long-range strike drones to target Russian critical infrastructure. To do this, Ukraine will have to resolve several financing, contracting and industrial-capacity issues. The West, for its part, will need to support Ukraine in procuring or developing munitions to use with drones, as such munitions from other sources are in short supply. Ukraine’s indigenous ability to maintain and repair Western armoured fighting vehicles and artillery is growing, and the West should work to advance the localisation of maintenance, parts replacement and production of strike systems. Making Attrition Work: A Viable Theory of Victory for Ukraine (iiss.org) Ifølge RUSI.org er den russiske kapasiteten nå 2,060 stridsvogner, 7,080 panserkjøretøyer, 956 SP rørartilleri, 1,130 flerrørs rakettartilleri, 3,824 tauet skyts, 290 helikoptre og 310 kampfly i tillegg til 470,000 russiske soldater i den okkuperte Ukraina og trolig et par hundretusener ekstra langs grensen, i Belarus og Sør-Russland. In terms of Russian industry's capacity to support ongoing operations, Russia has significantly mobilised its defence industry, increasing shifts and expanding production lines at existing facilities as well as bringing previously mothballed plants back online. This has led to significant increases in production output. For example, Russia is delivering approximately 1,500 tanks to its forces per year along with approximately 3,000 armoured fighting vehicles of various types. Russian missile production has similarly increased. At the beginning of 2023, for instance, Russian production of Iskandr 9M723 ballistic missiles was six per month, with available missile stocks of 50 munitions. By the beginning of 2024, not only had Russia used a significant number of these missiles each month since the summer of 2023, but it had increased its stockpile to nearly 200 Iskandr 9M723 ballistic and 9M727 cruise missiles. A similar picture can be observed across other core missile types like the Kh-101. Despite these achievements, Russia faces significant limitations in the longevity and reliability of its industrial output. Of the tanks and other armoured fighting vehicles, for example, approximately 80% are not new production but are instead refurbished and modernised from Russian war stocks. The number of systems held in storage means that while Russia can maintain a consistent output through 2024, it will begin to find that vehicles require deeper refurbishment through 2025, and by 2026 it will have exhausted most of the available stocks. As the number of refurbished vehicles goes down, industrial capacity can go into making new platforms, but this will necessarily mean a significant decrease in vehicles delivered to the military. Dette i seg selv er interessant, for renovering av eksisterende våpen er langt mindre krevende enn nyproduksjon av nye kjøretøyer fordi det er bare disse fra dette århundret som er i produksjon, som T-90, BMP-3/BMD-4 og Msta-S, alle disse renoverte militærkjøretøyer er baserte på våpen som for lengst er ikke i produksjon, det har blitt latt merke til at russerne kjøpt inn delvarer og motor fra Belarus og andre land hvor det fremdeles er lisensproduksjon av disse våpnene som er utgått, som Nord-Korea og Iran. Another vulnerability for Russia's complex weapons like missiles is the extensive dependence on Western-sourced components. Although Russia has maintained a steady supply of the necessary components owing to the incoherent and lackadaisical approach to sanctions adopted by Western states, a more coherent approach to countering the Russian defence industry could disrupt supply lines. Even with the existing flawed approach, the cost of components has risen by 30% for the Russian defence sector, and it has only managed to stabilise supplies rather than expand them, despite extra investment in this line of effort. Selv om dette er veldig frustrert, er dette for en gangs skyld en god nyhet på sikte, for betyr det at selv om en Shahed koster 50,000 dollar i russisk produksjon, er det helt sikkert bare selve basismodellen uten vestlige komponenter. Perhaps the most serious limitation for Russia, however, is ammunition manufacture. In order to achieve its aspiration to make significant territorial gains in 2025, the Russian Ministry of Defence (MoD) has assessed an industrial requirement to manufacture or source approximately 4 million 152mm and 1.6 million 122mm artillery shells in 2024. Russian industry has reported to the MoD that it expects to increase 152mm production from around 1 million rounds in 2023 to 1.3 million rounds over the course of 2024, and to only produce 800,000 122mm rounds over the same period. Moreover, the Russian MoD does not believe it can significantly raise production in subsequent years, unless new factories are set up and raw material extraction is invested in with a lead time beyond five years. VELDIG interessant... 1 mill. 152mm granater i 2023, og minimal økning med knapt 300,000 mer i det neste året? Dette kan tyder på at den russiske ammunisjonsproduksjonen har nådd sin kapasitet, men da betyr det jo at Nord-Korea har en meget stor, nesten drastisk betydning med sine ammunisjonsleveransene som kan være større enn det de russiske fabrikkene kunne levere. I det minst ser det ut at russerne skiftet om til 122mm - kanskje 152mm var bare for dårlig. Det er bare tre million granater tilbake - og disse er i bunnsegmentet ved å være ubrukelig og utrangert, det var etter hva jeg husket, hele femten millioner granater i februar 2022! Men; da betyr det jo at russerne i desember-februar bruker mer ammunisjon enn de kunne tillate seg å gjøre. Russian Military Objectives and Capacity in Ukraine Through 2024 | Royal United Services Institute (rusi.org) Vesten må hjelpe til. Snarest mulig. For øyeblikket trenger ukrainerne våpen fra USA, først og fremst ammunisjon for artilleri og luftvern, men europeerne kan kom og avløse amerikanerne i løpet av året 2024.

Interne palestinske kilder mener folk drar i voksende hastighet bort fra Rafah mot Mawasi-sikkerhetssonen, men de stoppet ikke der - de fortsatt nordover langs kystvegen som har blitt overbefolket og tettparkert, videre nord for Khan Younis. Det meldes at flyktningene som var kommet fra Nord-Gaza, vil dra hjemover selv om israelerne pga. mannskapsmangel sliter med å renske ut Nord-Gaza - det er fremdeles mange områder som de kunne dra rett gjennom gang på gang, men ikke kunne bli værende i. Alle tilgjengelige menn har blitt sendt til Nord-Israel. Men det er fremdeles hundretusener i Rafah, og det virker som at samtalene haler ut hele tiden om hvordan å autorisere militæroperasjoner der, ettersom en evakuering med etterfølgende sivilkontroll hvor man kan sørge for humanitære hjelp, har blitt et meget sentralt krav i det internasjonale presset mot Netanyahu. Det er kommet bevis på at Hamas-ledelsen er der i Rafah sammen med gislene, og dette bare gjør saken enda mer betent.

Avdijivka er fortapt. Nå er man nødt til å evakuere forstaden nå som forsyningsruten har blitt kuttet av russerne som har kunne ta fordel av ammunisjonsmangel. Og samtidig har ukrainsk media avslørt hvordan det hendt; det vist seg at ukrainerne av en eller andre grunn har altfor dårlige befestninger i forreste linje hvor soldatene daglig mistet for mange til russisk artilleri samtidig som det er oppstått et stort mangel på infanterister. Og det var ganske nylig ukrainerne hadde begynte med å lage nye befestede forsvarslinjer, for det ser ut at man hadde feilvurderte den russiske kvaliteten - de trodde ikke at godte trente og motiverte menn skulle i selvmordsangrep uten stans, og at de små gruppene rydder opp for at større enheter skulle komme gjennom. Dette var ikke tidlig sett. Derfor hadde ukrainerne satset lite på å grave seg ned, og man hadde dessuten unnlatt å bli sittende fast for å kunne retirere. Men det betyr da dårlig beskyttelse, og i Bakhmut kostet det ukrainerne meget, opptil 90 % var rammet av artilleri fremfor alt annet den gang. Nå er det trolig enda verre for ukrainerne. De store tapene i året 2023 hadde ikke bare presset de ukrainske feltenhetene mot bristepunktet, på mange steder er det bare 35 % av hva man hadde ved invasjonen, på mange måte hadde halvparten forsvunnet siden sommeren 2022, da man falt ned til gjennomsnittlig 50-60 % pga. tap og reorganisering. Mye tyder på at ukrainerne hadde vært altfor optimistisk, de hadde mistet for mange menn, Krynky-brohodet har blitt en vedvarende hodepine og det konstante russiske presset sprengte alle rammer - titusener på titusener har blitt slaktet av den ukrainske motstanden. Hele 3,000 visuelle dokumenterte ødelagte panserkjøretøyer var registrert i året 2023, sannsynlig 4,000 i alt fordi bare 75 % er visuelt bekreftet mens 25 % er ikke. Dette erstattes med 3,700 "nye" panserkjøretøyer. Ennå fortsetter russerne uten pause. Ingen ukrainer hadde ventet seg dette. INGEN. Og sannsynlig heller ikke russerne som ikke er hjernevasket, for Putin simpelt bryr seg ikke, og det russiske folket gladelig akseptert blodbadet samtidig som hans sløseriet lokker meget mange fra utenfor Russland til å slåss under det russiske flagget. De materielle tapene for russerne er enormt; ifølge Oryx før han ga seg, var over 2,700 stridsvogner permanent slått ut, nå hevdes det at det er 2,900, men mye tyder på mellom 3,000 og 3,100 stridsvogner hadde blitt visuelt dokumentert - og medregnet 25 % svinn blir det da rundt 3,450 til 3,850 stridsvogner i alt. Bare cirka 200 stridsvogner som var kommet fra fabrikkene i året 2023, var nyprodusert - resten var renoverte stridsvogner hentet fra lagring. Det er trolig nå bare 1,750 stridsvogner tilbake og 4,000 i lagring (jeg tror 50 til 75 % er for sterkt skadet). Bare en galning ville ha en slik krigføring. Og det hadde kommet ut at det var fordekte samtaler mellom USA og Russland hvor Putin tilbyr seg om å stoppe krigen mot å beholde alt som var militært vunnet. Dette var avslått da russerne i slutten nektet å innlede samtaler med ukrainerne på amerikanernes anmodninger. Det kan tyder på at selv om det er en voldsom opprustning på gang, har masseofringskrigen fulgt til meget store problemer for russerne som nærmere seg 1 million-milepælen, av disse mellom 350,000 og 400,000 drepte og livsvarige skadede. Materielt sett er man for lengst nådd bunnen, om krigen intensiveres enda mer, kan dette få det hele til å sprekke. Dessverre er det Ukraina som sprekker først fordi republikanerne har valgt å svikte dem og Frihetens Verden.

Dette er ikke svaret. Da Reagan ble dement i den andre presidentperioden 1985-1989, han hadde allerede siden 1982 vist tegn på mental svekkelse, spesielt etter et nærfatalt attentatforsøk i 1981, hadde skruppelløse rådgivere inngått en konspirasjon for å fremme deres egne ekstreme interesser, spesielt innenfor utenrikspolitikk, og hadde kunne ta fordel av at Reagan hadde støttet dem sterkt i den forrige perioden. Dette fulgt til en rekke skandaler med Iran-Contras som den beste kjente, og da det begynte å brenne under føttene på administrasjonen i 1987, gikk visepresidenten inn og tok tøylene. Denne visepresidenten var George Bush senior som ikke nølte med å sette seg i respekt for de andre, og han vant valget i 1988 slik at han regjerte - som oppryddingsgutt. Han tapte for Clinton fordi han kunne ikke bli raskere. Det er akkurat dette som er den store svakheten; presidentvervet i USA er som en enmannsregjering som ikke forfremme eller utnevne ministre som i andre land, disse mer eller mindre har midtetidige roller som betyr at man ikke er ansvarlig for annet enn oppdragsgiveren - presidenten selv. Det har mange ganger fulgt til store problemer gjennom historien hvor presidenten ikke maktet å holde orden i hans egne hus og endt opp med å ta følgene av dette. En av de verste presidentene i USAs historie var akkurat en slik mann, Warren Harding, som døde i 1923 - og like etterpå ble det avdekket skandaløse tilstander i det hvite huset, det var endog synlige korrupsjon. Og dette skyldes fordi som en enslig mann som har all regjeringsmakt, er det han alene som kan velge hans rådgivere - som venner, slektninger og hvemsomhelst - uten noe som helst ekspertisesjekk. Dette finnes ikke i europeiske regjeringer hvor man har ministerråd der ministre ikke velges av enkeltpersoner, men gjennom politiske forhandlinger innad i et parti, mellom partier, og mellom statsinstanser omkring ansvarsfordelingen - dette har sin opprinnelighet kongestyret hvor kongen må ha politisk tyngde bak hans makt, og dermed ikke kunne bare velge og vrake, selv ikke i et enevoldsstyre, da man hadde et stendersamfunn. Da kongene etter hvert mistet disses makt i 1800-tallet, begynte hans råd å få mer makt, og i land med parlamentarisme som Storbritannia måtte kongen/dronningen velge disse med politisk tyngde fra parlamentet. Der er man ansvarlig for både oppdragsgiveren og gruppen man utspringer fra. Jeg vil foretrekke en regjering som fungere som en gruppe underordnet en felles leder fremfor en enmannsregjering, og disse er det meget få av på det legitime feltet.

Det er ikke bare Musk og Trump. Det har vært en lang rekke reportasjer og artikler som bøker om oligarktendensen i mange land deriblant Russland hvor vervesmessige og finansielle ambisjoner kolliderte med gjeldende lover og regler man omgikk eller uthule med et verktøyskrin som skamløst benyttes i land etter land. Uten oligarkenes aksept ville ikke Putin hadde muligheten å innføre terrorstyret i dag, han gir dem reguleringsfrihet, beskyttelse fra legale myndigheter og ulovlige vinningsmuligheter i bytte mot lojalitet, og da invasjonen hendt, valgt de fleste å slutte seg tettere omkring Putin for å beskytte egne formuer og få større vinningsmuligheter - som har fulgt til at mye av dagens siviløkonomien er i hender på stadige færre i et korrupt system som hindres fra å fortære seg selv av statsterroren. Dette er ikke så unik, man ser i land etter land at oligarker som oppstå, mer og mer tre seg selvstendig uten noe som helst kontroll, selv i vestlige land som USA og EU-land etter hvert som de fikk større frihet. Disse er ikke vennligstemt mot idealene om frihet, demokrati, velstand og likeverdighet som likestilling. Spesielt ordet "likestilling" er dypt uakseptert. Og vi ser noe av det samme omkring mange av de rike her i Norge, med Bjørn Dæhlie som det beste eksemplet på at rikdom har en meget farlig tendens med å tære bort grunnleggende oppdragelsesnormer man vokst opp med, selv i det meste frie samfunnet man kunne tenke seg. Hvordan kunne en sportshelt med folkstrekke, som hadde vokst opp i meget stabile omgivelser i det norske "folkehjemmet" som en lagspiller, en dugnadsdeltager og en samfunnsdeltager som hadde vunnet ære og heder i det norskeste, ha endt opp med å bli så gjerrig, at han ble en skatteflyktning som flyktet til Sveits med en formue på en halv milliard kroner i året 2020? Og som hadde kunne gjøre det uten flik av skamfølelse? Dette er den type oppførsel en vil vente seg av en oligark. Rikdom korruptere lik sterk som makt gjør. Og rikdom fremmer ikke demokratiske verdier; istedenfor er den på mange steder en naturfiende.

"Let’s be serious. Nato cannot be an 'à la carte' military alliance. Nato cannot be an alliance that works depending on the 'humeur' of the president of the United States in those days. It is not 'Now yes. Tomorrow, no. It depends, who are you?'. No, come on, let’s be serious. NATO cannot be an alliance 'à la carte'. It exists, or it does not exist. But I am not going to spend my time commenting on any silly idea that comes during this electoral campaign in the United States" EU-representant Joseph Borrell har helt rett her. Det må bli slutt på at NATO forbli en militærallianse uten militær troverdighet med et meget usunt avhengighetsforhold med en enslig makt som de nordamerikanske fødererte statene som endog er på et annet kontinent. Da professor Jakobsen fra NTNU kommenterte saken omkring 10. februar-talen, gjort han det meget klart at Europa har rotet det meget stygt til, han kunne ikke skjønne seg på hvordan de europeiske makthaverne gjør ingen som helst forberedelsesarbeid for å styrke NATO, og skjønner enda mindre av konsekvensene av Trump-innspillet, selv om det avsløres at et isolasjonistisk USA kunne være på trappene i januar 2020, hadde de bare ignorerte dette og deretter spilt på at USAs garantiene vil forbli intakt. Helt siden 2008 hadde den europeiske NATO gjentatte ganger ignorere varsler om at man må ruste opp og få en sterk forsvarsevne på plass; og disse varslene er ganske mange. Så mange at man ikke kan komme på dem alle, og det var før Trump skjelle ut alle stats- og regjeringssjefer under et NATO-møte i 2017 som fulgt til et anstrengt forhold som forsures i det siste året etter Davos-møtet. Det som fikk dem til å overhøre Trump er rett og slett hans galskapsideer om at de "skylde" USA penger, noe som det slett ikke gjøres, og som de visste vil aldri bli tatt på alvor i Washington. Nå kan de ikke lenge overhøre denne mannen som har for første gang store deler av et riksdekkende parti med seg, han hadde ikke det i presidentperioden 2017-2021. Fram til valget av Trump hadde man knapt brydd seg om hvem som vil bli president i USA siden grunnleggelsen av NATO, da det bare betyr justeringer som i seg selv ikke innbar problemer, som da Bush junior bad om støtte - Afghanistan var NATO-landenes "skylderbetaling" - og da Obama bad om en økning av militærbudsjettene til 2 % - men dessverre finnes det ikke et effektiv pressmiddel for å få europeerne til å følge Artikkel 3 som i prinsippet er essensielt for opprettelsen av Artikkel 5, om å ha et slagkraftig og robust forsvar for størst mulig bred byrdefordeling. Nå er NATO nødt til å oppruste, det er ikke lenge mulig å fortsette med siviløkonomi basert på frikontroll, vi må ha politisk kontroll og krigssubsidier som da betyr at man må kutte og kutte mange steder i statsbudsjettet, som må stimulere den nødvendige ressurstilgjengeligheten som trenges - da er EU nødt til å kutte ut det grønne skiftet som har vist seg altfor kostbart og upraktisk som et glimrende eksempel på "hastverk er lastverk", når en mer gjennomtenkt og langsommere omstilling mot 2050 er mer oppnåelig. Dessuten pisker det fram farlige høyrepopulister som AfD som vinner på omfattende misnøye i Tyskland. Hvorfor har vi den meste udugelige politikerledelsen i historien akkurat i EU/EØS? Skulle tro disses hjernene hadde blitt markspist i 2008-2024.

Det er jo helt presist det som er problemet i en svensk by omkring ikke-muslimske innvandrere som hadde kommet fra Irak, omfattende korrupsjon som hadde blitt satt i system.

Det republikanske partiet har blitt splittet; på den ene siden har vi sanne republikanerne som setter USAs interesser fremst, på den andre siden har vi forræderske "republikanerne" som har valgt å gjøre så u-republikansk; å sette en enslig manns interesser foran alt annet. Over hele verden er det fremdeles gjenklang etter det som har vært en av største bombene i verden helt siden Putins seanseoppvisning i forkanten av 24. februar 2022; Trumps 10. februar-talen. Dette var det største sjokket av mange sjokker i de første to uker av februarmåneden som avslørt at Trump hadde gått fra seier til seier i møte med et tafatt justisvesen, kollektiv svikt på den republikanske fronten og Bidens PR-katastrofe, som har blitt globalpolitisk viktig for nesten hele den globale makteliten. Talen hendt impulsivt utenfor manus da Trump holdt tale under et valgmøte i South Carolina da han rakket løst på andre til et hyllende publikum som elsker å se åpenlys mobbing, hetshandlinger og reneste bølleatferd - dette er et lavmål man ikke trodde var mulig i fortidens USA - da han kom inn på en episode som skulle ha funnet sted i fortiden. Det var med disse fatale ordene “One of the presidents of a big country stood up and said, ‘Well, sir, if we don’t pay and we’re attacked by Russia, will you protect us?,''' “I said, ‘You didn’t pay. You’re delinquent.’ He said, ‘Yes, let’s say that happened.’ No, I would not protect you. In fact, I would encourage them to do whatever the hell they want.” Trump gjort den største skaden som noensinne er sett på den amerikanske alliansepolitikken på mange generasjoner, og på USAs internasjonal anseelse som en pålitelig aktør i kontakt med andre makter kanskje helt siden selvstendigheten i 1783. Dette er oppkonstruert; for man vet at ingenting av dette hadde vært kjent på forveien utover en episode da Trump møtt EUs komitepresident Ursula von der Leyen i Davos i januar 2020, da da den russiske trusselen nærmest ikke-eksisterende sett i øyne på vestlige lederne den gang, og da var ordene "You need to understand that if Europe is under attack we will never come to help you and to support you," "By the way, NATO is dead, and we will leave, we will quit NATO," Trump also said, according to Breton. "And he added, ‘and by the way, you owe me $400 billion, because you didn’t pay, you Germans, what you had to pay for defense,'" Dette sjokkerte de Leyen og alle andre som hørte ham. Dette var signalet mot et surt amerikansk-europeisk forhold som forverret seg for hver måned mot november 2020 da valget fant sted, og man vet fra Bolton at han hadde vært meget dypt bekymret fram til Trump kastet ham ut i september 2019. Etter dette så mange hvordan Trump ført en destruktiv politikk, han hadde sparket Putin på bakken og ønsket å oppgi alle traktater, var i full gang med å kaste ut START-avtalen som Biden i siste liten reddet (som nå er steindød pga. Ukraina), og lagt seg ut med absolutt alle, selv gulfprinsene som hadde hjulpet ham, rygget forskrekkelig fra ham da de innså at han vil heller svike dem enn å støtte dem i en krig mot Iran, noe som fikk dem til å nærmere seg Iran svært raskt. Det var en voldsom lettelse "hele verden" trakk da Biden vant presidentvalget. Trump hadde blitt sprøytende gal i det siste året slik at militære og oppgående politikerne var tvunget til å gå bak ryggen på ham. Det var Trump-administrasjonens fordekte handling som gjort at utsagnet i januar 2020, som med viten var holdt skjult fra offentligheten av de involverte, som gjort at alliansesystemet ikke tok skade, og da hadde man regnet med at republikanerpartiet "ikke er så gæren", det var før kongressvalgene i 2020 og 2022 som sluppet mange MAGA inn. Det er sannsynlig at Trump lyver om det han mente hadde funnet sted under 10. februar-talen, for det kunne bare ha vært snakk om møtet med der Leyen, og man vet at han hadde kommet med uholdbare påstander om at allierte "skylder" USA massevis av penger uten at dette har noe dekning i 2018-2020, som blant annet opphisset sørkoreanerne så meget at en fremforhandlet baseavtale forsinkes. Denne gangen er det forskjellig; talen i South Carolina hendt i full offentlighet mens alle verdensmediene hørt på, og dette er ord som ikke kunne skjules eller tars tilbake. Da hadde Trump forveien saboterte den viktige grenseavtalen som det var tverrpartienighet omkring. Etter dette hadde han kommet med en erklæring om at ALL MILITÆRSTØTTE til andre land skulle holdes tilbake mot at mottagerland "betale først", noe som er i klar konflikt med amerikansk alliansepraksis i mange, mange, mange år, og som alle presidenter - Truman, Eisenhower, Kennedy, LBJ, Nixon, Ford, Carter, Reagan og Bush junior hadde gjort, da milliarder på milliarder av dollar gis bort til andre land - Norge er blant disse. Dette er galskap som sjokkerte alle. Og i de etterfølgende dagene kom det flere sjokker, for mens disse "sanne" republikanerne tok avstand fra Trump, har flere gitt deres støtte uten å bry seg om at det svekket dem og merket dem for resten av verden. De kom med merkelige påstander og prøver å si at dette var "i fortiden", som Tom Cotton, Lindsey Graham og Marco Rubio. Dette gjør større inntrykk enn 10. februar-talen som hendt i et tidsrom hvor det så ut at ingenting kan stoppe Trump fra å delta i et valg som han har gode sjanser for å vinne. For det avslørt for den globale makteliten at et parti er i ferd med å slutte rekkene bak en mann som har oppmuntret andre makter til å angripe amerikanernes allierte, og dette er ikke bare om Russland - andre som Kina kan reagere på dette i møte med parter som tidlig hadde valgt å stole på amerikanerne. Dette setter Taiwan og andre land som parter - som irakiskkurderne og syriskkurderne, ja endog syriske opposisjon og opposisjon i andre land som er avhengige av USAs støtte som Venezuela - i direkte livsfare i tillegg til NATO-land som de baltiske landene. Med ett er USA blitt en upålitelig verdensaktør, og det skyldes ikke bare en enslig mann med meget sterke svekkende sjelsevne, store deler av den amerikanske makteliten - en tredjedel av republikanernes ledelse i senatet har sluttet seg til Trump - synes å støtte hans angrep på det viktige alliansesystemet. Den frie verden som amerikanerne tradisjonelt har sluttet seg omkring, har blitt forkastet av republikanerne som sluttet seg omkring Trump. De virker mer opptatt med å ta all makt og støtte en enslig mann i klar konflikt med grunnleggende ideologi man i utgangspunktet sverget til, enn å fortsette med det som er sentralt for USAs interesser, og i virkeligheten vendt ryggen mot resten av verden. Bidens PR-katastrofen har fått demokratene som nå sitter med en hyperarrogant olding som ikke vil høre på fornuft, til å skjelve, og med dem den vestlige makteliten som har kommet under angrep på hjemfronten pga. energikrisen, innvandringskonflikten og den nyliberalistiske skadevirkningen. Mange amerikanerne nå synlig forkaste demokrati fra seg og åpenlyst støtter en gal mann som mobber og trakassere som true alle uten konsekvens, og som sinker ned og sabotere alle rettsprosesser, dels med villig hjelp fra dommerne som ikke vil gjør sin jobb. De vil ha en bølle som er dømt for seksuell overgrep, bedrag, svindel og løgn. De vil ha en mann som vil ødelegge alt og kaller det "godt", under noe som minner om ekstrem massesuggesjon som har blitt gjort mulig med sosiale medier under kontroll av Trump og høyreekstremister som har "kommet ut av skapet" som Egon Musk, som nå åpent støtter Russland og vil se Ukraina beseiret. For europeerne er dette et voldsomt jordskjelv for nå er den akutte inkompetanse avslørt for alle, da man tvinges til å innse at USA ikke er mulig å støtte seg på, og at de må deretter sørge for sin egne sikkerhet. I Oslo er det ikke lite komisk at Stortinget nå tillatt militærbaser for amerikanske styrker som vil helt utebli hvis Trump vinner, for Norge har et for lite forsvar med et for lite militærbudsjett som gjør at man ikke kan forsvare seg. Dette vil sette Norge på en svarteliste, og mange som mener "Nordflanken" er for viktig for USA, glemt noe viktig; Canada. De gambler på at amerikanerne ikke kan lese kartet. Dette er ikke "forretningsprinsipper", "skremselspropaganda" eller hvilken som helst - dette er Trumps innerste tanker som har vært der i meget lang tid. Aktuelt helt siden 1980-årene, da begynte han å utvikle meget seige teser som han holder på hele livet siden den gang, basert på noe som bare kunne kalles mafiamentalitet - selv forretningsmenn gjør ikke det; 50 % av forretning er basert på tillitopparbeiding mellom aktører som må kunne stole på at man kan handle med hverandre i klare og konsistente omstendigheter. Man drive ikke bedrag med hverandre eller utpressing i praksis uten å komme i åpen konflikt med hverandre, hvor kunsten er å kunne drive forretning uten å havne i unødvendige konflikter uansett om man har uærlige hensikter eller ikke. Og Trump var aldri en dyktig forretningsmann, som sjeldent kom langt med hans triks - i New York er han funnet skyldig i omfattende bedrag ved å svindle alle om hans egne verdier. Da de amerikansk-kinesiske handelsforhandlingene fant sted, hadde de amerikanske utsendinger merkelig nok dårlig forståelse av den kinesiske kulturen omkring forretningshandel og handelssamtaler, men selv de og kineserne forsto seg på diplomati - som ikke respekteres av Trump, som gang på gang brukt knyttneve uten varsling eller mening. Dette forvirrer og frustrere kineserne som økte eksporten til USA - fordi de ikke betale toll - og gikk vekk uten at tollsatsene gikk nedover. Da Biden overtok, lot han tollsatsene være til fordel for finesse, men da var skaden gjort; fordekte importforbud av kinesiske ferdigvarer, toll og annet fulgt til at kineserne pøser inn enda mer delvarer enn før - og rykket med full styrke inn i Latin-Amerika, spesielt Mexico. Der er Kina blitt den viktigste handelspartner for meksikanerne som hadde økte eksporten inn i USA - med mye kinesiske delvarer i lasset. USA taper massivt på Trumps sinnssyke tesene. Den sikkerhetspolitiske situasjonen har blitt helt forvandlet som et resultat av 10. februar-talen.

De palestinske sivilistene er ikke dummere enn å erkjenne at man ikke kunne bli værende i Rafah, og har forberedt seg for et langvarig opphold i det frie i Mawasi-frisonen. Historien gjentar seg; dette er scener fra Sri Lanka i 2009. Da hadde de srilankesiske regjeringsstyrkene presset tamiltigrene som ikke var et hår bedre enn Hamas, inn i det som kalles "no-fire zones" ved Puthukkudiviruppu i den nordøstre kysten sammen med over 300,000 sivilister. Minimum 15,000 til 20,000 sivilister var drept i sluttkampene fra januar til mai 2009 da tamiltigrene nektet å kapitulere og måtte utryddes til siste mann og kvinne. Det har vært mye snakk om sikkerhetssoner, men i virkeligheten er det bare en eneste sikkerhetssone; Mawasi-frisonen langs kystvegen vest for byen Khan Younis og nord for byen Rafah.

Frigjøringen av de to gislene som nesten ties ned i norske medier til fordel for flyangrepene lansert som en avledningsmanøver i Rafah, har gjort det meget klart at gislene befinner seg i akkurat denne byen, noe som gjør Netanyahus beslutning om å marsjere dit lettere å akseptere. Israelerne visste hvor de to gisler var, og da mener det at de vet om at rundt hundre - de som fremdeles er i livet ut av 136 - helt sikkert befinner seg i Rafah. I mellomtiden er egypterne og israelerne utvilsomt i samtaler fordi al-Sisi har kommet med fordekte signaler som også rettes mot den arabiske opinionen, om at de vil suspendere fredsavtalen - og det er ikke fordi de vil angripe Israel, men fordi de vil kunne utplassere større militære styrker og utplassere tyngre våpensystemer på Sinai-halvøya - og deretter andre signaler om at de vil tillate israelske militæroperasjoner i Rafah om "visse betingelser treffes" med hensyn til sivilbefolkningen. Egypt vil gladelig se Hamas brennes levende, men de vil ikke ha masseflukt inn i egne land og vil unngå en massakre for deres egne hender hvis palestinerne skulle bli så desperat. Dette kunne ikke israelerne bare overse. Og israelerne i det minst har begynte å innse at de må ha sivilkontroll i slutten; sivilistene er drevet mot muren bokstavelig talt - eller mot havet i vest og piggtrådene i sør - og har ikke annetsteds å gjøre av seg. De trenger mer tid enn det Netanyahu ønsker seg, det er ikke bare nok med å åpne en passasje ut av Rafah.

En immigrant er ikke det sammen som en andre immigrant. Tenk på det. Lenge.

Footage Suggests Vampire Systems with APKWS Rockets are Now Shooting Down Shahed Drones in Ukraine (Video) | Defense Express (defence-ua.com) Veldig interessant. VAMPIRE-systemet er ekstraordinært som et gjenbrukskonsept der man paret sammen avansert teknologi med utdaterte rakettvåpen av type Hydra som oppgraderes til laserstyrte missiler ved å skifte ut stridshodet med et nytt stridshode med foldevinger som muliggjør manøvrering (det som skille en rakett fra et missil), det som kalles APKWS - Advanced Precision Kill Weapon System. Det er flere hundretusener Hydra 70-raketter med stykkpris på 3,000 dollar med over seksti års produksjon. APKWS-prosjektet var opprinnelig ment for å fylle gapet mellom Hellfire og Hydra 70 som fremdeles er i produksjon, men har istedenfor blitt et supplement av Hydra 70 da det var realisert hvilken potensialitet som ligger i oppgraderingen, og er i produksjon som helikopterbårne våpen siden 2014. Britisk BAE spekulert om APKWS kunne benyttes som et bakkevåpen og startet VAMPIRE-systemet i 2021 som et anti-drone våpen, men også med en potensialitet mot andre mål ettersom missilet har en hastighet på 3,600 km/t og kan dermed når 11 km. Ukrainerne hadde testet APKWS som et bakke-til-bakke våpen i mai 2023 på Khersonfronten hvor det vist seg å være svært treffsikkert selv om avstanden bare er 4-5 kilometer. Men de hadde sjeldent brukt våpensystemet mot dronefly, trolig fordi den korte rekkevidden og nødvendigheten av varsling i god tid mener at disse bare er posisjonsluftvern med absolutt treffsikkerhet på rundt 3 kilometer, selv om maks. rekkevidde er trolig tredoblet. Det var først etter alle 14 VAMPIRE-rakettrampekjøretøyer og Pokrova-systemet var oppstilt, man kunne se resultater. Dette i seg selv er meget godt mottatt av observatører som mener et kortavstands kampluftvernssystem med raskere reaksjonsevne og bedre siktemuligheter enn MANPADS er meget sårt tiltrengt i møte med droner i alle størrelser. Og det kan for sakens skyld trenges; for selv om RBS 70-SHORAD og Oka SHORAD-kjøretøy er generelt god, er ammunisjonsbehov lettere å løse med APKWS som er i produksjon siden 2014 og nærmeste uutømmelig ettersom det er aktive Hydra 70-raketter fra helt tilbake til 1950-tallet, alt som trenges er å skifte ut stridshodene. En andre artikkel leder til mer informasjon om Shahed-136, det vist seg at det hittil er 4,200 dronefly, ikke medregnet disse av "den første generasjonen", M-varianten som er iranskprodusert uten endringsarbeid. Ut fra hva ukrainerne fant ut, har russerne produsert 1,600 dronefly av K-varianten som mere er russiske kopier av M, og 2,600 dronefly av Y-varianten som er iranskprodusert med russisk navigasjonsutstyr. Men selv om den vestlige andelen av komponentene ser ut til å minske i Y-varianten, er disse fremdeles altfor viktig for å få disse til å fungere.

Mener dette er oppdiktede tilføyinger som var ført inn i opprinnelsessagnet som kan ha vært basert på en meget gammel muntlig legende som kan ha eksistert i mange århundrer, om ikke årtusener som en opprinnelsesberetning på egne opphav og identitetsopphav. "Orknøyingenes saga" som det het, er eldre enn de fleste kjente sagnsverk ved at det var oppgitt som kildemateriale allerede ved år 1200 og var en del av islendingssagnene som muligens var gammelt da Snorre forfattet Heimskringla ved i 1220-tallet (Snorre Sturlason startet arbeidet etter hjemreisen fra Norge i 1220).

U.S. Army General Says "Deranged" Trump Puts "Every American At Severe Risk" (msn.com) Det er interessant; det virker som at Trump har ertet på seg deler av den mektige militærslobbyen. “It is the kind of statement that can only come from a deranged and twisted mind. I do not say this lightly: The lives of every American, both in uniform and civilian, are at severe risk if Donald Trump wins this election.” “Donald Trump is a threat to our national security. He cannot be allowed anywhere near the Oval Office ever again.” Trump Promises MAGA Crowd He’ll Go Beyond ‘Operation Wetback’ (2paragraphs.com) He said that, if re-elected, he would “within moments” of taking office, employ what he has repeatedly called “the largest domestic deportation operation in history.” “What this means is that the communities that are heavily Hispanic or Black, those marginalized communities are going to be living in absolute fear of a knock on the door, whether or not they are themselves undocumented.” Leopold added: “What he’s describing is a terrifying police state, the pretext of which is immigration.”

Og er helt presist den store svakheten med det demokratiske systemet i USA, som slett ikke hadde vært hensiktsmessig for grunnlovfedrene som aktuelt hadde ønsket å unngå dette da disse spikret sammen 1789-konstitusjonen, selv om de gjorde en meget stor feil ved å ignorere partidannelsestendens som fantes allerede i antikken og deretter middelalderen. Den romerske republikken var bygd på et generelt ønske om å unngå tyrannstyre - den gang kunne en makthaver ikke trenge en krone for å ta all enevoldelig makt - og dette fungerte godt i flere århundrer fram til begynnelsen på det siste århundret f. kr. da en borgerkrig brøt ut som førte den første diktatoren, Sulla, til makten. I Norge selv da kongen kunne heve seg over lovene gjennom romerretten i 1300-1814 og da kongen kunne opptre egenrådig i 900-1300, måtte kongen ha mektige støttepartnere, legitimitet knyttet til egne makt som sett under borgerkrigene da folk avvist tronpretendenter som begikk nidingsverk (det mene å begå skammelig ugjerning etter samfunnets ære- og normbegrep) og spesielt hylling som et bevis på folkets aksept. Disse konger som gikk over streken huskes lenge med disses tilnavnet som Harald Hardråde, som i 1000-tallet tre seg som en tyrannisk konge sett i øyne på samtidige og etter hans tid. I land som England hvor kongene kunne opptre som tyranner, endog med loven på sin side i 1470-1649, fulgt dette til en vedvarende ustabilitet hvor aristokratiet og kongen slet hverandre i stykker. I Europa ha vi hatt meget mange årtusener med erfaring omkring styreform hvor formålet er å avverge uønskede atferd fra en makthaver eller ha et system av legitimitet som makthaveren må ta hensyn til, ettersom det kunne åpne for legitim statskupp som da Charles 1. beseires og henrettes i 1649 og hans sønnesønn måtte flykte i 1688 under den ærefulle revolusjonen som lagt til grunn for den engelske parlamentarismen i parforhold med et konstitusjonelt monarki, som hadde regjerte over de amerikanske koloniene fram til 1783. Enmannsregjeringer var dermed noe man anstrengte seg på sterkeste å avverge, men i 1640-1848 hadde man enevoldskongedømmet i flere land, selv om det var meget enorme variasjoner mellom disse - mens de franske kongene satset på et motsetningsforhold med adelskapet, valgt andre inkluderingsforhold som de danske kongene som hadde kunne ha enevoldsstyre så sent i historien. Det er notert at demokratiforvitring skjer så snart et personfokus gir politisk mynte, men det var i underutviklede land som tidlige var kolonier og mandater som hadde vært underordnet vestlig kontroll, og i sjeldne tilfeller som sett i Tyskland i 1930-tallet omkring Hitler, Mussolini kom ikke til makten i egenskap av seg selv da han ledet en bevegelse fremfor en personkult, da kongen i Italia formelt inneha makten. I USA kunne ikke presidentkandidater stille til valg - i praksis alle valgkandidater i alle valg på regional, delstatlig og føderal nivå - uten en "godkjennelse" av partiet eller delen av etablissementet som sluttet seg omkring kandidaten. Dette var regelen fram til 1970-årene, nomineringsvalg var i virkeligheten bare en formalitet i flere delstater mens det var ikke-eksisterende i andre delstater. Det viktigste var å ha politisk aksept i forkanten av å vinne folkelig aksept, da det politiske systemet forutså en evne for samarbeid og kompromiss. Og; sann demokratisk stemmeavgivning der hele folket kunne avgi deres stemmer kom sent til USA. Det var i 1856 de hvite mennene kunne stemme uansett eiendomsbesittelse som var et krav, selv om de fargede kunne også stemme om disse har eiendommer, og det var i 1870 allmenn stemmerett for den mannlige befolkningen innføres. Men det var i virkeligheten først i 1965 dette bli en legal virkelighet med " Voting Rights Act of 1965". Det som er et meget stort problem i dag, er at konstitusjonen fra 1787 som bli gyldig i 1789, dermed nedstemmer fra dette året, er anti-demokratisk som i hovedtrekk er basert på politiske tanker fra 1600-tallet; John Locke (nedskrevne verk i 1660-1689) Algernon Sidney ("Discourses Concerning Government" - kalt "tekstboken for den amerikanske revolusjonen", fra 1680) og John Ponet ("A Shorte Treatise of Politike Power" fra 1556). Det er ikke mye fra de mer kjente tenkerne i 1700-tallet, som har betydelig langt større innflytelse i Europa i sammenligning med de britiske koloniene. Ordet "democracy" eksisterer ikke likesom "right to vote" i 1789-konstitusjonen som er den egentlige årsaken bak tilstandene i dagens USA. Det amerikanske demokratiet og det folkelige representasjonssystemet gjennom stemmeavgivning hadde oppstått i ettertiden mer som resultater av en tilfeldig utvikling enn hva mange realisere i dag, det var i virkeligheten først i "den progressive æren" som sluttet i 1914, moderne demokrati hadde blitt en realitet selv om de fargede og minoritetsfolk måtte vente fram til 1965. Grunnlovfedrene synes å tro de burde verne seg mot et monarkistyre og kan ha vært ofre for deres egne propaganda, men de endt opp med å muliggjøre et utøvende enevoldssystem ved å ha en "konge på oppsigelse" som skulle i virkeligheten ha større makt enn den konstitusjonelle kongen i Storbritannia. For mens parlamentet i London kunne kontrollere de verste utfallene av kongen som sett gjentatte ganger i 1750-1830 fram til dronning Victoria overtok i 1837, finnes det ikke noe liknende omkring presidenten som bare er ansvarlig ovenfor hans likemenn i teorien, senatorene. Det er i dag meget få sanne enmannsregjeringer med legal legitimitet over hele verden, ikke medregnet disse som bryter egne lands lov som Putin i Russland og Xi i Kina. Med et mulig unntak av Andrew Jackson var samtidige presidenter fram til 1980-årene mer å regne som representanter i spissen for disses parti og tankegods man presentere for folket innenfor de etablerte rammer. Men siden valgåret i 1980 har det vært sett et voksende personfokus enn tidlig, valgkampen mellom Carter og Reagan - som begge var "oldinger" etter datidens standard den gang - var et spørsmål om inntrykk man gjør fremfor på disses politisk budskap; og dette skyldes TV-teknologi. Bill Clinton fulgt det opp, likesom Bush junior og senere Obama som da satset på det banebrytende faktumet om å være en fargede presidentkandidat. Hillary Clinton tapte fordi man hadde overvurderte appellen som den første kvinnelige presidenten, som blendet mange over at hun vekket skepsis fremfor entusiasme - mens Trump satset på entusiasme ved å reklamere for seg selv. Så den politiske utviklingen i USA siden 1994 er soleklart i konflikt med det grunnlovfedrene hadde sett for seg, og for dem vil Trump være en uvitende barbar i spissen for noe de foraktet og fryktet intenst; et pøbelvrede a la det athenske demokratiet i 400-tallet f. kr som myrdet Sokrates.

Enda mer bevisbyrde på at det kan være det hypersoniske missilvåpenet som hadde blitt tatt i bruk 7. februar 2024, vrakrestene avslørt at det endog er fabrikknytt; trolig ferdigstilt og levert i sent januar 2024. Ukrainerne er i full gang med å ta ut disse Starlink-terminalene hos russerne.

Dette Pokrova-systemet er egentlig ikke så enkelt som det skildres, det er snakk om et enormt nasjonalt system med meget mange utplasserte utsenderne som påvirker navigasjonssystemene i både dronefly og kryssermissiler, som bare kunne fungere under synkronisert styring som i seg selv forutser avanserte computer- og kommunikasjonsordning som ikke er lite ressurskrevende. Det vil heller ikke være overraskende om det kan også påvirke kampfly på dyp tokt og kanskje kan ha en viss effekt på glidebombene selv om dette er noe usikkert. Det er rett og slett snakk om et elektronisk sperrenett fra den andre verdenskrigen da svære sperrenetter var tatt opp i luften av ubemannede luftballonger. Istedenfor å deaktivere eller forstyrre den elektroniske aktiviteten skaper den interferenssignaler som i praksis fungere som "villfarne" los som da vil føre vekk angrepsvåpenet fra sitt mål, uten at dette oppsnappes og motarbeides.

Det er erstatningsdilemmaet og driftsutgiftene som gjør F-35 uaktuelt for sann "mudderslåssmål" som er mer passende for angrepsfly med høy taktisk potensialitet og fleksibilitet, hvor hovedmålet er å bombe vekk hindringer for infanteri og panserkjøretøyer. Det er altfor mye fokus på strategisk bombing og nålestikkangrep med enslige presisjonsvåpen omkring F-35, og fra den ukrainske bruk av HIMARS, Storm Shadow og dronefly som ballistiske missiler har man lært at det vil være som vann på gåsa når det fiendtlige militærapparatet bare er simpelt for stor, spesielt når det ikke er en pågående bevegelseskrig. Det blir rett og slett for lite ammunisjon. Og her har Vesten et meget seriøst stort problem som skulle ha vært innsett allerede for lenge siden; i 2017-2021 da Jemenkrigen pågikk, hadde saudiarabiske jagerfly skutt ned dronefly etter dronefly og Patriot-batterier måtte gang på gang skyte ned ballistiske missiler, dette fulgt til seriøs ammunisjonsmangel som tvunget amerikanerne til å åpne opp reservelagrene for levering av BVR-missiler og Patriot missiler, samtidig som den nærmeste endeløse bombeoffensiven mot Nord-Jemen i 2015-2022 oppbrukt alt man hadde ved krigsutbruddet slik at det måtte kjøpes inn enorme mengder bombeammunisjon, og ennå hadde det flere ganger oppstått kritiske situasjoner slik at militæroperasjoner måtte settes på hold. Våpenproduksjonen hadde blitt for dyrt og deretter for begrenset. Produksjonskapasiteten hadde blitt farefullt liten som sett da amerikanerne i 2023 i sjokk innså at det er simpelt for lite Patriot-ammunisjon slik at man måtte handle disse til seg fra andre land som Japan - og finner ut at man ikke kunne produsere nok elektroniske komponenter; etterspørselen er for høy og kapasiteten for vanskelig å utbygge. Dette er ikke bare fra Jemenkrigen det var realisert at det produseres for lite volum; under Libyakrigen i 2011 gikk britene og franskmennene raskt tom for ammunisjon for sine flystyrkene. Ennå hadde ingenting vært lært etter dette fram til i dag, av en eller andre grunn driver politikerne med ønskedrømmer og virkelighetsflukt som gjør at de stadig fortrenge behovet gang på gang uten stans. I Norge hadde vi "aldri mer 9. april" som et slagord; nå har dette hendt den 10. februar 2024 da Trump holdt hans tale under et valgmøte i South Carolina. Plutselig er Norge i den største sikkerhetspolitiske krisen i historien siden 9. april.

Et problem for de russiske helikopterbesetninger er at de ukrainske droneflyene flyr så sløv, at man må likedan flyr sløv for å treffe et så lite og uforutsigbart mål. Her er Mi-24 rett og slett feil helikopter; andre helikoptre med sideåpninger må til for å kunne innhente og skyte ned dronefly. Besetningen på dette Mi-24 helikopteret har synlige vansker med å få has på dette droneflyet. Dette er forresten i St. Petersburg-regionen som het "Leningrad oblast".

Den viktige hjelpepakken glir nå raskere gjennom prosessen samtidig som Trump har kommet under kraftig angrep på "alle" kanter for hans uhyrlige erklæringer og et ønske om å stanse alle - ikke bare til Ukraina - hjelpepakker vitalt for det amerikanske alliansesystemet. All forsøk på å knytte hjelpepakken på 95 milliarder dollar til grensen har blitt avvist, med et klart flertall på 67 mot 27 i senatet. “From this point forward, are you listening U.S. Senate (?),” Trump wrote on Truth Social. “No money in the form of foreign aid should be given to any country unless it is done as a loan, not just a giveaway.” Dette er GALSKAP! Han bryr seg ikke om at han setter nærmeste alle allierte land i seriøs risiko over hele verden, medregnet Taiwan som kongressen hadde gjort seg forpliktet til å forsvare mot kinesisk aggresjon, og han har gått over til ekstrem utpressing som i realiteten kullkaste hele det amerikanske alliansesystemet! Dette kan ikke republikanerne overser, ennå er det sett at disse vil ikke forsvare ham eller ta motmæle mot ham med synlig unntak av senator Rubio, som gjør et lite overbevist forsøk på å forsvare ham. Det merkes at nærmeste hele etablissementet med vekt på utenrikspolitikk har kommet i harnisk. I de siste dager har Trump gjort mer skade på USAs troverdighet enn hva som hadde vært sett helt siden 1945. “I know it’s become quite fashionable in some circles to disregard the global interests we have as a global power. To bemoan the responsibilities of global leadership,” McConnell said. “This is idle work for idle minds. And it has no place in the United States Senate.” Med disse ordene har McConnell, som måtte ha innsett at han ikke kan mer rygge, formelt gjort opprør for å beskytte det amerikanske lederskapet i den globale verdenen, som Trump nå åpenlyst truer med å ødelegge. "Alle" senatorer som ikke er tilknyttet MAGA (Cruz, Rubio) har sluttet seg til McConnell, og de er i full gang med å bearbeide de republikanske kongressmedlemmene i huset. De er i full gang med å stanse enhver tilløp til å trekke grensespørsmålet inn i bildet, og de får full støtte fra hele apparatet omkring senatet, som gjør at gærninger som Rand Paul isoleres. Trump har kommet ut i åpen krig med influenseren Taylor Swift med masse og masse av løgner og deretter skjulte trusler, som kan få hele den yngre andelen av befolkningen - bare 20 % stemt sist gang - hva er seriøst galt med disse - til å reagere, samtidig som republikanerne har kommet under massiv angrep av demokratene for å ha avvist grenseavtalen, og dette får respons i folkemengden. Mange ser med voksende bekymring på det som definitivt er religiøskultutvikling omkring Trump, som har kommet på frontkollisjon med etablissementet som mobbes på et skala som ikke tidlig var sett. Mange republikanerne ivrer etter å slutte seg omkring Trump, men det skjer med voksende avsmak. Fremdeles er det for mange som tror de kan enten kontrollere ham eller utnytte ham til tross for erfaringene fra 2017-2021. Når hjelpepakken er ferdigbehandlet, må det hamres gjennom kongressen - og der er et flertall beredt til å stemme, så Johnson er det største problemet.