JK22
Medlemmer-
Innlegg
5 661 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
50
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av JK22
-
Hvorfor kaller vi kun Samene for Urfolk i Norge?
JK22 svarte på Nasjonalisten sitt emne i Politikk og samfunn
"Statskuppet"? Det var litt mer komplisert. Frederik 3. hadde lansert et majdan-øyeblikk under stendermøtet som startet den 10. september 1660 - som merkelig nok var et resultat av det norske lovverket som gjort Norge til et arvekongedømme mens Danmark var et valgkongedømme, siden midten av 1500-tallet betraktet de danske kongene Norge som et separat kongedømme, dermed begrepet "Danmark-Norge" (dette startet ikke i 1536) som egentlig er noe overfladisk, og det var en ambisjon om å omsette det til Danmark. De dansk-svenske krigene, det danske aristokratiets vanskjøtsel (de var veldig sterkt mislikt!) og den statlige utviklingen hadde tvunget fram en erkjennelse om at en systemendring var nødvendig, og kongen så en åpning da adelskapet hadde blitt sterkt svekket. Han hadde ikke bare prestestanden og borgerstanden med seg, han hadde også folkelig støtte og en sterk, sentralisert hær. Stendermøtet hadde trekk som minnet om det som hendt i forkanten av den franske revolusjonen i 1789. Frederik 3.s allierte utnyttet adelens dumhet, for da et forslag om skattefrihet kom, sluttet de to lavere stender seg sammen i det som het "de konjungerede under Københavns frihed'' med motforslag i 17. september som kom barselens på adelen, som nølt - og ble ettertrykkelig satt sjakk matt av kongen. Kongen hadde i forveien forberedte strategien sammen med hans allierte i de to stendene, så da borgerne og prestene tilby arveretten til kongen gjennom et vedtak i et samlet råd, tilsidesatt dette riksrådet - som realisert at de hadde blitt utmanøvrert. For om det innføres arverett, vil kongen ha rettigheter knyttet til arvegods som ingen andre kan motsi, og det vet de adelige som satt seg på bakbeina. Hæren utkommanderes 11. oktober og adelen som hadde samlet seg i København, med ett fant seg omringet av fiender i alle kanter med den københavnske befolkningen på kongens side. Det var dette som med rette kalles statskupp. Riksråd Nils Trolle måtte kryr til kongens trone og tilbød arveretten "på vegne av alle stender". Hele stenderforsamlingen stemte i, vedtaket var enstemmig. Dette hadde sterk folkelig støtte, noe som bekreftes i de etterfølgende politiske prosesser som endt i Norge med den historiske arvehyllingen den 5. august 1661 på Hovedtangen, Christiania (Oslo). Der var det langt færre adelige, bare 17 ut av hele 408 som hadde møtt opp - mesteparten bønder med eiendomsrett. Arveenevoldsregjeringsakten som startet enevoldsstaten hadde blitt en realitet. Men kongene betraktet Norge som "sitt", og dermed ikke var lyttebart ovenfor særnorske krav og anmodninger, som skulle først komme mange år senere langt inn i 1700-tallet og endog etter Norge brøt seg ut i 1814. Historikerne strider om dette var positivt eller ikke, på den ene siden ble stenderstyret utradert mens det fortsatt til en viss grad i Sverige, på den andre siden fremmet dette et statsbyråkrati og begynnelsen på et meritokratisk embetsvesen basert på kongelig gunst avhengig av lojalitet og presentasjonsevne. Danmark-Norge var i 1660-1720 hva som på dansk kalles "konglomeratstat", i 1720-1814 hadde statsutviklingen fortsatt mot utforming av en enhetsstat. Det danske eneveldet var allikevel fordelaktig for det norske folket som var mindre belastet enn i både Danmark og de tyske fyrstedømmene, slik at den norske identitetsfølelsen som oppsto i denne perioden, aktuelt var tale om bedre vilkår for nordmennene og ervervsmessige, finansielle og kulturelle interesser innad i Norge innenfor det eksisterende imperiet. Bokmål i dag er et direkte resultat av dette fordi det skrives og tales dansk og man hadde ganske enkelt ikke et nasjonalitetsbegrep knyttet til den norske identiteten. Bare en geografisk og rikemessig tilhørighetsidentitet. Vi som snakker norsk, kjenner forskjell mellom "rike", "nasjonalitet" og "stat". Og folk flest den gang som i så mange århundrer før, oppfattet seg som innbyggere i et rike. Og dette var det som nærmest tvunget fram det dansk-norske felleskongedømmet fordi man hadde i utgangspunktet etter Norge var underlagt dansk suverenitet i 1536, betraktet Norge som en dansk provins. Det som sto i vegen var det norske lovverket som skapt en strukturell avgrunn mellom de to kongedømmer, og de altfor forskjellige kriterier for felles styre ved to så ulike land. Selv om "Norgesparagrafen" i håndfestningen fra 1536 gjort Norge til en provins, var den ikke offentliggjort som annet enn markering i møte med utenlandske makter. I midten av 1500-tallet hadde Frederik 2. overtatt, og han og hans etterfølgere fram til 1814 skilte de to landene fra hverandre som hver sitt kongedømme. Kongene var først og fremst opptatt av statsrettstatus den gang, som hjalp Frederik 3. i 1660, og som garanterte Norges særkarakter i det dansk-norsk-tyske imperiet. Dagens Norge er et resultat av dette imperiet og deretter den norsk-svenske personalunionen hvor man hadde et fellesmonarki reist over to atskilte stater. Svenskene var generelt langt mer norskfiendtlig enn danskene noensinne var, og det spores fremdeles en viss bitterhet over året 1814 i den norske nasjonalbevisstheten, som kan erklæres å ha sin begynnelse i det som kalles "Mirakelåret". Det svenske imperiet var et voldsimperium i kontrast til det danske. Og dette hadde samene merket; mens nordmennene og danskene behandlet disse med vekslende karakter, hadde svenskene stundom vært generelt ondsinnet. Det nærmeste man kom i Norge var hekseforfølgelsene i 1600-tallet da meget mange var levende brent for trolldom i Nord-Norge, stort sett samiske menn.- 374 svar
-
- 3
-
-
Hvorfor kaller vi kun Samene for Urfolk i Norge?
JK22 svarte på Nasjonalisten sitt emne i Politikk og samfunn
Det hadde lenge vært strid om navnet "Norge"s opprinnelse; en tradisjonell tolkning som holdes i livet er at det betyr "nordvegen", men språkforskerne heller mot muligheten om at ordet "nor" fremfor "nord" er det egentlige opprinnelige begrepet som betyr trangt, smalt - og dette karakterisere den maritime kulturen langs lysten nord for Bergen, gjengitt i bevarte beretninger så sent som i vikingtiden da Ottar besøkt kong Alfred - "nordmennenes land var svært langt og svært smalt", og det virker som at Ottar hadde skille mellom befolkning og land, som ved dette tidspunktet kan ha begynte med å smelte sammen til dagens "Norðmanna land" og "Norðweg", da ordet "ð" utebli i runene og skaldene fram til 1000-tallet. Det er mest sannsynlig at Norge da het "Nóregr" med hovedvekt på "Nór". Fra eddadiktet har vi dvergen Nóri. Det tidligste arkeologiske beviset på dette var funnet på en halsring fra 500-tallet hvor en sørgermansk runeskrift gjengir den kvinnelige varianten; "Noru" som betyr den lille". Så vi har et ord som betyr liten eller smal, og lot til å være langt eldre enn norrønt, som ikke eksistert før 500-tallet. Det er mulig at etymologien av kong Nor og Norge er den samme, men hvis dette i realiteten er en legende som hadde blitt husket i uminnelige tider og dermed bekledt i mytologisk klær utsatt for folkeetymologiske endringer i lang tid, kan dette antyder noe helt annet enn en enslig konge og et hærtog på ski om vintre. Spredningen av R1a1-halogruppen for 5,700 til 5,300 år siden tyder på en sørvendt retning fra nord med Trøndelag i utgangspunktet, og det er mulig at dette er derfra beretningen om kong Nor nedstammet. Det var mest sannsynlig aldri en "kong Nor", men dette kan være om en folkevandring fra øst gjennom dagens Finland som har mange innsjøer og elver, som om vinteren er meget enkelte kommunikasjonsårer. Ordet "Nór" kan ha vært et begrep over den maritime kulturspredningen langs Norgekysten, som med tiden kunne lett smeltes sammen med "Norð" så man fikk et todelt begrep om det samme. Og ordet kan også signalisere en sammensmeltning mellom en maritim og en innenlandsk kultur ettersom opprinnelsessagnet berettet om hvordan kong Nors bror kom sørfra - han skulle angivelig ha seilt rundt hele den skandinaviske halvøya - og vi vet at jordbrukssamfunnet som hadde kommet tidlig til Nord-Norge, måtte ha kommet fra den fruktbare sør istedenfor fra fortidens Kvenland hvor jordbruk ikke kunne ha en dominerende rolle. Vi vet i det siste at de første jordbrukssamfunnene i historien betyr ikke at tidlige nomadefolk bare slå seg ned med en gang, dette kunne ta århundrer, om ikke årtusener. Og DNA-undersøkelsene har avslørt at jager-sanke-folk hadde levd side om side med jordbruksfolk i over ett årtusen her i Skandinavia. Det var en meget sløv, svært sløv befolkningserstatning som var nærmest ikke-eksisterende i generasjonenes løp. Historien om hvordan den germanske Norge oppsto; er - komplisert - og langsommere. De genetiske dataene hos samene tyder at de finsk-ugriske innflyttere var relativt nyankommet da disse dro inn i det finske innlandet og videre til den indre Nordkalotten som nomadefolk med lite eller ingen jordbrukstradisjon, hvor disse assimilere de innfødte på forskjellige måter, det kan være finsk-ugrisk språkbrukere uten etnisk finsk-ugrisk opphav som R1a1-funnene antyder. Dette lot til å ha hendt raskere for over 2,500 år siden.- 374 svar
-
- 1
-
-
Dette er ikke gode nyheter. Hvis russerne har sluttet med masseangrepene og holdt tilbake styrkene, må det betyr at de har noe på gang. Samtidig forklarer det hvorfor det hadde vært usedvanlig få observasjoner av fåtallige russerne i forstadsområdet, de bruker infiltreringstaktikk for å underminere det ukrainske forsvaret samtidig som man sementere sine vinninger på utsiden. Men da betyr det at ukrainerne ikke hadde mange menn å avdele i Avdijivka.
-
Egypterne ser til å mene alvor med at de kan suspendere fredsavtalen med Israel. De har gjentatte ganger sagt at de vil ikke lenge følge Camp David-fredsavtalen hvis israelske styrker skulle avansere inn i Rafah, muligens hadde de blitt frustrert over hvor useriøst israelerne hadde vært omkring evakueringsforberedelsene som rett og slett ikke kan sees, samtidig som de ikke vil tillate en masseflukt. Det er hundretusener av skrekkslagne sivilister i Rafah som kan finne på å storme rett gjennom grenseovergangen som nå fysisk sett er den eneste åpningen som ikke er permanent avsperret. Egypterne vil unngå en slik utvikling som kan bli katastrofalt, som for eksempel hvis det må skytes med skarpt. Egypt threatens to suspend Camp David Accords if Israel pushes into Gaza border town - POLITICO Netanyahu vil flytte flyktningene til nord, men han hadde ventet så lenge, at det høres som en dårlig spøk - problemet er ikke de sønderknuste bydistriktene og de store ødeleggelsene, problemet er rett og slett at ingenting var gjort for at man kan gi ly, mat og medisin som pleie til flyktningene. For trolig er dette et krav som egypterne nå sette fram, for de har også signalisert at israelske militæroperasjoner kan foregå i Rafah, på betingelsen om å holde ned sivile lidelser til et minimum - og de har oppstilt flere motoriserte bataljoner støttet av en stridsvognbataljon mot Rafah for å mene alvor. Israelerne må da ha evakueringsfasiliteter på plass først. Til og med russerne gjort dette da slaget om Aleppo avsluttes i desember 2016.
-
5 %. Vi må hente inn oljepenger og penger på lån snarest mulig, inflasjon eller ikke! Støre og Vedum åpenbart er ikke villig til å forstå alvoret. Det er en rekke traktater som må rives opp, spesielt klasevåpenforbudet som aldri skulle ha blitt vedtatt i den første plassen. Det viktigste er å bringe hæren og luftvernforsvaret på føttene på nytt, og da må soldatene og utstyret vi allerede har, strammes opp og støttes for å ha disse i kampberedte tilstand på kort tid.
- 86 220 svar
-
- 10
-
-
-
Knapt ammunisjon igjen ++ Putins tropper angriper: krigskrise i Ukraina | Politikk | BILD.de Det er krise; mye tyder på at Zelenskyj sitter med urealistiske forventninger og har foretatt hans inngrep på et usaklig grunnlag som har fulgt til voksende kritikk og moraltap, offiserer på feltet skal ha blitt urolig samtidig som det er oppstått en akutt ammunisjonsmangel. Det meldes om at offiserer var ikke underrettet om at disse erstattes ved flere tilfeller. Som reporter i Ukraina har jeg ikke opplevd en slik atmosfære som nå siden det store angrepet i 2022. Spørsmålet er om alt dramaet i Washington, Berlin og Paris virkelig er forstått ennå. (oversatt fra tysk) Og samtidig har Tusk mistet kontrollen på de polske bøndene som nå åpent angripe ukrainske kolonner med en aggresjon som kan lede til at paramilitære måtte settes inn sammen med massearrestasjon. Over hele den europeiske NATO er det oppstått forsvarskrise; man hadde ventet altfor lenge med å mobilisere og oppruste, og man hadde stolt altfor mye på det frie markedet - fra Frankrike og annetsteds har det kommet publikasjoner om våpenkontrakter med andre land utenom egne land og Ukraina - i Brussel snakkes det nå høylytt om at forsvarsindustrien er utenfor politisk kontroll og underlagt utroe folk. Inflasjonen og etterspørselen har nesten fått fabrikkene til å kne mens det er en resesjon i gang pga. energikilden, som har mange til å demonstrere og ønsker å gi støtte til høyresiden. Det ukrainske forsvaret er på randen av å bryte sammen. Zelenskyj kan ha helt mistet hodet og forlange raske resultater i møte med militæret som ikke er i stand til å gi ham dette. En aktiv krigføring med uvettig våpenbruk, motangrep og motoffensiver i møte med en angripende part som har mer ildkraft og flere soldater, kan få det til å sprekke. Det meldes ganske nylig at forsterkninger sendes til Avdijivka, noe som Zaluznyj hadde lagt ned veto mot, da han vil forsvare på utsiden og ikke ha for store styrker i meget stor risiko. Og for europeerne har Trump-talen og Bidens svik sammen med republikanernes forræderi fulgt til sjokktilstander, for nå ser "alle" at de er overlatt til seg selv.
-
Tapet av et vanlig fly er mye lettere å bære i sammenligning med et stealth fly som i tillegg er mer begrenset i det taktiske rommet. Vi trenger gjentatte angrep over tid for å ta ut strategiske mål, og da er stealth fly for kostbart og ineffektivt i en større konflikt mellom jevnbyrdige motstandere med hundretusener av soldater. Amerikanerne innser det i dag; de har begynte med å tenke på lette angrepsfly og å fortsette med eldre fly i tillegg til F-35.
-
Hvorfor kaller vi kun Samene for Urfolk i Norge?
JK22 svarte på Nasjonalisten sitt emne i Politikk og samfunn
- Og det kan bli enda verre når det hadde vært etablerte nomaderiker som Kvenland kan ha hatt vært, ordet "kven" muligens betyr "lavland", ganske passende på lavlandet omkring Bottenvika, i nordre del av Finland og fram til Kvitsjøen, og andre nomadesamfunn som ikke nødvendigvis hadde forbindelse med samene helt siden den kulturelle todelingen av Nordkalotten startet etter isen hadde forsvunnet. Ordet "finner" er ganske innlysende for enhver norskspråklige; det betyr å "finne", og dette benyttes som et samlings- eller gruppebegrep på jager-sanker samfunn. Forbindelsen mellom R1a1-fordelingen i sørvendte retning og opprinnelsessagnet om kong Nor, som utvilsomt er striks mytologisk, han underlagt seg Trøndelag først, er et tegn på at man kan finne usynlige konturer fra den forhistoriske Norge - og muliggjør en kartlegging av menneskelig migrasjons- og bosetningsmønster. "Finnerne" hadde størst utstrekning helt fram til dagens grenseregionene mellom Trøndelag, Hedmark og Jemtland fra et historisk perspektiv som et innenlandsk fenomen og det skyldes i virkeligheten bare samfunnsmodell, da jager-sanker samfunn var det eneste realistiske valget for etablering av menneskelig tilstedeværelse. Alt talt for at samene var kommet utenfra for 2,500 år siden. Opplysningene om V og H halogrupper av kvinnelig opphav sammen med N3 og dels R1a1 halogrupper av mannlig opphav kan gir en solid indikasjon om hvordan den samiske migrasjonen hendt og hvordan en samisk/finsk-ugrisk overtagelse kunne ha hendt. Vi trenger bare å se rett mot Kanariøyene i middelalderen. Der hadde et spesielt stridbart folk, guanchene, kjempet mot den spanske erobringen i 1400-tallet. Det var først trodde at dette folket hadde blitt utryddet i et folkemord, men DNA-undersøkelsene avslørt at de opprinnelige beboernes genetikk har overlevd videre i dagens befolkning, først og fremst gjennom kvinnene. Alt tyder dermed på at så snart motstanden var kuet og utbyggingen startet, ville innflyttere gifte seg med de innfødte kvinner mens den mannlige andelen begynte å forvitre bort i de etterfølgende generasjonene. Det kan være hvordan den samiske assimileringen av de innfødte hadde hendt. Dette vil ikke være overraskende i seg selv, man sloss om knappe ressurser i et naturfattig landskap i ekte stammekonflikter - finsk-ugriske og slaviske folk tviholdt på stammementaliteten mye lengre enn germansk folk - hvor vinneren vil "ta enhver". Det er også mulig at inntrengere hadde også kulturelt sett assimilert menn med R1a1. N3 er forbeholdt de finsk-ugriske folkegruppene.- 374 svar
-
- 1
-
-
Hvorfor kaller vi kun Samene for Urfolk i Norge?
JK22 svarte på Nasjonalisten sitt emne i Politikk og samfunn
Veldig interessant. Artikkelen mener at den opprinnelige befolkningen hadde blitt assimilert, og den lave andelen kan tyder på at disse fikk samme skjebne som neandertalerne - vi vet nå at hele halvparten av disses genetikk lever videre i sapiensene, men svimlende lite, som bare kunne forklare med at de var altfor få i utgangspunktet mot enden av sin eksistens fram til for 35,000 år siden. Inntrengerne var simpelt for mange, lett å forstå om disse var i stand til å supplere sin mattilgang med jordbruksmetoder. Haplogruppe R1a1 er vanlig i Norge, og utgjør 37 % av befolkningen i Trøndelag, minkende sørover til 26 % i Oslo-området og 13 % i Danmark. Fordelingen tilsier at de har kommet nordfra og etter hvert flyttet sørover. Stephen Oppenheimer[8] mener at R1a1 ikke har kommet til Norge via Danmark, med den begrunnelse at Danmark har færre av denne typen enn Norge, og at det er et annet spekter av individuelle typer. De har da trolig kommet via Arkhangelsk og Kolahalvøya til Norge. Videre basert på analyser av genetiske grupper, at de kom til Norge om lag for 5700 år siden. Veldig interessant... for rundt 5,700 til 5,300 år siden om jeg ikke huske feil. Det får meg til å huske på det mystiske opprinnelsessagnet om kong Nor. Han var kommet nordfra fra det som het Kvenland, som er det svensk-finske området rundt Bottenvika, selv om mye tyder på at det historiske området kan ha vært større og kunne ha omfattet store deler av Nordkalotten mellom Bottenvika og Hvitesjøen. Disse kvenene skal ha vært i stand til å angripe Hedmark og endog trekke båter med seg (sannsynlig barkebåter, det er et enslig arkeologisk funn) "over fjellene", trolig var de også fortrolig med ski og sleder i vintertid. Det sies at kong Nor underlagt seg Norge og tvunget under seg de opprinnelige beboere som blant annet hadde bortført hans søster, som var hos "jotunene" - et samlingsbegrep på beboere av eldre opprinnelse. Og samtidig hadde han slektninger som var kommet sørfra. Det er mulig at dette opprinnelsessagnet kan ha vært basert på årtusengamle beretninger som holdes i livet i over fire årtusener fram til vikingtiden, da ser det ut at dette begynte med å forsvinne fra folkeminnet.- 374 svar
-
- 1
-
-
The Tremendous Trump Thread - Etterspill (Les førstepost)
JK22 svarte på xRun sitt emne i Politikk og samfunn
Sivilister. Ordet "Borgerkrig" betyr i praksis en krig mellom borgere, ikke mellom militære. Når jeg tenker etter; den amerikanske borgerkrigen 1861-65 er en abnormalitet. Mer moderne borgerkriger fra det tjuende århundret er langt mer passende, og Tigraykrigen er et godt eksempel hvor hundretusener av sivilister slåss mot hverandre etter hvert som militærenheter organiseres. 90 % av alle borgerkriger i 1900-1999 involvere ikke militære styrker mot hverandre - og disse er blant de verste, fordi skillet mellom sivilist og militære utviskes slik at talløse millioner mistet livet. -
The Tremendous Trump Thread - Etterspill (Les førstepost)
JK22 svarte på xRun sitt emne i Politikk og samfunn
“Politics used to be the art of the possible. Now it’s the art of the impossible. Meaning, let’s put forward proposals that can’t possibly pass so that we can say to our respective bases, ‘Look how I’m fighting for you’… “We’ve gone from the sublime to the ridiculous.” Jeg har sett dette før. Historikerne som i tillegg hadde dyptgående studier av interne konflikter, borgerkrig og samfunnskollaps har sett dette før. Det nye republikanerpartiet har blitt et ekte parti for "den falske konservatisme" som bunnet i rasistiske tankegods - det er ingen tilfelle at utviklingen startet etter Obama kom til presidentvervet i januar 2009, Trump - Musk -Cruz - mange ledende hvite mennesker - hadde fremmet rasistiske holdninger uten at dette er åpenlyst, mange hvite reagert voldsomt på å ha en fargede mann som deres president. Og dette var ikke forstått av gamlegarden som i Bush junior-tiden (2001-2009) var voldsomt oppslukt av sin kontrarevolusjonære ambisjoner hvor man vil fremme egne nyliberalistiske ideer og en reversering av den progressive USA. Da Bush junior gikk av, begynte gamlegarden å pakke sammen koffertene slik at McConnell i dag er en av de siste gjenværende. Da de flytte ut - forstår de ikke hva de hadde sluppet løst; og blitt alloppslukt av et ønske om å "rense ut" nederlaget i 2008, slik at de sabotere - åpne opp - manipulere - og endt opp med å miste ledelse, partikontroll etc. En nyliberalistisk retning som har blitt antidemokratisk ved at man fremme for moralkontroll og førerstyre der man vil ha enerett på å ekskludere - selve essensen i "den falske konservatisme" oppdaget av McGhee med hennes bok "The Sum of Us" fra 2021 - har begynte å overta; kremlintarians. Den kontrarevolusjonære strategien har blitt en trojansk hest for antidemokratiske krefter med fascistiske tendenser som er dannet omkring den eneste sanne tesen av "den falske konservatisme" - retten til å ekskludere. De har allerede begynte med å ekskludere sine politiske motstanderne. Dette er soleklare bevis på en borgerkrigsutvikling. -
Umulig. Zelenskyj forlanger det umulig av Syrskyj. Det er tydelig at han ikke er villig til å utskrive nye menn og samtidig forlange en aktiv krigføring i møte med russerne.
-
Virkelig? Hvis svenskene kan produsere tretti fly i ett år, jeg hadde trodd produksjonen hadde stanset nesten helt for flere år siden - er dette meget tiltrengt. Ukraina har avslørt at stealth kampfly har seriøse begrensninger; de er for kostbart, for spesialisert og for infleksibelt for sanne "mudderslåssing" som heller ikke passer for jagerfly oppgradert til jagerbomberrolle eller for bombefly som F-15E og Su-34. Det har istedenfor vist at det taktiske angrepsflyet med selvforsvarsevne mot jagerfly vil ha en plass i fremtiden, som må være billig, enkelt og lett tilgjengelig for tiltenkte roller. Det er så frustrert at NATO i 2010-årene kvittet seg med de siste angrepsflyskvadronene. Nå vet "alle" at det taktiske kampflyet med angrepsrolle først, deretter jagerrolle er en sterk nødvendighet i ethvert flyvåpen. Russerne selv sliter også på det feltet. Mang en russisk flyvåpenoffiser forbannet avgjørelsen om å kun satse på tomotorsfly slik at de fikk et kapasitetsgap mellom Su-25 som i realiteten er et kamphelikopter på vinger, og Su-34 som egentlig er et allsidig bombefly. Fra Libya - Syria - Jemen - hadde den trofaste og gamle sliteren Su-17/22 blitt beundret av flyvåpenoffiserer verden rundt da man så hvordan dette flyet fungere som et angrepsfly og et taktisk bombefly samt som plattform for stand-off våpen. Ukrainerne og russerne hadde Su-17/22. De var solgt vekk. Rundt om i verden er folk villig til å slåss til døden for å beholde disse flyene - bokstavelig talt! Disse flyvåpenoffiserene i Russland kan ha vært av meningen at om de hadde taktiske angrepsfly, ville de for lengst ha vunnet, og disse i Ukraina kunne ikke annet enn å slutte seg til den samme konklusjonen etter å ha mistet for mange Su-25 og Su-24, og fått meget gode resultater med Su-27 og MiG-29 som allikevel måtte forbi i jagerflyrollen. Så Gripen - eller den sørkoreanske Eagle - ville selvsagt være å foretrekke.
-
Erdogan er for stor til å ta en slik sjanse med artikkel 5, men Orban kan finne på å gjøre det - og Trump har regelrett sagt ut at han er villig til å ignorere artikkel 5. Det er åpen opprør i USA. Og det ser ut at militæret kan ha blitt kraftig provosert fordi Haleys ektemann - major Michael Haley som har en høytliggende post i kampen mot islamistene i Jemen og Somalia - har blitt grovt fornærmet av Trump som meget ondskapsfullt påpeker at ektemannen ikke er sammen med Haley. Det virker som at de republikanske politikerne som kun vil ha en vinner, ikke klarte å innse at de må beskytte sine, mens militære - som hadde et meget anstrengt forhold med Trump i 2017-2020 - presses mot bristepunktet. Det er sett at militære nærmest glimret ved å utebli omkring Trump. Also during his Saturday rally, Trump ramped up his attacks on NATO, saying that he would urge Russia to do “whatever the hell they want” to any member country that doesn’t, in his view, spend enough on their own defense. “One of the presidents of a big country stood up and said, ‘Well, sir, if we don’t pay and we’re attacked by Russia, will you protect us?,’” Trump said during the rally. “I said, ‘You didn’t pay. You’re delinquent.’ He said, ‘Yes, let’s say that happened.’ No, I would not protect you. In fact, I would encourage them to do whatever the hell they want.” Dette er monstrøst! Det har tydeligvis gått hus forbi ham at Taiwan og Filippinene kan ikke forsvare seg mot et kinesisk angrep, og at den amerikanske alliansepolitikken siden 1945 er basert på direkte assistanse til andre svakstilte land som skal kunne forsvare seg betalt med amerikanske penger, som vil betales tilbake over tiden. Dette er selveste essensen i den amerikanske "imperialisme" som noe kaller det, og "frihetens verden" som andre kaller det. Ingen, absolutt INGEN, hadde noensinne stilt spørsmål om dette fram til 2024. Republikanerne må få klar beskjed at de er nødt til å kvitte seg med Trump. De må også tvinges til å innse at de har mistet styringen. Hvis McCain fremdeles var i livet, ville han ha sporenstreks dratt rett til South Carolina og slått ned Trump uten den minste nølingen. Reagan vil stive av raseri. Nixon vil simpelt beordret en "fønik"-skvadron for å drepe ham. Med dette har Trump kastet hele alliansebyggeverket og den frie verdenen ut i tvilens dal.
-
Det vil ha vært min plan. Tvinge befolkningen ut i nord. Rydde opp. Deretter angripe sør, forflytte befolkningen til nord hvor man kan ha disse under sivilkontroll ved å internere disse så de kan få dekke deres humanitære behov. Jeg ville ikke ha brydd meg om detaljer, bare gjennomføre dette med størst mulig effektivitet. Det har hendte gjentatte ganger i historien. Men; fram til nå hadde israelerne bare dyttet befolkningen foran seg, og har gjort ingenting for å etablere sivilkontroll eller internere disse så de kan få disses behov dekket. Vi skulle ha fasiliteter på plass så medisiner og helsetjenester kan deles ut, arrangementer så humanitære leveranser fra andre land kan komme til disse - og telt som brakkhus som en hær kan meget lett oppføre; det er ikke vanskelig å reise flere tusen brakkbygninger. Dette finnes ikke. Ingenting har blitt forberedt. Dermed er en tvunget forflytting urealistisk uten enorme humanitære konsekvenser - Netanyahus ordre er kommet altfor sent, spesielt når militæroperasjonen skulle avsluttes i løpet av bare få uker.
-
Han er sprøytende gal. Dette i seg selv burde ha fått oppvakte republikanerne til å gjøre opprør og fysisk fjernet ham fordi denne mannen ser ut til å gjenoppta hans ideer som overstresset det amerikanske alliansesystemet i 2019-2020, sørkoreanerne har aldri tilgitt den stygge behandlingen de var utsatt for, og allierte inkludert Norge var dypt rystet av Trumps ignoranse hvor man satset sterkt på rene mafiametoder ved å initiere på å handle ett-for-ett fremfor som del av en gruppe som det er tradisjon for i 1945-2017. Heldigvis var administrasjonen overfylt med generaler, hauker og alliansekontaktpersoner som Bolton, som hadde slitt meget sterkt med skadebegrensning og nødpleining - det gikk så langt at ordrenekt og handling bak ryggen på Trump var blitt nødvendig (Obama opplevd dette blant annet i 2016 da Assad-holdte Deir ez-Zor var utsatt for et uautoritert angrep som hjalp ISIS - dette var på initiativ av generaler) Ingen allianse vil overleve det, NATO-medlemmene vil heller trekke seg ut fremfor å akseptere en slik uakseptert utpressing, likedan med alle andre allierte som vil da vende ryggen til. Hvis Trump bli president, kommer han sannsynlig til å stoppe all støtte til Ukraina, hente hjem alle amerikanske styrker i Midtøsten, forlange blodpris fra Taiwan, Sør-Korea og Japan som vil da reagere meget voldsomt, trekke USA ut av NATO og inngå avtaler med Putin om en deling av Europa mellom USA og Russland. Som vil da realisere i avslutning av NATO når alle berørte nasjoner gjør opprør og kaste ut amerikanerne. Det er resesjon i EU som truer med å tippe helt over, slik at dette kan sende Europa ut i ruin. Hans 60 % toll på varer fra Kina og 20 % på varer fra hele verden kommer til å bryte opp den globale handelen. Så kommer han til å deportere så mange som mulig med å arrestere og internere flere millioner mennesker, sette dem inn i interneringsleirer og deretter tvinge meksikanerne til å "ta dem tilbake" og "betale for dem" - som vil da får Mexico til å starte krigsopprustning og endog finner på å søke kinesisk beskyttelse hvis Trump skulle angripe dem. Mange republikanere inkludert Cruz vil ha en militær invasjon inn i Mexico. Og hvis han deretter begynner å sette seg over lov og dom, ignorere kongressen og høyesteretten fordi Roberts gir han absolutt immunitet til å bryte konstitusjonen, ved å arrestere og forfølge politiske dissenter og eventuelt få Biden myrdet som en "rebell", og erklære at han egentlig var president i 2021-2025 - og dermed bryte amerikansk lov fordi han er valgt for tredje gang - vil det utløse ramaskrik mens republikanerne vil hyller ham. Internering av immigrantene vil få mange millioner amerikanerne til å se virkeligheten i øyne; som tyskerne oppdaget i 1945 er det lett å la egne fordommer går løpsk, det bli noe annet når man ser fordommenes grusomme resultater stirrer tilbake. Demokratene, ekte republikanerne og selvstendige vil ikke ha annet valg enn å gjøre opprør og knuse MAGA-kulten sammen med en meget stygg utryddelseskrig innad i republikanerpartiet som vil opphøre med å eksistere. Trump vil bli fjernet, sannsynlig henrettet, men skadene i 2026 eller 2027 vil være gigantisk mens Putin underlagt seg Ukraina, angrep Polen, erobret Baltikum og fordrive et par titall millioner på allmenn flukt samtidig som Skandinavia måtte forsvare seg til en voksende pris. Så når amerikanerne realisere at de trenger hjelp, vil de finne ut at deres allierte regelrett hater dem, men de vil tvinges til å slutte seg sammen og reparere skadene samt bekjempe deres fiender. De må bygge opp murer, meie ned inntrengere, deportere farefulle fiendefolk og begynner med å intervenere militært i andre land for å stanse vanstyret og lovløsheten som fordriver så mange mot Vesten. Putin vil dø, men det russiske folket vil etterlates i ruiner sammen med deres ofre som vil hevne seg, samtidig som Europa må gjenreises sammen med Nord-Amerika. Vi vil bli klokere i 2030-årene. Men til en altfor høy pris. Trump og Putin kommer til å bli husket som monstre.
-
Dette er mer enn så usannsynlig, nei, endog en-mot-en-million mulighet; kanskje første gang i historien - et strategisk SAM system gikk på stridsvognminer?!! Dette er det pinligste og mest ydmykende som kunne skje. Hvordan kunne et rakettrampekjøretøy bli slått ut av miner når det skulle deployeres minimum tretti kilometer fra nærmest ukrainsk posisjon, endog når regelen er rundt femti kilometer? Russeren som kommanderte denne enheten, må skikkelig ha blitt helt fra seg, bare et hell i uhellet om at ammunisjonen ikke eksplodert. Det er forresten ikke så mange av disse S-350 systemer; bare seks sett var bygd, kun fire sett for hæren.
-
Germany’s Days as an Industrial Superpower Are Coming to an End (yahoo.com) In a cavernous production hall in Düsseldorf last fall, the somber tones of a horn player accompanied the final act of a century-old factory. Amid the flickering of flares and torches, many of the 1,600 people losing their jobs stood stone-faced as the glowing metal of the plant’s last product — a steel pipe — was smoothed to a perfect cylinder on a rolling mill. The ceremony ended a 124-year run that began in the heyday of German industrialization and weathered two world wars, but couldn’t survive the aftermath of the energy crisis. There have been numerous iterations of such finales over the past year, underscoring the painful reality facing Germany: its days as an industrial superpower may be coming to an end. Manufacturing output in Europe’s biggest economy has been trending downward since 2017, and the decline is accelerating as competitiveness erodes. “There’s not a lot of hope, if I’m honest,” said Stefan Klebert, chief executive officer of GEA Group AG — a supplier of manufacturing machinery that traces its roots to the late 1800s. “I am really uncertain that we can halt this trend. Many things would have to change very quickly.” The underpinnings of Germany’s industrial machine have fallen like dominoes. The US is drifting away from Europe and is seeking to compete with its transatlantic allies for climate investment. China is becoming a bigger rival and is no longer an insatiable buyer of German goods. The final blow for some heavy manufacturers was the end of huge volumes of cheap Russian natural gas. Alongside global volatility, political paralysis in Berlin is intensifying long-standing domestic issues such as creaking infrastructure, an aging workforce and the snarl of red tape. The education system, once a strength, is emblematic of a long-term lack of investment in public services. The Ifo research institute estimates that declining math skills will cost the economy about €14 trillion ($15 trillion) in output by the end of the century. In some cases, the industrial downshift is taking place in small steps like scaling back expansion and investment plans. Others are more evident like shifting production lines and trimming staff. In extreme instances — like Vallourec SACA’s pipe plant, once part of fallen industrial giant Mannesmann — the consequence is permanent closure. “The shock was huge,” said Wolfgang Freitag, who worked at the plant since he was a teenager. The 59-year-old’s job now is to disassemble equipment for sale and help his old colleagues find new work. Germany still has an enviable roster of small, agile manufacturers, and the Bundesbank and others reject the notion that full-blown deindustrialization is anywhere close. But with reforms stalled, it’s unclear what will slow the decline. “We are no longer competitive,” Finance Minister Christian Lindner said at a Bloomberg event earlier this month. “We are getting poorer because we have no growth. We are falling behind.” Chancellor Olaf Scholz’s fractious coalition was thrown into further disarray in mid-November by a budget crisis sparked by a court ruling over borrowing measures, leaving the government with little leeway to invest. “You don’t have to be a pessimist to say that what we’re doing at the moment won’t be enough,” said Volker Treier, foreign trade chief at Germany’s Chambers of Commerce and Industry. “The speed of structural change is dizzying.” Frustration is widespread. Although hundreds of thousands of people have hit the streets in recent weeks to protest against far-right extremism, the anti-immigration Alternative für Deutschland, or AfD, is ahead of all three ruling parties in the polls — trailing only the conservative bloc. Scholz’s Social Democrat-led alliance has support from 34% of voters, according to a Spiegel analysis of recent surveys. Fading industrial competitiveness threatens to plunge Germany into a downward spiral, according to Maria Röttger, head of northern Europe for Michelin. The French tiremaker is shutting two of its German plants and downsizing a third by the end of 2025 in a move that will affect more than 1,500 workers. US rival Goodyear has similar plans for two facilities. “Despite the motivation of our employees, we have arrived at a point where we can’t export truck tires from Germany at competitive prices,” she said in an interview. “If Germany can’t export competitively in the international context, the country loses one of its biggest strengths.” Other examples of decline surface regularly. GEA is closing a pump factory near Mainz in favor of a newer site in Poland. Auto-parts maker Continental AG announced plans in July to abandon a plant that makes components for safety and brake systems. Rival Robert Bosch GmbH is in the process of slashing thousands of workers. The energy crisis in the summer of 2022 was a major catalyst. While worst-case scenarios like freezing homes and rationing were avoided, prices remain higher than in other economies, which adds to costs from higher wages and regulatory complexity. One of the hardest-hit sectors has been chemicals — a direct result of Germany’s loss of cheap Russian gas. With the transition to clean hydrogen still uncertain, nearly one in 10 companies are planning to permanently halt production processes, according to a recent survey by the VCI industry association. BASF SE, Europe’s biggest chemical producer, is cutting 2,600 jobs and Lanxess AG is reducing staff by 7%. Germany’s sluggish bureaucracy also isn’t keeping pace, even when companies are prepared to invest. GEA installed solar capacity at a factory in the western German town of Oelde, where it makes equipment that can separate cream from milk. It applied for permits to feed in the power last January, two months before starting construction and is still waiting for approval — nearly two years after initiating the project. The energy squeeze came quickly on the heels of disruptions from the pandemic that led to stalled assembly lines as German automakers waited months for chips and other components, underscoring the risks of relying on a far-flung network of suppliers, especially in Asia. China is now causing trouble for Germany in a number of ways. On top of its strategic shift into advanced manufacturing, a slowdown of the Asian superpower’s economy is sapping demand for German goods even further. At the same time, cheap competition from China is worrying industries key for Germany’s climate transition — and not just electric cars. Manufacturers of solar panels are shuttering operations and cutting staff as they struggle to compete with state-supported Chinese rivals. Dresden-based Solarwatt GmbH has already cut 10% of its workforce and may relocate production abroad if the situation doesn’t improve this year, according to CEO Detlef Neuhaus. Germany’s headwinds require adaptation. For EBM-Papst, a producer of fans and ventilators, the industrial crisis meant acquiring a struggling supplier. And to stay nimble, the company shifted production to components for heat pumps and data centers and away from the auto sector. It’s also looking to move some administrative tasks to eastern Europe or India. “It’s not just energy,” CEO Klaus Geißdörfer said in an interview. “It’s also staff availability in Germany, which is now very tense.” Within a decade, the working-age population will be too small to keep the economy functioning as it does today, he added. The Bundesbank concluded in a September report that a decline in manufacturing — which accounts for just under 20% of the economy, nearly twice the US’s level — isn’t worrying if it’s gradual. Such a trend could mean the end of the road for more basic manufacturers like the pipe plant in Düsseldorf. Freitag, a member of the factory’s works council, is now helping prepare the 90-hectare site for sale. Much of the equipment will end up in a scrapyard, which “makes my heart and eyes weep,” he said. Det er nå en voksende mulighet for at Tyskland - det europeiske kontinentets motor - vil kollapse raskere enn ventet. Det var en tabbe å skifte om til ren eksportøkonomi fordi så snart markedene bli selvforsynt vil etterspørselen synker, det amerikanske markedet er i ferd med å stenges mens det kinesiske markedet er i full gang med å skifte om til selvforsyning nå som kinesiske varer overta (slik at det bli lavere priser, som utelukket mye dyrere varer!) - og det europeiske markedet har blitt ulønnsomt fordi energikrisen har presset produksjonsutgiftene rett oppover. Tyskland hadde kunne ta fordel av sin sentrale posisjon i EF og EU siden 1993, men blitt en parasitt som mer og mer ikke kunne klare seg på egenhånd. Det var en ufattelig stor tabbe å dumpe atomkraft og ikke diversifisere energitilgangen slik at da russisk olje og gass utebli, rammet dette Tyskland med stor kraft. Det var en enda mye større tabbe med å ha felles energibørs over et kontinent slik at den europeiske etterspørselen sank. Og på toppen hadde tyskerne mistet toget når det gjelder elektriske kjøretøyer slik at Kina har et forsprang på minst et tiår - dessuten hadde immigrasjonen, sosiale ustabilitet og befolkningsnedgang - det det faller raskere enn i Russland - fulgt til et stort problem med for lite kvalifisert arbeidskraft. Det er store regioner på størrelse med Østfold i Tyskland hvor man stort sett ser folk eldre enn førti år, endog i mellomstore byer. Politikerne prøver nå å finne nye markeder som det indiske, men dette motarbeides av franskmennene som ser ut til å ha fått nok av markedsliberalisme og egne folk som trenger økonomisk trygghet - og de er ikke blind, de har sett hvordan deres produksjon utkontrakteres til andre land, og flere konserner som VW babler nå om å flytte til andre land med billige arbeidskraft og energi - som Ungarn som får russisk gass og har planer om atomkraftverk. Vi har ETT MEGET STORT PROBLEM.
-
Det er slikt det fungere i alle velfungerende demokratiske systemer utenom det amerikanske siden 1970-årene, og dette knyttes ikke til enkeltindivider, men til grupper av ledere som går sammen og eniges seg mellom om hvilken kandidat man burde velge og støtte - dette er essensielt for et demokratisk representasjonssystem. Den tyske kansleren velges ikke av folket liksom den norske statsministeren i Norge. Selv i land med presidentisme som styremodell - som demokratieksperter generelt misliker - finnes det mekanismer som skulle tillate flertallsbestemmelser i maktens korridorer. Dette finnes i Latin-Amerika hvor man hadde høstet bitre lekser under den kalde krigen, som gjør at presidenten og parlamentet måtte balanseres mot hverandre - som leder til gjentatte konstitusjonelle kriser. Mange tenker på Sveits, men selv der velger man ikke sine statsoverhoder, kun representantene som skal gjøre på disses vegne - et system som har fungert godt i mange århundrer helt tilbake til middelalderen.
-
Det som skildres her er Bidens pedantiske strategi, han har alltid satset på å begrave hans motstandere i detaljer og atter detaljer, "stump the dummy"-fenomenet er hans spesialitet. Stump the Chump: What it Means, How it Works (investopedia.com) Dette er IKKE en fin beskrivelse, det er litt for sterkt minnende om hersketaktikk i forumer. Biden har den ufattelige evnen for å snakke ned andre uten stans og i slutten overvelde disse. Til og med Obama, som er mye smartere - dette vet alle - har funnet seg rådvilt og oppgitt i møte med Biden. Trump bare simpelt bråker og smeller som svar. Men det fulgt dermed til at han fortapte seg i detaljer og atter detaljer som en bedreviter som ikke nødvendigvis har innsiktsevne eller oversiktsevne, et poeng som Robert Gates og mange andre hadde hentet fram, og som er hovedårsaken bak de mange politiske feilene i hans karriere som politiker.
-
Russerne kan ha enorme produksjonsfasiliteter uten å frykte angrep i kontrast til ukrainerne som er nødt til å desentralisere sin krigsindustri og spesielt droneproduksjon som måtte skje i små lokaliteter selv hvis de bli ganske mange som gjør det mulig å når målet om 1 mill. per år i løpet av relativ kort tid. En skulle nærmere ønske at ukrainerne hadde påskyndet arbeidet på kryssermissilvåpensystemer etter INF-traktaten var oppsagt i 2019, men korrupte tilstander, dårlig industrikvalitet og politisk press fra USA og EU hadde holdt tilbake ukrainerne altfor lenge, samtidig som man innså i 2022 at ballistiske missilvåpen ikke er fremtiden. Nå er de nødt til å satse på billige dronefly, som har vist seg å ha lite merkbare virkninger - det var de gamle Tupolev-dronene som hadde mest "bang"-effekt. Hvis ukrainerne kunne ha GLCM-kryssermissilsystemer for angrep opptil 2,000 kilometer eller mer inn i Russland, ville krigens natur ha skiftet meget drastisk helt om. Og vi i NATO kan trenger det, for det er ikke bare nok med flybårne kryssermissiler, vi må ha landbaserte kryssermissiler i tillegg til presisjonsartilleri for 150 til 500 km avstand. Heldigvis har vi allerede eksisterende våpensystemer som NSM og RBS 15, et sjømålsmissil kan omstilles til kortavstands kryssermissiler for angrep på land. I 2000-årene var klasevåpen på moten; det var planer om subsoniske kryssermissiler som kunne bombe flybaser med dusinvis av klasebomber. Disse ville ha vært meget ettertraktet i møte med SAM-siter og flybaser som logistiske sentre, alle har sett opptaket hvor et par Storm Shadow-kryssermissiler overflyr et S-400 batteri. Hva om disse kryssermissilene kunne bombe dette batteriet? Jeg håper den første ukrainske GLCM vil komme ganske snart. Dronefly er effektivt, men de har for lite "bang" i sammenligning med kryssermissilene.
-
Uansett selv om man vet mer, er det et stort problem med elektronikk på avveie at dette benyttes i avanserte våpensystemer og masseproduksjon av våpen rettet mot vestlige land; det kan ikke tolereres. 1) Selvbergingskapasitet og militær kapasitet er vitalt; en militærmakt må kunne forsyne seg med menn, midler, våpen og teknologi med en nasjonal/multinasjonal selvbergingskapasitet. 2) Altfor mye vestlig elektronikk har kommet på avveien fordi det er oppstått et globalt komponentmarked som ingen har oversikt over, og fordi altfor mye er utenfor egne politisk kontroll. 3) Man må ha evne til å fornekte en potensiell fiende adgang til egne teknologi, det har vi ikke. Øst-Asia vant ikke bare fordi det var mye høyt kvalifisert arbeidskraft; det var billigere, færre forpliktelser for arbeidsgivere og minimal bekymring for miljøkonsekvenser. TSMCs konkurrentene kom fra høyprissamfunn med høyere arbeidslønn, større utdanningsutgifter og større interne konkurranse i arbeidsmarkedet i et regulert land hvor man må ta hensyn til arbeidere og miljø. De var pålagt betydelige handikap på forveien. Og det bli ikke bedre fordi siden 1980-årene har det vært en synlig nedgang i kvalifiserte arbeidskraft i vestlige land. Jeg snakker ikke om militær utstyr i Kina. Kineserne bryr seg ikke om å sende våpen til Russland fordi når anseelsen av russernes våpen går nedover, er produksjonskapasiteten i vestlige land for dårlig samtidig som mesteparten av ikke-Vesten har vendt ryggen til Vesten, slik at kineserne nå hale inn den ene kontrakt etter den andre uten stans over hele verden, de blir rike som et resultat av den russisk-ukrainske krigen. Iran og Russland har avanserte våpen som ikke ville ha vært mulig uten vestlige elektronikk. Og de har satt dette i masseproduksjon som ser ut til å overgå det som skjer i Vesten.
-
Hamaskrigen kan ha tvunget fram en amerikansk retrett ut av Irak og Syria. Det hadde vært amerikansk-irakiske samtaler i flere måneder siden utbruddet av krigen i oktober etter hvert som angrepene på de amerikanske basene intensiveres, og mye tyder på at Biden-administrasjonen - vi må innser at Biden i dag ikke lenge bestemme alene - er villig til å trekke seg ut. Etter nedkjempingen av ISIS i 2019 da denne terroristbevegelsen mistet all territorial kontroll i Irak og Syria, var den militære deployeringen blitt sittende fast fordi amerikanerne vil ikke trekke seg ut av Syria hvor de støtter syriskkurderne og syriske islamistrebeller mot Assad. Dette fulgt til en amerikansk-russisk konfrontasjon i Nord-Syria hvor Erdogan med hans antikurdiske politikk er jokeren, og deretter til en amerikansk-arabisk forverrelse fordi araberstatene vil grave ned stridsøkset med Assad. Trump prøvd å kutte det gjennom i desember 2018, men Erdogans aggressivitet tvunget fram et halt på alle evakueringsplanene - ikke minst fordi flere titusener ISIS-tilhengere har blitt tatt til fange istedenfor utryddet. Disse holdes som gisler for å holde amerikanerne i Øst-Syria. Biden som arvet dette problemet, har ikke kunne finne noe rask utvei pga. det amerikanske Assad-hatet og Erdogans imperiale drømmer samtidig som Iran gjør seg mer og mer gjeldende enn tidlig. Trumps drap på Suleimani i januar 2020 - det som er startpunktet på de turbulente tjueårene - hadde kastet det turbulente amerikansk-irakiske forholdet ut i et stup uten ende. Selv om det hadde vist seg helt umulig å utrydde ISIS fordi man må praktisere folkemord på 150,000 sunnimuslimene i Deir ez-Zor regionen og Anbar-regionen, er ISIS så effektivt holdt ned at lokale krefter kan takle disse. Selv om det er rapporter om at både syriske regjeringssoldater, russiske ekspedisjonssoldater, jordanske soldater, iranske soldater og irakiske soldater sliter med å stanse volden i vinteren 2023-24. Dermed trenger ikke USA logisk sett å bli værende; på sikte kan det åpner for en fullstendig utrydning av ISIS. Trumps attentat og Hamaskrigen har skapt en uholdbar situasjon som helt siden 2018 var forutsett; i det samme øyeblikket som Trump forkastet atomavtalen kom de første formaninger om iranske stedfortrederangrep på de amerikanske basene i Syria og Irak. En uerklært amerikansk-iransk krig hadde startet. De som mener Trump ikke startet en krig, er ikke kjent med det som hadde funnet sted i de irakisk-syriske ørkenene. For Biden og generalene er det en uholdbar situasjon. Så som et resultat - spesielt etter rakettangrepet på Al-Asad flybase i 20. januar - hadde amerikanerne funnet seg i en situasjon hvor en retrett kan bli nødvendig, ettersom det ikke er mulig å bli værende i isolerte baser spredt rundt omkring uten annet enn fly- og helikopterforbindelser i møte aggressive militser, uten å intensivere den uerklærte krigen. Tower 22-angrepet var dråpen i begeret, som gjort det klart at man må reagere. Det tok en uke før gjengjeldelsesangrep kom, som nå oppfattes som et forsøk på å berge ansiktet mens vasallmilitsene ligger lavt i vente på signaler fra Iran og Bagdadregjeringen. Militært sett er det ikke mulig å holde på baseinfrastrukturen i Syria og Irak; for regjeringene i disse landene er fiendtligstemt mot amerikansk nærhet - Assad-regimet i Damaskus og Bagdadregjeringen som i seg selv er dypt splittet mellom amerikanskallierte, selvstendige og iranskallierte. De eneste sikre allierte er syriskkurderne og irakiskkurderne, men førstnevnt har i lang tid slitt sterkt med å slutte fred med stabukken Assad som er villig til å miste Øst-Syria enn å forlike seg med dem, og sistnevnte er i et uavklart forhold med den arabiske delen av Irak. Hvis det var hav i nærheten, kunne det ha blitt mye lettere - men nei da. Amerikanerne vil ikke ha en Dien Bien Phu-situasjon om det bryter ut en amerikansk-iransk storkrig hvis administrasjonen i det hvite huset ikke er villig til å få opp farta. Dermed er en evakuering blitt uunngåelig.
-
Dette scenarioet nærmere seg med stormskritt. IDF klarte å innta og utrenske Khan Younis uten å forårsake uaksepterte sivil tap, men det var bare fordi de simpelt sprengte ned alt skritt for skritt som rivningseksperter som demontere bygning etter bygning, deretter nabostrøk etter nabostrøk, slik at sivilbefolkningen kunne tvinges ut på avstand. Nå er sivilbefolkningen konsentrert i to lokaliteter; Mawasi evakueringssonen mot kysten og grensebyen Rafah. 1,3 millioner befinner seg i Rafah fordi det er der grenseovergangen til Egypt og de humanitære leveransene er. Israelerne har etablert militær kontroll over tre fjerdedeler av Gazastripen. Wikipedia er ikke lenge til hjelp fordi store områder som "tilsynelatende" er ikke under israelsk kontroll, har blitt ingenmannsland hvor israelske soldater kan uforstyrret ta seg fram i møte med et minskende fåtall palestinske militante og de gjenværende sivilister som stort sett ignoreres. Bare Rafah-regionen er tilbake. Der hadde israelere for lengst sikret militær kontroll over det åpne landet i sørøst hvor militante ikke kan bevege seg i det åpne. Hamas har mistet trolig 20,000 menn, og om dette skulle stemme har de bare væpnede sivilister og et lite fåtall militante tilbake for sivilkontroll i Rafah, som er blitt disses siste maktkonsentrering. Netanyahu vil få sivilbefolkningen evakuert, og omsider er det på tid. Men 1,3 mill. kan ikke flyttes ut til Mawasi som er overfylt med hundretusener på hundretusener av flyktninger fra før, og må da flyttes annetsteds fordi egypterne vil ikke tillate en exodus inn i egne land. Det er dessuten kommet så sent, at ordren kan bli meningsløst i dagens situasjon, spesielt ettersom han vil avslutte militæroperasjonen før 10. mars 2024.
-
Dette er intet mindre enn katastrofe! Da Biden vant i 2020, var det ingenting i vei med ham, men så hadde de fleste vært i troen om at han skulle bli president i en bestemt periode som skulle rydde opp etter Trump og legge til grunn for en ny generasjon som kan overta. Men i året 2021 da Biden lagt fram den ene gigantpakke etter den andre samtidig som man straks lagt merke til at han valgt å fortsette Trumps kurs også i Afghanistan som kollapset på hans vakt, var det straks lagt merke til en uhorvelig arroganse. Hans suksess med å presse gjennom flerpartivedtak skyldes hans pedantiske natur ved å slite ned hans motstandere som Obama personlig hadde opplevd. Da mellomvalget i 2022 avsluttes, gikk Biden fra hans løfter om å ikke stille til valg fordi demokratene mistet langt mindre enn forventet, selv om Trump hadde lite hell med seg. Han hadde kunne gjøre det fordi gamlegarden som Pelosi hadde sluttet, og fordi han omringet seg med rådgivere som hjelpe ham ut etter hvert som innflytelsesrike individer som Obama begynte å stille spørsmål. Det var en synlig nedgang i Bidens mentale helse, han hadde tidlig kunne unnskylde dette med hans stammingsproblemer og skyhet som i lang tid har vært et vedvarende problem i kontakt med offentligheten, og han hadde en stygg uvane med å være for løsmunnet og impulsivt. Men som en pedant skulle han i det minst ha detaljkontroll, og her er det sett at dette begynner å gli ut i det siste året. Allerede i høsten 2022 var små tegn på dette lagt merke til av skarpsindige observatører (det samme kan også sies om Trump i 2023-2024 hvor han er i ferd med å vise liknende tegn). Da hadde Biden blitt utsatt for mye større stress og mentale påkjenninger enn normalt, man har sett at han var oppvakt, besluttsomt og mer risikovillig i foråret 2022, men i etteråret begynte han å bli vaklende, spesielt omkring Ukraina. For en mann i gammel alder kan embetet som en president ha blitt for mye, det er voldsomt krevende selv for et yngre menneske. Alle vet at Obama gikk ut av embetet med grå hår, det hadde grånes som et resultat av stresspresset. Og samtidig var Bidens arroganse blitt voksende, trolig som en defensiv strategi, gjennom året 2023. – Hans eget justisdepartement kaller ham dement, i praksis. Spesialetterforskeren bekrefter velgernes mistanke om at Biden er for gammel. Obama og Robert Gates i 2009-11 liker ikke Biden, de hadde påpekt en nedlatende arroganse, en oppblåst ego og voldsom detaljbesittelse, som bli temperaturfullt og oppfarende i møte med kritikk og det som oppfattes som fornærmende, som sett med hans impulsive reaksjoner over Hurs påstand om at han ikke husket tidspunktet for hans sønns død som ikke er mange år tilbake. – Hvis Biden trodde at han ville hjelpe seg selv med forestillingen torsdag kveld – der han sint insisterer på at «hukommelsen min er utmerket» og blander Egypts president med Mexicos – tar han feil, Når 76 % av velgerne er bekymret over Bidens mentale og fysiske helse - han er 81 år gammel, og vil bli 82 år når valget finne sted - og vil i januar 2029 være 85 år - er dette et klart tegn på at man må gi seg tidsnok. "Alle" er kjent med at Reagan hadde blitt dement i den siste presidentperioden 1985-1989 slik at Bush senior måtte overta tøylene. Dette kan være forklaringen på Trumps suksess. – Bidens problem synes å være Biden selv. Jeg kan ikke se andre forklaringer på Trumps stabile ledelse på målingene. Da kan løpet være kjørt. Hvis Biden fortsetter, vil han tape valget. Men observasjonene av Trump avslørt også at alderen har innhentet ham, og da kunne det amerikanske folket oppleve vanviddet med å måtte velge mellom to mentale svekkede kandidater!!!!!
