JK22

Jeg kjenner ham helt siden 2012, det var stunder hvor jeg regelrett hater ham, men han var i det minst en realist når det gjelder Ukraina. Han tar mye feil, men han hadde også rett annetsteds. Oppsummeringen av det som er opplistet, er i tråd med mine egne observasjoner; selv da over 40,000 russerne var trukket inn i kampene om Avdiivka i Donetskfronten er de nemlig så spredt, og så dypt fordelt, at troppetettheten der er langt mindre enn under 2.vk - trolig bare en fjerdedel settes inn på felten om gang, og det på minst fem aktive frontavsnitt som til sammen utgjøre flere titalls kilometer bare i lengde. Vi har gjentatte ganger sett at små enheter helt ned til bare to-tre menn rykket fram i angrep. Man kan telle på en hånd sanne konsentrerte angrep i bataljon- og brigadestørrelse i dette året. Det som hendt der kanskje tyder på at russerne ikke lenge vet hvordan å angripe i større kampformasjoner. Men krigen er blodig, dette hersker det ingen tvil om; som et minimum er 200 døde realistisk når det ikke skjer større stridigheter - ikke medregnet skadde og uregistrerte drepte. Russland kan tåle enorme tap fordi 1,000 per dag vil ikke engangs svekke en hær på 300,000 mann - i en krig der erstatning er mer vektlagt enn styrkekonsentrering eller kompetanseoppbygging. Dette er en ny vri av 1.vk; den gang kunne man ikke avansere fordi krigføringen var horisontalt, den overlegne ildkraft som var muliggjort med automatvåpen og hurtigladede skyts tvunget soldatene til å grave seg ned. I dag er det derimot den vertikale krigføringen som tvunget soldatene til å grave seg ned, for droner, avanserte kommunikasjonsutstyr og logistiske vansker når soldater forbruker mye mer enn i 1.vk - gjør dem sårbar for artilleri. Russerne og ukrainerne måtte ha mindre og mindre enheter fordi de må ha transport og fordi de kunne ikke risikere for mye i møte med artilleri. De opererer i meget store områder og enhver mulighet om styrkekonsentrering er nærmest umulig. Hvis ukrainerne ikke får nok ammunisjon, risikere de at russerne kan på nytt sender ut større angrepsformasjoner som kan bryte seg gjennom og starte en blitzkrieg som vil betyr den totale katastrofen for Ukraina, som har nylig mistet en Leo2A4 i Søndre Donbass-fronten.

Alle er enig om at det er mangel på politisk vilje som er årsaken. Politikerne har nektet å bevilge penger, og selv om de vil subsidiere våpenfabrikker, er det blokkert av nyliberalistiske-inspirerte lover, samtidig som våpenprodusentene sitter med for liten kapasitet - nå er det slik at våpenproduksjonen er på vei nedover, inflasjonen og fravær på statsstøtte gjør alt dyrere enn ventet. Til og med amerikanske militære er blitt dypt bekymret over dette. Energikrisen er det som gjør at politikerne ikke ville gå all-out; de hadde ikke tid, ressurser eller overskudd for å gå inn for en opprustning - og dette demonstrert at de klarte ikke å forstå alvoret eller å sette seg inn i de nye realitetene som hadde oppstått den 24. februar. De var først nødt til å berge seg gjennom den første krigsvinteren. Det var GALSKAP å stenge ned de tyske atomkraftverkene. Dette kan nå koste Scholz enhver, han er blitt dypt upopulært fordi det er oppstått energiknapphet på toppen av ubetenkte miljøutgifter man vil påføre folk flest som er i en levekostnadskrise. Og da man ville, vist det seg at det tok mer tid enn beregnet fordi det er for mange lover og bestemmelser i vegen samtidig som man hadde meget kraftig undervurderte egne forsvarskapasiteten som på mange steder har blitt altfor svekket, spesielt innenfor artilleri og luftvern. Det blir ikke heller bedre når privatmarkedet regelrett sviktet, det lukrative våpenmarkedet - selv i USA - har blitt lite attraktivt for investorer. Bare Staten kan gjennomføre en opprustning - og den har blitt vingeklippet i de siste tjue årene.

It's always surprising what misconceptions there are about the war in Ukraine. Of course, these also have to do with the official announcements. No, there are not “more than 2 million soldiers facing each other” on the front line, but a maximum of 300,000. The vast majority are occupied with the logistics of continuing the war from just to far behind the front. (According to ISW information, Russia currently only has a total of 300,000 soldiers deployed in Ukraine (!) . A maximum of half of them are at the front.) No, there is not “fighting over a 1000 km front length”, but a maximum of 100 km in length. The rest of the front is relatively quiet. That's why derivations like “thousands must die every day” are completely absurd. During the height of the Ukrainian counteroffensive in the south, there were sometimes over 100 dead Ukrainians a day. Since then there have been significantly fewer. On extreme Russian attack days (as seen in Bakhmut, Vuhledar or Avdiivka) or when tactical Ukrainian missiles hit direct hits, there are now and then 200, very rarely 300, dead Russians a day. Otherwise there are significantly fewer on this side - although on average still far more than on the Ukrainian side. Of course, both sides claim that the opponent would lose a massive amount of men (around 2,000-4,000 KIA & WIA each per day). These numbers are primarily there for the morale of your own troops and your own population. In reality, of course, neither Russia nor Ukraine are losing a brigade (dead and wounded) every day, as the official figures would lead us to believe. In this case, the war would already be over long ago due to a lack of operational personnel. If you want to understand the length and dynamics of the war in Ukraine so far, I recommend dividing the official daily casualty figures (of the enemy) by 10, or at least by 8, to be on the safe side. This is the only way to come up with numbers that explain the progression of the battles we see. Er enig med hans konklusjonene her, han hadde blant annet lagt ut opptaker av en trefning mellom bare ti russiske og tre ukrainske soldater, som vist et ufattelig våpenforbruk som bringer fram minnet om ordtaket fra den amerikanske borgerkrigen at en soldat kunne først drepes når det er skutt mye bly i hans egne vekt, mot ham. Morter, FPV, miner etc. - slike småskalakamper mellom små taktiske enheter er altfor ressurskrevende selv etter våre standarder. Har forresten en historie med ham; han er "Jihad Julian" fra den syriske borgerkrigen som jeg mislikt sterkt fordi han var blind for de islamistiske tendensene blant de syriske rebellene og deretter støtter vaskeekte islamistiske militante, endog prøvd å hvitsmale de mange massakrene på krigsfanger og sivilister samt de beryktede halshogningene selv av yngre menn som ikke var mer enn barn. Det er 600,000 soldater mot hverandre - og like mange annetsteds, i moderne krig er det nå slikt at det er flere assisterende soldater ansvarlig for langtrekkende våpen, logistikk, sensordekning, kommunikasjon og planlegging enn det er stridende soldater, i NATO-standard kunne det være et dusin bak hver eneste stridende soldat. Det er trolig en halv million russerne i Ukraina, og de fleste er ikke på felten hvor det kunne være bare et par hundretusener som står mot hverandre. Det som forbauser NATO-offiserer - er hvorfor de ukrainske og russiske offiserene foretrakk å angripe hverandre der man er sterkeste og hvor man kan lettest førte fram betydelige ressurser. Dette minner om 1.vk, og kanskje det er presist hvorfor vi ser gjenskapelsen av denne verdenskrigen i dag. Zaluzhnyj hadde i november kommet med en tilståelse om hvorfor han hadde valgt å fordele angrepsspissene på flere fronter istedenfor på ett, og hvorfor han heller vil fortsette gradvis fremfor å bryte gjennom; hans strategi var basert på ideen om å trøtte ut russerne ved å drepe og skade så mange som mulig. I dag vet han at hans strategi hadde ikke bare slått feil, men også bidratt til å gjøre situasjonen verre, og ettersom Zelenskyj først hadde støttet NATO-rådgivere, er det ikke rart at han for tiden er surt på Zaluzhnyj. Det har derfor produserte meget blodige sammenstøter selv når "små" styrker settes mot hverandre.

Det hadde kunne skje fordi det vestlige hegemoniet er i ferd med å falle fra hverandre. Det er et par dusin potensielle krigstrusler rundt om i verden som kommer til å bryte ut, og allerede nå ser vi hvordan makter skamløst skaper elendighet og lidelse for abstrakte som faktiske vinninger; borgerkrigen i Sudan er et direkte resultat av mannen som mottok Putin som en helt, Mohamed bin Zayed al-Nahyan (MbZ) - som fritt støtter folkemordbevegelsen RSF som er i full gang med å utrydde alle ikke-araberne i Darfur og har påførte det sudanske folket store lidelser. Vi ser nå røverbarontilstander ikke bare i gulfen, men også annetsteds - kineserne åpent trakassere filippinerne som utvilsomt er ved å bli skrekkslagent over å bli overlatt til seg selv, man ser tegn på skjerpede språkbruk mellom stater som har pågående grensetvister og voksende rivalisering i sann putinsk ånd med venn/fiende relasjoner der man endt opp med å forville seg ut i farefulle omstendigheter. Dette skyldes tre hendelser som kan ha beslaglagt Vestens skjebne; Den 11. september 2001 under krisemøtet etter terroristangrepene hvor Donald Rumsfeld i spissen for de ekstreme (den gang) neokonservative foreslo å angripe Saddam Hussein under dekningen av situasjonen som hadde blitt skapt. Dette fulgt til en skjebnesvangre og katastrofale Irak-invasjonen som kastet Midtøsten ut i et mareritt som vedvart i mange år fram til 2020, selv om glødene av dette er ikke slukket den dag i dag. Det var dette som utløste den store innvandringsinvasjonen inn i Europa, som hadde nektet å stoppet USA. Invasjonen i 2003 svekket tiltroen mot USA, som i tillegg støttet fra seg venner og fiender under en hyperarrogant republikansk ledelse som oppførte seg som imperialister. Dette fulgt deretter til gjærende forhold som måtte munne ut i den arabiske våren i 2011; mye av opphavet for opprørene i Libya og Syria var skapt i Irak. For europeerne ble Irak-krigen en demografisk og sosialkulturell katastrofe, for man var simpelt ikke i stand til å håndtere de kommende millioner av flyktninger først fra Irak, deretter fra andre land hvor det er liten eller ingen kosmopolitisk/kosmokulturell praksis - og ved å holde døra helt åpnet oppmuntret fram ukontrollert migrasjon fra Afrika og Midtøsten. Ved år 2000 var bare 4 % av befolkningen i Sverige utenlandskfødt, flesteparten var nærkulturelt - nå snart 20 % - flesteparten fremmedkulturelle, selv kristne og ikke-muslimer. Alle vet hva som skjer der, Uppsala er blitt en utrygg by ifølge sist nytt. Den 25. februar 2011 da den franske presidenten Sarkozy offentlig erklært at Gaddafi måtte bort, startet en regimeendringspolitisk fase i forholdet mellom Vesten og ikke-Vesten, da meget mange regimer følt seg truet av noe som for dem fortonet seg som øyeblikket hvor Vesten "hadde gått fra vettet" i godhetstyranni framskapt av falske nyheter, overdrevne fokus på menneskerettighet og bestemte individer som den franske filosof Bernard-Henri Lévy. Dette var høydepunktet i historien om det vestlige menneskerettighetshysteriet som skapt en kløft mellom vestlige land og ikke-vestlige land, gjort sanksjonsvåpenet til mer enn bare et unntak, spesielt med ekstraterritoriale virkninger - og ignoranse for realpolitikk som realisme. Putin oppfattet dette som et våpen, spesielt etter å ha blitt utsatt for sanksjoner uten dekning i internasjonal rett (Magnitsky Act) siden 2012, og det fulgt da til hans ekstremistiske dreining som i dag har skapt et monsterregime, fordi vestlige mente - uten juridisk grunnlag - at menneskerettigheter triumfere over statssuverenitet og lovverk. Dette var et brudd på den tradisjonelle langsomhetslinjen omkring den globale vestliggjøringsprosessen som hadde vært en braksuksess siden 1945. Alt skulle fremtvinges og påskyndes. Dette mer enn noe annet satt demokratiseringen og vestliggjøringen i revers. Den 14. mars 2011 da Unit 3-reaktorbygningen eksplodert på direkte for hele verden i Fukushima etter en atomkraftverk ble oversvømt under et usedvanlig kraftig jordskjelv. Ved dette tidspunktet hadde en nukleær renessanse oppstått fordi strømbruddene i EU i begynnelsen på 2000-årene hadde tvunget fram en erkjenning om at kraftutbygging var nødvendig, og atomkraftverk kom inn i varmen. Merkel hadde telt på knappene om å forkaste løftet om å gjøre Tyskland atomkraftfrie, men etter Fukushima gikk hun altfor drastisk ut ved å stenge av alle eldre kraftverker og deretter begynte på den katastrofale energiewende politikken med ensidig satsing på fornybare kraft. Dette kastet Vesten ut i energikrise med påfølgende inflasjonsvekst, levekostnadskrise og usunn avhengighet av "fossilmaktene" som verken akseptere ideen om klimakrise eller vil ha lavere pris. Tyskland er på randen av ruin fordi industrieiere og boligeiere raser fra seg over de altfor høye og ustabile energiprisnivåene fordi uten atomkraft og ved å satse på russisk gass hadde man skapt en uholdbar situasjon. Disse tre hendelsene var meget viktig. Dessuten hadde de europeiske politikerne nektet å lyttet på velmente advarsler fra eksperter, observatører og folkeopinion da EU utformes og "fødes", slik at de skapt et system som skapt sterk motvilje som sterk velvillighet, men fordi de valgt å basere seg på nyliberalistisk/libertarianske ideer av ny dato - var dette nødt til å gå galt i slutten. Det var heller ikke tatt høyde for at konserner som fikk lov til å fusjonere seg med hverandre over landegrenser og flytte fabrikker som virksomhet fra land til land, skulle ignorere myndighetenes skattekrav, samfunnsøkonomiske betingelser og strukturelle fornyelsesbehov for å ivareta det vestlige fortrinnet. Utkontraktering/utflagging fulgt til at Vesten mister sine fordelene ett for ett. Dette hjalp Kina, Russland og mange ikke-vestlige land som fikk anledning til å ta fordel av frihandel uten å følge de samme reglene som vestlige, og da forretningsfolk som politikerne ble mer opptatt av fiktiv formue enn real formue, endt det opp med at man bytte ut produksjonsverktøyer med pengebinger bokstavelig talt under en tro om at man vil "for alltid" få billigvarer. Dette gikk meget galt, SVÆRT GALT! EU er i fritt fall bokstavelig talt, og USA er ikke langt etter - fordi selv om de fiktive tallene stiger rett opp i været, bli det mindre og mindre innfødte selvbergingsevne. For eksempel må EU kjøpe nesten alle større skip man hadde selv sjøsatt i 2001, fra Kina i dag. Vesten var lenge enestående når det gjelder våpenproduksjon og militærmakt, Sovjetunionen var en abnormalitet fordi Russland hadde siden Peter den store vært forankret i den vestlige verdensdanningen og dermed egentlig var vestligsinnet - dette var en ubestridelig posisjon som mer enn noe annet gjort det vestlige hegemoniet som startet i 1700-tallet, nærmest total. Krigsekspertise, organisasjon- og statsekspertise, industrialisering og kontroll over verdenshavene (siden 1500-tallet) gav Vesten et uovervinnelig overtak mot resten av verden. Dette bunnet i det høye våpenteknologiske nivået. Vestlig våpen var inntil nylig ettertraktet over hele verden. Men så oppstå det globale delvaremarkedet med motor, fly, kjøretøy, våpen etc. - som etter hvert kom utenfor kontroll, slik at ikke-vestlige land kunne raskt ta opp sporet og innhente Vesten. Kinesiske, iranske, tyrkiske og russiske våpen har vestlige komponenter. Med disse ble det vestlige fortrinnet raskt uthult, og da militærindustrien i både USA og EU ble dels stengt ned, fulgt dette til at Kina og andre kan overta ved å tilby billigere, enklere og ikke-politiske sensitive våpen. Nå er ikke-Vesten i stand til å produsere mer våpen enn Vesten. Mye av dette basert på manglende kontroll over utflagging av sensitive ressurser og ferdigvarer fra Vesten. Vi simpelt gir bort våpen og know-how til ikke-Vesten. De vestlige globaliseringstilhengere klarte aldri å forstå at de ikke representere resten av verden, i likhet med maktvante og likegyldige maktfolk som etablissementsfolk som hadde i mange tiår kunne diktere hele verden ved å ha det vestlige hegemoniet på plass, hvor man tidlig hadde slått ned på alle utfordringer uten skånsel. Da sanksjonsregimet mot Russland kom på plass, nektet ikke-Vesten - for første gang - å slå følge med Vesten. Globaliseringstilhengerne trodde vestliggjøringen vil øke disses innflytelse og at de kan lettere forme ut en fremtid, men de endt opp med å ha vært for blind for de kulturelle, mentale og ideologiske sperringene. Samtidig lagt de en grav for seg selv ved å bli for radikalt som med "woke"-kampanjen eller ved å bli for innadvendt og ekstremt som med de høyrepopulistiske politikerne som vil holde tilbake eller reversere, uten å fatte den potensiale skadekonsekvensen. De var ikke villig til å se farene før det var for sent som med antisionismen-antisemittismen utviklingen i det siste og innvandringens sosialoppløsende virkninger. Putin utfordret det vestlige hegemoniet den 24. februar 2022. Og han VINNER. Det er hvorfor ikke-vestlige i stigende grad ser på han som en helt selv om han sto for en angrepskrig, fikk hundretusener drept, fikk titusener av barn bortført og anfekte imperiale tanker som folkemordambisjoner. Fordi meget mange ønsker å gjøre det samme. Erdogan. Alijev. MbS. MbZ. Xi. Modi. Maduro. Ahmed. Afwerki. Man kan si at det vestlige hegemoniets fall hadde sin begynnelse i januar 2017 da Trump kom til det hvite huset, hans seier som var kommet helt uventet, innledet en høyrepopulistisk bølge som har brakt Vesten ut av balanse, blant annet ved å ignorere grunnleggende prinsipper sentralt for det vestlige grepet på verden. Andre var raskt med å følge etter, da de så at reglene som var der, kan brytes. Da dette hendt - begynner Vesten for alvor å vakle, tjue års synder hadde begynte med å gjøre seg gjeldende da grunnpilarene som hadde blitt svekket, rakner smått, men sent - uten at det var tidsnok oppdaget. 500 års vestlig dominans kan bli borte, og man risikere da at verden vil returnere til 1750-nivået - men med moderne våpen, avansert teknologi, tette relasjoner innenfor handel, kultur og politikk - den gang var demokrati, menneskerett og moderne tanker ikke-eksisterende utenfor Europa. Dette er en sikker oppskrift for milliarder av døde for de neste femti årene. Det vestlige hegemoniet er ikke basert på imperialisme som mange mener; det er basert på stabil verdensdominans der man vil ha stabilitet, ikke minst på grunnlag av Vestens egne erfaringene fra 1550-1720 og 1750-1815. Hva mange ikke forstå med "multipolære verdensorden", er at dette garantere ustabilitet fordi maktene må justere seg mot hverandre uten stans i en destruktiv balansegang ved å ha mangel på regler. Putins regime er et glimrende eksempel i dette. Det er mange skyldige i det som gjort dette mulig, men de fleste er av vestlig adresse - og de fremste av disse er de amerikanske republikanerne som startet en kontrarevolusjon i 1994 i hensikten om å sabotere statsstyringen og trekke tilbake klokka, skru tilbake den progressive utviklingen i de siste hundre år. Denne kontrarevolusjonen endt opp med å bli kapret av religiøsfascistiske og høyrepopulistiske som høyreekstremistiske krefter som fikk frihet etter Trump vant nomineringen og deretter presidentembetet i 2016. Ukontrollert nettmisinformasjon sammen med dårligere utdanningsnivå samt for sterk tilbakegang for folk flest gjort at mange amerikanske stemmegivere opptre mer og mer uansvarlig enn før, og USA gjort en meget stor feil ved å ikke erstatte 1789-konstitusjonen med en nyere. Lokomotivet har sporet av. Og det finnes ikke reservelokomotiver...

Og som vanlig nektet McConnell som han hadde gjort i mange år, å innse sitt ansvar for at det måtte gå meget galt - så når han er frustrert, er det fordi han bedrive virkelighetsfornektelse som han hadde gjort helt siden radikaliseringen av det republikanske partiet startet. Ingen klarte å få snakke ham til fornuft, og ingen klarte å tvinge ham til å forstå hva han egentlig hadde drevet med, han er rett og slett for sneversynt og blind. I tillegg lyver han. “I’ve spent months highlighting the undeniable links between the threats we face in Europe, in the Middle East, and in the Indo-Pacific,” McConnell said on the floor Wednesday morning. “But Democratic leadership appears to be telling us today that they’re willing to risk each of these urgent priorities to avoid fixing our own borders right here at home.” McConnell var mannen som foreslo å sette sammen grensesaken og Ukraina, noe som Schumer hadde akseptert - nå ser det ut at dette var en felle for å påføre demokratene et nederlag.

Ukraina trenger 200,000 granater nå, og man burde gjøre masseproduksjon av granater mulig i Ukraina hvor de er i full gang med å støpe hundretusener av 122mm og 152mm granater, egentlig er det ikke vanskelig å støpe en granat - for at det vil bli nok 155mm ammunisjon. Aktuelt; HVORFOR er støpemaskineri ikke masseprodusert?!! Det er da ikke vanskelig, det tok bare ett år for ententemaktene å åpne flere hundre fabrikker i 1915 da de måtte begynte på bar grunn. Det er lett å produsere eksplosiver ut av kunstgjødsel og annet, selv om tennsatsrører kan bli litt krevende. Dessuten burde europeiske makter kjøpe ammunisjon og annet fra USA, spesielt for HIMARS, Patriot og Buk/Sparrow SAM så raskt som mulig. Republikanerne kan ikke blokkere våpenhjelp fra fabrikker som vil tjene godt på dette, da vil de med rette anklages for antipatriotiske holdninger. Og; alle NATO-land må åpne nedlagte fabrikker for å produsere egne våpen (med NATO-standard) og inngå innbyrdes kontrakter for å kjøpe så mye standardbaserte våpen som mulig på så mange land som mulig fordi det er nå meget åpenbart at republikanerne i USA er blitt meget upålitelig. Det meldes fra Baku at de aserbajdsjanske planene om å fullbyrde folkemordet på det armenske folket er utsatt fram til etter presidentvalget i november 2024 fordi de mener republikanerne kommer til å ignorere Kaukasus. Jeg tror Maduro hadde besluttet seg for å invadere Guyana fordi han mener USA er lammet, og det er nå allment kjent at Khamenei hadde gitt klarsignal til Hamas om å lansere 7. oktober-angrepet da kongressen ble kastet ut i kaos etter den forrige speakeren fjernes og republikanerne ikke klarte å bli enig. Jo mer republikanerne fortsetter, jo større vil krigsfaren bli for hele verden. "Alle" ser svakheter, og dessverre er altfor mange pro-republikanerne uten av stand til å se over sin kritikk mot Biden, for å se det samme som alle andre.

INKOMPETANSE. Hadde Gerhardsen og alle krigsheltene sett det som skjer i dag, ville de ha blitt helt fra seg av sinne over slik stupiditet - Norge hadde i det minst prøvd å oppruste i det siste året før april 1940, men altfor sent ut. Det norske forsvaret var IKKE nedrustet som et resultat av Ap den gang, det var Venstre som med Mowinckel i spissen hadde bygd ned forsvaret i tre statsministerperioder fra 1921 til 1935 - Venstre hadde blitt høyrevridd som Høyre senere ble liberalvridd. Dette er 9. april om igjen. De vestlige politikerne lever i den forrige verdenen, de maktet ikke å fatte hva som hadde endret seg og at de må selv endre seg. I USA er det akutt krise, Johnson avslørt hans sanne natur med et brev til det hvite huset hvor han forlanger at demokratene må gå med på alle kravene, og på republikansk hold snakkes det mer og mer om en nedstengning av grensen, som egentlig aldri hadde hendt på meget lang tid, kanskje på minst ett hundre år. De bryr seg ikke om at de ydmyker USA og svekke anseelsen der ute i verdenen. De bryr seg heller ikke om ramaskriket som vil skje om de få det de vil, og for demokratene er det farefullt; hva om republikanerne etter å ha fått det de vil, allikevel ikke vil støtte Ukraina? Da kan ikke demokratene gi etter før de er sikkert på dette. De ser at Trump styrer prosessen gjennom Johnson, og McConnell valgt å forråde enhver nok en gang. Og da må republikanerne flest innser at de ødelegge seg selv. Reagan ville ha skammet seg meget dypt over vanviddet. Denne "MAGA"-tåken kommer til å slutte med katastrofe som vil få amerikanerne flest til å ta til fornuften - dessverre når altfor mye skade er hendt, med skadede selvtillit for lang tid.

Finally, the U.S. has to consider how a potential Ukrainian defeat, which no longer seems impossible, would affect not only European security, but also the situation in the Taiwan Strait. If Washington cannot adequately stand up to Russian President Vladimir Putin’s irredentist aggression, then it should not expect the Taiwanese to be confident in a successful American intervention on their behalf in a cross-strait crisis. The truth about ‘America skepticism’ in Taiwan - The Japan Times Det er valg i Taiwan - både president- og nasjonalforsamling - den 13. januar 2024. Da skal regjeringspartiet forsvare seg mot opposisjonen, men stemningen blant taiwanerne har blitt snudd til pessimisme fordi DDP-regjeringens satsing på en styrking av det amerikansk-taiwanske forholdet lot til å ha mislykket; bare 33,9 % anser USA som en pålitelig part - selv om enda færre, mindre enn 10 %, anser Kina som en pålitelig aktør og hele 83 % frykter en krig med Kina. KMT, som utgjør opposisjonen, vil dermed gjenopprette "balansespillet" med Kina selv om Xi har gjort dette til en risikosport, mens DDP er på vaklende fot. Det merkes at Taiwan føler de ikke kunne stole på USA fordi Biden var for tilbakeholdende ved å ikke gripe inn i Ukraina, og den ukrainske motoffensiven samt de sene våpenoverføringene har fulgt til at mange mener USA ikke vil hjelpe dem ut mot Kina. De hadde også fulgt med det som hendt i Washington hvor republikanerne lager et stort rot for alle, da en hjelpepakke for Ukraina, Israel og Taiwan skulle vedtas. Valget i 13. januar kan slutte med at KMT vil overta makten og velge å reversere det amerikansk-taiwanske forholdet gjennom en styrking av egne forsvarsevne, sonderinger med andre makter - spesielt Japan som også er blitt irritert over USA i det siste - og forsøk på å berolige kineserne. Dette vil være et tilbakeslag for de amerikanske interessene som har blitt skadelidende pga. tapet av Hong Kong. Hvis Xi skulle bli mye smartere eller erstattes med en smarting med sans for finesse, kan Kina gjøre Taiwan "amerikanerfrie" - som var jo Kinas mål under "Ett Kina, To Systemer"-politikken. Xi ødela dette ved å ta Hong Kong i 2020. I verste fall kan Taiwan bryte med USA, selv om dette er ytterst lite sannsynlig. Men folkeopinionen i Taiwan er ikke alene om å være skeptisk mot USA, i stadige flere og flere land i ikke-Vesten ser man det samme. Dette startet da Trump, som egentlig er en feiging, hisser opp til krig mot Iran bare for å vike så snart et oljeraffineri ble bombet - etter dette begynte gulfaraberne å vende seg bort.

Senate gears up for test vote on Israel and Ukraine aid amid clash over border security | CNN Politics Tiden løper ut, demokratene begynner å bli veldig sint, og de får støtte fra administrasjonsfolk og eksperter som Bolton selv, fordi republikanerne evnet ikke å innse at de risikere å ødelegge alt for seg. Og McConnell selvsagt måtte spille rollen som forræder som han hadde gjentatte ganger gjort; “My advice to the majority leader last week was: ‘If you don’t believe how serious we are about this, then file cloture.’ And so I’m advocating, and I hope, all of our members vote ‘no’ on the motion to proceed to the shell to make the point, hopefully for the final time, that we insist on meaningful changes to the border.” “Now is the time to pay attention to our own border in addition to these other important international concerns,” Nok en gang demonstrert oldingen at han ikke er i stand til å fatte konsekvensene. Zelenskyj hadde demonstrativt vist hans misnøye ved å avbryte et visuelt møte med senatet da det på forhold var klart at de republikanske senatorene har helt uforklarende blitt rablende gal, alle som en. De tror de kan vinne på tidspresset ved å påtvinge demokratene et alvorlig nederlag, og dermed ville ikke høre selv på sine egne som er på randen av å eksplodere. Biden er på krigsstien, og det merkes internasjonalt at USAs anseelse er på risiko. Putin ble ønsket velkomne i Dubai i UAE som en statsgjest fra en supermakt, og Saudi-Arabia har bokstavelig talt lagt seg i vegen for israelsk-amerikanske gjengjeldelsesangrep på houthiene i Jemen. Lula i Brazil inviterte Putin til sitt land. Overalt ser man at respekten for amerikansk makt er synkende, og det er republikanernes feil. Selv om Biden må ta hans del av ansvaret fordi han ikke forsto alvoret inntil det var for sent. Støtten til Israel er i ferd med å koste USA mye i møte med ikke-Vesten som har latt merke til at republikanerne som er helt utilregnelig, er i full gang med å gjøre USA til en upålitelig verdensaktør i øyne på dem. Det er ikke bare Ukraina. Hele det amerikanske alliansesystemet som var bygd opp i flere generasjoner siden 1945, da man innså viktigheten av å ha allierte i andre kontinenter, settes i risiko. Inkludert NATO. Republikanerne tror de kan "fikse" det i senere tid, men det er åpenbart at de er uten av kontakt med virkeligheten. Fordi de TROR de er mektig. Galt. Disses makt avhengiges av relasjoner med andre makter som en pålitelig verdensaktør.

Imponerende at FPV-droner kunne komme så langt, det må være minst 30-40 km vekk! Og det hjalp ikke ved å bruke jammingsutstyr som russerne nå montere på alt som kunne kryr, fordi de ukrainske FPV-droneoperatører har utviklet et "lås"-system som gjør at hvis forbindelsen brytes, vil dronen bare gå rett fram.

Veldig interessant. Trolig var Su-24M flyet sendt ut for et Kh-59 angrep på Odessaregionen, det har i flere uker vært flere angrep med Kh-59 kryssermissiler som i virkeligheten er omstilte sjømålsmissiler. De har en oppgitt rekkevidde på rundt 200 km. Ifølge russerne kunne de ikke identifisere radarsystemet som var benyttet for å angripe Su-24M flyet, noe som er veldig overraskende ettersom de hadde fått "fingeravtrykk" på både Patriot og SAMP/T tidlig i krigen. Russerne visst at ukrainske S-300 radar kan detektere dem på 300 til 360 km, men brydd ikke seg om dette da S-300 missiler vil bli treg på lang avstand og når "bare" 90 km. Så det vil være naturlig for dem å ignorere at ukrainerne har dem på radar, da deres utstyr kunne være i stand til å identifisere en Patriot radar som vil tvinge dem til unnamanøvrer. Det hendt ikke. Kanskje det var et S-300/Patriot system som var benyttet. Med S-300 radar kan radaroperatører detektere og lokalisere fly, og deretter formidlet opplysningene til besetningen med en rakettrampe som vil avfyre deres Patriot som vil guides dit - før den aktivere sin søkeradar, som russerne ikke har et "fingeravtrykk" av. Trolig var bare et Patriot missil avfyrt, det er så raskt at pilotene hadde ikke en sjanse. Hvis dette er tilfelle, kan ukrainerne endelig ha fått tak på et "mirakelvåpen" fordi med å pare S-300 radar med semiselvstendige rakettramper som kan forflyttes over store avstander, vil de kunne bruke Patriot missiler "overalt". Maks. rekkevidde for Patriot er nemlig hemmeligholdt, bare estimater er offentliggjort. PAC-2 når 160 km mens PAC-3 når 120 km.

Noe av det som gjort arrestasjonsbølgene mulig var at gjengene hadde utviklet en kultur der man skulle synliggjøre seg ved å markere seg og sin makt for å rivalisere, sette folk i skrekk og gjøre seg mektigere enn myndigheter, meget mange som arresteres hadde tatoveringer på seg for å vise hvilken gjeng de tilhører. Så hvis et mistenkt gjengmedlem identifiseres med identitetsmarkør på seg eller i hans bosted, vil han settes i arrest med en gang. I USA og EU er det ikke mulig å gjøre likedan, men i El Salvador og flere latinamerikanske land er man i full gang med å finkjemme folk med tatoveringer for å finne og anholde potensielle gjengmedlemmer. Bukele slo ikke bare ned på organisert kriminalitet, han gikk all-out inn for å utrydde gjengkulturen, sammenligne det med desnazifiseringen i etterkrigstiden. Omlagt 5,000 ble løslatt først etter de var sjekket ut, man bli arrestert først og deretter sjekket ut i dagens regimet - som på mange steder oversteg kapasiteten. Dette bunnet i et kongressvedtak i våren 2022 som har innført nødstilstand i El Salvador. Denne nødstilstanden tilsidesette mange lover. Bukele bygger enorme fengsler og har besluttet seg for å holde de arresterte (og dømte) i så mange år som mulig, at de vil bli gamle når disse løslates, dermed kan de bli sittende i opptil 45 år. Hvis Bukele var en mann fra 1800-tallet, ville alle arresterte ha blitt henrettet, så han i det mildt vist dem humanitær atferd. På et minimum.

Nja... i 2015 var over 6,500 blitt myrdet. I mai 2022-mai 2023 var ikke et eneste drap (utenom fengslene) registrert. De gjenværende gjengene som unngikk arrestasjonsbølgene hadde lært at de måtte holde seg lav, spesielt etter en terrorbølge i mars 2022 av en gjeng (nå 100 % utryddet) som fulgt til at Bukele tok fram storslegga. Folket elsker ham.

Det var bare slikt. Menneskerettighetsorganisasjonene som kritisere det Bukele kom med, har merket at de hadde kommet ut i en prinsippkonflikt som satt dem i en situasjon hvor både medlemmer og støttefolk kom med protester og kritikk, tilstandene var som sagt, meget skikkelig ille. SÅ ILLE at El Salvador kunne opphøre med å eksistere! I slike omstendigheter vil folket tolerere ren tyranni for å få trygghet. Og de vil ikke akseptere en retur til denne tiden.

Ennå var dette ønsket av et meget stort flertall av det salvadoranske folket som hadde blitt presset så langt, at de var på bristepunktet bokstavelig talt i 2019, mange dro på flukt, mange var skrekkslagent fordi de kriminelle angrep dem uten noe som helst moralsk betenkning - halshogde hoder og lik var et vanlig syn i fattige strøk i mange byer, økonomien falt gradvis, men sikkert fordi arbeidsgivere tvinges til å betale utpressingspenger og yte ulovlige tjenester. El Salvador var i ferd med å falle fra hverandre inn i et fryktelig blodbad. Så da Bukele begynte med å arrestere så mange som mulig, var folket villig til å akseptere en brutal tyrann for at deres barn skal vokse opp i trygghet så de vil ikke lokkes inn i fortapelse, myrdes, lemlestes og voldtas av de kriminelle som hadde mer eller mindre kommet utenfor kontroll.

Hvis vi bruker et perspektiv som strakk seg over flere årtusener, er svaret JA. Til og med i Norge. Det er ved å erstatte ordene "etnisk rensing" med "fordrivelse". Det er sjeldent at et folk kunne bli værende på et sted så lenge, ofte ved å holde seg i ugjestmilde, karrige og utilgjengelige land hvor man kunne forsvare seg mot inntrengere. Ingen land praktisere returrett for ukjente som nedstammer fra flyktninger eller fordrevne som hadde vært borte i mange generasjoner, og det er hvorfor 1948-kravet falt på sin urimelighet. Den gang var gjenbosetning og omplassering "in" i 1900-1950, da flere hundre millioner mennesker måtte flyttes som et resultat av politiske begivenheter over hele verden. Polen vil aldri tillate returrett for tyskerne som var fordrevet i 1945, og vil heller ikke returnere Stettin som er på feil side av grenseelven mellom de to landene.

Denne løsningen benyttes i El Salvador. Tryggheten returnert til gatene så snart over 75,000 ble trukket inn i fengslene og enda flere omplassert, som et resultat er president Nayib Bukele populært med gode muligheter for å vinne gjenvalget i det neste året. Menneskerettighetsorganisasjonene som kritisere denne maktbruken mot de arresterte, har gjort seg lite likt i befolkningen som egentlig vil ha trygghet for seg og sine. El Salvador var nærmest kastet ut i anarki og tilstandene fram til 2019-2020 var endog verre enn under den salvadoranske borgerkrigen. Bukele satt hard mot hard ved å ødelegge gjengene og tvinge så mange som mulig inn i fengslene. Der kunne kriminelle lemleste og myrde hverandre uten å forstyrre freden i resten av landet.

Den eksisterer ikke mer, som et resultat av Høyres privatiseringspolitikk og redusering av reguleringsregimet som startet for alvor i Bondeviks andre regjeringsperiode, det er Høyre som er direkte ansvarlig for at blandingsøkonomien skulle avløses av oljebasert økonomi i de siste tjue år, og det skjer nemlig i tråd med frihandelsslippet som Høyre fremmet. Jo flere lover fra EU som mange eksperter nå sier er et rent nyliberalistisk system, og som mange nå protestere mot, jo lettere bli det for å tappe ut realproduksjonen med utkontraktering/utflagging, mange bedrifter var utkonkurrert eller kjøpt av utlendinger og lagt ned for utflagging, andre bedrifter var tvunget til å utkontraktere deler av sitt arbeid som med de norske verftene som i dag fant seg utkonkurrert av sine tidlige partnere i Tyrkia omkring ferjebygging. Grensene hadde blitt for åpent. Ap dessverre nok hadde under Gro, som jeg anser for å være en av hovedansvarlige for klimakrisen fordi hun var med på å skape fram svindelforetaket omkring "klimakvoter", svingt sterkt til høyre for å henge med - til å begynne med, gikk det bra, og fram til Stoltenbergs katastrofale håndteringen av Breivik-terroren da han meget arrogant nektet å gå av, hadde Ap rykte på seg for solid og sømmelig styring. Det var dette mange hadde håpt på da Solberg ble kastet ut, men valget av Støre vist seg å være en av Ap-partiets meste katastrofale beslutninger. Støres kompetanse og ledersti er dypt uegnet for statsministerrollen. Nå er det gått så langt at Solbergs korrupsjon ignoreres i sinnet mot Støre. Støre prøvd, det han skal ha, å snu til venstre, men da kom han ut for noe helt uventet; det hadde oppstått en jungel av lover, paragrafer, domstoler og beslutninger som enigheter som har fulgt til ansvarspulverisering, voksende avmakt og manglende reguleringsmakt. Strømpriskrisen som fortsetter I DAG, skyldes at Støre ikke kan koble ut kablene til utlandet, slik at Vedum kan bare gjøre det når disse "går ut" og kan ikke bruke politisk makt for å stoppe strømvirksomheten fra å bli for destruktivt - EU-lover og norske lover basert på frihandel og fri konkurranse står i vegen. Det verste er at mens Frankrike kunne bryte disse lovene, er Støre altfor diplomatisk anlagt. Han kunne ikke håndtere det som er utenfor hans ekspertisefelt. I dag er levekostnadskrisen blitt meget sterk i EU, og da de propalestinske demonstrasjonene fant sted, var dette blitt for provoserende for flesteparten av de innfødte som har negative holdninger mot islamisme og en tradisjon for å tolerere det meste fra Israel. Dette gjør at Wilders kunne vinne valget (han sabotere nå sitt egne arbeid om å danne regjering) i Nederland, og det er en voldsom høyrepopulistisk strøm. Disse vil "restrukturere" EU, Brexit har lært dem at det er for farlig å komme ut av EU ett for ett, og få en slutt på den avsindige immigrasjonspolitikken. I Italia er man i ferd med å bygge interneringsleir for "migranter" i Albania. Merkel i dag er svært dypt upopulært da man innså at hennes styre i virkeligheten var vanskjøtsel fra topp til tå, hennes immigrasjonspolitikk som var dikterende for resten av EU/EØS, var katastrofalt - hennes energipolitikk har skapt et meget ustabilt kraftbørssystem fordi fornybare energi er upraktisk, og dermed utløse levekostnadskrise og truer med å stenge ned Tyskland. Hun hadde under Hellaskrisen valget om å føre landene tettere på hverandre eller holde dem separat for gjensidige sameksistens; hun valgt det første - som nå er under voksende kritikk. Og man burde heller ikke glemme at hun hadde latt Europas forsvar og forsvarsindustri kollapset helt, og ignorere trusselen fra Russland. Det er sagt at en fjerdedel av befolkningen i EU har ikke nok mat hver dag. Meget mange har blitt sint, og mange ser at etablissementspartiene hadde blitt rammet av akutt inkompetanse fordi de ikke lenge kunne handle fritt som før, og dermed går i stigende grad til høyrepopulistiske og endog høyreekstremistiske partier, som er villig til å hugge ned så mange lover som mulig. I Tyskland er mange blitt meget rasende fordi da budsjettet skulle utarbeides, grepet dommerne inn fordi politikerne ved vanvidd hadde lagt inn restriksjoner på overforbruk i egne grunnlov! Dette truer nemlig med å kaste Tyskland ut i kaos akkurat som i Norge hvor lovene gjør det umulig å stanse strømpriskrisen! Minst tjue års lover og bestemmelser må bort. Og hvis det ikke lar seg gjøre, kommer folk flest til å hente inn de som er villige til å gjøre det, selv om det skjer på bekostning av demokrati.

Maduro vote to claim Guyana’s territory backfires as Venezuelans stay home | Guyana | The Guardian Det er veldig overraskende at folk flest demonstrativt holdt seg unna valglokalene selv om det er allment kjent at venezuelanerne flest mener kravet på Essequibo er legitimt. Bare 1,5 mill. skal angivelig ha kommet og stemt ifølge forskjellige kilder. Det kan tyder på at venezuelanerne vil ikke gi legitimitet til et regime som er allment forhatt, og som de ikke kunne gjøre opprør mot pga. en patetisk opposisjonsledelse og utbredte korrupte tilstander i militæret. De har tross alt gjennomgått et mareritt da Chavezs økonomiske "reformer" gikk meget fryktelig galt, og som Maduro fortsatt med. USA lovet å fjerne sanksjonsregimet om det arrangeres frie valg i 2024, og mange venezuelanerne er klart over det - Maduros vanstyret har gjort at de vil så ham bort for "enhver pris". Og; de er ikke dumme. De vet at amerikanerne kommer til å gjengjelde meget brutalt som respons på en invasjon av Guyana uansett om Biden reagere tregt eller ikke, og har intet ønske om å bli trukket inn i en ødeleggende krig. Det er med meget gode grunner Venezuela hadde unngått militærmakt siden 1966, ettersom Guyana har sterk beskyttelse først av Storbritannia, deretter av USA, som et fattig og sårbart land er Guyana viet spesiell oppmerksomhet for å avverge sanne rovgriskhet av større og rike land. Maduro istedenfor nå satser sterkt på å høye innsatsen om Guyana, og han ser ikke ut til å ense at det eneste han oppnår, er å skape risiko for isolasjon. Selv Cuba vil bryte med ham i slutten.

Problemet med republikanerne er IKKE at man vil praktisk talt legge ned asylordningen som tiden har løpet fra, men at de ønsker en fullstendig nedstengning gjennom deportering og internering - og dette bringer fram dårlige minner som en høy potensialitet for brudd på internasjonal rettspraksis. Asylretten er innbakt i lovkodeksen i USA, slik at en immigrant har rett til å prøve ut hans krav på å få asyl, om han ikke få asyl etter ett år er det rett ut. Amerikanerne har en mye strengere immigrantpolitikk, blant annet ved å sette et årlig "kvote" på hvor mange kommer inn, omflytte disse og deretter assimilere uten at disse fikk noe bestemmelsesrett. Så det republikanerne ønsker kan bryte amerikansk og internasjonal lov når det er nok med betydelige innstramminger som demokratene har åpnet for. I mindre enn femti år ble 3,5 mill. immigranter tatt inn i USA (dette er MINDRE enn Sverige i prosentstørrelse!) - og flesteparten av flyktningene som kom til USA, er nærkulturelle søramerikanske mennesker med spansk, engelsk, nederlandsk og portugisisk morsmål som katolsk og protestantisk tro. De var blitt fordrevet fra sine hjemmene pga. kriminaliseringen som gjør folk utsatt for utpressing, vold, mord etc. - som skyldes det amerikanske folkets avsindige behov for rusmidler som nå er blitt et meget alvorlig stort problem med titalls millioner rusmisbrukere og hundretusener av døde. Produksjon og smugling av rusmidlene i fattige land sammen med organisert kriminalitet har kastet flere land ut i statsoppløsende tilstander hvor det endog er farligere enn i land med krig. Så langt nektet republikanerne og demokratene å realisere hvorfor så mange vil flykte til USA. De nektet likedan å gjøre noe med det ulovlige arbeidsmarkedet omkring slavedrift der immigranter hentes inn som arbeidskraft, det er for mange eksempler på "svart" arbeidskraft. Det er disse to faktorene som har gjort den store migrasjonen mulig. Dessuten er mye av den republikanske kampanjen mot migrasjonen basert på rasistiske fordommer, for eksempel hadde jeg sett en nyhetsdekning der en hvit kvinne åpent anklager dem som "barneovergripere" - hvilken tyder på at disse, stort sett BARE de hvite, har så kraftige fordommer at de tror immigranter vil begå kriminelle handlinger selv om forskning tyder på det motsatte. De risikere nemlig å deporteres før de får asyl, og mange foretrakk dermed å ligge lavt som udokumenterte flyktninger/immigranter, ofte hjulpet av folk som vil utnytte dem. Dessuten er det oppdaget at fravær på et velfungerende velstandssystem gjør at myndigheter som måtte forsørge immigranter, raskt kom ut for store problemer som sett i New York. Innenfor immigrasjonspolitikken er det latt merke til at de hvite isoleres fra resten av befolkningen ved å ønske restriksjoner og endog nedstengning mens de andre - spesielt latinspråklige som utgjør omlagt 55 mill. mennesker - i stigende grad vil ha en fortsettelse av dagens praksis selv om restriksjoner kunne aksepteres. De har etablert seg i de sørvestre delstatene som egentlig var opprinnelige meksikansk land, hvor det i flere århundrer er kulturelle og samfunnsmessige forhold som latinspråklige kunne integreres i uten større trøbbel. Men i de samme delstatene fantes det en hispanofobi som oppsto i engelskspråklige kultur i 1700-tallet hvor man hadde utviklet meget dype rasistiske holdninger mot hispaniske folk og disses kultur, og dette hadde blitt holdt i livet fram til etterkrigstiden. Mange hvite, blant annet i Texas, har vokst opp med meget kraftige fordommer (selv om Texas opprinnelig var stjålet fordi da Mexico vil forby det ulovlige slaveriet, valgt de amerikanske slaveeiere å gjøre opprør - saken med slaveri var med viten skjult bort...) og dermed ser ned på folk som de mener er mindreverdige, degos. Akkurat som mellom russerne og ukrainerne, hvor russiske overlegenhetskomplekser fulgt til at ukrainerne var generelt dårlig behandlet og ansett som mindreverdige.

McConnell må slutte med å late som; for hver dag som går blir den amerikanske utenriksmakten svekket, det amerikanske militæret har ikke penger for å gjengjelde angrep som med houthiene i Jemen eller for å straffe de iranskstøttede vasallstyrkene for konstante angrep på militærbaser i Syria og Irak. I fakta, om Kina skulle invadere Taiwan, kan ikke hangarskipene grepet inn uten ekstraordinære bevilgninger fra kongressen. Det amerikanske militæret har problemer med å dekke ekstrautgifter knyttet til allianseforpliktelser, våpenutvikling og dekking av egne styrkenes behov. Det er fordi Johnson hadde tvunget gjennom en budsjettløsning som har meget drastisk redusert utgiftsdekningen slik at det ikke finnes penger til overs. Demokratene var tvunget til å akseptere dette for å unngå nedstengning. Men nå er USA i virkeligheten uten av stand til å føre krig mot andre. Dette er republikanernes verk. Og de er i full gang med å gjøre det helt umulig med å bevilge penger for USAs allierte - Israel har ikke sett en eneste dollarseddel så langt - mens Taiwan som trenger amerikansk støtte, mer og mer er ved å bli desperat - og Ukraina risikere et militært nederlag når støtten helt utebli. Republikanerne nekte å høre på McConnell som stadig nøler med å hente fram roperten for å banke inn at de er i ferd med å ydmyke USA og ødelegge den amerikanske utenrikspolitikken omkring alliansebåndene. Johnson nektet å støtte Ukraina, og har istedenfor arbeidet for å gjøre avtalen om grensekontroll så uspiselig som mulig for demokratene. For å følge interne lekkasjer ønsker republikanerne å bryte internasjonal og amerikansk rettspraksis. De vil deportere så mange migrantene som mulig, stenge ned grensen og stoppe all asylbehandling - og sist internere praktisk talt alle migranter i ekte interneringsleirer. Dette er komplett uakseptert fordi det vil bryte USAs internasjonale forpliktelser, traktater og sist amerikansk rettspraksis. De vil rett og slett stenge hele grensen. Selv om republikanerne mener dette ikke er riktig, vil de ha et halt i migrasjonen - og disses forslåtte virkemidler i realiteten er snakk om en nedstengning. Demokratene vet de kan ikke gå så langt, de har allerede gått til betydelige innrømmelser. McConnell tenker han kunne tvinge dette fram, men i flere år har det vært sett at han virker helt blind for følgene av dette, ikke minst når han nekte å stoppe ekstremistiske utvikling blant republikanerne. I slutten risikere han at USA vil bli kraftig ydmyket og alvorlig svekket. Israel går sin egne vei mens Taiwan er i voksende frustrasjon, og innad i NATO er det voksende uro da man innså at det ikke er Trump som er trusselen, men republikanerne. Det går mot katastrofe i Vesten og det er republikanernes egne skyld, ikke Trumps. Det er DE som har nå satt USAs troverdighet som supermakt i den største krisen på mange tiår. Det amerikanske folket nektet og atter nektet og deretter nektet å ta fornuften fanget. Selv når Trump vil bryte konstitusjonen og innføre diktaturstyre. Og ukrainerne vil bli taperne. Så snart Putin har vunnet, vil amerikanerne innse at de hadde gjort seg skyldig i det største sviktet siden Sør-Vietnams fall i 1975, og disses allierte vil da bli kald, avvisende og så lei, at de vil deretter age mer selvstendig og vil ikke lenge akseptere amerikanske interesser. Alliansepolitikken siden 1945 vil kollapse. Så kommer det til å bryte ut krig overalt, når land begynner med å stjele fra hverandre uten skrupler - og da vil amerikanerne oppdage at drømmen om en isolert USA uberørt av resten av verden ikke eksistere. McConnell vil bli sittende som den ansvarlige for den største katastrofen i amerikansk utenrikspolitikk, mens Johnson kan få et av de verste ettermælene som speaker i USAs historie. Og sist, men ikke minst; det amerikanske folket må påta seg ansvaret for det de hadde gjort; de hadde nektet å forstå at USA har forpliktelser som er mye større enn bare for dem selv, som enhver stat. Hvis McConnell lar ekstremistene vinner, kommer det til å bli en internasjonal skandale når grensen stenges, hundretusener deporteres til Mexico og mange interneringsleirer åpnes for å sette sivile flyktninger i internering i et grov brudd etablerte tradisjoner, samtidig som de vil ikke få asylbehandling. Dette vil bli en enorm pinlighet som kan sette varige spor for det amerikanske folket. Og det kan over tid lede til et brudd mellom USA og Latin-Amerika. Republikanerne har gjort feil på feil i flere generasjoner hver gang de må holde seg på matta. Men denne gangen kan deres feil bli katastrofalt for Vesten. Hvem vil stole på amerikanerne?

Dette er ikke Dahiya-doktrinen. Dette er hva jeg under den syriske borgerkrigen kalte "Daraya-doktrinen" med målrettede utslettelsestaktikk mot rebeller og disses slekt som bekjente i hensikten om å renske ut et omstridt område med bruk av tungt ildkraft og deretter innrykking for å "renske ut" det som er tilbake etter sivilistene hadde flyktet. Opptil 350-500 var drept under massakren i Daraya i august 2012 da et forstadsområde ved Damaskus som hadde blitt en strategisk trussel, ble inntatt og "nøytralisert" - dette var vendepunktet i krigen. Etter det, gikk Assads menn bevisst etter befolkningskonsentreringer man visst hadde sterk rebellaktivitet, spesielt krigsflyktninger og bestemte klaner for å "nøytralisere" dem, dvs. smadre disses evne for å fungere som et samfunn/miljø. Det var dette som reddet Assad-regimet som kunne kjøpe seg nok tid inntil den russiske intervensjonen. Israelerne som hadde kunne betrakte dette på nær hold, kunne ikke ha unngått å legge merke til at denne taktikken aktuelt fungert. Men Assad kunne aldri vinne fordi han hadde for knapt med ressurser mot for mange separate befolkningskonsentreringer. Israel derimot har mye større ressurser. Titusener var drept som et resultat av Daraya-doktrinen, spesielt under terrorbombingen av Aleppo og ødeleggelsen av Østre Ghouta. Flere millioner måtte flykte. Fram til august 2012 hadde det syriske militæret helt siden selvstendigheten i 1946 praktisert en fransk "voldsdoktrine" utviklet i Algerie i 1800-tallet, som gikk ut på å straffe, terrorisere og nøytralisere ved å behandle lokalsamfunn som en enhet man kan rette tilfeldige kollektiv straff mot, som et bombardement uten varsel for å vise sin vilje til å begå vold, og dermed kue befolkningen. Dette var forsøkt i 2011-2012 uten suksess, da dette var uten plan eller strategi, og bare oppildnet de berørte delene av befolkningen samt at man ikke forsøkt å kartlegge de aktive - eller hindre disses infiltrering av nye områder som falske krigsflyktninger. I juli-august var Assad-regimet i ferd med å falle ut i stupet. Men de tok seg sammen, og klarte å demme inn rebellenes offensiv, hindre fremtidig infiltrering og avskrekke lokalsamfunn selv om halvparten av landet hadde "falt utenfor kontroll", og en blodig og destruktiv stillstand vedvart helt fram til 2016. Assad vant fordi han effektivisere og systematisere krigsforbrytelser, men i 2013-2015 var han dypt upopulært selv i egne nære kretser fordi han var for sta og ineffektiv som krigsleder. Putin reddet ham i slutten. Det som kalles "matarot otzem" er ikke i forbindelse med Dahiya-doktrinen fordi den er en evolusjon fra den tidlige nøytralitetsstrategien med droner, helikoptre og fly som tidlig var rettet mot høystatusfolk, kritisk personell og viktige ansatte innenfor de militante organisasjonene. Her hadde man utvidet doktrinen til å omfatte materiell og åndelig ødeleggelse for å lamme de tiltenkte organisasjonene og disses støtte i befolkningen, det vil si slekt og bekjente i et utpregende klansamfunn akkurat som i Syria. Og dette skjer med direkte inspirasjon rett fra Syria. Det som beskrives her, er en prikk lik Dahaya-doktrinen hvor ideen er at sivilister assosiert med militante organisasjoner gjennom slekt og sosial bånd skal gjøres til mål for å lamme og oppløse motstandsviljen, ødelegge stridskapasiteten - og skremme resten av befolkningen fra sans og samling. Selvsagt er dette krigsforbrytelser, men det kan skjules og endog overses ved å erklære dette som "utilsiktede konsekvenser" - og Hamas gjør det meget lett ved å ikke respektere krigsreglene, slik at skillet mellom militære og sivilist helt viskes bort. Da må selvstendige granskninger og adgang til israelernes egne rapporter bringes på bordet, dessverre hadde eksplosjonen i Baptisthospitalområdet avslørt at det er vanskelig på den palestinske siden mens israelerne har altfor mye å tape på å avsløre at de bruke samme metode som en mann som USA har et irrasjonalt hat mot...

2023 Venezuelan referendum – Wikipedia Som ventet var det et flertall, men tallene fordelt på alle fem spørsmålene som venezuelanerne skulle besvare, er så falsk som det kunne bli - 10,500,000 hver eneste gang som da tyder på at det kan være manipulert. Det er forresten interessant at kommunistene er 100 % mot hele saken og hadde ønsket å annullere folkeavstemningen under ordene "old strategy of the bourgeoisie [that tries] to instill patriotic and chauvinist feelings in a good part of the population (...) making people believe that in our country there is no more important problem to solve" Egentlig ikke rart, de kunne se i likhet med Lula at dette er meget urimelig. OAS har tatt sterk avstand fra det, og påpekt at dette er et brudd på Geneveavtalen fra 1966. Jeg tror ikke selv Cuba ville stemme pris på det, Castro da han levde, hadde prøvd å få Chavez til å avslutte konflikten uten å lykkes. Chavez og Maduro først og fremst har sterke nasjonalistiske anføringer i sin politikk. Og Guyana har en sosialistdemokratisk regjering med nære bånd med hele den søramerikanske venstresiden. Cuba har nemlig brutt med Maduro over denne saken, og Kina som er sterkt inn i bildet selv om USA har langt større tyngde, er svært lite interessant i utbrudd av en krig. Det som er svært urovekkende, er at Biden-administrasjonen gjort lite vesen av seg så langt som sett med Afghanistan før alt kollapset. Det har fulgt til voksende kritikk på amerikansk hold og flere - selvstendige, republikaner og demokrater - likestille Biden med Carter. Feilen med å ha en pedant som leder er at de ikke klarte å se det store bildet, fortapte seg i et hav av detaljer og utvikle tunnelsyn slik at de risikere å gjøre alvorlige feilvurderinger.

I nettet har mange prøvd å si at grensen gikk langs floden Essequibo da Venezuela oppsto, men det er ikke sant - "den ville kysten" mellom Orinoco og Amazonas helt fra begynnelsen var preget av ulike koloniseringer for hender på ikke-spanjolene, ettersom den spanske administrasjonen valgt å ha fokus på mer inntektsbringende land fremfor på land med dyp og ugjennomtrengelige jungel med lite fremkommelige terreng utenom elveløpene i Essequibo-vassdraget. Dermed kunne nederlenderne etablere sin administrasjon der i 1615, og da freden i 1648 kom, var spanjolene tvunget til å erkjenne den nederlandske overtagelsen på det som var uoppdaget land. Nederlenderne hadde kunne holde stand ved å ha vennlige relasjoner med indianerne, som den dag i dag utgjør en meget stor del av befolkningen i Essequibo. Fra et rent topografisk perspektiv var det ikke mulig for spanjolene å gjøre hevd på vestbredden av Essequibo fordi vassdraget renner østover mot hovedleden som renner ut i havet, fra fjellene i vest og sørvest, som var svært vanskelig å forsere med både steile fjellterreng og tett jungel med ukjente trusler bak hver eneste hjørne den gang. Det var mye lettere å ta seg dypere inn i innlandet fra øst fremfor fra vest, og dermed var det ikke rart at den spanske administrasjonsgrensen gikk langs Orinoco, som skilles fra vassdraget med en fjellkjede. Dette hadde britiske kolonisatorer tatt fordel av da de ekspandert inn i Cuyuni-området uten å støtte på noe som helst motstand, ikke engangs fra indianerne som hadde gjennom århundrene vennet seg til de utenlandske inntrengere. All land opp til fjellkjeden foran Orinoco var "fritt og fair", som fulgt til at britene skulle gjøre krav på hele landet som omfattes av Essequibovassdraget. Dette var spanjolene innforstått med i likhet med alle andre, eldre og nyere kart før og etter 1777 vist at nederlenderne kontrollerte dagens Essequibo - ennå hadde de valgt å dyttet sin grense for den nye administrasjonsstaten helt fram til vestbredden av elven. Ved dette tidspunktet hadde den nederlandske koloniadministrasjonen inviterte britiske investorer og innflyttere. Det må forstås at Nederlenderne den gang besto av separate autonome provinser, som etter vår tids standard er selvstendige stater med egne regjering, egne militærvesen, egne lover, som hadde gått sammen i en konføderasjon med en føderal ledelse som overlevd på føderalskatt og medbestemmelse fra alle syv provinsenes representantene. Hvis man skal være teknisk, var kolonien ikke nederlandsk, men zeelandsk. Den britiske interessen startet allerede i midten av 1700-tallet og et engelsk-zeelandsk samarbeid startet, ikke minst fordi zeelendingene tillatt engelske representanter som kan ta del i kolonistyret. Det kom til konflikt i 1781-1814, flere ganger var kolonien okkupert av engelskmennene fram til Londontraktaten avsluttet dette ved at Nederland, som var blitt et kongerike som hadde avløst den gamle konføderasjonen, formelt avslo enhver krav på besittelsene i dagens Guyana. Da hadde britene herredømmet over Guyana siden 1796 med et kort avbrudd. Den britiske overtagelsen var ikke upopulært for lokalbefolkningen som hadde blitt "vannet ut" i 1750-1814, og da slaveriet ble forbudt, var det besluttet at indiske arbeidere skulle hentes dit. Den venezuelanske selvstendigheten var ikke internasjonalt bekreftet i mange tiår, fordi Spania hadde nektet å anerkjenne løsriverprovinsenes uavhengighet lenge etter stridighetene avsluttes - så disses eksistensberettigelse var i mellomtiden basert på den britiske anerkjennelsen i 1825. Gran Colombia, som Venezuela utgjort en del av, var anerkjent i 1825 av britene som dermed gav deres godkjenning som andre makter var raskt med å slutte seg til, selv om USA var tidlig ut allerede i 1822. Opprøret i Venezuela var militært avsluttet i 1829 da den siste rojalisten overgav seg etter mange års geriljakrig. Venezuela oppsto som egen stat i 1831 etter oppløsningen av Gran Colombia. I det samme året ble de tre koloniene Essequibo, Berbice og Demerara slått sammen til Britisk Guyana. Grensen mot vest var ikke definert den gang, og det skulle ta flere tiår fram til 1905 før det var mulig å trekke opp en grense.

ICJ gjort det klart 1. desember at folkeavstemningen i Venezuela er uakseptert ettersom denne tolkes som et forsøk på aggresjon i tvisten mellom Venezuela og Guyana, da man må ikke foreta handlinger som kan endre status quo-tilstanden fram til domstolen har avgjort. Ennå virker det som at dette faller for døve ører, for venezuelanerne fortsetter uten å ense det internasjonale presset. Mye talt for at venezuelanerne, som i mange tiår har vært påvirket av propaganda om at Essequiba som aldri på noe tidspunkt var underlagt venezuelansk suverenitet - skulle tilfalle dem, kommer til å støtte det imperialistiske kravet fremmet av Maduro. Det finnes ikke et rasjonelt eller logisk grunnlag for kravet, som er basert på en avtale fra 1494, som var legitimiteten for grensekonflikten mellom det spanske riket som hadde formelt avslått kyststrekningen, og nederlenderne i 1777-1814. Helt fram til slutten på 1800-tallet var spansk og deretter venezuelansk administrering nærmest ikke-eksisterende på sørøstbredden av Orinoco-floden. Kort sagt, dette er tyveri, den engelskspråklige befolkningen i Essequiba har ingenting felles med et katolsk- og latinspråklig land, som aldri noensinne har hatt tilstedeværelse på vestbredden av Esequtio-elven, sist gang må være i tiden mot 1648 under de nederlandsk-spanske stridighetene. Og dessverre må det sies at behovet for tungolje hadde fått Biden-administrasjonen til å dels oppheve sanksjonene mot Maduroregimet i håp på en bedring, nå ser mange at dette kan være en fatal feilvurdering.