JK22

Det er ikke gode nyheter i seg selv, disse tyske offiserene diskutert et mulig scenario omkring Taurus-kryssermissiler mot Kertsjbruen og konkludert med at dette ikke er realistisk uten enorm ressursforbruk som hele tjue kryssermissiler på to separate brolegemer hvis formålet er å ha permanent ødeleggelse. Taurus kan lettere påføre broen større skader enn Storm Shadow, men de kan ikke ødelegge broen. Stridshodet er bare på 480 kg. Da amerikanerne angrep nordvietnamesiske broer gjentatte ganger, opplevd de at de kunne bare påføre disse skader som repareres med tiden, Bullpop-missiler (440 kg stridshode) bare simpelt falt av som vann på gåsa, og det var stålbroer med betongpilarer. I 1972 klarte amerikanerne å ta ut broene med hjelp av laserstyrte bomber - svære Paveway I bomber på 1 tonn. Da betyr det at bare konvensjonelle flybomber med kraftig eksplosivblanding på 1 tonn vekt og høyere vil virker, og med rundt et dusin bomber eller mer. Det er hvorfor tyskerne mener det kan ikke være nok med 10 eller 20 kryssermissiler. Kanskje Saab burde utvikle en ny GLSDB på 1,5 tonn eller 3 tonn vekt og rekkevidde på 300 km? Hvis de kan sende disse bombene opp i stratosfæren og deretter la dem faller ned i styrt gliding akkurat som de russiske glidebomber, kan de treffe og ødelegge broen med større "bang" enn Taurus.

Dette er et sidesprang, Vox har en artikkel om republikanernes senatleder Mitch McConnell som foretrakk å gi seg i november 2024 fremfor å bli værende om Trump vinner, som ikke er lite fordømmende. Og som så mange forbrytere hadde han prøvd å gjøre alt godt igjen, bare for å bli overløpet av konsekvensene av hans udådene. Han er mannen som ødela kongressen. Grunnlovsfedrene hadde ønsket at kongressen skulle være toneangivende fordi denne institusjonen skal utarbeide lover, eniges om skatter, utarbeide eller godkjenne traktater og deretter kontrollere presidentadministrasjonen eller utnevne kandidater for domstol som sivile tjenester. Dette er mye makt. Som tappes meget voldsomt nedover da McConnell valgt å sabotere forfatningsordningen i Obamaårene ved å drive med ekskluderingstaktikk. Dette var startet i 1995 da en hykler ved navn Newt Gingrich startet et korstog mot Bill Clinton, men McConnell tok dette til nye høyder. Mitch McConnell broke Congress and gave us an all-powerful Supreme Court - Vox Measured by how many bills he successfully ushered into law, Senate Minority Leader Mitch McConnell (R-KY), who announced Wednesday that he will step down as Republicans’ Senate leader in November, was extraordinarily ineffective. He famously failed to deliver on the GOP’s years-long promise to repeal the Affordable Care Act in 2017, and more recently clashed with hardline House Republicans who refuse to pass bipartisan legislation supported by McConnell. During his time as majority leader, McConnell’s primary legislative accomplishment is the tax law former President Donald Trump signed his first year in office, and not much else. And yet, McConnell is likely to be remembered as one of the most consequential leaders in the Senate’s history, and for good reason. McConnell’s legacy is not that he passed historic laws that transformed American society. It’s that he relegated Congress to second-tier status when it comes to deciding some of the biggest issues of our time. And he did it all while still empowering his Republican Party to dominate the policymaking process. McConnell achieved this outcome in two ways. The first was a dramatic escalation in filibusters. The second is by filling the federal judiciary with movement conservatives who would bypass Congress altogether and implement Republican policies from the bench. His legacy will be lasting. How McConnell ground Congress to a halt The filibuster allows a minority of senators to veto virtually any legislation, unless the majority can convince 60 of the Senate’s 100 members to break that filibuster. Because it is quite rare for either party to control 60 seats in the Senate — the last time it happened was a seven-month period in 2009–10 — this means that the minority party can block nearly all bills. Filibusters used to be exceedingly rare. One common method used to measure the frequency of filibusters is to count the number of “cloture” votes, the process used to break a filibuster, taken every year. And from 1917 until 1970, the Senate held less than one a year. That number started to rise well before McConnell became his party’s Senate leader. But the rate of cloture votes doubled in 2007, when McConnell first became minority leader. And it has grown rapidly since then. Between 2010 and 2020, the Senate took more than 80 cloture votes every year. This escalation in filibusters, a tactic spearheaded by McConnell, has transformed the role of Congress in society. And it’s similarly transformed what kind of legislation governing parties even attempt to pass. In the two years when President Joe Biden had a Democratic majority in Congress, for example, all of his major legislative accomplishments — the Inflation Reduction Act, the infrastructure bill, the CHIPS Act, and the American Rescue Plan — were spending bills and not regulatory legislation such as a minimum wage hike or a new voting rights law. A major reason why is that it is sometimes possible to bypass a filibuster of spending legislation through a process known as “budget reconciliation,” but reconciliation cannot be used to regulate. So presidents who wish to accomplish anything at all in Congress must limit their ambition to taxing and spending unless they can convince their opposition to play ball. Parties try their best to get creative within those categories (and sometimes succeed), but it is a huge constraint on policymaking. Yet, while McConnell essentially eliminated Congress’s ability to regulate, the Republican Party has still enjoyed tremendous regulatory policymaking success over the last decade or more. And the reason why is that Republicans don’t need a functioning Congress to set policy, so long as they control the courts. The Supreme Court is the new legislative branch While McConnell was busy cutting Congress out of the policymaking process, a Supreme Court dominated by Republican appointees racked up an impressive array of conservative policy victories. The Court dismantled much of America’s campaign finance law. It neutralized key provisions of the Voting Rights Act, allowed red states to opt out of Obamacare’s Medicaid expansion, gave religious conservatives a sweeping new right to defy federal and state laws, sabotaged unions, laid waste to US gun laws, abolished affirmative action at nearly all universities, and eliminated the constitutional right to abortion. Perhaps most significantly of all, the Court has rapidly consolidated power within itself, at the expense of the two elected branches of government. In many existing federal laws, for example, Congress delegated significant policymaking authority to federal agencies such as the EPA or the Department of Labor. But the Supreme Court gave itself a largely limitless veto power over any of those agency regulations — as long as five justices deem an agency’s action to be too significant. And so the Supreme Court is now the locus of policymaking in the United States. This happened in no small part because of McConnell’s Senate leadership. Under President Barack Obama, McConnell’s Republican caucus aggressively blockaded judicial nominees, including holding a Supreme Court seat open for more than a year until Trump could fill it with the archconservative Justice Neil Gorsuch. Then, once Trump came into office, McConnell transformed the Senate into a factory that rolled out newly confirmed judges almost as fast as the Trump White House could find conservatives to nominate to the bench. The result is a judiciary that routinely engages in political hardball to advance the GOP’s policy priorities. With the 2024 election looming, there is good reason to fear that Trump may prevail and do irreparable damage to US democracy during a second term. But McConnell deserves as much credit for America’s democratic decline as Trump. It was McConnell, after all, who enabled a wholesale transfer of power away from the people’s representatives, and toward GOP-appointed officials who serve for life. Da 6. januar hendt, var McConnell i sjokk - han nektet å snakke med Trump siden den gang, ikke minst etter hans kone var utsatt for rasistiske hets, og da det var bred enighet om riksrett tyder alt på at han var villig til å kaste ut Trump, men det vil koste hans senatlederstillingen. Og det var en av flere episoder i hans karriere som avslørt at han først og fremst bare tenkt på seg selv, uten anlegg for å ofre seg. Da hadde han blitt bitt av monsteret han hadde skapt fram, og det fikk han til å snu helt om etter Biden kom til makten. Han innledet et nært og viktig samarbeid med Biden som i 2020-2023 var en suksess, men kongressen hadde mistet for mye makt som resultat av hans virke, og da MAGA kom sterkt inn i kongressvalget i 2022, mistet han først huset, deretter senatet. Inside Mitch McConnell’s Season of Losses - POLITICO For han hadde ikke realisert før det var for sent, at partiet han var så lojalt mot; hadde gått under etter Trump kom inn og blitt kuppet av ekstremistiske krefter som tok fordel av hans destruktive handlinger i 2010-2020. Donald Trump, a person he despises and wrongly concluded was finished after the January 6 riot, is about to reclaim the nomination of the party McConnell loves for the third straight election; that same party is flirting with an isolationism that appalls a man who spends his free hours reading history books that are cautionary tales about the dangers of withdrawing from the world; and, perhaps most cruel of all, the only power McConnell sought when so many of his colleagues eyed the presidency has been ebbing in plain view as some GOP senators make clear they see him as their leader in name only. In private this year, McConnell has said this is the worst Congress he’s ever served in, according to Republicans who’ve heard the lament. And while always professing to care little about his critics — he made a show of hanging negative editorial cartoons in his Senate personal office — the historian manque cares deeply about his legacy. In this moment, he knows it will be shaped by the twin pillars of his opposition. As McConnell has put it to friends, “Democrats hate me because of the court, and Republicans hate me because of Trump.” It’s an irony of history, of course, that he’s conjoined with a figure he loathes precisely because of why it is that Democrats despise him. The most substantial policy heirloom McConnell leaves will not be any legislation but rather a Supreme Court he remade in his right-of-center image, by holding a seat for nearly a year and then rushing another in weeks. Just as ironic, the McConnell Court, by ending legal abortion, may have also ensured that the senator spent his final term as leader in the minority thanks to the galvanizing effect of the decision in 2022. However, the mistake McConnell made was not realizing that the country’s polarization had all but ended competitive general elections in most states — and that his strategy had to be applied in open-seat races as well as with incumbents. If he had pursued this approach to all races, he would not have been left with as many of the very senators who have reshaped the party and weakened his grip on power. Det er ikke mulig å ha medfølelse med en mann som skapt hans egne ødeleggelse, han har innsett at Reaganismen som han hadde vært en så sterk forkjemper for, har blitt drept da Trump stjålet partiet fra ham - og at mye av dette var hans skyld. Hans nullstillestrategi mot Obama i 2009-2017 var en total katastrofe da han utnyttet rasistiske undertoner og ekstreme partilojalitet som en forkjemper for "kontrarevolusjonen" som reaganismen er basert på, for å vinne seire for enhver pris uansett omstendigheter og konsekvenser. I slutten seiret han seg selv til døden og åpnet døren for monstre som Donald Trump. Dette var forstått av alle historikere og eksperter som bare har forakt til overs for McConnell. Da Hitler kom til makten i 1933, hadde han en døråpner som gjort dette mulig; Franz Joseph Hermann Michael Maria von Papen som i 1932-33 svekket Weimardemokratiet og tvunget Hindenburg til å ta Hitler inn i varmen. McConnell er USAs svar mot von Papen.

Ordet "historiske" er feil. Det var en amerikansk ekspansjonspolitikk rettet mot hele det amerikanske kontinentet helt fram til mellomkrigstiden. Da grunnlovsfedrene utarbeidet konstitusjonen i 1787, var ønsket om et imperium (britisk, aktuelt) først på listen over fremtidige ambisjoner - dette var en statligpolitisk målsetning som varte helt fram til 1898, i dette året - da den spansk-amerikanske krigen var i full gang - skulle den rasehygieniske stemningen fører til at de hvite nekte å undertvinge seg "alien" land med latinos og mestizos. Dette er noe som amerikanerne vil ikke vedkjenne seg til, og da de erobret halvparten av det meksikanske territoriet i 1847, begikk de folkemord på den vestamerikanske kystindianerbefolkningen og den spansktalende befolkningen som mer enn hundre år var behandlet svært usselt som et rettsløst folk. Så meget at flere tusen var massakrert i 1910-tallet i Texas av Texas Rangers mens den amerikanske intervensjonen i Mexico var i gang. Flere "helter" fra 1846 - som John Fremont i California - var grufulle menneskeslaktere. Det var ikke sjeldent sett i de etterfølgende tiårene hvor de amerikanske gringos spredt død og terror rundt seg. Da den amerikanske borgerkrigen sluttet, skulle USA ha fokus på gjenreisning og konsolidering - og det var først i 1880-tallet man gjenvant sin styrke, men da hadde ekspansjonstrangen sluppet sin tak på de folkevalgte representantene. Ennå fantes det en meget sterk stemning blant amerikanerne for å ekspandere USA uten statlig støtte, dette kalles filibustering. Hawaii er et offer for det, det innfødte kongedømmet ble kuppet og annektert på presis samme måte som Krim-halvøya av amerikanske innflyttere som tvunget USA til å bli med på forbrytelsen. Det var ikke få forsøk på både Canada og Mellom-Amerika. Det var flere invasjonsforsøk av disse filibusters mot Mexico siden 1847, og enda flere var oppdaget og stoppet - det var et seriøst forsøk på erobre Baja California i 1911, da 112 bevæpnede amerikanerne rykket over grensen - de begikk flere udåder inkludert en massakre i et tettsted som het El Alamo - før de ble stoppet og fordrevet av meksikanske styrker. De amerikanske myndighetene selv den gang nektet å stoppe denne virksomheten, nekte å straffe de ansvarlig og endog oppmuntret dette i det skjulte. Latinamerikanerne kunne ikke tro at slike private invasjoner kunne skje uten statlig tillatelse, og det fulgt til at forholdet mellom USA og Mexico forbli meget surt. Det som gjør at Mexico ikke hadde militær beskyttelse var fordi de europeiske militærmaktene var skamløse opportunister med imperiale ambisjoner - Frankrike okkuperte Mexico i 1860-tallet - og var dermed overlatt til seg selv, dels beskyttet av deres lands topografi og befolkningssammensetning. Dessuten hadde klassekonfliktene og de evinnelige indre konflikter svekket Mexico så meget, at militærvesenet ikke hadde sterk industri og dermed ikke kunne måle seg med USA på et militært grunnlag. Pobre México: tan lejos de Dios y tan cerca de los Estados Unidos! "Stakkars Mexico; så langt fra Gud, så nær de forente statene!" Under den franske okkupasjonen som var et galmannsforetak hvor en mann ble gjort til en keiser med rett til å bestemme over liv og død, det ble hans død, var USA en viktig støttepartner for meksikanerne, som allikevel aldri glemme trusselen fra den rike Nord, og da l Porfirio Díaz tok makten med et militærkupp i 1876, skapte han den nåværende doktrinen med tette økonomiske relasjoner mellom Mexico og USA, men også med størst mulig selvstendighet - en doktrine som de folkevalgte i Washington aksepterte og respektert. Men det innbar at amerikansk innblanding kunne ikke skje uformelt eller med vold. Under den meksikanske borgerkrigen måtte amerikanerne gi seg, da de innså at deres støtte til fiender av Villa var et meget dårlig valg, og dermed holdt seg unna i 1917-1923. I 1923 gikk det opp for amerikanerne at videre forsøk på innblanding i Mexico vil være kontraproduktivt og innledet seg i en mer respektverdig opptredens som garanterte freden for de etterfølgende generasjoner. Dette munnet ut i "Good Neighbor policy"-politikken lansert av Roosevelt i 1934. Mexico hadde en gang et ganske stort militærvesen i mellomkrigstiden, da det vist seg at relasjonene med USA vil være stabilt i uoverkommelig tid ble det nasjonale forsvaret dels oppgitt til fordel for suverenitetshåndtering og interne kontroll i egne land. Dette er nå under stor fare av republikanerne som ser ut til returnere til den rasistiske troen om amerikansk sivilisasjonsoverlegenhet mot de latinamerikanske landene i sør. Og Kina hadde gått meget sterkt inn i Mexico i de siste tjue år. I 2021 hadde den meksikanske presidenten kommet med en formell unnskyldning til Kina omkring den famøse massakren i Torreon, som var et rasistiskmotivert angrep på kinesiske arbeidere - 303 ble drept i året 1911. Dette var en folkemordhandling fordi det var halvparten av kineserne i byen. Siden den gang forlangte Kina en unnskyldning - som først kom hele 110 år senere.

Situasjonen i Moldova har blitt en kruttstønne; utbryterregionen Transnistria i brudd på alle forståelser den 28. februar bad Russland om hjelp "i møte med økonomisk krigføring" og dermed regelrett invitere fram et russisk angrep på den suverene staten Moldova. I seg selv er dette ikke vanskelig å forstå, ettersom det er den ulovlige russiske tilstedeværelsen som holder i livet regionen som fram til 2022 hadde nytt godt av sin posisjon som en økonomisk frisone med direkte adgang til det europeiske markedet. Men det innbar en sterk avhengighet av industri, som trenger gass og annet som kommer direkte fra Russland. På to år har det gått nedover for utbryterne som opplever at de ikke lenge kunne handle fritt med EU gjennom Moldova som hadde startet en utrenskning av pro-russiske krefter. EU har gått tungt inn med omfattende finansiell assistanse blant annet med gass. Putin har et stort ansvar i det; ved å kutte ned på gasseksporten har han i realiteten ofret Transnistria til økonomisk fall. Transnistria har en befolkning på 360,000 - som er sterkt fallende fordi ikke-slaviske folk og velstående regelrett flyktet, ettersom EU hadde åpnet sine grenser for moldovere fulgt dette til at meget mange utnyttet anledningen for å dra vekk; hele 150,000 forsvant på bare åtte år. Det er bare få titusener i aldersgruppen 18 til 30 i den mannlige andelen, og det store flertallet er ikke sterkt lojalt. Det er bare 4,500 transnistriske soldater - visuelt sett er det sett at mange er langt opp i alderen i en hær hvor man har altfor få hender med altfor mye våpen. Og det er våpenmengden som gjør at den moldovske hæren vil ha store problemer med 8,500 soldater - med altfor lite våpen. De har ikke engangs stridsvogner. Moldova har en befolkning på 2,5 mill. som også er fallende pga. utflukten til EU. Det finnes en autonomregion i sør, som i seg selv er ganske besynderlig; i 1800-tallet bodde et opprinnelig folk, nogai, der i den søndre delen av Moldova - dette er en lite kjent historie som ingen ville belyse fordi de muslimske nogaiene tilhørte Krim-khanatet og var meget sterkt mislikt, ja endog svært dypt hatet, for disses rolle som plyndrefolk og slavejegerne slik at ingen felt en tåre da russerne fikk dem utryddet etter erobringen av Bessarabia som er dagens Moldova. De overlevende flyktet til dagens Tyrkia. Men de etterlatt seg tomme landdeler som koloniseres av russerne med et vasallfolk, gagauz, som aktuelt er nært beslektet med nogai - men med ortodoks tro. Ordet "gagauz" kan være misledende fordi de er egentlig av bulgarsk herkomst som flyktninger fra Bulgaria som den gang var under det ottomanske åket. Da Moldova ble selvstendig, ble det skapt en utbryterregion som overrasket de fleste, som fram til 1995 formelt var en del av Sovjetunionen - under noe som må sies å være kollektiv stahet - som beskyttes først av sovjeterne fram til august 1991, deretter av et økonomisk sjokk da gagauzene realisert at de vil simpelt dø ut fordi deres region er ikke mulig å livnære seg på, uten å være tilkoblet resten av landet. Dette sjokket gjør at det ikke bryte ut åpen strid ettersom begge sider ville unngå unødvendige konflikt. I 1995 ble utbryterregionen reintegrert som en autonom region, "den autonome territorielle enheten Gagauzia" (ATUG) med et lovverk som gir gagauzene minoritetsrettigheter og selvstyrerettigheter. Men det gagauz-russiske forholdet ble ikke brutt, da Putin kom til makten i 1999 begynte han å underminere forholdet med Moldova og deretter støtte sovjetnostalgiske krefter som er sterkest i ATUG, som i stigende grad kom i konflikt med sentralmyndighetene ved å teste grensene av hva man kunne tillate seg. Dette var startpunktet på en moldovsk-prorussisk konflikt hvor ATUG var bastionen for de sterke sovjetnostalgiske kreftene, som kunne omfatte halvparten av befolkningen - ved en feil hadde moldovske politikerne valgt å utvikle en kunstig nasjonalidentitet slik at mange mener Moldova bare eksisterer for styremaktenes skyld. Egentlig er Moldova et rumensk land. Dette splitter og forvirrer mange. Men den proeuropeiske andelen vinner terreng, og under skyggen av krigen i Ukraina er det sett at Romania nå involvere seg i større grad enn tidlig mens myndighetene holdt ned pro-russiske krefter som hadde blitt en eksistenstrussel. Putins forsøk på å destabilisere Moldova gikk galt fordi Romania - og EU - har gått sterkt inn i bildet. Han hadde glemt den rumenske interessen for et historisk rumenskbefolket land. Det som kom fra Transnista er knapt overraskende. Det blir da en mye større overraskelse 1. mars da guvernør Evghenia Guțul fra ATUG kom til Moskva og ber om russisk beskyttelse. Dette kom meget overraskende på alle; hun kom til guvernørvervet i sommeren 2023 som kandidat for partiet "ȘOR" (Mișcarea Social-Politică „Ravnopravie”) som siden 2015 forsøkt å sabotere staten Moldova fra innsiden med organiserte protester og ble identifisert som Putins løpegutter. Partiet blir forbudt 19. juni 2023 da dette var oppdaget. Dette partiet vist seg å være en femtekolonnistbevegelse. Gutul vant i virkeligheten bare 26,47 % av stemmene under den første omgangen, og deretter vant valget med 52,99 % - hun fikk viktig drahjelp av sosialistpartiet PSRM som tradisjonelt står meget sterkt i ATUG. Partisjef for PSRM, Igor Dodon, arresteres i mai 2022 og er fremdeles i husarrest - siktet for høyforræderi og korrupsjon. PSRM gikk meget sterkt tilbake i 2020, slik at da parlamentsvalget fant sted i det neste året, kunne det bare overleve i en koalisjon som fikk 27, 17 % av stemmene. PSRMs sterkeste støtte er i sør og nord, i midten - med de meste befolkede regionene - ingenting. ATUG i kontrast til Transnista er helt uten økonomiske overlevelsesevne og ettersom det er direkte adgang til EU er en masseflukt ikke usannsynlig. Befolkningen er bare 100,000 til 110,000, som minskes for hver år. For økonomibevisste gagauzer er adgangen til det europeiske markedet en eksistensberettigelse, fordi grunnen er så dårlig, at vitikultur - vindyrking med andre ord sammen med solstikkolje - er dominerende. Alt annet er rett og slett småskala sauehold. Men dette bryr ikke sovjetnostalgikere seg om. Dessuten er gaguazene ganske unikt, de snakker ikke sitt morsmål fordi det hendt en russifisering som gjør at dette språket er utrydningstruet - siden 1999, da Putins allierte kom til, hadde man sett en dreining bort fra gaguazspråk til fordel for russisk på skolene også for barn, og dermed ser man at yngre ikke er i stand til å snakke med sine besteforeldre. Det er snart bare disse over 40 år som flytende snakker sitt morsmål. Mange i stigende grad identifisere seg som russerne. Mye av dette var mulig gjennom den ortodokse kirken hvor man fremmet bruk av russisk språk og russifisering. Transnista har militært sett en sjanse, men befolkningen kan være sterkt illojalt og ATUG har ingen som helst overlevelsesevne - det er nakne steppeland gjennomskåret av gamle elveleier som tildekkes og dype elver. En rumensk intervensjon på vegne av Moldova er ikke utenkelig.

Denne kilden er ikke helt upålitelig; men hun har rett i det med at ukrainerne var sent ut med å bygge solide forsvarslinjer, og at manglende luftvern er et meget stort problem. Det er allikevel viktig å huske på at dette skyldes Lancet-trusselen som gjør at kampluftvern - SHORAD på engelsk - ikke kunne være aktiv døgnet rundt, men det er ikke kamphelikoptre som helt glimret med sin fravær pga. erkjenningen av RBS 70-trusselen eller Su-25 som ytterst sjeldent overflyr feltet som er den egentlige trusselen. Disse bombekratre er IKKE av FAB-500, disse er av FAB-1500 med påmonterte glidevinger, som sendes på omtrent 50 km hold av Su-34 som kan ha opptil seks stykker på en gang (det er maks. grense) selv om treffsikkerheten bli større jo nærmere man kom. Avdijivka var et spesielt fenomen ettersom forstaden lå ganske dypt inn blant russiskkontrollerte territorier, men i februar har det vist seg at Lancet-trusselen har lykte med å dytte ukrainernes S-300 batterier som det bli stadige færre av, så langt vekk at man bare kan treffe fly like over felten opptil 30 km i dybde - som betyr at Su-34 flyene kan operere relativt trygt. Og total hensynsløshet bevitnes av overlevende ukrainerne som ikke kunne tro sine egne øyne da de så hvordan bomber som rammet dem så sterkt, også utslettet deres russiske motstandere. Dette betyr i praksis at russerne driver med teppebombing av nabolag og strøk uten å bry seg om sine egne fremrykkende bakkestyrker som kan tåle daglige tap på flere hundre (1,000 maks) uten kvalitetsfall. Intet forsvarslinje kan holdes mot en slik ildkraft i hender på galninger som er villig til å ofre tusener på tusener av menn. Det eneste ukrainerne nå har, ikke bare fordi de har lite ammunisjon, men fordi de har manko på artilleri - jeg tror over 50 % av alle vestligbygde skyts er tatt ut - kanskje det er bare et par dusin M177 haubitser tilbake av rundt 150 stykker - som et resultat av ZALA speiderdroner og Lancet enveisdroner - er FPV-droner. Der vist det seg at de gir ukrainerne luftherredømme omkring egne stillinger og stridende, enhver russer i det frie på felten opptil 5 km i dybde er i praksis fritt vilt for FPV-droner. I vintertid var de nemlig tregere pga. kulden, nå er det vårløsning med varmere vær. Russerne kan ikke jamme disse fordi droneoperatører bare "låst" den angripende FPV i rett kurs og sender mange flere - de simpelt svermer et kjøretøy med sterke jammingsutstyr. Det er en absurd situasjon; på lang hold har russerne luftherredømme - mens ukrainerne på kort hold har luftherredømme. Dette gjør krigen svært kostbart for begge sider. Russiske FPV er et voksende problem. Det verste er at denne situasjonen var forutsett for ett år siden; og av meg selv allerede i høsten 2022 da jeg vil ha BVR-kapable fly som kan ha luftdominans over feltet. Lancet-trusselen gjør det vanskelig å bruke strategiske SAM med høy profilsynlighet på mindre enn 50 km hold slik at man må ha strategiske SAM med 100+ km - og det er så langt bare Patriot SAM fra USA - og BVR-kapable fly som kan skyte ned fly på 30 km hold i minste fall. Med AMRAAM (og forhåpentligvis Meteor) kan man angripe fly 50 km vekk i svipptur fordi på større høyder vil bare S-300/400 SAM utgjør en trussel sammen med BVR-kapable Su-35S. Ettersom Su-35S har dårlig BVR-våpen vil selv eldre F-16 ha en sjanse, det blir noe annet med MiG-31. Det vil ha vært langt foretrekkende å ha BVR-missiler med 100+ km rekkevidde, da kan dette stoppe alle angrep uten å sette egne fly i risiko. Vi får da håper på at F-16C/D oppgraderes i all denne tiden for å kunne ha AIM-120C/D. Og sist, men ikke minst: Lancet-dronen må uskadeliggjøres. Dette er det farligste våpenet mot Vesten helt siden introduksjonen av MiG-15. Forhåpentligvis kan israelerne hjelpe til på dette stedet.

Nei. Faktumet om at stridsvogner er involvert, synliggjøre dette et meget stort problem med at et israelsk liv er mange ganger mer verdt enn mange palestinsk liv. Det skulle ikke ha blitt åpnet ild selv som varselskudd. Og da IDF innrømte at en av deres stridsvogner var kommet på meget ubehagelig kloss hold med hundrevis av palestinerne som prøver å komme seg bort, blant annet ved å bruke lastebilene som skjold, gir det seg at dette var en varslet katastrofe.

Al-Rashid humanitarian aid incident – Wikipedia Ifølge analytikere som blant annet basert seg på palestinske øyevitner oppsto det panikk da israelske stridsvogner skjøt med mitraljøser på folk som under den ukontrollerte stormingen av rundt 38 lastekjøretøyer. Lastebilsjåfører fikk panikk fordi de hadde kommet under ild, og satt opp farta slik at dusinvis ble påkjørt. Dette hendt ved Nabalsi rundkjøringen langs gaten Haroun al-Rasheed i bydelen Sheikh Ajleen. Det var flere tusen, som prøvd å komme seg vekk slik at meget mange ble skadet under trengsel og tramping. Ut fra hva som er kommet fram, har 115 blitt drept og 161 alvorlig skadet, samt flere hundre som var lettere skadd pga. flukten fremfor våpenbruk eller påkjøring. Det er kommet rapporter om at mortergranater kan ha blitt tatt i bruk. Disse Merkava stridsvogner har innbygde 60mm morterskyts. Mye tyder på at det bare var stridsvogner der, som fungerte som "eskorte" og "vakter" istedenfor soldater i det åpne, og dermed er uten av stand til å vurdere situasjonen korrekt og ha de rette midler, ettersom det bare er mitraljøseskyts og morterskyts å benytte fra innsiden av panseret. Det er dermed uansvarlig å åpne ild, for med slike våpen vil selv varselskudd komme i salvetakt og være ukontrollert i umiddelbar nærhet av store og ukontrollerte menneskemengder. Palestinerne er meget redd disse stridsvognene, som drepe alt levende rundt seg om de kommer inn i en "kill zone" som kunne være et titalls meter i omkrets eller mer. Hvis det var soldater der, ville det ha vært meget annerledes.

Hmmm... hva hadde hendt? Det var ganske åpenbart for "alle" at Netanyahu vil revurdere hans forholdet med Putin som hadde gått til angrep på ham og ytret støtte for Hamas (og Iran), men det var ventet at dette vil kjøles ned, de færreste tror på påstanden om at russerne hadde støttet Hamas i forkanten av 7. oktober, og man hadde simpelt sett at israelerne sluttet med å ringe russerne hver gang disse skulle angripe mål inn i Syria. Det kan ikke bare ha vært snakk om "konferansen" hvor Hamas og Fatah samt andre palestinske aktører var invitert av Putin til Moskva. Dessuten er ikke Netanyahu alene, krigskabinettet består også av andre toneangivende politikerne som kan ha bidratt til kursendringen i februar 2024. Den eneste forklaringen må være at det har noe å gjøre med Russlands allianse med Iran.

Et tredje A50-fly har blitt funnet. Det er mulig at det er det skadde flyet fra Belarus som hadde blitt sendt til Taganrog - og akkurat der har vi svaret på hvorfor det er bare et eneste fullt operativt A-50U fly tilbake; for Beriev som er ansvarlig for bygging og oppgradering av A-50 flyene har sin hovedfabrikk bare 130 km fra nærmest ukrainsk soldat! Det er innenfor rekkevidden for ukrainske droner (alle andre fly er inaktiv og knapt verdt oppmerksomhet). Vi vet annetsteds at 3 A-50U er under oppgraderingsarbeid som tok lengre tid enn ventet, og at resten har redusert kapasitet slik at det var 4 fullt operative A-50U fly ut av rundt 8 fly, det siste flyet var levert i 2023 og er fremdeles ikke akseptert for stridsoppdrag den dag i dag. 2 A-50U fly skutt ned. 1 A-50U skadd, de siste opplysninger betyr at det kunne også like gjerne være skutt ned, nå sitter den på bakken i måneder etter måneder. Ikke rart at A-50U fly ikke er sett i mange dager, de har bare 1 fullt operative fly tilbake, 3 satt på bakken og 1 som ennå er ikke klargjort for stridsoppdrag.

Dette er et lite sidespor; etter den delstatlige høyesteretten i Alabama avgjort at embryoer er ufødte mennesker, en slutning som alle vitenskapsmenn helt avviser, hadde republikanerne og demokratene over hele USA kommet ut i kaos da man skulle handle den uventede utviklingen ettersom kunstig befruktning er populært, ikke minst ettersom sædkvaliteten er sterkt fallende (den hvite andelen er mest utsatt). Under en av prosessene ble det satt fram et føderalt senatforslag som skulle beskytte kunstig befruktning, "IVF Bill" den 28. februar. Men det var en hastebehandling slik at en enslig senator kan avvise det, og det hendt da en kvinne - som vekker ikke lite tvil bare ved synet av hennes væremåte - Cindy Hyde-Smith - mener det vil åpne for menneskekloning og "menneske-dyr hybrider". Hva? Det er ingenting i forslaget - som var skrinlagt i ganske lang tid - om slike ting som Hyde-Smith påsto, når det er snakk om å opprettholde og beskytte en offentlig tjeneste for par som trenger befruktningsassistanse. Dette får alle inkludert meg til å gruble på om denne republikaneren har blitt ganske smårart. Forresten er det tydelig at de fleste republikanske senatorer ikke ønske å tillate kunstig befruktning, men må de la den rareste blant dem går fram og vetoet disse forslagene? Dette gjør folk flest overrasket, og man kan lurer på om de har blitt litt for rart. Chimeras, hybrids, and genetically modified animals (msn.com) Det vist seg at det aktuelt har vært vitenskapelige eksperimenter med hybridsdyr - et resultat ledet til et lite søtt dyr med et morderisk temperatur - og man vet at menneskekloner eksisterer, det bare er forbudt i de fleste landenes lover og er kun tillatt for vitenskapelige eksperimenter. Men "menneske-dyr hybrider"? Dette eksisterer ikke. Vel, jooo.... det er menneske-rotte hybrider; A similar experiment was conducted two years later, where scientists implanted human material (pictured) into rats and were able to grow working organs in (and on) living rats Uansett ser det ut at republikanerne er villig til å forby alt som smaker abort, prevensjon og kunstig befruktning - dessuten risikere dette å stanse genetikkforskningen som er veldig viktig for menneskeheten...

Nyheten om at det finnes 4,2 mrd. dollar som kunne sendes snarest mulig til Ukraina kaster et tvils skjær over Bidens ledelsesegenskaper. Det er absurd! Dette tyder dermed på at motivet bak grenseavtalen som har blitt en fiasko, var først og fremst ment for å vinne domestiske poeng i møte med republikanerne, og at det sterke presset i februar egentlig var for å bringe motparten i forlegenhet. Nå har dette slått tilbake på dem, møtet med Johnson ser ut til å ha endt i katastrofe - som ledet til at McConnell vil slutte som senatleder - da hadde man i uker snakker om at det er slutt på pengene. Så når det viser seg at hele 50 mrd. norske kroner kan benyttes på våpenanskaffelse rett til Ukraina, da får det tragikomisk skjær over seg, som gjør at man vil oppriktig begynner å tvile på Biden. Det blir for mye politisk dikkdakk hvor man holdt tilbake for å få gjennom hjelpepakken, slik man har blitt beslutningslammet. Biden officials weigh giving Ukraine weapons without replacing U.S. stocks right away or waiting for Congress funds (aol.com) Presset på Johnson er voksende for hver time. Nedstengningstrusselen hindrer de mektige fra å eliminere ham, men om et par uker vil det være fritt fram uansett om det skje nedstengning eller ikke. Her er en artikkel; On Ukraine aid, will Mike Johnson repeat an isolationist error that preceded World War II? (msn.com) House Speaker Mike Johnson faces a critical decision that could align his legacy with that of Sen. Henry Cabot Lodge, who, in 1919, spearheaded the Senate Republicans’ rejection of the Treaty of Versailles, thus declining United States membership in the new League of Nations. This was a stunning defeat for President Woodrow Wilson, who had championed the League as an alternative to the imperialism and power politics he considered responsible for World War I. The League sought to ensure peace by committing members to come to the defense of any other members who faced aggression. The prospect of a collective response would give pause to any aggressor otherwise tempted to attack a weaker neighbor. But without the leadership of the United States, already the greatest power of the era, the League’s collective security mechanism lost all credibility. When Japan invaded China in 1931, the League sent a fact-finding team, but otherwise failed to act. Following Italy’s invasion of Ethiopia in 1935, the League imposed some ineffective sanctions, but was otherwise helpless to reverse Italy’s aggression. The League likewise stood by while Nazi Germany took the Sudetenland in 1938. Through all these events, as the world stumbled toward a second world war within a generation, the United States sought safety in isolation. A meek giant, lulled into complacency by its geographic remoteness, the United States sat on the sidelines as aggressors threatened the peace in both Europe and Asia. Massive rallies organized under the slogan “America First” sought to avoid the kinds of sacrifices that had been made along the trench lines in Europe. Alas, peace and security could not be bought so cheaply. American security was bound up with the security of others. The American economy could not thrive if hostile rivals used violence to gain exclusive control over vast concentrations of industrial power and raw materials. Our democracy would be imperiled in a world dominated by autocracies. The isolationist illusion was finally punctured by the Japanese attack on Pearl Harbor. Following World War II, a new generation of leaders accepted the responsibilities of global leadership and built a set of American-centered alliances to keep the peace in Europe and East Asia. These alliances have secured the basis for spheres of remarkable peace, prosperity, and democracy in both regions, even in the face of great power threats both past and present. The continued stability and peace in Europe and Asia depend upon the strength and credibility of the American commitments to the security of our partners. And this is where Mike Johnson, the Republican speaker, faces a choice potentially as momentous as that of Senator Lodge. Johnson holds the fate of Ukraine in his hands, and so too the standing of America’s international leadership. Although Ukraine is not a treaty ally, the United States, both individually and through NATO, has made public commitments to assist Ukraine in defending itself from Russian aggression. The very fact that the current arms aid package for Ukraine has been held up in Congress for months has already harmed the credibility of America’s word. Should the standoff result in a failure to resume arms shipments — especially if followed by major Russian battlefield advances — America’s friends and rivals alike will be forced to reconsider their strategic position in a world of renewed American isolationism. Already, Donald Trump’s reckless threats to pull out of NATO have damaged the alliance regardless of whether he wins the presidency or carries through on the threat. Our allies now understand that America’s commitment to their security is in question. And so do our rivals. Johnson should calm such fears by bringing an aid package for Ukraine to a vote in the House, where it would likely pass. If he fails to do so, then this moment may well be remembered as a turning point akin to the failure of the League of Nations vote in the Senate, and the first step into a new era of isolationism and insecurity. Det er ikke sikkert om Johnson er villig til å fatte dette alvoret. For det er ikke han, men Trump, som i virkeligheten holdt tilbake. Why Is Trump Trying to Make Ukraine Lose? (msn.com) Nearly half a year has passed since the White House asked Congress for another round of American aid for Ukraine. Since that time, at least three different legislative efforts to provide weapons, ammunition, and support for the Ukrainian army have failed. Kevin McCarthy, the former House speaker, was supposed to make sure that the money was made available. But in the course of trying, he lost his job. The Senate negotiated a border compromise (including measures border guards said were urgently needed) that was supposed to pass alongside aid to Ukraine. But Senate Republicans who had supported that effort suddenly changed their minds and blocked the legislation. Finally, the Senate passed another bill, including aid for Ukraine, Taiwan, Israel, and the civilians of Gaza, and sent it to the House. But in order to avoid having to vote on that legislation, the current House speaker, Mike Johnson, sent the House on vacation for two weeks. That bill still hangs in limbo. A majority is prepared to pass it, and would do so if a vote were held. Johnson is maneuvering to prevent that from happening. Maybe the extraordinary nature of the current moment is hard to see from inside the United States, where so many other stories are competing for attention. But from the outside—from Warsaw, where I live part-time; from Munich, where I attended a major annual security conference earlier this month; from London, Berlin, and other allied capitals—nobody doubts that these circumstances are unprecedented. Donald Trump, who is not the president, is using a minority of Republicans to block aid to Ukraine, to undermine the actual president’s foreign policy, and to weaken American power and credibility. For outsiders, this reality is mind-boggling, difficult to comprehend and impossible to understand. In the week that the border compromise failed, I happened to meet a senior European Union official visiting Washington. He asked me if congressional Republicans realized that a Russian victory in Ukraine would discredit the United States, weaken American alliances in Europe and Asia, embolden China, encourage Iran, and increase the likelihood of invasions of South Korea or Taiwan. Don’t they realize? Yes, I told him, they realize. Johnson himself said, in February 2022, that a failure to respond to the Russian invasion of Ukraine “empowers other dictators, other terrorists and tyrants around the world … If they perceive that America is weak or unable to act decisively, then it invites aggression in many different ways.” But now the speaker is so frightened by Trump that he no longer cares. Or perhaps he is so afraid of losing his seat that he can’t afford to care. My European colleague shook his head, not because he didn’t believe me, but because it was so hard for him to hear. Since then, I’ve had a version of that conversation with many other Europeans, in Munich and elsewhere, and indeed many Americans. Intellectually, they understand that the Republican minority is blocking this money on behalf of Trump. They watched first McCarthy, then Johnson, fly to Mar-a-Lago to take instructions. They know that Senator Lindsey Graham, a prominent figure at the Munich Security Conference for decades, backed out abruptly this year after talking with Trump. They see that Donald Trump Jr. routinely attacks legislators who vote for aid to Ukraine, suggesting that they be primaried. The ex-president’s son has also said the U.S. should “cut off the money” to Ukrainians, because “it’s the only way to get them to the table.” In other words, it’s the only way to make Ukraine lose. Many also understand that Trump is less interested in “fixing the border,” the project he forced the Senate to abandon, than he is in damaging Ukraine. He surely knows, as everybody does, that the Ukrainians are low on ammunition. He must also know that, right now, no one except the U.S. can help. Although European countries now collectively donate more money to Ukraine than we do (and the numbers are rising), they don’t yet have the industrial capacity to sustain the Ukrainian army. By the end of this year, European production will probably be sufficient to supply the Ukrainians, to help them outlast the Russians and win the war. But for the next nine months, U.S. military support is needed. Yet Trump wants Congress to block it. Why? This is the part that nobody understands. Unlike his son, Trump himself rarely talks about Ukraine, because his position isn’t popular. Most Americans don’t want Russia to win. Often, Trump’s motives are described as “isolationist,” but this is not quite right. The isolationists of the past were figures such as Senator Robert Taft, the son of an American president and the grandson of an American secretary of war. Taft, a loyal member of the Republican Party, opposed U.S. involvement in World War II because, as he once said, an “overambitious foreign policy” could “destroy our armies and prove a real threat to the liberty of the people of the United States.” But Trump is not concerned about our armies. He disdains our soldiers as “suckers” and “losers.” I can’t imagine that he is terribly worried about the “liberty of the people of the United States” either, given that he has already tried once to overthrow the American electoral system, and might well do it again. Trump and the people around him are clearly not isolationists in the old-fashioned sense. An isolationist wants to disengage from the world. Trump wants to remain engaged with the world, but on different terms. Trump has said repeatedly that he wants a “deal” with Russian President Vladimir Putin, and maybe this is what he means: If Ukraine is partitioned, or if Ukraine loses the war, then Trump could twist that situation to his own advantage. Perhaps, some speculate, Trump wants to let Russia back into international oil markets and get something in return for that. But that explanation might be too complex: Maybe he just wants to damage President Joe Biden, or he thinks Putin will help him win the 2024 election. The Russian hacking of the Democratic National Committee was very beneficial to Trump in 2016; perhaps it could happen again. Trump is already behaving like the autocrats he admires, pursuing transactional politics that will profoundly weaken the United States. But he doesn’t care. Liz Cheney, one of the few Republicans who understands the significance of this moment, describes the stakes like this: “We are at a turning point in the history not just of this nation, but of the world.” Once the U.S. is no longer the security guarantor for Europe, and once the U.S. is no longer trusted in Asia, then some nations will begin to hedge, to make their own deals with Russia and China. Others will seek their own nuclear shields. Companies in Europe and elsewhere that now spend billions on U.S. energy investments or U.S. weapons will make different kinds of contracts. The United States will lose the dominant role it has played in the democratic world since 1945. All of this could happen even if Trump doesn’t win the election. Right now, even if he never regains the White House, he is already dictating U.S. foreign policy, shaping perceptions of America in the world. Even if the funding for Ukraine ultimately passes, the damage he has done to all of America’s relationships is real. Anton Hofreiter, a member of the German Parliament, told me in Munich that he fears Europe could someday be competing against three autocracies: “Russia, China, and the United States.” When he said that, it was my turn to shake my head, not because I didn’t believe him, but because it was so hard to hear. Så langt nektet Trump å gjøre noe, og det er voksende tegn på at han vil framprovosere et militært nederlag i Ukraina, han hadde unnlatt å snakke i offentligheten fordi støtten til Ukraina er populært, men dette kan ikke tolereres - han må tvinges til å snakke, noen må konfrontere ham for øyne på hele verden. 10. februar-talen og sabotasjen av hjelpen til andre makter som Ukraina og Taiwan (der er man blitt nervøst, det vil ikke være overraskende om de grubler på om å kapitulere for Xi i Kina) har gjort enorme ubotelige skader av en sort som ikke har vært sett i USAs historie, og som kanskje aldri kan repareres fordi nå ser hele verden mot Washington - og de hadde forstått at Trump har blitt en trussel mot dem. Med få unntak, torypartiet i Storbritannia ser ut til å bevege seg over i virkelighetsfornektering i det siste. Så nyheten om at det er mulig å gi hjelp - bare gjøre det vondt verre. Nå er man også kommet i tvil om Biden også.

Det var et Iskander-M TBM missil som tok ut NASAMS-rakettrampen som var 50 km fra nærmest russer og endog 65 km fra nærmeste større artillerienhet. Ut av 13 nedskytninger på mindre enn to uker er bare fire verifisert så langt. Et interessant bilde tatt trolig med et optisk sikte kan ha vist et fallende fly med den ene vingen avrevet, dette tyder på at ukrainerne angripe russisk fly på 15 til 50 km hold fra frontlinjen fordi det er bare på lang avstand det blir umulig å ha visuell verifisering. Som et resultat av terrorstyret - velsignet av det russiske folket som sender folk som gjort seg skyldig i moralske krenkinger til felten - og voksende disiplin blant soldatene i et land med omfattende deportering av befolkningen - er det lite med selvstendige visuell bevis. Dette er helt i kontrast til hva som var sett i 2022-23. Det betyr dermed at nedskytninger som ikke verifiseres, ikke kan avfeies som fantasi. Men det kan også betyr at det bare er indirekte missilangrep hvor enhver bevegelse kunne bare sees på radarskjermen slik at en verifisering av et nedskutt fly er vanskelig, dersom pilotene kunne foreta bråmanøvrer som å stupe ved varsling. Siden vi vet at det er aktive S-200 missiler og kanskje andre sovjetiskbygde SAM som tas i bruk av ukrainerne, betyr det at de har en kapasitet for å ramme fiendefly over Donetsk og Mariupol. Su-34 er et ganske stort fly, passende for et S-200 missil. På felten ser det ut at visse feltoffiserer var litt for ivrig i sine angrepene; da Krasnohorivka angripes på Donetskfronten rykket de fram på et altfor trangt rom mellom to kunstige innsjøer og tok i bruk en TOS-1A som tømte sin ammunisjon - og ikke bli trukket ut, bare forlatt for ukrainske FPV - slik at ukrainerne kunne slå dem tilbake med få vansker. (1 T-72 slått ut, satt i brann) Dette er ikke enestående; det samme var sett rundt omkring. Men annetsteds hadde russerne større suksess med seg, de har inntatt Orlivka og Tonenke som har blitt omstridt, vest for Avdijivka - det hjalp lite med å massakrere kjøretøyer når det er for bredt foran egne forsvarsverk. Trolig er 2 M1A1 Abrams nå slått ut, det ene kan falle i hender på russerne. Et ukrainsk amfibieangrep ved Tendrovskaya-halvøya i Kherson oblast endt i katastrofe; fire båter var sendt ut - bare et skal ha returnert, de var tatt under ild til sjøs av russerne som i ettertiden fant den ene båten strandert etter å ha kommet i drift, med opptil åtte døde om bord. Skadene på de døde tyder på at de var drept med automatvåpen på kloss hold, og da flere var skadet i forveien, måtte det ha vært en langvarig trefning. De russiske speiderdroner operere ganske fritt; et Buk SAM kjøretøy ble ødelagt hele 26 km fra frontlinjen, trolig av en 152mm granat. Dette kan tyder på at ukrainerne ikke er i stand til å jamme disse dronene når de hadde vært i stand til å gjøre det med enveisdroner og kryssermissiler.

Det har kommet meget voldsomme reaksjoner. Så voldsomt, at høyestedommerne kan komme under et massiv press - de hadde kunne beskytte seg mot reaksjoner gjennom institusjonell immunitet, men saken er simpelt for alvorlig; så alvorlig at hele den amerikanske intelligentsiaen kan reagere fordi det har aldri vært absolutt immunitet noensinne i den amerikanske historien siden 1775 og den siste som hadde det, var den engelske konge George 3. som opprørsbanneret var reist mot (parlamentet hadde jernhard kontroll på monarkene siden 1688, men dette snakket ingen om). Det har aldri vært snakk om Trump. Siden han reist spørsmålet om immunitet i alle straffesakene mot ham har det for lengst sluttet med å dreie seg om en enslig manns forbrytelser eller sakreisning mot ham. Det har blitt en konstitusjonell prinsippsak som må tas i størst alvor. Demokratiet i 1974 er langt mye mer voksen enn i 2024, for da Nixon anklages i forbindelse med Watergateskandalen var høyesteretten bevisst på sitt ansvar som edsvorne beskyttere av 1789-konstitusjonen og den politiske forfatningen i den amerikanske føderasjonen. Den gang var høyestedommerne opptatt av upartiskhet, et prinsipp som opprettholdes i lang tid. Federalist Society – Wikipedia American Bar Association – Wikipedia Dette saboteres av republikanerpartiet. Det var Ronald Reagan som gjort dette mulig, da han kom til makten i 1981 begynte han arbeidet med å dreie landet til høyre, og hans venner stiftet organisasjonen Federalist Society for Law and Public Policy Studies (FedSoc) - som bare hadde kunne skje i USA fordi det er veldige strenge anføringsregler for lekfolk i mange land med århundrer av erfaring omkring rettspraksis, inkludert alle tre skandinaviske landene. The Federalist Society was founded in 1982 by a group of students from Yale Law School, Harvard Law School, and The University of Chicago Law School with the aim of challenging liberal or left-wing ideology within elite American law schools and universities. The organization's stated objectives are "checking federal power, protecting individual liberty and interpreting the Constitution according to its original meaning", and it plays a central role in networking and mentoring young conservative lawyers. According to Amanda Hollis-Brusky, the Federalist Society "has evolved into the de facto gatekeeper for right-of-center lawyers aspiring to government jobs and federal judgeships under Republican presidents." It vetted President Donald Trump's list of potential U.S. Supreme Court nominees; in March 2020, 43 out of 51 of Trump's appellate court nominees were current or former members of the society. In January 2019, The Washington Post wrote that the Federalist Society had reached an "unprecedented peak of power and influence." Of the current nine members of the Supreme Court of the United States, at least five are current or former members of the organization—Brett Kavanaugh, Neil Gorsuch, Clarence Thomas, Samuel Alito, and Amy Coney Barrett. Chief Justice John Roberts previously served as a member of the steering committee of the Washington, D.C., chapter, but denies ever being a member. Politico wrote that the Federalist Society "has become one of the most influential legal organizations in history—not only shaping law students' thinking but changing American society itself by deliberately, diligently shifting the country's judiciary to the right." Dette er hentet fra wikipedia som en oppsummering; det avslører at FedSoc er i ledertog med Trump og har blitt en politisk støttepartner for ham, ettersom ingen president før ham hadde nominert så mange fra FedSoc. Bush junior kan beskyldes å ha fratatt kontrollorganet ABA (American Bar Association) myndigheten for å vurdere og godkjenne føderale høyesterettskandidater som en del av godkjenningsprosessen (siden 1956) i 2001, Obama returnert til dette i 2009 - bare for å oppleve at Trump omgjort dette. Siden 1878 hadde ABA en sentral rolle innenfor den legale makten, noe som mange republikanerne beklager dypt, fordi det var med ABA liberalkonservative og senere liberale lekfolk kom til og begynte med å ta føringen i 1945-1970. Den legendariske Earl Warrens imponerende karriere var gjort mulig med hans personlighet og ordnede omgivelser rundt hans arbeidsverk som ABA kunne ta æren for. Og den store ironien i dag - er at disse av den første generasjonen i FedSoc tar avstand fra Trump og vil ha en rask avgjørelse, bare for å oppleve at de har mistet all kontroll. De har blitt kuppet av sine etterfølgerne som har etter hvert gikk i en konturløs dreining til høyre, man ser at Gorsuch, Thomas og Alito nærmere seg kristenfascismen i det siste. Det nære samarbeidet mellom FedSoc og Trump i 2017-2021 betyr jo at den føderale høyesteretten kan være partisk til fordel for den ene parten, Trump selv. Den amerikanske rettsstaten har blitt politisert av republikanerne. The Inside Story of Richard Nixon’s Ugly, 30-Year Feud with Earl Warren | History| Smithsonian Magazine Og dette er sterkt uønsket. Alle vet hvordan Nixon tvinges til å retirere fra vervet, men det er ikke kjent at han og Warren mislikte hverandre meget intenst - den rettskafne og liberalkonservative mannen med høy etisk standpunkt (han var rasist i hans yngre dager) mot den skurkaktige, løgnaktige og amoralske dvergen av en mann (Nixon var tradisjonelt parodiert som en dverg akkurat som Putin hadde vært) uten skrupler. En kamp mellom Godhet og Ondskap i dypeste amerikansk tradisjon. Da Warren lå for døden, var det i midten av Watergateskandalen da - han med strenghet og et lite smil - instruert hans disiplinene om å ta hardt på Nixon omkring immunitetsspørsmålet; “If Nixon gets away with that, then Nixon makes the law as he goes along – not the Congress nor the courts,” Warren said. “The old Court you and I served so long will not be worthy of its traditions if Nixon can twist, turn and fashion the law.” Disse ordene var LOV for høyestedommerne med William Douglas og William Brennan i spissen da de holdt ham i høyest aktelse. Og det var den rette konklusjonen, som var til fordel for det amerikanske demokratiet som den gang holdt en høyere standard enn i dag. Nixon hatet den rettskafne og populære mannen som var guvernøren i California siden 1946. Og Warren hatet ham i retur spesielt etter “The Great Train Robbery.” da Nixon forrådt ham og gav hans rival, Eisenhower, delegatene fra California i løpet av en togreise i 1952. "Tricky" Nixon - dette nikkenavnet som nå er permanent festet på ham - var Warrens, spesielt med tanke på at han mislikte sterkt Nixons oppførsel og natur som en dobbeltagent og skamløs manipulator, og dette returneres med lik stor intensitet. Da Warren retireres i juni 1969, hadde Nixon på pur faenskap saboterte hans valgte etterfølger som i tillegg var utsatt for mafiametoder, og dette fulgt til et meget anstrengt demokratisk-republikansk forhold i 1969-1974. Dette brøt tradisjonen med tverrpartisk utvelging av høyestedommere. Warren beholdt hans innflytelse i høyesteretten fram til hans død. Og det var avgjørende da Watergateskandalen eksplodert. I fakta, det var feiden mellom Nixon og Warren som fulgt til denne skandalen. “If Nixon is not forced to turn over tapes of his conversation with the ring of men who were conversing on their violations of the law, then liberty will soon be dead in this nation,” Han døde få timer etter å ha utsagt disse ordene som avgjort saken "United States vs Nixon" to uker senere, og som fulgt til at Nixon i risiko for riksrett måtte gå fra det hvite huset for godt. Og nå er John Roberts i full gang med å kaste ut Earls Warrens legendariske arv som mer enn noe annet hadde styrket den progressive USA og det amerikanske demokratiet. Siden 1985, da William Rehnquist ble høyesterettsjustitiarius, hadde den føderale høyesteretten gått langt til høyre, men ingen hadde våget - ingen - å angripe legenden før i dag. Dette kan ikke John Roberts og FedSoc går fra. De har skapt en meget farlig situasjon hvor Warrens advarsler kan bli gjort til virkelighet - "liberty will soon be dead in this nation."

Og han får hjelp fra den føderale høyesteretten hvor selv liberale dommerne synes å være med Roberts` ønske om å holde seg unna politikken "for enhver pris"; først den merkelige seansen hvor de betvilte hele saken omkring diskvalifiseringen av Trump basert på en konstitusjonell bestemmelse som gjør at mange legale eksperter bare måpe, nå en nylig kjenning 28. februar hvor man har regelrett slått anklageren med en stor knyttneve - som interessant nok ikke rommet dissens som vanlig, om at saken om immunitet skal vurderes - om flere måneder. For Jack Smith er dette nok en stor skuffelse. For det betyr at alle saker mot Trump omkring 6. januar utsettes fram til 22. april når den første høringen skal finne sted. Jeg tror vi kommer til å se høyestedommerne kaste tvil på saken. Supreme Court stalls Trump’s federal election trial while weighing his immunity bid - POLITICO For med kjenningen mener det at de vil ikke ha fremgang i prosessene, og dermed i virkeligheten skape fram et scenario som vil åpne for politisk kaos i sommeren og høsten når valgkampen er i gang. Og da kunne høyestedommerne "av hensyn til offentligheten" velge å vente fram til valget er overstått, og kan la sakene faller i januar-februar 2025 når Trump overtar, ettersom han vil være president. De ser ikke ut til å realisere at de med en slik plan i virkeligheten akseptere ubegrenset immunitet for fremtidige presidenter. I strid med den konstitusjonelle ånden. Roberts hadde gjort det klart i 2023 at han ikke vil ha en "politisering" av høyesteretten, som i ører på meget mange virker svært rart og motsigende. The Supreme Court’s new order sabotaging Trump’s DC criminal trial, explained - Vox So much for the rule of law. The Supreme Court ruled on Wednesday that Trump’s DC criminal trial, the one concerning his attempt to steal the 2020 presidential election, must be delayed for at least another two months. The Court already effectively delayed his trial for an additional two and a half months in an order handed down last December. This order is a colossal victory for Trump, and could potentially allow him to evade criminal responsibility for his attempts to overthrow the 2020 election altogether. Trump’s goal is to delay his trials until after Election Day. Should he prevail in that election, he can then order the Justice Department to drop all federal charges against him. Trump was able to secure such an order from the justices by exploiting the fact that the federal judiciary ordinarily does not allow two different courts to have jurisdiction over the same case at the same time. So, when a party to a lawsuit or criminal proceeding appeals a trial court’s decision, the trial court often loses authority over that case until the appeal is resolved. The ostensible reason for the Court’s order putting the trial on ice is that the Court needs that time to consider a weak appeal challenging a ruling by Judge Tanya Chutkan, the judge presiding over his DC criminal trial. According to Trump, the Constitution forbids any prosecution of a former president for any “official acts” he engaged in while in office. The implications of this argument are astounding, and Trump’s lawyers haven’t exactly tried to hide them. During one court hearing, the former president’s lawyer told a judge that Trump could not be prosecuted even if he had ordered “SEAL Team 6 to assassinate a political rival,” unless Trump were also impeached and convicted by the Senate. It’s hard to imagine the Supreme Court signing onto this argument, which has already been rejected by two other courts. Yet Trump has now, with Wednesday’s ruling, leveraged this ridiculous legal argument to delay his DC trial for at least four and a half months, and the delay will likely extend much longer because the Court will need time to produce an opinion. The Court will hear oral arguments in late April. Simply put, Wednesday’s order is a disaster for anyone hoping that Trump may face trial before the November election. And, because the nominal reason for this order is to give the justices more time to decide if the president is completely above the law, this decision raises serious doubts about whether this Court can be trusted to oversee Trump-related cases in a nonpartisan manner. Alle høyesterettsjustitiariuser i den amerikanske historien ville ha reagert negativt på dette. Og med det har John Roberts forårsaket kanskje den største selvskaden på høyesterettens legitimitet siden slutten på 1800-tallet. En utsettelse eller bevisst sabotasje omkring en viktig konstitusjonell prinsippsak om en president kan står over loven (grunnlovsfedrene tabbet seg ut der) eller ikke, om han har absolutt immunitet - et kongelig privilegium som de amerikanske opprørerne i 1775 hadde brukt som en del av sin begrunnelse for å reise opprørsbanneret - er svært fatalt. For da betyr det i praksis at konstitusjonen er underordnet en enslig manns luner. Det er jo helt presist hva amerikanerne hadde brukt for å rettferdiggjøre sitt opprør selv om det egentlig var det engelske parlamentet man i virkeligheten reist seg mot. Så når Trump kommer til makten og Roberts bare smiler og lar sakene faller bort, vil dette smilet stivet når Trump forbryter seg mot lovverket uten konsekvenser. For mange av hans valgløftene, spesielt deportasjon av immigranter, er basert på systematisk lovbrudd som den amerikanske rettstaten vil forhindre. Om Trump kunne argumentere med at han står over loven og dermed er gitt fortrinn med hans presidentordrer - det var sett i 2020 at han hadde prøvd å gjøre hans ordrer til lover i strid med konstitusjonen - kan ikke domstolene gripe inn. Da er et diktator innført, og John Roberts vil være en edbryter mot den amerikanske konstitusjonen.

Dette ruinerte krigsdeltagere. Ammunisjonsforbruket i de to verdenskrigen var så astronomisk, at bare et eneste land klarte å unngå de verste følgene, og det var USA som var på et annet kontinent. Det britiske imperiet var en hårbredde fra konkurserklæring i 1919, slik at man var tvunget til å kutte ut så mye som 90 % av militæret på meget liten tid. Det som holder krigen gående i strid med all logikk fra erfaringer i tidlige storkonflikter er det store globale markedet som gjør at russerne kunne tjene inn masse og masse av penger som så sløses bort helt vettløst, og at ukrainerne kunne få finansiell støtte fra Vesten som tross en resesjon i EU kunne drukne Zelenskyj under et fjell av pengesedler. Den gang var markedet fordelt på meget få, nå er det meget mange.

"Rally around the flag" Trolig er Putin aldri så populært som nå, for 71 % av befolkningen mener landet går i riktig retning og 45 % støtter hans krig (stort sett eldre som ikke trenger å frykte rekruttering), det er økte lønninger og pensjoner, arbeidstallene går oppover, og den politiske engasjerte middelklassen er i ferd med å utraderes til fordel for en statskorporativ middelklasse som vil være avhengig av staten, hvor de veksler om sin lojalitet mot tjenester. Ennå avslører disse opplysninger den totale mangelen på solidaritet blant russerne, som Steinfeld mener er "forakt for svakhet" og "frykt for makt", for det er latt merke til at bare middelklassen lot til å ha utviklet solidaritetstegn mens resten gjør det ikke. Egentlig er det ikke rart, Russland er et imperium med dusinvis av folkegrupper og regionale identiteter som bare sameksistere. Noe holder på å skje med Putins støtte: – De første tegnene (msn.com) Aldri tidlig er den politiske undertrykkelsen så sterk i Russlands historie siden Stalins død i 1953, og når man ser på den lange historien av politisk undertrykkelsen blir det notert at Putin er på annenplassen når det gjelder skala og frykteffekt på samfunnet - som gladelig akseptert det - når en kjent militærblogger myrdes i dagslys er det ingen som reagere; da Navalnyj døde, var det ingen som reagere utover et lite klikk som føler seg fremmedgjort i deres egne land. Putins popularitet er ikke lenge knyttet til hans ledelse eller personlighet, men til storhetsfølelser, "For det store flertallet er det både ubetydelig og uforståelig at noen motsetter seg konflikten" - Putin støttes fordi han er deres tyrann som opprettholde "det guddommelige imperiet" og fremme deres interesser som et herrefolk. Ennå må det sies at dette er veldig farlig; samling rundt flagget ofte fulgt til katastrofer - sist sett i Gaza da folk flest hyllet 7. oktober; nå vansmekte disse i lovløse og farlige omgivelser på randen av hungersnød og sosial oppløsning fordi de hadde nektet å se realitetene. Noen ganger vant politikerne på det som med Thatcher og Falklandskrigen som egentlig reddet henne fra ruin, men andre gang var det nytteløst som da Bush junior fikk 89 % støtte, bare for å tape valget mot Clinton med bare 37,5 % av stemmene. Det russiske folket består av egoistiske og arrogante enkeltindivider som villig dytte hverandre rett i gapet på et forfølgende rovdyr fordi de har ikke anlegg for solidaritet, har ikke en nasjonalidentitet med vekt på folkelig samhold, har ikke menneskeverd, har ikke sans for rett og galt fordi de mener deres liv er så ulykkelig, at det viktigste er å holde ut og dermed ignorere endog døden - de frykter livet, rett og slett. De tror ikke på lykke og hell i et liv. Dette er Putins styrke og eksistenstrusselen mot Vesten.

Det er hva vi trenger! Dette kan erstatte artilleriammunisjon som er meget sårt tiltrengt på felten. Hvis ukrainerne har 50,000 slike FPV, vil det være jevngodt med en halv million 105/122mm granater mot "myk" mål og sårbare soldater i det frie. Ukrainerne trenger så mange droner som mulig. Og så store stridshoder og eksplosiver som mulig. Russia and Ukraine are suffering from major ammunition issues (msn.com) Forresten er det nå bekreftet også russisk hold om at man har ammunisjonsmangel; det er ikke mulig å forstørre den domestiske produksjonen nå som 1 mill. per år er nådd, og ettersom det er høy ammunisjonsforbruk betyr det at man ikke kan ha et klart overtak i den daglige kampen. Nå føler russerne at det var det glade vanviddet å være så sløsende; 10 til 11 mill. granater var sløst bort i februar til desember 2022! Enda flere millioner granater var sløst bort i 2023, allerede i mars hadde man fått meget seriøse problemer som løses da det kom inn mye ammunisjon fra Iran - som vi kan anta var betalt med gull. Det vil ikke være unaturlig å anta at rundt 15 mill. granater har blitt oppbrukt mot "bare" 3 mill. granater - dette er meget svimlende med tanke på at stridighetene i 2022 hadde regelrett kjørt seg fast slik at man er i "grøftefarta". Med alle disse granater kunne man dekke hele Norge i kratre. "If you expended 10 million rounds last year and you're in the middle of a fight and you can only produce 1 to 2 million rounds a year, I don't think that's a very strong position,” Ammunisjon fra den kalde krigen var billig, alt som trenges var å skifte ut utløsermekanismene på granatene - men nå må de produsere store kvantiteter av ammunisjon, og av en eller andre grunn nekte de å oppgi unødvendige skyts som 100mm haubitsskyts på BMP-3 og BMD-4 som gjør dem eksplosjonsfarlig. Det er ulike estimater om ammunisjonsproduksjon, som varieres meget sterkt om man ta alle kalibre fra 37mm til 203mm eller bare artillerikalibre fra 100mm til 203mm. De eldre "rapier" antistridsvognkanonene er nå sjeldent sett på feltet, muligens fordi det er for lite ammunisjon tilbake. Ukrainian Armed Forces wanted to be firing 10,000 shells a day Hvis man regner sammen, betyr det Ukraina har et basisbehov for 310,000 granater per mnd., og da mener det 3,6 mill. granater per år. Verdens samlede ammunisjonsproduksjon kan dekke dette behovet, men da er det snakk om et par dusin land over hele verden i et overhett marked fordi det er ikke bare i Ukraina det kriges, og "gjenoppdagelsen" av artilleriet har fulgt til at militærvesener verden rundt nå vokter om det de har. Vesten, dessverre nok, er dårlig an. “Last summer, we used 100 shells per day. The enemy infantry did not even think about moving here. They had no plans to advance because they knew that every unit that was here would use everything they had to repel their attack,” “In the past, if I saw their firing position, a dugout, machine guns… I would hit them. Now I don’t do that… The priority is the tank, the gun - if it is firing, the multiple launch rocket systems. If I see infantry and no one gives me a command, then I don’t shoot, because we have to save the shells,” Men; Det har en uventet følge som selv russerne ikke innså tidsnok; for hvis det er trygt å komme ut på ingenmannslandet og nylige erobrede land fordi det er liten risiko for artilleribeskytning - betyr de store avstandene og de topografiske avstander at motortransport er uunngåelig, og dette har fulgt til at FPV-droneoperatører kunne regelrett går berserk med sine droner som angrep kjøretøyene, og ettersom det er "trygt" å unngå disse til fots, vil meget mange kjøretøyer etterlates så de kan plukkes ut med bombedroner. De har tross alt mistet 1,100 kjøretøyer for å ta et enslig sted, Avdijivka, av dette 300 uerstattelige stridsvogner som nå erstattes med T-62 som regel. Tapene i januar-februar, da ukrainsk artilleri glimret med sin fravær, er uakseptert høy for russerne. Disse FPV med fragmentstridshoder vil bli meget effektiv mot upansrede kjøretøyer, befestede posisjoner og soldater til fots, da må man bare ha så mange som mulig. Det er et opptak som trolig vist en kinesiskbygd golfbil som kan ha blitt "pepret" fra foran. Nå over til luftvern; Ukraine may use its last Patriot and NASAMS missiles to wear down Russian aviation — Forbes (yahoo.com) Ukrainerne får ammunisjon fra NATO istedenfor USA, og det er kommet fram at de har 4 NASAMS, 3 Patriot og 3 IRIS-T batterier. Vi vet at russiske TBM fikk has på et NASAMS rakettrampe, men det var mulig fordi dette var stasjonært. Det ser ut at "FrankenSAM"-prosjektet nå omfatter NASAMS, for det skulle ikke være vanskelig å montere rakettramper på lasteplanet av et stort kjøretøy. Disse er nå i feltoppdrag på 20 km til 10 km hold fra frontlinjen ifølge ukrainerne. Tapet av rakettrampen betyr ikke så meget, det er trolig et par dusin rakettramper eller mer, av disse 18 alene fra USA. Men det var klart for ukrainerne at mens de kunne ha mobile rakettramper for Patriot, har det vist seg å være mer problematisk med NASAMS pga. rakettrampedesignet. NASAMS med "vanlige" AIM-120 AMRAAM kan når 30 km, men i møte med Su-34 flyene trenger de dobbelt så lang rekkevidde, og AMRAAM-ER er man mildt sagt usikkert på. Etter min mening vil det være bedre å ha bare to eller tre rakettcontainere på et mobilt feltkjøretøy som kan komme meget tett på frontlinjen. S-300/Patriot har bevist at det er mulig å ha et desentralisert batteri med mange titalls kilometer mellom "assets" i systemet. Pga. Lancet-trusselen har alle kampluftvernssystemer blitt spredt og organiserte i meget få detasjementer ned til bare to per stykke, med størst hovedvekt på mobilitet og kamuflasje, da er NASAMS med hele seks missiler per rakettrampe for stort og kostbart. Det er tusenvis av AMRAAM missiler og flere hundre Patriot missiler i den europeiske delen av NATO - spesielt Sverige og Tyskland. Men forbruksraten må senkes, jeg tror det bare er 300-400 AMRAAM og 25-30 Patriot per mnd., så ukrainerne må ha 100 % effekt for hvert missil.

En ganske dårlig nyhet. Det ser ut at Generasjon Z er villig til å stemme på Trump. Her ser det ut at det først og fremst er snakk om omfattende misnøye med det politiske systemet - og nettavhengighet som er motivet for de fleste; "Do you think Donald Trump is someone who will shake up the country for the better or do you think he is a danger to democracy and will hopelessly divide the country if elected?" : Among respondents between the ages of 18 and 24, 65 percent said they believe he would "shake up the country for the better," while only 35 percent view him as a "danger to democracy," according to the poll, which surveyed 2,022 registered voters from February 21 to 22. Gen Z Backs Donald Trump Shaking Up the Country (msn.com) Dette avslører at 65 % av de yngre på 18 til 24 er villig til å stemme på Trump fordi de vil ha endringer og dermed ønsker at han skulle foreta handlinger som vil " riste opp landet til det bedre." Det er som med de fåtallige fargede som hadde stemt på Trump i 2020, de vil at han skulle få det politiske systemet til å kollapse. Fordi de var kommet til å hate tilværelsen som de og deres hjemland hadde havnet i. Det er også sett at det finnes liknende tendenser blant demokratiske velgere om at de foretrekke Trump, hele 29 % (det var 14 %) mener Trump gjort en "god jobb som president" i 2017-2021. Dette tyder på at mange er misfornøyd med Biden som sliter med at 83 % mener han er blitt for gammelt for en ny presidentperiode. A third of young voters said they wouldn't want to be friends with someone who voted for a different presidential candidate: poll (msn.com) Det er kommet skremmende meningsmålinger som tyder på at man nå er i borgerkrigstilstander mentalt sett; 33 % av de yngre vil ikke være venn med disse som stemt på et annet parti eller en andre presidentkandidat. Det minner om det som var sett i Bosnia Hercegovina i våren 1991, da hadde en nesten lik stor andel av befolkningen den gang begynte å fjerne seg fra andre på etniskpolitiske spørsmål som hadde blitt ladet pga. storserbiske propagandakampanjer den gang - da var vennskap på tvers av etniske og religiøse skillelinjer svært vanlig i 1960-1990 perioden. For mange ofre var tap av vennskap og følelse av forræderi mye sterkere enn alt annet. Rundt 101,000 til 105,000 omkommet under den bosniske krigen, som fordrevet en tredjedel av befolkningen på flukt. If Trump wins, he’ll be a vessel for the most regressive figures in US politics (msn.com) Fifty years ago, then governor Ronald Reagan headlined the inaugural Conservative Political Action Conference. He spoke of the US as a city on a hill, an example of human virtue and excellence, a divinely inspired nation whose best days were ahead. The speakers at last week’s conference were decidedly less inspiring. A lineup of extremists, insurrectionists and conspiracy theorists gathered for panels like “Cat Fight? Michelle v Kamala” and “Putting Our Heads in the Gas Stove”. At CPAC, you can drink “Woke Tears Water”, buy rhinestone-studded firearms and play a January 6-themed pinball machine. But it would be wrong to dismiss CPAC as a crackpot convention. It is also a harbinger of what a second Donald Trump presidency would bring, influenced by a consortium of self-proclaimed Christian nationalists and reactionary dark money groups like the Heritage Foundation who see Trump as their return ticket to relevancy. The Heritage Foundation has poured $22m into Project 2025, their plan to gut the “deep state” and radically reshape the government with a souped-up version of the unitary executive theory, which contends that the president should be allowed to enact his agenda without pesky checks and balances. To paraphrase one speaker at CPAC: “Welcome to the end of democracy.” The Heritage Foundation’s policy agenda is disturbingly radical, even by the standards of the modern Republican party. They want to dismantle the administrative state, ban abortion completely at the state and federal level, and, as always, cut taxes for the rich. They would put religious liberties over civil ones, and Christian rights over the rights of women, people of color, LGBTQ+ people and really anyone who does not look and think exactly like they do. As Trump himself said in an alarmingly theocratic speech last week: “No one will be touching the cross of Christ under the Trump administration, I swear to you.” And we have no reason to doubt him. Russell Vought, a radical involved with Project 2025 who speaks with Trump at least twice a month, is a candidate to be the next White House chief of staff. Vought works closely with the Christian nationalist William Wolfe, a former Trump administration official who has advocated for ending surrogacy, no-fault divorce, sex education in schools and policies that “subsidize single motherhood”. The Heritage Foundation has even called for “ending recreational sex”. Media coverage of Trump tends to focus on his mounting legal woes (nearly half a billion in damages and counting) and increasingly bizarre rants (magnets don’t work underwater). But such an approach misses the point. We can’t risk focusing on spectacle at the expense of strategy, and he has made his strategy perfectly clear. January 6 was a purity test, and he’s since cleared his ranks of people who’ve even whispered disapprovingly He has said he will be a dictator on “day one” and “go after” and indict those who challenge him. He’s running on a 10-point “Plan to Protect Children from Leftwing Gender Insanity”. He’s promised to send federal troops into Democratic-run “crime dens”, by which he means New York City and Chicago. He will have advantages in the courts this time around, too. Groups such as the Article III Project – an advocacy group for “constitutionalist” judges – are making sure of it. A3P is led by Mike Davis, a Trump loyalist lawyer who has been floated for attorney general. (You know, the role that Jeff Sessions and Bill Barr weren’t extreme enough for?) He has promised: “President Trump’s next generation of judges will be even more bold and tough.” And in the meantime, his organization has taken out TV ads attacking the judges and prosecutors in Trump’s criminal trials as “activists” who have “destroyed the rule of law”. If the Article III Project gets what they want, judges hearing challenges to Trump’s proposals will be judges he appointed. Not only will his policies be more dangerous and dogmatic, they’ll be better designed to withstand judicial scrutiny, especially in a friendly court. Look no further than the Alabama supreme court, which ruled last week that frozen embryos are children, imperiling the legality of IVF and foreshadowing far worse. Trump, clearly panicking, has distanced himself from this decision, but as long as he continues to nominate radical activist judges – and he will – it is nothing more than posturing. Related: We must start urgently talking about the dangers of a second Trump presidency | Margaret Sullivan As was the case during his first term, Trump will serve as a vessel for some of the most regressive figures in American politics. And unlike last time – when he was incentivized to get re-elected legitimately – he will be unencumbered by any notion that he should abide by democratic norms or heed moderating voices. January 6 was a purity test, and he’s since cleared his ranks of people who’ve even whispered disapprovingly. Despite all of this, Trump is leading Biden in many polls. Most projections put the race at 50/50 at best. If Trump and his extremist cronies prevail in 2024, Project 2025 will be under way this time next year, stripping millions of Americans of our freedoms. The end of democracy, indeed. Jeg tror ikke de yngre bryr seg om det i deres trangsynthet, naivisme og polarisering - mange ønsker at noe skulle skje med det politiske systemet, og dessverre er det klart at de ganske forstår ikke hva demokrati er, eller hva slags styre de egentlig har, det ser ut at de strømmer til "Fører"-fenomenet fordi for dem er presidentvervet det eneste som får alt til å rulle i den politiske maskinen. Det minner aktuelt om det athenske pøbeldemokratiet i slutten på 400-tallet da folkestyret "gikk berserk" og fikk Sokrates drept, samt forvist enhver og alle av verdi for bystaten... Det endt med at Sparta undertvunget seg Athen, som kunne ha blitt utryddet om spartanerne hadde ønsket det. Dette var helt presist hva som er hensikten med 1789-konstitusjonen utarbeidet av grunnlovsfedrene; å avverge et pøbeldemokrati. Det er hvorfor denne konstitusjonen er antidemokratisk ved å fremme plutokratiske prinsipper, tillate oligarkidanning og satt fram obligatoriske samfunnsregler - ordet "democracy" eksistert ikke, likedan "right to vote". Så det som skjer i året 2024 kan betraktes å være sluttstreken for grunnlovsfedrenes gave til det amerikanske folket. GOP 'Headed Down the Path Towards Extinction'—Political Analyst (msn.com) With the fall of Republican National Committee (RNC) chair Ronna McDaniel, and the potential appointment of Lara Trump in her place, the Republican Party faces "extinction," a political analyst said. McDaniel on Monday announced she will resign, following weeks of criticism and speculation that her tenure was coming to an end. The niece of Republican Senator Mitt Romney, who was chosen by former President Donald Trump to lead the RNC in 2017, had been blamed for funding issues. She was also criticized for the Republicans losing multiple elections since 2020. rump this month signaled his dissatisfaction with McDaniel and endorsed Michael Whatley, the North Carolina Republican Party chair who serves as general counsel of the RNC, as the committee's next chairman, and his daughter-in-law, Lara, as co-chair. William F. Hall, adjunct professor of political science and business at Webster University in St. Louis, Missouri, told Newsweek the potential appointment of Trump's daughter-in-law was inconceivable and warned it would send the party into free fall. "Regretfully and also very sadly, it now genuinely appears that the former American political party, formerly known and referred to as the 'Grand Old Party' (GOP), may well now be headed the down the path toward extinction, similar to the former American political party known as the: 'Don't Tread on Me' political party," Hall said. "The very notion that this former great, historic American political party, the political party of the Abolitionist Movement that championed against slavery and the party of Abraham Lincoln, would even contemplate the possibility of installment of a relative of one of the leading candidates for both the Party's Presidential nomination and potentially, the Office of the President, is in my view, is not only inconceivable....as well as truly indicative of a former once great major American political party, now in total free fall and in total and complete disarray." McDaniel's resignation is expected to take effect March 8, three days after Super Tuesday. "It has been the honor and privilege of my life to serve the Republican National Committee for seven years as Chairwoman to elect Republicans and grow our Party," McDaniel said in a statement. Losing McDaniel could cause further problems for the RNC, according to Christopher Phelps, a professor of modern American history at the University of Nottingham in the U.K, because she had experience and networking skills. "The RNC's fundraising is at a very low ebb, and Donald Trump has cast blame on the outgoing RNC chair, Ronna McDaniel, so out she goes," Phelps previously told Newsweek. "But McDaniel was well-experienced, having served since 2017, and accordingly very well-networked among Republican big-money sources. "It will put to the test whether the problem was McDaniel or, actually, what she was selling. Is the Republican donor class actually willing to pay Trump's lawyers and court fees, or is that the very problem? Would they prefer to be funding an RNC that is actually focused on winning campaigns? If Trump himself is the problem, naming a Trump to the task is not likely to turn things around." Former President Donald Trump has big plans should he win a second term this year, and many of those plans could impact your wallet — both positively and negatively. Whether Trump returns to the White House (and delivers on his promises) won’t be known until November and beyond. But it’s worth looking at what he has planned. Trump Is Promising Supporters a Lot for Second Term, but Does Any of It Affect Your Wallet? (msn.com) Here are some of the key initiatives Trump has been pressing on the campaign trail and how they could impact you financially. 1. Downsized Government: Trump has made no secret of his dislike of the federal government and has promised to abolish whole agencies and fire tens of thousands of government workers, the AP reported. If he succeeds, the most obvious impact would be that tens of thousands of former government workers will be unemployed. Many will have to compete for jobs in the private sector. When this happens, it usually means employers have more leverage to tamp down wages and benefits. 2. Taxes: Like most Republican presidential candidates, Trump has promised to cut tax rates for both businesses and workers. This could mean you’ll take more of your paycheck home and/or get a bigger refund during tax season. But as Vox reported, some experts worry that tax cuts would mostly benefit the wealthy rather than middle- or working-class Americans. 3. Gas prices: One of the key talking points during Trump campaign rallies is his desire to increase oil and gas production in the U.S. and do away with Biden administration initiatives to encourage electric vehicle adoption. This could lead to much lower gas prices. In a recent interview with GOBankingRates, private equity investor Grant Cardone predicted that with Trump back in the White House, prices at the pump will “go to two bucks” a gallon and home heating costs will also be cheaper. 4. Deportation of Illegal Immigrants: At a December campaign event in Iowa, Trump said that on his first day back in the White House, he will “begin the largest domestic deportation operation in American history,” NBC News reported. This means millions of illegal immigrants will be sent packing — and employers will need to replace millions of workers. That could be a tall order, considering that American citizens are not exactly lining up to take those jobs, which often require hard work for low pay. A shortage of workers in industries such as agriculture, construction, distribution and services could lead to higher prices for everything from produce to apartments. 5. Tariffs: Another cornerstone of the Trump campaign is his promise to impose what The Washington Post called “unprecedented” tariffs on trillions of dollars’ worth of imports. Such a move would likely strengthen U.S.-based industries and jobs by discouraging foreign imports. But it could also lead to higher prices on products that are much cheaper to source overseas. På Punkt 3 må det sies at Trump har et patologisk hat mot elektriskdrevne bilkjøretøyer (EV i USA) som er nærmest vanskelig å fatte, han er meget fast besluttet på å ødelegge alt selv om det er en vekst i salg av EV-kjøretøyer i USA, for selv om de lange reiseavstandene gjør det umulig å erstatte bensinbiler med elbiler, har elbilene funnet en nisje i forstadstrafikk og bytrafikk hvor disse er i ferd med å vinne popularitet. Dette ønsker de amerikanske bilprodusentene å ta fordel av. What Trump got right, wrong on auto industry in Waterford speech (freep.com) Electric vehicles: * "Nobody wants to buy" electric vehicles. False. There is no dip in demand. There is a slowing of growth in demand. All car companies, including Tesla, see that increased competition is reducing EV prices. People are buying EVs but the demand is not growing as fast as the supply. * "They (Electric vehicles) don't go far" before needing to be charged. Half true. Most EVs on the road today travel 200 to 300 miles, with some going well over 300, before needing a charge. Many EVs now can go nearly as far as ICE (internal combustion engine) vehicles before needing to refuel. * "They (Electric vehicles) are very expensive." Mostly false, depending on the vehicle. The average price of an EV is about 10% more than a traditional gasoline-powered internal combustion engine vehicle. But federal incentives take down the purchase cost, plus costs over the lifetime of an EV are less. * "They require far fewer jobs to make. Michigan you're going to get so screwed." Mostly true. The claim of fewer jobs to build electric vehicles is believed to be true, but has not been proven yet. The China threat, autoworker job security: * "They ordered a hit job on Michigan manufacturing with this insane electric vehicle mandate." Mostly false. In fact, the global auto market is moving to electric vehicles and will be a majority of vehicles sold in the next 20 years or so. The problem with backing away from pressuring the auto industry today to develop EV technology is that America will lose the overall manufacturing lead. China will win. China is prepared to take over the world with electric vehicles. If North American and European companies don't focus on pushing forward, other countries will come in and eat their lunch. There will be no coming back from that. The Detroit Three could be out of business. In addition, automakers have invested billions in Michigan and other parts of the U.S. to lay the groundwork for local electric vehicle production. * "If we build all the charging booths that are necessary, the country would go bankrupt. It costs, like, $3 trillion." False. The $3 trillion price tag proposed by President Joe Biden, with bipartisan support, pays for overhauling the country's infrastructure, like roads and bridges, electric and water systems, and high-speed internet; as well as funding education, climate and social programs. * "They want to make our Army tanks into all electric..." In fact, electric vehicles have a lower heat signature, which makes them safer for soldiers. Adversaries can see a tank location because it puts out a lot of heat. Exhaust on a tank can literally melt the paint off a car. EV vehicles also are silent, which is considered a safety issue for the military. Det er aktuelt noe som til og med russerne selv hadde studert - flere ganger i fakta - fordi det er mange fordeler, men så langt er dette bare en drøm så lenge kraftutnyttelsespotensialiteten er altfor lav - et batteri kunne bare ha en tidel av en bensintanks kraft. Uansett må det sies at elektrisk drift finnes i alle futuristiske stridsvognkjøretøyer uansett om disse drives med atomkraft eller annet. Den dagen militære finner ut hvordan, vil de elektrisere alle kjøretøyer de kan finne. Om femti år, antar jeg. Ennå virker det som at den er en besettelse inntil det sinnssvake for Trump. Global competition: * "The big plants, the ones you really have to see, are the ones they’re building in Mexico. Far more advanced; double, triple the size of what’s happening in the United States. Big plants are all being built in Mexico." Half true. Chinese automakers are planning to build factories in Mexico. No one knows the size or scope yet as property purchases have not been made public. The Detroit Three automakers have not reported the building of new plants in Mexico. * "They’re building plants in Mexico right across the border, and the cars are being sold tax free into the United States. I will stop that the first day." Half true. The Detroit Three have had factories in Mexico for a while, with Ford building the fewest vehicles there — the Mustang Mach-E and Bronco Sport. A few Chinese vehicles made by the JAC Group, assembled by a manufacturer in Mexico, are sold in Mexico only. These vehicles would be taxed at 2.5% because they wouldn't qualify for Free Trade exemptions because they don't use enough U.S. domestic parts. In certain cases, imports may be sold without tariffs when they are offset by exports of the same value. Polestar, for example, can offset its Polestar 2 imports when it exports the Polestar 3 made in South Carolina, according to Automotive News Europe. * "I used to say Angela (Merkel, then Chancellor of Germany), I said 'How many Chevrolets do you have in Munich? Probably none. How many Chevrolets do you have in Germany? Maybe none. But we take their BMWs; We take their Volkswagens; their Mercedes-Benzes. We’re so stupid..." False. In fact, General Motors sold off its operations in Europe before Trump was president. Chevrolet left because of lagging sales and continued financial losses in Germany. * "(I) renegotiated deals with Japan. Japan took such advantage of us. So one-sided." Mostly false. Trump did renegotiate trade agreements with Japan, but they focused primarily on the agriculture industry. In fact, not all market access is about money. What made American vehicles uncompetitive in Japan is that the U.S. couldn't meet the quality and safety requirements. * "Your biggest threat to your unions is millions of people coming across the border. They’ll have someone else take it for one-third the price." False. The UAW already negotiates national labor contracts with the Detroit Three and currently is organizing foreign-based automakers. After the UAW contract ratification, Honda, Toyota, Hyundai and Tesla all announced worker pay raises. * "We want to bring manufacturing back." Mostly false. U.S. and foreign companies currently are investing billions of dollars in U.S. auto manufacturing, like battery and production plants. Since the early 1990s, when Japanese manufacturers Toyota and Honda were given a limit on how many vehicles they could import into the U.S., they've set up shop in America. In recent years, Volkswagen and Mercedes-Benz and Hyundai all have established a large U.S. manufacturing presence. * "You're getting nice wages for a short period of time, but you're going to be out of jobs in two years." False. The Inflation Reduction Act requires vehicles and parts to be built in North America and specifically in the U.S. for some parts. Otherwise, companies lose access to money. --- Og denne mannen skal bli president? Hva i all verden er det disse egentlig tenker på...??!!

Bare moderne fly er i mer enn 70 % operativ tilstand i det russiske flyvåpenet, dette utelukke eldre fly som Su-27 og MiG-29 - det er ved 21. januar 2024; Jagerfly: * 114 Su-35/35S (7 skutt ned) * 110 Su-30SM/M2 (11 skutt ned) * 129 MiG-31 (247, men svært vedlikeholdskrevende) Bombefly: * 192 Su-25 (29 skutt ned) * 149 Su-34 (25 skutt ned) Det er "bare" 224 ordinære jagerfly og 149 ordinære bombefly med strategisk operasjonsevne for oppdrag dypt inn i Ukraina, som vil være på rundt 70 % operativ tilstand til enhver tidspunkt. Disse MiG-31 jagerflyene fungerer stort sett bare som et rent defensivt våpen som nærmest aldri kom inn i ukrainsk luftrom, selv om disses BVR-kapasitet er uovertreffende i en krig med elendige BVR-missilvåpen av andre fly. Det er bare 76 operative Su-27 i tillegg, disse benyttes nå stort sett for patruljeoppdrag blant annet over Østersjøen, Barentshavet og Svartehavet. Su-24 erstattes fly for fly med Su-34 slik at disse utrangeres pga. mangel på delvarer og har dermed vært sjeldent sett i strid siden våren 2023. Da krigen startet, hadde russerne 192 Su-25 angrepsfly, trolig er mindre enn halvparten fremdeles operativt fordi de daglig sendes ut på feltoppdrag, og har et tap på 29 fly, den korte rekkevidden betyr at disse vil ha minimal effekt utenom slagmarken. Rundt fire fly kan dokumenteres å ha gått tapt i de siste ti dager, medregnet A-50U AEW&C ut av rundt 10 erklærte nedskytninger. Det har vist seg at det bare er 6 A-50 fly tilbake, av dette er bare 1 i beredskapstilstand og 3 under oppgraderingsarbeid, for å ha daglige radarpatruljering må det være et reservefly som kan øyeblikkelig overta mens andre kan forberedes på kort varsel (uker). Ved å miste to A-50 fly har russerne et kapasitetsproblem, fordi denne flytypen er svært krevende; trolig er det ene flyet som var skadet i mars 2023 i Belarus, fremdeles ikke mulig å sette inn på nytt. 2 nedskutte og 1 skadd A-50 fly så langt. I 2010-årene var det besluttet at hele A-50M flåten på 16 fly som var hele tjue år utdatert - skulle erstattes med A-50U fly. Som et resultat ble alle eldre flyene permanent satt på bakken for ombygging; i september 2023 var 8 A-50U levert, det tok minst et par år per fly - og disse måtte oppgraderes/opphales, så flere kunne ikke settes inn i stridsoppdrag. For ett år siden var det trolig fire operative A-50U fly. Nå er det bare ett eneste tilbake. De andre kan hentes inn på kort tid, men vil ha begrensede kapasitet og ekspertisen på disse er svært vanskelig å erstatte. Verdien av en besetning er mange ganger verdien av et fly. Den økte flyaktiviteten i januar-februar rett og slett skyldes "nybygde" Su-35S og Su-34 fly. Det var 131 Su-34 fly som var levert før desember 2022, siden hadde to nye ordrer kommet; den første på 24 fly fra 2020 og den andre på 40 fly fra 2022. Tjuefem Su-34 var visuelt dokumentert nedskutt under krigen, så disse erstattes med 2020-ordren som fullbyrdes i 2022-23, og et ukjent antall fly fra den andre ordren leveres i høsten 2023. Disse er ganske dyrt i produksjon.

Møtet var meget spent, og alt tyder på at det har brutt ut krig mellom Johnson og McConnell fordi som senatleder for republikanerne skulle han være i følge med speakeren fra hans parti ifølge etiketten - uteblir meget demonstrativt. Dette er et alvorlig tegn som er sjeldent sett, at det er oppstått mistillit mellom speakeren og senatet. Alle - nærmeste alle - hadde lagt et voldsomt press på Johnson selv om noen av disse falt for hans talegavene, og gjort det klart hvilken ansvar han har for at hjelpepakken skal komme gjennom. Alt tyder på at Johnsons tid som speaker er ved en slutt, for hans beslutning om tvungent ferie på kongressen hadde gjort det vondt verre da man skulle eniges om nye budsjettforslag for bestemte nisjer som "Farm Bill", og mange som hadde hjulpet ham, ser ut til å utebli. Det er nå meget smertelig klart at de gærne MAGA vil kaste ut Johnson om han inngå tverrpartivedtak - de hadde blitt sint på hans kompromissvillighet i desember - og Trump hadde sagt at han ønsker nedstengning for ett år siden, og har ikke gått tilbake på det. Som for de gærne MAGA et et grønt lys selv om det kan gjør folk flest over hele USA veldig sint. McConnell advart mot dette på det sterkeste. Og hvis Johnson blokkere hjelpepakken og ikke klarte å stanse nedstengning, kommer de store mennene i Washington til å ødelegge ham. Demokratene har nå bare en færre plass enn republikanerne så de kan fremme mistillit mot Johnson, for selv om det ikke lyktes, vil det være meget ødeleggende for ham. Internasjonalt sett er søkelyset rettet mot Johnson. Mediene har begynte med å granske hans bakgrunn. I det skjulte og det åpne har toneangivende menn kommet med advarsler mot ham, blant annet at alt som deretter skje i Ukraina vil være i hans ansvar. Zelenskyj er nå sint for alvor, i desperasjon beskylder han Trump for å være Putins mann, og mange andre verden rundt har sluttet seg til den ukrainske presidenten. En eks-statsminister i Australia kaller han "fan for Putin". Presset på Johnson vil flyttes over til Trump om det ender med at den unge speakeren måtte gå i skam.

Half of Russia's North Korea-Made Artillery Shells Don't Work: Ukraine (msn.com) Tittelen her ser ut som en god nyhet; men det er det IKKE. Fordi ifølge sørkoreanerne har hele 6,700 containere blitt levert med skip til Vladivostok med skip, som betyr i praksis rundt 3 mill. granater. Men det har ikke vært høyere skuddtakt enn 5 mot 1, og på mange steder er det sett at både russerne og ukrainerne kunne oppleve langvarige perioder uten granatfall langs feltet. Så hvis det bare er 10 til 15 granater i en frontseksjon på den ukrainske siden, er det sett at det ikke heller er mange på den russiske siden. Der foretrakk de teppebombardering og konsentrering på smalest mulig område. Dessverre med gode resultater fordi den ukrainske kontraskytningen er blitt ikke-eksisterende mens de russiske Lancet droner er helt ustoppelig; selv hvis 90 % stoppes vil det alltid være treff - et artilleristykke treffes nå annenhver dag. Alt tyder på at hele arsenalet av ammunisjonen fra den kalde krigen er helt oppbrukt; russerne nå stort sett bruker nyprodusert ammunisjon og utenlandskproduserte ammunisjon. Dette betyr at de bare har et par hundretusen granater per måned som lavest estimat. Men det gjør den nordkoreanske ammunisjonsleveringen mye mer viktigere; for selv om det vist seg at halvparten måtte tilsidesettes kunne halvparten benyttes. Kim Jong Un var meget frekt; han simpelt dumpet alt det gamle og ubrukelig på russerne som levere mat og andre nødvendigheter i tillegg til betydelige ressurser for våpenproduksjonen som nå for alvor skjøt fart. Men for russerne gir dette et overtak som bli større enn ventet fordi USA har ikke levert annet enn små mengder ammunisjon i to måneder; (selv om det er klasevåpen og HIMARS) og fordi idiotene i NATO hadde brukt for mye tid - 1 mill. granater var lovet for ett år siden, bare 30 % kom. I det minst hadde russernes strategi med vettløse sløsing som sin krigføring fulgt til at de meget raskt oppbrukt de enorme mengder av vestlige komponenter som det hadde oppstått et voldsomt etterspørsel på fordi Iran, Nord-Korea (og Kina) har også begynte med å oppruste sin produksjon av digitaliserte våpensystemer, spesielt siden oktober 2023. Så de trenger etterforsyning, de nylige sanksjonsskjerpelsene og innføring av ekstraterritoriale sanksjoner mot tredjeland og tredjeselskaper kan ha kommet i vegen for dem. Kongressen i USA har innført total forbud mot eksport uten offentlig klarering. Men dessverre er titusenvis av droner, tusenvis av jammingsutstyrsett, hundrevis av missiler og så mye annet produsert i forveien. De kan holde det gående med de minskende beholdene av komponenter i de etterfølgende månedene. Fra feltet er det krisestemning på mange steder. Russerne avansere vestover på alle fronter med unntak av Nordøstfronten hvor det er synlige offensivforberedelser på russisk hold. De er i ferd med å krysse landet mellom Bakhmut og Tsjasiv Jar etter å ha tatt Bohdanivka og tvunget seg inn i Ivanivske. De har nådd ukrainernes første forsvarslinje vest for Avdijivka etter å ta tatt Stepove. Krynky-brohodet har blitt kuttet med en tredjedel eller mer. Robotyne holdes av ukrainerne, som i det minst har fordelen av åpen terreng for sine FPV-droneoperatører. Russerne sender alt som kunne rulle. Alt! Ja, selv de kinesiskbygde golfbiler som er raskere, men gir ingen som helst beskyttelse. Fordi ukrainerne må spare på ammunisjon.

Tiden er oppbrukt; det er ikke lenge mulig å vente. He said the US “could not afford to wait a month or two months” because Ukraine “would in all likelihood lose the war”. “Nato would be fractured at best, allies would turn away from the United States, and the boldest autocrats of the world, Putin, Xi, the presidents of North Korea and Iran would be emboldened thinking that the United States was this soft fat country that lost its way and would take advantage,” Og dessverre virker det som at Johnson bare vil ikke høre; han hadde deltatt i et meget krevende møte som få speakere var invitert til i USAs historie, et hasteinnkalt møte hvor presidenten, senatlederen og opposisjonslederen i senatet som opposisjonslederen i huset er samlet mot den ene speakeren. På republikansk hold har mange blitt veldig sint da de innså at han bare pratet i munnen på dem uten å mene alvor, slik at man bli lett forledet og narret til å tro at man kom noe vei med ham. Biden liker ikke Johnson. Han liker ikke hvordan den unge kristenfascisten oppførte seg. “When I showed up today, my purpose was to express what I believe is the obvious truth. And that is that we must take care of America's needs. First, when you talk about America's needs, you have to talk first about our open border,” Men nå har Johnson kniven mot strupen, McConnell, Jeffries, Schumer, ALLE ledende skikkelser i hele kongressen hadde en meget viktig politisk samtale med ham slik at de kan ikke gjør det mer tydeligere; hans politiske karriere kan settes på spill, dette er mektige menn som kan fjerne ham fra Washington for godt. Hvis Johnson nekte; han har bare dager på seg, vil de dermed gjør alt de kan for å ødelegge ham. Altfor mye står på spill, det amerikanske alliansesystemet har blitt satt i stor risiko og USAs anseelse er synkende som et resultat. Dessuten er det fare for en delvis nedstengning i 1. mars, og siden en nedstengning i 8. mars - og Johnson har mistet tillitt fra meget mange som hadde arbeidet med å utsette nedstengningene i november-desember. Schumer says Ukraine will ‘lose the war’ if spending package isn’t passed after last-ditch talks with Biden | The Independent Republikanerpartiet sprekker. Minst 21 kongressrepresentanter vil nå trekke seg, de fleste er mildt sagt rasende over tilstandene pga. MAGA-tilhengere og de andre representantenes oppførsel som på mange steder var krenkende; men dessverre kommer de fra sikre valgdistrikter slik at de bare kan erstattes med andre republikanere. Flere av disse som sluttet, er yngre menn som den politiske stjernen Gallagher. I eldre tid kunne de gjøre seg selvstendig, men dette har blitt livsfarlig fordi det er tegn på at man kan risikere å bli drept. Og selv hvis hjelpepakken kommer gjennom, vil det ta tid. Overalt i hele verden ser amerikanske diplomater og generaler i voksende forferdelighet hvordan deres allierte, partnere og endog fiender diskutere åpent om USA er å stole på, om de kan fortsette med å opprettholde sitt forhold med en stormakt som er utsatt for dysfunksjonell politikk med en galning som hadde i den 10. februar betvilte hele legitimiteten med USA som en troverdig verdenspartner og alliansemakt. Det gjærer voldsomt i de amerikanske etterretningsorganene som frykter at Trump vil benytte dem mot domestiske fiender. Det vil ikke være overraskende om at det diskuteres i hemmelighet om å ta livet av Trump. For ingen lot til å ha kontroll over Trump som mer og mer oppfører seg som en gærning.

Nei; det er fordi de forberede seg på storkrig. Selv et barn kan se det; den ukrainske kampkapasiteten har blitt sterkt svekket, den vestlige fellesfronten har slått sprekker, de russiske krigsforberedelsene gikk bedre enn forventet og man har omsider brutt ned de sterkeste forsvarsstillingene under hele krigen - som hadde holdt stand helt siden november 2014 for under ti år siden. Store oppstilte styrker har kommet; selv om man materielt sett har nådd bunna og dermed kan ikke tåle mer tap, har man fått et meget stort overtak. På ukrainsk hold er moralen fallende; korrupsjon, vanskjøtsel og kritiske spørsmål er i ferd med å blende ukrainerne for de stadige mer negative nyhetene fra felten. Alt som kunne gå galt, har gått helt galt. I de siste ukene har det kommet meget fordømmende avsløringer som vist at det fantes ikke en strategi fordi Biden og Scholz nekte å la seg trekkes inn i en uønsket konflikt, men mens den amerikanske presidentens ego gjør at han måtte hjelpe til, kom Scholz ut for massevis av press i egne regjering og fra opposisjonen - de valgt å gjøre krigen kostbart for å tvinge Putin på retrett, men også unngå å gi ukrainerne for mye hjelp. Dette var en feilvurdering som slo tilbake som en boomerang i november 2022 da man realisere at omfattende militærhjelp var nødvendig for å søke et avgjørende slag. For det tok politikerne og byråkratene på senga. Dette gjør at man kom med lovnad på lovnad for å berge ansiktet mens man famler mer og mer i møte med Putin som oppførte seg abnormalt fra deres ståsteder. 50 % av våpenleveransene kom for sent. Man hadde sinket ukrainerne for meget, og deretter undervurderte egne betydning for suksess på feltet. Det blir sent for lite, for sent - og for få. Nå er tapene blant vestlig materiell blitt meget høy som et resultat av Lancet-droner og ZALA droner som har vestlige komponenter. Hastekonferansen i Paris har blitt en katastrofe. Alle kunne se dyptgående uenigheter, rivalisering og uforsonlige holdninger som mellom Macron som ikke vil utelukke noe inkludert bakkestyrker i Ukraina for å ha strategisk tvetydelighet, og Scholz som demonstrert at han vil ikke ha noe som helst forverrelse mellom Tyskland og Russland, og dermed vist at man er villig til å forlate Ukraina i verste fall. Biden deltok ikke, "alle" ser nå at han er blitt for gammelt; han deltar ikke lenge i vanlige presidentaktivitet i hverdagslivet, og hans rådgivere lot til å ha overtatt mens Biden sliter og sliter med å bli tatt på alvor i hans egne land. Jake Sullivan vil unngå krig "for enhver pris". Alle kunne se at støtten til Ukraina er halvhjertet, splittende og utsatt for politiske flokeringer. Sanksjonsregimet har blitt en enda større katastrofe, dette skyldes inkompetanse da man ikke ville ha eksportkontroll, og grådighet da man tillate friheter og unntak selv om dette leder til alvorlige sikkerhetstrusler, Shahed-236 jetdronen og deretter KN-23 restene hadde kommet som et stort sjokk da man innså at sanksjonene - selv mot Nord-Korea som er under amerikansk boikott - virker ikke. Markedet nekte å adlyde. Nå skjerper man, men to år for sent ut, og flere titalls mrd. dollar i våpenmateriell har gått tapt som et resultat. Blant annet en NASAMS rakettrampe 50 km fra frontlinjen. Den var funnet med et dronefly med vestlige komponenter i seg. Et Archer SP skyts ble angrepet av en Lancet, usikker resultat - men kan ha blitt ødelagt. Opprustningen i Europa har gått helt galt. Mens land med egne forsvarsindustri og gode kontrakter var i stand til å ruste opp, har andre slitt pga. mangel på politiske vilje og motvillige privatdrevne militærindustri - og andre land regelrett nekte, stort sett periferiske land som Spania - og Norge. Støre har ganske nylig avslørt at han er en sterk motstander mot opprustning, krigsforberedelse og industristøtte. Dette gjør han dypt uegnet, selv Nygaardsvold forsto alvoret etter september 1939. Visse land som Frankrike vil heller satse på egne krefter mens andre land vil satse på tredjeland, og av en ubegripelig grunn klarte de ikke å bli enig før det var for sent, da man rett og slett ikke tenkt to tanker; støtte til Ukraina og langsiktighet. I USA er militærutgiftene så høy og så sterkt kanalisert til ikke-militære emner som skolegang, pensjon og privilegier, at det skje på bekostning av prosjekter og produksjon samt krigsforberedelse. Dessuten hadde Europa og USA mistet mye av tungindustrien og byggekapasiteten, at man må startet på nytt flere steder. Mye tyder på at det vil skje et kollaps i det ukrainske militæret. Russerne vil gjøre den største anstrengelsen noensinne i deres militære historie for å overløpe enhver motstand, ettersom Putin gamblet på at med enhver man har for hånd, kan man omsider erobre Ukraina uansett følgene, det er bare 1,100 stridsvogner tilbake; ennå vil han kaste bort 90 % av dette uten den minste nølingen for en komplett seier. Nå er det slikt at russerne med sin krigføring kan ikke sikte på mindre enn total seier fordi de vil i ettertiden være for svekket mot en eksisterende ukrainsk hær. Ukrainerne vet det, men de har dårlig med menn, mistet for mye materiell og blitt sviktet av sine "venner" som sliter med å komme forbi Biden-Scholz linjen. Det er tegn på ønsketenkning på ukrainsk side akkurat som med armenerne under den andre Nagorno-Karabakh krigen, det kom diverse erklæringer på nedskytinger av russiske fly uten håndfast bevis og Zelenskyj hadde sagt at 31,000 var drept, men det han hadde gjort var å skape inntrykket om at dette var ikke sant. Det er dokumenterte 24,500 drepte militære i Ukraina, og man anta dermed at 35,000 kan være estimatet over de døde, med 15,000 savnede i tillegg - som kan betyr 50,000 døde og savnede. 1 mot 3 i dødsfall mot russerne. Det er for sent. Krigen er tapt om man ikke klare å snu utviklingen, og det er ikke ukrainernes skyld; Det er VÅR skyld.

Jeg har fått nok. Mer enn nok. Det har bare vært dårlige nyheter i år etter år og atter år etter år helt siden 2011! Jeg tar pause på ubestemt tid.

Til demokratenes forsvar må det sies at McCarthy var upålitelig og løgnaktig, som ingen kunne i slutten stole på og det var et flertall i befolkningen som mente det var riktig å kaste ut speakeren. Men de hadde ikke regnet med at Trump skulle rote det til, og at Johnson kom fram bare fordi ingen kjente ham. Nå er det mange som gjør det, og de har innsett at det en stor feil, for selv om den unge mannen egentlig ønske å gjøre hans arbeid har det vist seg at han ofte er et enmannsforetak som en "slangegiftselger", en falsk medisinmann fra den ville vesten. Det er lett å være etterpåklok, men det var et meget stort feilgrep av Biden og McConnell å kombinere sammen grensesaken og hjelpen for andre land, dette skulle ikke ha hendt. Det er mulig at Johnson ville ha latt hjelpepakken komme gjennom før Trump kom på banen.